Veiledning om teknisk utstyr for alarmering i kommunale brannvesen

Veiledning om teknisk utstyr for 

alarmering i 

kommunale brannvesen 

5. utgave september 2003 

1

1. INNLEDNING ............................................................................................................................. 3 

2. UTRUSTNING I NØDALARMERINGSSENTRAL FOR BRANN ....................... 5 

3. BRANNSTASJON TILKNYTTET NØDALARMERINGSSENTRAL FOR 

BRANN .............................................................................................................................................. 11 

4. PROTOKOLL FOR BRANNALARMERING............................................................... 13 

6. RESERVEALARMERING.................................................................................................. 25 

7. ID-KODING OG KANALOPPSETT FOR RADIOUTSTYR ................................ 28 

8. GODKJENNING, KONTROLL OG DOKUMENTASJON.................................... 34 

VEDLEGG 1. TEGNFORKLARINGER............................................................................. 35 

VEDLEGG 2. TEGNINGER................................................................................................... 36 

VEDLEGG 3. INFRANET SPESIFIKASJON ............................................................ 43 

VEDLEGG 4. UTDRAG FRA DIMENSJONERINGSFORSKRIFTEN MED 

VEILEDNING .................................................................................................................................. 50 

2

1. Innledning 

Denne veiledning omtaler hvordan brannvesnene rent praktisk med den teknologi som idag 

er tilgjengelig kan imøtekomme de krav som lovgivningen stiller til alarmering av 

innsatspersonell. Veiledningen omhandler ikke mobilt radioutstyr. 

Veiledningen erstatter følgende tidligere meldinger fra Statens branninspeksjon (SBI): 

– Særbestemmelser for radioalarmeringsanlegg til bruk i offentlige brannvesen av 

0.2.1977, revidert 1.1.1978. 

– Særbestemmelser for utstyr til fjernstyrt alarmering av brannpersonell via det 

offentlige telefonnett av 1.12.1976, revidert 1.1.1978. 

– Retningslinjer m.v. i tilknytning til forskrifter av 15.2.74 om brannvesenets størrelse, 

organisasjon og utstyr, del III Retningslinjer for anskaffelse og drift av anlegg for 

brannvarsling og alarmering av brannvesenets personell, av jan. 1975. 

– Endring av «Retningslinjer m.v. i tilknytning til forskrifter av 15.2.74 om brannvesenets 

størrelse, organisering og utstyr». Særbestemmelser for radioalarmeringsanlegg og utstyr til 

fjernstyrt alarmering av brannvesenets personell via det offentlige telefonnett (SBI-melding 

nr. 5:1977). 

Utarbeidelse av veiledningen har skjedd i nært samarbeid med produsenter /leverandører av 

aktuelt utstyr, og med bistand av konsulent. Veiledningen har dessuten vært forelagt en 

rekke brannvesen til uttalelse. 

Hensikten med veiledningen er å beskrive for brannvesnene hvilket utstyr og hvilke rutiner 

som forventes for at regelverkets krav til alarmering skal være imøtekommet. Det er videre 

tatt hensyn til at utstyr fra ulike leverandører skal kunne virke sammen. Dette pga. at alle 

kommuner i en region ikke skal være bundet til å kjøpe sitt utstyr fra samme leverandør som 

har levert sentralen. 

Det er viktig å være klar over at kravene i regelverket er rettet mot kommune/ brannvesen 

(herunder nødalarmeringssentral) og at det er disse som er ansvarlige for at kravene innfris. 

Veiledningen er derfor også ment som en hjelp for kommunene/ brannvesnene til å stille de 

nødvendige og riktige krav overfor leverandører ifm. inngåelse av kontrakter om 

utstyrslevering. Spesielt er det viktig å være oppmerksom på at utstyret skal være 

dokumentert å tilfredsstille spesifikasjonene i denne veiledning av uavhengig fagkompetent 

organ. 

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern 

Tønsberg, desember 1993. 

2. utgave. 

I denne utgave av «Veiledning om teknisk utstyr for alarmering i kommunale brannvesen» er 

noe endret. Nytt er kapittel 7 om linjeprioriteringsenhet, LPE samt kapittel 8 om ID-koding og 

kanaloppsett for radioutstyr. Videre er det foretatt en revisjon av INFRANET-kommandoer, 

varslingsmeldinger (V-kommandoer) fra AKU-B, inntatt flere sekvensdetaljer, samt gjort 

korreksjoner ut fra praktiske erfaringer siden forrige utgave. I vedlegg 3 er det lagt ved ny 

versjon av Telenors «kravspesifikasjon» for tilknytning til INFRANET. 

Direktoratet for brann og eksplosjonsvern 

Tønsberg, januar 1998 

3

3.utgave 

I denne utgave av «Veiledning om teknisk utstyr for alarmering i kommunale brannvesen» er 

kapittel og vedlegg 4 om linjeprioriteting fjernet (kost/nyttevurdering). Det er også foretatt 

rettinger i status-kommandoer (tatt bort V10 og V11). Pga problemer med at enkelte 

leverandørers utstyr (AKU-B) gikk ned under aksjonssamband er dette rettet opp ved å legge 

en tone hvert 30. Sekund. Det er også gjordt noen mindre korreksjoner i kap. 8 “Id-koding og 

kanaloppsett for radioutstyr” for å få denne lik og i samsvar med vedtatt Id-koding for 

helseradionettet. For radioapparater er det ført opp tabeller for kanaloppsett for 16 kanaler 

og for radioer med mer enn 16 kanaler. 


Tønsberg, desember 2000 

4. utgave 

Det er foretatt rettinger i noen tabeller i punktene 5.2.1, 5.3.2 og 5.3.3 


Tønsberg, desember 2001 

5.utgave 

I denne utgaven er det er foretatt en ajourføring av tekniske krav i forbindelse med 

opprettelse av nye nødalarmeringssentraler. Pga krav om høy tilgjengelighet og sikkerhet er 

det stilt strengere krav til funksjonalitet i de nye nødalarmeringssentralene. Dette vil bl.a 

gjelde fysisk sikring, tidssynkronisering av alt teknisk utstyr samt bruk av digitalt grensesnitt 

mot andre nødalarmeringssentraler (112 og 113), antall 110 linjer, A-nummer overføringer, 

samt utalarmering av innsatspersonell via AKU-B eller via direkte radioaksess. 

Enkelte nødalarmeringssentraler vil bli pålagt å gå over til digitalt INFRANET. I vedlegg 2 er 

det vedlagt en tegninger som viser de ulike tilkoplingsmuligheter. Spesifikasjonen for digitalt 

INFRANET er vedlagt i vedlegg 3. 

De viktigste paragrafene i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 

(dimensjoneringsforskriften) med veiledning er lagt ved som vedlegg 4. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

Tønsberg, september 2003 

4

2. Utrustning i nødalarmeringssentral for brann 

2.1 Generelt 

Med nødalarmeringssentral for brann forstås det betjeningssted, bestemt av Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som har til oppgave å motta varsel om brann og 

andre ulykker innen en region og å alarmere aktuelt innsatspersonell. 

Nødalarmeringssentralen skal også så langt det er mulig gi veiledning om opptreden på 

skadested inntil innsatspersonell kommer fram, samt bistå skadestedsledelsen under innsats 

med sambandstjenester, informasjon m.v. Alt datateknisk utstyr (servere, PC’er lydlogg evt 

digital klokke) i nødalarmeringssentralen skal være tidsynkront (lik tid). Det kan benyttes bl.a 

tidssynkoniseringsutstyr basert på radiomottak (Frankfurt via langbølgesender), GPS 

(satelittmotaker) eller via INFRANET. 

Det skal foretas en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for hver nødalarmeringssentral. ROS- 

analysen skal benyttes for å evaluere både datateknisk og bygningsmessig sikkerhet. Når 

det gjelder forslag til sikring av teletekniske løsninger henvises til rapporten “Felles krav til 

sikring av teletekniske løsninger i nødmeldesentralene for Brann, Politi og Helse”. 

Ved brann eller totalt teknisk utfall hvor også reservalarmering ikke kan benyttes skal 

samtlige nødalarmeringssentraler være tilknyttet til en annen nødalarmeringssentral som 

skal overta varsling av innsatspersonell via AKU-B eller via direkte radioaksess. Overflytting 

av 110 anrop skal skje etter avtale/prosedyre med Telenor. Det overlates til den enkelte 

nødalarmeringssentral å vurdere om det er ønskelig også å overflytte tekniske brannalarmer. 

2.2 Operatørarbeidsplasser 

Nødalarmeringssentralen skal ha minimum 2 operatørarbeidsplasser som gjensidig kan stå 

som reserve for hverandre. For nødalarmeringssentraler som dekker mer enn 150.000 

innbyggere, stor geografisk utstrekning eller har mange AKU-B’er skal det minimum være 3 

operatørarbeidsplasser. Ved behov skal nødalarmeringssentralen være utbyggbar med flere 

operatørarbeidsplasser. 

Nødalarmeringssentralen skal primært bestå av en sentral innsamling/presentasjonsenhet, 

hvor alarmer, meldinger og informasjon kan presenteres for operatør i form av tekst og 

grafiske bilder. 

Operatørarbeidsplassen skal bestå av en eller flere skjermer, operatørtangentbord (tastatur) 

og mus/rulleball. Ved to-skjerms løsning kan f. eks den ene skjermen benyttes til 

tekstinformasjon og den andre til grafisk fargebildeinformasjon (fullgrafisk skjerm). Ved enskjerms 

løsning skal denne være fullgrafisk. Skjermstørrelsen skal være av hensiktsmessig 

størrelse, minimum 18”. Det vises til vedlagte prinsippskisser i vedlegg 2. 

Det skal være automatisk overføring av alarmer mellom operatørarbeidsplasser ved f.eks.: 

• Ikke kvittert alarm (justerbart). 

• Operatørarbeidsplass er «logget ut». 

• Feil ved operatørarbeidsplass. 

5

2.3 Datautrustning 

2.3.1 Hardware 

Sentralenheten i nødalarmeringssentralen skal være tilstrekkelig dimensjonert for å ivareta 

sin primæroppgaver, som er mottak av nødmelding, etablering av samband og alarmering av 

innsatspersonell. 

Primærminne (RAM) og harddisk kapasitet skal være slik dimensjonert at 

nødalarmeringssentralen skal dekke sitt alarmeringsområde fullt utbygd uten 

kapasitetsproblemer. Det skal være en dublering (”speiling”) av anleggsspesifikke data 

(2 harddisker). Harddisk bør være av type utbyttbar fra front. 

Felles loggskriver skal registrere alle vitale alarmeringsdata. Dersom 

nødalarmseringssentralen har en gjennsidig speiling av harddisken (Raid 1) kan alle 

alarmeringsdata lagres elektronsik og skrives ut ved behov. 

Ved nødalarmeringssentraler basert på nettverk kan det installeres kun en loggskriver. Det 

skal også installeres fargekopi-skriver for utskrift (skjerm-dump) av fargebilder (felles skriver). 

Det skal være operatørvalg om en vil ha automatisk utskrift av opprinnelsesmarkering (A-nr.). 

Alarm- og kontrollenhetene (AKU-B) skal være tilkoblet nødalarmeringsentralen via 

INFRANET eller evt. oppringt/ISDN samband (hvor INFRANET ikke er utbygd). 

Operatørens telefon/hodesett skal kunne benyttes både mot telefon og radio. 

2.3.2 Software 

Operativsystemet i nødalarmeringssentralen skal være sanntids flerbruker/multitasking, type 

UNIX, Windows, LINUX eller tilsvarende og basert på vindusteknikk. All alarmhåndtering skal 

skje «on-line». 

Programvaren bør være moduloppbygd og menystyrt. Standard programvare skal inneholde 

nødvendige funksjoner for å ivareta primæroppgaver, som er mottak av nødmelding, 

etablering av samband og alarmering av innsatspersonell. For statistikk/historikk skal viktige 

brann-data kunne lagres i min. ett år. 

Basis programvare skal inneholde funksjoner som: 

• «A»-nummer identifisering (innringning på 110-linje) 

• Varsling av innsatspersonell (AKU-B eller direkte via radioaksess) 

• Reservealarmering (simplex/duplex radio evt. tyfon) 

samt ønskede funksjoner som: 

• Autorisasjonsnivå/systemtilgjengelighet (min. 3 nivåer) 

• Alarmprioritering (min. 3 nivåer) 

• Alarmforrigling/undertrykking (kjedealarmer) 

• Tidsstyrte funksjoner 

• Overføring/holding av samtaler 

• Generelle statistikk/rapporteringsmuligheter 

• Hjelpe-programmer (operasjonsveiledning, kataloger, info-lister osv.) 

6

For ytterligere å øke nødalarmeringssentralens funksjonalitet, samt ivareta øvrige 

aktuelle samfunnsnyttige tjenester, bør det vurderes moduler for bl.a.: 

• Talemaskin (publikumsinfo) 

• Trygghetsalarmer (TT-tjeneste) 

• Sikkerhetsovervåking (bygninger/anlegg/port-telefoner) 

• ITV-overvåking 

• Adresserbare husbrannsentraler 

• Kommunalteknisk varslingstjeneste (vann/avløp, samferdsel) 

• Vakttjenester 

2.4 Telekommunikasjonsutstyr 

Nødalarmeringssentralen skal ha minimum 3 stk. inngående alarmtelefonlinjer (for større 

sentraler bør det installeres 4 stk. 110 linjer), utgående telefonlinjer/radio for 

innsatspersonellsamtaler (min. 2 stk.), reservealarmering, kommunikasjonslinjer til 

helse/politi vha. faste linjer eller ISDN (med alarmovervåking), INFRANET-tilkobling via NTE 

for varsling til AKU-B’ene eller direkte radio aksess for alarmering av innsatspersonell, 

radio/mobilradioapparater og telefax. Det er også ønskelig at nødalarmeringssentralen har 

Internet aksess med e-mail. PC med internett aksess bør ikke samenkobles med 

nødalarmeringssentralen og ha brannmur. 

Ved lokal radio-basestasjon skal nødalarmeringssentralen også utstyres med 

kontrollmottaker (radio). 

Ved alarmering via direkte radio aksess skal tilknyttede baser ha samme sikkerhet som AKU- 

B, herunder kontrollmottaker og reservesender. Det skal også være mulighet for 

reservealarmering via oppringt forbindelse. 

Det anbefales ikke å benytte byggets hussentral, men etablere egen 

sambandssentral/vekslerenhet. Nødalarmeringssentralens ordinære telefonbehov kan være 

en del av byggets hussentral. 

Alle tele- og radiolinjer skal ha tilstrekkelig overspenningsvern. 

2.5 Opptakerutstyr (lydlogg) 

Alle innkommende samtaler til nødalarmeringssentralen skal logges på lydlogg. Opptak av 

aksjonssamtaler via radio skal også logges samt kommunikasjon med 11x sentraler og f.eks. 

hovedredningssentral, sivilforsvar, røde kors. Det skal benyttes digital lydlogg med mulighet 

for avspilling og overføring av opptak uten å hindre nye opptak samtidig. 

Alle opptak skal lagres i minimum 30 dager. 

7

2.6 Operasjonsprosedyrer 

Den enkelte kommunes utrykningsplaner og ressursoversikt skal legges til grunn for 

nødalarmeringssentralens operasjonsprosedyrer(instruks). 

Nødalarmeringssentralen skal utarbeide operasjonsprosedyrer for varsling av 

innsatspersonell i henhold til de avtaler og fullmakter sentralen har fått av de enkelte 

brannvesen/kommuner . Prosedyrene skal utarbeides i overensstemmelse med 

etterfølgende brannalarmeringsprotokoll og reservealarmering, og bør legges inn på 

operatørarbeidsplassene som hjelpefunksjon. Alternative muligheter for alarmering ved evt. 

feil på hovedsamband skal fremgå av operasjonsprosedyrene. 

Nødalarmeringssentralen skal ved alarmering ha oversikt over hvilke brannstasjoner som er 

alarmert og de ressursene som er tilgjengelig i regionen. 

Nødalarmeringssentralen skal kunne alarmere flere brannstasjoner samtidig og uavhengig 

av hverandre. 

En nødalarmeringssentral skal ha operasjonsprosedyrer for å kunne overta varsling og 

alarmering for en annen sentral samt mottak av omrutede 110 samband. 

NB! For å ungå at AKU-B “går ned” ved et aksjonssamband og å høyne sikkerheten på 

nødalarmeringssentralen vil det automatisk bli sendt en tone (DTMF siffer 1, med lengde 30 

sekund) til AKU-B. Dette skjer helt til nødalarmeringssentralen har “avblåst” aksjonen eller vil 

bryte forbindelsen til AKU-B’en. 

2.7 Drift- og vedlikeholdsrutiner 

Nødalarmeringssentralen skal sammen med valgt leverandør utarbeide drift- og 

vedlikeholdsrutiner (herunder serviceavtale) som ivaretar en forsvarlig drift av alt teknisk 

utstyr i sentralen. 

Det skal utarbeides nødvendige testplaner, samt nødvendige/mulige «selv-test rutiner» for å 

opprettholde et høyt servicenivå og et funksjonsdyktig anlegg. 

Under normal drift skal varslingsprosedyren «test alarm» (F6) gjennomføres mot alle AKU- 

B’er, 1 gang pr. dag/min. 4 ganger pr. uke. Varsel om feil og evt. brann fra tilknyttede AKU- 

B’er skal automatisk oversendes til nødalarmeringssentralen, som igjen iverksetter aktuell 

reaksjon. Ved bruk av direkte radio aksess skal det utarbeides egen varslingsprosedyre 

(”selv test rutine”). 

Enkeltenheter skal kunne byttes ut uten at dette går ut over servicenivået i 

nødalarmeringssentralen. 

Det bør sikres at leverandør har tilgjengelig reservedeler i minimum 10 år etter at leveransen 

er påbegynt. 

8

2.8 Brukerinformasjon 

For nødalarmerinssentral, AKU-B, direkte radio aksess og annet teknisk utstyr i forbindelse 

med utalarmering av innsatspersonell skal det være fullstendig brukerinformasjon som viser 

hvordan utstyret forutsettes brukt, inklusiv nødvendige tegninger/blokkskjemaer etc. 

Beskrivelse av det tekniske utstyret med informasjon om virkemåte, herunder fabrikat og 

utstyrsbetegnelse skal som minimum omfatte: 

• Brukerinstruks/brukerhåndbok på norsk 

• Installasjonsinstruks på norsk 

• Grensesnitt mot omverden (hardware/software) 

• Signaleringsprosedyrer 

• Overføringsprinsipp 

• Datastruktur/datalister 

• Liste over tekniske data 

• Drift og vedlikeholdsdokumentasjon 

Dette er en utdyping av den tekniske dokumentasjon som nødalarmeringssentralen skal ha i 

følge dimensjoneringsforskriftens § 2-4, se vedlegg 4. 

2.9 Nødstrømsforsyning 

Alt teknisk utstyr i nødalarmeringssentralen som benyttes ifm. mottak av nødmelding og 

alarmering av innsatspersonell inkl. nødvendig belysning, skal ha reservekraftforsyning 

(nødstrømsforsyning) for 12 timer ved normal drift. 

2.10 Kommunikasjon brann, helse og politi 

Det skal være direkte samband eller via ISDN for telefon m/medlyttfunksjon mellom 

nødalarmeringssentralene for brann (110), helse (113) og politi (112). 

De enkelte fagetaters nødalarmeringssentraler skal kunne koples opp i «nettverk» og: 

• ta i mot enhver nød/ulykkesmelding 

• kople opp samtale/lytt funksjon slik at alle får nødvendig informasjon i samme 

samtale (konferanse) 

• overføre samtale direkte til riktig nødalarmeringssentral når oppfølgingsansvaret 

ligger hos: 

o politiet eller helsevesenet 

o annen nødalarmeringssentral for brann 

De tekniske mulighetene bør videre utnyttes ved at nødalarmeringssentraler- samordner 

rutiner som gjør det mulig å avlaste hverandre ved tekniske utkoplinger, stor aktivitet osv. 

Det bør vurders muligheter for overføring også av data mellom 11x-sentralene for eksempel 

kart, tegninger etc. 

9

2.11 Erfaringer 

Ved nødalarmeringssentraler basert på nettverk (f.eks. Telenor FAS) kan det installeres kun 

en loggskriver. 

Det skal være operatørvalg om en vil ha automatisk utskrift av opprinnelsesmarkering (A-nr. 

og adr). 

Pga sikkerhet bør dublert INFRANET-tilkobling (NTE) for varsling til AKU-B’er gå på separate 

kabler/kabeltraséer og tilkobles uavhengige telefonsentraler. Sikkerhetsaspektet/svakheter 

skal gjennomgås og dokumenteres ved hjelp av ROS-analyse. 

Det bør ikke installeres nye tyfon-anlegg. Eksisterende anlegg bør avvikles så snart annen 

teknologi kan erstatte denne type varsling. 

Det skal sendes svar fra utestasjon (AKU-B) for kommandoene: 

• @ ZZZ P 

• @ ZZZ R 

• @ ZZZ X 

• 

Ref. pkt. 5.1.2 d og pkt. 5.3.1, skal kommandoen @ ZZZ A kun benyttes som svar på info fra 

utestasjon (AKU-B), og ved sending av styrekommandoer (@ ZZZ R). 

@ ZZZ T skal kun benyttes ved avsøkning av utestasjon (AKU-B) ved testing av stasjonene 

(2 g. pr. døgn). 

Det bør utarbeides hjelpetekster/informasjon i tilknytning til feilalarmene på 

nødalarmeringssentralen for å sikre rett betjening/instruks, samt hjelp til operatørene. 

10

3. Brannstasjon tilknyttet nødalarmeringssentral for brann 

3.1 Generelt 

Alarm- og kontrollutstyr i brannstasjon (AKU-B) og direkte radio aksess skal kunne utløse 

stasjonens alarmeringsorgan uansett type/system, samt opprette gjennomgående 

kommunikasjon (radiosamband) med vakthavende befal og aktuell innsatsstyrke. 

Se prinsippskisser i vedlegg 2. 

Tilleggsytelser til AKU-B er på skisser merket OPS. OPS erstatter fjernalarmeringsutstyret 

(FAM). 

3.2 Utstyr 

3.2.1 AKU-B 

AKU-B utstyret skal stå i egnet rom. 

AKU-B utstyret skal kunne kommunisere med nødalarmeringssentral: 

• Med data, via INFRANET (NTE) eller oppringt samband via modem (hvor INFRANET 

ikke er utbygd) 

• Med tale, via telefonoverdrag 

AKU-B utstyret skal ha hardware/software for å ivareta følgende funksjonskrav: 

• Alarmering av innsatspersonell inkl. reservealarmering 

• Feilovervåking inkl. overvåking av radio-basestasjonen 

• Tilknytning av reservesender for utalarmering ved feil på hovedsender. 

• Oppsett av samband (telefon/radio) 

• Videreformidling av individanrop til/fra nødalarmeringssentral 

• Måle-/styrefunksjoner (opsjon) 

• Tekstinformasjon (opsjon) 

3.2.2 Radioaksess 

Benyttes direkte radio aksess for utalarmering skal dette utstyret ha tilsvarende sikkerhet 

som om en benytter AKU-B: 

• Aksessmulighet fra egen og fra “reserve nødalarmeringssentral” 

• Utstyr for reservevarsling 

• Tilbakemelding via kontrollmottaker 

• Driftsovervåking 

• Prioritering av utalarmering 

3.3 Systembeskrivelse for AKU-B 

AKU-B skal kunne kommunisere med nødalarmeringssentral som angitt i etterfølgende 

brannalarmeringsprotokoll. 

Enheten skal være utstyrt med knappsatser, evt. annen innretning, for lokalt valg av 

gruppeoppsett, samt knapper for lokal funksjonstesting. Det bør også finnes panel (display) 

eller lysdioder for lokal indikering av feil. Man kan eventuelt benytte PC-betjening. 

Med reserve radio-basestasjon skal det være automatisk omkobling i AKU-B ved feil ved 

hovedradio-sender. 

11

Enheten skal ha kontrollmottaker (radio) og mulighet for mikrofon-innkobling (ved bruk av 

tyfon), samt relé-grensesnitt for reservealarmering via simplex radiosender. 

Videreformidling av individanrop via radio til/fra nødalarmeringssentral m/ID skal være 

standardutrustning. 

Varsling av innsatspersonell skal være prioritert. 

Ved utsendelse av alarm skal denne vare i minst 30 sek. i personsøkermottaker/ 

radioapparater. Prøvealarm skal vare ca. 10 sek. 

Tilkoblingsmuligheter for f.eks. ekstra radiobetjening, kommunikasjon mot helse (RBO), 

måle/styrefunksjoner, tekstinformasjon etc. anordnes etter behov. 

3.4 Krav til AKU-B - sikkerhet 

AKU-B skal være slik konstruert at en rimelig grad av sikkerhet oppnås. Dette er spesielt 

viktig pga. at AKU-B (telefonoverdraget) også benyttes til reservealarmering. Det bør 

vurderes separat CPU, egen strømforsyning/sikring til telefonoverdraget, ekstra gode 

overspenningsvern, etc. 

Leverandøren må dokumentere at nødvendig sikkerhet er ivaretatt ved konstruksjon/oppbygging 

av AKU-B. Kan det ikke dokumenteres tilfredsstillende sikkerhet, kan en 

separat reservealarmeringsenhet bli krevet. 

3.5 Nødstrømsforsyning 

AKU-B- enheten skal ha reservekraftforsyning (nødstrøm) for 12 timer ved normal drift. Ved 

sammenknytning mot helse (RBO), skal krav til nødstrømsforsyning tilfredsstille helsespesifikasjonen. 

12

4. Protokoll for brannalarmering 

4.1 Generelt 

Brannalarmeringsprotokollen gjelder for kommunikasjon (signalering) mellom 

nødalarmeringssentralen og alarm- og kontrollutstyr (AKU-B), og evt. mellom AKU-B og 

fjernalarmeringsmottaker (FAM) (interimløsning). Se vedlagte prinsippskisser i vedlegg 2. 

Fjernalarmeringsenheten (FAM) omtalt i tidligere regelverk er i denne veiledning erstattet av 

AKU-B m/tilleggstjenester (på skisser merket OPS). 

Brannalarmeringsprotokollen inneholder de funksjoner som er nødvendig for 

brannalarmering, samt mulighet for å utvide funksjonalitet (opsjon) for å ivareta aktuelle 

behov/ønsker. Dette er merket «OPS» (se skisser). 

Innføres nye krav til alarmering eller DSB finner det hensiktsmessig å innføre nye 

kommandoer, vil disse bli spesifisert og implementert i protokollen. Dette er merket som 

«(Ledig)» i protokollen. 

Kommandoer merket «Lev.spec.» er kommandoer som fritt kan anvendes til ønskede 

funksjoner. Ønskede tilleggsfunksjoner skal ikke kunne forstyrre eller gi feilfunksjoner for 

brannalarmeringen. 

Protokollen kan også benyttes mellom AKU-B og FAM. Dette er viktig tillegg 

(datagrensesnitt) til det i tidligere regler spesifiserte relé-grensesnitt og vil ytterligere øke 

funksjonaliteten. 

I de tilfeller hvor AKU-B utvides med tilleggsfunksjoner (på skisse merket OPS) benyttes 

protokoll, som for «enkel» AKU-B. Dette muliggjør alternative utstyrsvalg og 

leverandøruavhengighet, samt videre utbygging av eksisterende installasjoner. 

4.2 Kommunikasjonsmedium 

Alarmering av brannmannskaper skal kunne foregå vha ulike kommunikasjonsmedia. 

Hovedprinsippet er basert på kommunikasjon via tale og data. Hovedkommunikasjon for data 

skal benytte INFRANET. Hvor INFRANET ikke kan benyttes skal det benyttes oppringt 

samband (evt. faste leide linjer) eller ISDN. For reservealarmering benyttes DTMF 

signalering på standard oppringt telefonlinje. 

4.3 Fysisk tilkobling 

Tilkobling til INFRANET skal skje via NTE og hvor kom. modus TSS14 og TSS17 skal 

benyttes, fortrinnsvis på AKU-B (TSS14) og nødalarmeringssentral (TSS17). 

For kommunikasjon via INFRANET og NTE benyttes (Hex 02) foran telegrammet. 

Telegramlengde er max. 80 tegn. 

Konnektorene skal være av type: 

• 25 pin D-konnektor eller RJ45 pin 

• Mot DTE: 25 (9 ISO 4902) pin 

Se vedlegg 3. 

13

4.4 Datahastighet og format 

Datahastigheten mellom nødalarmeringssentral, AKU-B og NTE samt på ISDN, leide linjer 

og oppringt samband skal være 2400 bit/s eller 9600 bit/s. Dette pga. støyimmunitet, 

kostnader for modem, samt behovet for lik hastighet uavhengig av valgt 

kommunikasjonsmedium. For ISDN kan hastigheten være høyere. 

For modem benyttes CCITT rec. V22 bis, standard HAYES kompatibelt 

4.5 Kontrollutstyr og kontrollmottaker 

4.5.1 Reservealarmering 

AKU-B skal benytte telefonoverdraget også til reservealarmering. 

Reservealarmeringsutstyret skal bestå av en simplex radiosender eller evt. tyfon. 

Det skal kun være mulig å sende FULL ALARM (fast CCIR 5-tone)/evt. RESERVE ALARM 

(tyfon). Talekommunikasjon skal skje via mannskapstelefon. Testing fra 

nødalarmeringssentral skal skje en gang pr. uke. 

4.5.2 Kontrollmottaker 

AKU-B skal inneholde kontrollmottaker (radio) for verifisering av at utsendt melding virkelig 

går ut på radio-basestasjonen (hoved-/evt. reserve). Testing av frekvens og feltstyrke er en 

naturlig del av kontrollutstyret, og skal normalt foretas en gang pr. time. 

4.6 Brannalarmeringsprotokoll 

Standard oppsett for protokollen er følgende: 

Fra nødalarmeringssentral 

(brann): 

@ ZZZ 

Fra AKU-B: $ ZZZ 

Telegrammene sendes uten mellomrom. 

I dette standard oppsett skal følgende benyttes: 

a. Alle kommandosignaler mellom nødalarmeringssentral og AKU-B, samt 

svar/meldinger fra AKU-B skal begynne med: 

@ ZZZ, hvor ZZZ = AKU-B-adresse (000-999) desimalt 

$ ZZZ, hvor ZZZ = AKU-B-adresse (000-999) desimalt 

b. Alle kommandosignaler skal begynne med stor bokstav med betydning som 

spesifisert i etterfølgende tabeller (små bokstaver er forbeholdt evt. utvidelser). 

c. = sumsjekk er benyttet som telegramkontroll og skal settes inn i alle 

telegrammer mellom nødalarmeringssentral og AKU-B. 

Sumsjekk utføres som en ASCII Hex summasjon av alle karakterer (tegn) unntatt 

og består av 2 karakterer (00-FF). 

d. betyr avslutt og begynn ny linje og terminerer telegrammet. 

14

e. For kommunikasjon til/fra (DIGITALT) INFRANET benyttes (Hex 02) foran 

telegrammet, samt informasjon om telegramlengde (antall tegn fra og med neste 

tegn). 

Grensesnittene TSS14 og TSS17 er spesifisert i vedlegg 3. 

Kommunikasjonstelegrammene defineres med maksimalt 80 tegn som brukerdata. 

Standard oppsett blir følgende: 

 

4.7 Kommandoer fra nødalarmeringssentral til AKU-B 

@ ZZZ A Statustest Innhenting av status fra AKU-B 

@ ZZZ B * Reservert Reservert for fremtidig digital signalering 

@ ZZZ C CCIR-toner CCIR-toner til AKU-B (individanrop til mobil enhet) 

@ ZZZ D * DTMF-toner Sender DTMF-toner (tonesignalering) 

@ ZZZ E * Entone-sending Entone-sending for f.eks. test av tlf.linje/deviasjon 

@ ZZZ F Faste DBE-varsling Faste alarmvarslinger til AKU-B (utalarmering) 

@ ZZZ G (Ledig) 

@ ZZZ H * Test DTMF Kontroll av DTMF-sender 

@ ZZZ I * Målinger Analog signalinnsamling fra AKU-B 

@ ZZZ J (Ledig) 

@ ZZZ K Lev. spec. Leverandørspesifikt 

@ ZZZ L Start AKU-B Startsignal (oppkobling) til AKU-B 

@ ZZZ M Slutt AKU-B Sluttsignal (nedkobling) til AKU-B 

@ ZZZ N Lev. spec. Leverandørspesifikt 

@ ZZZ O Lev. spec. Leverandørspesifikt 

@ ZZZ P Fabrikat Fabrikat/programversjon/type 

@ ZZZ Q (Ledig) 

@ ZZZ R * Relé-utganger Aktivere reléutganger (styrekommandoer) 

@ ZZZ S * Linjebelegg Belegg tlf.linje, vent på summetone, slå tlf.nr. 

@ ZZZ T AKU-B-testing Avsøking av AKU-B (polling) 

@ ZZZ U (Ledig) 

@ ZZZ V * Varselsignal Varselsignal (500/625 Hz 70 m sek. veksling i 1 sek.) 

@ ZZZ W (Ledig) 

@ ZZZ X Reset AKU-B Reset av AKU-B (varmstart) 

@ ZZZ Y Lev. spec. Leverandørspesifikt 

@ ZZZ Z Tekst Tekstoverføring til AKU-B’s skriver (evt. display) 

* = ikke obligatoriske funksjoner 

4.8 Kommandoer fra AKU-B til nødalarmeringssentral 

$ ZZZ A Melding Melding om anrop fra bil 

$ ZZZ B * Ringesignal-mottak Ringesignal mottatt (AKU-B kvittering med B) 

$ ZZZ C CCIR-toner Overfører CCIR-toner fra bil til nødalarmeringssentral 

(anropende enhet) 

$ ZZZ D * DTMF-toner Overfører DTMF-toner fra nr.sender til 

nødalarmeringssentral 

$ ZZZ E Lev. spec. Leverandørspesifikt 

$ ZZZ F Lev. spec. Leverandørspesifikt 

$ ZZZ G (Ledig) 

15

$ ZZZ H (Ledig) 

$ ZZZ I * Målinger Overfører analoge målinger til nødalarmeringssentral 

$ ZZZ J (Ledig) 

$ ZZZ K Lev. spec. Leverandørspesifikt 

$ ZZZ L Lev. spec. Leverandørspesifikt 

$ ZZZ M (Ledig) 

$ ZZZ N (Ledig) 

$ ZZZ O OK-signal OK signal fra AKU-B (OK-kvittering) 

$ ZZZ P Fabrikat Fabrikat/programversjon/type 

$ ZZZ Q (Ledig) 

$ ZZZ R Lev. spec. Leverandørspesifikt 

$ ZZZ S Status Statusendring fra AKU-B (alarmer, grensepassering, etc) 

$ ZZZ T (Ledig) 

$ ZZZ U (Ledig) 

$ ZZZ V Alarmer Alarmer/feilmeldinger/statusmeldinger fra AKU-B 

$ ZZZ W (Ledig) 

$ ZZZ X (Ledig) 

$ ZZZ Y (Ledig) 

$ ZZZ Z Tekst Tekstoverføring fra AKU-B 

*) ikke obligatoriske funksjoner 

4.9 Feilvarsling (alarmer) og status (V-kommandoer) 

$ ZZZ Vzz hvor zz (00-99) er alarmer fra AKU-B og hvor følgende er definert: 

V01 = felles feil på basestasjonen (radiodelen) som ikke påvirker normal alarmering. 

V02 = nødstrøm til utestasjon (AKU-B) 

V03 = nødstrøm på basestasjonen (radiodelen) (basestasjon 1) 

V04 = brannalarm utestasjon 

V05 = innbruddsalarm utestasjon 

1) V06 = senderfeil basestasjon 1 

* V07 = nødstrøm på basestasjon 2 

* V08 = senderfeil basestasjon 2 

V09 = linjefeil basestasjon 1 

V12 = feil ved telefonlinje tilkoblet AKU-B 

V13 = feil i reservevarslingsutstyret (radio/tyfon) 

* V14 = linjefeil basestasjon 2 

V21 H = F1 mislykket (total alarm) (kommende alarm) 

. . 

. . 

. . 

. . 

V28 H = F8 mislykket (sjef oppkall) (kommende alarm) 

V21 L = total alarm (F1) resatt (gående alarm) 

. . 

. . 

. . 

. . 

V28 L = sjef oppkall (F8) resatt (gående alarm) 

*)Ikke obligatoriske funksjoner for AKU-B. 

1) Dette sendes KUN ved endring av status 

16

5. Kommunikasjonsprosedyrer 

5.1 Faste definerte oppsett 

5.1.1 Faste oppsett fra nødalarmeringssentral 

a. ALARMFUNKSJONER 

@ ZZZ F1 = Total alarm 

@ ZZZ F2 = Full alarm 

@ ZZZ F3 = Befals alarm 

@ ZZZ F4 = Gruppe alarm (aktivisere forhåndsvalgte grupper på AKU-B) 

@ ZZZ F5 = Sentralt bestemte gruppevalg 

@ ZZZ F6 = Test alarm 

@ ZZZ F7 = Teknisk prøve/systemtest 

@ ZZZ F8 = Sjef oppkall 

b. MÅLESIGNALINNHENTING 

@ ZZZ Ixx, hvor xx (00-99) er for innhenting av analoge måledata fra AKU-B som 

f.eks.: 

– temperatur 

– strømmåling 

– batterispenning 

@ ZZZ Ioo benyttes for innhenting av alle måledata (eksternt tilkoblet) fra AKU-B. 

c. STYREFUNKSJONER 

@ ZZZ Rxx, hvor xx (00-99) er utganger til AKU-B og hvor følgende er definert: 

RO1 = start/stopp basesender 

RO2 = start/stopp reservesender 

RxxH = Høy («på») (aktivisere) 

RxxL = Lav («av») (passivisere) 

5.1.2 Faste oppsett fra AKU-B 

a. FEILVARSLING (ALARMER) OG STATUS 

$ ZZZ Vzz, hvor zz (00-99) er alarmer fra AKU-B og hvor følgende er definert: 

VxxH = Kommende alarm («på») 

VxxL = Gående alarm («av») 

$ ZZZ V01 = felles feil på basestasjonen (radiodelen) som ikke påvirker normal 

alarmering 

$ ZZZ V02 = nødstrøm utestasjon (AKU-B) 

$ ZZZ V03 = nødstrøm basestasjon (radiodelen) (basestasjon 1) 

$ ZZZ V04 = brannalarm utestasjon 

$ ZZZ V05 = innbruddsalarm utestasjon 

1) $ ZZZ V06 = senderfeil basestasjon 1 

*$ ZZZ V07 = nødstrøm på basestasjon 2 

*$ ZZZ V08 = senderfeil basestasjon 2 

*$ ZZZ V09 = linjefeil basestasjon 1 

$ ZZZ V12 = feil med telefonlinje tilkoblet AKU-B 

$ ZZZ V13 = feil i reservevarslingsutstyret (radio/tyfon) 

*$ ZZZ V14 = linjefeil basestasjon 2 

$ ZZZ V21 H = F1 mislykket (total alarm) (kommende alarm) 

« 

« 

« 

« 

« 

$ ZZZ V28 H = F8 mislykket (sjef oppkall) (kommende alarm) 

$ ZZZ V21 L = totalalarm (F1) resatt (gående alarm) 

« 

« 

17

« 

« 

« 

$ ZZZ V28 L = sjef oppkall (F8) resatt (gående alarm) 

Alle alarmer er spesifisert som aktiv ved sluttet relé-kontakt og ikke aktiv som 

normal åpen. 

*Ikke obligatoriske funksjoner for AKU-B. 

1) Dette sendes KUN ved endring av status 

Definisjon av alarmer: 

Vzz H = Kommende alarm «på» 

Vzz L = Gående alarm «av» 

Alle V-alarmer/meldinger er spesifisert som aktiv ved slutten av relékontakt 

(funksjon ON) og ikke-aktiv som normalt åpen relé kontakt (funksjon OFF) 

b. MÅLESIGNALOVERFØRING 

$ ZZZ Ixx, hvor xx (05-99) er mA (V)-verdier på målesignalet for overføring og 

omforming til teknisk verdi i nødalarmeringssentralen. Ønsket standard 

målesignal tilkoblet AKU-B er (4-20) mA: 

$ ZZZ I01 = feil i målesløyfe (brudd) 

$ ZZZ I02 = ikke målesignal tilkoblet 

$ ZZZ I03 = utenfor lovlig måleområde 

$ ZZZ I04 til I99 = (Ledig) 

c. TEKSTOVERFØRING (FEILMELDINGER) 

$ ZZZ Z, Feiltekstmelding fra AKU-B som f.eks.: 

– Feil styrefunksjoner 

– Paritetsfeil 

– CRC-feil 

– Hex-feil 

– Ukjent kommando 

– Timeout (ukomplett mottak) 

Max tekststreng (totalt) bør være mindre enn 80 karakterer. 

De 100 definerte tekstmeldinger er inndelt som følger: 

01-40 - Reservert DSB 

41-55 - Reservert leverandør Telenor 

56-70 - Reservert leverandør Mortensen 

71-85 - Reservert leverandør Zenitel 

86-100 - Reservert leverandør Bosch/Teleelektronikk 

NB! Alle leverandørspesifikke alarmtekster SKAL godkjennes og distribueres 

gjennom DSB. 

«Varmstart» @ ZZZ X/reset AKU-B skal være en servicekommando og bør 

«lages» med evt. passord (ingen «normal» operatør-kommando). 

d. STATUS/TEST KOMMANDOER (TIL/FRA AKU-B) 

Fra nødalarmeringssentral skal status/tekst kommandoene benyttes til følgende: 

@ ZZZ A, innhenting av status fra AKU-B ved kommandosending (styringer), 

oppstartsprosedyre og for innsamling av trafikkmelding (anropsnr.) på 

18

anmodning fra AKU-B. 

@ ZZZ T, innhenting av statusforandring (alarm, grensepassering, etc.) fra 

AKU-B, ved bruk av INFRANETog evt. oppringt samband, (2 g. pr. døgn). 

Kontinuerlig avsøking («polling») ved bruk av leide linjer (faste) og radio. 

Fra AKU-B skal statuskommandoen benyttes til følgende: 

e. KVITTERING VED TELEGRAMOVERFØRINGER (TIL/FRA AKU-B) 

Siden INFRANET er et pakke-svitsjet datanett er det behov for kvittering (2 

karakter) er fra AKU-B for hvert sendt telegram ved ok tilbakemelding. 

$ ZZZ O blir $ ZZZ OXY 

hvor: 

X = tilsvarer den kommando-bokstaven som er sendt 

Y = def. som Ø (null) for evt. senere bruk 

Eksempel: 

@ ZZZ F2 blir ved OK-signal $ ZZZ OFØ 

5.2 Telegramstruktur 

5.2.1 Telegramstruktur (TSS 17 mode) 

TELEGRAMDEL INNHOLD Størrelse Eks. 

Start STX = 02H 1 byte = 02H 

Telegramlengde Binærkodet tall 1 byte 3A H = 58 tegn 

Meldingstype for TSS 17 (= = tegnene 9 og 0, dvs.: 2 byte 

90) 

1 tegn = 39H, 2.tegn = 

30H 

Systemnr. S0 - S3 Systemadresse 4 byte 

Konsentrator K0 - K2 Konsentratoradresse 3 byte 

Posisjonsnr. P0 - P2 Posisjonsadresse 3 byte 

Kanal nr. KA0 - KA1 Kanaladresse 2 byte 

Meldingstype = 30 = tegnene 3 og 0, dvs.: 2 byte 

(blokkmelding) 

1 tegn = 33H, 2 tegn = 

30H 

AKU-B-adresse @ ZZZ (000-999) 3 byte 

Meldingstype En stor bokstav [A..Z] 1 byte A(41H) 

Data Aktuelle data i 

telegrammet 

CRC-sjekk Sum-sjekk 2 byte 

Avslutning CR + LF 2 byte = 0DH 0AH 

19

5.2.2 Telegramstruktur (TSS14 mode) 

TELEGRAMDEL INNHOLD Størrelse Eks. 

Start STX = 02H 1 byte = 02H 

Telegramlengde Binærkodet tall 1 byte 3AH = 58 tegn 

AKU-B adresse $ ZZZ (000-999) 3 byte 

Meldingstype En stor bokstav [ A..Z] 1 byte A (41H) 

Data Aktuelle data i telegrammet 

CRC-sjekk Sum sjekk 2 byte 

Avslutning CR + LF 2 byte = 0DH 0AH 

Ved oppringt samband legges adressen som telefonnummer i henhold til standard HAYES 

protokoll. 

5.3 Sekvenser mellom nødalarmeringssentral og AKU-B 

Etterfølgende sekvenser er eksempler på meldingsformidling mellom nødalarmeringssentral 

og AKU-B og det er kun tatt med data-telegrammene. Tilleggsinformasjon om INFRANET og 

evt. oppringt samband følger som vedlegg 2. 

5.3.1 Status informasjon 

Avsøking av AKU-B («polling», test) bruk av @ ZZZ T 

Formål: Innsamling av statusinformasjon fra AKU-B (feil, måleverdier, etc.) 

a. Ved bruk av INFRANET og oppringt samband 

AKU-B avsøkes 2 ganger i døgnet f.eks. (kl. 0000/1200) fra nødalarmeringssentral for verifisering 

av at alt er OK. 

Ved statusendring (alarm/grensepassering, lokalt), vil AKU-B automatisk overføre 

statusendringen til nødalarmeringssentralen. 

uten feil 

NØDALARMERINGSSENTRA 

L 

AKU-B TEKSTFORKLARING 

@ ZZZ T Avsøking av AKU-B 

$ ZZZ O TØ OK- signal 

med en feil 


L 



* $ ZZZ V01 

H 

Feil på basestn. (radiodelen) 

(«på») 

* Vxx H/L for kommende («på»)/gående («av») alarm-meldinger. 

med flere feil 


L 



$ ZZZ V01 H Feil på basestn. (radiodelen) («på») 

V03 H Nødstrøm basestn. («på») 

Med oppringt linje får vi opp-/nødkoblingssekvens i tillegg. 

20

. Ved bruk av leide linjer (faste) og radiosamband 

AKU-B avsøkes kontinuerlig («polling») for registrering av evt. statusforandring, samt sjekk 

av at kommunikasjon og AKU-B fungerer OK. 

Sekvens som for INFRANET/oppringt samband. 

5.3.2 Alarmeringssignal til AKU-B 


L 


@ ZZZ F1 Total alarm 

$ ZZZ O FØ OK-signal 


L 


@ ZZZ F6 Test-alarm 



L 


@ ZZZ F4 Aktivering av forhåndsvalgte grupper på AKU-B 


@ ZZZ M Nedkobling etter at alarmering er utført og 

talesambandet er opphørt 

$ ZZZ O MØ OK-signal 


L 


@ ZZZ F5 010304 Aktivering av gruppe 01, 03 og 04 (valgt fra sentral) 


Tidsvariable («timere») på nødalarmeringssentral /AKU-B er leverandør spesifikke (ikke 

spesifisert her) 


L 


@ ZZZ F2 

Full alarm 

$ ZZZ V22 H Mislykket alarmering 

@ ZZZ F2 Full alarm (prøver igjen etter 1 min. 

«pause») 


Automatisk gjentakelse av alarmering er leverandør spesifikk 

5.3.3 Signalering til AKU-B (CCIR-toner) 

a) Individ anrop (enkelt nr.) 


L 


@ ZZZ C 12345 

Anropsnr. 

$ ZZZ O CØ OK-signal 

@ ZZZ M 

Nedkobling 

$ ZZZ O MØ OK-signal 

21

) Individ anrop (flere nr.) 

NØDALARMERINGSSENTRAL AKU-B TEKSTFORKLARING 

@ ZZZ C 12345 

C 26783 

C 34121 

Anropsnr. (flere) 

$ ZZZ O CØ OK-signal 

@ ZZZ M Nedkobling 

$ZZZ O MØ OK-signal 

5.3.4 Tekstoverføringer 

a) Tekstoverføring til AKU-B 


@ ZZZ Z «Dette er en test» Tekstmelding 

$ ZZZ O ZØ OK-signal 

b) Tekstoverføring fra AKU-B (feilmeldingstekst) ved mislykket styring 


@ ZZZ A Statustest 

$ ZZZ O AØ OK-signal 

@ ZZZ R07 H Reléutgang 07 PÅ 

$ ZZZ Z «feil Feil melding (tekst) 

styrefunksjon 

» 

Eksempel på sending av styrekommando med tilbakemelding om feil fra AKU-B. 

5.3.5 Signaloverføring fra bil (nr. til anropende bil), trafikkmelding 


$ ZZZ A Melding om anrop 


* $ ZZZ C 

12345 

Nr. fra anropende bil 

Nødalarmeringssentral ringes opp samtidig som en sender nr. fra anropende bil på 

INFRANET (data) 

5.3.6 Statusinnhenting ved kommandosending (styringer) og ved statusendring på 

anmodning fra AKU-B, bruk av @ ZZZ A 

a) Kommandosending (styring) 



$ ZZZ O AØ OK-signal 

@ ZZZ R07 H Reléutgang 07 PÅ 

$ ZZZ O RØ OK-signal 

22

) Ved statusvariasjon registrert ved AKU-B 


$ ZZZ S Statusendring ved AKU-B 

@ ZZZ A Innhenting av 

statusendring 

* $ ZZZ V02 H Nødstrøm AKU-B («på») 

*VxxH/L for kommende («på»)/gående («av») alarmmeldinger 

5.3.7 Utalarmering med feil (mislykket) og lokal alarmering 

a) Mislykket utalarmering uten def. feilårsak. 



@ ZZZ A Innhenting av 

statusendring 

$ ZZZ V21 H Mislykket alarmering 

b) Mislykket utalarmering og def. feilårsak (fysiskt/hardware) 



@ ZZZ A Innhenting av statusendring 

$ ZZZ V21 H 

V06 H 

Mislykket alarmering, senderfeil 

c) «Resatt» av mislykket alarm uten def. feilårsak 




$ ZZZ V21 L Resatt total alarm (F1) 

d) «Resatt» av mislykket alarm med def. feilårsak (fysisk/hardware) 




$ ZZZ V21 L 

V06 L 

Resatt total alarm. Resatt sendefeil 

e) Lokal sending av utalarmering (utalarmering lokalt) 




$ ZZZ V21 L Total alarm (F1) sendt OK 

23

f) Ved feil utalarmering lokalt 




$ ZZZ V21 H 

V06 H 

Mislykket alarmering, senderfeil 

V06 bør «slette» alle mislykkede utalarmeringer. AKU-B skal sende VXXL ved alle normale 

(positive) utalarmeringer. 

5.4 Tillegg: TELENOR sine ekstra V-kommandoer 

V41 Status for digital inngang 1 








V49 Linjefeil telefonlinje 2 (PTT-G/PTT-W) 

V50H Reserve basestasjon aktiv 

V50L Hoved basestasjon aktiv 

V51 Lokal alarm er aktivisert (fra ROP eller PTT) 

V52 PTT er opptatt (FAS aksess er ikke mulig) 

V53 Reserve alarm er aktivisert 

V54H AKU-B er blitt restartet 

V54L AKU-B er operativ 

V55 Ledig 

24

6. Reservealarmering 

6.1 Generelt 

Reservealarmeringsprosedyren gjelder for kommunikasjon (signalering) mellom 

nødalarmeringssentral (brann) og telefonoverdraget i AKU-B, se vedlagte prinsippskisse i 

vedlegg 2. Ved bruk av direkte radio aksess skal det installeres teknisk utstyr som kan 

benyttes for reservealarmering lik spesifisert for AKU-B. 

Prosedyren inneholder de funksjoner som er nødvendig for brannalarmering når den normale 

alarmering ikke fungerer tilfredsstillende. 

Prosedyren er nøytral og dette muliggjør alternative utstyrsvalg og leverandøruavhengighet. 

6.2 Teknisk utstyr 

6.2.1 Generelt 

Telefonoverdraget på AKU-B (eventuelt annet telefonoverdrag ved bruk av direkte radio 

aksess) benyttes for iverksetting av reservealarmering via en simplex (enveis) / duplex (2veis) 

radiosender, evt. aktivisere tyfon. 

Ved reservealarmering via radio skal det kun sendes FULL ALARM (fast innstilt CCIR 

5-tone). Ved tyfonvarsling legges lyttemikrofon inn for at nødalarmeringssentral skal kunne 

høre at tyfonen arbeider korrekt. 

Talekommunikasjon skal kunne foregå via mannskapstelefon. Testing av utstyret skal skje 

minimum en gang pr. uke. 

6.2.2 Utstyr 

Reservealarmeringen kan bestå av en simplex / duplex radiosender eller evt. tyfon, som 

aktiviseres via AKU-B eventuelt annet teknisk utstyr. 

Feil på hovedsender og evt. reservesender skal aktivere et relé (R) (sluttkontrakt) som legger 

inn forbindelsen til simplex radiosender. 

6.3 Kommunikasjon (kobling og medium) 

Reservealarmering skal foregå på standard oppringt telefonlinje eventuelt ISDN mellom 

nødalarmeringssentral og AKU-B (samme linje som tale-linjen til AKU-B). Det benyttes DTMF 

signalering. På nødalarmeringssentral tilkobles reservealarmeringstelefon (standard 

tasttelefon med * og #) et eget telefon-abonnement som går utenom hussentral (PABX). På 

brannstasjonene/utestasjonene tilkobles utstyret telefon-abonnement med «hemmelig» 

nummer (ikke i telefonkatalogen). Reservealarmering skal normalt skje fra operatørplass i 

nødalarmeringssentral. Ved feil i nødalarmeringssentral skal reservealarmering kunne 

utføres vha. eget telefonapparat, se skisse i vedlegg 2. 

25

6.4 Signaliseringsprosedyrer 

6.4.1 Standard oppkall 

For å aktivisere reservealarmeringen kreves legitimasjonskode (ID-kode) i tillegg til 

telefonnummeret. Dette er gjort for å høyne sikkerheten. 

Standard oppkall blir følgende: 

NØDALARMERINGSSENTRAL AKU-B, telefonoverdrag 

TEKSTFORKLARING 

XXXXXXXX Tlf.nr. (8 siffer) til AKU-B, telefonoverdrag 

TONE Tone-svarer (991 Hz) i 1,5 sek 

1 * 467 5 siffer ID-kode (valgfritt 

TONE Tone-svarer (991 Hz) i 1,5 sek. 

99*99/11*11 Varsling av innsatspersonell, 

FULL ALARM/RESERVE 

ALARM (tyfon) 

Forklaring: 

XXXXXXXX – 8 siffer tlf.nr. («hemmelig») til valgt AKU-B 

Tone – Standard tone (991 Hz) med varighet på 1,5 sek. som positiv tilbakemelding til 

nødalarmeringssentral. 

1*467 (ID-kode) – 5 siffer ID-kode som legitimasjon av riktig (godkjent) bruker. Koden bør 

inneholde (*) (en eller flere) for å høyne sikkerheten. 

99*99/11*11 – 5 siffer nr. for varsling av innsatspersonell (DTMF-nr.) FULL 

ALARM/RESERVE ALARM (tyfon) 

Hendelser: 

a. Ved feil tasting av ID-kode kan en benytte #-tast for enkelt tegn-sletting. Det legges 

inn max. 3 sek. ventetid mellom hvert siffer samt 10 sek. forsinkelse for 

godkjenning/forkasting. Ved ikke godkjent ID-kode brytes forbindelsen («legger på 

røret»). 

b. AKU-B sjekker på tillatte varslingsnummer (realiseres ved hjelp av «strep» eller 

software). Ved feil varslingsnummer brytes forbindelsen («legger på røret»). 

c. DTMF-kommandoen 99*99 betyr START FULL ALARM. 

Om mulig kobler AKU-B inn kontrollmottaker for at nødalarmeringssentralen skal 

kunne høre at alarmen går ut over radio. 

d. DTMF-kommando 11*11 betyr START RESERVE ALARM (tyfon). Om mulig kobler 

AKU-B inn mikrofonen ved tyfon-bruk for at nødalarmeringssentral skal kunne høre at 

tyfonen arbeider korrekt. 

26

6.4.2 Prosedyre for reservealarmering (standard eksempel) 

Nødalarmeringssentralen slår telefonnummer til valgt AKU-B. AKU-B belegger telefonlinjen 

og kvitterer med tone (991 Hz i 1,5 sek.). Etter at kvitteringstonen er mottatt, slås ID-kode (5 

siffer) (legitimasjons-kode). Dersom AKU-B ikke har mottatt ID-koden innen 10 sek., kobler 

AKU-B ned forbindelsen. 

Etter at AKU-B har mottatt korrekt ID-kode kvitteres nok en gang med en tone (991 Hz i 1,5 

sek.). AKU-B er nå klar for mottak av varslingskommando (FULL ALARM/RESERVE 

ALARM). 

Nedkobling skjer automatisk etter 60 sek. etter seneste aktivitet (DTMF fra nødalarmeringssentral) 

med varsel-tone til nødalarmeringssentral (991 Hz i 1,5 sek.) før nedkobling. 

27

7. ID-koding og kanaloppsett for radioutstyr 

ID-koding av radioene til brannvesenet er basert på 5-tone CCIR systemet. 

Hovedadresseringssystemet er utarbeidet med basis i kravspesifikasjon for helseradionett, 

5-tone CCIR-signaleringssystem (IK-2343). 

I forbindelse med automatisert innsamling av nøkkeldata til DSB er det i denne veiledningen 

utarbeidet bl.a. status-koder. Disse oversendes fra innsatspersonell, tidsstemples ved mottak 

i nødalarmeringssentral og kan elektronisk overføres til sentralens ADB-program for utfylling 

av vaktrapport, utrykningsrapport (DSBs røde skjema) og kvartalsrapport (DSBs blå skjema). 

Den systematiseringen av signaliseringssystemet som her er vist, kan bidra til en bedre 

utnyttelse av eksisterende radioutstyr og dermed øke samarbeidet instansene mellom, og 

kommunikasjon mot nødalarmeringssentral. 

ID-koding slik som foreslått skal så langt som mulig gjennomføres i alle brannvesen. 

7.1 Sambandsutstyr i brannvesenet 

Krav om sambandsutstyr i brannvesenet fremgår av «forskrift om organisering og 

dimensjonering av brannvesen». Forskriften angir hva en kommune minimum må ha av 

radio- og personsøkerutstyr. Se vedlegg 4, her er både forskriftskrav og veiledningstekst 

gjenngitt. 

7.1.1 Personsøker 

Personsøkere for utkalling av ledere og mannskaper i brannvesenet skal aktiviseres via lokal 

radiosender. 

Personsøkere med tale eller display anbefales slik at nødalarmeringssentral kan formidle 

informasjon direkte til innsatspersonellet med beskjed om hva innsatsen gjelder. 

Personsøker bør bæres av alt personell i brannvesenet, også personell som har vaktfri. 

Personsøkere som benyttes via offentlig telenett tillates ikke. 

7.1.2 Bærbart radioutstyr 

Hvert brannvesen skal ha tilstrekkelig antall radiosett i forhold til den innsatsen som kan 

forventes. Slike radiosett bør i tillegg til brannvesenets arbeidsfrekvens(er) være utstyrt med 

redningsfrekvensen 161,200 Mhz, skogbrannfrekvensen 161,475 Mhz, nabobrannvesens 

arbeidsfrekvens, spesielt når samarbeidsavtaler eller bistandsavler er inngått, og aktuelle 

frekvenser som er avsatt til bruk i forbindelse med akutte forurensningsuhell. 

7.1.5 Radioutstyr i utrykningskjøretøy 

I ethvert utrykningskjøretøy bør det være minst ett fastmontert eller bærbar radiosett som 

dekker behovet for samband med nødalarmeringssentral, utrykningsleder, overordnet 

innsatsleder/overordnet vakt. Den fastmonterte radioen skal kunnne sende statussignaler til 


28

7.2 Koding av radioutstyr 

Radioutstyr for bruk innen brannvesnene skal benytte 5-tone-CCIR systemet. Hvert enkelt 

radioapparat blir utrustet med en 5 sifret identitetskode (ID-kode) med oppbygging og 

inndeling etter kravspesifikasjon for helseradionett, 5-tone CCIR-signaleringssystem (IK- 

2343). 

ID-koding av radioapparat og evt. personsøker utstyr er basert på kommunenummer (de to 

siste siffer), brukergruppe og spesifikk enhet etter følgende oppsett: 

ID-koding 

a. Adresseringskoder av type XXYZZ hvor 

– XX angir kommunenummer (to siste siffer) 

– Y angir brukergruppe slik: 

siffer 0 = anvendes til fellesalarm (brann og helse) og anropsnr. til faste 

punkter 

siffer 1 = angir branntjenesten 

siffer 2 = angir teknisk etat 

siffer 3 = angir lege 

siffer 4 = angir ambulanse 

siffer 5 = angir hjemmesykepleie 

siffer 6 = angir Røde Kors hjelpek./Norske Folkehjelp 

siffer 7 = angir Statens forurensningstilsyn (SFT) 

siffer 8 = angir Politi/sivilforsvar 

siffer 9 = ledig (til disposisjon) 

– ZZ angir spesifikk enhet når Z 

(her skal det være et tegn jeg ikke får inn – se orginal) 0 

For større byer kan det være behov for ID-nr. med XX-siffer fra 75 til 84 

(høyeste kommunenr. er 2075). 

Siden ID-kodingen ikke er unik (fordi kommunenummer ikke kan angis fullt 

ut) på tvers av fylkesgrenser skal ethvert anrop følges av en talemelding 

eller statusmelding for sikrere identifikasjon. Forslag til koding av ZZ, se 

eksemplene under pkt. 8.6. 

b. Har brannvesenet mange biler/mannskap (større byer/enheter) benyttes 

både sifrene 0, 1 og 2 for Y etter følgende: 

Y = 0 nødalarmeringssentral for brann 

Y = 1 brannvesenets stasjonære radio (biler) 

Y = 2 brannvesenets bærebare radioer (personell) 

Y fra 3 til 9 er likt som tabellen under a). 

c. For mer landsdekkende ressursbruk kan en også benytte 

adresseringskoder av type RSZZZ hvor: 

– RS angir en regional ressurs (landsdekkende) 

– ZZZ organiseres av den ansvarlige etat/instans til bruk for både 

selektivt- og gruppeoppkall. 

29

Følgende RS-nr. er disponert pr. dags dato: 

-85 Norsk Folkehjelp Sanitet 

-86 Røde Kors hjelpekorps 

-87 SFT (oljevernberedskap) 

-88 Politi/sivilforsvaret 

-94 Luftambulanse (fly) 

-95 Luftambulanse (helikopter) 

7.3 Spesielle anropskoder 

For brannvesenet er det utarbeidet landsdekkende anropskoder (fellesbruk) som via 

nødalarmeringssentralen eller via telefonoverdrag i AKU-B formilder kontakt til etater/enheter 

etter følgende tabell: 

810 10 Nødalarmeringssentral for brann 

11 Telefonforbindelse (overdrag til offentlige telenettet) 

13 Elektrisitetsverket (lokalt) 

15 Betjening på teknisk etat 

20 Politi/vaktsentral (112) 

25 Lensmann 

30 AMK lokalsykehus (helse) 

35 Lokal legevakt (helse) 

60 AMK/sentralsykehus (helse) 

65 AMK/regionsykehus (helse) 

70 Telenor (opplysning nr. 180) 

Faste anropsnumre i eget nett: 

KK0 ZZ 

Hvor KK er kommunenummer 

KK0 91 AKU-B (utestasjon) 

93 Nødalarmeringssentral for brann 

Hvor XX er kommunenummer (de 2 siste siffer). Ytterligere funksjon henvises til 

kravspesifikasjon for helseradionettet, 5-tone CCIR-signaleringssystem (IK-2343) 

30

7.4 Informasjons-/statuskoder 

Informasjon-/statuskoder av type 820ZZ skal benyttes som tilbakemelding og informasjon til 

nødalarmeringssentral for brann over tilgjengeligheten for utstyr (biler) og nøkkelpersonell. 

For brannstasjoner/enheter med felles radio base med helse skal følgende benyttes: 

XXY ZZ 

820 26 Start utrykning m/blålys 

27 Vogn frame 

28 Brann slukket 

28 Vogn tilbake på stasjonen 

61 Start utrykning u/blålys 

62 Vogn ute i oppdrag 

68 Vogn ute ledig 

69 Vogn ute av drift 

09 Vogn ute av funksjon (havari) 

10-19 For eget bruk 

51 Vakthavende befal på radio 

52 Vakthavende befal hjemme 

53 Vakthavende befal går av vakt 

54 Vakthavende befal ikke tilgjengelig 

For brannstasjoner med EGEN radiobase skal følgende benyttes: 

820 01 Start utrykning m/blålys 

02 Vogn framme 

03 Brann slukket 

04 Vogn ute ledig 

05 Vogn tilbake på stasjonen 

06 Start utrykning u/blålys 

07 Vogn ute i oppdrag 

08 Vogn ute av drift 

09 Vogn ute av funksjon (havari) 

10-19 For eget bruk 

51 Vakthavende befal på radio 

52 Vakthavende befal hjemme 

53 Vakthavende befal går av vakt 

54 Vakthavende befal ikke tilgjengelig 

Informasjon-/statuskoder skal tidsstemples i nøalarmeringssentralen og benyttes for å få 

oversikt over tilgjengelige ressurser samt utarbeidelse av egen statistikk og 

utfylling/tilbakemelding til DSB (utryknings- og kvartalsrapport). 

7.5 Tonerekkefølge (signalering) 

5-tone CCIR-signaleringsprotokollen beskriver hvorledes mobilenhet (radio/ personsøker) 

skal kunne håndtere mottak og sending av 5-tone CCIR-koder i sekvens vha. selektiv oppkall 

kan mobilenhet kommunisere både med nødalarmeringssentralen via fast montert radio 

(biler) og annen mobilenhet (radio/ personsøker). 

Radioutstyret må kunne akseptere at det sendes fylkeskode eller relé-startkode sammen 

med statusmelding. 

31

7.6 Radiokanaler 

Radioer til brannvesenets innsatspersonell (biler og personell) skal ha minimum 15 kanaler 

og arbeide i 2 m-båndet (146-174) MHz. Pga. behovet for samarbeid om felles 

radioressurser i den enkelte kommune er det fastlagt spesielle kanaler som skal inngå i BLnettet 

(Brann-Lege nett) samt teknisk etat. 

Radioene er programmerbare og nedenfor følger en tabell over forslag til kanaldisponering 

som ivaretar krav/behov for «felles-kanaler» og samtrafikk. 

Kanaloppsett for brannvesenets radio: 

«Egen» radiokanal BL-nettets felleskanaler Tekst 

1 Egen kanal (To-frekvens) 

2 Egen kanal (En-frekvens) 

3 Nabokommunen 

4 04 Felles hjelpekorps 

(Enfrekvens) 

5 05 Redningskanal (Enfrekvens) 

6 06 Skogbrannkanal (Enfrekvens) 

7 17 SFT, farlig gods 

8 SFT, (ekstra) 

9 SFT, (ekstra) 

10 10 Redningskanal (Tofrekvens) 

11 Ledig 

12 Ledig 

13 Ledig 

14 Ledig 

15 Ledig 

16 Egen kanal (snudde 

frekvenser) 

For enheter/brannstasjoner (befalsvakt/overordnet vakt) som har radioer med mer enn 16 

kanaler anbefales følgende kanaloppsett benyttes: 

Branntjenesten Helsetjenesten 

BL-01 Egen kanal BL-01 Egen kanal 

BL-02 Nabokommune BL-02 Nabokommune 

BL-03 AMK-LS BL-03 AMK-LS 

BL-04 Felles hjelpekorps BL-04 Felles hjelpekorps 

BL-05 Redningskanal (en-frekvens) BL-05 Redningskanal (en frekvens) 

BL-06 Skogbrannkanal BL-06 Skogbrannkanal 

BL-07 Nabokommune (til disp.) BL-07 Nabokommune (til disp.) 



BL-10 Redningskanal (to-frekvens) BL-10 Redningskanal (to-frekvens) 

BL-11 BL-11 Nabokommune (til disp.) 

BL-12 BL-12 Nabokommune (til disp.) 

BL-13 Kanal 11 – 17: BL-13 AMK-SS 

BL-14 SFT-kanaler BL-14 

BL-15 (Maritime kanaler) BL-15 

BL-16 Maritim nød-/oppk.-kan. BL-16 Maritim nød-/oppk.-kan. 

BL-17 SFT, farlig gods BL-17 SFT, farlig gods 

BL-18 BL-18 

BL-19 BL-19 

BL-20 BL-01 (Tx/Rx er byttet) BL-20 BL-01 (Tx/Rx er byttet) 

32

1. Eksempel på koding av radioer/personsøkere (ZZ i ID-koden 

XX1ZZ). 

XX1 00 Felles anrop (alle) 

10 Felles anrop gruppe 1 




50 Felles anrop gruppe 5/Brannstasjon B 

60 Felles anrop gruppe 6/Brannstasjon C 

70 Felles anrop gruppe 7/Brannstasjon D 

80-89 Utrykningskjøretøy 

90-99 Brannvesenets ledelse 

Eksempler: 

XX 1 11 = Befal gruppe 1 

12 = Sjåfør gruppe 1 

13 = Mannskap 1 gruppe 1 



16 = Personsøker 



19 = 

XX 1 91 = Brannsjefens radio 

92 = Varabrannsjefens radio 

93 = Personsøker brannsjef 

94 = Personsøker varabrannsjef 

For større brannvesen/enheter: 

a) XX 1 00 Fellesoppkall for alle stasjonære radioer 

XX 2 00 Fellesoppkall for alle bærebare radioer 

Eksempel 1: Statusmelding fra mobilenhet til nødalarmeringssentral for brann 820 26 - 

03112 

Forklaring: «Tankbil (bil nr. 2) start er utrykning m/blålys» 

2. Bruk av personsøker 

Personsøkere benyttet av innsatspersonell ved brannberedskap har en eneste oppgave: Den 

skal til en hver tid lytte på aktuell radiokanal for å motta alarmer. Dersom et håndapparat skal 

ha den samme funksjonen i radiosambandet, må kravet være at det kun har en kanal og 

alltid lytter på den frekvensen som benyttes til utsending av alarm. Dersom håndapparatet er 

bestykket med alternative radiokanaler og benyttes på en av disse, vil det kunne minste 

anrop på den radiokanalen det sendes alarm. 

3. Forskjellige radio-ID for håndapparat og personsøker 

Dersom et håndapparat og en personsøker benytter samme radio-ID, vil personsøkeren 

motta oppkall hver gang håndapparatet sender anrop som inneholder egen ID. 

Personsøkeren vil også ved oppkall motta et nytt oppkall når håndapparatet kvitterer for 

oppkallet med egen ID. Dette vil skape unødig irritasjon ved daglig bruk av radiosambandet. 

Personsøkere og radioer bør derfor ha hvert sitt anropsnummer (ID-kode). 

33

8. Godkjenning, kontroll og dokumentasjon 

8.1 Generelt 

Ethvert brannvesen, herunder også nødalarmeringssentral, skal inneha dokumentasjon som 

viser at alt utstyr for brannalarmering man er ansvarlig for imøtekommer de krav som er satt 

til utstyret. 

Dersom utstyret ikke følger anvisningene i denne veiledning skal det dokumenteres at 

kravene er ivaretatt på en likeverdig måte. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan kreve all nødvendig dokumentasjon 

fremlagt. 

8.2 Godkjenning av utstyr 

Alt teknisk utstyr ifm. linjetilslutning, modem, radioutstyr m.v. skal være godkjent av Post og 

teletilsynet (PT). 

Tilslutning til alarmoverføringsnett INFRANET via nettermineringsenhet NTE krever ingen 

spesiell godkjenning, da selve kommunikasjonen mot nettet ivaretas av NTE-tilkoplingen. 

8.3 Dokumentasjon 

Brannvesen eller nødalarmeringssentralen må ifm. anskaffelse av utstyr stille krav til 

produsent/leverandør om fullstendig dokumentasjon av at utstyret tilfredsstiller alle krav som 

er satt i offentlig regelverk, slik at dette i neste omgang kan fremlegges for DSB. 

Det skal foreligge dokumentasjon og testrapporter utstedt av fagkompetent organ uavhengig 

av leverandør/produsent basert på praktisk uttesting av utstyret som bekrefter at alle 

spesifikasjoner gitt i denne veiledning er imøtekommet, samt at utstyret 

(AKU-B/nødalarmeringssentral) virker som forutsatt mot tilsvarende utstyr fra andre 

leverandører. 

34

Vedlegg 1. Tegnforklaringer 

Tegnforklaring til ord/forkortelser 

AKU-B Alarm og kontrollutstyrsenhet-brann, beskrevet i denne veiledning, for 

varslingsutstyr i brannstasjon 

CCIR 5-tone signaliseringssystem for oppkallskoder i radiosamband 

CPU Central Processing Unit. Mikroprosessor («hjerne») for intelligent bearbeiding av 

data 

DTMF Dual tone multi frequency. Tonekode-signaliseringssystem i telefonnettet 

FAM Fjernalarmeringsmottaker. Brannalarmeringsutstyr i brannstasjon definert i 

Hordalands-modellen. Erstattes i denne veiledning av AKU-B m/tillegg (på 

skisser merket «OPS»). 

LP Linjepanel for styring av radio-basestasjon 

LPE Linjeprioriterings enhet 

NTE Nettermineringsenhet for alarmoverføringstjeneste INFRANET 

«OPS» Tilleggsytelser til AKU-B som erstatter FAM 

PT Post og teletilsynet. Godkjenningsorgan for modem, radioustyrfrekvens, 

forvaltning o.l. 

RBO Radiobetjeningsoverdrag for betjening av radio-basestasjon. Benyttes i helsekommunikasjonsnettet. 

RTO Reservealarmeringstelefonoverdrag for bruk ved alarmering når normal varsling 

via AKU-B ikke fungerer 

Rx Mottaker-frekvens (retning) i et radiosystem 

Tx Sender frekvens (retning) i et radiosystem 

VARSLING. Publikum varsler til nødalarmeringssentralen 

ALARMERING. Nødalarmeringsentralen alarmerer 

brannmannskapene 

35

Vedlegg 2. Tegninger 

1.1.1 1. Kommunikasjonsveier 

36

1.1.2 2. Alarmsentral, alternativ A 

37

1.1.3 3. Alarmsentral alternativ B 

38

1.1.4 4. Systemoppbygging, internløsning 

39

1.1.5 5. Internløsning, ny standard 

40

1.1.6 6. Reservealarmering, prinsippskisse 

41

1.1.7 7. Reservealarmering, prinsippskisse, detaljer 

42

Vedlegg 3. INFRANET spesifikasjon 

Generelt 

Denne spesifikasjonen omtaler hvilke krav som stilles til applikasjonsutstyr som skal 

tilknyttes INFRANET's serielle grensesnitt. Dette grensesnittet er et V24/V28 grensesnitt som 

gir terminalutstyret alternative måter å kommunisere med nettet på. 

Spesifikasjonen er skrevet spesielt med tanke på applikasjonsutstyr for alarmering i 

kommunale brannvesen. 

Referanse dokumenter 

1. INFRANET, Systemoversikt og brukergrensesnitt, Rev. C - 28.00.03 SecuriNet 

2. INFRANET, Spesifikasjon av feilmeldinger, Rev. E - 21.08.03 SecuriNet 

Definisjoner 

DTE: Terminalutstyr (applikasjonsutstyr) 

NTE: NetTermineringsEnhet INFRANET 

Grensesnitt 1 

Tilknytning til INFRANET forutsetter enten en analog eller digital (ISDN) linje, og det finnes 

flere varianter av nettermineringsenheter. NTE (NetTermineringsEnhet INFRANET) benyttes 

som en fellesbetegnelse for alle enhetene. Funksjonelt er grensesnittene kompatible, men 

fysisk finnes det 2 utgaver av konnektorer avhengig av type NTE . 

Fysisk 

NTE står som en DCE (Data Circuit-terminating Equipment), og supporterer følgende 

signaler på følgende pinner: 

25 pin D-sub RJ45 

Fra NTE: RXD Receive data 3 5 

CTS Clear to send 5 7 

DSR Data set ready 6 1 

CD Carrier detect 8 2 

Til NTE: TXD Transmit data 2 6 

RTS Request to send 4 8 

DTR Data terminal ready 20 3 

GND Signaljord 7 4 

1 Generelt henvises til referansedokument 1 for ytterligere detaljer om grensesnittkrav. 

43

Hastighet 

Overføringshastigheten mellom NTE og DTE skal være 2400 bit/s eller 9600 bit/s 

Funksjonelt 

For NØDALARMERINGSENTRAL skal grensesnitt TSS17 benyttes. 

For AKU-B skal fortrinnsvis grensesnitt TSS14 benyttes. 

TSS14 

Med TSS14 vil kommunikasjonspartner(ene) bli fast definert i nettet, opptil 4 partnere for 

hver tilknytning. 

Når TSS 14 benyttes, sørger nettet for eventuelle retransmisjoner inntil partneren(e) mottar 

meldingen. DTE får ingen tilbakemelding om resultatet av overføringen, eller andre feil- eller 

statusmeldinger fra nettet. 

TSS17 

Med TSS17 er det fri adressering, dvs. som en del av meldingen til/fra DTE inngår 

mottaker-/avsenderadresse. 

Når TSS17 benyttes sørger ikke nettet for eventuelle retransmisjoner, men gir melding 

tilbake til DTE om utfallet. DTE må selv sørge for en eventuell retransmisjon. 

På et TSS17 grensesnitt vil en også kunne motta feil- og statusmeldinger fra andre 

tilknytninger (f.eks. fra AKU-B), samt generelle feilmeldinger fra nettet. 

Telegramformat 

TSS14 

Som kontrolltegn skal STX + TELEGRAMLENGDE benyttes. Dette betyr at meldinger 

sendes og mottas på følgende format: 

TELEGRAMDEL INNHOLD Størrelse Kommentar 

TSS17 

Start STX = 02h 1 byte = 02h 

Telegramlengde Binærkodet tall 1 byte Ant. tegn f.o.m. neste tegn 

Bruker- 

data 

Vilkårlige 8 bits 

tegn 

1-80 byte 

Som kontrolltegn skal STX + TELEGRAMLENGDE benyttes. Dette betyr at meldinger 

44

sendes og mottas på følgende format: 

Blokkmeldinger 




Meldingstype for 

TSS17 

ASCII-tegnene 9 og 0 2 byte 1.tegn=39h, 2.tegn=30h 

Systemnr. S0-S3 ASCII tall 4 byte Eks.: 1002 

Konsentrator K0-K2 ASCII tall 3 byte Eks.: 014 

Posisjonsnr P0-P2 ASCII tall 3 byte Eks.: 123 

Kanalnr. KA0-KA1 ASCII tall 2 byte Eks. 16 


blokkmelding 

Bruker- 

data 


Vilkårlige 8 bits 

tegn 

1-80 byte 

Adresseinformasjonen viser mottakeradresse for utgående meldinger, og avsenderadresse 

for innkommende meldinger. 

Respons ved sending av melding 

Overføringen feilet 




Meldingstype for feil ASCII-tegnene 7 og 1 2 byte 1.tegn=37h, 2.tegn=31h 

Feilnummer Binærkodet tall 1 byte 1. Feil ifm styring av utgang 

eller feil på mottaker-DTE 

2: Feil meldingstype 

3: Feil i brukerdata 

4: Feil respons 

5: Feil i INFRANET 

6: Mottaker ikke tilgjenglig 

7: Aksess feil 

10: Feil på mottaker-DTE 

45

Overføring OK 





Positiv acknowledge 

Statusmeldinger fra lokal NTE 2 






statusmelding 

0001 (1) 0 0 0 L Vedrørende linje mellom 

NTE og nettet 

0010 (2) 0 A B N 


Vedrørende 

spenningstilførselen til NTE 

1 byte L=1: Linjebrudd (> 1 min) 

L=0: Linje OK 

1 byte 

A: Akkumulator, 1=feil 

B: Batteri, 1=feil 

N: Nettspenning, 1=feil 

0011 (3) 0 0 0 D Vedrørende lokket på NTE 1 byte D=1: Lokket lukket 

0110 (6) 0 0 P W Angir restart av NTE 1 byte P=1: Power på (Ny start) 

W=1:Watch dog 

0111 (7) A E P R Angir feil på NTE 1 byte 

2 Kun endringer blir overført, slik at telegramlengden vil variere 

A: Applikasjon, 1=feil 

E: EEPROM, 1=feil 

P: PROM, 1=feil 

R: RAM, 1: Feil 

46

Statusmeldinger fra AKU-B 3 





TSS17 







statusmelding 

0001 (1) N 

E 

N 

I 

S U 

0010 (2) 0 A B N 


Vedrørende kommunikasjon 

mellom 

NTE og nettet 

Vedrørende 

spenningstilførselen til NTE 

1 byte 

1 byte 

NE=1: Feil i ISDN-nettet 

NI=1: Nytt abm, ikke satt i 

drift 

S=1: Kanal blokkert (stengt) 

L=1: Linjebrudd 

A: Akkumulator, 1=feil 

B: Batteri, 1=feil 

N: Nettspenning, 1=feil 

0011 (3) 0 0 0 D Vedrørende lokket på NTE 1 byte D=1: Lokket lukket 

0100 (4) 0 0 0 K Vedrørende autentisering av 

NTE 

1 byte K=1: Kryptofeil 

0101 (5) 0 0 0 A Vedrørende adressen til NTE 1 byte A=1: NTE sender feil adresse 

0110 (6) 0 N 

N 

P W Ved restart av NTE 1 byte NN: Ny kryptonøkkel 

P=1: Power på (Ny start) 

W=1: Watchdog 

0111 (7) A E P R Angir feil på NTE 1 byte 

A: Applikasjon, 1=feil 

E: EEPROM, 1=feil 

P: PROM, 1=feil 

R: RAM, 1: Feil 

1001 (9) 0 0 0 T Overvåking av DTE 1 byte T=1: DTE ute av drift (DTR 

passiv) 

1010 (A) 0 0 0 T Overvåking av DTE 1 byte T=1: DTE ute av drift (DTR 

3 Kun endringer blir overført, slik at telegramlengden vil variere 

passiv) 

47

Feilmeldinger fra nettet 4 

I tillegg til spesifikke abonnentrelaterte meldinger, gir INFRANET meldinger om eventuelt 

andre systemfeil i nettet som kan forårsake at en eller flere AKU-B er ute av drift. 

Meldingene sendes på en slik måte at hver enkelt NØDALARMERINGSSENTRAL enkelt kan 

finne ut hvorvidt noen av dens tilhørende AKU-B er berørt. Formatet på meldingene er som 

vist nedenfor. 





TSS17 






Meldingstype for "Safeguarding 

messages" 

ASCII-tegnene B og x 

(x varierer mellom 0 og 9) 

Feiltype Binærkodet tall 1 byte 

Modultype Binærkodet tall 1 byte 

TSS-type Binærkodet tall 1 byte 

2 byte 1.tegn=42h, 2.tegn=xxh 

Systemnummer Binærkodet tall 2 byte Eks.: EA 03h for 1002 

Konsentrator Binærkodet tall 1 byte Eks.: 0Eh for 014 

Posisjonsnummer Binærkodet tall 1 byte Eks.: 7Bh for 123 

Portnummer Binærkodet tall 1 byte Eks. EEh for 16 

Inn-/utgangsnr. Binærkodet tall 1 byte 

Dataformat 

Følgende dataformat skal benyttes: 

Databit Paritet Ekko Startbit Stoppbit 

8 Lik Ja 1 1 

Ekkofunksjon 

Med ekkofunksjon sendes tegn for tegn som ekko tilbake til DTE, dersom det ikke er funnet 

feil med tegnet. Ved deteksjon av feil, sendes ASCII-tegnet "BEL" (07h) tilbake til DTE 

isteden for det mottatte "defekte" tegnet. 

4 Som standard mottas disse meldingene på et TSS17 grensesnitt. Dersom de ikke ønskes må dette 

spesifiseres. Se forøvrig referansedokument 2 for detaljert informasjon. 

48

Systementegning digitalt infranet (diverse tilkoblinger) 

49

Vedlegg 4. Utdrag fra dimensjoneringsforskriften med 

veiledning 

Forskriftsteksten er gjengitt i rammene og veiledningsteksten er skrevet under. Det er kun 

tatt med et utdrag av de paragrafene som berører nødalarmeringssentralen. 

§ 2-4 Dokumentasjon 

Kommunen skal kunne dokumentere at denne forskrifts krav til organisering, utrustning og 

bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med annen kommune. 

Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal 

være koordinert med kommunens analyser på andre områder. 

Kommunen skal dokumentere brannvesenets dimensjonering. Kommunen skal angi 

hvilke myndigheter som fatter vedtak etter denne forskrift, hvilke vedtak om delegering 

som er fattet og hvordan forskriftens krav til samarbeid er ivaretatt. Avtaler om samarbeid 

skal følge dokumentasjonen. 

Dersom kommunen etter kartlegging av risiko og sårbarhet, avdekker forhold som ikke kan 

ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og 

samarbeidsavtaler m.v., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser. 

Kommunen skal innarbeide brannvesenets virksomhet i sine planer for forebyggende 

virksomhet og skadebegrensende innsats for øvrig. 

Dokumentasjonen skal oversendes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 

Krav til dokumentasjon 

I brann- og eksplosjonsvernloven er det en forutsetning at internkontrollforskriftens 

prinsipper/tanker skal benyttes som et verktøy for å dokumentere loven og forskriftens krav. 

Dette medfører blant annet at jevnlig oppdatering og gjennomgang av dokumentasjonen er 

et krav. Videre skal det være rutiner for at avvik skal avdekkes og rettes opp slik at man kan 

forebygge gjentagende uønskede hendelser. 

Dokumentasjonen skal beskrive kommunens/regionens brannvern. Det vil si brannvesenets 

størrelse, organisasjon og utstyr. Kommunenes plikt til å dokumentere brannvesenet følger 

av brann- og eksplosjonsvernloven § 10 og denne bestemmelsen. Kommunestyret kan 

overlate arbeidet med dokumentasjon til andre, men vil fortsatt ha overordnet ansvar for at 

kommunens forpliktelser oppfylles, herunder ansvaret for oppfølging av avvik etter tilsyn med 

brannvesenet. Kommunen bør derfor til enhver tid sørge for politisk forankring, eventuelt ved 

delegering til et politisk utvalg. Dette gjelder alle forhold som kan ha økonomisk og 

administrativ betydning for brannvernarbeidet. 

Kommunen skal overfor sentral tilsynsmyndighet dokumentere at forskriftens krav til 

organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med andre. 

Brannordning (krav i tidligere lov) oppfyller forskriftens krav til dokumentasjon av 

brannvesenet. Se vedlegg 1 for mer utfyllende veiledning og eksempel på dokumentasjon av 

brannvesenet. 

Nødmeldetjenesten er en del av beredskapen og den skal dokumenteres på tilsvarende 

måte som brannvesenet. Se vedlegg 2 for veiledning og eksempel på dokumentasjon av 


I kravet om at dokumentasjonene skal oversendes direktoratet ligger det til grunn at 

50

kommunene skal sende inn revideringer når det er vesentlige endringer. Med vesentlige 

endringer menes for eksempel revisjon som medfører endring av dokumentasjonen, hvor det 

er gjennomført ”ny” risiko og sårbarhetsanalyse som har avdekket forhold som endrer 

beredskapen eller vesentlig endringer i forhold til samarbeid. 

Krav til risiko- og sårbarhetsanalyse 

Dimensjonering av kommunens brannvesen skal baseres på kartlagt risiko og sårbarhet og 

de standardkrav/minimumskrav forskriften setter for forebyggende og beredskapsmessige 

oppgaver. Feier- og tilsynstjenesten (heretter kalt feietjenesten) inngår i forebyggende 

oppgaver. Standard-/minimumskrav settes i forhold til tettsteder, innbyggertall og 

innsatstider. I tillegg kan kommunens ønske om et brannvesen med størst mulig slagkraft 

virke dimensjonerende. 

Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for 

planleggingsarbeidet. I dette ligger det at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den 

ordinære planleggingen i kommunen, hvor målet er å gi grunnlag for en god beredskaps- og 

kriseplanlegging i kommunen totalt sett. Det er spesielt viktig at kommunen gjennomfører en 

risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med utbyggingsplaner som kan få betydning for 

brannvesenet. 

Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, 

økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Det må fremgå av risikoanalysen 

hvordan kommunen vil redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser skal oppstå og 

hvordan konsekvensene skal reduseres dersom like hendelser likevel skjer. Risikoanalysen 

må også vise hvilke ressurser som kreves for å håndtere slike hendelser og hvordan dette 

påvirker kommunens beredskap på brannvernområdet. Begge disse forholdene må 

gjenspeiles i dokumentasjonen av brannvernet for kommunen. 

Sårbarhet er et utrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for 

påkjenninger. Dette vil også påvirke beredskapen og kriseplanleggingen i kommunene og 

må fremgå av dokumentasjonen. 

Sivilforsvaret kan eventuelt yte bistand ved gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse. 

Dokumentasjonen skal vise hvordan brannvesenets beredskap svarer på kartlagt risiko og 

sårbarhet og eventuelle mangler. Dokumentasjonen skal vise om kommunen har økt 

beredskapen for å dekke opp en uakseptabel risiko og sårbarhet i kommunen, eller om det er 

dekket opp gjennom forebyggende eller beredskapsmessige tiltak i risikoobjektene. 

Dokumentasjon av ytterligere ressurser 

Der kommunen ikke har egne ressurser til å dekke uakseptabel risiko- og sårbarhet, må det 

søkes samarbeid. Bistand etter brann- og eksplosjonsvernloven § 15, 3. ledd bør 

tilrettelegges ved skriftlige avtaler. Andre avtaler om koordinering og felles rutiner mellom 

brannvesenet og andre etater/organisasjoner bør også innarbeides i dokumentasjonen. 

51

§ 4-5 Mottak av nødmelding 

Kommunene innenfor en region skal være tilsluttet felles nødalarmeringssentral som til 

enhver tid skal kunne ta imot meldinger om brann- og andre ulykker og iverksette 

nødvendige tiltak. 

Nødalarmeringssentralen skal ha fast bemanning av kvalifisert personell og være 

organisert slik at melding blir forsvarlig mottatt, registrert og fulgt opp. 

Nødalarmeringssentralen skal være samordnet med øvrige nødetaters 

nødalarmeringssentraler. 

Innledning 

Det følger av brann- og eksplosjonsvernloven § 16 om Nødalarmeringssentral at sentral 

tilsynsmyndighet kan pålegge en kommune å etablere en nødalarmeringssentral for mottak 

av meldinger om branner og andre ulykker innen en fastsatt region. Regionen kan omfatte 

flere kommuner. De kommunene som omfattes av den fastsatte regionen, plikter å knytte 

seg til nødalarmeringssentralen og, med grunnlag i avtale, bære sin andel av kostnadene 

ved etablering og drift. 

Nødalarmeringssentralen skal bemannes, utrustes og opereres slik at den til enhver tid fyller 

behovet for kommunikasjon med den som melder ulykken, mottak og registrering av 

nødmeldinger, alarmering av mannskaper og kommunikasjon med innsatsstyrkene. 

Etablering og drift skal samordnes med nødalarmeringssentralene for helse og politi. 

Nødalarmeringssentralene bør organiseres som selvstendige selskap, slik at de enkelte 

kommunene får en medbestemmelse og styringsrett. Kommunene har da ansvar for å 

fastsette nærmere retningslinjer for organisatoriske og administrative forhold ved 

nødalarmeringssentralene. 

Dimensjonering av nødalarmeringssentralen 

Nødalarmeringssentralen skal være døgnbemannet. Antallet alarmsentraloperatører skal 

baseres på en helhetlig vurdering ut fra analyse av alle tjenester og tilleggstjenester som er 

lagt til nødalarmeringssentralen. Den bør ha en bemanning på to eller flere 

alarmsentraloperatører. 

Ved store ulykker eller ved sammenfall av flere ulykker, kan det bli behov for 

personellforsterkninger i nødalarmeringssentralen. Det må utarbeides instruks for innkalling 

av alarmsentraloperatører som ikke har vakt for å ivareta slike behov. 

Personell som er knyttet til nødalarmeringssentralen skal ikke inngå i utrykningsstyrken, og 

tjenesten skal være uavhengig av utrykningsstyrken. 

Personellets kvalifikasjoner 

Det stilles store krav til ansvarlig oppfølging av nødmeldinger, og det er viktig å ha personell 

med tilstrekkelig erfaring. Derfor bør personellets egnethet, kompetanse og opplæring 

vurderes løpende. Personell som har behov for ytterligere opplæring må få tilbud om dette. 

En måte å skaffe seg erfaring og ytterligere opplæring på, er å hospitere i andre 

nødalarmeringssentraler. 

Personellet i en nødalarmeringssentral skal være kvalifisert i henhold til krav som er fastsatt i 

§ 7-5. 

Mottak av nødmeldinger 

Nødalarmeringssentralen må sikre at nødvendig informasjon fra den nødstilte innhentes 

raskt og korrekt. Nødalarmeringssentralen må ha rutiner og tekniske hjelpemidler bl.a. med 

kontrollspørsmål til innringer, opprinnelsesmarkering og kartverk. 

52

Operatøren må snarest avklare: 

− nøyaktig adresse 

− kontaktperson, og om mulig holde kontakten med nødstilte 

− om liv er gått tapt og hvor mange liv som kan være truet 

− om det er innesperrede/savnede personer, og hvis det er tilfelle holde 

oversikt over disse 

− behov for annen assistanse (ambulanse, helikopter, spesialutstyr) 

− hvilken utvikling i skadebildet som kan forventes 

Operatøren skal veilede innringer om hvordan vedkommende skal forholde seg inntil hjelp 

kommer frem og orientere om når innstatsstyrken kan forventes å være fremme på 

skadestedet. 

Nødalarmeringssentralen må kunne dokumentere nødmeldinger i ettertid. 

Ved nødanrop skal det automatisk logges viktige opplysninger som tidspunkt, telefonnummer 

og adresse. Alle innkomne samtaler og aksjonssamband skal logges på lydlogg. Det skal 

benyttes utstyr som har mulighet for avspilling/overføring av opptak uten hinder for nye 

opptak samtidig. Opptaket må kunne avspilles i forskjellige hastigheter. Opptak skal lagres i 

minimum en måned. 

Samordning av nødmeldinger 

Nødalarmeringssentraler skal kunne koples opp i "nettverk" og: 

− ta i mot enhver nød-/ulykkesmelding 

− kople opp samtale/lytt funksjon slik at politi og helsepersonell ved behov for 

formidling av nødvendig informasjon kan få dette i samme samtale 

− overføre samtale og opprinnelsesmarkering direkte til riktig 

nødalarmeringssentral når oppfølgingsansvaret ligger hos politi, helsevesen 

eller annen nødalarmeringssentral for brann 

De tekniske mulighetene bør utnyttes ved at nødalarmeringssentralene samordner rutiner 

slik at de kan avlaste hverandre ved tekniske utkoplinger, stor aktivitet osv. 

Mottak av automatiske alarmer 

Automatiske brannalarmanlegg og slokkeanlegg som gjelder særskilte brannobjekt, bør 

kobles direkte opp mot nødalarmeringssentralen. Mengden av andre automatiske alarmer 

som kobles til nødalarmeringssentralen, må vurderes i forhold til ressursene som er knyttet til 

sentralen. 

I objekter som har automatisk alarmanlegg med terminering av signal til 

nødalarmeringssentral, bør det være rutiner som sikrer at personellet alltid, ved utløst alarm, 

foretar telefonoppringning til nødalarmeringssentralen. Dette er viktig som sikkerhet og 

tilleggsinformasjon til brannvesenet. Plikten kan innarbeides i avtalen mellom objekteier og 

alarmsentralen. 

Det vises for øvrig til Melding HO-1/99 ”Temaveiledning om sprinkler", ”Tekniske 

retningslinjer for dimensjonering, prosjektering og installering av sprinkleranlegg i bygninger 

for boligbruk opp til og med 4 etasjer” og Melding HO-2/98 ”Temaveiledning om 

brannalarmanlegg”. 

Faglige fellesmøter 

Uavhengig av organiseringsform for nødalarmeringssentralene bør ledelsen i de ulike 

regionale nødalarmeringssentralene minimum en gang pr. år innkalle alle tilknyttede 

53

annvesen til møter. Møtene bør ta opp drift, rutiner, erfaringer, m.v. Tilknyttede brannvesen 

må sikres innflytelse. 

Slike møter bør kunne utvikles til å bli faglige fora hvor også andre saker som vedrører 

brannvesenets oppgaver kan diskuteres. 

§ 4-6 Alarmering og utkalling 

Nødalarmeringssentralen er ansvarlig for alarmering og utkalling av tilstrekkelig 

innsatsstyrke og overordnet vakt. 

Alarmering og utkalling 

Etter mottatt melding om brann eller ulykke skal alarmering av ledere og innsatspersonell 

skje uten tidstap. Alarmeringen krever at de tekniske forhold er lagt til rette. Før innsatsstyrke 

alarmeres, må nødalarmeringssentralen ved mottak av melding ha avklart de viktigste 

forholdene som har betydning for valg av ressurser. Innsatspersonell alarmeres lagvis, 

eventuelt i større enheter. 

Det må utarbeides instrukser for alarmering, og det må inngås avtaler med berørte 

brannvesen som gir nødalarmeringssentralen fullmakter til å alarmere de innsatsstyrkene 

som er nødvendig i den enkelte situasjon. 

Rutiner i nødalarmeringssentralen må sikre utalarmering av riktig dimensjonert og kvalifisert 

innsatsstyrke. Nødalarmeringssentralen må derfor ha full oversikt over hvordan de lokale 

brannvesen i regionen har organisert sin beredskap, hvilken ressurstilgang det enkelte 

brannvesen har og hvordan det teknisk er lagt til rette for mottak av alarmer. 

Nødalarmeringssentralen må i sitt planverk ta hensyn til: 

− samarbeids- og bistandsavtaler kommunene imellom 

− spesielle risikoobjekter 

− eventuelle andre særskilte beredskapsforhold, se § 4-1 og § 4-2. 

Administrative forhold skal være tilrettelagt med løpende oversikt over navn, adresse, 

personsøkernummer, telefonnummer på ledere og mannskaper. Oversikten bør beskrive 

vaktlister/oppstilling av overordnet vakt, utrykningsledere, vaktlag og materielltilgang ved den 

enkelte brannstasjon. 

Ved reservealarmering/manuell alarmering er det viktig at slike opplysninger foreligger og at 

rutiner/instrukser er etablert og testet. 

Alarmering av overordnet ledelse 

Brannsjefen og overordnet vakt bør minst omfattes av de samme alarmeringsrutiner som 

personellet for øvrig. 

Overordnet personell i det enkelte brannvesenet skal disponere kommunikasjonsutstyr slik at 

nødalarmeringssentralen etter utsendt alarm raskt kan få bekreftet at ansvaret er overtatt 

lokalt av innsatsstyrken. 

Varsling av øvrige nødetater/trippelvarsling 

Når en nødmelding kommer inn må nødalarmeringssentralen ha oversikt over de øvrige 

nødetaters ansvarsområder slik at varslingen blir videreformidlet korrekt og uten vesentlig 

tidstap. 

Det skal inngås avtale som sikrer gjensidige varslingsrutiner mellom nødetatene. 

Av hensyn til bl.a. utrykningspersonellets sikkerhet anbefales i spesielle tilfeller gjensidig 

orientering om hverandres utrykningsaktivitet. 

Som følge av at nødetatene skal stå i teleteknisk nettverk, bør bl.a. skadestedsledelse og 

utrykningsenheter kunne settes i direkte forbindelse med øvrige nødalarmeringssentraler. 

54

§ 4-7 Etablering av samband 

Nødalarmeringssentralen skal etablere samband med innsatsstyrken, overordnet vakt og 

øvrige nødetater, samt bistå under innsatsen. 

Alle som inngår i brannvesenets innsats skal ha samband når dette er nødvendig for 

innsats og sikkerhet. 

Sambandsbehov 

Samband er avgjørende for sikker og effektiv gjennomføring av de fleste innsatser. Det skal 

formidle faglig og faktisk informasjon samt innsatsordre. 

Det er viktig at nødalarmeringssentralen snarest får bekreftet at utrykningsleder eller 

overordnet vakt har mottatt meldingen, at det lokalt er tatt ansvar og ledelse av den videre 

innsatsen og at samband er opprettet. 

Dette innebærer at forhold som har betydning for videre innsats som: 

− valg av innsatstyrkens størrelse 

− sikkerhetsforhold 

− alarmering av øvrige nødetater 

enten blir vurdert som tilstrekkelige ifølge oppsatte rutiner, eller at meldingens art krever 

særskilt oppfølging av brannsjefen eller overordnet vakt. 

Dersom nødalarmeringssentralen ikke oppnår kontakt med ledende personell, bør det være 

avtalt at nødalarmeringssentralen sørger for nødvendig ledelse når det er behov for det. 

Nødalarmeringssentralen og brannvesenet skal kunne dokumentere alle viktige hendelser i 

forhold til en utrykning (logg). Det skal være en automatisk loggføring av aksjonssambandet 

mellom nødalarmeringssentralen og utrykningsenheten. 

55

For å sikre tilfredsstillende dokumentasjon av brannvesenets innsats, bør loggføring legges 

til nødalarmeringssentralen. Denne kan motta viktige opplysninger fra utrykningsleder eller 

overordnet vakt og loggføre dette. 

Statusmeldinger som må loggføres er: 

- tidspunkt når brannvesenet kjører ut 

- når man er framme på skadestedet 

- ressurser i innsats 

- melding om ytterligere ressursbehov 

- bekreftelse på eventuelt savnede/innesperrede personer 

- kort situasjonsrapport ved ankomst skadestedet 

- spesielle forhold på skadestedet eller uventede hendelser under innsatsen 

- start røyk-/kjemikalidykking 

- avsluttet røyk-/kjemikalidykking 

- situasjonen under kontroll 

- når brannen er slukket/oppgaven er utført 

- når man er tilbake på brannstasjonen 

Loggføring 

Loggføringen i nødalarmeringssentralen må være slik at den i ettertid både kan brukes som 

hjelpemiddel ved rapportskriving og evaluering av innsatsen. 

Når det gjelder loggføring av røykdykking, vil dette behovet måtte vurderes i det enkelte 

tilfellet og være avhengig av hvor langvarig innsatsen blir. Langvarig innsats vil kreve mer 

dokumentasjon enn kortvarig innsats, se § 4-9 om Røyk-og kjemikaliedykking og Veiledning 

for røyk- og kjemikaliedykking av 2003. 

Ressursene i nødalarmeringssentralen 

Nødalarmeringssentralen skal være kvalifisert sambandssentral for de tilknyttede 

brannvesen og bør kunne oppfylle behovet for: 

− loggføring 

− faglige opplysninger 

− ressursrekvirering etter avtale eller ordre fra brannsjefen eller den som har 

brannsjefens myndighet 

− sambandstjenester mellom utrykningsenheter som ikke kan dekkes lokalt, 

herunder samband med øvrige nødetater. 

Det bør vurderes om det kan være formålstjenlig for nødalarmeringssentralen å inngå avtale 

om f.eks. faglig bistand med overordnet vakt eller andre faglige ressurspersoner i 

vertsbrannvesenet. Disse må da kunne tiltre nødalarmeringssentralen eller på annen måte 

stille seg til rådighet, se under § 5-6. 

Sambandsprosedyrer 

Nødalarmeringssentralen må utarbeide enkle og effektive sambandsprosedyrer for å sikre 

best mulig utnyttelse av sambandet. 

Personell ved nødalarmeringssentralen som har gjennomført NBSKs kurs for 

alarmsentraloperatører, bør bidra til at de sambandsprosedyrer som blir innøvd etter NBSKs 

læreplan, blir innført i nødalarmeringssentralen og i de tilknyttede brannvesen. 

I den grad det ikke allerede er gjennomført kan det f.eks. være formålstjenlig å nummerere 

de enkelte brannstasjoner, utrykningskjøretøyer, radioer og annet utstyr, slik at de ved 

strukturerte tallkombinasjoner lett kan identifiseres. 

56

Røykdykkersamband 

For ytterligere informasjon om røykdykkersamband, se Veiledning for røyk- og 

kjemikaliedykking av 2003. 

§ 6-3 Alarmerings- og sambandsutstyr 

Nødalarmeringssentral skal disponere utstyr for mottak av meldinger om brann- og andre 

ulykker og utstyr for direktealarmering av innsatspersonell i brannvesenet i hele regionen. 

Alle kommuner skal ha utstyr for formidling av alarmmeldinger fra 

nødalarmeringssentralen og direkte til innsatspersonellet. 

Brannvesenet skal disponere utstyr for det samband som er nødvendig for effektiv innsats, 

herunder også samband med øvrige nødetater på skadested. 

Utrustning i nødalarmeringssentralen 

Utstyret i nødalarmeringssentralen skal fungere slik at operatøren kan snakke direkte med 

innsatsenheten. Overføring av data mellom innsatsenheten og nødalarmeringssentralen skal 

være mulig. 

Utstyret skal ivareta følgende funksjoner: 

- mottak av alarmer 

- opprinnelsesmarkering 

- alarmering av innsatspersonell inkl. reservealarmering 

- feilovervåking 

- oppsett av samband (telefon/radio) 

- videreformidling av individanrop til/fra nødalarmeringssentralen 

- måle-/styrefunksjoner 

- testinformasjon 

- lagring av informasjon og samtaler 

Reservealarmeringsutstyret skal kunne utalarmere innsatsstyrkene i hele 

brannvernregionen og dette skal testes. 

Alarmeringsutstyr 

Primært skal ledere og personell i brannvesen som utfører oppgaver utenfor brannstasjonen, 

alarmeres med radio eller tilsvarende utstyr. 

Mobiltelefon kan ikke benyttes til alarmering av personell og ledere i brannvesenet. 

Utstyr for utkalling i brannvesenet 

Radio eller tilsvarende utstyr for utkalling av ledere og personell i brannvesenet skal 

aktiveres fra nødalarmeringssentralen. 

Radio eller tilsvarende utstyr med tale eller display anbefales, slik at 

nødalarmeringssentralen kan formidle direkte til innsatspersonellet hva innsatsen gjelder. 

Radio eller tilsvarende utstyr, som kan være personsøker, bør bæres av alt personell i 

brannvesenet, også personell som har vaktfri, se under § 5-3. 

Personsøkere som benytter offentlig telenett tillates ikke brukt som utstyr ved utalarmering 

av innsatspersonell. 

Bærbart radioutstyr 

Hvert brannvesen skal ha tilstrekkelig antall radiosett i forhold til den innsatsen som kan 

forventes. 

Slike radiosett bør i tillegg til brannvesenets arbeidsfrekvens(er) være utstyrt med: 

− redningsfrekvensen 

57

− skogbrannfrekvensen 

− nabobrannvesens arbeidsfrekvens, spesielt når samarbeidsavtaler eller 

bistandsavtaler er inngått 

− aktuelle frekvenser som er avsatt til bruk i forbindelse med akutte 

forurensningsuhell 

Radioutstyr i utrykningskjøretøy 

I ethvert utrykningskjøretøy bør det være radioutstyr som minst dekker behovet 

for samband med nødalarmeringssentralen, utrykningsleder og overordnet vakt, 

se under §§ 4-6 og 4-7. 

Vedlegg 2 

Dokumentasjon av nødalarmeringssentraler 

Brann- og eksplosjonsvernloven § 16 setter krav til etablering og drift av 

nødalarmeringssentraler. Dimensjoneringsgrunnlag og oppgaver skal dokumenteres. 

Vedlegget er et eksempel på dokumentasjon for nødalarmeringssentral. Her fremgår de 

fleste elementer som må innarbeides i dokumentasjonen. Eksempelet kan benyttes som mal, 

men teksten må tilpasses. 

Dokumentasjonen skal være et «levende» dokument som nødalarmeringssentralen selv, 

kommunene, tilsynsmyndighetene og andre lett skal kunne orientere seg i. Data for å fylle ut 

dokumentasjonen hentes fra de enkelte kommunenes dokumentasjon. 

Eksempel på dokumentasjon av nødalarmeringssentral .……... (navn) 

Formål 

Denne dokumentasjonen beskriver .................. (navn på sentralen) og dokumenterer at 

nødalarmeringssentralen er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og andre 

oppgaver kan utføres tilfredsstillende. Ved dimensjoneringen er det tatt hensyn til både de 

krav som følger av brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter samt øvrige 

oppgaver som er tillagt nødalarmeringssentralen. 

Eierforhold 

Nødalarmeringssentralen er et interkommunalt selskap eiet av kommunene/privat: 

………………………… 

(selskapsavtale og vedtekter) 

Nødalarmeringssentralen er eiet av ……………………kommune 

(avtaler med tilsluttede kommuner) 

Vedtak/avtaler i forhold til eierforholdet, se vedlegg …… 

58

Dimensjoneringsgrunnlag for nødalarmeringssentralen 

Følgende kommuner betjenes av 

nødalarmeringssentralen : 

(kommune navn) (antall innbyggere) 

(kommune navn) (antall innbyggere) 

Samlet innbyggertall som nødalarmeringssentralen 

betjener 

( sum innbyggere) 

( fyll inn de oppgavene som 

nødalarmeringssentralen utføre utover de lovpålagte 

i lovens § 16, samt forskriftens §§ 4-5, 4-6, 4-7 og 6- 

3) 

(Mottak av brannalarmer) (antall tilnyttede alarmer/abonnenter) 

(Mottak av nødmelding til havs) (antall tilnyttede alarmer/abonnenter) 

(Rapportering av akutt forurensning) (antall/belastning) 

(Mottak av og utkalling til trygghetsalarmer) (antall tilnyttede alarmer/abonnenter) 

(Mottak av andre typer alarmer) (antall tilnyttede alarmer/abonnenter) 

(eventuelt andre oppgaver tillagt 

(antall/belastning) 

nødalarmeringssentralen) 

59

Bemanning av nødalarmeringssentralen 

Nødalarmeringssentralen er bemannet slik at oppgavene kan gjennomføres tilfredsstillende. 

Leder nødalarmeringssentralen stillingsandel .... årsverk 

Nestleder nødalarmeringssentralen stillingsandel .... årsverk 

Operatører i nødalarmeringssentralen .......... (antall) 

Totalt antall årsverk tilknyttet nødalarmeringssentralen .......... Stillingsandel …. årsverk 

Ajourført oversikt over personellet fremgår av vedlegg .......... 

Vaktordning i nødalarmeringssentralen 

Operatører på vakt til enhver tid (antall) 

Skiftordningen er: 

Lengden på vakten er ……..(antall) timer. 

Vaktordningen er ihht arbeidsmiljøloven, eventuelt dispensasjon fra arbeidstilsynet 

………(henvisning). 

Vaktskifte foregår: (skriv tidspunkt for vaktskifte) 

Rutiner for vaktskifte er beskrevet i vedlegg……. 

Beskriv eventuelle instrukser og rutiner for å innkalle en eller flere operatører. Operatørene 

tilkalles på følgende måte: (beskriv) 

Utfartshelger, høytider, arrangementer, perioder med stor fare for brann eller perioder med 

mange forventede alarmer/nødmeldinger, skal lederen etablere høyere beredskap dersom 

dette er påkrevet for å sikre nødvendig bemanning av nødalarmeringssentralen. 

HMS-system 

Organisatoriske forhold i nødalarmeringssentralen 

Nødalarmeringssentralen alarmerer innsatspersonell, overordnet vakt, brannsjef eller 

stedfortreder for kommunene i dekningsområdet i henhold til avtale/instruks. 

Det er utarbeidet stillingsbeskrivelse for ledere og operatører. Stillingsbeskrivelse/instrukser 

sikrer at nødalarmerningssentralen etterlever brann- og eksplosjonsvernloven med 

tilhørende forkrifter, se vedlegg ….. 

Rutinehåndbok fremgår av vedlegg ………. 

(Til informasjon, strykes i dokumentasjonen. Rutinehåndbok kan inneholde: 

Organisasjonskart, rutiner ved vaktskifte, mottak av oppdrag, rutine for å holde kontakt med 

nødstilte, rutiner/hjelpemidler for å holde oversikt i situasjonen, alarmering av innsatsstyrke, 

varslingsprosedyrer, logging av oppdrag, radioprosedyrer, oversikt over radioer, daglig drift 

av nødalarmeringssentralen, skjema for avvik fra oppsatte rutiner, rutiner for internkontroll- 

HMS, opplæring av nye operatører) 

Det er etablert et HMS-system i nødalarmeringssentralen som er en systematisk måte å 

ivareta alle forhold som påvirker alarmoperatørenes helse, miljø og sikkerhet. 

Hovedoppsettet for nødalarmeringssentralens HMS-system fremgår av vedlegg .......... 

Planer/rapportering 

Det skal innen utgangen av året utarbeide en rapport om tjenesten i 


Planer og rapporter dokumenteres ..........(henvisning). 

Opplæring, kompetanse og øvelse 

Kompetanse 

60

Ledere og alarmsentraloperatører skal gjennomføre den opplæring som kreves etter 

dimensjoneringsforskriftens § 7-5, samt opplæring som er nødvendig for å gjennomføre 

andre oppgaver lagt til nødalarmeringssentralen. 

Opplæringsplan forn den enkelte er utarbeidet og ajourføres, se vedlegg .......... 

Øvelse 

Leder av nødalarmeringssentralen utarbeider årlig øvelsesplan som sikrer at ledere og 

operatører får tilstrekkelig øvelse for å løse de oppgaver de kan bli stilt overfor, slik det følger 

av dimensjoneringsforskriften § 4-13. 

Øvelsesplaner dokumenteres, se ..........(henvisning) 

Hver øvelse skal være tilrettelagt med øvelsesmål, disposisjon for instruktør osv. 

Ledere og operatører skal gjennomføre minst ….(antall) øvelser, inkludert fellesøvelser. 

Operatørenes gjennomføring av øvelser skal dokumenteres. 

Årssamling 

Nødalarmeringssentralen skal gjennomføre minst ….(antall) samling(er) i året med 

kommunene som er tilsluttet/kjøper nødalarmeringstjenesten. 

Avtaler 

Avtaler som er inngått mellom kommuner i nødalarmeringssentralens dekningsområde 

Navn på kommune: 

Avtalen gjelder 

følgende: 

Dato når avtalen er innarbeidet i 

prosedyre 

Avtalene dokumenteres se ..........(henvisning) 

Nødalarmeringssentralen må sørge for å ha oversikt over slokkeavtaler, innsatsplaner for 

risikoobjekter og områder, områder hvor tankbil erstatter slokkevannsforsyning. Dette 

dokumenteres på følgende måte: (henvis til avtaler/beskriv rutiner/prosedyrer for 

ivaretagelse) 

Underlaget for risikokartleggingen og de konsekvensreduserende tiltak som er besluttet 

gjennomført i objektene fremgår av vedlegg ..........(kommunens dokumentasjon av 

brannvernet) 

Avtalene mellom kommunene og nødalarmeringssentralen 

Avtalepartene – kommuner, 

andre 

beredskapsorganisasjoner 

Avtalene fremgår av se ..........(henvisning) 

Teknisk utstyr i nødalarmeringssentralen 

Utrustning av nødalarmeringssentralen 

Avtalen gjelder 

følgende 

Dato når avtalen er 

innarbeidet i prosedyre 

Nødalarmeringssentralen har nødvendig utstyr for alarmering av personellet og for å 

opprettholde nødvendig samband mellom nødalarmeringssentralen, overordnet innsatsleder, 

utrykningsledere, kjøretøyer, øvrige nødetater og andre. Utstyret er beskrevet i 

dimensjoneringsforskriftens § 6-3 og i veiledning til denne. 

61

Det er etablert elektronisk kartverk hvor opprinnelsesmarkering for alarm/nødmelding 

fremkommer. 

Det er utarbeidet et risikokart over nødalarmeringssentralens dekningsområde, vedlegg 

.......... 

Ledere og innsatspersonell alarmeres via godkjent radioalarmeringsutstyr med 

personsøkere/radio i henhold til alarmeringsprosedyre, vedlegg ….. 

Nødalarmeringssentralen har lydlogg og skriftlig logging av alle nødsamtaler. Det logges i 

tillegg når brannvesenet rykker ut, kommer frem og er tilbake. Det er (/ er ikke) lydlogg av 

sambandet mellom brannvesenet og nødalarmeringssentralen. 

Teknisk beskrivelse av alarmerings- og sambandsutstyr 

(Skriv inn en beskrivelse av utstyret med type, programvare, leverandør, dato for innkjøp 

etc.) 

Manualens innholdsfortegnelse ligger ved som vedlegg …… 

Serviceavtale for alarmerings- og sambandsutstyr 

Det er opprettet serviceavtale med ………. Serviceavtalen ligger ved som vedlegg 

(henvisning) …. 

Det utføres egenkontroll som dokumenteres på følgende utstyr: 

Utstyr Type kontroll/service Frekvens 

(identifisering av utstyret) (stikkordsmessig 

beskrivelse om det er 

visuell kontroll/prøving) 

( tidsintervall for kontrollen) 

62

Veiledning om teknisk utstyr for alarmering i kommunale brannvesen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?