Regelverk - baerumrkh.no

Regelverk
À jour pr 10. juni 2007
Side 1 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

INNHOLDSFORTEGNELSE
Formålet med Norges Røde Kors Hjelpekorps 3
1. Om regelverket 3
1.1 Forholdet mellom RKH regleverk og VOVV 3
2. Kvalitetskrav for Røde Kors Hjelpekorps 3
2.1 Minstekrav til et hjelpekorps 4
2.2 Krav ved opprettelse av et Røde Kors Hjelpekorps 4
2.3 Krav til alarmtelefon og varslingsplan 5
2.4 Minstekrav til aktive medlemmer i RKH 5
2.5 Annet 5
2.6 Minstekrav til aktive medlemmer i RKH som skal delta i søk og redningsaksjoner 5
2.7 Tilleggskrav for deltagelse i tjeneste hvor det er vedtatt spesielle krav 5
2.8 Medlemmenes medansvarlighet 5
2.9 Minstekrav til ledere i RKH 5
2.10 Spesielle tjenester 6
2.11 Aspiranter 6
Kommentarer til minstekravene 6
3. Statutter for ”Hjelpekorpsprøven” 7
3.1 Formål 7
3.2 Innhold 7
3.3 Tilgjengelighet 8
3.4 Gjennomføring 8
3.5 Spesielle hensyn 8
3.6 Hjelpemidler 8
3.7 Besvarelse 8
3.8 Sensorer 8
3.9 Bestått / ikke bestått 9
3.10 Fusk 9
3.11 Klage 9
4. Statutter for ressursgrupper, komiteer og utvalg i landsrådet 9
5. IKAR – representasjon 10
5.1 Hva er IKAR 10
5.2 Hensikten med RKHs medlemskap i IKAR 10
5.3 IKAR-delegasjonen 11
5.4 Den enkelte delegat 11
5.5 IKAR ettermøte 12
6. Samband 12
6.1 Frekvenser 12
6.2 Kallesignaler 13
6.3 APRS 13
6.4 Repeater styring 13
6.5 Sambandsleder 15
6.6 Distriktssambandsleder 15
7. Statutter for Røde Kors Hjelpekors uniform 15
7.1 Uniformering 15
7.2 Uniformen 15
7.3 Uniformsmerking 16
7.4 Kommentarer til uniformsreglementet 18
7.5 ID kort og hjelpekorpsmerker 18
8. Statutter for EM i førstehjelp 19
Side 2 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

9. Statutter for NM for hjelpekorps 19
9.1 Formålet med konkurransen 19
9.2 Arrangør 19
9.3 Oppgaver og ansvarsfordeling 19
9.4 Invitasjon 19
9.5 Påmelding 19
9.6 Godkjenning 19
9.7 Deltagere 19
9.8 Gjennomføring av konkurransen 20
10. Statutter for DM for hjelpekorps 22
10.1 Målsetting 22
10.2 Arrangør 22
10.3 Oppgaver og ansvarsfordeling 22
10.4 Invitasjon 23
10.5 Påmelding 23
10.6 Godkjenning 23
10.7 Deltagere 23
10.8 Gjennomføring av konkurransen 23
11. Statutter for hjemmesider på internett 26
12. Statutter for støttefond for medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps 26
12.1 Hensikt 26
12.2 Midler 26
12.3 Område 26
12.4 Administrasjon 26
12.5 Behandling av saker 26
12.6 Beløpets størrelse 26
12.7 Kontroll, revisjon med mer 27
12.8 Beretning 27
12.9 Endring av statuttene og oppløsning av fondet 27
13. Statutter for tildeling av Røde Kors Hjelpekorps Skjold 27
14. Statutter for Fjellskikkprisen 28
14.1 Hensikt 28
14.2 Kriterier for tildeling 28
14.3 Utforming 28
14.4 Jury 28
14.5 Utdelingstidspunkt 28
15. Retningslinjer for driften av et hjelpekorps 29
15.1 Forholdet mellom hjelpekorps og lokalforening 29
15.2 Valg av styre 29
15.3 Retningslinjer for styrets arbeid og plikter 29
15.4 Stillingsbeskrivelser 30
15.5 Andre funksjoner og oppgaver 32
15.6 Spesialgrupper 34
15.7 Varslingsprosedyrer 34
15.8 Anbefalt utrustning for et hjelpekorps 34
15.9 Sanitetsvakter 35
15.10 Beregning av tjenestetimer 35
15.11 Forsikringer 36
16. Retningslinjer for rådsarbeid 36
16.1 Stillingsbeskrivelser for rådsarbeid 36
17. Retningslinjer for landsrådets og regionledernes arbeid 38
Side 3 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

Formålet med Norges Røde Kors Hjelpekorps
Ref. lover for RK
Røde Kors Hjelpekorps formål er å drive hjelpearbeid ved ulykker/katastrofer og annen humanitær innsats.
Hjelpekorpsene skal utdanne sine medlemmer med dette for øye, bygge opp og sikre forsvarlig beredskap
samt spre kjennskap til førstehjelp i sin alminnelighet.
1. Om regelverket
Regelverket gir detaljbestemmelser for driften av hjelpekorpsene i Norge. Det inneholder fire deler:
Minstekrav
Kommentarer til minstekravene
Statutter
Retningslinjer (veiledende)
For distriktsråd / fagråd er benevnelsen rådet brukt.
Ved revidering av regelverket må samtlige tidligere eksemplarer av regelverket makuleres. Dette for å sikre at
alle bruker siste utgave av regelverket.
Regelverket ligger på internett, www.redcross.no/korsveien.
1.1 Forholdet mellom RKH regelverk og VOVV
Regelverket må brukes sammen med VOVV. VOVV gir de overordnede reglene for driften av Røde Kors.
Der hvor regelverket strider mot VOVV, gjelder VOVV.
Vi ber om at sekretariatet / Landsrådet blir skriftlig informert dersom det oppdages slike tilfeller.
Der hvor VOVV gir detaljerte bestemmelser, vil regelverket bare henvise til VOVV.
Minstekrav i Røde Kors Hjelpekorps
2. Kvalitetskrav for Røde Kors Hjelpekorps
Hensikt:
Røde Kors Hjelpekorps Landsråd har fastsatt kvalitetskrav for å:
1. Sikre at driften av aktivitetene i et Røde Kors Hjelpekorps er i henhold til formålsparagrafen, samfunnets
behov og forventninger.
2. Sikre at medlemmene har grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i førstehjelp.
3. Sikre at lederne, både valgte og utnevnte på alle nivå, innehar nødvendig grunnkompetanse.
4. Sikre at medlemmer som deltar i spesielle tjenester/aktiviteter, innehar nødvendig tilleggskompetanse.
Side 4 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

2.1 Minstekrav til et hjelpekorps
a) Hjelpekorpsets aktiviteter skal drives i tråd med formålsparagrafen til Røde Kors Hjelpekorps.
b) Hjelpekorpset skal legge forholdene til rette for at medlemmene får gjennomføre ”Hjelpekorpsprøven”.
Dette bør gjøres minst én gang i året. (Det enkelte medlem skal bestå den hvert 3. år.)
c) Det skal til enhver tid være samsvar mellom hjelpekorpsets ressurser (kompetanse/medlemsmasse/utstyr)
og de oppgaver som hjelpekorpset har påtatt seg i henhold til avtaler med lokale
myndigheter og oppdragsgivere.
d) Hjelpekorpset kan, i samsvar med sentrale direktiver, sette opp egne supplerende krav og normer til
tjenester som hjelpekorpset har påtatt seg.
e) Hjelpekorpset kan utarbeide egne krav (tilleggskrav) til deltakelse i ulike hjelpekorpsaktiviteter (eks.
krav til å være med på sanitetsvakt).
f) Dersom hjelpekorpset ser det nødvendig å opprette spesialgrupper, skal det være utarbeidet egne
retningslinjer og krav for disse, basert på retningslinjer vedtatt av Røde Kors Hjelpekorps Landsråd.
g) Hjelpekorpset skal utarbeide en intern varslingsplan som testes minst to ganger per år.
h) Hjelpekorpset skal sende ajourført varslingsplan med alarmeringsnummer (døgnbemannet) til rådet.
i) Etter aksjoner skal hjelpekorpset snarest mulig fylle ut og sende aksjonsrapportskjema samt skjemaet
”Refusjon av utgifter ved redningsaksjoner” (GP1440b) til rådet for samlet oversending til LRS
j) Hjelpekorpset skal hvert år etter eget årsmøte sende årsberetning, revidert regnskap, budsjett,
handlingsprogram, revidert varslingsplan samt ressursoversikt til rådet.
2.2 Krav ved opprettelse av et Røde Kors Hjelpekorps
2.2.1 Etablering/stiftelse av nye Røde Kors Hjelpekorps
Følgende skal gjennomføres i en etableringsfase (i nevnte rekkefølge):
a) Melde sin interesse til distriktsstyre og hjelpekorpsenes råd.
b) Foreta en behovsanalyse i samarbeid med lokale myndigheter, rådet og ev. lokalforening.
c) Undersøke medlemsgrunnlaget; er dette tilstrekkelig til å dekke behovet?
d) Initiativtakerne skoleres i Røde Kors organisasjon og drift av et Røde Kors Hjelpekorps ved å
gjennomføre RKHs grunnopplæring (førstehjelp, samband, hjelpekorps- og Røde Kors- kunnskap).
e) Gjennomføre ”Hjelpekorpsprøven” for alle medlemmene som har gjennomført grunnopplæring.
f) Utstede ID-kort til alle godkjente medlemmer.
g) Utarbeide varslingsplan. (se punkt 2.3.g)
h) Alle ledere med operative oppgaver skal gjennomføre kurset ”Ettersøkning/redning barmark”. Denne
opplæring anbefales også for alle de andre medlemmene. Kun medlemmer som har dette kurset eller
tilsvarende kvalifikasjoner kan delta ved ettersøking og redningsoppdrag.
i) Alle ledere med operative oppgaver skal gjennomføre kurset ”Ettersøkingsledelse barmark” og / eller
”Ettersøkningsledelse vinter” (distriktskurs).
Etter etableringsfasen skal;
j) Hjelpekorpset drives i 2 år (prøveperiode).
k) Etter 2 års drift (prøveperioden) vurderes hjelpekorpset ut fra «Minstekrav til drift av et hjelpekorps».
Hvis det ikke tilfredsstiller kravene, vurderes det av rådet i samarbeid med lokalforeningen og
distriktsstyret om hjelpekorpset skal få forlenget prøveperioden eller om det skal nedlegges.
2.2.2 Startpakke
a) Nystartede hjelpekorps tildeles, etter søknad, en startpakke fra Røde Kors Hjelpekorps sentralt.
b) Hjelpekorps skal ha vært formelt nedlagt i 5 år før de kan betraktes som restartet, og følgelig kan søke
om startpakke. Hjelpekorpssekretariatet kan gi dispensasjon fra kravet om 5 års formell nedleggelse.
Ved dispensasjoner skal landsrådet orienteres.
Side 5 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

2.3 Krav til alarmtelefon og varslingsplan
a) Alle råd og hjelpekorps skal ha minst ett telefonnummer som besvares av en faglig kompetent person
24 timer i døgnet hele året.
b) Alle råd og hjelpekorps skal ha varslingsplan.
c) Planen må være bygget opp slik at ledelsen lett og hurtig får tak i de personene som trengs ved de
aktuelle situasjonene.
d) Bare medlemmer som tilfredsstiller minstekravene for aktuell oppgave skal stå på planen og utkalles til
innsats.
e) Hjelpekorpsene skal umiddelbart varsle rådet om alle søks og redningsaksjoner.
f) Rådene skal umiddelbart varsle regionleder om alle større søks og redningsaksjoner.
g) Alle råd og hjelpekors skal benytte det til enhver tid gjeldende varslingssystem, brukes jmf instruks
godkjent av Landsstyret.
2.4 Minstekrav til aktive medlemmer i RKH
a) Være fylt 17 år for å delta i tjeneste.
b) Ha gjennomført RKHs grunnopplæring (førstehjelp, samband, hjelpekorps- og Røde Kors- kunnskap)
eller tilsvarende, og bestått «Hjelpekorpsprøven».
c) Underskrive og overholde taushetsløftet
d) Ha betalt medlemskontingenten
e) Gjennomføre og bestå “Hjelpekorpsprøven” hvert 3. år.
Når disse krav er oppfylt, skal Hjelpekorpsets styre sørge for at det blir utstedt gyldig ID-kort med en varighet
på tre år. (Se punkt 7.5 ID-kort og hjelpekorpsmerker)
2.5 Annet
Medlemmer som har tillitsverv i Landsrådet eller et råd, skal regodkjennes i det hjelpekorps som de er medlem
i. Medlemmer som over lengre tid bor borte fra sin hjemkommune, kan regodkjennes i annet hjelpekorps.
Korpset der prøven avlegges, skal informere medlemmets hjemkorps om dette.
En regodkjenning foretatt i et annet korps, er gyldig selv etter flytting/bytte av korps.
2.6 Minstekrav til aktive medlemmer i RKH som skal delta i søk og
redningsaksjoner
a) Tilfredsstille minimumskravene for aktive medlemmer i RKH
b) Være fylt 18 år
c) Ha kompetanse tilsvarende ”Ettersøkning/redning barmark” jf. opplæringsplanen.
e) Ved beredskap om vinteren, ha kompetanse tilsvarende ”Ettersøkning/redning vinter”.
f) Tilfredsstille eventuelle lokale tilleggskrav til ferdigheter.
2.7 Tilleggskrav for deltakelse i tjeneste hvor det er vedtatt spesielle krav
Medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps som skal delta i tjenester hvor det er vedtatt spesielle tilleggskrav, må i
tillegg til “Minstekrav til aktive medlemmer som skal delta i søks og redningsaksjoner , også tilfredsstille de
vedtatte tilleggskravene.
2.8 Medlemmenes medansvarlighet
Medlemmene er medansvarlig for hjelpekorpsets aktivitet og resultater. Resultatene er avhengige av det
enkelte medlemmets innsats. Ved medlemskap forplikter medlemmene seg til å ta del i de aktiviteter og
gjøremål som hjelpekorpset tilbyr og gjennomfører.
Side 6 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

2.9 Minstekrav til ledere i Røde Kors Hjelpekorps
Alle ledere, valgte eller utpekte i Hjelpekorpset skal:
a) Ha minst ett års aktiv tjeneste som medlem i et hjelpekorps
b) Ledere med operative oppgaver skal minimum tilfredsstille ”Minstekrav til aktive medlemmer i RKH
som skal delta i søk og redningsaksjoner”.
c) Operative leder skal snarest mulig tilegne seg kompetanse tilsvarende ”Ettersøkingsledelse barmark”
(distriktskurs).
d) Operative leder som skal virke under vintertjeneste, skal snarest mulig tilegne seg kompetanse
tilsvarende ”Ettersøkingsledelse vinter” (distriktskurs).
e) Påse at hjelpekorpset drives i tråd med organisasjonens lover, vedtekter og god foreningsskikk for
øvrig.
f) Påse at medlemmer som blir pålagt / tildelt oppgaver innen aktiviteter der det er stilt egne tilleggskrav,
tilfredsstiller disse kravene.
g) Legge forholdene til rette, slik at det enkelte medlem kan utvikle, stimulere og styrke sin kompetanse.
2.10 Spesielle tjenester
Korps som har spesielle tjenester utover regelverket/opplæringsplanen til Røde Kors Hjelpekorps skal
utarbeide instrukser for å kvalitetssikre disse.
2.11 Aspiranter
a) Alle personer som ønsker å bli medlem i Røde Kors Hjelpekorps, men ikke tilfredsstiller
minstekravene, kan søke lokalt hjelpekorps om å bli aspirant.
b) Aspiranter skal betale medlemskontingenten og har da stemmerett i hht. VOVV kap. 3, § 14
c) Aspiranter må underskrive og overholde taushetsløftet. Dersom vedkommende er under 18 år, skal
også en forsørger undertegne taushetsløftet.
d) Aspiranter bør gjennomgå Røde Kors Hjelpekorps grunnopplæring.
e) Aspiranter kan ikke stå på varslingsplan eller bære Røde Kors Hjelpekorpsuniform.
f) Aspiranter skal merkes med opplæringsvest.
g) Aspiranter kan være med på sanitetsvakter som personell under opplæring, men kan ikke gis
selvstendige oppgaver eller erstatte kvalifisert mannskap.
h) Aspiranter skal ikke delta i søk- og redningsaksjoner.
Kommentarer til minstekravene
2.2.1 Etablering/stiftelse av nye Røde Kors Hjelpekorps
Hensikten med denne fasen er å undersøke behovet og grunnlaget for etablering av et nytt Røde Kors
Hjelpekorps.
2.2.1.b Behovsanalyse:
Dette er viktig for å kartlegge behovet for et nytt hjelpekorps. En behovsanalyse vil gi svar på hvilke oppgaver
hjelpekorpset bør satse på og hvilken kompetanse som i så fall må tilegnes.
2.2.1.d Initiativtakerne skal skoleres, slik at de blir bedre rustet til oppgaven de har påtatt seg. Det kan være:
• En innføring i hva et Røde Kors Hjelpekorps er
• Lover
• Regelverk
• Forholdet til myndighetene
• Hvor en skal finne tak i ting
• Hvem som gjør hva i organisasjonen
• Hva som er forventet av et Røde Kors Hjelpekorps og lederne
• Råd om hensiktsmessig drift etc.
Rådet har ansvaret for å tilrettelegge og bistå i gjennomføringen av denne opplæringen.
Side 7 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

2.2.1.j og k Drift
Hovedhensikten med krav til Røde Kors Hjelpekorps er å definere hva som skal til for at man kan betegnes
som et Røde Kors Hjelpekorps, sikre en forsvarlig drift, samt at hjelpekorpset til enhver tid er ajour med
lokalsamfunnets behov. Kontakten med offentlige etater og myndigheter er svært sentral i dette arbeidet. Det
har selvfølgelig også betydning at oppgavene ligger innenfor hjelpekorpset sin formålsparagraf.
Poenget med krav til hjelpekorps er ikke at alle medlemmene som skal delta i operativ tjeneste skal kunne alt,
men at de enkelte hjelpekorps totalt sett har tilstrekkelige ressurser til å kunne dekke det ansvaret det har
påtatt seg overfor lokalsamfunnet gjennom lokale avtaler med bl.a. lensmann/politi.
Røde Kors Hjelpekorps kan gjennom ulike faser ha endret tilgang på materiell og menneskelige ressurser. Det
er viktig er at det til enhver tid er klart både for det enkelte Røde Kors Hjelpekorps og de lokale myndigheter
hvilke oppgaver hjelpekorpset kan utføre.
Rådet skal påse at det enkelte hjelpekorps i distriktet oppfyller minstekrav til drift og krav til medlemmer. Det
påligger rådet å støtte det enkelte hjelpekorps i dette arbeidet gjennom veiledning, utdanning og oppfølging.
Det er av avgjørende betydning, kvalitativt og faglig, at rådets beslutninger blir retningsgivende i operativ
vurdering.
Dersom rådet ikke finner at hjelpekorpset kan fungere operativt som et hjelpekorps skal rådet aktivt bidra til at
det blir operativt funksjonsdyktig igjen. Dersom rådet etter gjentatte forsøk ikke finner at hjelpekorpset
tilfredsstiller de operative krav, skal rådet anbefale overfor lokalforeningen/distriktsstyret at
hjelpekorpset taes ut av operativ tjeneste. Hjelpekorpset gies tilbake operativ status når kravene er oppfylt.
Dersom et hjelpekorps i løpet av 2 år ikke greier å opparbeide seg operativ status igjen, kan rådet overfor
lokalforeningen/distriktsstyret anbefale at hjelpekorpset nedlegges.
2.4.e Gjennomføre og bestå “Hjelpekorpsprøven” hvert 3. år.
Hensikten med regodkjenning hvert 3 år er å sikre en forsvarlig standard på medlemmene. Dette vil gi økt
trygghet hos både det enkelte medlem og hos lederne. Med tanke på at et medlem ikke består
«Hjelpekorpsprøven», bør prøven avlegges minst et ½ år før godkjenningen går ut. Dersom et medlem ikke
består «Hjelpekorpsprøven» så har styret i korpset et ansvar for å sørge for at vedkommende tilegner seg de
nødvendige kunnskapene. Vedkommende medlem avlegger ny prøve innen godkjenningen går ut. Det er
ingen begrensning på hvor mange ganger «Hjelpekorpsprøven» kan avlegges.
Statutter
3. Statutter for «Hjelpekorpsprøven»
(Vedtatt av Landsrådet for hjelpekorpsene 17.-18.02.96, med endringer 05.09.97 og 06.10.05)
3.1 Formål
Hjelpekorpsprøven skal bidra til heving av medlemmenes kunnskaper og ferdigheter innen førstehjelp og
andre hjelpekorpsdisipliner.
3.2 Innhold
a) Pensum/kunnskapsnivå for førstehjelpsdelen (eneste emne per 05.09.97) i «Hjelpekorpsprøven» skal
tilsvare førstehjelpsdelen i RKH grunnopplæring og boka «Førstehjelp», siste utgave, utgitt av Norsk
Førstehjelpsråd/ Universitetsforlaget.
b) «Hjelpekorpsprøven» skal bestå av både praktiske og teoretiske oppgaver godkjent av Landsrådet.
Side 8 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

3.3 Tilgjengelighet
a) Korpsets styre eller hovedsensor bestiller «Hjelpekorpsprøven» med fasit fra distriktskontoret.
b) Det enkelte medlem kan ikke bestille «Hjelpekorpsprøven».
3.4 Gjennomføring
a) Hvert enkelt hjelpekorps er ansvarlig for at medlemmene gis anledning til å avlegge prøven i hht.
«Kvalitetskrav for Røde Kors Hjelpekorps» (d.v.s. minst hvert 3. år).
b) Det enkelte medlem skal gjennomføre og bestå èn teoretisk prøve og alle de 3 praktiske
oppgavene/postene.
c) Ut fra lokale hensyn, kan korpsets styre avgjøre om teori og praksis skal gjennomføres samme dag
eller hver sin dag.
d) Det anbefales at den praktiske prøven gjennomføres på 3 forskjellige poster. Hvis lokale hensyn tilsier
det, kan evt. alle postene gjennomføres etter tur på ett og samme sted.
e) Det settes av 10 minutter til hver av de praktiske oppgavene/postene, og maksimum 1 (en)
klokketimer til den teoretiske prøven.
f) Medlemmene skal ha minst 14 dagers varsel om prøvedag(er).
g) Disse retningslinjene sendes medlemmene og/eller henges opp et sted der alle kan lese dem.
h) Det skal alltid være vakt (er) tilstede ved gjennomføringen av den teoretiske prøven.
i) «Hjelpekorpsprøven» med spørsmål og fasit skal oppbevares slik at den kun er tilgjengelig for de
aktuelle sensorene.
3.5 Spesielle hensyn
Medlemmer kan av spesielle grunner (f.eks. lese/skrivevansker, senebetennelse i arm) innen en uke før
prøvedato, be om alternative former for gjennomføring:
• Den teoretiske prøven avholdes muntlig. Eksaminator skriver ned besvarelsen.
• Høytlesning av oppgaveteksten.
• Lengre prøvetid.
3.6 Hjelpemidler
Ingen hjelpemidler er tillatt.
3.7 Besvarelse
a) Medlemmene skriver navnet sitt (eller tildelt kandidatnummer) på prøven.
b) Teoriprøven skal besvares på oppgavearket.
c) Besvarelsen eller kopi av denne skal ikke leveres tilbake, men det enkelte medlem kan be om en
gjennomgang sammen med sensor(er).
d) Prøvene oppbevares i 3 år for evt. kontroll fra rådet.
3.8 Sensorer
a) Korpsets styre skal utpeke èn hovedsensor.
b) Hovedsensor er ansvarlig for å plukke ut 2 (to) sensorer til hver av de 3 praktiske postene/oppgavene
og sensor (eventuelt flere) til den teoretiske.
c) Sensorer ved praktiske oppgaver kan også være sensor for den teoretiske delen.
d) Samme person kan gjerne være sensor flere ganger.
e) Sensorene skal være erfarne førstehjelpere. Bred instruktørerfaring er også en fordel.
f) Dersom det ikke kan skaffes nok kvalifiserte sensorer fra egne rekker, må kvalifiserte medlemmer fra
andre hjelpekorps eller tilsvarende organisasjoner benyttes.
g) På de praktiske oppgavene/postene skal begge sensorene uavhengig fylle ut hvert sitt eksemplar av
det tilhørende evalueringsskjema. Ved ulik vurdering, skal «tvilen komme tiltalte tilgode».
h) Korpsets styre er ansvarlig for at også sensorene gjennomfører «Hjelpekorpsprøven», og da med en
annen teoriprøve enn de(n) de har vært sensor ved.
Side 9 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

3.9 Bestått/ikke bestått
a) På den teoretiske prøven må medlemmene oppnå minst 2/3 av antall oppnåelige poeng for å bestå.
b) På den praktiske prøven må medlemmene oppnå minst 2/3 rett på hver av de 3 (tre)
postene/oppgavene.
c) Et medlem som stryker bare på den teoretiske prøven, trenger ikke å avlegge den praktiske prøven på
nytt og omvendt.
d) Det er ingen begrensninger for hvor mange ganger et medlem kan avlegge ny prøve, men det skal gå
minst 30 dager mellom hver gang.
3.10 Fusk
a) For å gjøre det vanskeligere å fuske, anbefales det at det deles ut flere “varianter” av
«Hjelpekorpsprøven» på hver prøvedag.
b) Fusk eller forsøk på fusk resulterer i at prøven regnes som ikke bestått.
c) Medlemmer som er tatt i fusk eller forsøk på fusk, må vente i 6 måneder før ny prøve kan avlegges.
3.11 Klage
Medlemmer som ikke består eller som er tatt i fusk, og som mener at avgjørelsen er feilaktig, skal i første
omgang rette skriftlig klage til korpsstyret. Dersom det blir nødvendig å følge saken videre, brukes vanlig
tjenestevei.
Landsrådet kan gi dispensasjon fra disse retningslinjene.
4. Statutter for ressursgrupper, komiteer og utvalg i landsrådet
Komiteer, ressursgrupper og utvalg oppnevnes av landsrådet, og er rådgivende for dette. Leder for en slik
gruppe benevnes som fagleder dersom dette er naturlig for fagområdet. Landsrådet avgjør ved oppnevnelse
av gruppen om leder skal betegnes som fagleder eller ikke.
Landsrådet bør henvende seg til rådene for å få forslag til kandidater som kan oppnevnes som leder.
Landsrådet skal oppnevne gruppens leder. Lederen lager en anbefaling til landsrådet over hvor mange som
bør være med i gruppen, og skal komme med forslag til gruppemedlemmer. Antall medlemmer bør holdes på
et minimum. Antallet kan imidlertid variere med arbeidsbelastningen. Gruppens leder kan foreslå å øke eller
minske antall medlemmer ettersom lederen vurderer arbeidsbelastningen. Landsrådet kan selv komme med
forslag til medlemmer.
Gruppen skal vedlikeholde og videreutvikle arbeidet med sitt fag i RKH. Gruppens leder tar initiativ til arbeide
innenfor sitt saksområde.
Gruppene skal behandle saker etter oppdrag fra Landsrådet, men skal også ta opp saker på eget initiativ, eller
etter forespørsel fra korps eller distriktsråd.
Faste oppgaver for gruppen er:
a) Revidere faglitteratur der hvor RKH selv har utgitt sin fagbok
b) Anbefale relevant faglitteratur der hvor RKH ikke har egen litteratur
c) Sørge for at de prosedyrer som RKH benytter seg av til enhver tid er iht. internasjonal og nasjonal
standard.
d) Vedlikeholde de deler av «Hjelpekorpsprøven» som tilhører gruppens fagområde.
e) Utarbeide kurs/opplæringsrutiner innenfor sine fagfelt og vedlikeholde disse
f) Skrive innlegg i fagbladet for å spre kunnskap om sine fag
g) Bidra med fagstoff på hjelpekorpsets internettsider.
Side 10 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

Til hver gruppe skal det være knyttet et landsrådsmedlem. Landsrådsmedlemmet skal innkalles til gruppens
møter, men avgjør selv om han/hun vil møte. Alle ressursgruppemøter skal koordineres med
hjelpekorpssekretariatet.
Alle vesentlige endringer i prosedyrer/metodikk skal godkjennes av landsrådet før de blir iverksatt. Gruppens
leder skal holde landsrådet løpende orientert om gruppens arbeid. Alle offisielle henvendelser til institusjoner,
myndigheter o.l. skal gå gjennom landsrådet v/sekretariatet.
Gruppene skal legge frem forslag til budsjett for kommende år innen 1. september og skal sende inn
årsmelding innen 1.februar. Utgifter skal alltid godkjennes av RKH på forhånd.
Ressursgruppene utnevnes for tre år, tilsvarende Landsrådets periode.
5.0 IKAR – representasjon
5.1 Hva er IKAR
IKAR (Den internasjonale fjellredningskommisjonen) er et internasjonalt bredt sammensatt forum for
erfaringsutveksling innen fjellredningstjeneste. IKAR er delt inn i 4 ulike kommisjoner:
1. Bakkeredningskommisjonen
2. Skredredningskommisjonen
3. Luftredningskommisjonen
4. Legekommisjonen.
Hver medlemsorganisasjon har tilgang til å sende en delegat pr. kommisjon (to i luftredning). Medlemskap i
IKAR er kun åpent for landsdekkende redningsorganisasjoner som dekker hele arbeidsfeltet. Røde Kors
Hjelpekorps har vært medlem siden 1972.
Arbeidet i IKAR foregår på to plan:
1 Den årlige delegatforsamlingen
2. Temasamlinger innen de ulike kommisjonene
Da IKAR ikke har noe sekretariat gir kun praktisk deltagelse i de ulike arrangementer adgang til de erfaringer
som kommer frem i IKAR samarbeidet. Like viktig som den formelle biten, er de kontakter som delegatene
oppretter ved tilstedeværelsen i IKAR.
5.2 Hensikten med RKHs medlemskap i IKAR
Tilegne organisasjonen den erfaring som gjøres internasjonalt innen fjellredningstjenesten
Få innspill til utviklingen av metoder som godkjennes brukt i fjellredningsarbeid innenfor RKH
Ha ryggdekning for valg av metoder og utstyr i RKH
Få prøvet metoder og utstyr som RKH ønsker å benytte (selvutviklede)
Med faglig tyngde kunne sette føringen innenfor frivillig redningstjeneste i Norge
5.2.1 Gyldighet
Dette regelverk gjelder spesielt for delegater til IKAR fra Røde Kors Hjelpekorps, og gjelder i tillegg de regler
og statutter som er utarbeidet for IKAR. Dersom dette regelverk kommer i konflikt med regler i IKARs egne
lover, er det disse regler som gjelder for RKH delegater. Forhold som ikke dekkes i disse regler dekkes av
IKAR - reglementet.
Side 11 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

5.3 IKAR - delegasjonen
Delegasjonen skal bestå av 5 personer oppnevnt av Landsrådet:
1. En delegasjonsleder
2. En delegat i Bakkeredningskommisjonen
3. En delegat i Skredredningskommisjonen
4. En delegat i Luftredningskommisjonen
5. En delegat i Legekommisjonen
I tillegg kan RKH invitere en flyger (helikopter) til deltagelse i Luftredningskommisjonen på egen etats regning.
5.3.1 Krav til delegasjonen
a) Alle politiske avgjørelser skal til Landsrådet for behandling og avgjøring.
b) Delegatene skal sitte minimum 3 år – tilsvarende periodene i IKAR.
c) Dersom en delegat ikke fyller jobben iht. dette regelverk, eller på annet vis viser seg uskikket til
delegatarbeidet, skal landsrådet i samråd med delegasjonsleder trekke vedkommende ut.
d) Dersom RKH ikke kan stille med kvalifiserte delegater, kan Landsrådet be kvalifiserte andre personer
innen fjellredningstjenesten om å stille for egen regning. Det forutsettes da at vedkommende har
informasjonsplikt til RKH.
5.4 Den enkelte delegat
5.4.1 Utvelgelse av IKAR-delegater
Ressursgruppene har ansvar for å foreslå kandidater. Landsrådet kan foreslå kandidater. De foreslåtte
delegater blir så bedt om å søke av sekretariatet. Det bør være minst to kandidater pr. plass. Søknaden
fremlegges skriftlig. ¼ av søknaden må være på engelsk, fransk eller tysk. Sekretariatet mottar søknadene og
legger disse frem for LR, som avgjør hvilken kandidat som blir delegat.
5.4.2 Krav til delegaten
a) Delegaten skal være medlem av Røde Kors Hjelpekorps (unntak, se pkt 5.3 ”flyger”)
b) Delegaten bør ikke være yngre enn 30 år
c) Delegaten skal være aktiv utøver innen sitt fagfelt og ha minimum 10 års aktiv erfaring innen fagfeltet
d) Delegaten må beherske ett av IKARs offisielle språk (engelsk, tysk og fransk) flytende skriftlig og
muntlig. Delegaten bør beherske ett språk ut over dette (ikke nødvendigvis flytende).
e) Delegaten skal kjenne Røde Kors grunnprinsipper og således representere organisasjonen på en
verdig måte.
5.4.3 Krav til delegatens arbeid
a) Delegaten skal delta på det årlige delegatsamlingen i IKAR
b) Delegaten deltar i den kommisjon vedkommende er plukket ut til
c) Delegaten skal uten opphold (senest 1 mnd. etter delegatsamlingen) utarbeide en skriftlig rapport
- på norsk – til Røde Kors Hjelpekorps om hva som kom frem under IKAR samlingen.
d) Delegaten skal fremlegge sin rapport m.m. på IKAR-ettermøte i bakkant av IKAR delegatsamling.
Delegaten skal lage en forkortet (og forenklet) utgave av sin rapport til bruk i hjelpekorpsbladet.
e) Delegaten skal jobbe aktivt med de aktuelle ressursgrupper slik at relevant informasjon tilflyter disse.
f) Delegaten bør være aktivt medlem av en ressursgruppe.
g) Delegaten skal delta på minst to fagsamlinger i RKH hvert år.
h) Delegaten skal være tilgjengelig i foredrag og kurssammenheng innen RKH.
i) Delegaten bør jobbe aktivt for å spre kunnskap fra IKAR også til andre organisasjoner.
j) Alle artikler, rapporter, kompendium m.m. som en IKAR-delegat utarbeider i forbindelse med sin IKARgjerning,
er Røde Kors Hjelpekorps eiendom.
Side 12 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

5.5 IKAR-ettermøte
RKH skal arrangere et IKAR-ettermøte hvert år. Møtet har til hensikt å:
a) Informere egen organisasjon om hva som kom frem under delegatsamlingen
b) Informere aktuelle samarbeidsparter om hva som kom frem under delegatsamlingen
c) Stimulere til samarbeid mellom partene i redningstjenesten
6.0 Samband
6.1 Frekvenser
6.1.1 Tillatte frekvenser
Røde Kors Hjelpekorps har tillatelse til å nytte følgende frekvenser:
Kanalposisjon
i radioen
Kanalnavn Frekvenser (Tx/Rx) Merknad
1 RKH 1 161 300 MHz Enfrekvent kanal som deles med flere brukere,
deriblant Norsk Folkehjelp Sanitet og Foreningen
Norske Redningshunder.
2 RKH 2 161 450 / 169 450 Tofrekvent kanal beregnet for bruk sammen med
MHz
repeater. Håndapparatene sender på 161 450 og
mottar på 169 450. Repeateren sender på 169 450
og mottar på 161 450.
3 RKH 3 161 350 MHz Enfrekvent kanal tildelt eksklusivt til Røde Kors
4 RKH 4 160.550 / 168.550 Tofrekvent kanal beregnet for bruk sammen med
MHz
repeater. Håndapparatene sender på 160 550 og
mottar på 168 550. Repeateren sender på 168 550
og mottar på 160 550.
5 Redning 1 161 200 MHz Den offentlige redningskanalen er en felleskanal
som skal brukes som samarbeidskanal mellom
innsatsstyrker (f eks brann, politi, ambulanse,
hjelpekorps)ved katastrofer,ulykker, leteaksjoner etc.
6 Skogbrann 161.475 Mhz Felles skogbrann kanal. Kan installeres hvis det er
godkjent av lokalt brannvesen.
7 RKH7 157.775 Mhz Enfrekvent kanal tildelt eksklusivt til Røde Kors.
Beregnet brukt til datatrafikk.
10 Redning 2 160 300 / 168 300 Tofrekvent offentlig redningskanal. Samme
MHz
bruksområde som redning 1, men denne er primært
beregnet for bruk i tunneler der en har bruk for
tofrekvent samband. I nyere tunneler er det montert
repeater for denne kanalen.
Andre frekvenser kan legges inn etter skriftlig tillatelse fra den som disponerer frekvensen.
6.1.2 Hvem kan benytte frekvensene
Alle Røde Kors Hjelpekorps kan nytte disse frekvensene. Andre organisasjoner kan søke Røde Kors
Hjelpekorps om å få benytte frekvensene. Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder har generell tillatelse fra
Røde Kors til å legge inn kanalene under forutsetning av at bruken begrenses til operativ tjeneste sammen
med Røde Kors Hjelpekorps. Ved ev. misbruk av kanalene vil landsrådet trekke tillatelsen tilbake. Landsrådet
forutsetter dessuten at Røde Kors Hjelpekorps får tillatelse til å legge inn de samarbeidende organisasjoners /
etaters kanaler i vårt sambandsutstyr.
Side 13 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

6.2 Kallesignaler
Fullstendige kallesignal i RKH er 5-sifrert.
Kallesignalfordelingen finnes på internett:
http://www.redcross.no/korsveien/AdminFiles.asp?Path=.\Hjelpekorps\Samband
6.3 APRS
Innholdsfortegnelse:
Nummerplan
Implementering av sending/mikrofon
Videresending
Valg av program
Bildeeksempler
Linkliste
1. Nummerplan på trackere.
For å samordne identifikasjonen som trackerne sender når id skal inn på en sentral server:
Id: wxxyzz
w: Fylkesbokstav
A Oslo
B Østfold
C Akershus
D Hedmark
E Oppland
F Buskerud
H Telemark
I Aust-Agder
K Vest-Agder
L Rogaland
R Hordaland
S Sogn og Fjordane
T Møre og Romsdal
U Sør-Trøndelag
V Nord-Trøndelag
W Nordland
X Troms
Y Finnmark
Z Vestfold
Eksempel: F02601 Tracker nummer 1 i Drammen Røde kors Hjelpekorps.
Radioamatørene kan eventuelt bruke eget kallesignal, da dette enkelt skilles ut fra strukturen vi har satt opp.
6.4 Repeater styring
y: FORF organisasjon
1 Norsk Grotteforbund
2 Norsk Aero Klubb
3 KARG
4 Norske Redningshunder
5 Norsk Folkehjelp
6 Røde Kors
7 Speidernes Beredskapsgrupper
8 Det Norske Redningsselskap
9 Norsk Radio Ræle Liga
xx: to siste siffer i kommunenummer
zz: serienummer
Kallesignaler
Alle repeatere, korpsenes og distriktets, benytter distriktets nummer. Fast monterte repeatere skal sees i
distriktssammenheng, og ikke eksklusivt for hvert korps. Distriktets sambandsleder tildeler kallesignaler for
repeatere i korpsene.
Side 14 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

6.4.1 ”Røde Kors Hjelpekorps modell”
Nummer for repeatere:
Første siffer distriktets førstesiffer
Andre siffer alltid null
Tredje og
fjerde siffer 70 til 99
Femte siffer funksjonsstyring, se under
0: 25 sek gjennomsnakk med bærerbølge
1: Bærebølgestyrt med 2 sek heng på TX (Aksjonssamband)
2: Monotone 25 sek (2400 Hz) (Ved behov ellers Rele utgang)
3: Frekvensskift med 2 sek heng på TX
4: Sende ut egen ID (med CCIR / Morse / Talesyntese)
5: Batteristatus
6: Rele utgang
7: Rele utgang
8: Standby. Klargjøring til drift
9: Total nedkobling, resetting av alle timere og radioen skal skifte tilbake til original frekvens.
Det bør legges inn automatisk nedkoblingslogikk slik at repeateren går i standby etter en hvis tid uten trafikk.
6.4.2 ”Hordaland modell”
Nummer for repeatere:
Første siffer og
Andre siffer alltid 86
Tredje siffer område
fjerde siffer repeater nr
Femte siffer funksjonsstyring, se under
0: 25 sek gjennomsnakk med bærerbølge
1: Bærebølgestyrt med 2 sek heng på TX (Aksjonssamband)
2: Monotone 25 sek (2400 Hz)
3: Frekvensskift med 2 sek heng på TX
4: Sende ut egen ID (med CCIR / Morse / Talesyntese)
5: Batteristatus
6: Rele utgang
7: Rele utgang
8: Standby. Klargjøring til drift
9: Total nedkobling, resetting av alle timere og radioen skal skifte tilbake til original frekvens.
Det bør legges inn automatisk nedkoblingslogikk slik at repeateren går i standby etter en hvis tid uten trafikk
6.4.3 Tillatte frekvenser
Røde Kors Hjelpekorps har tillatelse til å nytte følgende frekvenser:
Kanalposisjon
i radioen
Kanalnavn Frekvenser (Tx/Rx) Merknad
1 RKH 2 169 450 / 161 450 Repeateren sender på 169 450 og mottar på
2 RKH 4
MHz
168.550 / 160.550
MHz
3 Til disp
161 450.
Repeateren sender på 168 550 og mottar på
160 550.
Side 15 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

Det gjøres oppmerksom på at Frekvens 169.350 / 161.350 (NSB), som i dag er innmontert i ”Ring Radio”
repeatere, IKKE er tillatt brukt iht Post og Teletilsynets retningslinjer.
6.5 Sambandsleder
Se punkt 15.4 Stillingsbeskrivelser
6.6 Distriktssambandsleder
Se punkt 16.1.4 Stillingsbeskrivelser for råd
7.0 Statutter for Røde Kors Hjelpekorps uniform
7.1 Uniformering
Kun medlemmer som oppfyller de generelle minstekravene for medlemskap i RKH, kan bære Røde Kors
Hjelpekorps uniform. Også ansatte i RKH som oppfyller de generelle minstekravene for medlemskap i
RKH, kan bære uniform.
7.2 Uniformen
Følgende uniformsplagg kan benyttes ytterst:
a) Kjeledress (vanlig eller ”scooter”), rød
b) Uniformsjakke/anorakk/vest, rød
c) Uniformsbukse/overtrekksbukse, rød
d) Feltbukse, rød eller marineblå
e) Skallbekledning bukse og jakke, rød
f) Nikkers, rød eller marineblå
g) Shorts, marineblå
h) Uniformsskjorte (kort- eller langermet), lyseblå med marineblått slips ev. tørkle for damer
Ved bruk av kortermet/oppbrettet skjorte er marineblått slips/tørkle valgfritt.
i) NATO-genser, marineblå (felt eller kontortype)
j) Hvit Pique skjorte med skulderklaffer
k) Refleksvest, gul (leder) / oransje (medlem)/ Orange (under opplæring), brukes kun ved rednings- og
førstehjelpsoppdrag. Kan også benyttes under øvelser og konkurranser.
Tilleggsplagg/effekter:
a) Nøytralt regntøy, fortrinnsvis med refleksvest utenpå
b) Marineblå feltskjorte
c) Lue / caps, marineblå
d) Overtrekksvotter, rød eller marineblå
e) Hansker/votter
f) Nikkersstrømper og gamasjer, rød eller marineblå
g) Sorte sko/støvler eller gummistøvler etter behov
h) Belte, nøytralt sort med enkel spenne
i) Hvit vernehjelm – hjelm til snø scooterkjøring
Representasjonsuniform:
a) Langbukse / knesidt skjørt, marineblå
b) Uniformsskjorte (kort- eller langermet), lyseblå med marineblått slips ev. tørkle for damer
c) Svarte, lave sko
Side 16 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

Genser og/eller uniformsjakke/-vest kan brukes utenpå ved behov. Ved representasjon/penbruk, kan marineblå
blazer med slag påsydd RKH - uniformsmerke på venstre brystlomme, benyttes utenpå skjorta. Ved
representasjon skal marineblått slips/tørkle benyttes.
Uniformering ved suppleringstjeneste (ambulanse):
a) Rød jakke og rød bukse med refleksbånd eller rød kjeledress med refleksbånd
b) Kan merkes med Røde Kors Ambulanse på rygg
c) Ved arbeid på eller ved vei skal det brukes vernevest av godkjent type etter EN471 i minst klasse 2
7.3 Uniformsmerking
På godkjente uniformseffekter (RKH-modell) benyttes:
a) Røde Kors Hjelpekorps uniformsmerke (se illustrasjon) skal påsyes dersom ermlets ikke benyttes.
Merket plasseres 6,5 cm nedenfor skuldersømmen på begge armene
b) Stedsnavn kan benyttes. Stednavnet lages på 1 cm bredt bånd, sort med hvit skrift. Bokstavhøyden
skal være 8 mm og minste lengde på merket skal være 4 cm. Påsyes 1cm under uniformsmerket
c) Nasjonalflagget kan benyttes. Det skal i så fall syes på 1 cm under uniformsmerket. Evt. stedsnavn
skal da syes på 1 cm under flagget.
d) Navnemerket kan benyttes over høyre brystlomme, 1 cm over sømkant og med kant langs lommens
venstre kant. Navnet skal ha samme bunnfarge som uniformsplagget med hvit skrift.
e) Røde Kors - instruktør(navne)merket kan bæres tilsvarende i stedet for navnemerke av stoff.
f) Ermlets med påsydde merker skal være i samme farge som uniformen, og kan kun benyttes på
godkjente uniformsplagg.
g) Gradsmerking påsyes røde distinksjonshylser i hht. illustrasjon. På uniformsplagg uten skulderhylser,
kan gradsmerkingen festes på høyre side i høyde med brystlomme. Stripene skal da ligge horisontalt
for medlemmer og vertikalt for ansatte.
h) Utmerkelser (bånd) kan bæres over venstre brystlomme.
i) RKH - instruktørmerke kan bæres på venstre brystlomme.
j) Medlemsårsmerket (høyeste) kan bæres over venstre brystlomme.
k) Sølvgrå fløytesnor kan benyttes av ledere. Den festes over venstre skulder og i venstre brystlomme.
l) ID-kort kan benyttes og dette festes med klips på venstre brystlomme.
m) Caps skal ha teksten ”Røde Kors Hjelpekorps” samt Røde Kors - merket (jf. profilprogram) i front.
n) Lue kan ha firkantet Røde Kors - luemerke i front.
o) RK - merket festes på begge sider av vernehjelm
Merking utover forannevnte er ikke tillatt.
Side 17 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

Distinksjoner i Norges Røde Kors Hjelpekorps
Landsråd:
Landsrådsleder NK Landsrådsleder
Distriktsråd:
Rådsleder Operativ-/
Administrativ leder
Lokalt hjelpekorps:
Korpsleder Operativ-/
Administrativ leder
NK Lagleder
Godkjent medlem
Regionleder/
landsrådsmedlem
NK Regionleder/
vara landsrådsmedlem
Råds-medlem Områdeleder/
fagleder
Troppsleder/
fagleder
NK Troppsleder/
NK Fagleder
Ansatt –
landssekretær
Lagleder
Side 18 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

7.4 Kommentarer til uniformsreglementet
7.4.1 Uniformsbruk
a) Uniform skal kun brukes i Røde Kors-tjenester.
b) Når uniform brukes, skal bæreren påse at den er korrekt og velstelt. Husk at uniform forplikter.
c) RKH-uniformsmerket (inkl. ermlets) kan kun benyttes på godkjente Røde Kors-plagg.
d) Det er strengt forbudt å vise seg påvirket av rusmidler i uniform.
e) Det er ikke tillatt med reklame på Røde Kors Hjelpekorps uniformer.
f) Korpsledelsen skal sørge for at uniformsbruken er mest mulig lik for Røde Kors Hjelpekorps personell
som opptrer sammen (også med hensyn til valgbare farger). Korpsledelsen har mulighet til å utarbeide
tilleggsbestemmelser til dette reglementet innen rammen av uniformsreglementet.
g) Det påhviler overordnet ledd å føre tilsyn med at uniformsbruken er i overensstemmelse med
regelverket.
7.4.2 Godkjente uniformsplagg
a) RKH - uniformsmerket tillates kun kjøpt fra Norges Røde Kors.
b) Hvis ønskelig, kan medlemmer anskaffe uniformer og uniformseffekter fra andre leverandører enn
Norges Røde Kors. Disse skal i så fall være tilnærmet lik Røde Korse modellene, der slike finnes.
Det er ikke tillatt å formidle salg av slike uniformer og uniformseffekter til andre enn eget hjelpekorps.
c) Da det er vanskelig å utvikle en shorts med passform som ville passe mange ulike kroppsfasonger, er
det ikke utviklet en egen Røde Kors - modell. For at shortsene skal være så like som mulig, er kravet
at den skal være ensfarget marineblå, samt ha linning og litt beinlengde (City-shorts). Dvs. at
sykkelshorts og sportsshorts ikke kan benyttes..
7.4.3 Refleks
a) Alle røde ytterplagg, unntatt anorakk, overtrekksbukse, nikkers og sommervest, skal ha refleksbånd.
Refleksbåndene skal være grå og 5 cm bred. Plassering av refleksbånd skal være i henhold til Røde
Kors Hjelpekorps – modellene. For ytterligere spesifikasjoner, kontakt sekretariatet.
b) Kjeledress, uniformsjakke og vest skal ha teksten ”Røde Kors Hjelpekorps” i refleks på ryggen.
For spesifikke opplysninger ang. tekstformat, kontakt sekretariatet.
c) Refleksvester med glidelåsåpning, godkjent etter EN 471 klasse 1, kan brukes ved rednings- og
førstehjelpsoppdrag:
1) mannskaper: oransje
2) ledere: gul
Ved redningsoppdrag tillates sivilt antrekk under refleksvesten. På sanitetsvakter eller lignende
oppfordres det til å benytte godkjent uniform under refleksvesten.
d) Aspiranter kan benytte Røde Kors-vesten ”Under opplæring”. Den har oransje bunnfarge som mannskapsvesten,
samt teksten ”Under opplæring” både foran og bak. RKH-emblemet skal ikke benyttes!
7.4.4 Bruk av Røde Kors – merket
Se VOVV, kap 1, § 2, alminnelig del
7.4.5 Armbind
Hvitt armbind med Røde Kors emblem er i henhold til Genève konvensjonene ikke tillatt brukt til uniform eller
sivilt antrekk i fredstid.
7.5 ID kort og Hjelpekorpsmerker
a) Brukeren av ID-kortet / hjelpekorpsmerket skal være aktivt medlem av Røde Kors Hjelpekorps.
b) Brukeren skal tilfredsstille minimumskravene for medlemskap i RKH.
c) Når medlemmet slutter i hjelpekorpset, skal ID-kort leveres tilbake til korpset.
d) Korpsstyret har plikt til å påtale misbruk av ID-kortet. Ved misbruk skal kortet inndras. Korpsstyret skal
vurdere om, og eventuelt når, medlemmet kan få ID-kortet tilbake.
e) Ved bruk av uniform og/eller hjelpekorpsmerker skal ID-kortet vises på forlangende. ID-kortet skal
utstedes 3 år av gangen, med gyldighet fra dato ved siste beståtte hjelpekorpsprøve og 3 år fram i tid.
g) Kun ID-kort og Hjelpekorpsmerker produsert gjennom Røde Kors er godkjent.
Side 19 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

8.0 Statutter for EM i førstehjelp
Reglene for EM i førstehjelp endres fra år til år. Kontakt Røde Kors, Hjelpekorpssekretariatet, for å få tak i de
gjeldende regler.
9.0 Statutter for NM for hjelpekorps
9.1 Formål med konkurransen.
NM for hjelpekorps er en nasjonal konkurranse for medlemmer av Røde Kors Hjelpekorps og spesielt inviterte.
Konkurransen skal bidra til heving av ferdighets- og kunnskapsnivået innen hjelpekorpsdisipliner inkludert
førstehjelp.
9.2 Arrangør
NM arrangeres av et distrikt, og i løpet av en 6-årsperiode skal arrangementet ha vært innom alle regionene.
Landsrådet avgjør hvem som skal være arrangør. Dette skal fastsettes innen 1. juni året i forveien. To i fra
hovedkomiteen og landsrådets representant for neste års arrangement, skal være gjester under NM som
avholdes året før.
9.3 Oppgaver og ansvarsfordeling
9.3.1 Generelt
Røde Kors Hjelpekorps Landsråd har ansvaret for at konkurransen gjennomføres hvert år. Landsrådet
overlater den tekniske gjennomføringen til det råd som har fått tildelt konkurransen.
9.3.2 Økonomi/organisering
Det arrangerende råd er økonomisk ansvarlig for arrangementet.
For å få en riktig arbeidsfordeling bør det arrangerende råd oppnevne følgende komiteer:
Hovedkomite/koordinator: bestående av medlemmer i de øvrige komiteene, samt en representant fra
Landsrådet (dette vil normalt være regionleder i vedkommende distrikt). En representant fra de(t) aktuelle
korps der mesterskapet skal arrangeres, skal også inngå i hovedkomiteen.
Administrativ komité: ansvarlig for administrativt arbeid.
Teknisk komité: ansvarlig for konkurransens opplegg.
Omsorgskomite: ansvarlig for det omsorgsmessige, sosiale, innkvartering og forpleining.
Arrangementskomite: anbefales opprettet for å trekke andre arrangement til NM (messe, inntektsgivende
tiltak o.l.).
9.4 Invitasjon
Landsrådet i samarbeid med det arrangerende råd sender ut invitasjon med nødvendig informasjon.
Invitasjonen skal sendes ut innen 1. mars.
9.5 Påmelding
Påmeldingen av lag og dommer, skal være arrangøren i hende innen 4 måneder før konkurransen.
Det arrangerende råd kan gi dispensasjon fra denne 4 måneders fristen. Påmeldingen er bindende.
9.6 Godkjenning
Konkurranseopplegget sendes Hjelpekorpssekretariatet senest 1 måned før konkurransen for godkjenning.
9.7 Deltakerne
9.7.1 Generelt
Hvert råd kan sende ett lag fra sitt distrikt til NM. Alle deltagerne fra Røde Kors Hjelpekorps skal oppfylle
minstekravet i henhold til regelverket.
Side 20 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

9.7.2 Lagets sammensetning
a) Lagene skal bestå av 6 personer. Av disse skal en være lagleder og en reserve.
b) Alle deltakerne skal tilfredsstille minstekrav til hjelpekorpsmedlemmer.
c) Leger, sykepleiere med autorisasjon (fullendt utdannelse) og ambulansepersonell med fagbrev kan
ikke delta i NM.
d) Hvert lag skal i tillegg ha en ansvarlig leder fra rådet. Rådet kan legge dette ansvaret til distriktets
dommer eller en av de 6 lagmedlemmene.
9.7.3 Supportere
Lagene kan for egen regning stille med observatører/supportere. Disse skal ikke ha kontakt med laget under
konkurransen.
9.7.4 Dommere
a) Dommere bør være A/trinn III instruktør eller tilsvarende og skal inneha hjelpekorpsfaglig bakgrunn
samt kunnskap i å dømme og veilede.
b) Andre profesjoner kan benyttes som dommer, dersom de er særlig egnet for den aktuelle posten.
c) For hver post skal det være minst 2 dommere, hvorav en dommer fra et deltakende lag/d-råd, foruten
dommer fremskaffet av arrangøren. Dersom laget ikke kan stille med dommer, må det gi det
arrangerende d-råd melding om dette senest én måned før konkurransen. Dokumentasjon på at
dommerne innehar tilstrekkelig kompetanse skal forelegges hovedkomiteen, som har myndighet til å
ta ut dommere som de mener ikke holder mål. Avgjørelsen kan ankes inn for Landsrådets
arbeidsutvalg.
9.8 Gjennomføring av konkurransen
9.8.1 Generelt
a) Konkurransen går over minimum to konkurransedager (fredag – søndag).
b) Faginnholdet i konkurransen skal fordeles slik at det totalt blir 8 førstehjelpsaktiviteter og 2
hjelpekorpsaktiviteter.
9.8.2 Oppgavene
a) Oppgavene fordeles på lagoppgaver og individuelle oppgaver. Nivået skal være i tråd med minstekrav
til aktive medlemmer i RKH som skal delta i søk og redningsaksjoner. Siste utgave av
førstehjelpsboken, samt opplæringsplanen er til enhver tid gjeldene som oppslagsverk.
b) Lagene bringer med sitt eget utstyr, men det gis ikke tillegg for bruk av utstyr som går ut over vanlig
førstehjelpsutstyr.
c) Dersom det forutsettes at spesialutstyr skal benyttes, skal dette ligge på posten, slik at alle kan
benytte det (oksygen, spesielle bårer o.l.)
d) Oppgaver under O-løpet hentes fra grunnutdanningen.
9.8.3 Konkurransen
Postløype/ringløype
a) Én dag med post eller ringløype bestående av 10 poster.
b) Max posttid er 25 minutter, hvorav minst 10 minutters innsats.
c) Arrangør skal opplyse om tema for postene i forkant ved hver post, slik at lagleder tar ut mannskapet
etter postbeskrivelsen og meddeler dette til dommerne.
d) 5 personer fra hvert lag skal delta på hver av postene.
e) Lagleder skal delta på alle postene.
O-løp
a) Den ene konkurransedagen skal bestå av natt o-løp. Max tid er 5 timer.
b) Hele laget skal samlet innom de praktiske- og o-løps postene
c) Det skal være minimum 2 praktiske poster pr løype.
d) Følgende momenter skal vektlegges ved poenggivning:
• Antall poster laget har vært innom
Side 21 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

• Poeng på de praktiske postene
• Post-/ tidsbonus gies for lagene som har tatt alle postene innenfor makstiden. Denne skal utgjøre maks
1/3 av oppnåelige totalpoeng på o-løpet
• Tidsstraff gies for lagene som kommer inn etter makstiden
e) O-løpet skal ikke kunne avgjøre vinneren totalt. Dette må tolkes slik at det tapende lag skal ha teoretisk mulighet
til å nå til topps 2. dag. O-løpet skal telle maks 30 % av maks oppnåelig poengsum
f) O-løpet skal gå før ringløype/postløype.
9.8.4 Evaluering
Det skal være en kort evaluering med dommerne etter hver post (ringløype/postløype). Evalueringen skal kun
inneholde helhetsinntrykket. Dommerne skal kunne henvise til fagfakta hvis det oppstår uenighet om
oppgaven. Poengsum oppgis ikke.
9.8.5 Kåring av vinner
Norgesmesteren kåres 2. dag, kort tid etter gjennomføring.
9.8.6 Uniformering
Alle deltakere på lagene skal bære godkjent uniform, i henhold til gjeldende uniformsreglement, fra og med
umiddelbart etter at laget har registrert seg for konkurransen til etter avsluttet konkurranse. Under
orienteringsløpet er det tillat å bære annet antrekk, men alle deltagerne på laget må bære gul eller orange
refleksvest (”hjelpekorpsvest”).
9.8.7 Dommermøte
a) Hovedarrangøren skal avholde dommermøte dagen før ringløypen avholdes. Dommerne skal legge en
felles mal for dømmingen slik at det blir lik dømming.
b) Dommerne skal i møte gjennomgå sine poster før konkurransen.
c) Standarder for bedømming bør utarbeides av teknisk komité og hoveddommer, og orienteres om på
dommermøte.
d) Møtet ledes av hoveddommer.
e) Postoppgavene er konfidensielle.
f) Alle dommere skal bo atskilt fra lagene og ikke ha kontakt med disse etter dommermøtet.
9.8.8 Poengberegning
Det kan gies inntil 50 poeng pr. post (post / ringløype). Max 500 poeng til sammen på ringløypen og max 150
poeng på O-løpet. Det skal være like vanskelig å oppnå fullskår på O-løpet som på ringløypen.
9.8.9 Protester
a) Lagene kan innlevere protester på oppgaver eller bedømmelse de mener er urimelig. Lagene skal før
konkurransen orienteres om sine muligheter til å protestere.
b) Protestene skal være skriftlige, og være Teknisk komité i hende innen 15 minutter etter siste aktivitet
pr. dag.
c) Depositum, kr 100,- skal betales ved innlevering av protest. Ved medhold tilbakebetales depositumet.
d) Protestene avgjøres av leder i Teknisk komité, leder i Hovedkomiteen og Landsrådets representant.
Avgjørelsen er endelig.
9.8.10 Diskvalifisering
a) Hovedkomiteen med Landsrådets representant kan reagere mot et lag som bryter reglene, eller blir
tatt i juks, ved å diskvalifisere laget eller reagere på annen måte. Dette gjelder også supportere eller
andre som kommer i nærheten av laget.
b) Avgjørelsen fattes av leder i Hovedkomiteen, leder i teknisk komité og Landsrådets representant.
Avgjørelsen er endelig. Skulle slike virkemidler bli nødvendig, skal dette meddeles laget så fort som
mulig.
Side 22 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

9.8.11 Økonomi
a) Alle fellesutgifter fordeles mellom de deltakende lag. Prisen for deltagende lag er maksimum kr 7500,-.
b) Landsrådet budsjetteres hvert år med reisestøtte til «NM for Hjelpekorps» som sentral aktivitet. Lagets
reiseutgifter kan dermed søkes dekket helt eller delvis. Slik søknad må være Røde Kors Hjelpekorps
sekretariat i hende innen 1. oktober.
9.8.12 Innkvartering
a) Det arrangerende råd har ansvaret for å gi overnattingstilbud med bespisning til deltakerne med
reserver, dommer og ansvarlige representanter.
b) Observatører og supportere må selv sørge for overnatting og bespisning.
9.8.13 Premiering
a) Det beste laget får et napp i en vandrepokal oppsatt av Landsrådet. Det råd som får tre napp i
pokalen, får den til odel og eie. Alle deltakere skal tildeles diplom.
b) Vinnerlaget (korps/personer) representerer Norges Røde Kors Hjelpekorps i EM i førstehjelp
kommende år. Dersom samme lag/personer vinner flere år på rad, gjelder EMs regelverk om at ingen
kan delta som har deltatt de to foregående år. I en slik situasjon representerer laget på andre plass,
osv. Norge i EM. Dersom EM ikke blir arrangert, kan Landsrådet vedta en alternativ premiering.
Laget som representerer Norge under EM får dekket sine utgifter av Røde Kors Hjelpekorps.
9.8.14 Poengsammendrag
Det utarbeides en poengoversikt over samtlige deltakende lag med detaljert oversikt innenfor de ulike
kriteriene for bedømmelse. Dette sendes lagene etter konkurransen.
9.8.15 Dispensasjon
Landsrådet kan gi dispensasjon fra disse statutter. Arbeidsutvalget i Landsrådet kan avgjøre akutte problemer
i forbindelse med konkurransen. Dette gjelder ikke pkt. 9.8.10 og 9.8.11.
10.0 Statutter for DM for hjelpekorps
10.1 Målsetting
DM for Hjelpekorps er en distriktskonkurranse for medlemmer av de respektive distrikt av Røde Kors
Hjelpekorps og spesielt inviterte. Konkurransen skal bidra til heving av ferdighets- og kunnskapsnivået innen
hjelpekorpsdisipliner inkl. førstehjelp. Det skal foretas en skriftlig bedømmelse av de deltagende lag.
10.2 Arrangør
DM arrangeres av et korps. Alle korps bør ha muligheten til å være arrangør før et korps på ny står som
arrangør. Fortrinnsvis bør det veksles mellom korps fra ulike deler av distriktet. Rådet avgjør hvem som skal
være arrangør. Dette skal fastsettes minst 6 måneder i forveien.
10.3 Oppgaver og ansvarsfordeling
10.3.1 Arrangør
Rådet har ansvaret for at konkurransen gjennomføres hvert år. Rådet overlater den tekniske gjennomføringen
til det korps som har fått tildelt konkurransen.
Side 23 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

10.3.2 Økonomi/organisering
Rådet i samarbeid med det arrangerende korps er økonomisk ansvarlig for arrangementet. For å få en riktig
arbeidsfordeling bør det arrangerende korps oppnevne følgende komiteer:
a) Hovedkomite/koordinator: bestående av medlemmer i de øvrige komiteene, samt en repr. fra rådet.
b) Administrativ komité: ansvarlig for administrativt arbeid.
c) Teknisk komité: ansvarlig for konkurransens opplegg.
d) Omsorgskomite: ansvarlig for det omsorgsmessige, sosiale, innkvartering og forpleining.
e) Arrangementskomite: anbefales opprettet for å trekke andre arrangement til DM (messe,
inntektsgivende tiltak o.l.)
10.4 Invitasjon
Rådet sender ut invitasjon med nødvendig informasjon senest 2 måneder før konkurransen.
10.5 Påmelding
Påmelding av lag og dommer skal være arrangøren i hende innen 1 måned før konkurransen.
Påmelding er bindende.
10.6 Godkjenning
Konkurranseopplegget skal godkjennes av rådets representant i hovedkomiteen.
10.7 Deltakere
10.7.1 Generelt
Hvert korps kan sende så mange lag de ønsker til konkurransen. Nivået bør ligge tilsvarende minstekrav til
aktive medlemmer i RKH som skal delta i søk og redningsaksjoner
10.7.2 Lagets sammensetning
a) Lagene skal bestå av 6 personer. Av disse skal en være lagleder og en reserve.
b) Nivået skal være i tråd med minstekrav til aktive medlemmer i RKH som skal delta i søk og
redningsaksjoner.
c) Leger, sykepleiere med autorisasjon (fullendt utdannelse) og ambulansepersonell med fagbrev kan
ikke delta i DM.
d) Hvert lag skal i tillegg ha en ansvarlig leder fra korpset. Korpset kan legge dette ansvaret til korpsets
dommer eller en av de 6 lagsmedlemmene.
10.7.3 Supportere
Lagene kan for egen regning stille med observatører/supportere. Disse kan ikke ha kontakt med laget under
konkurransen.
10.7.4 Dommere
a) Dommere bør være trinn III instruktør eller tilsvarende og skal inneha hjelpekorpsfaglig bakgrunn.
b) Andre profesjoner kan benyttes som dommer, dersom de er særlig egnet for den aktuelle posten.
c) For hver post skal det være minst 2 dommere, hvorav en dommer fra et deltakende lag/korps, foruten
dommer fremskaffet av arrangøren. Dersom laget ikke kan stille med dommer, må det gi det
arrangerende korps melding om dette senest én måned før konkurransen. Dokumentasjon på at
dommerne innehar tilstrekkelig kompetanse skal forelegges hovedkomiteen, som har myndighet til å
ta ut dommere som de mener ikke holder mål. Avgjørelsen kan ankes inn for rådets arbeidsutvalg.
10.8 Gjennomføring av konkurransen
10.8.1 Generelt
a) Konkurransen går over minst to døgn.
b) Faginnholdet i konkurransen skal fordeles slik at det totalt blir 8 førstehjelpsaktiviteter og 2
hjelpekorpsaktiviteter.
Side 24 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

10.8.2 Oppgavene
a) Oppgavene fordeles på lagoppgaver og individuelle oppgaver. Nivået skal være i tråd med minstekrav
til aktive medlemmer i RKH som skal delta i søk og redningsaksjoner. Siste utgave av
førstehjelpsboken, samt opplæringsplanen er til enhver tid gjeldene som oppslagsverk.
b) Lagene bringer med sitt eget utstyr, men det gies ikke tillegg for bruk av utstyr som går ut over vanlig
førstehjelpsutstyr.
c) Dersom det forutsettes at spesialutstyr skal benyttes, skal dette ligge på posten, slik at alle kan
benytte det (oksygen, spesielle bårer o.l.)
10.8.3 Konkurransen
Postløype/ringløype
a) Én dag med post eller ringløype bestående av 10 poster. I tillegg kan det settes opp venteposter og
såkalte "fun”-poster med ferdighetsprøver, men som ikke teller i selve konkurransen.
b) Max posttid er 25 minutter, hvorav minst 10 minutters innsats.
c) 5 personer fra hvert lag skal delta på hver av postene.
d) Lagleder skal delta på alle postene.
e) Reserven(e) skal rullere med de aktive medlemmene (unntatt lagleder), slik at alle får delta på like
mange poster. Avvik på én post er OK.
f) Lagleder skal opplyse om hvem som er aktive deltakere på hver av postene før konkurransen starter.
O-løp
a) Den ene konkurransedagen skal bestå av o-løp, natt o-løp eller orientering eventuelt søk etter
savnede. Max tid 5 timer.
b) Følgende momenter skal vektlegges ved poenggivning:
• Sikkerhet
• Funn (av poster eller ev. savnede personer)
• Hurtighet
c) O-løpet / orientering / søk skal ikke kunne avgjøre vinneren totalt. Dette må tolkes slik at det tapende
lag skal ha teoretisk mulighet til å nå til topps 2. dag.
d) O-løpet / orientering / søk skal gå før ringløype / postløype.
10.8.4 Evaluering
Det skal være en kort evaluering med dommerne etter hver post (ringløype / postløype). Evalueringen bør
inneholde helhetsinntrykket. Poengsum oppgis ikke.
10.8.5 Kåring av vinner
Distriktsmesteren skal kåres 2. dag, kort tid etter gjennomføringen.
10.8.6 Uniformering
Lagene skal bære like, godkjente uniformer etter regler for uniformsbruk fastsatt av Landsrådet. Under O-løpet
kan det velges fritt antrekk.
10.8.7 Dommermøte
a) Dommerne skal i møte gjennomgå sine poster før konkurransen.
b) Standarder bør utarbeides av teknisk komité og hoveddommer, og orienteres om på dommermøte.
c) Møtet ledes av hoveddommer.
d) Postoppgavene er konfidensielle.
10.8.8 Postbedømmelse
a) Det skal legges vekt på positiv bedømmelse ut i fra et totalinntrykk.
b) På poster med livreddende førstehjelp skal også ledelse og korrekt opptreden bedømmes.
c) For lik bedømmelse bør det utarbeides standarder for de oppgavene hvor dommerskjønnet er fritt.
d) Det kan gies inntil 50 poeng pr. post (post/ringløype).
Side 25 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

10.8.9 Protester
a) Lagene kan innlevere protester på oppgaver eller bedømmelse de mener er urimelig. Lagene skal før
konkurransen orienteres om sine muligheter til å protestere.
b) Protestene skal være skriftlige, og være teknisk komité i hende innen 15 minutter etter siste aktivitet
pr. dag.
c) Depositum, kr 100,- skal betales ved innlevering av protest. Ved medhold utbetales depositumet.
d) Protestene avgjøres av leder i teknisk komité, leder i Hovedkomiteen og rådets representant.
Avgjørelsen er endelig.
10.8.10 Diskvalifisering
a) Hovedkomiteen med rådets representant kan reagere mot et lag som bryter reglene, eller blir tatt i
juks, ved å diskvalifisere laget eller reagere på annen måte. Dette gjelder også supportere eller andre
som kommer i nærheten av laget. Alvorlige tilfeller resulterer i total diskvalifisering. Mindre alvorlige
tilfeller i form av reduksjoner i poengberegningen.
b) Avgjørelsen fattes av leder i Hovedkomiteen, leder i teknisk komité og rådets representant.
Avgjørelsen er endelig. Skulle slike virkemidler bli nødvendig, skal dette meddeles laget så fort som
mulig.
10.8.11 Økonomi
Alle utgifter fordeles mellom de deltakende korps/lag. Rådet budsjetterer hvert år med støtte til «DM for
Hjelpekorps». Det arrangerende korps sender senest 4 måneder i forveien sitt budsjett til rådet for
godkjennelse.
10.8.12 Innkvartering/Forpleining
Det arrangerende korps har ansvaret for å gi overnattingstilbud med bespisning til deltakerne med reserver,
dommere og ansvarlig representanter. Observatører/ supportere må selv sørge for seg.
10.8.13 Premiering
a) Vinnerlaget får en stor pokal, laget på 2. plass får en mindre pokal og laget på 3. plass får en liten
pokal. Alle deltakerne får diplom.
b) Vinnerlaget representerer distriktet i «NM for Hjelpekorps» ved første anledning.
Arrangerende korps anskaffer pokaler. rådet holder egne diplom for «DM for hjelpekorps».
10.8.14 Vandrepokal
Rådet setter opp vandrepokalen. Det korps som får tre napp i den innenfor en 3. plass, får den til odel og eie.
Poengene fordeles som følger:
1. plass = 3 poeng
2. plass = 2 poeng
3. plass = 1 poeng
Dersom to korps har oppnådd samme plassiffer, vil det korps som har samlet høyest poengsum overta
pokalen.
10.8.15 Poengsammendrag
Det utarbeides en poengoversikt over samtlige deltakende lag med detaljert oversikt innenfor de ulike
kriteriene for bedømmelse. Dette sendes lagene etter konkurransen.
10.8.16 Dispensasjon
Rådet for hjelpekorpsene kan skriftlig gi dispensasjoner fra disse statuetter i et samlet råd. Arbeidsutvalget i
rådet kan avgjøre akutte problemer i forbindelse med konkurransen. Dette gjelder ikke pkt. 10.8.10 og 10.8.11.
Side 26 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

11.0 Statutter for hjemmesider på internett
(Vedtatt av Landsrådet for Hjelpekorps 17.juni 2000)
a) Alle hjelpekorps og råd som ønsker det, kan opprette egen hjemmesider på internett.
b) Styret er ansvarlig for innholdet på hjemmesidene og skal utnevne en ansvarlig redaktør.
Vedkommende er pliktet til å sette seg inn i de regler som gjelder for redaktørfunksjonen.
c) Hjemmesidens adresse skal meldes til Norges Røde Kors sin Web-redaktør
(info.internett@redcross.no).
d) Layout på hjemmesidene bør være i tråd med Røde Kors sitt profilprogram.
e) Hjemmesidene bør følge samme mal som Røde Kors sine internettsider.
f) All informasjon av faglig karakter skal til enhver tid være i tråd med gjeldene litteratur for Røde Kors
Hjelpekorps.
g) Hjelpekorps og råd skal IKKE legge ut informasjon om pågående aksjoner (herunder alle typer
redningsoppdrag) på internett.
h) Hjelpekorps og råd kan legge ut ”ikke taushetsbelagt” informasjon om aksjoner på internett etter at
aksjoner er avsluttet dersom det er klarert med oppdragsgiver (vanligvis politi/lensmann).
i) Informasjon om aksjoner på internett skal ikke lages slik at den tjener som markedsføring av
hjelpekorpset, men som nøktern, ryddig og grei informasjon.
j) Taushetserklæringen som alle medlemmer av Røde Kors Hjelpekorps skal undertegne, gjelder også
for publisering av informasjon på internett.
k) Arbeidsutvalget til Landsrådet for Hjelpekorps kan gi dispensasjon fra ovennevnte retningslinjer.
l) Datatilsynets lover og forskrifter (se http://www.datatilsynet.no/) skal til enhver tid følges. Vær spesielt
oppmerksom på ”Personregisterloven/Personopplysningsloven”.
12.0 Statutter støttefond for medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps
12.1 Hensikt
Fondets hensikt er, ved hjelp av de pengemidler det har til disposisjon, å yte snarlig hjelp til hjelpekorps-
medlemmer eller deres pårørende ved skade eller ulykke som inntreffer som følge av hjelpekorpstjeneste.
Fondet erstatter ikke vanlige forsikringsordninger. Støtte fra fondet kommer i tillegg til eventuelle offentlige
trygder.
12.2 Midler
Midlene skaffes til veie ved en frivillig kontingent. Denne settes til kr. 500.- pr. distrikt pr. år. Denne innbetales
når fondet kommer under kr. 100.000,-. Landsrådet eller sekretariatet plikter å informere rådene skriftlig hvis
dette skulle bli aktuelt.
12.3 Område
Fondet omfatter alle hjelpekorps innenfor de distrikter som har betalt kontingent til fondet (jfr. 12.2).
12.4 Administrasjon
Landsrådet er fondets styre.
12.5 Behandling av saker
Styret i det korps hvor den skadelidte eller forulykkede har hatt sin tjeneste, sender forslag om støtte til
rådsleder, som straks må behandle saken og videresende den til fondets styre for snarest mulig behandling
og avgjørelse i saken. Styret kan delegere saksbehandlingen til Arbeidsutvalget.
12.6 Beløpets størrelse
Maksimum støtte settes til en tredjedel av grunnbeløpet i folketrygden (1/3 G).
Side 27 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

12.7 Kontroll, revisjon m.m.
De innkomne midler må anbringes på den måte som er bestemt for Norges Røde Kors revisor.
12.8 Beretning
Styret fører protokoll over de innkomne saker og deres behandling. Der utarbeides egne årsberetninger som
hvert år sendes Landsstyret og rådene.
12.9 Endring av statuttene og oppløsning av fondet
Endringer i disse statuttene eller oppløsning av fondet kan foreslåes av rådsledersamlingen med 2/3 flertall.
Endelig godkjenning gjøres av Landsstyret.
13.0 Statutter for tildeling av Røde Kors Hjelpekorps Skjold
a) Røde Kors Hjelpekorps Skjold er opprettet for å påskjønne personer, institusjoner, organisasjoner eller
offentlige myndigheter som på en eller annen måte har ytet Røde Kors Hjelpekorps særlige tjenester
eller som Røde Kors Hjelpekorps av andre grunner ønsker å påskjønne. Skjoldet kan også tildeles
ansatte innen Røde Kors.
b) Skjoldet er ingen æresbevisning – tildeling faller derfor utenom bestemmelsene om æresbevisninger
som er fastlagt i retningslinjer for slike.
c) Skjoldet kan utdeles på alle plan innen Røde Kors Hjelpekorps.
d) Begrunnet søknad, som også anses som bestilling overfor Røde Kors Service, sendes gjennom rådet
til hjelpekorpssekretariatet. Godkjennelse for tildeling gis av landsrådsleder, i tvilstilfeller av
landsrådets AU. Avslag skal i tilfelle gjøres med utfyllende begrunnelse.
e) Skjoldet kan kun tildeles samme organ eller person en gang. Innstilling på tildeling bør derfor være
veloverveid.
f) Før skjoldet besluttes tildelt, skal man vurdere om andre former for gaver, lokale utmerkelser eller
Røde Kors Æresbevisninger kan anses som mer passende
g) Sekretariatet fører kartotek over de som mottar Skjoldet.
h) Utgifter til Skjoldet samt til nødvendig inngravering og portoomkostninger bæres fullt ut av den hvorfra
bestillingen kommer.
Side 28 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

14.0 Statutter for Fjellskikkprisen
14.1 Hensikt
Landsrådet for hjelpekorpsene har opprettet en pris for å påskjønne personer, grupper, institusjoner som har
utmerket seg innen friluftsliv, som på en naturlig måte ferdes på en sikker og god måte i fjellet eller som har
gjort mye for sikkerheten i fjellet. Prisen skal også være med på å stimulere og skape oppmerksomhet om
friluftsliv, sikkerhet og forebyggende arbeid i fjellet.
14.2 Kriterier for tildeling
Ved forslag til kandidater skal følgende kriterier vektlegges:
• være en god ambassadør for friluftsliv, sikker ferdsel og gjør det på en måte som er naturlig for norske
friluftstradisjoner
• utmerket seg i forhold til sikkerhet i forbindelse med ferdsel i vinterfjellet
• det vil også være naturlig å ta utgangspunkt i at kandidaten har et forenlig synspunkt/målsetting som
er i tråd med Røde Kors prinsipper og målsettinger
Aktuelle organisasjoner oppfordres til å sende inn forslag på kandidater til Røde Kors Hjelpekorps Landsråd.
14.3 Utforming
Prisen er en Issoleie i tinn på en «fot» av stein og som har navnet «Fjellskikkprisen».
14.4 Jury
Landsrådet for hjelpekorpsene nedsetter en jury bestående av;
• Landsrådsleder for Røde Kors Hjelpekorps (leder)
• Presidenten i Norges Røde Kors
• 1 representant utenfor Røde Kors
Juryen skal finne fram til aktuelle kandidater innen tidspunkt fastsatt av Røde Kors Hjelpekorps Landsråd.
14.5 Utdelingstidspunkt
Fjellskikkprisen utdeles på et tidspunkt fastsatt av Landsrådet for hjelpekorpsene (slik som f.eks. påsken).
Fjellskikkprisen kan utdeles én gang per år. Dersom juryen ikke finner verdige kandidater, skal prisen ikke
utdeles.
Side 29 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

Retningslinjer
15.0 Retningslinjer for driften av et hjelpekorps
15.1 Forholdet mellom hjelpekorps og lokalforening
Dette forholdet er regulert i VOVV. Lokalforeningen skal ha totalansvaret for all Røde Kors-aktivitet i sitt
område. Det innebærer at lokalforeningen må prioritere felles ressurser og koordinere aktiviteten mellom de
forskjellige spesialavdelingene i område slik at man totalt sett kommer best ut jmf. § 21 i lovverket med
kommentarer for Norges Røde Kors.
Alle spesialavdelingene må være aktive og likeverdige bidragsytere i lokalmiljøet selv om oppgavene er
forskjellige. Hjelpekorpsene må delta aktivt i de besluttende organer som finnes både i lokalforeningen og i
distriktet. Det nytter ikke å klage over pålegg om store arbeidsoppgaver fra distriktet eller lokalforeningen hvis
man ikke deltar aktivt i de besluttende organer.
15.2 Valg av styre
15.2.1 Generelt
Bestemmelsene om valg finner man i Lover for Norges Røde Kors. Dessuten finner man forslag til
retningslinjer for valgforberedelse i VOVV 4.1.3. Man bør sette seg inn i avstemningsregler samt ha
synspunkter på konsekvensene av et negativt flertall.
15.2.2 Negativt flertall (eksempel)
Dersom 50 medlemmer har møtt frem og det bare foreligger ett forslag på leder og det blir avgitt 24 skriftlige
stemmer, er vedkommende valgt ut fra antall avgitte stemmer. Blanke stemmer skal ikke telles med.
Realiteten er imidlertid at 26 medlemmer ikke har stemt. Dette er mer enn halvparten av de fremmøtte, hvilket
vil si et negativt flertall. Det kan ikke sies å være noen tillitserklæring eller noe solid fundament å ta ledervervet
på. Men i følge VOVV 4.1.3, skal «Blanke stemmer holdes utenfor ved opptelling». Her må man imidlertid
bruke sunn fornuft og godt skjønn.
15.3 Retningslinjer for styrets arbeid og plikter
Hjelpekorpset er en spesialavdeling innen Røde Kors og inngår i lovene til lokalforeningen. Lovene til et
lokalledd vedtas på årsmøtet og skal følge egen lovnorm jmf VOVV 1.2.2 Lovene skal godkjennes av
distriktsstyret. Samme regler gjelder også for alenestående hjelpekorps og hjelpekorps med status som
lokalforening.
15.3.1 Hvem sitter i styret.
Styret består av en leder, en nestleder og et antall styremedlemmer og varamedlemmer, jfr. VOVV 1.2.2
§ 33. Disse velges på årsmøtet.
Leder, med nestleder som vara, er også medlem av lokalforeningens styre.
Årsmøtet kan etter forslag bestemme om administrativ eller operativ leder skal velges av årsmøtet eller
oppnevnes av styret. Hvis en av de to nevnte lederne er oppnevnt, er hun/han ikke medlem av styret, og kan
derfor heller ikke være korpsleders nestleder. Dersom administrativ leder eller operativ leder er oppnevnt, har
denne møte- og forslagsrett på styremøter. Disse kan etter styrets retningslinjer utgjøre et arbeidsutvalg som
ivaretar den daglige driften.
Arbeidsordningen i korpset bestemmes av styret etter retningslinjer gitt av årsmøtet og hva som ellers
bestemmes i lover og av høyere instanser i organisasjonen.
Dersom korpsleder slutter eller tar permisjon fra sitt verv, trer den valgte nestleder inn som korpsleder. I denne
perioden hvor enten operativ eller administrativ leder rykker opp som fungerende korpsleder kan styret
utnevne en som fungerer i dennes stilling. Vedkommende har møte- og forslagsrett, men ikke stemmerett i
Side 30 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

styret. I de tilfeller hvor leder/nestleder slutter lenge før neste ordinære årsmøte kan korpset avholde
ekstraordinært møte (årsmøte) for å velge etterfølger.
15.3.2 Styrets oppgaver
Styret skal:
a) Sørge for at korpset drives etter Røde Kors prinsipper, Røde Kors Hjelpekorps formålsparagraf samt
Røde Kors lover og retningslinjer
b) Sørge for at korpset er best mulig rustet til å løse de oppgavene de har påtatt seg innenfor den lokale
redningstjenesten/beredskapsarbeidet. Dette gjelder både oppdatering av varslingsplaner,
godkjenning av nye medlemmer, materiellvedlikehold, opplæring og oppdatering av medlemmer.
c) Ivareta samarbeid med andre ledd innenfor Røde Kors, spesielt egen lokalforening, samt eksterne
samarbeidspartnere i lokalsamfunnet
d) Lede korpsets daglige drift mellom årsmøtene iflg vedtatt handlingsprogram og budsjett.
e) Sørge for en jevnlig oppfølging av handlingsprogrammet samt budsjettet. Det bør være minst
kvartalsvise gjennomganger av handlingsprogram, budsjett og regnskap.
f) Planlegge for korpsets arbeid videre fremover i takt med lokalsamfunnets behov gjennom fremlegg av
årlige/ toårige handlingsprogrammer.
g) Tilstrebe å legge forholdene til rette slik at medlemmene kan videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og
holdninger innenfor RKH sitt virkefelt, samt trives i korpset.
15.3.3 Styrets ansvar
Styret er bundet av årsmøtets vedtak. Handlingsprogrammet skal være styrende mht mål og virkemidler
(avhengig av hvor detaljert handlingsprogram avdelingen vedtar). Budsjettet er den økonomiske fullmakten
styret har. Som spesialavdeling er det viktig å huske på at det er den enkelte Lokalforeningen som har
ansvaret for Røde Kors virksomheten i sitt område. Dvs at ved opptak av lån og store økonomiske forpliktelser
er det lokalforeningen som er den juridiske enheten. Regnskapet skal slutt behandles på lokalforeningens
årsmøte.
Juridisk ansvar
• Styret skal sørge for tilfredsstillende organisering av selskapet
• Mer enn halvparten av styret må være til stede for å kunne være vedtaksdyktig.
• Alle medlemmer skal ha hatt mulighet til å delta i saken.
• Styret ansees som én enhet. Leder kan derfor ikke ta selvstendige viktige avgjørelser eller inngå avtaler
uten styrets samtykke.
• Styret kan bli stilt økonomisk ansvarlig dersom det har gjort en handling forsettelig eller uaktsomt.
Det enkelte styremedlem kan bli holdt personlig ansvarlig for de forpliktelser foreningen ikke klarer å gjøre opp
for. Dette vil først skje hvis styret har opptrådt uaktsomt. I ytterste konsekvens vil det være domstolen som
avgjør om styret har vist uansvarlighet i sine økonomiske disposisjoner. Det er derfor viktig at styret har så
gode økonomiske systemer og rutiner at det til enhver tid har oversikt over situasjonen.
Kasserer/regnskapsfører er den som utfører selv regnskapsarbeidet, men styremedlemmene plikter å holde
seg løpende orientert, det er de som er ansvarlig overfor årsmøtet.
Til å løse oppgaver kan styret opprette ulike arbeidsgrupper og utvalg etter behov.
15.4 Stillingsbeskrivelser
Alle stillingsbeskrivelser må regnes som retningsgivende da det er opp til korpset og selv finne ut av den
beste arbeidsfordelingen ut fra lokale hensyn, personlig egnethet etc. Imidlertid må det være selvsagt at
korpsleder er den øverste valgte leder og at nestleder er stedfortreder. Nødvendige spesialkurs skal
gjennomføres for alle som blir valgt eller utnevnt til leder verv.
Korpset må ha gode rutiner på hvem som henter og fordeler post, hvordan posten skal fordeles og hvordan
saker av felles interesse skal offentliggjøres.
Side 31 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

Ekstraordinære innkjøp og bruk av større beløp må bevilges av styret. Beløp som i stor grad går ut over
bevilgede beløp i budsjettet må godkjennes av ekstraordinært årsmøte.
15.4.1 Korpsleder
Korpsleder er korpsets øverste ansvarlige leder. Han/hun skal samarbeide med alle i styret og særlig med
administrativ og operativ leder. Korpslederen representerer korpset utad overfor andre Røde Kors avdelinger,
organisasjoner og myndigheter. Han/hun er lovbestemt medlem av lokalforeningens styre, og møter uten
bundet mandat. All korrespondanse utad skal forevises og/eller underskrives av korpslederen, og gjerne
medunderskrives av den leder i korpset som har saken som sitt arbeidsområde.
Korpslederen sammenkaller til styremøter og leder styremøtene. Som korpsets ansvarlige skal hun/han anvise
alle regninger til utbetaling. Korpslederen skal medvirke til at tilhørigheten til organisasjonens øvrige ledd,
spesielt til lokalforeningen og rådet er best mulig.
15.4.2 Nestleder
Nestlederen (enten administrativ leder eller operativ leder) skal i den grad det er nødvendig, vikariere for leder.
Dersom leder trekker seg, eller faller fra på annen måte, rykker nestleder opp som leder inntil ny leder er valgt.
15.4.3 Administrativ leder
Administrativ leder er underordnet korpslederen og ansvarlig overfor denne i alt som angår administrativ og
økonomisk virksomhet. Hun/han er foresatt for kasserer og sekretær og skal rettlede dem innen deres
arbeidsområder. Forvaltning av hus og hytter tilligger administrativ leder, og han/hun er overordnet hytteleder,
husutvalg osv.
Administrativ leder skal til enhver tid påse at korpset har tilfredsstillende økonomiske rutiner og at budsjetter
overholdes. Hun/han skal sørge for innkjøp etter styrets beslutninger. Administrativ leder må holde seg
orientert om tilgjengelige støtteordninger. Hun/han har spesielt ansvar for å søke om refusjon av utgifter og
økonomisk støtte. Hun/han skal sørge for at Norges Røde Kors kontoplan blir brukt i korpset.
15.4.4 Operativ leder
Operativ leder er underordnet korpsleder og er ansvarlig for korpsets tekniske og operative virksomheter,
herunder også materielltjenesten. Han/hun leder korpset i innsats og er nærmeste overordnede for tropps- og
fagledere. Operativ leder skal sørge for at medlemmene får sin utdannelse tilpasset korpsets oppgaver og
behov og i overensstemmelse med det kursmønster og de opplæringsplaner som er gitt fra Norges Røde Kors
Hjelpekorps. Operativ leder er ansvarlig for korpsets redningsplaner, for gjennomføring av korpsøvelser, for
oppsetting av terminlister og for at det avholdes jevnlige stabs- og ledermøter. Operativ leder skal spesielt
påse at korpsets varslingsplaner til enhver tid er oppdatert også i forhold til eksterne samarbeidspartnere, og
for at varslingsplanen testes minst to ganger i året. Operativ leder skal sørge for at «Hjelpekorpsprøven» blir
avholdt i korpset.
15.4.5 Sekretæren
Sekretærens hovedoppgave er å holde orden på korpsets arkiv og korrespondanse. Han/hun skal samarbeide
spesielt med administrativ leder, som er sekretærens nærmeste foresatte. Sekretæren skal forberede
saksdokumenter samt føre protokoll over styrets forhandlinger. Sekretær bør ha sekretærkurs før
vedkommende får vervet, bli tilbudt dette rett etter årsmøtet, eller ha tilsvarende kunnskaper.
Følgende oppgaver hører inn under sekretæren:
• føre korpsets korrespondanse.
• sørge for at trykksaker, brevark etc. følger Røde Kors profilprogram.
• føre protokoll fra styremøter.
• være ansvarlig for korpsets arkiv.
• føre korpsets medlemskartotek og legitimasjonskort. Medlemsarkivet skal føres i hht. korpsets lover og
regler og holde god oversikt over hvem som er medlem, hvor lenge de har vært medlem, utdanning samt
bestått ”Hjelpekorpsprøve” og evt. andre tilleggskrav.
• føre oversikt over korpsets tjenestetimer, utrykninger, øvelser, møter m.v.
• føre kontroll med fremmøter, føre møteprotokoll.
• bistå korpsets ledelse med å lage terminlister, sirkulærer, meldinger o.l.
• utarbeide styrets beretning til årsmøtet.
Side 32 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

15.4.6 Kasserer
Kasserer skal spesielt samarbeide med administrativ leder som også er nærmeste foresatte i økonomiske
saker. Regnskapet er et økonomisk bilde av foreningens aktiviteter i året. Det skal være samsvar mellom
inntekter og kostnader.
Kassererens ansvar er blant annet:
• At regnskapet blir ført etter de lover og regler som gjelder for god regnskapsskikk
• At Norges Røde Kors kontoplan følges i regnskapsføringen
• At bilagene til enhver til er i orden, (nummerert)
• Arkiverting av bilag og regnskapsbøker (3 eller 10 år)
• Historisk materiale
• Budsjettoppsett
Av regler for god regnskapskikk kan nevnes:
Nøyaktighet - regnskapsbehandling krever en nøyaktig føring og orden i bilagene.
Alle bilag skal nummereres og arkiveres med underbilag fortløpende.
Regnskapet skal til enhver tid vise hvordan den økonomiske situasjonen er, håndkasser bør telles opp hver
måned, bokføring bør skje løpende.
Styret bør få en oversikt over status i økonomien i forhold til handlingsprogram og budsjett hvert kvartal, og
ellers en oversikt på hvert møte.
Alle utbetalinger skal ha to underskrifter. Regnskapet skal inneholde originalbilag.
Kontantkassen bør være så liten som mulig. Ved regnskapsårets slutt, setter kassereren opp regnskap for
korpset. Dette skal revideres av lokalforeningens godkjente revisor og godkjennes av styret før fremleggelse
for årsmøtet.
Kasserer bør ha relevant kompetanse før vedkommende får vervet, eller bli tilbudt opplæring etter årsmøtet.
Kasserer kan evt. engasjeres utenfor korpset eller være felles med lokalforeningen eller de andre
spesialavdelingene.
15.4.7 Øvrige Styremedlemmer
Dersom det i styret sitter medlemmer som ikke har noen av de ovennevnte oppgaver, må det sørges for at
disse gis konkrete oppgaver innenfor korpsets virksomheter i den perioden de sitter som styremedlemmer, slik
at de tar aktivt del i det som skjer.
15.5 Andre funksjoner og oppgaver
15.5.1 Fagledere
Det er aktuelt å ha et ulikt antall fagledere uansett korpsets størrelse. Det er meget viktig at styret utarbeider
instrukser og retningslinjer for de funksjoner eller verv de oppretter. Enhver har krav på retningslinjer å
forholde seg til.
På denne måten kan overordnet ledelse foreta oppfølging og kontroll med lederens utførelse av sine
oppgaver. Som grunnlag for slike instrukser kan man gi visse eksempler på gjøremål samt krav til de
respektive utøvere.
15.5.2 Depotleder
Depotleder er underlagt operativ leder og skal samarbeide med han/henne i materiellspørsmål. Oppgaven
består i å forvalte korpsets materiell, sørge for tilfredsstillende lagring, vedlikehold og nyanskaffelser.
Depotlederen bør ha ordenssans og være fingernem. Utrykningsmateriell må vies spesiell oppmerksomhet.
Det skal føres en bruksjournal for å ha oversikt over hvor materiellet til enhver tid befinner seg. Depotlederen
skal årlig utarbeide statusrapport og budsjettforslag.
15.5.3 Sambandsleder
Sambandslederen er ansvarlig for korpsets sambandsmateriell, og at materiell til enhver tid er i driftsklart
stand. Sambandslederen er ansvarlig for at korpsets sambandspersonell til enhver tid er i stand til å løse de
sambandsmessige oppgaver de blir satt til. Sambandslederen skal til enhver tid ha for øyet å videreutvikle
sambandspersonellets teoretiske og praktiske kunnskaper. Sambandslederen skal innstille overfor styre og
korpsleder forslag til forbedring av korpsets sambandsutstyr.
Side 33 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

Sambandslederen er direkte underlagt operativ leder og skal samarbeide med denne i sambandssaker.
Sambandsleder er ansvarlig for at sambandsmateriellet fungerer og at det utarbeides planer for optimal bruk
av sambandet under innsats og at medlemmene blir utdannet og trenet i bruk av samband. Sambandsleder
leder korpssambandet under innsats.
15.5.4 Transportleder
Transportleder er underlagt operativ leder og skal samarbeide med ham i transportsaker. Han/hun er ansvarlig
for driften av korpsets biler, båter, snøscootere etc., at utstyret blir forsvarlig vedlikeholdt og at korpset til
enhver tid har nok personell til å betjene utstyret. Transportleder er transportpersonellets nærmeste foresatte.
Han/hun fører kontroll med bruk av kjøretøyene og fordeling av kjøreoppdragene. Han/hun skal årlig utarbeide
statusrapport og budsjettforslag.
Transportlederen skal til enhver tid ha for øyet å videreutvikle transportpersonellets teoretiske og praktiske
kunnskaper. Transportlederen skal innstille overfor styre forslag til forbedring av korpsets transportmateriell.
15.5.5 Instruktørleder
Instruktørleder er underlagt operativ leder og skal samarbeid med ham/henne i alle spørsmål omkring
opplæring. Han/hun skal sørge for at korpset følger fastlagte normer for utdannelse gitt fra sentrale ledd og at
instruktørene følger godkjente opplæringsplaner. Han/hun skal medvirke til at korpset til enhver tid har
tilstrekkelig antall godkjente instruktører, eller om nødvendig har tilgang til slike. Instruktørlederen skal sørge
for at instruktørene får nødvendig informasjon og tilleggsopplæring ved nye metoder eller prosedyrer.
Han/hun skal avholde instruktørmøter. Han/hun skal sørge for at medlemmene blir informert om kurs- og
opplæringstilbud fra organisasjonens øvrige ledd. Han/hun skal årlig utarbeide statusrapport og forslag til
budsjett.
15.5.6 Hytteleder
Hytteleder er underlagt administrativ leder. Hytteleder er ansvarlig for at dugnader blir avholdt og at nødvendig
vedlikehold blir foretatt. Han/hun skal planlegge innkjøp til hytta, lage budsjett og årsplaner for bruk og drift av
hytta, sørge for nødvendig oppsyn og bruk av hytte.
15.5.7 Vannredningsleder
Vannredningsleder er underlagt hjelpekorpsets operative leder.
Vannredningsleder skal påse at hjelpekorpsets sikkerhets-, og søkeutstyr til enhver tid er i operativ stand. Har
korpset båt(er) og motor(er), skal også dette være i beredskapsmessig stand til enhver tid. Vannredningsleder
skal sette opp praktiske vedlikeholdsrutiner for korpsets vannredningsutstyr, og se til at disse blir fulgt.
Vannredningsleder skal påse at hjelpekorpsets strand-, og sjøområder er kjent for medlemmene. Videre bør
denne ha utstrakt kjennskap til spesielle “farebilder” eller situasjoner som kan oppstå med tanke på søk i disse
områdene uansett værforhold.
Videre skal vannredningsleder:
• I samarbeid med operativ leder legge de langsiktige målsetninger korpsets vannredningstjeneste.
• Være med på gjennomføringen av disse planer.
• Hele tiden ha for øyet medlemmenes utdanningsnivå, og legge forholdene til rette for øvelser.
• Være en aktiv bidragsyter med tanke på planlegging av kurser for korpsets mannskaper
• Påse at mannskaper med spesialkompetanse aktivt blir brukt i korpsets interne opplæring
15.5.8 Båtleder
Båtleder er underlagt hjelpekorpsets operative leder. I de hjelpekorps som også har en vannredningsleder,
skal båtleder samarbeide nært med denne. Båtleder, sammen med operativ leder er ansvarlig for at det hele
tiden er kvalifiserte båtførere i korpset, og at det avholdes jevnlige øvelser der båtførere, og øvrig
båtmannskap, er drillet i korpsets sjøområder med tanke på at disse skal være best mulig kjent i
hjelpekorpsets sjøområder. Båtleder skal påse at korpsets båtmateriell til enhver tid er i beredskapsmessig
stand, og at båt og tilhørende materiell vedlikeholdes etter gjeldende rutiner.
Side 34 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

15.6 Spesialgrupper
Forutsetningene for at korpset skal tilby beredskap innen spesielle fagområder (for eksempel skred, bratt
lende, vannredning)er at:
a) Behovsanalyse viser at det er behov for slik beredskap i det området som korpset sogner til.
b) Korpset har en plan for å sikre faglig kompetanse i henhold til RKHs opplæringsplan.
c) Korpset har tilstrekkelig antall kvalifiserte medlemmer og tilgang på nødvendig materiell til å kunne
utføre aktiviteten.
d) Korpset har en beredskapsplan for de aktuelle fagområdene.
15.7 Varslingsprosedyrer
a) I Røde Kors Hjelpekorps bruker vi følgende typer varslinger:
Forhåndsvarsel Varsling hvor fremmøte ikke skal skje umiddelbart, men til opplyst tid og sted.
Alarm Oppmøte så fort som mulig med utstyr etter standard pakningsplan på angitt sted.
b) Ved ettersøkninger skal ”Planverk i ettersøkning for Røde Korps Hjelpekorps” benyttes.
Planverket finnes på internett www.redcross.no/korsveien
c) Det må være etablert rutiner, slik at man får tak i det personellet en har behov for til de forskjellige
anledninger.
15.8 Anbefalt utrustning for et hjelpekorps
GRUNNUTSTYR
Bårer
Båreduker
Ulltepper
Bærestropper
Båretau, ca. 12 m.
Førstehjelpsvesker, lag (utrykningsinnsats)
Førstehjelpskoffert (vaktsats)
DIVERSE KOMPLETTERINGSUTSTYR
Spjelkesett
Livliner
Økser
Sett med kart over aktuelle områder
Merkeutstyr, kreppapir el. lignende
Lyskastere med skjøteledning
RK-vester
INSTRUKSJONSMATERIELL
Kassert gasbind, lerretsbind
Kasserte enkeltmannspakker
Kassert tauverk
Kassert tøy
Sårattrapper
Anne Dukke
KONTORUTSTYR
Til bruk i daglig arbeid, vurdere korpsets behov
Til bruk ved utrykning /(fremskutt KO)
Side 35 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

SAMBANDSUTSTYR
Sambandsradio / baseradio
Repeater
SOKNEUTSTYR DER DET ER AKTUELT
Dregger
Kroker
Tauverk
Båter
Redningsvester (min N100)
Overlevningsdrakter
Sikringsseler
Sikringsliner
Hjelmer
Kasteliner og hansker
Lysutstyr
Vannkikkerter og vanlige kikkerter
FORPLEININGSUTSTYR
Matcontainer
Plastkanner for drikkevann
TILLEGG FOR FJELLKORPS
Søkestenger
Spader
Større lysutstyr v/evt. Skredulykker
Merkeutstyr v/evt. Skredulykker
15.9 Sanitetsvakter
Alle mannskaper som deltar på sanitetsvakter i Røde Kors Hjelpekorps uniform skal tilfredsstille de generelle
kravene til medlemskap.
Under reise til og fra vakten og under vakten skal man opptre rolig og sikkert. Vaktstedet må være godt
merket. Plassering av vakten gjøres i samarbeid med arrangør.
15.10 Beregning av tjenestetimer
Førstehjelpen og redningstjenesten er det viktigste ved vårt arbeid. Det å gjøre dette best mulig ut fra de
lokale forhold og behov er det vi er til for. Det er også viktig og nødvendig at det føres best mulig regnskap
over den tid vi bruker på vår virksomhet. Dette for at:
a) Ledelsen for det enkelte korps har bruk for slike oppgaver for å kunne ha en nødvendig oversikt over
korpsets virksomhet for så å kunne planlegge videre.
b) Hjelpekorpssekretariatet må for oversiktens skyld ha samleoppgaver for å kunne legge frem eksakte
tall for vår virksomhet overfor offentlig myndigheter, andre etater innen redningstjenesten samt kunne
bruke eksakte tall når vi går ut i presse og media og forteller om vår virksomhet.
Tjenestetimer deles inn i operative tjenestetimer, og administrative tjenestetimer. Dette for at man skal kunne
skille på hvor mange tjenestetimer som blir utført rent operativt (utrykninger, sanitetsvakter, kurs, øvelser) og
hvor mange timer som går med til ren administrasjon av driften av korpset (styremøter, sekretærarbeid,
administrativt arbeid)
Tjenestetimene beregnes for hver aktivitet korpset og korpsmedlemmene deltar i/utfører
Eksempler på beregning av tjenestetimer:
Vakter og utrykninger
Eks. 1: 4 mann i 2 timer på en fotball kamp = 8 tjenestetimer.
Eks. 2.: 6 mann i skiterreng en søndag. Start kl. 07.00 retur kl. 19.00, Antall tjenestetimer:12 timer x 6
= 72 tjenestetimer.
Side 36 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

Den samme metode som er brukt ovenfor kan nyttes i alle tilfelle hvor det gjelder tjeneste eller utrykning som
varer et bestemt antall timer.
For påsketjenesten eller tilsvarende regnes det 24 timer pr. døgn pr. korpsmedlem, da det forutsettes at
medlemmene er i full beredskap ved slik tjeneste.
Kurs og øvelser:
Eks. 1: Korpsmøte i 2 timer med 50 deltakere = 100 tjenestetimer
Eks. 2: Øvelse lørdag/søndag med 20 deltakere. Det er 5 timers instruksjon samt en utrykning (manøver)
som varer i 6 timer. Antallet tjenestetimer blir altså 11 timer x 20 = 220 tjenestetimer.
Administrative tjenestetimer:
Her fører man opp hvor mange timer som går med til daglig drift/arbeid i korpset, herunder styremøter,
arbeidsmøter og rent administrativt arbeid gjort av den enkelte enten på korpshuset eller andre steder.
15.11 Forsikringer
Ansvarsforsikring:
Alle medlemmer og aktivt frivillige er siden 010705 dekket gjennom sentral forsikringsavtale mellom Norges
Røde Kors og If Skadeforsikring.
Forsikring av eiendom, bygninger, transportmidler og utstyr:
Landsrådet anbefaler alle korps å benytte de forsikringsavtaler som er forhandlet frem av Røde Kors sentralt.
Disse avtalene er tilpasset våre behov. Kopi av gjeldende avtale ligger på Korsveien.
16.0 Retningslinjer for rådsarbeid
Distriktsrådet/fagråd er et faglig, koordinerende og rådgivende organ. Rådet har kommandomyndighet i
aksjoner hvor to eller flere hjelpekorps er i aksjon. For å løse den operative siden, har flere råd delt sitt distrikt
inn i områder. Her kan oppnevnes områdeledere som er operative ledere for aksjoner innen sitt område og
fungerer som et bindeledd korpsene imellom. Dette er en ordning som er praktisk og godt tjenlig.
Rådet har ikke anledning til å gripe inn i virksomheten eller ledelsen til den enkelte hjelpekorps utover det som
er beskrevet i kommentarene til punkt 2.2.1.j. I tilfeller hvor virksomheten drives i strid med gjeldene formål og
lovverk eller er til skade for Røde Kors, skal rådet innberette forholdet til distriktsstyret.
Rådet er operativt og faglig underlagt sitt Landsråd og skal medvirke til at det utøves en forsvarlig og god
standard for hjelpekorpsene.
Rådet skal se til at hjelpekorpsene overholder gjeldene lover, bestemmelser og retningslinjer.
Hensikten med rådene er at de skal avlaste distriktsstyrene og være rådgivende organ for disse. De skal
aktivisere hjelpekorpsene i sitt arbeide, ta initiativ til opprettelse av nye avdelinger, få i gang kurs og øvelser
samt samordne slike, kontrollere beredskapsplaner osv.
Alt dette innenfor den økonomiske ramme som fastlegges av distriktene.
Se for øvrig VOVV 2.1.6 Instruks for distriktsråd i Røde Kors Hjelpekorps.
16.1 Stillingsbeskrivelser for distriktsråd / fagråd
16.1.1 Distriktsråd- eller fagrådsleder
Lederen leder rådets arbeid og representerer rådet utad overfor andre Røde Kors- avdelinger og andre
organisasjoner. Leder er lovbestemt medlem av distriktsstyret og møter uten bundet mandat.
Leder undertegner vanligvis alle brev fra rådet og anviser rådets regninger til utbetaling innenfor det budsjett
som distriktsstyret har gitt rådet.
Side 37 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

Leder innkaller rådet til minimum to møter i hvert kalenderår. Lederen / rådet kan innkalle til ledersamling med
korpsene. Leder er ansvarlig for å rapportere om tilstanden hos distriktets korps til distriktsstyret. Dersom det
er korps som ikke lenger tilfredsstiller kravene for operativ tjeneste må dette rapporteres til distriktsstyret med
en anbefaling om hvilke tiltak distriktsstyret må iverksette.
16.1.2 Operativ leder
Operativ leder er underordnet rådsleder og er ansvarlig for de tekniske og operative virksomheter og er
nærmeste foresatt for fagledere og områdeledere. Hun/han er rådgiver for korpslederne og korpsenes
operative ledere. Operativ leder skal følge med i korpsenes arbeide innenfor sine felt.
Operativ leder fungerer vanligvis som operativ leder av hjelpekorpsene når det er flere korps i innsats, enten
det er sanitetsvakter eller aksjoner. Måten denne ledelsen skal utføres på, må diskuteres i hvert enkelt distrikt
slik at alle er klar over hvordan dette utføres.
Operativ leder skal ha kompetanse tilsvarende ”Operativ ledelse barmark” og ”Operativ ledelse vinter” (sentralt
nivå).
16.1.3 Administrativ leder
Administrativ leder er underordnet rådsleder og er ansvarlig for den administrative og økonomiske virksomhet i
rådet. Hun/han er rådgiver for korpslederne og korpsenes administrative ledere.
Administrativ leder forbereder sammen med rådsleder alle møter, og sørger for at møtedeltakerne får
innkalling, dagsorden og saksdokumenter.
16.1.4 Distriktssambandsleder
Distriktets sambandsleder utnevnes av rådet.. Distriktssambandslederen skal være distriktets rådgivende
instans i sambandsspørsmål, utarbeide sambandsplaner, og oversikter for distriktet i henhold til gjeldende
retningslinjer og bistå korpsene i samarbeidsspørsmål.
Distriktssambandslederen skal holde seg løpende orientert om gjeldende bestemmelser for samband, og
gjennom rådet ha myndighet til å påtale misbruk hvis et korps ikke følger opp reglene.
Distriktssambandslederen skal koordinere sambandsopplæringen i distriktet etter de retningslinjer som er gitt
av Røde Kors Hjelpekorps og påse at korpsene holder en forsvarlig standard i radiosamband.
Distriktssambandslederen skal utarbeide oversikt over distriktets sambandssituasjon med hensyn til materiell,
kursvirksomhet, generell situasjon, spesiell situasjon etc.
Distriktssambandslederen har råderett over alle repeatere som er plassert i sitt distrikt når det gjelder
plassering og programmering, samt koordinering mot nabo distrikt.
Distriktssambandslederen skal minimum ha bestått videregående sambandslederkurs, eller ha tilsvarende
utdannelse.
16.1.5 Instruktørleder
Instruktørleder kan utpekes blant distriktets aktive instruktører eller særlig kvalifiserte instruktører.
Han/hun har ansvaret for den faglige gjennomføringen av de kursene rådet arrangerer.
Han/hun skal sørge for at distriktets instruktører får mulighet til å utvikle seg faglig og pedagogisk.
Han/hun skal være kjent med hvilke instruktører som er i distriktet.
Instruktørleder skal
• sørge for at kursene rådet arrangerer, følger vedtatte kursplaner og har et faglig forsvarlig nivå.
• informere hver instruktør om rundskriv, litteratur og andre skriv fra Røde Kors som har betydning for
instruktørvirksomheten.
• minst en gang i året arrangere instruktørsamling der faglige og/eller pedagogiske emner blir tatt opp.
• ha jevnlig kontakt med de enkelte instruktører i distriktet
• ajourføre kartoteket over de godkjente instruktørene som finnes i distriktet til enhver tid.
16.1.6 Områdeledere
Områdeledere oppnevnes av rådet ved behov. Disse skal koordinere arbeidet mellom hjelpekorpsene i sitt
område, særlig i forbindelse med innsats i redningstjeneste. Områdeleder skal også være et bindeledd mellom
lokale hjelpekorps og rådet.
Side 38 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik

Han/hun bør ha god erfaring og minst ha kompetanse tilsvarende ”Ettersøkningsledelse barmark” og
Ettersøkningsledelse vinter” (distriktskurs).
Områdeleder bør sørge for å ha kjennskap til korpsenes mannskaps- og materiellstyrke.
Områdelederen skal oppfordre til at korpsene har et godt samarbeid vedrørende daglig drift og i innsats på
redningsoppdrag.
Ved aksjoner som gjør at områdeleder trer i funksjon, skal han eller den han bemyndiger overta den operative
ledelsen av hjelpekorpsene. Når flere områder er i innsats, leder rådets operative leder eller den han/hun
bemyndiger innsatsen.
17.0 Retningslinjer for landsrådets og regionledernes arbeid
Hjelpekorpsenes landsråd velges av rådslederne på et eget valgmøte i forbindelse med landsmøtet.
Landsrådet er et rådgivende organ for landstyret og består av leder, nestleder og seks medlemmer med
personlige varamedlemmer. De seks medlemmene representerer hver sin region, og betegnes derfor også
som regionledere. Dette fordi man ønsker et geografisk bredest mulig sammensatt landsråd.
Regionlederne skal være bindeleddet mellom rådene og landsrådet.
Ved operative aksjoner der flere distrikt er involvert, skal regionleder eller den han/hun bemyndiger i, overta
den operative ledelsen av hjelpekorpsene
Regionlederne som landsrådsmedlemmer utgjør et kollegium og fatter sine beslutninger på fritt grunnlag.
En regionleder møter i landsrådet uten bundet mandat.
Landsrådet velger et arbeidsutvalg bestående av lederen, nestlederen og et landsrådsmedlem.
Utvalget tar seg av løpende saker og fremmer disse som egne saker eller som referat til landsrådets møter.
Landsrådslederen har også fullmakt til å avgjøre enkle saker utenom utvalgets og rådets møter.
Landsrådsleder er lovbestemt medlem av landsstyret og møter uten bundet mandat. Se også VOVV 2.1.5
Ajourført dato: 10. juni 2007
Side 39 av 39
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps Sist lagret av Lars-Otto Laukvik