Nettverk 2006 - Salgs- og Reklameforeningen i Bergen

[UTBYGGING: STORE LUNGEGåRDSvANN]
Tekst: Baste Christiansen, Illustrasjon: Snøhetta AS, Svein Kjelstrup Olsen
Kunstig vannplaning
Snøhettas vinnerbidrag til Kunsthøyskolen
Uavhengig om hvordan det nye bygget til Kunsthøyskolen blir seende ut eller om
Bergens mye omtalte 50-metersbasseng legges til området, kommer det til å skje
mye på landstripen rundt Store Lungegårdsvann i tiden fremover. Og mye har
allerede skjedd.
Er du en av de mange som har gått en tur rundt Store Lungegårdsvann den siste
tiden, er det stor sannsynlighet for at du har brukt promenaden som bukter seg langs
sjøkanten på nord- og østsiden av vannet. Gang- og sykkelstien, som i dag forbinder
områdene Fløen og Møllendal med sentrum, skal forlenges til en omsluttende strand-
promenade rundt hele Store Lungegårdsvann.
Fortløpende skyter nye leilighetskompleks i været langs Møllendalsveien, særlig i
området rundt utløpet av Møllendalselven. På disse gamle industritomtene innerst i
Møllendal vil snart et helt nytt urbant byområde se dagens lys. I tillegg til en betydelig
økning i antall beboere, blir det butikker, kafeer og åpne byrom.
ILLUSTRASJON
Det er også her den nye Kunsthøyskolen vil komme. Foreløpig hersker det mye usik-
kerhet rundt skjebnen til Snøhettas vinnerbidrag. Statsbygg har forsinket prosjektet
fordi etaten mener bygget blir for stort og kostbart. Uansett vil Kunsthøyskolens
fremtidige tilstedeværelse sette sitt tydelige preg på den nye bydelen i Ulrikens favn.
Utbyggerne går med planer om en fremtidig badestrand ved bredden av Møllen-
dalselven samt anlegging av to allmenninger i området. Den ene skal gå fra Møllen-
dalsbakken og ned mot sjøkanten mens den andre er ment som en forlengelse av
spissen i Snøhettas høyskolebygg og ned mot vannet.
Hvis lunkne politikere gir sin tilslutning, vil Kunsthøyskolen få konkurranse om
oppmerksomheten fra et høyhus på 22 etasjer. Det spesielle med denne minisky-
skraperen er at bygningen vil produsere mer energi enn den forbruker. 5000 sol-
fangere langs balkongrekkverket overfører solenergien til oppvarming av vann.
I tillegg varsler utbyggeren at fasade og tak får solcellepaneler, superisolering av alle
yttervegger og tidsstyring av innetemperatur.
I tiden fremover ser utbyggere for seg ytterligere noen hundre leiligheter i ulike stør-
relser langs Møllestranden. Disse vil komme i tillegg til de mange leilighetene som er
under oppføring i totalt fire boligkompleks i ”Hansaparken” - bare et steinkast unna
strandsonen rundt Lille Lungegårdsvann.
Den vanlige student vil trolig ikke ha råd til å kjøpe en av de nyoppførte leilighetene
langs sjøkanten ved Store Lungegårdsvann. Men hun har ingen grunn til å fortvile.
Studensamskipsnaden i Bergen (SiB) har nemlig konkrete planer om å oppføre 500
studenthybler i Grønneviksøren. Prosjektet er det største i sitt slag siden Fantoft
Studentby fra 1968. Det foreligger foreløpig ikke tegninger av boligene, men SiB lover
både hybler, mindre leiligheter og familieenheter.
På motsatt side av dammen er det allerede laget ambisiøse planer. I idékonkurransen
bergensbaserte 3RW vant i samarbeid med nederlandske S333 for godt og vel to år
siden, foreslår arkitektene at Lungegårdsvannet skal gå helt inn til Bygarasjen. Det
bygges en ny Lungegårdshøyde der dagens godsterminal er plassert. Den skal bære
næringsbygg, boliger og kulturbygg og ha garasjeplass under. Bygarasjen bygges om
til å romme butikksenter, kino eller andre formål. Samtidig ser arkitektene for seg to
øyer ute i Lungegårdsvannet, med henholdsvis boliger, friområde, ungdomsskole og
8 | Nettverk | www.srf.no www.srf.no | Nettverk | 9
badeland.
I skrivende stund kan det se ut som om området får drahjelp fra byens planlagte
50-metersbasseng. Svømmeanlegget, som i utgangspunktet skulle ligge på
Kronstad, kan nå havne på Nygårdstangen istedet, ikke langt fra den nye hoved-
brannstasjonen som er under oppføring. I så fall knyttes opp til en ny videregående
skole som vil erstatte Tanks skole. Og i august 2010 kan du pakke svømmebrillene og
legge turen til Nygårdstangen for en treningsøkt. Hvis politikerne vil.
Mulig høytoknologisk høyhus
[SRF KOMMENTERER]
Tekst: Elisabeth Anfinsen Seim
Modernisering
av Bergen
Stadig kan vi lese om nye planer for byen, mange spennende planer som skaper
både optimisme og visjoner. Min hukommelse sier meg at mange av planene støver
bort enten i den byråkratiske møllen eller på grunn av politiske prioriteringer. La oss
denne gang håpe at det ikke bare blir med planene.
Skal Bergen forbli Vestlandets hovedstad, må byen fremstå som en visjonær by,
en by som er opptatt av utvikling, vekst og miljø. Byen må våge å gjøre noe nytt og
kanskje også noe uventet. Vi må skape en by som er god å bo i for oss som lever her.
Samtidig må vi sørge for at vi skaper noe som gir fornyet interesse og nysgjerrighet
for alle tilreisende som besøker denne vakre byen vår!
Vi tror at den planlagte utbyggingen på Damsgård representerer noe av det som vil
kjennetegne fremtiden. Forskning og næring i tett interaksjon bør gi grobunn for
mange nye og fremtidsrettede prosjekter. Det er spennende å se hvordan virksom-
hetsgrunnlaget for sjøkanten på Damsgård fornyer seg, både ut i fra forutsetninger
og kommersiell virkelighet, fra den rustbrune industrielle sjøkanten til å satse på et
helt nytt grunnlag for nye aktiviteter. På denne måten skapes det optimisme i en
nesten forsvunnen og grå bydel.
Vi tror at turister som kommer til byen vår gjerne vil se gammel historie. Samtidig er
det viktig at vi kan vise frem en moderne by som også utifra det visuelle og arkitek-
toniske peker fremover. Monumentale bygg vekker alltid interesse og byen trenger
noen slike. Med en slik presentasjon av byen vil alle de tilreisende turistene som
starter sin reise på Google få et førsteinntrykk som gjør at de vil se frem til å besøke
en gammel, men likevel fremtidsrettet, spennende og attraktiv by.