I konsernets øyne er redaksjonen en utgiftspost - Norsk Journalistlag
I konsernets øyne er redaksjonen en utgiftspost - Norsk Journalistlag
I konsernets øyne er redaksjonen en utgiftspost - Norsk Journalistlag
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
framfor alt gj<strong>en</strong>nom hvilke ressurs<strong>er</strong> de still<strong>er</strong> til rådighet for ulike typ<strong>er</strong><br />
journalistikk.<br />
Alle typ<strong>er</strong> ei<strong>er</strong>skap i mediebedrift<strong>er</strong> skap<strong>er</strong> binding<strong>er</strong> som i gitte situasjon<strong>er</strong> kan<br />
være uheldige for fri og uavh<strong>en</strong>gig rapport<strong>er</strong>ing. D<strong>en</strong> gamle typ<strong>en</strong> avisei<strong>er</strong>, som<br />
bodde i lokalsamfunnet, kunne nok ofte få sin avis til å und<strong>er</strong>trykke kritiske<br />
oppslag som var rettet mot ei<strong>er</strong><strong>en</strong>s v<strong>en</strong>n<strong>er</strong> og bekj<strong>en</strong>te. Dag<strong>en</strong>s situasjon, d<strong>er</strong> store<br />
kons<strong>er</strong>n kontroll<strong>er</strong><strong>er</strong> <strong>en</strong> ves<strong>en</strong>tlig del av medievirksomhet<strong>en</strong>, har fire svakhet<strong>er</strong> som<br />
<strong>er</strong> koplet relativt tett samm<strong>en</strong>:<br />
Dag<strong>en</strong>s ei<strong>er</strong>e pålegg<strong>er</strong> avis<strong>en</strong>e profittkrav som trekk<strong>er</strong> ressurs<strong>er</strong> ut av<br />
avis<strong>en</strong>e, midl<strong>er</strong> som kunne vært brukt til å styrke d<strong>en</strong> journalistiske<br />
kvalitet<strong>en</strong>.<br />
Profittkravet før<strong>er</strong> også til at oppm<strong>er</strong>ksomhet<strong>en</strong> ledes bort fra det<br />
journalistiske som det viktigste ved avisa<br />
Kons<strong>er</strong>ntank<strong>en</strong> innebær<strong>er</strong> at <strong>en</strong>keltavis<strong>en</strong>e blir lokale avdeling<strong>er</strong> i et s<strong>en</strong>tralis<strong>er</strong>t<br />
beslutningssystem. Viktige avgjørels<strong>er</strong> treffes ikke i det lokalsamfunnet<br />
avis<strong>en</strong>e skal betj<strong>en</strong>e, m<strong>en</strong> i <strong>kons<strong>er</strong>nets</strong> m<strong>er</strong> lukkede rom.<br />
Gj<strong>en</strong>nom s<strong>en</strong>tralis<strong>er</strong>te beslutning<strong>er</strong>, felles løsning<strong>er</strong> og <strong>en</strong> sirkulasjon av<br />
p<strong>er</strong>sonale (særlig led<strong>er</strong>e) inn<strong>en</strong> kons<strong>er</strong>net blir avis<strong>en</strong>e i kons<strong>er</strong>net m<strong>er</strong> og m<strong>er</strong><br />
like hv<strong>er</strong>andre. Dette kan redus<strong>er</strong>e mangfoldet i norsk presse.<br />
Samfunnsoppdraget – samfunnsansvaret<br />
Medi<strong>en</strong>e skal ikke bare tj<strong>en</strong>e p<strong>en</strong>g<strong>er</strong> til sine ei<strong>er</strong>e, de skal også fylle viktige oppgav<strong>er</strong><br />
for samfunnet.<br />
D<strong>en</strong> foreløpig siste stortingsmeldinga om medievirksomhet<strong>en</strong> g<strong>en</strong><strong>er</strong>elt <strong>er</strong> I ytringsfrihet<strong>en</strong>es<br />
tj<strong>en</strong>este (St. meld. nr. 57 2001). D<strong>en</strong> blei lagt fram av Stolt<strong>en</strong>b<strong>er</strong>gs første<br />
regj<strong>er</strong>ing. Stortingsmeldinga ref<strong>er</strong><strong>er</strong><strong>er</strong> og tar utgangspunkt i det ov<strong>er</strong>ordnede<br />
mediepolitiske målet å «sikre ytringsfrihet<strong>en</strong> som <strong>en</strong> forutsetning for et lev<strong>en</strong>de<br />
folkestyre». (s. 4).<br />
Medieforsk<strong>er</strong>e og mediepolitik<strong>er</strong>e <strong>en</strong>es langt på veg om tre elem<strong>en</strong>t<strong>er</strong> som <strong>er</strong> s<strong>en</strong>trale<br />
i medi<strong>en</strong>es samfunnsoppdrag (se f eks James 2004, m<strong>en</strong> de samme punkt<strong>en</strong>e<br />
nevnes også av mange andre forfatt<strong>er</strong>e 4). De tre <strong>er</strong>:<br />
Informasjonsfunksjon<strong>en</strong>: Medi<strong>en</strong>e skal spre kunnskap om viktige begiv<strong>en</strong>het<strong>er</strong>.<br />
Vaktbikkjefunksjon<strong>en</strong>: Medi<strong>en</strong>e skal være <strong>en</strong> fj<strong>er</strong>de statsmakt som ov<strong>er</strong>våk<strong>er</strong><br />
mektige institusjon<strong>er</strong>, grupp<strong>er</strong> og <strong>en</strong>keltm<strong>en</strong>nesk<strong>er</strong>.<br />
Ar<strong>en</strong>afunksjon<strong>en</strong>: Medi<strong>en</strong>e skal sikre plass for og aktivt medvirke til debatt<br />
om viktige samfunnsspørsmål.<br />
4 De tre punkt<strong>en</strong>e har f eks vært nevnt i sv<strong>en</strong>ske presseutredning<strong>er</strong> tilbake til 1970-tallet (til dels<br />
suppl<strong>er</strong>t med gruppekommunikasjonsfunksjon<strong>en</strong>, som i tredelinga kan sies å inngå d<strong>en</strong> første og d<strong>en</strong><br />
siste funksjon<strong>en</strong> (informasjonsfunksjon<strong>en</strong> og ar<strong>en</strong>afunksjon<strong>en</strong>).<br />
5