Nettverk 2006 - Salgs- og Reklameforeningen i Bergen

ppskrift.
us
lost
k purre og hvitløk i
ll over fløte og bland
n. Kok dette til en
Kok pasta etter
Legg pasta på fat eller
over. Legg på litt
retten straks.
[MARKEDSSYMPOSIET]
Tekst: Rolf Riis Bjørnsen
den blinde ku den blinde ku den blinde ku den blinde ku den blinde ku den blinde ku
gårdsbutikken
rosetten
En særegen gårdsbutikk og serveringssted
kombinert med en Tropisk hage i veksthus.
Ingers oster selges i butikken sammen med annen
gårdsmat som egenprodusert Gourmetsopp og
kvalitetsmat fra andre mindre produsenter.
Gårdsbutikken Rosetten AS:
Åpent i sommerhelgene.
Tel: 64 94 10 54 Fax: 64 97 43 01
Drøbaksveien 380, 1340 Ås
DRØBAK
R152
Den blinde Ku
Rosetten gård
OSLO OSLO
E18
TUSENFRYD
3 KM
Den blinde Ku AS
Tel: 64 97 43 00 Fax: 64 97 43 01
info@denblindeku.no / www.denblindeku.no
E6
ÅS
blind ku.
god ost.
Ideer som virker
Hva har Norwegian, Den blinde ku, Askeladden og T Michael felles? De er alle bedrifter som har gode ideer,
og de skal alle holde foredrag om sine ideer på Markedssymposiet 2007.
Fredag den 19. januar 2007, helt på starten av det nye året, kan næringslivet få en
dandert tallerken hjerneføde i Bergen. Nærmere bestemt, i en sal i Magnus Barfot.
Markedssymposiet er en konferanse som samler bransjen til nettverksbygging og
flere foredrag innenfor et tema.
- Norwegian Air Shuttle ble etablert i 1993, men det var først i år 2002 at nordmenn
flest fikk kjennskap til den lille flyselskapet som kunne. Nå kommer Bjørn Kjos til
SRFs Markedssymposium for å fortelle om kampen mot kjempen.
- Den blinde ku startet opp da Inger Rosenfeld fikk en halvblind ku i 50-årsgave. Nå
har det vokst seg til ett av få autoriserte meierier i Norge med tillatelse til å ekspor-
tere. Ostene har blitt svært godt mottatt i Frankrike, og i 2003 vant de en pris i New
York under Fancy Food show. Inger Rosenfeld vil snakke om veien fra en ku, til meieri
og eksport.
- Henrik J. Askviks Sønner produserer de velkjente Askeladden-båtene, og er Norges
største produsent av småbåter. Nå er konkurransen fra lavkostland en av de største
utfordringene. Markedssjef Leif Bergaas vil fortelle om hvordan de tenker på kommu-
nikasjon og hvordan de til daglig gjennomfører sitt markedsarbeid.
2007
- T-Michael startet opp i Bergen, men utvidet til Oslo og leverer til andre land. Som T
Michael selv sier det ”det er enkelt å lage noe som er annerledes, mer vanskelig er det
å lage noe som er annerledes og som folk vil gå med”.
- Isbjørn-is er en bedrift med 50 ansatte på Askøy, og den tredje største iskrempro-
dusenten i Norge. I sommer produserte de 1,5 millioner ispinner i uken, økte med 35
% i forhold til i fjor og tar markedsandeler fra konkurrentene. Dag Frode Algerøy stiller
med smaksprøver.
Dette er noen av godbitene som vil dukke opp på neste Markedssymposium. En god
mulighet til å få se hva som ligger bak noen av ideene i det norske næringsliv, til å
nettverksbygging og faglig påfyll.
Tid: Fredag 19. januar 2007
Sted: Magnus Barfot
Kl.: 08.30 - 15.00
Påmelding: www.srf.no
Forrige Markedssymposium
var en suksess
I januar arrangerte vi Markedssymposet for 3. gang i Bergen.
En nesten fullsatt sal i Magnus Barfot fikk oppleve engasjerende foredrag hvor felles
tema var MERKEVAREBYGGING i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
14 | Nettverk | www.srf.no www.srf.no | Nettverk | 15
Foredragsholdere:
-Ordfører Herman Friele startet svært engasjert som bare han kan, med å snakke om
merkevaren Bergen.
-Ola Ronæss fortsatte med Corporate Marketing og nøtteknekkeren til Aker.
-Mr.Lee fortalte sin livshistorie og det ble en spennende og rørende reise.
-Frank Aarebrot kastet sine skjeve øyne på Merkevarebygging i kjent stil, før det ble
duell mellom Nils Petter Nordskar, Trond Blindheim og Siren Sundland.
-Voss Water fra Oslo til Hollywood. Ole Chr. Sandberg fortalte historien om to
studenters tur til USA og drømmen som ble født.
-TV Norge, Jo-Øystein Slinde avsluttet på en sjarmerende måte, med sin suksess med
Tufte IL.
Og som vanlig var det rikelig med Nettverkspauser og deilig tapas i lunsjen.
Det ble en dag med faglig påfyll og nettverksbygging.
Då Gerdt Meyer rundt 1866 la sine planar
om å byggja ei mølle på Vestlandet, var det
å finna kraft som kunne driva mølla eit av
dei første spørsmåla som melde seg.
Gesell Nils Monsen vart sendt ut til byg-
dene rundt Bergen for å finna eit passande
vassdrag. Etter å ha prøvd alle moglege
alternativ, er Monsen nær ved å gi opp. Men
så får han nyss om Vaksdal. Monsen reiser
hit og finn ei bygd som nærast klamrar
seg fast til fjellsidene ved fjorden. Etter
befaring av ingeniør Bruun er valet gjort.
Gerdt Meyer skal byggja mølle i fjordbygda
Vaksdal. Men dei færraste trur det er sant.
Kontrakta med oppsitjarane
Vassdraget var funne, og Gerdt Meyer
byrja forhandlingane med oppsitjarane
på gardane Vaksdal og Jamne. Kontrakta
dei inngjekk rundt kjøp av rettar til tomt
og vassdrag, var svært detaljert. Her er eit
utdrag:
Bruksrett til sjøområde, 50 spesiedalar pr.
år.
Rett til å kjøpa eigedom innafor gardane
Vaksdal og Jamne, 6 skilling pr. kvadratme-
ter for utmark,
9 skilling pr. kvadratmeter for innmark.
Bruksrett til Vaksdalselva med Buhel-
lervatnet, Fossevatnet og Svartevatnet,
50 spesiedalar i eingongssum (dette var
svært billeg). Flytting av naust – 100
spesiedalar.
Då Gerdt Meyer rundt 1866 la sine pla-
nar om å byggja ei mølle på Vestlandet,
var det å finna kraft som kunne driva
mølla eit av dei første spørsmåla som
melde seg.
Gesell Nils Monsen vart sendt ut til
bygdene rundt Bergen for å finna eit
passande vassdrag. Etter å ha prøvd alle
moglege alternativ, er Monsen nær ved å
gi opp. Men så får han nyss om Vaksdal.
Monsen reiser hit og finn ei bygd som
nærast klamrar seg fast til fjellsidene
ved fjorden. Etter befaring av ingeniør
Bruun er valet gjort. Gerdt Meyer skal
byggja mølle i fjordbygda Vaksdal. Men
dei færraste trur det er sant.
Kontrakta med oppsitjarane
Vassdraget var funne, og Gerdt Meyer
byrja forhandlingane med oppsitjarane
på gardane Vaksdal og Jamne. Kontrakta
dei inngjekk rundt kjøp av rettar til tomt
og vassdrag, var svært detaljert. Her er
eit utdrag:
Bruksrett til sjøområde, 50 spesiedalar
pr. år.
Rett til å kjøpa eigedom innafor gardane
Vaksdal og Jamne, 6 skilling pr. kvadrat-
meter for utmark,
9 skilling pr. kvadratmeter for innmark.
Bruksrett til Vaksdalselva med Buhel-
lervatnet, Fossevatnet og Svartevatnet,
50 spesiedalar i eingongssum (dette var
svært billeg). Flytting av naust – 100
spesiedalar.
Mølla blir bygd, produksjonen kjem i gang
Mølla blir bygd, produksjonen kjem i
Det var i byrjinga få som hadde tru på at
gang
ei stor mølle var nødvendig og kunne løna
Det var i byrjinga få som hadde tru
seg, men innsatsviljen var det ingenting å
på at ei stor mølle var nødvendig og
seia på då mølla skulle byggjast. Vaksdals-
kunne løna seg, men innsatsviljen var
bønder og tilreisande blant anna frå Haus,
det ingenting å seia på då mølla skulle
Åsane og Hamre jobba iherdig. Valet til
byggjast. Vaksdalsbønder og tilreisande
Gerdt Meyer fall nok på Vaksdal hovudsa-
blant anna frå Haus, Åsane og Hamre
kleg på grunn av vasskrafta, men det var
jobba iherdig. Valet til Gerdt Meyer fall
fleire gode ved Vaksdal: Bondegutar frå
nok på Vaksdal hovudsakleg på grunn av
bygda var flinke til å arbeida, og ikkje så
vasskrafta, men det var fleire gode ved
nøye på arbeidstid og løn – så lenge dei
Vaksdal: Bondegutar frå bygda var flinke
var sikra arbeid. Det vert òg fortalt korleis
til å arbeida, og ikkje så nøye på arbeids-
arbeidarane på fritida dekka til materialet
tid og løn – så lenge dei var sikra arbeid.
om det byrja å regna, utan å tenkja på
Det vert òg fortalt korleis arbeidarane på
ekstra betaling.
fritida dekka til materialet om det byrja å
regna, utan å tenkja på ekstra betaling.
- Brann! Brann!
Vaksdal Mølle sitt anlegg har brent ned
- Brann! Brann!
Kjære leser.
til grunnen to gonger – i 1890 og 1899.
En kunde dukket opp uanmeldt
og typografen vår Jon ble
satt til å riste frem noe til
I staden for å fortvila sette leiinga begge
gongene i gang gjenreising så snart opp-
ryddinga var ferdig. Ulykkene har faktisk
vorte nytta positivt – begge gongene vart
mølla storleg utvida og modernisert.
Lorentzen: «Med denne brannen (1899)
avsluttes
kaffen. Røren var ferdig før
jernet var varmt, men inn-
satsen satte sitt preg på
Vaksdal Mølle sitt anlegg har brent ned
til grunnen to gonger – i 1890 og 1899.
I staden for å fortvila sette leiinga begge
gongene i gang gjenreising så snart opp-
ryddinga var ferdig. Ulykkene har faktisk
vorte nytta positivt – begge gongene
vart mølla storleg utvida og modernisert.
Lorentzen: «Med denne brannen (1899)
avsluttes
en epoke i møllens historie. Også denne
gangen ble den bygget opp igjen, og med
gjenreisningen innledes storhetstiden
til Vaksdal Mølle. Det var nå den ble den
største mølle i Skandinavia».
Jons arbeidsevner. : )
en epoke i møllens historie. Også denne
gangen ble den bygget opp igjen, og med
gjenreisningen innledes storhetstiden
til Vaksdal Mølle. Det var nå den ble den
største mølle i Skandinavia».
Under den siste gjenreisinga bygde ein
Under den siste gjenreisinga bygde ein
store delar av maskineriet som før hang i
store delar av maskineriet som før hang i
taket, ned i golvet,
taket, ned i golvet,
slik at fabrikklokala vart meir oversiktlege
slik at fabrikklokala vart meir oversikt-
og mindre støvete.
lege og mindre støvete.
Etter den siste brannen investerte mølla
Etter den siste brannen investerte mølla
også i sprinkleanlegg, som ville kunna
også i sprinkleanlegg, som ville kunna
sløkkja ein eventuell brann i byrjinga. Dette
sløkkja ein eventuell brann i byrjinga.
var ei svært moderne og kostbar, men
Dette var ei svært moderne og kostbar,
viktig investering.
men viktig investering.
Staten overtek
Staten overtek
Første og andre verdskrigen gjorde sjølv-
Første og andre verdskrigen gjorde sjølv-
sagt inntrykk også ved Vaksdal Mølle.
sagt inntrykk også ved Vaksdal Mølle.
Under første verdskrigen opplevde ein at
Under første verdskrigen opplevde ein at
mjølprisane gjekk opp hundre prosent.
mjølprisane gjekk opp hundre prosent.
Sammalt mjøl oppstod – som følgje av sta-
Sammalt mjøl oppstod – som følgje av
ten sitt ønske om å mala mest mogleg av
staten sitt ønske om å mala mest mo-
kornet. Statens provianteringskommisjon
gleg av kornet. Statens provianterings-
ønskjer at staten skal driva eiga mølle – for
kommisjon ønskjer at staten skal driva
å sikra kvaliteten på det nye mjølet, og
eiga mølle – for å sikra kvaliteten på det
vera eit mønstereksempel for andre møller.
nye mjølet, og vera eit mønstereksempel
Når Rasmus Meyer døyr, let arvingane
for andre møller. Når Rasmus Meyer
Vaksdal Mølle gå ut av slekta. Staten byrjar
døyr, let arvingane Vaksdal Mølle gå ut
å leiga Vaksdal Mølle frå 1916.
av slekta. Staten byrjar å leiga Vaksdal
Mølle frå 1916.
At Amerika går inn i krigen, medfører stans
i kornimporten og hard rasjonering. Statens
At Amerika går inn i krigen, medfører
kornmonopol vert oppretta. I det Europa
stans i kornimporten og hard rasjone-
freistar å rista av seg skuggane frå første
ring. Statens kornmonopol vert oppretta.
verdskrigen, skiftar også Vaksdal Mølle
I det Europa freistar å rista av seg skug-
eigar: Frå 1919 er mølla på Vaksdal statleg.
gane frå første verdskrigen, skiftar også
Mellomkrigstida var i stor grad prega av
Vaksdal Mølle eigar: Frå 1919 er mølla på
økonomisk naud – med arbeidsløyse, infla-
Vaksdal statleg.
sjon og deflasjon. Statens kornmonopol
Mellomkrigstida var i stor grad prega av
vart avvikla i 1926, men gjeninnført som
økonomisk naud – med arbeidsløyse, in-
Statens Kornforretning i 1928.
flasjon og deflasjon. Statens kornmono-
pol vart avvikla i 1926, men gjeninnført
Under andre verdskrigen vert mølla ok-
som Statens Kornforretning i 1928.
kupert av tyskarane. Når invasjonen kjem,
freistar ein å tømma mølla for mjøl, ved å
Under andre verdskrigen vert mølla
senda mjølet med båtar over fjorden.
okkupert av tyskarane. Når invasjonen
kjem, freistar ein å tømma mølla for
«Det hvite hus»