I konsernets øyne er redaksjonen en utgiftspost - Norsk Journalistlag

Medieeierskap: motiver og konsekvenser
Medievirksomheter kan etableres og drives ut fra idealistiske motiver (drive
folkeopplysning, kulturspredning, skape arenaer for debatt om viktige
samfunnsspørsmål, drive politisk propaganda, osv.) eller ut fra økonomiske motiver
(kort- eller langsiktig profitt). Men den typen medievirksomhet som drives ut fra
idealistiske mål, slipper ikke unna konkurransen på markedet, og økonomiske
forhold vil sterkt prege deres virksomhet. Den tidligere direktøren for Gyldendal
Norsk Forlag, Harald Grieg, brukte uttrykket «børs og katedral» for å beskrive
forholdet mellom ideelle og økonomiske sider ved forlagsvirksomhet 2. Avveiingen
mellom børs og katedral gjelder for alle medievirksomheter som har idealistiske
motiver for virksomheten.
Veldig få norske aviser har blitt startet med profitt som et hovedmotiv. Einar Olsen
sier det slik:
Nær sagt alle aviser i Norge er etablert ut fra andre motiver enn å tjene penger. Det
er tvert i mot slik at de aller fleste aviser i vårt land gjennom store deler av sin
tilværelse har basert virksomheten på subsidier eller støtte fra egne eiere. (Olsen
1998:6) 3
I den lange perioden med partipresse i Norge dreiv mange aviser helt uten
profittmotiv. Det hindret ikke at en stor del av disse blei offer for markedskreftene.
Fravær av ønske om økonomisk gevinst gjør ikke mediebedrifter immune mot
økonomiske realiteter.
Medievirksomhet krever kostbart utstyr. Men framfor alt krever produksjonen av
kvalitetsinnhold store arbeidskraftsressurser. Avisa må skrives på nytt hver dag.
Avisene selges stort sett med utgangspunkt i det journalistiske innholdet, men den
journalistiske virksomheten i en avis er som å selge strikk i metervis. Ved å ta inn
det stoffet som byr seg fram eller er lett tilgjengelig, kan den journalistiske
arbeidsinnsatsen reduseres og fortjenesten økes, slik Davies har pekt på. I en del
europeiske storbyer fins det daglige gratisaviser (av typen Metro i Stockholm og
London, 20 Minuten i Zürich) som drives med liten stab og så godt som helt uten
egenprodusert journalistikk. Disse kan likevel gi leserne en oppdatering på viktige
felt. Men det som kjennetegner kvalitetsjournalistikk, er å finne fram egne saker,
studere viktige samfunnsspørsmål ved hjelp av egne kilder og gi dem egne
vinklinger, ha flere kilder, drive kildekritikk, osv. Og dette krever personalressurser.
Ny teknologi kan bare i begrenset grad rasjonalisere innhenting og organisering av
informasjon og lette presentasjonen av stoffet overfor leserne.
Det er i stor grad eierne som bestemmer i hvilken grad ei avis vil satse på kvalitetsjournalistikk.
Det skjer gjennom formålsparagrafer og redaktørutnevninger, men
2 I boka En forleggers erindringer (1971 [1958]) skreiv Harald Grieg at «en forlegger er – eller bør være –
en mellomting av børs og katedral». Utsagnet om børs og katedral kommer opprinnelig fra den skotske
historikeren Thomas Carlyle (1795 – 1881).
3 Einar Olsen hadde sin presseerfaring fra A-pressen. En tidligere redaktør i ei borgerlig avis, Rolf
Kluge i Asker og Bærums Budstikke, ga uttrykk for samme syn: «De aller fleste aviser i vårt fedreland
er startet ut fra ideelle motiver. Tanken har ikke vært å tjene penger. Likevel er det jo blitt slik at en
del aviser gjør det … Men fordi profittmotivet har vært av underordnet betydning, er fortjenesten brukt
til forbedringer og utbygging av bedriften som etter hvert sitter med betydelige formuer i bygninger og
produksjonsutstyr. Aksjonærene har latt dette skje uten å gjøre krav på sin del av resultatene. Det å
eie aviser har vært sett på som et samfunnsengasjement» (opprinnelig fra Arbeiderbladet 26/10-84,
her sitert etter Klausen 1986).
4