Bioenergi Nr. 5 2011 pdf 15781.67 KB - Nobio

nobio.no

Bioenergi Nr. 5 2011 pdf 15781.67 KB - Nobio

| Nr. 5 | NOVEMBER | 2011 |

Fjer.................... s 3

Portrett: Ola Borten Moe

ENERGI

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

Ulike erfaringer med biogass

s 14 - 17

Vil lage

biodrivstoff på Skogn s 12 - 13

Utstillingsvindu

for Bioenergi s 24


ENERGI

Bioenergi utgis av

Norsk Bioenergiforening – NOBIO

www.nobio.no

Norsk Bioenergiforening

Wergelandsveien 23 B

0167 Oslo

Telefon: 23 36 58 70

Telefaks: 22 60 41 89

E-post: post@nobio.no

Redaktør:

Johs. Bjørndal

Redaksjonsutvalg:

Andreas Bratland, Norges forskningsråd

Arnold Kyrre Martinsen, NoBio

Eiliv Sandberg, FMHE

Sekretariat:

Det norske Skogselskap

Wergelandsveien 23 B

0167 Oslo

Telefon: 23 36 58 50

Telefaks: 22 60 41 89

E-post: post@norsk-skogbruk.no

Annonser:

Kabate AS

Telefon: 22 60 46 53

Mobil: 95 82 28 04

Bioenergi distribueres til NOBIOs

medlemmer, energi verkene, kommuner,

fylkeskommuner, forskningsinstitusjoner

og konsulentfirmaer.

| Nr. 5 | NovEmBER | 2011 |

Fjer.................... s 3

Portrett: Ola Borten Moe

ENERGI

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

Ulike erfaringer

med biogass

FORSIDEN:

Nordlandsskogbruket satser på bionenergi. De tok

studietur til Østerrike og fikk med seg Opplevelsessenteret

for bioenergi.. Foto: Per Fossheim 5

INNHOLD

9

12

Flispengene

brukt opp

4 Bioenergibråk i Nordland

6 Portrett: Ola Borten Moe

Full av energi

9 Flistilskuddet oppbrukt

– lavere satser neste år

10 Vil kjøpe store mengder biovarme

12 Biokraft i «slamarbeid» med

Norske Skog

14 Kostbare investeringer, små inntekter

15 Klimagevinst i Østfold

16 Hera Vekst ble dyrt for

eierkommunene

17 Ingen suksess i Nissedal

2 ENERGI ENERGI nr. | Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

4

10

Varmepumper uten anbud?

Forsvarsbygg satser stort

Vil lage

biodrivstoff på Skogn 22

Inspiria; morsomt

å lære

18 Åkerkantene strutter av energi

20 Pelletsmarkedet globalt

21 BioWood får laget pellets av flishaugen

22 Inspiria: Kunnskap endrer alt!

24 Biokraftverk med opplevelsessenter

26 Biofyringssamvirke – et nytt bein for

bøndene i Tyrol

28 Folks oppfatninger om og holdninger

til forskjellige oppvarmingssytemer

2011

5 | nov 2011


LEDER

Forslaget til Statsbudsjett for 2012 er ikke tydelig nok når det gjelder

satsing på energiomlegging og energieffektivisering. Dette dreier seg

spesielt om manglende finansiering av Enova og Innovasjon Norge.

Det savnes videre en offensiv og klimarettet avgiftspolitikk hvor forurenser

betaler og positive klimainitiativ premieres.

I sertifikatmarkedet gis en sertifikatinntekt på anslagsvis 20-25 øre/

kWh over 15 år, mens et varmeenergiprosjekt har en finansiering over

Enova tilsvarende 3 øre/kWh over 15 år. Det er viktig at fornybar

varme gis like gode vilkår som nye investeringer i og produksjon av

fornybar kraft gjennom el-sertifikatmarkedet. Ulike rammevilkår vil

gi konkurransevridning og kapitalflukt fra fornybar varme til fornybar

kraft, og faren for at varmeprosjekter med høyere samfunnsøkonomisk

nytte skrinlegges er stor.

Midlene fra Enova er den viktigste drivkraften for nye nasjonale investeringer

i biovarme. Skal målsetningene om 14 nye TWh fra regjeringens

bioenergistrategi realiseres er det nødvendig med en forankring

i virkemiddelapparatet. I kontraktsforhandlingene mellom OED og

Enova må det etableres egne måltall for bioenergi. På kort sikt 4 TWh

i avtaleperioden 2012 - 2016, dernest 14 nye TWh fra 2008 - 2020.

I Soria Moria II er dette nedtegnet som en del Regjeringe ns felles

plattform og energi- og miljøpolitikk.

Kort sagt; Ambisiøse mål må settes nå !

Videre utvikling og måloppnåelse innenfor fornybar varme, energieffektivisering

og ny teknologi fordrer at dagen finansieringsmodell

opprettholdes, og at Enovas budsjetter ikke reduseres. I en pressemelding

fra OED til Statsbudsjettet for 2012 såes det tvil om videre

finansiering av Enova. NoBio tolker det dithen at kampen står om

«en-øringen» (påslaget på nettleien som er budsjettert med 780 mill.

kr for 2012) til Enova. I Soria Moria II-erklæringen slås det fast at

nr. 5 | nov 2011

Cato Kjølstad

Daglig leder

Statsbudsjettet 2012

Unødig usikkerhet for bioenergisatsingen og Enovas finansiering

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

ENERGI

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

Enova skal være «vårt viktigste verktøy for å støtte fornybar energi og

energieffektivisering» og at Energifondet skal økes til 30 milliarder

kroner innen 2012. De siste fem milliardene skulle bevilges over

Statsbudsjett 2012. Det vil være uheldig om en svekkelse av Enova

kommer i strid med målsetningene og føringene i den nært forestående

klimameldingen.

I Landbrukets bioenergisatsing har Innovasjon Norges bioenergiprogram

vært sentralt. Det foreslås i Statsbudsjettet 2012 å videreføre

dette programmet. Utfordringen er at midlene ble brukt opp allerede

i september 2011, og at nye investeringer må vente til neste år. En

videreføring på samme nivå i 2012, vil føre til at man på nytt kommer

i samme situasjon.

Det er positivt at Transnova videreføres i 2012-budsjettet, slik at man

kan finansiere miljøtiltak i transportsektoren. Men vi mener at Transnova

må overføres fra å være et løpende prosjekt med usikker fremtid

til å bli et permanent virkemiddelapparat med fondsfinansiering, slik

at Transnova kan opptre mer langsiktig. Da vil også flere «biohybrider»

(biler, traktorer og andre kjøretøy som kan gå på både el, noe fossilt

og biodrivstoff) komme.

”Ulike rammevilkår vil gi konkur-

ransevridning og kapitalflukt fra

fornybar varme til fornybar kraft

3


Oddleiv Olafsen er gruppeleder for Høyre i Nordland fylkestinget. Han sier de

vil vurdere om varmepumpevedtakene er lovlige.

Bioenergibråk i Nordland

Nordland fylkeskommune eier hele 131 bygg i Nordland og er fylkets

største eiendomsbesitter. Også her er enøk og overgang til fornybar energi

et tema. I vår kjøpte fylkeskommunen selv inn varmepumper for åtte

millioner kroner uten anbudskonkurranse. Og i den politiske plattformen

som fylkestingets flertall gikk til valg på i høst heter det at varmepumper

skal installeres i alle fylkeskommunale bygg.

Tekst: JOHS. BJØRNDAL

Dessverre starter historien med

en mindre vellykket bioenergisatsing,

nemlig et biobrenselanlegg

ved Bankgata skole. Dette

etablerte Bodø kommune som et

pilotprosjekt i 2003, men anlegget

har vært dårlig drevet og til

dels fyrt med feil råstoff.

For våt flis

Anlegget ble bygd for flis med

inntil 35% fuktighet, men har

i perioder vært forsynt med flis

opp til 50% fuktighet. Dermed

har driftsproblemer og for liten

effekt vært resultatet, noe som

spesielt har rammet fylkeshuset,

som ligger ytterst i anleggets

fjernvarmenett. Og på denne

bakgrunn kjøpte altså en lett

forfrossen fylkesadministrasjon

inn åtte varmepumper uten

noen forutgående prosess. En

dansk rapport konkluderer med

at anlegget har vært kjørt på feil

råstoff og vært mangelfullt vedlikeholdt.

Nå er det oppgradert

og kjøres på riktig råstoff, men

risikerer å bli nedlagt siden den

største brukeren altså har valgt

en annen energiløsning

Bioenergiprosjekt samtidig

Men Nordland fylkeskommune

har også bevilget 2,4 millioner

kroner til interregprosjektet

Forest Power, som arbeider for

en økt utnyttelse av biomasse fra

skog i Nordland. Det er

Fylkesrådsleder Odd Eriksen i Nordland har mistet interessen for

bioenergi som energikilde i fylkeskommunens bygg.

også vedtatt en plan og til

og med etablert en forening for

rydding av skogen langs Kystriksveien,

for at det skal

bli mulig å se havet på noe

mer av den 65 mil lange

strekningen fra Tverrlandet til

Namsos.

– Det blir vanskelig å finne

marked for dette virke.

Vi hadde håpet å få etablert

bioenergianlegg ved 10 av

skolene som ligger langs veien,

sier Roger Andreassen,

prosjektleder for Forest Power.

Men det blir det altså ikke noe

av, ettersom det politiske

flertallet nå har vedtatt installering

av varmepumper i alle de

131 fylkeskommunale skolebyggene.

4 ENERGI ENERGI

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

– Vurderer mistillit

Oddleiv Olafsen er gruppeleder

for Høyre i Nordland fylkesting.

Han sier at Fylkesrådet (som

altså er «regjeringen» i Nordland)

overhode ikke har vært

interessert i å drøfte alternativer

til varmepumper. Det var heller

ingen interesse for å undersøke

bakgrunnen for problemene

anlegget ved Bankgata skole

hadde, forteller han.

– Vi vurderer nå om vedtakene

som er gjort er lovlige og om det

kan være grunnlag for mistillit,

sier Olafsen. Etter det Bioenergi

forstår skal fylkesrådsleder Odd

Eriksen ha engasjert seg personlig

i saken, og avvist alle innspill

om andre løsninger enn varmepumper.

nr. 5 | nov 2011


| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

Landbruks- og matdepartementet

– satser på skog, energi og klima!

Økt produksjon og bruk av bioenergi er et høyt prioritert område for

Landbruks- og matdepartementet, og kommer klart til uttrykk i departementets strategi

for næringsutvikling (2007-2009) – Ta landet i bruk! og i St.meld. nr. 39 (2008-2009)

LMD oppfordrer til å satse på økt landbruksbasert

produksjon og bruk av bioenergi!

5 | nov 2011

Klimautfordringene – Landbruket en del av løsningen.

HOVEDVIRKEMIDLER

Bioenergiprogrammet er et viktig virkemiddel når det gjelder satsingen på bioenergi.

Programmet forvaltes av Innovasjon Norge (http://www.innovasjonnorge.no). Hovedformålet med

programmet er å fremme produksjon av biobrensel og leveranse av ferdig varme basert på biomasse fra

landbruket. Under programmet gis det bl.a. støtte til; – forstudier og forprosjekter; – investeringer innen

flisproduksjon, varmesalg og gårdsanlegg; – kompetanse og utredninger.

• Tilskudd til uttak av skogsvirke til energiproduksjon. I 2009 ble det etablert en ordning for å gi

tilskudd til uttak av trevirke fra skog og kulturlandskap til energiproduksjon, herunder virke fra førstegangs

tynning, lauvskoghogster, ungskogpleie og hogstavfall. Tilskuddet rettes mot skogeier og gis på basis

av levert mengde skogsflis etter nærmere angitte satser og vilkår. Ordningen forvaltes av Statens landbruksforvaltning

(www.slf.dep.no).

Bioenergi er en fornybar og klimavennlig energibærer som bidrar til å dekke opp landets energibehov,

til sysselsetting og økt verdiskaping i distriktene. Videre kan mer produksjon av bioenergi bidra til å hindre

gjengroing av verdifullt kulturlandskap. Bruk av bioenergi til erstatning for fyringsolje er også et kostnadseffektivt

klimatiltak.

5


ORTRETT


Full av energi

Ola Borten Moe har vært olje- og energiminister et drøyt halvår. På den tida har

han rukket å bli oljebransjens gullgutt og miljøbevegelsens fremste hoggestabbe.

Og spørsmålet er om det egentlig går an å være for økt oljeutvinning, fortsatt

kulldrift på Svalbard, økt vannkraftutbygging og mer bioenergi på en gang?

Tekst: JOHS. BJØRNDAL

Tegning: KNUT HØIHJELLE

Ola Borten Moe

Ja, absolutt. Verden har bruk

for alt dette. Halvannen milliard

mennesker lever uten strøm

og rundt en milliard har ikke

tilgang på nok mat. Sammenhengen

mellom energiforbruk

og velstand er veldig klar, og

fattigdoms-, klima- og energiproblemene

må sees i sammenheng.

Økt velstand gir kontroll

over befolkningsveksten, vi skal

ikke mer enn tre generasjoner

tilbake før det var vanlig å få

8-10 barn også her i landet.

Norge er verdens femte største

eksportør av energi, det skal vi

være takknemlige for og stolte

over. Jeg er forundret over at

det er en nyhetssak at olje- og

energiministeren gir uttrykk for

det. Og det er da ingen motsetning

mellom denne rollen og det

viktige arbeidet med å gjøre vårt

eget forbruk så bærekraftig som

mulig. Der spiller økt bruk av

bioenergiressurser en viktig rolle.

Ola Borten Moe har ikke blitt

populær i miljøbevegelsen,

Bellona-leder Frederic Hauge

kalte ham «en inkompetent

løgner» – for åpen mikrofon,

etter at Borten Moe i et NTBintervju

sa at miljøbevegelsen

aktivt legger kjelker i veien for

arbeidet med å få fram mer fornybar

energi.

– Er du overrasket over den

krafti ge utskjellingen?

– Nei, egentlig ikke når man

byr opp til dans må man regne

med å få svingt seg litt. Jeg tror

verken miljøbevegelsen, det

offentlige ordskiftet eller jeg

selv har vondt av at debatten

skjerpes litt. Jeg leser litt mellomkrigshistorie

for tida, blant

annet om Martin Tranmæl

og kampen om lederskapet i

Arbeiderpartiet. Det var en tid

med sterke brytninger og, som

andre har sagt, absolutt ingen

søndagsskole. Dette er ikke så

lenge siden, men lett å glemme

i en tid da vi tilsynelatende alle

plasker rundt i en stor, lykkelig

andedam.

– Så da passer det å lage litt bølger

i denne dammen ved å fokusere

på konflikten mellom verdiskaping

og miljøvern?

– Det er en helt reell verdikonflikt

mellom den tradisjonelle

norske forvaltningstankegangen

man finner i primærnæringene –

at mennesket aktivt skal utnytte

naturen, men ikke mer enn den

tåler – og det klassiske naturvernet

som ser mennesket nærmest

som et fremmedelement. Jeg

trenger vel ikke å fortelle hvor

jeg plasserer meg i dette bildet?

Ola Borten Moe er tross sine

35 år en rutinert politiker. Han

ble valgt inn i Trondheim kommunestyre

som 20-åring og ble

senere kommunalråd i byen.

Videre ble han valgt inn på

Stortinget i 2005 og ble leder av

næringskomitéen i 2007. I 2009

ble han nestleder i Senterpartiet,

og har i denne rollen kommet

med en del friske utspill som

6 ENERGI ENERGI

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

ikke har vært diskutert med partilederen

på forhånd. Men nå er

han altså olje- og energiminister.

– Din forgjenger Terje Riis-

Johansen sa bioenergi i annenhver

setning så lenge han var landbruksminister,

men det dabbet

betraktelig etter at han ble energiminister.

Handler norsk energipolitikk

egentlig bare om olje, gass og

vannkraft?

– Nei, men oljesektoren er stor

og tyngdeloven gjør at den får

mye oppmerksomhet. Spesielt

de siste månedene, da regjeringen

har lagt fram en olje- og

gassmelding og det er gjort nye,

store oljefunn.

– Ser du det slik at denne olja bør

pumpes opp mens den ennå er noe

verdt?

– Nei, jeg tror prisen på hydrokarboner

vil stige i mange år

framover. Vi ser nå for første

gang at etterspørselen etter olje

er større enn tilbudet, og hvis

verdensøkonomien fortsetter å

vokse tror jeg den situasjonen vil

vedvare.

nr. 5 | nov 2011


| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

5 | nov 2011

7


”Vi skal utnytte fotosyntesen til beste for

klimaet og verdiskapingen.

– Hvorfor haster det da så voldsomt

å få den opp?

– Det gjør det ikke, men du må

huske på at de nye funnene ikke

endrer det faktum at den lettest

tilgjengelige olja er utvunnet

og at Norges såkalte «oil peak»

er passert. Det handler om at

produksjonen vil falle mindre

og at produksjonen vil holde

seg litt lenger. Og det er jo ikke

slik at man skru igjen kranene

og starte igjen om ti år, kompetanse

og industriell kapasitet

må holdes ved like kontinuerlig.

Men jeg ser som sagt ingen motsetning

mellom gode rammebetingelser

for landets definitivt

viktigste næring og en framoverlent

holdning til økt bruk av

bioenergi. Det står faktisk høyt

på min dagsorden.

– Ja vel. Men kunne du ikke i det

minste være imot etableringen av

en ny kullgruve på Svalbard?

– Kull vil være en viktig del av

verdens energimiks i mange år

framover, ikke minst fordi det

er en ressurs som finnes i mange

fattige land. Og det jobbes hardt

med teknologi som skal gjøre

bruken mindre forurensende.

At ikke vi skal kunne utnytte

ressursen på Svalbard henger

ikke på greip. I tillegg til energi

handler dette om tilstedeværelse,

verdiskaping og arbeidsplasser.

– I regjeringens bioenergistrategi

er det et mål at bruken skal økes

med 14 TWh innen 2020. Hvordan

skal man klare å nå dette

ambisiøse målet?

– Det handler jo mye om å

etablere infrastruktur for distribusjon

av varme, slik svenskene

har holdt på med siden krigen.

De har lagt rør, mens vi har

satset på elnettet, men det skjer

da ganske mye på dette området

nå. I tillegg må vi skalere

opp verdikjeden for bioenergi

fra skogen og få bioenergi inn

i industrialiserte prosesser slik

svenskene har klart. Det er jo

ikke vedforbruket her i landet

som er for lite.

Her begynner Ola Borten Moe

å snakke varmt om vedfyring

og den gode mosjonen han selv

får gjennom vedhogst. – I vinter

fyrte vi 35 storsekker hjemme,

riktig nok fordelt på tre husstander.

Hvis alle gjorde det samme

ville ikke kulturlandskapet gro

igjen med «ørder», sier han.

Og dermed er olje- og energiministeren

heller ikke i tvil om

at skogen har en viktig rolle i

klimapolitikken:

– Karbonfangst på Mongstad er

et stort og viktig prosjekt som vi

fortsatt skal bruke ressurser på.

Men samtidig binder den norske

skogen nesten 30 millioner

tonn CO 2 årlig, av dette får vi

godskrevet en tiendedel. Denne

bindingen skjer så og si uten

bruk av offentlige midler og er i

stor grad et resultat av god skogforvaltning

gjennom mange tiår.

Ingen skal fortelle meg at ikke

en aktiv skjøtsel og utnyttelse av

skogressursen er god klimapolitikk.

Fotosyntesen er kommet

for å bli og vi skal utnytte den

til beste både for klimaet og verdiskapingen.

– Men du har også tatt til orde

for at strømprisen ikke må bli for

høy og være lik i hele landet. Vil

ikke dette være til hinder for økt

bioenergibruk?

– Det jeg har sagt er at den verdiskapningen

som skjer i norske

fossefall fortsatt bør komme

forbrukerne til gode, slik den

har gjort siden oppgangssaga og

de første møllene kom. Jeg har

tatt til orde for forutsigbar og lik

strømpris, men ikke at den nødvendigvis

skal være så lav. Og

utviklingen av et felles marked

med Sverige vil gi fordeler for

alle parter. I fjor kjøpte vi strøm,

nå går den andre veien. En

kraftforsyning basert på været

vil nødvendigvis gi svingninger

og det er vår oppgave å sørge

for at disse ikke gir urettferdige

utslag.

– Fra nyttår får vi grønne sertifikater,

hva vil dette bety for overgangen

til fornybar energi?

– Som du vet innebærer disse

at forbrukerne betaler for at

en viss andel av strømmen de

kjøper er ny fornybar el. Dette

systemet «overtar» dermed en

del av Enovas oppgaver. Men at

fornybar el løftes ut betyr ikke

at ambisjonene senkes for resten

av Enovas virksomhet, snarere

tvert imot. Vi må se gjennom

finansieringen av Enova på nytt,

men her er det for tidlig å konkludere.

– Oljefyring utgjør fortsatt rundt

20 TWh her i landet. Hva med

en økning av CO 2-avgiften for å

få avviklet dette.

– Her beveger vi oss inn på

Finansdepartementets område,

men jeg kan vel si at noen

vesentlig økning av avgiftene

ikke er denne regjeringens politikk.

Som alle vet er olje- og energiministeren

tidligere statsminister

Per Bortens sønnesønn. I tillegg

er han gift og har to døtre på

fire og syv år. Moren deres heter

Anne Ceselie Brustad Moe, hun

er også senterpartipolitiker og

8 ENERGI ENERGI

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

møtte fast på Stortinget som

vara for landbruksminister Lars

Peder Brekk i 2008-2009.

– Du har kanskje bestandig visst

at du kom til å bli politiker?

– Nei, men jeg kommer jo fra en

samfunnsengasjert familie. Og

det er ikke dumt for en politiker,

selv om det ikke er noen forutsetning.

Men noen klar plan

ligger det ikke bak, det er jo slik

at veien blir til mens man går.

Og hjemme går nok samtalen

om politikk og samfunnsspørsmål

ved de fleste bordsetninger,

men vi driver også gårdsbruk

og holder gjennom det beina

på jorda og kontakt med det

praktiske liv. Jeg synes jeg er

privilegert som kan ha denne

kombinasjonen.

Ola Borten Moe er agronom fra

Skjetlein landbruksskole og har

senere studert statsvitenskap og

historie på NTNU. Men faren

Peder ble i 1981 invalidisert i

en arbeidsulykke og den da 13

år gamle Ola måtte sammen

med den øvrige slekta ta ansvar

for gårdsdriften. Farsgården er

på 90 mål innmark og en lang,

smal skogteig på 400 dekar.

Men Ola Borten Moe har ambisjoner

også her, og han har nå

kjøpt til et par naboeiendommer,

som det riktig nok foreløpig

ikke er gitt konsesjon på.

I tillegg har han sammen med

broren investert i et nytt anlegg

for kyllingproduksjon.

– Selv om det er lettere å tjene

penger på olje og gass tror jeg

ikke matproduksjon kommer til

å gå helt av moten. Jeg har tro

på primærnæringene og politiker

er jo et usikkert yrke, sier han.

nr. 5 | nov 2011


Aktørene i skogbruket bør forberede seg på lavere

tilskuddssatser for uttak av skogsflis neste år.

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

COWI tilbyr helhetlige løsninger innen bioenergi

COWI er et stort rådgivende ingeniørselskap som blant annet tilbyr tjenester innen bio-

energi. Vi har spesialkompetanse innen biobrensel, fremstilling av biodrivstoff samt styring

og gjennomføring av bioenergiprosjekter.

Ta kontakt med oss - Vi forteller gjerne mer.

www.cowi.no

ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

5 | nov 2011

Flistilskuddet oppbrukt

– lavere satser neste år

Skogbrukets uttak av skogsflis har tatt seg

kraftig opp etter sommeren og årets ramme

på 29 mill kr er i ferd med å bli brukt

opp. Tilskudd til drifter nå på slutten av

året blir derfor utbetalt først i januar 2012

. Energiflisordningen videreføres neste år

med samme ramme som i 2011, og noe av

neste års ramme kan brukes på innkomne

søknader frem til nyttår, heter det fra Statens

Landbruksforvaltning (SLF).

Søknader som blir registrert i kommunene

i perioden fra 19. november og ut året

vil også få tilskudd, men etter satser som

fastsettes i januar 2012.

Ordningen har som hovedformål å

bidra til økt fornybar energiproduksjon,

og har fått god mottagelse i skognæringen.

Det forventes at energiflisordningen vil

utløse over en halv million løskubikkmeter

skogsflis i 2011. SLF vil komme ut med

ny informasjon så tidlig som mulig på

nyåret om tilgjengelige budsjettmidler for

2012, for å skape forutsigbarhet til alle som

ønsker å ta ut skogsråstoff til energiformål,

heter det.

Jørn Lileng, rådgiver i SLF, forteller

at det i 2011 er brukt rundt syv millioner

gjenværende midler fra 2010, i tillegg til de

29 millionene på statsbudsjettet. Og siden

man nå begynner å bruke av 2012-midlene

før nyttår, er det ikke vanskelig å tenke seg

at tilskuddssatsene neste år vil bli betydelig

redusert. – Det vil avhenge av aktiviteten

på slutten av året og forventet søknadsmengde

neste år, sier Lileng diplomatisk.

9


John Ommund Syvertsen i Forsvarsbygg Utvikling håper

på god respons fra markedet når de nå legger oppvarming

av fire første militærleire ut på anbud.

Tekst: JOHS. BJØRNDAL

Foto: FORSVARSBYGG

De siste årene har Forsvarsbygg

brukt over 200 millioner kroner

på å gjennomføre flere store

konverteringsprosjekter i egen

regi. Blant disse er Setermoen og

Sessvollmoen, der det er lagt om

til flisfyring, mens ved Kjevik og

Gardeleiren på Huseby varmes

det nå med pellets. Oljefyringa

er faset ut flere andre steder

også, men der har man valgt

varmepumper som ny løsning.

Men i tillegg til disse egenregiprosjektene

er det gjennomført

flere omlegninger der

Forsvarsbygg er kjøper av varme.

Her er Rena Leir mest kjent,

men også på Terningmoen ved

Elverum og på Kongsvinger

Festning kjøpes ferdig biovarme,

det samme er man nå i ferd med

å inngå kontrakt om ved Forsvarets

anlegg på Kjeller.

Mye i nord

Og helst vil Forsvarsbygg

kjøpe ferdig varme også til de

anleggene som nå står for tur,

Høybuktmoen ved Kirkenes,

Trondenes ved Harstad, Bodin

Leir ved Bodø og Fredriksvern i

Stavern. – Pengene rekker lengre

på den måten. Vi har nå over 90

millioner kroner til å gjennomføre

det vi kaller ENØK fase

2. Om vi skulle stå for alt selv,

inkludert å bygge nye energisentraler,

ville det kanskje holdt til

noen få anlegg. I stedet bruker

vi nå disse pengene til å ruste

opp den interne varmedistribusjonen

en rekke steder, og ber

om tilbud på ferdig varme levert

fram til leiren, forteller John

Ommund Syvertsen, leder for

faglig ressurssenter i Forsvarsbygg

Utvikling.

De fire nevnte prosjektene

forutsetter at det til sammen

installeres rundt 10 MW fornybar

effekt. Om løsningen blir

Forsvarsbygg er landets klart

største eiendomsforvalter med

en samlet bygningsmasse på

4,4 millioner m². Mesteparten av

denne er forsynt med vannbåren

varme og de siste årene er det

brukt betydelige midler på kon-

vertering til fornybar energi. Men

fortsatt brukes mye olje i landets

militærleire og Forsvarsbygg går

nå ut og ber om tilbud på for-

nybar varme til fire nye anlegg

innen utgangen av dette året.

flisfyring alle stedene vil det

bety et forbruk på rundt 20.000

m³ flis/år. Disse prosjektene er

alle godkjent i Forsvarsdepartementet

og utlysning av anbud

på varmeleveranser er rett rundt

hjørnet.

Mer på gang

Konvertering til fornybar energi

er også utredet for Jørstadmoen,

Gardermoen flystasjon, Bardufoss

og ved hærens store forlegning

på Skjold i indre Troms,

som fyres med gamle oljekjeler.

– Vi regner med at disse

prosjekt ene er klare i løpet av ett

halvt års tid. Hva som deretter

skjer avhenger av Forsvarets nye

langtidsplan, som skal behandles

av Stortinget til våren. Her skal

det blant annet tas stilling til

Luftforsvarets framtidige lokalisering.

Når den er vedtatt vil

det være grunnlag for å gå videre

med nye prosjekter i det vi kaller

ENØK fase 3, sier Syvertsen.

10 nr. 5 ENERGI ENERGI

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

| nov 2011

Vil kjøp

Miljøvennlig

og økonomisk

Han sier videre at det bak utfasingen

av oljefyring og elektrisk

oppvarming naturligvis ligger et

ønske om å redusere CO 2-utslippene.

– Når alle planene som nå

er klare er gjennomført vil vi ha

redusert CO 2-utslippene med

over 20.000 tonn årlig, forutsatt

at det blir valgt en CO 2-nøytral

løsning som bioenergi, forteller

han. Men Syvertsen er klar på

at tiltakene også er økonomisk

begrunnet. – Vi har eksempler

på at oppvarmingskostnadene

har blitt halvert ved overgang til

bioenergi, sier han.

Forsvarsbygg har bestemt

seg for å gå ut med såkalt åpne

anbudskonkurranser uten forhandlinger,

der det rett og slett

er den som tilbyr billigst varmtvann

som får anbudet, uavhengig

av teknologi.

– Energien skal være fornybar, i

tillegg vil vi nok stille visse krav

nr. 5 | nov 2011


e store mengder biovarme

til arkitektonisk utforming,

samt miljøkrav på støv og støy.

Men dette skal framgå tydelig

av konkurransegrunnlaget vi

legger ut, sier Syvertsen.

Langsiktige avtaler

Han forteller videre at de varmeavtalene

som hittil er inngått

har hatt en varighet på 15 år,

men at man nå sannsynligvis

ber om tilbud for 20 år, med

mulighet for forlengelse, eller

at Forsvarsbygg overtar anlegget

til såkalt «teknisk takst».

– Vi snakker altså om skikkelig

langsiktige avtaler og en sikker

betaler, sier Syvertsen som forventer

gunstige tilbud. Litt usikkerhet

knytter det seg likevel

til om det finnes et tilstrekkelig

antall tilbydere til alle prosjektene.

– I verste fall får vi bygge

selv, vi har jo erfaring med det

også, avslutter John Ommund

Syvertsen.

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

5 | nov 2011

På Setermoen har Forsvarsbygg selv etablert en ny

flisfyrt varmesentral med en effekt på 4 MW.

«Vi bygger

fjernvarme- og

kjølesystemer i

sør-Norge»

KONTAKT OSS:

Telefon: 38 60 70 00

E-post: aev@ae.no

11


Fiborgtangen:

Biokraft i «slamarbeid» med Norske Skog

Biokrafts fiskeavfall og Norske

Skogs slam er en god kombinasjon

når det skal produseres biogass­drivstoff.

Et nytt anlegg på

Skogn skal produsere 75 GWh/

år og vil forhåpentlig stå klart

rundt årsskiftet 2012 – 2013.

Gassbusser og ferjer i Trøndelag

kan bare glede seg...

Utviklingen

av Fiborgtangen Sør

Fiborgtangen sør er et 500 mål

stort område sør for Norske Skogs

anlegg på Skogn. Det er Norske

Skog som eier tomten og har mandatet,

men Fiborgtangen Vekst er

satt på oppgaven med å utvikle

industriområdet. Fiborgtangen

Vekst er et utviklings og tilrettleggingsselskap

eid av SIVA (Selskapet

for Industri og Vekst-anlegg),

NTE (Nord-Trøndelag Energiverk,

Sparebanken Midt-Norge og

Norske Skog. Sparebanken koblet

Biokraft, FV og Norske Skog til

det samarbeidet som kan lede til

«Biokraft Biogass», drivstoffproduksjon

på Fiborgtangen.

Tekst og foto: LINE VENN

EUs biproduktsforordning, som ble implementert

i Norge i 2009, satte stopper for bruk

av død oppdrettsfisk til dyrefôr. Alternative

behandlingsmetoder måtte på plass. I denne

settingen oppstod Biokraft AS.

Todelt plan

– Forretningsidéen var å utvikle, eie og drifte

produksjon av bioenergi (drivstoff). For det

er ingen private utviklings- og eiermiljøer for

biogass i Norge i dag, påpeker daglig leder i

Biokraft, Håvard Wollan.

Og med en mengde på 45.000-50.000

tonn såkalt marin kategori 2 biomasse fra

oppdrettsnæringen, var utgangspunktet godt.

Målet var å få utnyttet dette til bioolje og

biogass. Våren 2010 var forprosjektet klart.

Resultatet var en todelt plan. Første del går på

å samle inn avfallet fra oppdrettsbransjen og

produsere bioolje og biogassubstrat. Andre del

er å produsere biogass.

Del 1: Fiske-gassubstrat på Selva

Like etter ble datterselskapet Biokraft Marin

AS etablert og på høstparten gikk Trønderenergi

inn i Biokraft med kapital til den første

delen av prosjektet. I løpet av vinteren og våren

etablerte Biokraft Marin seg i Selva i Agdenes

kommune i Sør-Trøndelag og bygget behandlingsanlegget

for fiskeavfallet. I sommer startet

produksjonen av bioolje og biogasssubstrat i

Selva. Alt ligger nå klart for del to av prosjektet.

Del 2: Drivstoffsynergi med Norske

skog

– Til del to trengte vi en samarbeidspartner.

Å produsere biogass av bare marint avfall ville

være nybrottsarbeid og blir for risikofylt. Men

å blande fisk med annen biomasse er velprøvd.

Teknologien for dette er moden og robust. Vi

vurderte mulighetene i Trondheimsområdet

og falt ned på Norske Skog og Fiborgtangen,

forteller Wollan fornøyd.

Fordeler ved dette valget er at det allerede

er et industrielt miljø der, plasseringen gjør

logistikken enkel og så har Norske Skog slam

fra sin papirproduksjon som passer godt i

sammen med fiskesubstratet.

– I dag går slammet til forbrenning som genererer

termisk energi i form av damp. Dette

koster Norske Skog mer enn det gir. Reduserte

behandlingskostnader vil kunne gi Norske

Skog en positiv effekt på cashflow, mener

Wollan. Det er snakk om 50.000 tonn fiskeavfall

fra Selva, 100.000 tonn bioslam fra Norske

Skog og i tillegg 150.000 tonn landbruksavfall

fra regionen.

Trenger investorer

Norske Skog kommer neppe til å investere

direkte i prosjektet. Tomt og slam blir sannsynligvis

deres bidrag. Derimot har ENOVA

bidratt med 37,5 millioner kroner. Cambi

allerede med gjennom utvikling av konseptet

og er en mulig investor videre også. – Totalt

vil anlegget komme på rundt 200 millioner

kroner, tror Wollan, som har en real jobb

igjen før denne summen ligger på bordet. Selv

kommer Biokraft til å være den største eieren.

I disse dager vurderes risikoen og særlig er

det markedet som er gjenstand for diskusjon.

Halvparten til stor-Trondheim

Med et nasjonalt marked på 1000-1500 kjøretøy

snakker vi om under promillen av det

norske drivstoffmarkedet. Men blant dem er

ATB, Trondheims svar på Ruter. For noen år

tilbake ble det satset på en gassbussflåte på 200

busser i byen som i dag går på naturgass.

– Her er det et ønske om å gå over til biogass.

Ferjene i området er et annet marked. I tillegg

finnes det industrielle gassbrukere som vi håper

å nå fram til, forteller Wollan, som satser på å

få avsetning på ca halvarten av produksjonen i

Stor-Trondheimsområdet.

12 ENERGI ENERGI

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

nr. 5 | nov 2011


Daglig leder av Biokraft, Håvard Wollan mener det må bevisste valg til for å dreie drivstoffvalget mot gass.

– Enklest er det å begynne med langtransport, buss-, drosje- og kommunale flåter av tjenestebiler,der du

kan sentralisere pumpestrukturen. Infrastruktur for privatbilene kan ta lang tid å få på plass, tror Wollan.

Den andre halvparten skal eksporteres til Sverige.

– Der finnes 40-50.000 kjøretøy som går på

gass, et etablert marked og markedspris på

biogass-drivstoff, forklarer Wollan. I regnestykkene

har man brukt den svenske biogass-drivstoffprisen

som utgangspunkt. Og i Stockholm

er salget så stort at svenskene snart må satse på

import, - et svært aktuelt marked for Biokraft.

Østersund

Litt nærmere ligger dessuten Østersund som

også har en stor flåte gassdrevne kjøretøy, både

taxier, busser og en del privatbiler.

– Her har man drevet bevisst satsing over lang

tid og etablert en pumpe- og infrastruktur for

privatbilister også. Men min venn med slektninger

på Norgessiden og en Volvo V70 gassbil

må ha full tank skal han nå fram og tilbake til

Stjørdal på besøk, understreker Wollan som ser

at Norge bare er i den spede begynnelse i forhold

til nabolandet.

Går fra varme og el til drivstoff

Biogass-drivstoffsatsing er en klassisk høna og

egget-poblematikk, men ved å etablere produksjon

i Norge, er man i ferd med å bryte den

onde sirkelen. Og Wollan ser at det er en god

trend på gang i miljøet nå.

– Til nå har det stort sett blitt etablert biogassanlegg

som produserer el og varme. Da får

man betalt for el og ikke så mye for varmen.

Når det bare er godt under halvparten som blir

til el, blir utnyttelsen dårlig her til lands – uten

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

5 | nov 2011

feed-in tariffer og grønne sertifikater for klimanøytral

produksjon. De siste 12 månedene har

det vært en dreining i biogassbransjen mot å

produsere biogass-drivstoff i stedet. Da får du

utnyttet 100% av energiinnholdet og bytter ut

fossilt drivstoff i folks hverdag. Miljøgevinsten

er formelig til å ta og føle på for folk, mener

Wollan. Selv har han sin sterkeste biogassopplevelse

fra ferja over Trondhiemsfjorden.

– Å ta ferje er for meg forbundet med mye

støy og tung diesellukt. Jeg kjente meg nesten

ikke igjen da jeg opplevde en så stille tur at

jeg nesten kunne hviske til sidemannen og bli

hørt. Og så den friske sjølukten...., forteller han

begeistret og understreker helsefordelen som

følger med bruken av gass, særlig i byer.

Blir størst i Skandinavia

Så gjenstår det å se om den vil komme fra

Fiborgtangen i fremtiden. I disse dager legges

de siste planleggingshendene på verket.

– Ja, vi må gå noen runder til med ekspertene

før vi stikker spaden i jorda, understreker

Wollan. Men han håper å være i gang med realiseringsprosessen

allerede i løpet av året. Så er

det snakke om byggetid på et år.

– Planen er å starte produksjon tidlig i 2013.

Da kan vi regne med full drift innen midten

av året, sier Wollan optimistisk. Det er snakk

om produksjon av 15.000-20.000 millioner m 3

flytende drivstoffgass. Anlegget vil med det bli

det største i Skandinavia og blant de største i

Europa.

Todelt utsikt for biogass

i landbruket

I arbeidet med å finne passende biomasse

til sin forretningsidé, vurderte

og analyserte Biokraft ulikt landbruksavfall.

– Vi hadde en analytisk prosess for

å finne hvilke muligheter som fantes

for å nå målet om å produsere bioenergi

med lønnsomhet. Det synes

utfordrende å få til mellomstore

biogassanlegg utelukkende basert på

husdyrgjødsel, mener Wollan etter

denne prosessen.

– Det er dyrt å frakte biomassen fra

gård til anlegg. Stortingsproposisjon

39 har lagt til grunn at 30% av norsk

husdyrgjødsel skal nyttes til biogassproduksjon

inenn 2020. Men er det

lagt til rette for å nå dette målet, spør

Wollan?

Han tror det går i retning av to

typer anlegg: De virkelig store der

man kombinerer ulike typer biomasse

og får en god synergi, slik Biokraft

planlegger. Og de små lokale

anleggene som har kortreist biomasse

som en av fordelene. – Her skjer det

mye spennende på teknologisiden og

jeg håper det snart kan forsvares å

bygge biogassprodusjon og oppgradering

til drivstoff også i liten skala,

mener Wollan, som ikke utelukker at

Biokraft kan være interessert i å være

med på slike prosjekter i fremtiden.

13


Biogass i Norge:

Kostbare investeringer, små inntekter

Kjell Terje Nedland i Asplan Viak har sammenlignet kostnader og inntekter ved

norske biogassanlegg med tilsvarende i Sverige og Danmark. Resultatene ble

nylig presentert på et seminar for biologisk avfallsbehandling. De er ikke opp-

løftende og vil neppe lokke private investorer til å satse på biogassproduksjon.

Tekst: JOHS. BJØRNDAL

Men Nedland var rask til å understreke

at det tidlig ble avdekket

at dette var å sammenligne epler

og pærer, for ikke å si bananer.

Biogassbransjen i nabolandene

er nemlig svært forskjellig ifra

den som muligens er i ferd med å

vokse fram her.

Gamle anlegg i Danmark

I Danmark dominerer forholdsvis

store fellesanlegg hovedsakelig

basert på husdyrgjødsel. Disse ble

etablert med betydelig offentlig

støtte i perioden 1984-1998, men

siden har lite skjedd. En ny støtteordning

for fornybar fjernvarme

gjør imidlertid at det nå foreligger

betydelige utvidelsesplaner ved

mange av disse anleggene. Ifølge

Nedlands oversikt var bare et av

Danmarks 168 biogassanlegg

etablert utelukkende for å ta imot

matavfall, men en del fellesanlegg

tar imot slikt avfall sammen med

gjødsla. Den samlede produksjonen

av biogass i Danmark oppgis

til 1,2 TWh. Det er relativt gode

betingelser for å levere gass til

fjernvarmeverkene og elektrisk

strøm til nettet, mens oppgradering

av gassen til drivstoff knapt

forekommer.

Drivstoffsatsing i Sverige

I Sverige har man derimot satset

stort på dette, fra 1998 til i dag

har man gjennom ulike programmer

gitt i snitt 30 % investeringsstøtte,

og gjennom det støttet

biogassetableringer med nesten

900 millioner kroner. Landet er

ledende i verden når det gjelder

biobasert ”fordonsgass”, hele 36 %

av den produserte mengden (28

mill Nm 3) forsyner rundt 30.000

kjøretøyer gjennom et vel utbygd

nett av fyllestasjoner. Betingelsene

for levering til fjernvarme- eller

strømnett er omtrent som her,

altså klart dårligere enn i Danmark.

Den samlede energiproduksjonen

ved de drøyt 200 anleggene

oppgis til 1,4 TWh. Langt de

fleste anleggene er basert på kloakkslam,

men en del anlegg tar

imot matavfall sammen med slam

eller gjødsel. Investeringskostnadene

ved biogassproduksjonen

oppgis til å ligge i området 1200-

1500 kroner pr tonn behandlingskapasitet.

Mest kloakkslam

Biogassproduksjonen i Norge

er beskjeden i forhold til nabolandene,

ifølge Nedland rundt

0,19 TWh, da er riktig nok ikke

deponigassen tatt med. Hele 20 av

landets 26 biogassanlegg er basert

på kloakkslam, bare tre anlegg

kun på matavfall. De fleste slamanleggene

utnytter bare gassen til

egen oppvarming, resten fakles.

De største slamanleggene og matavfallsanleggene

produserer også

strøm, mens tre slambaserte anlegg

satser på oppgradering til drivstoff.

Det er Bekkelaget i Oslo, Frevar i

Fredrikstad og Sentralrenseanlegg

Nord-Jæren. Det er et politisk mål

at 30% av husdyrgjødsla skal gå til

biogass innen 2020, men ingenting

tyder i dag på at dette vil bli

realisert. Og de få biogassprosjekt-

ene som er på trappene er med

unntak av det omtalte på Skogn

alle initiert av kommuner.

Oppgradering hjelper ikke

Og slik Nedland presenterte

kostnader og inntekter er kanskje

ikke det så rart. Investeringskostnadene,

som riktig nok er basert

på et relativt lite materiale, er på

2.500 til 8.500 kroner pr tonn

behandlingskapasitet, noe som er

skyhøyt over nabolandene. Det

etterlates heller ingen tvil om

at eventuell avkastning på disse

investeringene må komme fra

pengene som følger med avfallet

14 ENERGI ENERGI

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

(gate fee), gassinntektene har foreløpig

marginal betydning. Heller

ikke oppgradering til strøm eller

drivstoff har så langt gitt noen

økonomisk gevinst. Inntektene fra

el-salget tilsvarer gjerne kostnadene

ved drift av selve turbinen,

men her kan innføringen av

grønne sertifikater fra årsskiftet

bety en klar forbedring for anlegg

etablert etter september 2009.

– Og så langt vi har funnet ut har

ikke salg av oppgradert biogass til

drivstoff hittil innbrakt mer enn

selve oppgraderingskostnadene, sa

Nedland.

Risør Sveis og Montering AS

Moland Vest

N-4994 Akland

Telefon 992 25 500

E-post rsm@rsm.no

www.rsm.no

RSM er etablert som en betydelig leverandør av varmesentraler

basert på biobrensel, gass, olje eller el.kraft på det norske marked.

RSM er eneimportør i Norge av biobrenselanlegg fra det østerrikske

selskapet

Leveringsprogrammet er fra 300kW – 20.000kW (singel kjel effekt).

Avhengig av type brensel og fuktighet leveres ovn med stoker/retorte

eller hydraulisk rist. Kjeler for varmt vann, mettet og overhetet damp

samt termalolje inngår i produktspekteret.

Det leveres komplette systemer for varme eller kraftproduksjon eller

en kombinasjon av disse. Kraftproduksjon gjøres både via damp og

ORC prosess med effektområde fra 200kW – 20.000kW el.kraft.

Din samarbeidspartner på energisentraler!

nr. 5 | nov 2011


Klimagevinst i Vestfold

Tekst: JOHS. BJØRNDAL

«Biogass i Vestfold» er et samarbeidsprosjekt

mellom 12

kommuner som ønsker en

bedre utnyttelse av matavfall

og kloakkslam. Planen er å

bygge et biogassanlegg på Rygg

i Tønsberg gjennom et såkalt

OPS-prosjekt. Det skal kunne

ta imot både matavfall, slam og

husdyrgjødsel. Og en studie fra

Østfoldforskning, Bioforsk og

UMB viser positiv klimagevinst

av tiltaket.

Ideen om et biogassanlegg i

Vestfold skal ha blitt unnfanget

under en studietur for ordførere

og rådmenn til Trollhättan i

september 2008. Siden da er

det gjennomført et forprosjekt

rundt utvikling av biogassanlegg

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

Yter Avansert Gassanalyse

Utslippsmåling

Gassanalyse

NOx-måling

O2-måling

Duggpunkt

Kalibrering

Flow/Mengde

Gassdeteksjon

Relativ fuktighet

Miljø-rapportering

På lag med fremtiden

www.yaga.no - post@yaga.no

TLF: 64 87 75 50

FAX: 64 87 75 51

Verkstedveien 25 C - 1400 SKI

5 | nov 2011

i regionen, og i analysene av

klimanytte er det lagt til grunn

at et anlegg årlig skal ta i mot

18 000 tonn matavfall, 30 000

tonn storfegjødsel og 30 000

tonn svinegjødsel. I tillegg vil

anlegget ta i mot slam og organisk

avfall fra næringslivet, men

disse fraksjonene inngår foreløpig

ikke i modellen. Studien

viser beregnet klimagevinst ved

å ta hånd om dette i et nytt biogassanlegg.

Prosjektleder Knut Osnes i

«Biogass i Vestfold» sier de har

gjennomført prekvalifisering og

at konkurransegrunnlaget snart

skal sendes ut. De tre aktørene

som er prekvalifisert er Norsk

Gjenvinning, Lindum/Cambi

og Krüger Kaldnes.

Klimagevinster og -belastninger ved ulike alternativer for matavfall, slam

og husdyrgjødsel i Vestfold.

1) Dagens håndtering av matavfall og husdyrgjødsel.

2) Håndtering av matavfall og gjødsel om ca 5 år

3) Matavfall går til biogassproduksjon med avvanning.

Gjødsel brukes direkte (som scenario 2)

4) Matavfall går til biogassproduksjon og landbruket tar imot bioresten.

Gjødsel brukes direkte (som scenario 2)

5) Både matavfall og husdyrgjødsel går til biogassproduksjon og landbruket

tar imot bioresten

YANOX

Miljø-rapportering

NOx-måling

Et rimelig og stasjonært målesystem for kontinuerlig måling av

NOx-utslipp fra forbrenningsprosesser.

! Måling av NOX, O2, CO, CO2, SO2, CH4 m..

! Ekstrativ måling med ltrert og tørket gassprøve.

! Valg mellom Fuji IR eller Eco Physics chemiluminescense

analysator for måling basert på referansemetoden for NOx.

Yagass Miljø

En komplett løsning som håndterer alt fra innsamling

av måleresultater til rapportering og overvåking.

! Kontroll av grenseverdi overholdelse.

! Lettvint brukergrensesnitt.

! Dekker de vanlige behovene for daglig drift.

! Rask tilgang til øyeblikksresultater samt

langtidslagring over ere år.

15


Hera Vekst ble dyrt

for eierkommunene

Fylkesmannen i Hedmark fattet i

februar vedtak om at Hera Vekst

må stoppe mottaket av matav-

fall fra 1. april neste år. Klif har

behandlet anken og opprettholdt

vedtaket. Dermed går det mot

slutten for det omstridte biogass-

anlegget på Hornmoen i Elverum,

som blir en kostbar affære for

avfallsselskapet SØIR sine eierkom-

muner.

Tekst og foto: JOHS. BJØRNDAL

Daglig leder i SØIR, Bjørn Erik

Jønsberg, er styreleder i Hera

Vekst og må gjøre det beste ut

av situasjonen. Nedleggelse av

det lånefinansierte anlegget –

som er bokført med en verdi på

70 millioner kroner – vil gjøre

solide innhogg i kommunekassene

i Elverum (eier 60%), Trysil

(25%) og Åmot (15%). – Eierne

har gitt styret i oppdrag å prøve

å finne en form for virksomhet

på anlegget, sier Jønsberg

dystert.

Over til kloakkslam?

Og ettersom det er tillatelsen

til å motta og prosessere matavfall

som er inndratt kan det

bety at anlegget kan brukes til

biogassproduksjon basert på

avløpsslam. – Det er jo et mer

homogent råstoff som krever

mindre for- og etterbehandling,

sier Jønsberg. For det er nettopp

En av årsakene til luktproblemene ved Hera Vekst var at komposteringsprosessen i de garasjelignende

cellene ved anlegget på Hornmoen gikk langsommere enn forutsatt, og at komposten

som ble tatt ut dermed ikke var ferdig modnet. Og luktproblemene ble altså til slutt anleggets

bane.

ettermodningen av komposten

som har skapt store luktproblemer

helt siden oppstarten i

2005. Men kloakkslam er heller

ikke luktfritt og Jønsberg vet

foreløpig ikke om de kommer til

å foreslå en slik løsning – langt

mindre om eierne kommer til å

godta den.

En tung sak

Tapene ved avvikling kan altså

bli store, men Hera Vekst har

ifølge Jønsberg hittil ikke vært

noe kontinuerlig pengesluk,

selv om en inntaksbegrensning

som ble pålagt i 2008 påvirket

økonomien. – Og så er det jo

litt bittert at vi må stenge nå, sist

vinter var den første anlegget

fungerte greit. Men vi innser at

Hera Vekst ikke klarte å dokumentere

tilstrekkelige luktforbedringer

innenfor de oppsatte

fristene og at tålmodigheten

hos myndighetene var slutt, sier

Bjørn Jønsberg, som ikke legger

skjul på at arbeidet med Hera

Vekst har vært og er en tung

jobb.

Drammen

og Vestfold sier opp

Hera Vekst ble bygget for å prosessere

matavfall fra Drammen

og Vestfold, i tillegg til regionens

eget. Men nylig meldte Østlendingen

at Renovasjonsselskapet

for Drammensregionen (RfD)

og Vestfold Avfall og Ressurs

(VESAR) har sagt opp kontraktene

med Hera Vekst med

øyeblikkelig virkning. Dermed

forsvinner 80% av anleggets

inntekter over natta og situasjonen

er akutt. Men Jønsberg

og styreleder i SØIR, Erik

Engan, stiller spørsmål ved om

oppsigelsen er lovlig. – For det

første mener RfD/VESAR at vi

misligholder avtalen, siden Fylkesmannen

har trukket konsesjonen.

Det er helt feil. Vi har jo

konsesjon ut hele avtaleperioden,

som går fram til 1. april 2012,

påpeker Jønsberg.

16 ENERGI ENERGI

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

– I tillegg mener de at vi ikke

har kapasitet til å ta imot deres

24.000 tonn, siden inntaksbegrensningene

er på 20.000

tonn. Men da ser de bort fra at

vi frasorterer 4000 tonn i året,

som ikke er matavfall, sier han

til Østlendingen. SØIR har

garantert for videre drift av Hera

Vekst en måned til, hva som da

skjer er helt uvisst.

Vil merkes i årevis

I Elverum kommune forteller

assisterende rådmann Aasmund

Hagen – som selv var daglig

leder i Hera Vekst i 2006-07

– at kommunen i sitt budsjettarbeid

har tatt høyde for tapet

ved en full nedleggelse. – Det er

avsatt 2,5 millioner i budsjettet

for 2012, deretter er planen å ta

5 millioner kroner pr år fram til

garantibeløpet er innfridd, sier

Hagen. – Men selvsagt håper

kommunen at det lar seg gjøre å

finne en løsning som begrenser

disse tapene, legger han til.

nr. 5 | nov 2011


Ingen suksess

i Nissedal

Indre Agder og Telemark avfallsselskap (IATA) bygde i 2007 et

biogassanlegg med strømproduksjon for 25 millioner kroner. Det

har aldri virket som forutsatt, tapt penger hele tiden og er idag

stanset.

Tekst: JOHS. BJØRNDAL Kjell Vøllestad foran gassmotorene på Lang-

– Anlegget skulle ha en teoretisk kapasitet

på 10.000 tonn matavfall årlig, men vi har

aldri fått gjennom mer enn 3.500 og ifjor

var vi nede i 1500 tonn. For å gå i balanse

måtte vi behandle 5.500 tonn og vi har også

vært nødt til å kjøpe kapasitet andre steder

for å oppfylle kontraktene våre. Da sier det

seg selv at dette har vært dårlig butikk, sier

Kjell Vøllestad, daglig leder i IATA.

Bakteriene streiket

Anlegget, som ligger på Langmoen, en mil

sør for Treungen i Nissedal, ble i sin tid

etablert for å konkurrere om behandling av

det våtorganiske avfallet i Grenland. Denne

kontrakten fikk man ikke, i stedet ble det i

tillegg til matavfallet fra eget område tegnet

kontrakt om våtorganisk næringsavfall fra

Stavanger. Dette besto vesentlig av emballerte

matvarer og noe som til å begynne med

skapte trøbbel i forbehandlingen. Men det

store problemet har vært at prosessen i råtnetankene

har gått betydelig langsommere enn

forutsatt. Bakteriene har ikke formert seg

slik de skulle, noe som har gitt altfor lang

oppholdstid og vesentlig redusert kapasitet.

Dette har igjen ført til luktproblemer og

idag er anlegget altså stengt. – Biologene har

ment at det var for mye fett i avfallet som

ble tilført, sier Vøllestad.

Utette tanker

Biogassanlegget i Nissedal ble i sin tid etablert

som et aksjeselskapet B2N (back to

nature) der IATA, Renovest (naboavfalls-

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

5 | nov 2011

selskapet i vest) og leverandøren Biotek gikk

inn med to millioner hver. Disse pengene er

for lengst borte og idag eier IATA anlegget

alene. Leverandøren Biotek er ute av bildet,

for å unngå rettssak ble det inngått forlik i

mai 2010. I tillegg til de nevnte problemene

er toppmembranene på råtnetankene ikke

tette nok, noe som har ført til at en del av

gassen har funnet veien over til mindre

fornøyde naboer, i stedet for å drive gassmotorene.

– Vil prøve igjen

Men Vøllestad sier at IATA ikke har gitt opp

å få anlegget i drift igjen til våren. – Både

www.norbio.no

Reduksjonsflis - Brenselflis

Brikett - Strø til landbruket - Bark

moen, som ikke har hatt det særlig travelt og

idag står.

norsk og svensk ekspertise har sett på anlegget,

og vi tror nå at vi vet hva som skal til for

å få det til å fungere ordentlig, sier han. Men

om dette ikke går innebærer det ikke noe

stort tap for IATA-kommunene Drangedal,

Nissedal, Nome og Åmli. – Anlegget er på

det nærmeste nedskrevet, sier Vøllestad, som

selv er på vei over i stilling som teknisk sjef

i Nissedal kommune, noe han understreker

ikke har sammenheng med IATA´s sørglige

biogasserfaringer.

Mjåvannsveien 66 - 4628 Kristiansand - Tlf. 381 80 200 - norbio.no

17


Tekst og foto: Astri Kløvstad

Store fjernvarmeanlegg som forsyner

hele byer med varme, er

avhengig av stabile og forutsigbare

leveranser av brensel. Viken Skog

har tatt steget som bioenergileverandør

fullt ut. Skogeierandelslaget

har inngått kontrakter

med store fliskunder, etablert

terminalplasser for flislagring og

ansatt en person som på fulltid tar

seg av produksjon og leveranse av

bioenergi.

Tilskuddsbasert

– En er avhengig av tilskudd hvis

en skal drive stort med dette,

forteller produksjonsleder i Viken

Skog, Per Fladby. Skogeieren

får i år 52 kroner i tilskudd per

løskubikk-meter. I tillegg betaler

Viken 30 kroner. Dette dekker

ganske nøyaktig driftsutgiftene for

skogeieren, som sitter igjen med

2-3 kroner per kubikkmeter.

– Alternativet for skogeier hadde

jo vært å rydde dette selv eller

betale for å få det gjort. Med

tilskuddet blir jobben gjort

uten kostnad for skogeieren, sier

Fladby. Han presiserer at det kun

er skogeiere som ikke har eget

flisfyringsanlegg som får tilskudd

til denne typen hogst, og kun der

Åkerkantene

avvirkningen skjer som kulturlandskapspleie

eller skogkulturtiltak.

Det er også etterspørsel etter

denne formen for rydding av kratt

og småskog ved omdisponering

og utbygging av arealer. Til slike

formål gis det ikke tilskudd, men

disse utbyggerne hadde alternativt

måttet betale for å få fjernet og

deponert virket et sted.

Sikre leveranser

Thore Stenrød er Viken Skogs

bioenergikonsulent. Han forteller

at de har minst et års forbruk

av bioenergi liggende som buffer

i tilfelle det skulle bli endringer

strutter av

18 ENERGI ENERGI

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

energi

I grensesona mellom skog og åker står energien på rot. Sakte, men sikkert kryper småskogen lenger og

lenger ut i åpent lende hvor den hindrer framkommeligheten for traktor og tresker og skygger for jord-

bruksvekstene. Skogbruksnæringa har i lengre tid puslet med å få utnyttet disse ressursene.

Viken Skog er over puslestadiet.

i etterspørselen eller problemer

i produksjonen. Alt virke blir

liggende til tørk over minst en

sommer, men det meste blir liggende

over to.

Stenrød er tidligere hogstmaskinkjører

og kjenner godt til

entreprenørbransjen. Han har

engasjert firmaet Holth Skogsdrift

fra Rømskog til å stå for produksjonen.

Holth Skogsdrift har satset

en del på denne typen hogst, og

har blant annet kjøpt inn en egen

hogstmaskin først og fremst for

dette formålet.

nr. 5 | nov 2011


Spesialbygd utstyr

Maskinen kan brukes som en

vanlig hogstmaskin i sluttavvirkning

eller tynning, det gjør

opplegget mindre sårbart for

endringer i tilskuddsordningen

eller flismarkedet. Men den har

påmontert et sett med «gripearmer»

som gjør at den kan

plukke flere stammer i samme

grepet. Som andre hogstmaskiner

har den et sagkjede som skjærer av

stammene. Dette gjør den sterkere

og mer driftssikker enn klippeaggregatene

som også finnes på

markedet.

Med denne maskina hogges

kjerr og ungskog langs åkerkanten

som så legges i hauger. Deretter

kommer lastbæreren og samler det

opp. Også denne har en tilpasning

for dette formålet. Her er

kloa som løfter virket eksta bred

og kan gripe om store bunter med

grener, småtrær og stammer.

Lastbæreren legger virket på

en oppsamlingsplass i utkanten

av området i næheten av vei. Her

skal det ligge til tørk og da er plasseringen

viktig. Haugene blir lagt

på tvers av herskende vindretning

og mest mulig åpent. Så blir de

dekket med papp og overlatt til

seg selv og vær og vind for et år

eller to.

Bred rydding anbefales

Det er opp til skogeieren å

bestemme hvor bredt belte som

skal ryddes. Thore Stenrød forteller

at med bare 2-3 meters bredde

blir det liten effekt for jordbruksarealet.

Da må man dessuten

ha maskinene stående på jordet,

med den jordpakkingen som det

innebærer. Ofte registrerer man

at dersom jordbruker og skogeier

er to forskjellige personer har

jordbrukeren ønske om at det skal

hogges mer enn det skogeieren

ønsker.

Flises på stedet

Utgiftene til opphogging av flisa

er det Viken som står for. Når

virket har ligget lenge nok til tørk,

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

5 | nov 2011

blir flisa hogd på oppsamlingsplassen

i åkerkanten. Den blir så

kjørt i kontainere til terminaler på

Gardermoen, Hønefoss, Ski eller

i Hokksund – og derifra ut til

sluttbruker.

De ulike flisfyringsanleggene

har forskjellige krav til kvalitet på

flisa. Det gjelder både fraksjonsstørrelse,

råmateriale og fuktighetsinnhold.

– De minste anleggene

har ofte problemer med å gå

utelukkende på skogsflis. Da blander

vi inn flis fra rundtømmer, det

være seg tørrgran, energigran eller

lauvvirke, forteller Fladby.

Viken varmer mange

Viken Skog produserte 259 000

løskubikkmeter med bioenergi i

2010. De leverte til 32 varmesentraler,

deriblant de største fjernvarmeanleggene

på det sentrale

Østlandet som Hafslund fjernvarme,

Hønefoss fjernvarme og

Akershus Energi.

Oppdrag utført

Når så maskinene er reist etter

endt oppdrag i åkerkanten, og

lastebilene har hentet flisa, vil

det nok ligge en del rusk og rask

igjen på oppsamlingsplassen. Det

er viktig å unngå å få stein i flishoggeren,

og derfor blir ofte det

nederste laget med bioenergivirke

liggende igjen på bakken.

Rundt åkeren er det blitt

lysere. Jordbruksvekstene får mer

sol og mindre konkurranse om

næringsstoffer, og bonden kan

drive jordarbeiding lenger ut mot

kantene enn før.

Men en ting er sikkert: Denne

jobben er ikke gjort en gang for

alle. Vi har med fornybare ressurser

å gjøre. Om noen få år vil

åkerkanten igjen være utsatt for

påtrengende og energisk småskog.

Aggregatet på hogstmaskina har en samlefunksjon som gjør at flere stammer

kan holdes fast i klypa mens en kutter ned fler.

Dette er bare en liten del av alt flisvirket fra åkerkanten på Thorshov gård i

Enebakk.

Pappen som legges over virket til slutt hjelper til å holde virket tørt og til å

unngå at det fryser sammen til en uangripelig, kompakt klump på vinterstid.

Pappen flises opp sammen med virket og inngår i biobrenselet.

19


Verdens største pelletsfabrikk, Greeen Circle i Florida, har hittil eksportert mest til Europa, men er klare til å sende pellets gjennom Panama-kanalen til Asia.

Det globale pelletsmarkedet tar av

Det globale pelletsmarkedet var på rundt 16 millioner tonn i 2010,

mens den samlede produksjonskapasiteten var omtrent dobbelt så

stor. Men økt etterspørsel fra Asia, spesielt Kina, vil trolig skape et

marked på 46 millioner tonn i 2020.

Forventet produksjon og etterspørsel av pellets i en del asiatiske land i 2015. Kilde: Pöyry Management

Consulting.

Tekst: LARS LØKEN GRANLUND

Det er klimapolitikken som er den viktigste

driveren i det globale pelletsmarkedet.

EU´s velkjente 20-20-20 mål har fått det

europeiske markedet opp i rundt 10 millioner

tonn. Korea og Japan vil i løpet av

kort tid innføre tilsvarende målsetninger,

særlig Japan planlegger storstilt vekst i sitt

fornybare energiforbruk og vil innføre en

feed-in tariff for fornybar varme. Og Korea

skal øke andelen fornybar kraft fra 2% til 10

% i 2022.

Voldsomme ambisjoner

Men det virkelig store spranget skal etter

planen skje i Kina, som i dag bruker

beskjedne 600.000 tonn, pellets, i stor grad

basert på jordbruksavfall. I dette landet

opereres det fortsatt med femårige strategiplaner.

Ifølge den såkalte 12. femårsplanen,

20 ENERGI ENERGI

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

nr. 5 | nov 2011


som ble vedtatt i mars i år, skal man opp i

11,4 % ikke-fossil energiforbruk innen 2015.

CO 2-utslippene i forhold til BNP skal kuttes

med 17 % innen 2015 og 40-45 %

innen 2020. Dette skal man få til ved å øke

forbruket av pellets til 20 millioner tonn i

2015 og svimlende 50 millioner tonn i 2050.

Selvforsynt?

Selv om det i en fersk rapport fra Pöyry

Management Consulting, «Pellets is coming

to Asia» uttrykkes skepsis til om Kina vil

klare å nå disse målene er det ingen tvil om

at markedet øker. Et annet stort spørsmål

er hvor mye kineserne vil klare å produsere

selv. Men det kan fastslåes at viktige produsentland

som Kanada, New Zealand og

Australia nå øker sin produksjon for å møte

den økte etterspørselen. Også produsenter i

USA og Kanada er klare til å øke eksporten.

Fortsatt økning i Europa

Også på det europeiske markedet forventes

en fortsatt rask økning, til rundt 15 millioner

tonn i 2015. Og selv om skogland som

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

5 | nov 2011

Sverige og Tyskland øker sin produksjon vil

det bli en underdekning på rundt to millioner

tonn. Men denne kan enkelt dekkes

fra Nord-Amerika, som forventes å ha et

produksjons overskudd på minst fire millioner

tonn i forhold til eget forbruk i 2015.

BioWood får laget pellets av flishaugen

Halvannet år etter den offisielle åpningen er BioWood på nytt i gang

med prøveproduksjon, og har nylig levert en båtlast med pellets til

Vattenfalls varmekraftverk utenfor Stockholm.

Tekst: JOHS. BJØRNDAL

Og pelletsen er faktisk produsert

av flis fra den mye omtalte steinblandede

og skadedyrinfiserte

flishaugen som har overvintret

på Averøya.

– Brennverdien til pelletsen er

høy, så alt tyder på at vi får nyttiggjort

oss denne flisa, sier Truls

Jemtland, informasjonssjef i

Hafslund Produksjon og varme.

Som tidligere omtalt skapte innblanding

av grus og stein i flisa

problemer, og produksjonen på

Averøya ble stoppet i oktober i

fjor. Prøver fra den 60.000 tonn

Forventet produksjon og etterspørsel av pellets i de ulie verdensdeler i 2015. Kilde: Pöyry Management

Consulting.

store importerte flishaugen viste

også innblanding av bartreflis,

som det er forbudt å importere

oversjøisk, og spor etter

bronsebjørkboreren, en kjent

skadegjører på bjørk i Nord-

Amerika. Mattilsynet har derfor

nedlagt forbud mot flytting av

flisa. Men nå ser det altså nå ut

til at man får produsert pellets

av flisa. I juli ble det omsider

install ert en såkalt steinut skiller

og en ny hammermølle for

oppmaling av flisa. – Vi håper

å gire opp til 60% av kapasiteten

ganske raskt og være i full

produksjon rundt nyttår, sier

Jemtland. Full produksjon betyr

1440 tonn i døgnet, i

så fall vil den vellagrede

flisa vare til litt utpå

nyåret.

– Men det blir neppe

flere leveranser fra den

leverandøren, sier Jemtland.

BioWood hadde i

fjor et regnskapsmessig

underskudd på på 399

millioner kroner. Dette

skyldes store nedskrivinger

av anlegget og flishaugen,

mens selskapet

ikke hadde salgsinntekter.

Truls Jemtland i Hafslund er glad for at

flishaugen på Averøya nå har begynt å

minke.

21


Delikat i høstsola blinker det rare bygget ved siden av E6 ved Sarpsborg.

En vindmølle surrer dovent i sterk kontrast til energinivået inne. Der løper begeistrete

unger fra den ene fasiliteten til den andre i et toetasjes landskap med åpen

løsning. 30. august åpnet det nye vitenskapssenteret for barn og unge, Inspiria.

Tekst og f oto: LINE VENN

Seksåringen kaster seg over et bord

med blåserør hvor målet er å holde

en jordklode-badeball alà Charlie

«Hitler» Chaplins i lufta. Skjermen

opplyser om Bernouliss` prinsipp

og hvordan fly kan holde seg oppe

med luftstrømmer i ulik hastighet

over og under vingen.

Statsmeteorolog for en dag

10-åringen stimer inn i TV-studioet.

Her kan han være værmelder

for Østfold og siden kringkaste det

over fellesskjermen synlig for alle

besøkende– som gidder å se. Moro

å se seg selv på TV.

Samtidig strever 13-åringen

og faren med en gjenstridig

koffert. Vi får forklart gyroens

fysiske egenskaper av en ung kar

i hvit frakk med Inspiria-logoen

på. Han lar også de over 140 cm

høyde kjenne på gyroens krefter i

en tivoliliknende karusell i andre

enden av rommet.

Åtte skoleklasser om dagen

Og ja, han sier seg enig i at det er

litt sirkus over senteret i dag på en

søndag. – Det er ikke alltid så lett

å sette i gang pedagogisk lærerike

seanser på familiedagene, påpeker

han. Men så er ikke det hovedmålgruppen

heller.

– Nei, skoleklasser er hovedgreia,

får vi vite av en annen ansatt som

vandrer rundt blant publikum og

gleder seg over ungenes entusiasme

og gjerne assisterer denne søndag-

·en. Det er arbeidende styreleder

Osmund Ueland.

– Åtte skoleklasser om dagen, fire

dager i uka har vi inn her, forteller

han og viser oss gjerne de seks

laboratoriene som utgjør grunnpilarene

i arbeidet med skolene.

Et er matterommet som enhver

mattelærer ville ha gitt Pytagoras´

formel for å ha hatt på egen

skole. Bare bordene er i forskjellige

22 ENERGI ENERGI

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

En tankevekker. «Hvor mange

ganger må du dreie tannhjulenefør

vannet i glasset renner ut?».

«Tålmodighet» er ikke akkurat

Snorres mellomnavn.

«Jorden i balanse» er en pedagogisk karusell som lærer en å velge rett i hverdagen. Søppelsortering og energivalg er blant temaene. En lek Snorre (10) og Marit (13) skåret

åtte av ti på med pappa Tor. Pernille (6) syntes den var vel så interessant å turne i. Helse er jo tross alt senterets tredje hovedfokus sammen med miljø og energi...

geometriske figurer, og fra taket

henger andre tredimensjonale

figurer. I hyllene ligger remedier

til å eksperimentere med og vise

matte i praksis.

I nabolaboratoriet står kjemi

i fokus. – I forrige uke hadde vi

Fredrikstad Industriforening her

og alle fikk lage sitt eget DNA,

forteller Ueland som i tillegg

til skoleklassene også tar imot

bedriftsbesøk.

Passivhus

I energilabben vises husets energiegenskaper

tydelig fram. Bygningen

er et passivhus med 55 cm

tykke vegger (mot normalt 30

nr. 5 | nov 2011


I tømmerstokken er det luker med alt

som kan produseres av den, fra lim til

vaniljesukker og håndkrem. Marit (13)

undersøker inholdet.

cm), to millioner kroner ekstra

for spesielt isolerte vinduer, noe vi

blant annet merker på den ikkeeksisterende

støyen fra motorveien,

solfangere for å varme alt vann og

solcelleveggen på to kW elektrisitet

til eget bruk. I tillegg kommer

vindmølla ute som gir seks kW.

– Ungene får se på ute og innetemperatur

og på husets energibruk.

Eksempelets makt er viktig,

påpeker Ueland entusiastisk.

Spons kunnskap!

Herligheten har kostet ca 200

millioner kroner, der ulike sponsorer

har bidratt, blant annet har

ENOVA støttet med tre millioner

til passivhusløsningen. Nå er

Ueland ute etter driftstilskudd

og frister bedrifter til å være med

å sponse barn og unges kunnskapstørst.

– Dette vil komme

bedrifter i Norge til gode i fremtiden.

Det satses jo friskt på sport

og andre fritidsakitviteter i Norge

med midler fra ulike hold. Å tilby

kunnskap på en morsom og inspirerende

måte er minst like viktig,

understreker han og viser oss slagordet

på en kjemifrakk; «Kunnskap

endrer alt!»

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

5 | nov 2011

– Vi har råd til kunnskap for barn

og unge, sier han med en alvorlig

mine.

Helse, energi og miljø

Det er energi, miljø og helse som

er hovedtemaene for senteret. To

helselaboratorier skal hjelpe barn

og unge til å forstå sammenhengen

mellom hva man putter i seg

og kroppens tilstand, og evt. forebyggende

tiltak. Å ferdes i trafikken

er også en del av helsefokuset.

Planetariet er Europas mest

moderne teknisk sett enn så lenge.

Der sendes opptil 40 minutter

lange naturvitenskapelige filmer.

13 besøk i skoletiden

Slik skal Østfolds 43.000 skoleelever

få en vitenskapelig tilnærm ing

til energi, miljø og helse gjennom

klassebesøk en gang i året.

– Når du går ut av Østfoldskolen

som russ, skal du ha vært her

13 ganger, smiler Ueland. Selv

barnehager skal få et tilbud her,

men dette blir ikke systematisert

på samme måten. Senteret vil

etterhvert også ta imot noen elever

fra tilgrensende fylker. Det vil

avhenge av kapasiteten. I dag er

det 25 årsverk her. På grunn av

Arbeidende

styreleder Osmund

Ueland ved siden av

tømmerstokken med

de utrolige mulighetene

(se under).

På skogbruks- og

bioenergisiden fins

det også Borregaardskogen

utenfor.

Den holdes under

oppsikt av et kamera

som viser ulik veksthastighet

på gran,

bambus og elefantgress.

Magnetisme er fascinerende greier. Tor og Marit (13) studerer hvordan

jern oksidpartikler trekker ferrofluid-væske mot magnetfeltet. «Magnetfeltet

flyter best når det styres av de jernrike søylene med ferrofluid», står

det å lese på informasjonsskjermen.

den årlige støtten senteret får fra

det offentlige, blir det så godt som

gratis for en skoleklasse å besøke

Inspiria.

En evighetsmaskin

– Mamma, kom så skal jeg vise

deg noe. Ti-åringen har funnet

seks tannhjul som står innfiltret

i hverandre. Det siste vil tippe

et glass vann, – når du har dreid

nok ganger på det første hjulet.

Far kommer til og begynner å

dreie. Det skjer nesten ingenting

utover i systemet. Etter en rask

titt på informasjonskjermen blir vi

smertelig klare over hvor mange

dreininger som må til. Ti-åringen

mister tålmodigheten; – Fortsett

sånn pappa, sier han oppmuntrende

og fyker videre til neste

«holdeplass». En million runder er

litt i meste laget selv for en tålmodig

og selvoppofrende pappa...

«Jorden i balanse»

«Gjør det rette valget« står det i

det vi registrerer oss elektronisk

med vårt personlige kort på skjermen

for denne leken. Slik kan vi

se oss selv på skjermen her eller på

en egen side på nettet.

– Jeg har et hus, sier 13-åringen.

Bernouliss`prinsipp blir nøye

utforsket av Pernille (6)

– Jeg en hage. Jeg trykker, svarer

10-åringen.

– Jeg har en sykkel.

– Jeg en bil. Trykk du.

– Jeg har vanlige lyspærer.

– Jeg har sparepærer. Jeg trykker.

– Gå til venstre. Oi, den tipper.

– «Åtte av ti, – du er veldig miljøbevisst».

13 åringen leser konklusjonen

og trår ned fra den tippende

karusellen under trekronene.

«Jorden i balanse» åpner bevisstheten,

– ... men kan også turnes i

finner seksåringen ut.

Etter tre timer er ungene fornøyde

og vi unner oss en liten tur i

Inspiria-butikken ved utgangen og

handler kuriøse gaver for forskende

unger med barnebursdager i bakhodet.

En vel anvendt søndag....

23


24

Opplevelsessentret ligger inne på selve industriområdet,

publikum inviteres inn i stedet for å stenges ute av høye gjerder.

Biokraftverk med opplevelses

Skog er en forutseting for mennesker på jorda. Like lenge som mennesk-

ene har vært her har de hatt et forhold til skogen. Slik er det også i dag,

lærer vi dypt inne i et stort biokraftverk midt i Europa.

Tekst og foto: PER FOSSHEIM

Mens «oljelobby» nærmest er et skjellsord

i Norge har bioenergibransjen i Østerrike

tydeligvis lært hvor mye folkeopplysningen

betyr for forretningsdriften. I Europas

kanskje mest moderne opplevelsessenter om

skog og bioenergi slås det med en gang fast.

– Våre forfedre var avhengig av skog, vi er

det og våre barn vil være det. Alle har vi

tanker om klimaet i fortid, nåtid og framtid.

Derfor er det riktig å bruke av skogen om vi

sikrer at det kommer opp en ny. Skog er en

uendelig fornybar ressurs, lærer vi.

Skogen er grunnlaget

I Norge holdes publikum gjerne vekk fra

industriområder. I byen Fügen i Tyrol, noen

mil fra grensa mot Tyskland, ligger biokraftverket,

pelletsfabrikken og sagbruket

FeuerWerk, HolzErlebnisWelt. Der er det

motsatt. Nær de mest befolkningstette

områdene i Europa ønskes besøkende velkommen

for å lære om skogen og treets

mange bruksområder og om vår avhengighet

til skog. På toppen av kraftverket finnes

til og med en restaurant, SichtBar av ypperste

klasse.

Her snakkes det ikke om å lagre skog på

rot. Her forklares det i stedet hvilken fantastisk

ressurs skogen er. Kontrasten er stor

når en ser noen mil nord- , øst- eller vestover

der kullkraft og kjernekraft dominerer. Men

utenfor senteret strekker fjellene seg med

snø mot en blå himmel. I liene nedenfor er

det skog – og det er derfor vi kan leve her, er

budskapet.

Avansert opplegg

Rett innenfor døren møter vi en annerledes

skog. Den er laget av kunstnere, en skog

som strekker seg mot taket i store rom, vi

kan putte hodet inn i et tre og skape lyder.

Guiden kommer med øreklokke og en bitte

liten mottaker med skjerm. Det er bare å

trykke på ønsket språk så følges vi rundt i

verket. Inne i multimediakinoen føres vi inn

i livet i skogen. Med musikk, bilder og film

følges bladenes rasling og insektlivet før vi

nærmer oss verden utenfor igjen. Mens hjelpemannskap

øser opp olje av havet etter et

havari lærer vi at 164 liter olje kan erstattes

av 419 kilo trepellets.

Evighetsmaskin

Med historien om en skog er vi inne i noe

som ligner et gravkammer med hele ver-

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

ENERGI ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

5 | nov 2011


senter

denshistorien risset i veggene. Langsomt

åpenbares bilder som bringer oss inn i

trehistorien, fra menneskene kommer til et

isfritt Europa for 15.000 år siden. Trommer

og stokker dirrer i lufta, mens vi får se de

neste trekkene i utviklingen mot bruk og

avhengighet skog. I rundt 75 steg med store

og små begivenheter bringes vi i retning

vår tid. Trehistorien omfatter kriger og nye

oppfinnelser. Forutsetningen er hele tiden

at skogen kommer igjen og igjen – bare vi

bruker den riktig.

Over i vår tid lærer vi om den nye trebruken.

Foran biokraftverket som hele tiden

produserer 7MW i generatoren. I løpet av

fem minutter produserer den det 60 frittliggende

eneboliger bruker på en hel dag.

Spillvarmen fra kraftverket brukes i pelletsproduksjon

i fabrikken under oss. Den

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

5 | nov 2011

Spire skal gro i framtide

Inne i det historiske kammeret ble bindingen mellom mennesket og treet risset inn i veggene.

Generatoren i biokraftverket i Fügen i Tyrol har en effekt på 7 MW.

produser uavbrutt og lagrer energi klar til

bruk i en kjempesilo med plass til 180 tonn.

Klimafokus

I det såkalte Kyoto-rommet ved foten av

pipa blir vi minnet om at vi kan stå ved et

vendepunkt. Stedsnavnet forteller om møtet

som avtalte en reduksjon av CO 2- utslippene

fra mange av verdens nasjoner. Trær i

vekst binder som kjent CO 2 og ved å bruke

tre bidrar du til at klimamålene nås. Også

lokalmiljøet tas vare på, i den 36 meter høye

pipa finnes en rekke filtre som renser utslippene.

Men hovedbudskapet i senteret er at

solenergien fortsatt vil fanges opp i skogenes

økosystem og bidra til en bedre karbonbalanse

på jorda.

Nær toppen av Kyoto-pipa

25


– Med samarbeid om bioenergiproduksjon får bøndene en ny rolle. Og land-

bruket i regionen styrkes, sier Geschäftsfuhrer Hubert Hotler Maschinenring-

Zentrum i Strass i Tyrol.

Hubert Hotler

Biofyringsamvirke

– et nytt bein for bøndene

Christian Kirchmair

Med biofyring har Maschinenring-Zentrum i Strass styrket grunnlaget for bøndene i Tyrol. Geschäftsfuhrer Hubert Hotler og leder for daglig drift nærvarme

Christian Kirchmair har tro på at også mindre anlegg er aktuelle for en bondesamvirkebedriften.

26 ENERGI ENERGI

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

Tekst og foto:. PER FOSSHEIM

Bøndene i Tyrol må finne nye

innteksmuligheter. I Maschinenring-Zentrum

i Strass i Tyrol

sies det på en annen måte: – Vi

må få best mulig utnyttelse av

investeringene rundt på gårdene.

Som supplement til den tradisjonelle

maskinring-aktiviteten

driver samvirkeforetaket nå to

biovarmesentraler, sier Hotler.

Lokalt samvirke

De fleste av de 1500 bøndene i

regionen er medlemmer. Virksomheten

er en blanding av

arbeidsformidling og salg av egne

tjenester. Antallet «ansatte» varierer

mellom 20 og 50 og omsetningen

er rundt 1,2 million er

euro. Det formidles arbeidskraft

innen jordbruk, landskapspleie

med kantrydding og skogbruk.

Og det siste tilskuddet er altså

biovarme produksjon.

Små eiendommer

Bare 10 prosent av gårdsbrukene

i regionen har landbruk som

eneste inntekt og gjennomsnitt-

nr. 5 | nov 2011


Nye standarder og norsk komite innen bioenergi

Økt fokus og etterspørsel etter bioenergi samt myndighetenes mål

om bruk av bioenergi, gjør at Standard Norge har gjenopprettet den

norske standardiseringskomitéen for bioenergi. Representanter fra følgende

virksomheter deltar i komiteen: UMB, Norsk institutt for skog

og landskap, NOBIO, NorskVed, DNV, Norsk Energi, SWECO,

Treteknisk institutt, Norsk petroleumsintitutt, Matene as, Bellona,

Norske Skog, Oplandske Bioenergi AS og Avfall Norge.

Internasjonalt finnes det mange komiteer som jobber med spørsmål

knyttet til bioenergi og den norske komiteen skal i utgangspunktet

følge standardiseringsarbeidet i flere av disse. Fra hjemmesiden til

den norske komiteen er det mulig å lenke seg videre til de internasjonale

komiteene hvor man kan finne en oversikt over gyldige standarder

på de forskjellige områdene innen bioenergi. Her er lenken til den

norske bioenergikomiteens sin hjemmeside:

http://www.standard.no/no/Komiteer/SN/SNK-032/

Ta kontakt med prosjektleder Engebret Rødningen (tlf. 67 83 86

00, e-post: ero@standard.no) dersom du har spørsmål eller innspill

i forbindelse med komiteens arbeid eller dersom du/din virksomhet

ønsker å delta i komitéarbeidet.

Det er nå fastsatt fem ulike standarder for fastbrensler i den

såkalte NS-EN 14961-serien, mens standarder for biodrivstoff vil bli

fastsatt i nærmeste framtid. Standarder for bærekraftkriterier (EN

eiendommen er på bare 80

dekar. Tendensen er dermed

den samme som i Norge, med

utstrakt jordleie til naboer og

at yngre velger arbeid utenfor

landbruket. Turisme står for

omkring en tredel av inntektene.

Derfor utvikles mange småskala

produkter. Medeierskapet i samvirkeforetaket

med biovarmeproduksjon

er også med å styrke

landbruket.

– Uforutsigbare inntekter

– Vi har to biovarmeanlegg. Det

minste er på 1,5 MW mens det

andre på 8 MW. Vi står for den

totale driften av anlegget. Siden

energimarkedet svinger mye går

vi gradvis bort fra langsiktige

kontrakter, det blir mer og mer

dagspriser. Dette er krevende og

vi oppfatter det som en økt usikkerhet.

Kostnadnene til virke,

lagring og drift varierer langt

mindre og det er tøft å ikke vite

på forhånd hva vi får igjen, forteller

Christian Kirchmair, som

leder driften i sentralen.

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

5 | nov 2011

Mange treslag

– Vi samarbeider med entreprenører

om flising av virket. Dette

krever spesialutstyr som må ha

full utnyttelse, derfor leier vi

denne tjenesten, sier Kirchmair.

Flislageret har plass til 2500

løskubikkmeter, i tillegg finnes

et annet virkeslager som buffer.

Rett virkesblanding og fuktighet

er viktig for brenselkvaliteten.

Ca 30 prosent er ryddingsvirke

fra landskapspleie, mens resten

er rundtømmer av ymse treslag

uten annen anvendelse. – Skogeier

får betalt pr fastkubikk. Vi

lassmåler rundvirket og bruker

en om regningsfaktor på 0,65.

Grunn eieren sitter igjen med

6-12 euro per fastkubikkmeter,

forteller Kirchmair. Flisa bør

ligge mellom 30 og 50 prosent

fuktighet når den brennes. For

fuktig flis fører til mange problemer

og dårlig utnytting. All

asken går til et eget deponi som

spesialavfall.

16214-serien) ved produksjon er nå ute. Ny informasjon vil bli lagt ut

etterhvert på NoBios hjemmesider.

ENERGIGÅRDEN

Senter for Bioenergi

– Rådgivning og prosjektering

– Kurs og opplæring

– Omvisning og demonstrasjoner

– Utleie av kurs- og møterom

– Fagbok og informasjonsmateriell

Ingen har varmet mennesker med bruk

av vannbåren varme like lenge som oss

67 52 21 21 www.sgp.no

Røykenviklinna 617,

2760 Brandbu

Telefon: 61 33 60 90

www.energigarden.no

Energigården 1991 - 2011

27


Nordmenns holdninger til

forskjellige oppvarmingssystemer

Hvordan man oppfatter et produkt spiller en viktig rolle når vi som forbrukere foretar et

valg. Det er hvordan man tror utfallet vil bli, og ikke det virkelige utfallet, som avgjør vårt

endelige valg. Mer kunnskap om hva forbrukerne tror om de forskjellige oppvarmings-

systemene vil hjelpe oss til bedre å forstå deres valg av energikilder. I november 2010

gjennomførte Handelshøgskolen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) en

nasjonal husholdsundersøkelse der vi så på bruk av og holdning er til forskjellige typer

oppvarmingssystemer. Vi fant at norske husholdninger mener bruksegen skaper og funk-

sjonalitet er viktigere enn kostnader når de investerer i nytt utstyr.

Tekst og Foto: SHULING LILLEMO, FRODE ALFNES, BENTE

HALVORSEN OG METTE WIK, UMB

Forbrukere som skal investere i et nytt

oppvarm ingssystem vurderer de forskjellige

systemene opp mot sine preferanser. Hva er de

viktigste egenskapene et oppvarmingssystem

bør ha? I Figur 1 ser vi hvor viktig forbrukerne

i vår undersøkelse i gjennomsnitt mener de forskjellige

egenskaper er.

Figur 1. Betydningen av oppvarmingssystemets forskjellige egenskaper N=980

Effektivitet viktigst

Alle disse egenskapene er altså viktige, ifølge

forbrukerne. Men de gir også uttrykk for at

noen egenskaper er viktigere enn andre. Praktiske

egenskaper, som hvor effektivt systemet

varmer opp huset, kostnader, luftkvalitet og

sikker tilgang til brensel, anses å være viktigere

enn egenskaper som utseende, miljøbidrag og i

hvilken grae varmekilden øker boligens verdi.

Den første gruppen av egenskaper har gjenn-

Hver søyle representerer gjennomsnittsverdien på hvor enige respondentene er i at den følgende egenskapen

er viktig når de skal kjøpe oppvarmingsutstyr. (1 er helt uenig, ..., 7 er helt enig).

omsnittsskår høyere enn 5, mens den sistnevnte

gruppen skårer lavere enn 5. Ifølge disse resultatene

ser det også ut til at husholdningene bryr

seg litt mer om hvor effektivt oppvarmingssystemet

er, enn kostnadene knyttet til hvert

enkelt system. Den egenskapen som fikk den

høyeste gjennomsnittlige poengsum var «Effektiv

oppvarming av huset». Husholdninger som

skal investere i nye oppvarmingssystemer vil

derfor i første omgang vurdere hvor effektivt

systemet varmer opp boligen. Men kostnadene

ved systemet er også viktige – særlig de langsiktige

brukskostnadene. «Årlige oppvarmingskostnader»

fikk 5,9 poeng, mens «Investeringskostnader»

bare fikk 5.3 poeng. «Inneklima/

luftkvalitet» er også en bestemmende faktor

med en score på 5,8.

Hvordan oppfattes egenskapene?

Figur 2 viser hva respondentene i vår undersøkelse

mente om egenskapene til de forskjellige

oppvarmingssystemene. Hver søyle viser i hvilken

grad respondenten mener at oppvarmingssystemet

tilfredstiller den gitte egenskapen

(makspoeng = 7).

Vi ser at alle oppvarmingssystemene har

både positive og negative sider og at ingen av

systemene skiller seg ut som «det beste» på alt.

Husholdningene har forskjellige preferanser

og behov, og velger sitt oppvarmingssystem

utifra dette. En vedovn eller en pelletsovn

krever for eksempel mer tid og arbeid enn

en varmepumpe, eller en elektrisk ovn. Men

mange konsumenter ønsker likevel å bruke

28 ENERGI ENERGI

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

nr. 5 | nov 2011


disse varmekildene fordi de har andre positive

egenskaper som lavere kostnader og/eller kos

og hygge. Hvordan husholdet oppfatter netto

nytte ved de forskjellige systemene vil avgjøre

hvilket system de velger.

Varmepumper skårer høyt

Vedovner scoret høyt når det gjelder utseende,

varmeeffektivitet og lave kostnader. Men

respondentene mente at det tar tid og krefter

å bruke ved- og pelletsovner. Pelletsovner blir

oppfattet som miljøvennlige, men ikke like

miljøvennlige som varmepumper. De taper

også i konkurransen om luftkvalitet, utseende,

og lave investeringskostnader. Publikum mener

også at det er vanskeligere å få tak i brensel

for pelletsovner enn for vedovner. Elektriske

varmeovner blir oppfattet som meget gode når

det gjelder bekvemmelighet, utseende, lave

investeringskostnader og innendørs luftkvalitet.

Luft-til-luft varmepumpe ble oppfattet som det

systemet med lavest brukskostnader, det mest

miljøvennlige- og det oppvarmingssystemet

som varmet opp boligen mest effektivt. Men

investeringskostnadene ble oppfattet som høye,

og varmepumpene scoret dårlig når det gjaldt

inneklima.

Vedovner også populære

Disse resultatene indikerer at varmepumpene er

den oppvarmingsløsningen folk har preferanser

for. De oppfattes både som enkle i bruk, effektive

og billige i drift. Vedovner er også fortsatt

populære. Og akkurat som varmepumpene blir

de sett på som gode, effektive varmekilder med

lave fyringsutgifter. På tross av at vedovner

krever mer tid og arbeid enn andre oppvarmingssystemer,

har de sine fortrinn når det

gjelder utseende og den hygge en vedovn skaper

i hjemmet. Elektriske varmeovner er billige å

investere i, passer inn i boligene, og krever lite

tid å betjene. Pelletsovnene kommer sist eller

nest sist på alt borsett fra på miljøvennlig oppvarming,

men også der må de etter forbrukernes

oppfatning se seg klart slått av luft-til luft

varmepumper.

Pellets sliter

Myndighetene har de senere årene gjennomført

flere tiltak for å få opp bruken av nye

typer oppvarmingsutstyr som varmepumper

og pelletsovner i norske husholdninger. Vi

har sett en enorm økning i antallet som har

skaffet seg varmepumper de siste 10 årene,

spesielt gjelder dette luft-til-luft varmepumper.

Her har andelen økt fra noen nytterst få ved

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

5 | nov 2011

Figur 2. Forbrukernes oppfatninger av oppvarmingssystemenes egenskaper

Hver søyle representerer gjennomsnittsverdien på hvor enige respondentene var i det

enkelte utsagn for hver av oppvarmingssystemene. (1 er helt uenig og 7 er helt enig).

årtusenskiftet til nesten en fjerdedel i dag. Vi

har imidlertid ikke sett den samme utviklingen

for pelletsovner, til tross for subsidier fra Enova.

Disse resultatene kan være med på å forklare

både suksessen til varmepumper og hvorfor

pelletsovner er lite brukt. Pelletsovnenes lave

markedsandel ser ut til å skyldes at de kommer

relativt dårlig ut på alle egenskapene, spesielt i

forhold til varmepumpene. De oppfattes som

miljøvennlige, men ikke så miljøvennlige som

varmepumpene. Og så oppfattes de som å ta

mye tid og krefter å bruke, i likhet med vedovnene.

Men de oppfattes ikke som like pene

eller effektive som vedovner. Alt i alt «vinner»

ikke pelletsovnene noen av kriteriene, mens

varmepumpene ansees som best for flere. Det

er ikke tilstrekkelig å ha et godt produkt for at

husholdningene skal ta det i bruk. Det må også

oppfattes som bedre enn konkrrentene på minst

ett kriterium for at det skal bli kjøpt. Det ser

ut til at pelletsovnenes største problem er at det

alltid finnes et oppvarmingssystem som oppfattes

som bedre, uavhengig av hvilke egenskaper

ved utstyret husholdningen er mest opptatt av.

Prosjektet Bioenergimarkeder er

finansiert av Norges Forskningsråd

og ledes av professor Anders Lunnan

ved Handelshøgskolen ved Universitetet

for Miljø­ og Biovitenskap.

I prosjektet studerer vi blant annet

hva husholdningene legger vekt på

ved investering i ulike oppvarmingsalternativer

og hvordan livsstil, alder,

normer og holdninger virker inn på

bioenergiforbruket. Videre analyserer

vi faktorer som virker inn på tilbudet

av ved og hvordan vedprodusentene

stadig arbeider for å senke kostnadene

og forbedre sitt produkt. Vi

forsk er også på hvorfor det planlegges

så mye og investeres relativt

lite i fjernvarme i Norge. Andre resultater

fra forbrukerundersøkelsen er

presenteret i en populærvitenskaplig

artikkel i Bioenergi 3/11: «Effekten av

Enovas tilskuddsording på endring

av hovedenergikilde».

29


Fokus dag 1; Skog/ressursgrunnlag

dag 2; Innkjøp og salg av bioenergiløsninger

Påmelding og mer informasjon: www.nobio.no

INSTALLASJON AV BIOBRENSELANLEGG I VARMESENTRALEN

Kurs for installatører, konsulenter, driftsansvarlige

og andre interesserte

22.-23. nov. KEM-senteret, Oslo

Bruk av bioenergi i nær- og fjernvarmeanlegg har økt

betydelig de siste årene, og markedet vil utvikle seg kraftig

også for mindre vannbårne sentral-varmesystemer.

Norsk Bioenergiforening arrangerer i høst 3 kurs om

installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Vi har

knyttet til oss noen av bransjens beste fagfolk til å forelese

på kurset.

Hovedmomenter for kurset:

• De viktigste biobrenselstypene som er aktuelle i

varmesentralen.

• Dimensjonering og valg av lagersilo og utstyr for

brenselhåndtering

• Valg av riktig kjelteknologi

• Automatisk styring. askehåndteringsutstyr,

røykgassrensing og skorstein, løsninger for

varmebackup og spisslast.

• Beregning av effekt og størrelser på anlegget.

• Montering og tilknytning til vannbårne systemer.

• Prøvedrift og generell trimming av anlegget.

• Pelletskaminer og vedkjeler.

• Sikkerhet, brannvern og miljøkrav til biovarmeanlegg

Kurset inngår som en del av prosjektet Varmekompetanse

som er utviklet av syv sentrale bransjeforeninger for å

bedre kompetansen innen vannbåren varme og fornybar

energi. Varmekompetanse tilbyr for tiden 5 forskjellige

kurs innen fornybar energi og energifleksible løsninger.

Mer informasjon og online påmelding

på NoBios hjemmeside, www.nobio.no.

30 www.nobio.no ENERGI ENERGI

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no


| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |

ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no

5 | nov 2011

siste år

31


B - BLAD

Wergelandsveien 23B, 0167 Oslo

Viken Skog BA er Norges største skogeierandelslag for 12.000 skogeiere sentralt på Østlandet. Viken Skog tilbyr

tjenester som skogsdrift og skogkultur med høy kvalitet. Årlig omsettes 2,2 mill. kbm tømmer, som er 25-30 % av årlig avvirkning i Norge. Omtrent tre

fjerdedeler av tømmeret hogges og kjøres av maskiner som administreres av Viken Skog sine skogbruksledere. Viken Skog er miljøsertifisert og krever at

andelseierne etterlever miljøstandard i skogforvaltningen.

Viken Skog har tro på at fremtiden er i skogen. Vi ønsker å øke aktiviteten i skogen gjennom en bred

satsing på utvikling og produksjon av biobrensel og biovarme.

Økt bruk av bioenergi er viktig fordi det:

• Reduserer klimagassutslippene

• Bidrar til næringsutvikling i distriktene og verdiskaping for landbruket

• Styrker forsyningssikkerheten for energi

• Bidrar til å holde et åpent kulturlandskap

• Reduserer bruk av fossile brennstoff

Viken Skog er engasjert i alle ledd i verdikjeden for bioenergi:

• Forvaltning av skogressurser

• Produksjon av skogsflis

• Produksjon av pellets

• Utvikling av teknologi for produksjon av biodrivstoff fra biomasse

• Utvikling, bygging og drift av fjernvarme – og nærvarmeanlegg

• Aktør i biorelaterte forskningsprosjekt

Vi møter miljøutfordringene ved å ta vare på det biologiske mangfoldet, ved miljøsertifisering av skogbruk

i henhold til standarden «Levende Skog», og ved et direkte engasjement i utvikling av biobrensel og

biovarme.

å bioenergi

Økt aktivitet på bioenergi

– fremtiden er i skogen!

www.viken.skog.no

Serviceboks 50, 3504 Hønefoss, tlf. 32 10 30 00, epost@viken.skog.no

More magazines by this user
Similar magazines