Bioenergi Nr. 5 2011 pdf 15781.67 KB - Nobio

| Nr. 5 | NOVEMBER | 2011 | 

Fjer.................... s 3 

Portrett: Ola Borten Moe 

ENERGI 

Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no 

Ulike erfaringer med biogass 

s 14 - 17 

Vil lage 

biodrivstoff på Skogn s 12 - 13 

Utstillingsvindu 

for Bioenergi s 24

ENERGI 

Bioenergi utgis av 

Norsk Bioenergiforening – NOBIO 

www.nobio.no 

Norsk Bioenergiforening 

Wergelandsveien 23 B 

0167 Oslo 

Telefon: 23 36 58 70 

Telefaks: 22 60 41 89 

E-post: post@nobio.no 

Redaktør: 

Johs. Bjørndal 

Redaksjonsutvalg: 

Andreas Bratland, Norges forskningsråd 

Arnold Kyrre Martinsen, NoBio 

Eiliv Sandberg, FMHE 

Sekretariat: 

Det norske Skogselskap 

Wergelandsveien 23 B 

0167 Oslo 

Telefon: 23 36 58 50 

Telefaks: 22 60 41 89 

E-post: post@norsk-skogbruk.no 

Annonser: 

Kabate AS 

Telefon: 22 60 46 53 

Mobil: 95 82 28 04 

Bioenergi distribueres til NOBIOs 

medlemmer, energi verkene, kommuner, 

fylkeskommuner, forskningsinstitusjoner 

og konsulentfirmaer. 

| Nr. 5 | NovEmBER | 2011 | 

Fjer.................... s 3 

Portrett: Ola Borten Moe 

ENERGI 


Ulike erfaringer 

med biogass 

FORSIDEN: 

Nordlandsskogbruket satser på bionenergi. De tok 

studietur til Østerrike og fikk med seg Opplevelsessenteret 

for bioenergi.. Foto: Per Fossheim 5 

INNHOLD 

9 

12 

Flispengene 

brukt opp 

4 Bioenergibråk i Nordland 

6 Portrett: Ola Borten Moe 

Full av energi 

9 Flistilskuddet oppbrukt 

– lavere satser neste år 

10 Vil kjøpe store mengder biovarme 

12 Biokraft i «slamarbeid» med 

Norske Skog 

14 Kostbare investeringer, små inntekter 

15 Klimagevinst i Østfold 

16 Hera Vekst ble dyrt for 

eierkommunene 

17 Ingen suksess i Nissedal 

2 ENERGI ENERGI nr. | Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 | 


4 

10 

Varmepumper uten anbud? 

Forsvarsbygg satser stort 

Vil lage 

biodrivstoff på Skogn 22 

Inspiria; morsomt 

å lære 

18 Åkerkantene strutter av energi 

20 Pelletsmarkedet globalt 

21 BioWood får laget pellets av flishaugen 

22 Inspiria: Kunnskap endrer alt! 

24 Biokraftverk med opplevelsessenter 

26 Biofyringssamvirke – et nytt bein for 

bøndene i Tyrol 

28 Folks oppfatninger om og holdninger 

til forskjellige oppvarmingssytemer 

2011 

5 | nov 2011

LEDER 

Forslaget til Statsbudsjett for 2012 er ikke tydelig nok når det gjelder 

satsing på energiomlegging og energieffektivisering. Dette dreier seg 

spesielt om manglende finansiering av Enova og Innovasjon Norge. 

Det savnes videre en offensiv og klimarettet avgiftspolitikk hvor forurenser 

betaler og positive klimainitiativ premieres. 

I sertifikatmarkedet gis en sertifikatinntekt på anslagsvis 20-25 øre/ 

kWh over 15 år, mens et varmeenergiprosjekt har en finansiering over 

Enova tilsvarende 3 øre/kWh over 15 år. Det er viktig at fornybar 

varme gis like gode vilkår som nye investeringer i og produksjon av 

fornybar kraft gjennom el-sertifikatmarkedet. Ulike rammevilkår vil 

gi konkurransevridning og kapitalflukt fra fornybar varme til fornybar 

kraft, og faren for at varmeprosjekter med høyere samfunnsøkonomisk 

nytte skrinlegges er stor. 

Midlene fra Enova er den viktigste drivkraften for nye nasjonale investeringer 

i biovarme. Skal målsetningene om 14 nye TWh fra regjeringens 

bioenergistrategi realiseres er det nødvendig med en forankring 

i virkemiddelapparatet. I kontraktsforhandlingene mellom OED og 

Enova må det etableres egne måltall for bioenergi. På kort sikt 4 TWh 

i avtaleperioden 2012 - 2016, dernest 14 nye TWh fra 2008 - 2020. 

I Soria Moria II er dette nedtegnet som en del Regjeringe ns felles 

plattform og energi- og miljøpolitikk. 

Kort sagt; Ambisiøse mål må settes nå ! 

Videre utvikling og måloppnåelse innenfor fornybar varme, energieffektivisering 

og ny teknologi fordrer at dagen finansieringsmodell 

opprettholdes, og at Enovas budsjetter ikke reduseres. I en pressemelding 

fra OED til Statsbudsjettet for 2012 såes det tvil om videre 

finansiering av Enova. NoBio tolker det dithen at kampen står om 

«en-øringen» (påslaget på nettleien som er budsjettert med 780 mill. 

kr for 2012) til Enova. I Soria Moria II-erklæringen slås det fast at 

nr. 5 | nov 2011 

Cato Kjølstad 

Daglig leder 

Statsbudsjettet 2012 

Unødig usikkerhet for bioenergisatsingen og Enovas finansiering 

| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 | 

ENERGI 


Enova skal være «vårt viktigste verktøy for å støtte fornybar energi og 

energieffektivisering» og at Energifondet skal økes til 30 milliarder 

kroner innen 2012. De siste fem milliardene skulle bevilges over 

Statsbudsjett 2012. Det vil være uheldig om en svekkelse av Enova 

kommer i strid med målsetningene og føringene i den nært forestående 

klimameldingen. 

I Landbrukets bioenergisatsing har Innovasjon Norges bioenergiprogram 

vært sentralt. Det foreslås i Statsbudsjettet 2012 å videreføre 

dette programmet. Utfordringen er at midlene ble brukt opp allerede 

i september 2011, og at nye investeringer må vente til neste år. En 

videreføring på samme nivå i 2012, vil føre til at man på nytt kommer 

i samme situasjon. 

Det er positivt at Transnova videreføres i 2012-budsjettet, slik at man 

kan finansiere miljøtiltak i transportsektoren. Men vi mener at Transnova 

må overføres fra å være et løpende prosjekt med usikker fremtid 

til å bli et permanent virkemiddelapparat med fondsfinansiering, slik 

at Transnova kan opptre mer langsiktig. Da vil også flere «biohybrider» 

(biler, traktorer og andre kjøretøy som kan gå på både el, noe fossilt 

og biodrivstoff) komme. 

”Ulike rammevilkår vil gi konkur- 

ransevridning og kapitalflukt fra 

fornybar varme til fornybar kraft 

3

Oddleiv Olafsen er gruppeleder for Høyre i Nordland fylkestinget. Han sier de 

vil vurdere om varmepumpevedtakene er lovlige. 

Bioenergibråk i Nordland 

Nordland fylkeskommune eier hele 131 bygg i Nordland og er fylkets 

største eiendomsbesitter. Også her er enøk og overgang til fornybar energi 

et tema. I vår kjøpte fylkeskommunen selv inn varmepumper for åtte 

millioner kroner uten anbudskonkurranse. Og i den politiske plattformen 

som fylkestingets flertall gikk til valg på i høst heter det at varmepumper 

skal installeres i alle fylkeskommunale bygg. 

Tekst: JOHS. BJØRNDAL 

Dessverre starter historien med 

en mindre vellykket bioenergisatsing, 

nemlig et biobrenselanlegg 

ved Bankgata skole. Dette 

etablerte Bodø kommune som et 

pilotprosjekt i 2003, men anlegget 

har vært dårlig drevet og til 

dels fyrt med feil råstoff. 

For våt flis 

Anlegget ble bygd for flis med 

inntil 35% fuktighet, men har 

i perioder vært forsynt med flis 

opp til 50% fuktighet. Dermed 

har driftsproblemer og for liten 

effekt vært resultatet, noe som 

spesielt har rammet fylkeshuset, 

som ligger ytterst i anleggets 

fjernvarmenett. Og på denne 

bakgrunn kjøpte altså en lett 

forfrossen fylkesadministrasjon 

inn åtte varmepumper uten 

noen forutgående prosess. En 

dansk rapport konkluderer med 

at anlegget har vært kjørt på feil 

råstoff og vært mangelfullt vedlikeholdt. 

Nå er det oppgradert 

og kjøres på riktig råstoff, men 

risikerer å bli nedlagt siden den 

største brukeren altså har valgt 

en annen energiløsning 

Bioenergiprosjekt samtidig 

Men Nordland fylkeskommune 

har også bevilget 2,4 millioner 

kroner til interregprosjektet 

Forest Power, som arbeider for 

en økt utnyttelse av biomasse fra 

skog i Nordland. Det er 

Fylkesrådsleder Odd Eriksen i Nordland har mistet interessen for 

bioenergi som energikilde i fylkeskommunens bygg. 

også vedtatt en plan og til 

og med etablert en forening for 

rydding av skogen langs Kystriksveien, 

for at det skal 

bli mulig å se havet på noe 

mer av den 65 mil lange 

strekningen fra Tverrlandet til 

Namsos. 

– Det blir vanskelig å finne 

marked for dette virke. 

Vi hadde håpet å få etablert 

bioenergianlegg ved 10 av 

skolene som ligger langs veien, 

sier Roger Andreassen, 

prosjektleder for Forest Power. 

Men det blir det altså ikke noe 

av, ettersom det politiske 

flertallet nå har vedtatt installering 

av varmepumper i alle de 

131 fylkeskommunale skolebyggene. 

4 ENERGI ENERGI 



– Vurderer mistillit 

Oddleiv Olafsen er gruppeleder 

for Høyre i Nordland fylkesting. 

Han sier at Fylkesrådet (som 

altså er «regjeringen» i Nordland) 

overhode ikke har vært 

interessert i å drøfte alternativer 

til varmepumper. Det var heller 

ingen interesse for å undersøke 

bakgrunnen for problemene 

anlegget ved Bankgata skole 

hadde, forteller han. 

– Vi vurderer nå om vedtakene 

som er gjort er lovlige og om det 

kan være grunnlag for mistillit, 

sier Olafsen. Etter det Bioenergi 

forstår skal fylkesrådsleder Odd 

Eriksen ha engasjert seg personlig 

i saken, og avvist alle innspill 

om andre løsninger enn varmepumper. 

nr. 5 | nov 2011


ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no 

Landbruks- og matdepartementet 

– satser på skog, energi og klima! 

Økt produksjon og bruk av bioenergi er et høyt prioritert område for 

Landbruks- og matdepartementet, og kommer klart til uttrykk i departementets strategi 

for næringsutvikling (2007-2009) – Ta landet i bruk! og i St.meld. nr. 39 (2008-2009) 

LMD oppfordrer til å satse på økt landbruksbasert 

produksjon og bruk av bioenergi! 

5 | nov 2011 

Klimautfordringene – Landbruket en del av løsningen. 

HOVEDVIRKEMIDLER 

• Bioenergiprogrammet er et viktig virkemiddel når det gjelder satsingen på bioenergi. 

Programmet forvaltes av Innovasjon Norge (http://www.innovasjonnorge.no). Hovedformålet med 

programmet er å fremme produksjon av biobrensel og leveranse av ferdig varme basert på biomasse fra 

landbruket. Under programmet gis det bl.a. støtte til; – forstudier og forprosjekter; – investeringer innen 

flisproduksjon, varmesalg og gårdsanlegg; – kompetanse og utredninger. 

• Tilskudd til uttak av skogsvirke til energiproduksjon. I 2009 ble det etablert en ordning for å gi 

tilskudd til uttak av trevirke fra skog og kulturlandskap til energiproduksjon, herunder virke fra førstegangs 

tynning, lauvskoghogster, ungskogpleie og hogstavfall. Tilskuddet rettes mot skogeier og gis på basis 

av levert mengde skogsflis etter nærmere angitte satser og vilkår. Ordningen forvaltes av Statens landbruksforvaltning 

(www.slf.dep.no). 

Bioenergi er en fornybar og klimavennlig energibærer som bidrar til å dekke opp landets energibehov, 

til sysselsetting og økt verdiskaping i distriktene. Videre kan mer produksjon av bioenergi bidra til å hindre 

gjengroing av verdifullt kulturlandskap. Bruk av bioenergi til erstatning for fyringsolje er også et kostnadseffektivt 

klimatiltak. 

5

ORTRETT 

” 

Full av energi 

Ola Borten Moe har vært olje- og energiminister et drøyt halvår. På den tida har 

han rukket å bli oljebransjens gullgutt og miljøbevegelsens fremste hoggestabbe. 

Og spørsmålet er om det egentlig går an å være for økt oljeutvinning, fortsatt 

kulldrift på Svalbard, økt vannkraftutbygging og mer bioenergi på en gang? 


Tegning: KNUT HØIHJELLE 

Ola Borten Moe 

Ja, absolutt. Verden har bruk 

for alt dette. Halvannen milliard 

mennesker lever uten strøm 

og rundt en milliard har ikke 

tilgang på nok mat. Sammenhengen 

mellom energiforbruk 

og velstand er veldig klar, og 

fattigdoms-, klima- og energiproblemene 

må sees i sammenheng. 

Økt velstand gir kontroll 

over befolkningsveksten, vi skal 

ikke mer enn tre generasjoner 

tilbake før det var vanlig å få 

8-10 barn også her i landet. 

Norge er verdens femte største 

eksportør av energi, det skal vi 

være takknemlige for og stolte 

over. Jeg er forundret over at 

det er en nyhetssak at olje- og 

energiministeren gir uttrykk for 

det. Og det er da ingen motsetning 

mellom denne rollen og det 

viktige arbeidet med å gjøre vårt 

eget forbruk så bærekraftig som 

mulig. Der spiller økt bruk av 

bioenergiressurser en viktig rolle. 

Ola Borten Moe har ikke blitt 

populær i miljøbevegelsen, 

Bellona-leder Frederic Hauge 

kalte ham «en inkompetent 

løgner» – for åpen mikrofon, 

etter at Borten Moe i et NTBintervju 

sa at miljøbevegelsen 

aktivt legger kjelker i veien for 

arbeidet med å få fram mer fornybar 

energi. 

– Er du overrasket over den 

krafti ge utskjellingen? 

– Nei, egentlig ikke når man 

byr opp til dans må man regne 

med å få svingt seg litt. Jeg tror 

verken miljøbevegelsen, det 

offentlige ordskiftet eller jeg 

selv har vondt av at debatten 

skjerpes litt. Jeg leser litt mellomkrigshistorie 

for tida, blant 

annet om Martin Tranmæl 

og kampen om lederskapet i 

Arbeiderpartiet. Det var en tid 

med sterke brytninger og, som 

andre har sagt, absolutt ingen 

søndagsskole. Dette er ikke så 

lenge siden, men lett å glemme 

i en tid da vi tilsynelatende alle 

plasker rundt i en stor, lykkelig 

andedam. 

– Så da passer det å lage litt bølger 

i denne dammen ved å fokusere 

på konflikten mellom verdiskaping 

og miljøvern? 

– Det er en helt reell verdikonflikt 

mellom den tradisjonelle 

norske forvaltningstankegangen 

man finner i primærnæringene – 

at mennesket aktivt skal utnytte 

naturen, men ikke mer enn den 

tåler – og det klassiske naturvernet 

som ser mennesket nærmest 

som et fremmedelement. Jeg 

trenger vel ikke å fortelle hvor 

jeg plasserer meg i dette bildet? 

Ola Borten Moe er tross sine 

35 år en rutinert politiker. Han 

ble valgt inn i Trondheim kommunestyre 

som 20-åring og ble 

senere kommunalråd i byen. 

Videre ble han valgt inn på 

Stortinget i 2005 og ble leder av 

næringskomitéen i 2007. I 2009 

ble han nestleder i Senterpartiet, 

og har i denne rollen kommet 

med en del friske utspill som 




ikke har vært diskutert med partilederen 

på forhånd. Men nå er 

han altså olje- og energiminister. 

– Din forgjenger Terje Riis- 

Johansen sa bioenergi i annenhver 

setning så lenge han var landbruksminister, 

men det dabbet 

betraktelig etter at han ble energiminister. 

Handler norsk energipolitikk 

egentlig bare om olje, gass og 

vannkraft? 

– Nei, men oljesektoren er stor 

og tyngdeloven gjør at den får 

mye oppmerksomhet. Spesielt 

de siste månedene, da regjeringen 

har lagt fram en olje- og 

gassmelding og det er gjort nye, 

store oljefunn. 

– Ser du det slik at denne olja bør 

pumpes opp mens den ennå er noe 

verdt? 

– Nei, jeg tror prisen på hydrokarboner 

vil stige i mange år 

framover. Vi ser nå for første 

gang at etterspørselen etter olje 

er større enn tilbudet, og hvis 

verdensøkonomien fortsetter å 

vokse tror jeg den situasjonen vil 

vedvare. 





7

”Vi skal utnytte fotosyntesen til beste for 

klimaet og verdiskapingen. 

– Hvorfor haster det da så voldsomt 

å få den opp? 

– Det gjør det ikke, men du må 

huske på at de nye funnene ikke 

endrer det faktum at den lettest 

tilgjengelige olja er utvunnet 

og at Norges såkalte «oil peak» 

er passert. Det handler om at 

produksjonen vil falle mindre 

og at produksjonen vil holde 

seg litt lenger. Og det er jo ikke 

slik at man skru igjen kranene 

og starte igjen om ti år, kompetanse 

og industriell kapasitet 

må holdes ved like kontinuerlig. 

Men jeg ser som sagt ingen motsetning 

mellom gode rammebetingelser 

for landets definitivt 

viktigste næring og en framoverlent 

holdning til økt bruk av 

bioenergi. Det står faktisk høyt 

på min dagsorden. 

– Ja vel. Men kunne du ikke i det 

minste være imot etableringen av 

en ny kullgruve på Svalbard? 

– Kull vil være en viktig del av 

verdens energimiks i mange år 

framover, ikke minst fordi det 

er en ressurs som finnes i mange 

fattige land. Og det jobbes hardt 

med teknologi som skal gjøre 

bruken mindre forurensende. 

At ikke vi skal kunne utnytte 

ressursen på Svalbard henger 

ikke på greip. I tillegg til energi 

handler dette om tilstedeværelse, 

verdiskaping og arbeidsplasser. 

– I regjeringens bioenergistrategi 

er det et mål at bruken skal økes 

med 14 TWh innen 2020. Hvordan 

skal man klare å nå dette 

ambisiøse målet? 

– Det handler jo mye om å 

etablere infrastruktur for distribusjon 

av varme, slik svenskene 

har holdt på med siden krigen. 

De har lagt rør, mens vi har 

satset på elnettet, men det skjer 

da ganske mye på dette området 

nå. I tillegg må vi skalere 

opp verdikjeden for bioenergi 

fra skogen og få bioenergi inn 

i industrialiserte prosesser slik 

svenskene har klart. Det er jo 

ikke vedforbruket her i landet 

som er for lite. 

Her begynner Ola Borten Moe 

å snakke varmt om vedfyring 

og den gode mosjonen han selv 

får gjennom vedhogst. – I vinter 

fyrte vi 35 storsekker hjemme, 

riktig nok fordelt på tre husstander. 

Hvis alle gjorde det samme 

ville ikke kulturlandskapet gro 

igjen med «ørder», sier han. 

Og dermed er olje- og energiministeren 

heller ikke i tvil om 

at skogen har en viktig rolle i 

klimapolitikken: 

– Karbonfangst på Mongstad er 

et stort og viktig prosjekt som vi 

fortsatt skal bruke ressurser på. 

Men samtidig binder den norske 

skogen nesten 30 millioner 

tonn CO 2 årlig, av dette får vi 

godskrevet en tiendedel. Denne 

bindingen skjer så og si uten 

bruk av offentlige midler og er i 

stor grad et resultat av god skogforvaltning 

gjennom mange tiår. 

Ingen skal fortelle meg at ikke 

en aktiv skjøtsel og utnyttelse av 

skogressursen er god klimapolitikk. 

Fotosyntesen er kommet 

for å bli og vi skal utnytte den 

til beste både for klimaet og verdiskapingen. 

– Men du har også tatt til orde 

for at strømprisen ikke må bli for 

høy og være lik i hele landet. Vil 

ikke dette være til hinder for økt 

bioenergibruk? 

– Det jeg har sagt er at den verdiskapningen 

som skjer i norske 

fossefall fortsatt bør komme 

forbrukerne til gode, slik den 

har gjort siden oppgangssaga og 

de første møllene kom. Jeg har 

tatt til orde for forutsigbar og lik 

strømpris, men ikke at den nødvendigvis 

skal være så lav. Og 

utviklingen av et felles marked 

med Sverige vil gi fordeler for 

alle parter. I fjor kjøpte vi strøm, 

nå går den andre veien. En 

kraftforsyning basert på været 

vil nødvendigvis gi svingninger 

og det er vår oppgave å sørge 

for at disse ikke gir urettferdige 

utslag. 

– Fra nyttår får vi grønne sertifikater, 

hva vil dette bety for overgangen 

til fornybar energi? 

– Som du vet innebærer disse 

at forbrukerne betaler for at 

en viss andel av strømmen de 

kjøper er ny fornybar el. Dette 

systemet «overtar» dermed en 

del av Enovas oppgaver. Men at 

fornybar el løftes ut betyr ikke 

at ambisjonene senkes for resten 

av Enovas virksomhet, snarere 

tvert imot. Vi må se gjennom 

finansieringen av Enova på nytt, 

men her er det for tidlig å konkludere. 

– Oljefyring utgjør fortsatt rundt 

20 TWh her i landet. Hva med 

en økning av CO 2-avgiften for å 

få avviklet dette. 

– Her beveger vi oss inn på 

Finansdepartementets område, 

men jeg kan vel si at noen 

vesentlig økning av avgiftene 

ikke er denne regjeringens politikk. 

Som alle vet er olje- og energiministeren 

tidligere statsminister 

Per Bortens sønnesønn. I tillegg 

er han gift og har to døtre på 

fire og syv år. Moren deres heter 

Anne Ceselie Brustad Moe, hun 

er også senterpartipolitiker og 




møtte fast på Stortinget som 

vara for landbruksminister Lars 

Peder Brekk i 2008-2009. 

– Du har kanskje bestandig visst 

at du kom til å bli politiker? 

– Nei, men jeg kommer jo fra en 

samfunnsengasjert familie. Og 

det er ikke dumt for en politiker, 

selv om det ikke er noen forutsetning. 

Men noen klar plan 

ligger det ikke bak, det er jo slik 

at veien blir til mens man går. 

Og hjemme går nok samtalen 

om politikk og samfunnsspørsmål 

ved de fleste bordsetninger, 

men vi driver også gårdsbruk 

og holder gjennom det beina 

på jorda og kontakt med det 

praktiske liv. Jeg synes jeg er 

privilegert som kan ha denne 

kombinasjonen. 

Ola Borten Moe er agronom fra 

Skjetlein landbruksskole og har 

senere studert statsvitenskap og 

historie på NTNU. Men faren 

Peder ble i 1981 invalidisert i 

en arbeidsulykke og den da 13 

år gamle Ola måtte sammen 

med den øvrige slekta ta ansvar 

for gårdsdriften. Farsgården er 

på 90 mål innmark og en lang, 

smal skogteig på 400 dekar. 

Men Ola Borten Moe har ambisjoner 

også her, og han har nå 

kjøpt til et par naboeiendommer, 

som det riktig nok foreløpig 

ikke er gitt konsesjon på. 

I tillegg har han sammen med 

broren investert i et nytt anlegg 

for kyllingproduksjon. 

– Selv om det er lettere å tjene 

penger på olje og gass tror jeg 

ikke matproduksjon kommer til 

å gå helt av moten. Jeg har tro 

på primærnæringene og politiker 

er jo et usikkert yrke, sier han. 


Aktørene i skogbruket bør forberede seg på lavere 

tilskuddssatser for uttak av skogsflis neste år. 


COWI tilbyr helhetlige løsninger innen bioenergi 

COWI er et stort rådgivende ingeniørselskap som blant annet tilbyr tjenester innen bio- 

energi. Vi har spesialkompetanse innen biobrensel, fremstilling av biodrivstoff samt styring 

og gjennomføring av bioenergiprosjekter. 

Ta kontakt med oss - Vi forteller gjerne mer. 

www.cowi.no 



Flistilskuddet oppbrukt 

– lavere satser neste år 

Skogbrukets uttak av skogsflis har tatt seg 

kraftig opp etter sommeren og årets ramme 

på 29 mill kr er i ferd med å bli brukt 

opp. Tilskudd til drifter nå på slutten av 

året blir derfor utbetalt først i januar 2012 

. Energiflisordningen videreføres neste år 

med samme ramme som i 2011, og noe av 

neste års ramme kan brukes på innkomne 

søknader frem til nyttår, heter det fra Statens 

Landbruksforvaltning (SLF). 

Søknader som blir registrert i kommunene 

i perioden fra 19. november og ut året 

vil også få tilskudd, men etter satser som 

fastsettes i januar 2012. 

Ordningen har som hovedformål å 

bidra til økt fornybar energiproduksjon, 

og har fått god mottagelse i skognæringen. 

Det forventes at energiflisordningen vil 

utløse over en halv million løskubikkmeter 

skogsflis i 2011. SLF vil komme ut med 

ny informasjon så tidlig som mulig på 

nyåret om tilgjengelige budsjettmidler for 

2012, for å skape forutsigbarhet til alle som 

ønsker å ta ut skogsråstoff til energiformål, 

heter det. 

Jørn Lileng, rådgiver i SLF, forteller 

at det i 2011 er brukt rundt syv millioner 

gjenværende midler fra 2010, i tillegg til de 

29 millionene på statsbudsjettet. Og siden 

man nå begynner å bruke av 2012-midlene 

før nyttår, er det ikke vanskelig å tenke seg 

at tilskuddssatsene neste år vil bli betydelig 

redusert. – Det vil avhenge av aktiviteten 

på slutten av året og forventet søknadsmengde 

neste år, sier Lileng diplomatisk. 

9

John Ommund Syvertsen i Forsvarsbygg Utvikling håper 

på god respons fra markedet når de nå legger oppvarming 

av fire første militærleire ut på anbud. 


Foto: FORSVARSBYGG 

De siste årene har Forsvarsbygg 

brukt over 200 millioner kroner 

på å gjennomføre flere store 

konverteringsprosjekter i egen 

regi. Blant disse er Setermoen og 

Sessvollmoen, der det er lagt om 

til flisfyring, mens ved Kjevik og 

Gardeleiren på Huseby varmes 

det nå med pellets. Oljefyringa 

er faset ut flere andre steder 

også, men der har man valgt 

varmepumper som ny løsning. 

Men i tillegg til disse egenregiprosjektene 

er det gjennomført 

flere omlegninger der 

Forsvarsbygg er kjøper av varme. 

Her er Rena Leir mest kjent, 

men også på Terningmoen ved 

Elverum og på Kongsvinger 

Festning kjøpes ferdig biovarme, 

det samme er man nå i ferd med 

å inngå kontrakt om ved Forsvarets 

anlegg på Kjeller. 

Mye i nord 

Og helst vil Forsvarsbygg 

kjøpe ferdig varme også til de 

anleggene som nå står for tur, 

Høybuktmoen ved Kirkenes, 

Trondenes ved Harstad, Bodin 

Leir ved Bodø og Fredriksvern i 

Stavern. – Pengene rekker lengre 

på den måten. Vi har nå over 90 

millioner kroner til å gjennomføre 

det vi kaller ENØK fase 

2. Om vi skulle stå for alt selv, 

inkludert å bygge nye energisentraler, 

ville det kanskje holdt til 

noen få anlegg. I stedet bruker 

vi nå disse pengene til å ruste 

opp den interne varmedistribusjonen 

en rekke steder, og ber 

om tilbud på ferdig varme levert 

fram til leiren, forteller John 

Ommund Syvertsen, leder for 

faglig ressurssenter i Forsvarsbygg 

Utvikling. 

De fire nevnte prosjektene 

forutsetter at det til sammen 

installeres rundt 10 MW fornybar 

effekt. Om løsningen blir 

Forsvarsbygg er landets klart 

største eiendomsforvalter med 

en samlet bygningsmasse på 

4,4 millioner m². Mesteparten av 

denne er forsynt med vannbåren 

varme og de siste årene er det 

brukt betydelige midler på kon- 

vertering til fornybar energi. Men 

fortsatt brukes mye olje i landets 

militærleire og Forsvarsbygg går 

nå ut og ber om tilbud på for- 

nybar varme til fire nye anlegg 

innen utgangen av dette året. 

flisfyring alle stedene vil det 

bety et forbruk på rundt 20.000 

m³ flis/år. Disse prosjektene er 

alle godkjent i Forsvarsdepartementet 

og utlysning av anbud 

på varmeleveranser er rett rundt 

hjørnet. 

Mer på gang 

Konvertering til fornybar energi 

er også utredet for Jørstadmoen, 

Gardermoen flystasjon, Bardufoss 

og ved hærens store forlegning 

på Skjold i indre Troms, 

som fyres med gamle oljekjeler. 

– Vi regner med at disse 

prosjekt ene er klare i løpet av ett 

halvt års tid. Hva som deretter 

skjer avhenger av Forsvarets nye 

langtidsplan, som skal behandles 

av Stortinget til våren. Her skal 

det blant annet tas stilling til 

Luftforsvarets framtidige lokalisering. 

Når den er vedtatt vil 

det være grunnlag for å gå videre 

med nye prosjekter i det vi kaller 

ENØK fase 3, sier Syvertsen. 

10 nr. 5 ENERGI ENERGI 



| nov 2011 

Vil kjøp 

Miljøvennlig 

og økonomisk 

Han sier videre at det bak utfasingen 

av oljefyring og elektrisk 

oppvarming naturligvis ligger et 

ønske om å redusere CO 2-utslippene. 

– Når alle planene som nå 

er klare er gjennomført vil vi ha 

redusert CO 2-utslippene med 

over 20.000 tonn årlig, forutsatt 

at det blir valgt en CO 2-nøytral 

løsning som bioenergi, forteller 

han. Men Syvertsen er klar på 

at tiltakene også er økonomisk 

begrunnet. – Vi har eksempler 

på at oppvarmingskostnadene 

har blitt halvert ved overgang til 

bioenergi, sier han. 

Forsvarsbygg har bestemt 

seg for å gå ut med såkalt åpne 

anbudskonkurranser uten forhandlinger, 

der det rett og slett 

er den som tilbyr billigst varmtvann 

som får anbudet, uavhengig 

av teknologi. 

– Energien skal være fornybar, i 

tillegg vil vi nok stille visse krav 


e store mengder biovarme 

til arkitektonisk utforming, 

samt miljøkrav på støv og støy. 

Men dette skal framgå tydelig 

av konkurransegrunnlaget vi 

legger ut, sier Syvertsen. 

Langsiktige avtaler 

Han forteller videre at de varmeavtalene 

som hittil er inngått 

har hatt en varighet på 15 år, 

men at man nå sannsynligvis 

ber om tilbud for 20 år, med 

mulighet for forlengelse, eller 

at Forsvarsbygg overtar anlegget 

til såkalt «teknisk takst». 

– Vi snakker altså om skikkelig 

langsiktige avtaler og en sikker 

betaler, sier Syvertsen som forventer 

gunstige tilbud. Litt usikkerhet 

knytter det seg likevel 

til om det finnes et tilstrekkelig 

antall tilbydere til alle prosjektene. 

– I verste fall får vi bygge 

selv, vi har jo erfaring med det 

også, avslutter John Ommund 

Syvertsen. 




På Setermoen har Forsvarsbygg selv etablert en ny 

flisfyrt varmesentral med en effekt på 4 MW. 

«Vi bygger 

fjernvarme- og 

kjølesystemer i 

sør-Norge» 

KONTAKT OSS: 

Telefon: 38 60 70 00 

E-post: aev@ae.no 

11

Fiborgtangen: 

Biokraft i «slamarbeid» med Norske Skog 

Biokrafts fiskeavfall og Norske 

Skogs slam er en god kombinasjon 

når det skal produseres biogassdrivstoff. 

Et nytt anlegg på 

Skogn skal produsere 75 GWh/ 

år og vil forhåpentlig stå klart 

rundt årsskiftet 2012 – 2013. 

Gassbusser og ferjer i Trøndelag 

kan bare glede seg... 

Utviklingen 

av Fiborgtangen Sør 

Fiborgtangen sør er et 500 mål 

stort område sør for Norske Skogs 

anlegg på Skogn. Det er Norske 

Skog som eier tomten og har mandatet, 

men Fiborgtangen Vekst er 

satt på oppgaven med å utvikle 

industriområdet. Fiborgtangen 

Vekst er et utviklings og tilrettleggingsselskap 

eid av SIVA (Selskapet 

for Industri og Vekst-anlegg), 

NTE (Nord-Trøndelag Energiverk, 

Sparebanken Midt-Norge og 

Norske Skog. Sparebanken koblet 

Biokraft, FV og Norske Skog til 

det samarbeidet som kan lede til 

«Biokraft Biogass», drivstoffproduksjon 

på Fiborgtangen. 

Tekst og foto: LINE VENN 

EUs biproduktsforordning, som ble implementert 

i Norge i 2009, satte stopper for bruk 

av død oppdrettsfisk til dyrefôr. Alternative 

behandlingsmetoder måtte på plass. I denne 

settingen oppstod Biokraft AS. 

Todelt plan 

– Forretningsidéen var å utvikle, eie og drifte 

produksjon av bioenergi (drivstoff). For det 

er ingen private utviklings- og eiermiljøer for 

biogass i Norge i dag, påpeker daglig leder i 

Biokraft, Håvard Wollan. 

Og med en mengde på 45.000-50.000 

tonn såkalt marin kategori 2 biomasse fra 

oppdrettsnæringen, var utgangspunktet godt. 

Målet var å få utnyttet dette til bioolje og 

biogass. Våren 2010 var forprosjektet klart. 

Resultatet var en todelt plan. Første del går på 

å samle inn avfallet fra oppdrettsbransjen og 

produsere bioolje og biogassubstrat. Andre del 

er å produsere biogass. 

Del 1: Fiske-gassubstrat på Selva 

Like etter ble datterselskapet Biokraft Marin 

AS etablert og på høstparten gikk Trønderenergi 

inn i Biokraft med kapital til den første 

delen av prosjektet. I løpet av vinteren og våren 

etablerte Biokraft Marin seg i Selva i Agdenes 

kommune i Sør-Trøndelag og bygget behandlingsanlegget 

for fiskeavfallet. I sommer startet 

produksjonen av bioolje og biogasssubstrat i 

Selva. Alt ligger nå klart for del to av prosjektet. 

Del 2: Drivstoffsynergi med Norske 

skog 

– Til del to trengte vi en samarbeidspartner. 

Å produsere biogass av bare marint avfall ville 

være nybrottsarbeid og blir for risikofylt. Men 

å blande fisk med annen biomasse er velprøvd. 

Teknologien for dette er moden og robust. Vi 

vurderte mulighetene i Trondheimsområdet 

og falt ned på Norske Skog og Fiborgtangen, 

forteller Wollan fornøyd. 

Fordeler ved dette valget er at det allerede 

er et industrielt miljø der, plasseringen gjør 

logistikken enkel og så har Norske Skog slam 

fra sin papirproduksjon som passer godt i 

sammen med fiskesubstratet. 

– I dag går slammet til forbrenning som genererer 

termisk energi i form av damp. Dette 

koster Norske Skog mer enn det gir. Reduserte 

behandlingskostnader vil kunne gi Norske 

Skog en positiv effekt på cashflow, mener 

Wollan. Det er snakk om 50.000 tonn fiskeavfall 

fra Selva, 100.000 tonn bioslam fra Norske 

Skog og i tillegg 150.000 tonn landbruksavfall 

fra regionen. 

Trenger investorer 

Norske Skog kommer neppe til å investere 

direkte i prosjektet. Tomt og slam blir sannsynligvis 

deres bidrag. Derimot har ENOVA 

bidratt med 37,5 millioner kroner. Cambi 

allerede med gjennom utvikling av konseptet 

og er en mulig investor videre også. – Totalt 

vil anlegget komme på rundt 200 millioner 

kroner, tror Wollan, som har en real jobb 

igjen før denne summen ligger på bordet. Selv 

kommer Biokraft til å være den største eieren. 

I disse dager vurderes risikoen og særlig er 

det markedet som er gjenstand for diskusjon. 

Halvparten til stor-Trondheim 

Med et nasjonalt marked på 1000-1500 kjøretøy 

snakker vi om under promillen av det 

norske drivstoffmarkedet. Men blant dem er 

ATB, Trondheims svar på Ruter. For noen år 

tilbake ble det satset på en gassbussflåte på 200 

busser i byen som i dag går på naturgass. 

– Her er det et ønske om å gå over til biogass. 

Ferjene i området er et annet marked. I tillegg 

finnes det industrielle gassbrukere som vi håper 

å nå fram til, forteller Wollan, som satser på å 

få avsetning på ca halvarten av produksjonen i 

Stor-Trondheimsområdet. 





Daglig leder av Biokraft, Håvard Wollan mener det må bevisste valg til for å dreie drivstoffvalget mot gass. 

– Enklest er det å begynne med langtransport, buss-, drosje- og kommunale flåter av tjenestebiler,der du 

kan sentralisere pumpestrukturen. Infrastruktur for privatbilene kan ta lang tid å få på plass, tror Wollan. 

Den andre halvparten skal eksporteres til Sverige. 

– Der finnes 40-50.000 kjøretøy som går på 

gass, et etablert marked og markedspris på 

biogass-drivstoff, forklarer Wollan. I regnestykkene 

har man brukt den svenske biogass-drivstoffprisen 

som utgangspunkt. Og i Stockholm 

er salget så stort at svenskene snart må satse på 

import, - et svært aktuelt marked for Biokraft. 

Østersund 

Litt nærmere ligger dessuten Østersund som 

også har en stor flåte gassdrevne kjøretøy, både 

taxier, busser og en del privatbiler. 

– Her har man drevet bevisst satsing over lang 

tid og etablert en pumpe- og infrastruktur for 

privatbilister også. Men min venn med slektninger 

på Norgessiden og en Volvo V70 gassbil 

må ha full tank skal han nå fram og tilbake til 

Stjørdal på besøk, understreker Wollan som ser 

at Norge bare er i den spede begynnelse i forhold 

til nabolandet. 

Går fra varme og el til drivstoff 

Biogass-drivstoffsatsing er en klassisk høna og 

egget-poblematikk, men ved å etablere produksjon 

i Norge, er man i ferd med å bryte den 

onde sirkelen. Og Wollan ser at det er en god 

trend på gang i miljøet nå. 

– Til nå har det stort sett blitt etablert biogassanlegg 

som produserer el og varme. Da får 

man betalt for el og ikke så mye for varmen. 

Når det bare er godt under halvparten som blir 

til el, blir utnyttelsen dårlig her til lands – uten 




feed-in tariffer og grønne sertifikater for klimanøytral 

produksjon. De siste 12 månedene har 

det vært en dreining i biogassbransjen mot å 

produsere biogass-drivstoff i stedet. Da får du 

utnyttet 100% av energiinnholdet og bytter ut 

fossilt drivstoff i folks hverdag. Miljøgevinsten 

er formelig til å ta og føle på for folk, mener 

Wollan. Selv har han sin sterkeste biogassopplevelse 

fra ferja over Trondhiemsfjorden. 

– Å ta ferje er for meg forbundet med mye 

støy og tung diesellukt. Jeg kjente meg nesten 

ikke igjen da jeg opplevde en så stille tur at 

jeg nesten kunne hviske til sidemannen og bli 

hørt. Og så den friske sjølukten...., forteller han 

begeistret og understreker helsefordelen som 

følger med bruken av gass, særlig i byer. 

Blir størst i Skandinavia 

Så gjenstår det å se om den vil komme fra 

Fiborgtangen i fremtiden. I disse dager legges 

de siste planleggingshendene på verket. 

– Ja, vi må gå noen runder til med ekspertene 

før vi stikker spaden i jorda, understreker 

Wollan. Men han håper å være i gang med realiseringsprosessen 

allerede i løpet av året. Så er 

det snakke om byggetid på et år. 

– Planen er å starte produksjon tidlig i 2013. 

Da kan vi regne med full drift innen midten 

av året, sier Wollan optimistisk. Det er snakk 

om produksjon av 15.000-20.000 millioner m 3 

flytende drivstoffgass. Anlegget vil med det bli 

det største i Skandinavia og blant de største i 

Europa. 

Todelt utsikt for biogass 

i landbruket 

I arbeidet med å finne passende biomasse 

til sin forretningsidé, vurderte 

og analyserte Biokraft ulikt landbruksavfall. 

– Vi hadde en analytisk prosess for 

å finne hvilke muligheter som fantes 

for å nå målet om å produsere bioenergi 

med lønnsomhet. Det synes 

utfordrende å få til mellomstore 

biogassanlegg utelukkende basert på 

husdyrgjødsel, mener Wollan etter 

denne prosessen. 

– Det er dyrt å frakte biomassen fra 

gård til anlegg. Stortingsproposisjon 

39 har lagt til grunn at 30% av norsk 

husdyrgjødsel skal nyttes til biogassproduksjon 

inenn 2020. Men er det 

lagt til rette for å nå dette målet, spør 

Wollan? 

Han tror det går i retning av to 

typer anlegg: De virkelig store der 

man kombinerer ulike typer biomasse 

og får en god synergi, slik Biokraft 

planlegger. Og de små lokale 

anleggene som har kortreist biomasse 

som en av fordelene. – Her skjer det 

mye spennende på teknologisiden og 

jeg håper det snart kan forsvares å 

bygge biogassprodusjon og oppgradering 

til drivstoff også i liten skala, 

mener Wollan, som ikke utelukker at 

Biokraft kan være interessert i å være 

med på slike prosjekter i fremtiden. 

13

Biogass i Norge: 

Kostbare investeringer, små inntekter 

Kjell Terje Nedland i Asplan Viak har sammenlignet kostnader og inntekter ved 

norske biogassanlegg med tilsvarende i Sverige og Danmark. Resultatene ble 

nylig presentert på et seminar for biologisk avfallsbehandling. De er ikke opp- 

løftende og vil neppe lokke private investorer til å satse på biogassproduksjon. 


Men Nedland var rask til å understreke 

at det tidlig ble avdekket 

at dette var å sammenligne epler 

og pærer, for ikke å si bananer. 

Biogassbransjen i nabolandene 

er nemlig svært forskjellig ifra 

den som muligens er i ferd med å 

vokse fram her. 

Gamle anlegg i Danmark 

I Danmark dominerer forholdsvis 

store fellesanlegg hovedsakelig 

basert på husdyrgjødsel. Disse ble 

etablert med betydelig offentlig 

støtte i perioden 1984-1998, men 

siden har lite skjedd. En ny støtteordning 

for fornybar fjernvarme 

gjør imidlertid at det nå foreligger 

betydelige utvidelsesplaner ved 

mange av disse anleggene. Ifølge 

Nedlands oversikt var bare et av 

Danmarks 168 biogassanlegg 

etablert utelukkende for å ta imot 

matavfall, men en del fellesanlegg 

tar imot slikt avfall sammen med 

gjødsla. Den samlede produksjonen 

av biogass i Danmark oppgis 

til 1,2 TWh. Det er relativt gode 

betingelser for å levere gass til 

fjernvarmeverkene og elektrisk 

strøm til nettet, mens oppgradering 

av gassen til drivstoff knapt 

forekommer. 

Drivstoffsatsing i Sverige 

I Sverige har man derimot satset 

stort på dette, fra 1998 til i dag 

har man gjennom ulike programmer 

gitt i snitt 30 % investeringsstøtte, 

og gjennom det støttet 

biogassetableringer med nesten 

900 millioner kroner. Landet er 

ledende i verden når det gjelder 

biobasert ”fordonsgass”, hele 36 % 

av den produserte mengden (28 

mill Nm 3) forsyner rundt 30.000 

kjøretøyer gjennom et vel utbygd 

nett av fyllestasjoner. Betingelsene 

for levering til fjernvarme- eller 

strømnett er omtrent som her, 

altså klart dårligere enn i Danmark. 

Den samlede energiproduksjonen 

ved de drøyt 200 anleggene 

oppgis til 1,4 TWh. Langt de 

fleste anleggene er basert på kloakkslam, 

men en del anlegg tar 

imot matavfall sammen med slam 

eller gjødsel. Investeringskostnadene 

ved biogassproduksjonen 

oppgis til å ligge i området 1200- 

1500 kroner pr tonn behandlingskapasitet. 

Mest kloakkslam 

Biogassproduksjonen i Norge 

er beskjeden i forhold til nabolandene, 

ifølge Nedland rundt 

0,19 TWh, da er riktig nok ikke 

deponigassen tatt med. Hele 20 av 

landets 26 biogassanlegg er basert 

på kloakkslam, bare tre anlegg 

kun på matavfall. De fleste slamanleggene 

utnytter bare gassen til 

egen oppvarming, resten fakles. 

De største slamanleggene og matavfallsanleggene 

produserer også 

strøm, mens tre slambaserte anlegg 

satser på oppgradering til drivstoff. 

Det er Bekkelaget i Oslo, Frevar i 

Fredrikstad og Sentralrenseanlegg 

Nord-Jæren. Det er et politisk mål 

at 30% av husdyrgjødsla skal gå til 

biogass innen 2020, men ingenting 

tyder i dag på at dette vil bli 

realisert. Og de få biogassprosjekt- 

ene som er på trappene er med 

unntak av det omtalte på Skogn 

alle initiert av kommuner. 

Oppgradering hjelper ikke 

Og slik Nedland presenterte 

kostnader og inntekter er kanskje 

ikke det så rart. Investeringskostnadene, 

som riktig nok er basert 

på et relativt lite materiale, er på 

2.500 til 8.500 kroner pr tonn 

behandlingskapasitet, noe som er 

skyhøyt over nabolandene. Det 

etterlates heller ingen tvil om 

at eventuell avkastning på disse 

investeringene må komme fra 

pengene som følger med avfallet 




(gate fee), gassinntektene har foreløpig 

marginal betydning. Heller 

ikke oppgradering til strøm eller 

drivstoff har så langt gitt noen 

økonomisk gevinst. Inntektene fra 

el-salget tilsvarer gjerne kostnadene 

ved drift av selve turbinen, 

men her kan innføringen av 

grønne sertifikater fra årsskiftet 

bety en klar forbedring for anlegg 

etablert etter september 2009. 

– Og så langt vi har funnet ut har 

ikke salg av oppgradert biogass til 

drivstoff hittil innbrakt mer enn 

selve oppgraderingskostnadene, sa 

Nedland. 

Risør Sveis og Montering AS 

Moland Vest 

N-4994 Akland 

Telefon 992 25 500 

E-post rsm@rsm.no 

www.rsm.no 

RSM er etablert som en betydelig leverandør av varmesentraler 

basert på biobrensel, gass, olje eller el.kraft på det norske marked. 

RSM er eneimportør i Norge av biobrenselanlegg fra det østerrikske 

selskapet 

Leveringsprogrammet er fra 300kW – 20.000kW (singel kjel effekt). 

Avhengig av type brensel og fuktighet leveres ovn med stoker/retorte 

eller hydraulisk rist. Kjeler for varmt vann, mettet og overhetet damp 

samt termalolje inngår i produktspekteret. 

Det leveres komplette systemer for varme eller kraftproduksjon eller 

en kombinasjon av disse. Kraftproduksjon gjøres både via damp og 

ORC prosess med effektområde fra 200kW – 20.000kW el.kraft. 

Din samarbeidspartner på energisentraler! 


Klimagevinst i Vestfold 


«Biogass i Vestfold» er et samarbeidsprosjekt 

mellom 12 

kommuner som ønsker en 

bedre utnyttelse av matavfall 

og kloakkslam. Planen er å 

bygge et biogassanlegg på Rygg 

i Tønsberg gjennom et såkalt 

OPS-prosjekt. Det skal kunne 

ta imot både matavfall, slam og 

husdyrgjødsel. Og en studie fra 

Østfoldforskning, Bioforsk og 

UMB viser positiv klimagevinst 

av tiltaket. 

Ideen om et biogassanlegg i 

Vestfold skal ha blitt unnfanget 

under en studietur for ordførere 

og rådmenn til Trollhättan i 

september 2008. Siden da er 

det gjennomført et forprosjekt 

rundt utvikling av biogassanlegg 



Yter Avansert Gassanalyse 

Utslippsmåling 

Gassanalyse 

NOx-måling 

O2-måling 

Duggpunkt 

Kalibrering 

Flow/Mengde 

Gassdeteksjon 

Relativ fuktighet 

Miljø-rapportering 

På lag med fremtiden 

www.yaga.no - post@yaga.no 

TLF: 64 87 75 50 

FAX: 64 87 75 51 

Verkstedveien 25 C - 1400 SKI 


i regionen, og i analysene av 

klimanytte er det lagt til grunn 

at et anlegg årlig skal ta i mot 

18 000 tonn matavfall, 30 000 

tonn storfegjødsel og 30 000 

tonn svinegjødsel. I tillegg vil 

anlegget ta i mot slam og organisk 

avfall fra næringslivet, men 

disse fraksjonene inngår foreløpig 

ikke i modellen. Studien 

viser beregnet klimagevinst ved 

å ta hånd om dette i et nytt biogassanlegg. 

Prosjektleder Knut Osnes i 

«Biogass i Vestfold» sier de har 

gjennomført prekvalifisering og 

at konkurransegrunnlaget snart 

skal sendes ut. De tre aktørene 

som er prekvalifisert er Norsk 

Gjenvinning, Lindum/Cambi 

og Krüger Kaldnes. 

Klimagevinster og -belastninger ved ulike alternativer for matavfall, slam 

og husdyrgjødsel i Vestfold. 

1) Dagens håndtering av matavfall og husdyrgjødsel. 

2) Håndtering av matavfall og gjødsel om ca 5 år 

3) Matavfall går til biogassproduksjon med avvanning. 

Gjødsel brukes direkte (som scenario 2) 

4) Matavfall går til biogassproduksjon og landbruket tar imot bioresten. 

Gjødsel brukes direkte (som scenario 2) 

5) Både matavfall og husdyrgjødsel går til biogassproduksjon og landbruket 

tar imot bioresten 

YANOX 

Miljø-rapportering 

NOx-måling 

Et rimelig og stasjonært målesystem for kontinuerlig måling av 

NOx-utslipp fra forbrenningsprosesser. 

! Måling av NOX, O2, CO, CO2, SO2, CH4 m.. 

! Ekstrativ måling med ltrert og tørket gassprøve. 

! Valg mellom Fuji IR eller Eco Physics chemiluminescense 

analysator for måling basert på referansemetoden for NOx. 

Yagass Miljø 

En komplett løsning som håndterer alt fra innsamling 

av måleresultater til rapportering og overvåking. 

! Kontroll av grenseverdi overholdelse. 

! Lettvint brukergrensesnitt. 

! Dekker de vanlige behovene for daglig drift. 

! Rask tilgang til øyeblikksresultater samt 

langtidslagring over ere år. 

15

Hera Vekst ble dyrt 

for eierkommunene 

Fylkesmannen i Hedmark fattet i 

februar vedtak om at Hera Vekst 

må stoppe mottaket av matav- 

fall fra 1. april neste år. Klif har 

behandlet anken og opprettholdt 

vedtaket. Dermed går det mot 

slutten for det omstridte biogass- 

anlegget på Hornmoen i Elverum, 

som blir en kostbar affære for 

avfallsselskapet SØIR sine eierkom- 

muner. 

Tekst og foto: JOHS. BJØRNDAL 

Daglig leder i SØIR, Bjørn Erik 

Jønsberg, er styreleder i Hera 

Vekst og må gjøre det beste ut 

av situasjonen. Nedleggelse av 

det lånefinansierte anlegget – 

som er bokført med en verdi på 

70 millioner kroner – vil gjøre 

solide innhogg i kommunekassene 

i Elverum (eier 60%), Trysil 

(25%) og Åmot (15%). – Eierne 

har gitt styret i oppdrag å prøve 

å finne en form for virksomhet 

på anlegget, sier Jønsberg 

dystert. 

Over til kloakkslam? 

Og ettersom det er tillatelsen 

til å motta og prosessere matavfall 

som er inndratt kan det 

bety at anlegget kan brukes til 

biogassproduksjon basert på 

avløpsslam. – Det er jo et mer 

homogent råstoff som krever 

mindre for- og etterbehandling, 

sier Jønsberg. For det er nettopp 

En av årsakene til luktproblemene ved Hera Vekst var at komposteringsprosessen i de garasjelignende 

cellene ved anlegget på Hornmoen gikk langsommere enn forutsatt, og at komposten 

som ble tatt ut dermed ikke var ferdig modnet. Og luktproblemene ble altså til slutt anleggets 

bane. 

ettermodningen av komposten 

som har skapt store luktproblemer 

helt siden oppstarten i 

2005. Men kloakkslam er heller 

ikke luktfritt og Jønsberg vet 

foreløpig ikke om de kommer til 

å foreslå en slik løsning – langt 

mindre om eierne kommer til å 

godta den. 

En tung sak 

Tapene ved avvikling kan altså 

bli store, men Hera Vekst har 

ifølge Jønsberg hittil ikke vært 

noe kontinuerlig pengesluk, 

selv om en inntaksbegrensning 

som ble pålagt i 2008 påvirket 

økonomien. – Og så er det jo 

litt bittert at vi må stenge nå, sist 

vinter var den første anlegget 

fungerte greit. Men vi innser at 

Hera Vekst ikke klarte å dokumentere 

tilstrekkelige luktforbedringer 

innenfor de oppsatte 

fristene og at tålmodigheten 

hos myndighetene var slutt, sier 

Bjørn Jønsberg, som ikke legger 

skjul på at arbeidet med Hera 

Vekst har vært og er en tung 

jobb. 

Drammen 

og Vestfold sier opp 

Hera Vekst ble bygget for å prosessere 

matavfall fra Drammen 

og Vestfold, i tillegg til regionens 

eget. Men nylig meldte Østlendingen 

at Renovasjonsselskapet 

for Drammensregionen (RfD) 

og Vestfold Avfall og Ressurs 

(VESAR) har sagt opp kontraktene 

med Hera Vekst med 

øyeblikkelig virkning. Dermed 

forsvinner 80% av anleggets 

inntekter over natta og situasjonen 

er akutt. Men Jønsberg 

og styreleder i SØIR, Erik 

Engan, stiller spørsmål ved om 

oppsigelsen er lovlig. – For det 

første mener RfD/VESAR at vi 

misligholder avtalen, siden Fylkesmannen 

har trukket konsesjonen. 

Det er helt feil. Vi har jo 

konsesjon ut hele avtaleperioden, 

som går fram til 1. april 2012, 

påpeker Jønsberg. 




– I tillegg mener de at vi ikke 

har kapasitet til å ta imot deres 

24.000 tonn, siden inntaksbegrensningene 

er på 20.000 

tonn. Men da ser de bort fra at 

vi frasorterer 4000 tonn i året, 

som ikke er matavfall, sier han 

til Østlendingen. SØIR har 

garantert for videre drift av Hera 

Vekst en måned til, hva som da 

skjer er helt uvisst. 

Vil merkes i årevis 

I Elverum kommune forteller 

assisterende rådmann Aasmund 

Hagen – som selv var daglig 

leder i Hera Vekst i 2006-07 

– at kommunen i sitt budsjettarbeid 

har tatt høyde for tapet 

ved en full nedleggelse. – Det er 

avsatt 2,5 millioner i budsjettet 

for 2012, deretter er planen å ta 

5 millioner kroner pr år fram til 

garantibeløpet er innfridd, sier 

Hagen. – Men selvsagt håper 

kommunen at det lar seg gjøre å 

finne en løsning som begrenser 

disse tapene, legger han til. 


Ingen suksess 

i Nissedal 

Indre Agder og Telemark avfallsselskap (IATA) bygde i 2007 et 

biogassanlegg med strømproduksjon for 25 millioner kroner. Det 

har aldri virket som forutsatt, tapt penger hele tiden og er idag 

stanset. 

Tekst: JOHS. BJØRNDAL Kjell Vøllestad foran gassmotorene på Lang- 

– Anlegget skulle ha en teoretisk kapasitet 

på 10.000 tonn matavfall årlig, men vi har 

aldri fått gjennom mer enn 3.500 og ifjor 

var vi nede i 1500 tonn. For å gå i balanse 

måtte vi behandle 5.500 tonn og vi har også 

vært nødt til å kjøpe kapasitet andre steder 

for å oppfylle kontraktene våre. Da sier det 

seg selv at dette har vært dårlig butikk, sier 

Kjell Vøllestad, daglig leder i IATA. 

Bakteriene streiket 

Anlegget, som ligger på Langmoen, en mil 

sør for Treungen i Nissedal, ble i sin tid 

etablert for å konkurrere om behandling av 

det våtorganiske avfallet i Grenland. Denne 

kontrakten fikk man ikke, i stedet ble det i 

tillegg til matavfallet fra eget område tegnet 

kontrakt om våtorganisk næringsavfall fra 

Stavanger. Dette besto vesentlig av emballerte 

matvarer og noe som til å begynne med 

skapte trøbbel i forbehandlingen. Men det 

store problemet har vært at prosessen i råtnetankene 

har gått betydelig langsommere enn 

forutsatt. Bakteriene har ikke formert seg 

slik de skulle, noe som har gitt altfor lang 

oppholdstid og vesentlig redusert kapasitet. 

Dette har igjen ført til luktproblemer og 

idag er anlegget altså stengt. – Biologene har 

ment at det var for mye fett i avfallet som 

ble tilført, sier Vøllestad. 

Utette tanker 

Biogassanlegget i Nissedal ble i sin tid etablert 

som et aksjeselskapet B2N (back to 

nature) der IATA, Renovest (naboavfalls- 




selskapet i vest) og leverandøren Biotek gikk 

inn med to millioner hver. Disse pengene er 

for lengst borte og idag eier IATA anlegget 

alene. Leverandøren Biotek er ute av bildet, 

for å unngå rettssak ble det inngått forlik i 

mai 2010. I tillegg til de nevnte problemene 

er toppmembranene på råtnetankene ikke 

tette nok, noe som har ført til at en del av 

gassen har funnet veien over til mindre 

fornøyde naboer, i stedet for å drive gassmotorene. 

– Vil prøve igjen 

Men Vøllestad sier at IATA ikke har gitt opp 

å få anlegget i drift igjen til våren. – Både 

www.norbio.no 

Reduksjonsflis - Brenselflis 

Brikett - Strø til landbruket - Bark 

moen, som ikke har hatt det særlig travelt og 

idag står. 

norsk og svensk ekspertise har sett på anlegget, 

og vi tror nå at vi vet hva som skal til for 

å få det til å fungere ordentlig, sier han. Men 

om dette ikke går innebærer det ikke noe 

stort tap for IATA-kommunene Drangedal, 

Nissedal, Nome og Åmli. – Anlegget er på 

det nærmeste nedskrevet, sier Vøllestad, som 

selv er på vei over i stilling som teknisk sjef 

i Nissedal kommune, noe han understreker 

ikke har sammenheng med IATA´s sørglige 

biogasserfaringer. 

Mjåvannsveien 66 - 4628 Kristiansand - Tlf. 381 80 200 - norbio.no 

17

Tekst og foto: Astri Kløvstad 

Store fjernvarmeanlegg som forsyner 

hele byer med varme, er 

avhengig av stabile og forutsigbare 

leveranser av brensel. Viken Skog 

har tatt steget som bioenergileverandør 

fullt ut. Skogeierandelslaget 

har inngått kontrakter 

med store fliskunder, etablert 

terminalplasser for flislagring og 

ansatt en person som på fulltid tar 

seg av produksjon og leveranse av 

bioenergi. 

Tilskuddsbasert 

– En er avhengig av tilskudd hvis 

en skal drive stort med dette, 

forteller produksjonsleder i Viken 

Skog, Per Fladby. Skogeieren 

får i år 52 kroner i tilskudd per 

løskubikk-meter. I tillegg betaler 

Viken 30 kroner. Dette dekker 

ganske nøyaktig driftsutgiftene for 

skogeieren, som sitter igjen med 

2-3 kroner per kubikkmeter. 

– Alternativet for skogeier hadde 

jo vært å rydde dette selv eller 

betale for å få det gjort. Med 

tilskuddet blir jobben gjort 

uten kostnad for skogeieren, sier 

Fladby. Han presiserer at det kun 

er skogeiere som ikke har eget 

flisfyringsanlegg som får tilskudd 

til denne typen hogst, og kun der 

Åkerkantene 

avvirkningen skjer som kulturlandskapspleie 

eller skogkulturtiltak. 

Det er også etterspørsel etter 

denne formen for rydding av kratt 

og småskog ved omdisponering 

og utbygging av arealer. Til slike 

formål gis det ikke tilskudd, men 

disse utbyggerne hadde alternativt 

måttet betale for å få fjernet og 

deponert virket et sted. 

Sikre leveranser 

Thore Stenrød er Viken Skogs 

bioenergikonsulent. Han forteller 

at de har minst et års forbruk 

av bioenergi liggende som buffer 

i tilfelle det skulle bli endringer 

strutter av 




energi 

I grensesona mellom skog og åker står energien på rot. Sakte, men sikkert kryper småskogen lenger og 

lenger ut i åpent lende hvor den hindrer framkommeligheten for traktor og tresker og skygger for jord- 

bruksvekstene. Skogbruksnæringa har i lengre tid puslet med å få utnyttet disse ressursene. 

Viken Skog er over puslestadiet. 

i etterspørselen eller problemer 

i produksjonen. Alt virke blir 

liggende til tørk over minst en 

sommer, men det meste blir liggende 

over to. 

Stenrød er tidligere hogstmaskinkjører 

og kjenner godt til 

entreprenørbransjen. Han har 

engasjert firmaet Holth Skogsdrift 

fra Rømskog til å stå for produksjonen. 

Holth Skogsdrift har satset 

en del på denne typen hogst, og 

har blant annet kjøpt inn en egen 

hogstmaskin først og fremst for 

dette formålet. 


Spesialbygd utstyr 

Maskinen kan brukes som en 

vanlig hogstmaskin i sluttavvirkning 

eller tynning, det gjør 

opplegget mindre sårbart for 

endringer i tilskuddsordningen 

eller flismarkedet. Men den har 

påmontert et sett med «gripearmer» 

som gjør at den kan 

plukke flere stammer i samme 

grepet. Som andre hogstmaskiner 

har den et sagkjede som skjærer av 

stammene. Dette gjør den sterkere 

og mer driftssikker enn klippeaggregatene 

som også finnes på 

markedet. 

Med denne maskina hogges 

kjerr og ungskog langs åkerkanten 

som så legges i hauger. Deretter 

kommer lastbæreren og samler det 

opp. Også denne har en tilpasning 

for dette formålet. Her er 

kloa som løfter virket eksta bred 

og kan gripe om store bunter med 

grener, småtrær og stammer. 

Lastbæreren legger virket på 

en oppsamlingsplass i utkanten 

av området i næheten av vei. Her 

skal det ligge til tørk og da er plasseringen 

viktig. Haugene blir lagt 

på tvers av herskende vindretning 

og mest mulig åpent. Så blir de 

dekket med papp og overlatt til 

seg selv og vær og vind for et år 

eller to. 

Bred rydding anbefales 

Det er opp til skogeieren å 

bestemme hvor bredt belte som 

skal ryddes. Thore Stenrød forteller 

at med bare 2-3 meters bredde 

blir det liten effekt for jordbruksarealet. 

Da må man dessuten 

ha maskinene stående på jordet, 

med den jordpakkingen som det 

innebærer. Ofte registrerer man 

at dersom jordbruker og skogeier 

er to forskjellige personer har 

jordbrukeren ønske om at det skal 

hogges mer enn det skogeieren 

ønsker. 

Flises på stedet 

Utgiftene til opphogging av flisa 

er det Viken som står for. Når 

virket har ligget lenge nok til tørk, 




blir flisa hogd på oppsamlingsplassen 

i åkerkanten. Den blir så 

kjørt i kontainere til terminaler på 

Gardermoen, Hønefoss, Ski eller 

i Hokksund – og derifra ut til 

sluttbruker. 

De ulike flisfyringsanleggene 

har forskjellige krav til kvalitet på 

flisa. Det gjelder både fraksjonsstørrelse, 

råmateriale og fuktighetsinnhold. 

– De minste anleggene 

har ofte problemer med å gå 

utelukkende på skogsflis. Da blander 

vi inn flis fra rundtømmer, det 

være seg tørrgran, energigran eller 

lauvvirke, forteller Fladby. 

Viken varmer mange 

Viken Skog produserte 259 000 

løskubikkmeter med bioenergi i 

2010. De leverte til 32 varmesentraler, 

deriblant de største fjernvarmeanleggene 

på det sentrale 

Østlandet som Hafslund fjernvarme, 

Hønefoss fjernvarme og 

Akershus Energi. 

Oppdrag utført 

Når så maskinene er reist etter 

endt oppdrag i åkerkanten, og 

lastebilene har hentet flisa, vil 

det nok ligge en del rusk og rask 

igjen på oppsamlingsplassen. Det 

er viktig å unngå å få stein i flishoggeren, 

og derfor blir ofte det 

nederste laget med bioenergivirke 

liggende igjen på bakken. 

Rundt åkeren er det blitt 

lysere. Jordbruksvekstene får mer 

sol og mindre konkurranse om 

næringsstoffer, og bonden kan 

drive jordarbeiding lenger ut mot 

kantene enn før. 

Men en ting er sikkert: Denne 

jobben er ikke gjort en gang for 

alle. Vi har med fornybare ressurser 

å gjøre. Om noen få år vil 

åkerkanten igjen være utsatt for 

påtrengende og energisk småskog. 

Aggregatet på hogstmaskina har en samlefunksjon som gjør at flere stammer 

kan holdes fast i klypa mens en kutter ned fler. 

Dette er bare en liten del av alt flisvirket fra åkerkanten på Thorshov gård i 

Enebakk. 

Pappen som legges over virket til slutt hjelper til å holde virket tørt og til å 

unngå at det fryser sammen til en uangripelig, kompakt klump på vinterstid. 

Pappen flises opp sammen med virket og inngår i biobrenselet. 

19

Verdens største pelletsfabrikk, Greeen Circle i Florida, har hittil eksportert mest til Europa, men er klare til å sende pellets gjennom Panama-kanalen til Asia. 

Det globale pelletsmarkedet tar av 

Det globale pelletsmarkedet var på rundt 16 millioner tonn i 2010, 

mens den samlede produksjonskapasiteten var omtrent dobbelt så 

stor. Men økt etterspørsel fra Asia, spesielt Kina, vil trolig skape et 

marked på 46 millioner tonn i 2020. 

Forventet produksjon og etterspørsel av pellets i en del asiatiske land i 2015. Kilde: Pöyry Management 

Consulting. 

Tekst: LARS LØKEN GRANLUND 

Det er klimapolitikken som er den viktigste 

driveren i det globale pelletsmarkedet. 

EU´s velkjente 20-20-20 mål har fått det 

europeiske markedet opp i rundt 10 millioner 

tonn. Korea og Japan vil i løpet av 

kort tid innføre tilsvarende målsetninger, 

særlig Japan planlegger storstilt vekst i sitt 

fornybare energiforbruk og vil innføre en 

feed-in tariff for fornybar varme. Og Korea 

skal øke andelen fornybar kraft fra 2% til 10 

% i 2022. 

Voldsomme ambisjoner 

Men det virkelig store spranget skal etter 

planen skje i Kina, som i dag bruker 

beskjedne 600.000 tonn, pellets, i stor grad 

basert på jordbruksavfall. I dette landet 

opereres det fortsatt med femårige strategiplaner. 

Ifølge den såkalte 12. femårsplanen, 





som ble vedtatt i mars i år, skal man opp i 

11,4 % ikke-fossil energiforbruk innen 2015. 

CO 2-utslippene i forhold til BNP skal kuttes 

med 17 % innen 2015 og 40-45 % 

innen 2020. Dette skal man få til ved å øke 

forbruket av pellets til 20 millioner tonn i 

2015 og svimlende 50 millioner tonn i 2050. 

Selvforsynt? 

Selv om det i en fersk rapport fra Pöyry 

Management Consulting, «Pellets is coming 

to Asia» uttrykkes skepsis til om Kina vil 

klare å nå disse målene er det ingen tvil om 

at markedet øker. Et annet stort spørsmål 

er hvor mye kineserne vil klare å produsere 

selv. Men det kan fastslåes at viktige produsentland 

som Kanada, New Zealand og 

Australia nå øker sin produksjon for å møte 

den økte etterspørselen. Også produsenter i 

USA og Kanada er klare til å øke eksporten. 

Fortsatt økning i Europa 

Også på det europeiske markedet forventes 

en fortsatt rask økning, til rundt 15 millioner 

tonn i 2015. Og selv om skogland som 




Sverige og Tyskland øker sin produksjon vil 

det bli en underdekning på rundt to millioner 

tonn. Men denne kan enkelt dekkes 

fra Nord-Amerika, som forventes å ha et 

produksjons overskudd på minst fire millioner 

tonn i forhold til eget forbruk i 2015. 

BioWood får laget pellets av flishaugen 

Halvannet år etter den offisielle åpningen er BioWood på nytt i gang 

med prøveproduksjon, og har nylig levert en båtlast med pellets til 

Vattenfalls varmekraftverk utenfor Stockholm. 


Og pelletsen er faktisk produsert 

av flis fra den mye omtalte steinblandede 

og skadedyrinfiserte 

flishaugen som har overvintret 

på Averøya. 

– Brennverdien til pelletsen er 

høy, så alt tyder på at vi får nyttiggjort 

oss denne flisa, sier Truls 

Jemtland, informasjonssjef i 

Hafslund Produksjon og varme. 

Som tidligere omtalt skapte innblanding 

av grus og stein i flisa 

problemer, og produksjonen på 

Averøya ble stoppet i oktober i 

fjor. Prøver fra den 60.000 tonn 

Forventet produksjon og etterspørsel av pellets i de ulie verdensdeler i 2015. Kilde: Pöyry Management 

Consulting. 

store importerte flishaugen viste 

også innblanding av bartreflis, 

som det er forbudt å importere 

oversjøisk, og spor etter 

bronsebjørkboreren, en kjent 

skadegjører på bjørk i Nord- 

Amerika. Mattilsynet har derfor 

nedlagt forbud mot flytting av 

flisa. Men nå ser det altså nå ut 

til at man får produsert pellets 

av flisa. I juli ble det omsider 

install ert en såkalt steinut skiller 

og en ny hammermølle for 

oppmaling av flisa. – Vi håper 

å gire opp til 60% av kapasiteten 

ganske raskt og være i full 

produksjon rundt nyttår, sier 

Jemtland. Full produksjon betyr 

1440 tonn i døgnet, i 

så fall vil den vellagrede 

flisa vare til litt utpå 

nyåret. 

– Men det blir neppe 

flere leveranser fra den 

leverandøren, sier Jemtland. 

BioWood hadde i 

fjor et regnskapsmessig 

underskudd på på 399 

millioner kroner. Dette 

skyldes store nedskrivinger 

av anlegget og flishaugen, 

mens selskapet 

ikke hadde salgsinntekter. 

Truls Jemtland i Hafslund er glad for at 

flishaugen på Averøya nå har begynt å 

minke. 

21

Delikat i høstsola blinker det rare bygget ved siden av E6 ved Sarpsborg. 

En vindmølle surrer dovent i sterk kontrast til energinivået inne. Der løper begeistrete 

unger fra den ene fasiliteten til den andre i et toetasjes landskap med åpen 

løsning. 30. august åpnet det nye vitenskapssenteret for barn og unge, Inspiria. 

Tekst og f oto: LINE VENN 

Seksåringen kaster seg over et bord 

med blåserør hvor målet er å holde 

en jordklode-badeball alà Charlie 

«Hitler» Chaplins i lufta. Skjermen 

opplyser om Bernouliss` prinsipp 

og hvordan fly kan holde seg oppe 

med luftstrømmer i ulik hastighet 

over og under vingen. 

Statsmeteorolog for en dag 

10-åringen stimer inn i TV-studioet. 

Her kan han være værmelder 

for Østfold og siden kringkaste det 

over fellesskjermen synlig for alle 

besøkende– som gidder å se. Moro 

å se seg selv på TV. 

Samtidig strever 13-åringen 

og faren med en gjenstridig 

koffert. Vi får forklart gyroens 

fysiske egenskaper av en ung kar 

i hvit frakk med Inspiria-logoen 

på. Han lar også de over 140 cm 

høyde kjenne på gyroens krefter i 

en tivoliliknende karusell i andre 

enden av rommet. 

Åtte skoleklasser om dagen 

Og ja, han sier seg enig i at det er 

litt sirkus over senteret i dag på en 

søndag. – Det er ikke alltid så lett 

å sette i gang pedagogisk lærerike 

seanser på familiedagene, påpeker 

han. Men så er ikke det hovedmålgruppen 

heller. 

– Nei, skoleklasser er hovedgreia, 

får vi vite av en annen ansatt som 

vandrer rundt blant publikum og 

gleder seg over ungenes entusiasme 

og gjerne assisterer denne søndag- 

·en. Det er arbeidende styreleder 

Osmund Ueland. 

– Åtte skoleklasser om dagen, fire 

dager i uka har vi inn her, forteller 

han og viser oss gjerne de seks 

laboratoriene som utgjør grunnpilarene 

i arbeidet med skolene. 

Et er matterommet som enhver 

mattelærer ville ha gitt Pytagoras´ 

formel for å ha hatt på egen 

skole. Bare bordene er i forskjellige 




En tankevekker. «Hvor mange 

ganger må du dreie tannhjulenefør 

vannet i glasset renner ut?». 

«Tålmodighet» er ikke akkurat 

Snorres mellomnavn. 

«Jorden i balanse» er en pedagogisk karusell som lærer en å velge rett i hverdagen. Søppelsortering og energivalg er blant temaene. En lek Snorre (10) og Marit (13) skåret 

åtte av ti på med pappa Tor. Pernille (6) syntes den var vel så interessant å turne i. Helse er jo tross alt senterets tredje hovedfokus sammen med miljø og energi... 

geometriske figurer, og fra taket 

henger andre tredimensjonale 

figurer. I hyllene ligger remedier 

til å eksperimentere med og vise 

matte i praksis. 

I nabolaboratoriet står kjemi 

i fokus. – I forrige uke hadde vi 

Fredrikstad Industriforening her 

og alle fikk lage sitt eget DNA, 

forteller Ueland som i tillegg 

til skoleklassene også tar imot 

bedriftsbesøk. 

Passivhus 

I energilabben vises husets energiegenskaper 

tydelig fram. Bygningen 

er et passivhus med 55 cm 

tykke vegger (mot normalt 30 


I tømmerstokken er det luker med alt 

som kan produseres av den, fra lim til 

vaniljesukker og håndkrem. Marit (13) 

undersøker inholdet. 

cm), to millioner kroner ekstra 

for spesielt isolerte vinduer, noe vi 

blant annet merker på den ikkeeksisterende 

støyen fra motorveien, 

solfangere for å varme alt vann og 

solcelleveggen på to kW elektrisitet 

til eget bruk. I tillegg kommer 

vindmølla ute som gir seks kW. 

– Ungene får se på ute og innetemperatur 

og på husets energibruk. 

Eksempelets makt er viktig, 

påpeker Ueland entusiastisk. 

Spons kunnskap! 

Herligheten har kostet ca 200 

millioner kroner, der ulike sponsorer 

har bidratt, blant annet har 

ENOVA støttet med tre millioner 

til passivhusløsningen. Nå er 

Ueland ute etter driftstilskudd 

og frister bedrifter til å være med 

å sponse barn og unges kunnskapstørst. 

– Dette vil komme 

bedrifter i Norge til gode i fremtiden. 

Det satses jo friskt på sport 

og andre fritidsakitviteter i Norge 

med midler fra ulike hold. Å tilby 

kunnskap på en morsom og inspirerende 

måte er minst like viktig, 

understreker han og viser oss slagordet 

på en kjemifrakk; «Kunnskap 

endrer alt!» 




– Vi har råd til kunnskap for barn 

og unge, sier han med en alvorlig 

mine. 

Helse, energi og miljø 

Det er energi, miljø og helse som 

er hovedtemaene for senteret. To 

helselaboratorier skal hjelpe barn 

og unge til å forstå sammenhengen 

mellom hva man putter i seg 

og kroppens tilstand, og evt. forebyggende 

tiltak. Å ferdes i trafikken 

er også en del av helsefokuset. 

Planetariet er Europas mest 

moderne teknisk sett enn så lenge. 

Der sendes opptil 40 minutter 

lange naturvitenskapelige filmer. 

13 besøk i skoletiden 

Slik skal Østfolds 43.000 skoleelever 

få en vitenskapelig tilnærm ing 

til energi, miljø og helse gjennom 

klassebesøk en gang i året. 

– Når du går ut av Østfoldskolen 

som russ, skal du ha vært her 

13 ganger, smiler Ueland. Selv 

barnehager skal få et tilbud her, 

men dette blir ikke systematisert 

på samme måten. Senteret vil 

etterhvert også ta imot noen elever 

fra tilgrensende fylker. Det vil 

avhenge av kapasiteten. I dag er 

det 25 årsverk her. På grunn av 

Arbeidende 

styreleder Osmund 

Ueland ved siden av 

tømmerstokken med 

de utrolige mulighetene 

(se under). 

På skogbruks- og 

bioenergisiden fins 

det også Borregaardskogen 

utenfor. 

Den holdes under 

oppsikt av et kamera 

som viser ulik veksthastighet 

på gran, 

bambus og elefantgress. 

Magnetisme er fascinerende greier. Tor og Marit (13) studerer hvordan 

jern oksidpartikler trekker ferrofluid-væske mot magnetfeltet. «Magnetfeltet 

flyter best når det styres av de jernrike søylene med ferrofluid», står 

det å lese på informasjonsskjermen. 

den årlige støtten senteret får fra 

det offentlige, blir det så godt som 

gratis for en skoleklasse å besøke 

Inspiria. 

En evighetsmaskin 

– Mamma, kom så skal jeg vise 

deg noe. Ti-åringen har funnet 

seks tannhjul som står innfiltret 

i hverandre. Det siste vil tippe 

et glass vann, – når du har dreid 

nok ganger på det første hjulet. 

Far kommer til og begynner å 

dreie. Det skjer nesten ingenting 

utover i systemet. Etter en rask 

titt på informasjonskjermen blir vi 

smertelig klare over hvor mange 

dreininger som må til. Ti-åringen 

mister tålmodigheten; – Fortsett 

sånn pappa, sier han oppmuntrende 

og fyker videre til neste 

«holdeplass». En million runder er 

litt i meste laget selv for en tålmodig 

og selvoppofrende pappa... 

«Jorden i balanse» 

«Gjør det rette valget« står det i 

det vi registrerer oss elektronisk 

med vårt personlige kort på skjermen 

for denne leken. Slik kan vi 

se oss selv på skjermen her eller på 

en egen side på nettet. 

– Jeg har et hus, sier 13-åringen. 

Bernouliss`prinsipp blir nøye 

utforsket av Pernille (6) 

– Jeg en hage. Jeg trykker, svarer 

10-åringen. 

– Jeg har en sykkel. 

– Jeg en bil. Trykk du. 

– Jeg har vanlige lyspærer. 

– Jeg har sparepærer. Jeg trykker. 

– Gå til venstre. Oi, den tipper. 

– «Åtte av ti, – du er veldig miljøbevisst». 

13 åringen leser konklusjonen 

og trår ned fra den tippende 

karusellen under trekronene. 

«Jorden i balanse» åpner bevisstheten, 

– ... men kan også turnes i 

finner seksåringen ut. 

Etter tre timer er ungene fornøyde 

og vi unner oss en liten tur i 

Inspiria-butikken ved utgangen og 

handler kuriøse gaver for forskende 

unger med barnebursdager i bakhodet. 

En vel anvendt søndag.... 

23

24 

Opplevelsessentret ligger inne på selve industriområdet, 

publikum inviteres inn i stedet for å stenges ute av høye gjerder. 

Biokraftverk med opplevelses 

Skog er en forutseting for mennesker på jorda. Like lenge som mennesk- 

ene har vært her har de hatt et forhold til skogen. Slik er det også i dag, 

lærer vi dypt inne i et stort biokraftverk midt i Europa. 

Tekst og foto: PER FOSSHEIM 

Mens «oljelobby» nærmest er et skjellsord 

i Norge har bioenergibransjen i Østerrike 

tydeligvis lært hvor mye folkeopplysningen 

betyr for forretningsdriften. I Europas 

kanskje mest moderne opplevelsessenter om 

skog og bioenergi slås det med en gang fast. 

– Våre forfedre var avhengig av skog, vi er 

det og våre barn vil være det. Alle har vi 

tanker om klimaet i fortid, nåtid og framtid. 

Derfor er det riktig å bruke av skogen om vi 

sikrer at det kommer opp en ny. Skog er en 

uendelig fornybar ressurs, lærer vi. 

Skogen er grunnlaget 

I Norge holdes publikum gjerne vekk fra 

industriområder. I byen Fügen i Tyrol, noen 

mil fra grensa mot Tyskland, ligger biokraftverket, 

pelletsfabrikken og sagbruket 

FeuerWerk, HolzErlebnisWelt. Der er det 

motsatt. Nær de mest befolkningstette 

områdene i Europa ønskes besøkende velkommen 

for å lære om skogen og treets 

mange bruksområder og om vår avhengighet 

til skog. På toppen av kraftverket finnes 

til og med en restaurant, SichtBar av ypperste 

klasse. 

Her snakkes det ikke om å lagre skog på 

rot. Her forklares det i stedet hvilken fantastisk 

ressurs skogen er. Kontrasten er stor 

når en ser noen mil nord- , øst- eller vestover 

der kullkraft og kjernekraft dominerer. Men 

utenfor senteret strekker fjellene seg med 

snø mot en blå himmel. I liene nedenfor er 

det skog – og det er derfor vi kan leve her, er 

budskapet. 

Avansert opplegg 

Rett innenfor døren møter vi en annerledes 

skog. Den er laget av kunstnere, en skog 

som strekker seg mot taket i store rom, vi 

kan putte hodet inn i et tre og skape lyder. 

Guiden kommer med øreklokke og en bitte 

liten mottaker med skjerm. Det er bare å 

trykke på ønsket språk så følges vi rundt i 

verket. Inne i multimediakinoen føres vi inn 

i livet i skogen. Med musikk, bilder og film 

følges bladenes rasling og insektlivet før vi 

nærmer oss verden utenfor igjen. Mens hjelpemannskap 

øser opp olje av havet etter et 

havari lærer vi at 164 liter olje kan erstattes 

av 419 kilo trepellets. 

Evighetsmaskin 

Med historien om en skog er vi inne i noe 

som ligner et gravkammer med hele ver- 


ENERGI ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no 

5 | nov 2011

senter 

denshistorien risset i veggene. Langsomt 

åpenbares bilder som bringer oss inn i 

trehistorien, fra menneskene kommer til et 

isfritt Europa for 15.000 år siden. Trommer 

og stokker dirrer i lufta, mens vi får se de 

neste trekkene i utviklingen mot bruk og 

avhengighet skog. I rundt 75 steg med store 

og små begivenheter bringes vi i retning 

vår tid. Trehistorien omfatter kriger og nye 

oppfinnelser. Forutsetningen er hele tiden 

at skogen kommer igjen og igjen – bare vi 

bruker den riktig. 

Over i vår tid lærer vi om den nye trebruken. 

Foran biokraftverket som hele tiden 

produserer 7MW i generatoren. I løpet av 

fem minutter produserer den det 60 frittliggende 

eneboliger bruker på en hel dag. 

Spillvarmen fra kraftverket brukes i pelletsproduksjon 

i fabrikken under oss. Den 




Spire skal gro i framtide 

Inne i det historiske kammeret ble bindingen mellom mennesket og treet risset inn i veggene. 

Generatoren i biokraftverket i Fügen i Tyrol har en effekt på 7 MW. 

produser uavbrutt og lagrer energi klar til 

bruk i en kjempesilo med plass til 180 tonn. 

Klimafokus 

I det såkalte Kyoto-rommet ved foten av 

pipa blir vi minnet om at vi kan stå ved et 

vendepunkt. Stedsnavnet forteller om møtet 

som avtalte en reduksjon av CO 2- utslippene 

fra mange av verdens nasjoner. Trær i 

vekst binder som kjent CO 2 og ved å bruke 

tre bidrar du til at klimamålene nås. Også 

lokalmiljøet tas vare på, i den 36 meter høye 

pipa finnes en rekke filtre som renser utslippene. 

Men hovedbudskapet i senteret er at 

solenergien fortsatt vil fanges opp i skogenes 

økosystem og bidra til en bedre karbonbalanse 

på jorda. 

Nær toppen av Kyoto-pipa 

25

– Med samarbeid om bioenergiproduksjon får bøndene en ny rolle. Og land- 

bruket i regionen styrkes, sier Geschäftsfuhrer Hubert Hotler Maschinenring- 

Zentrum i Strass i Tyrol. 

Hubert Hotler 

Biofyringsamvirke 

– et nytt bein for bøndene 

Christian Kirchmair 

Med biofyring har Maschinenring-Zentrum i Strass styrket grunnlaget for bøndene i Tyrol. Geschäftsfuhrer Hubert Hotler og leder for daglig drift nærvarme 

Christian Kirchmair har tro på at også mindre anlegg er aktuelle for en bondesamvirkebedriften. 




Tekst og foto:. PER FOSSHEIM 

Bøndene i Tyrol må finne nye 

innteksmuligheter. I Maschinenring-Zentrum 

i Strass i Tyrol 

sies det på en annen måte: – Vi 

må få best mulig utnyttelse av 

investeringene rundt på gårdene. 

Som supplement til den tradisjonelle 

maskinring-aktiviteten 

driver samvirkeforetaket nå to 

biovarmesentraler, sier Hotler. 

Lokalt samvirke 

De fleste av de 1500 bøndene i 

regionen er medlemmer. Virksomheten 

er en blanding av 

arbeidsformidling og salg av egne 

tjenester. Antallet «ansatte» varierer 

mellom 20 og 50 og omsetningen 

er rundt 1,2 million er 

euro. Det formidles arbeidskraft 

innen jordbruk, landskapspleie 

med kantrydding og skogbruk. 

Og det siste tilskuddet er altså 

biovarme produksjon. 

Små eiendommer 

Bare 10 prosent av gårdsbrukene 

i regionen har landbruk som 

eneste inntekt og gjennomsnitt- 


Nye standarder og norsk komite innen bioenergi 

Økt fokus og etterspørsel etter bioenergi samt myndighetenes mål 

om bruk av bioenergi, gjør at Standard Norge har gjenopprettet den 

norske standardiseringskomitéen for bioenergi. Representanter fra følgende 

virksomheter deltar i komiteen: UMB, Norsk institutt for skog 

og landskap, NOBIO, NorskVed, DNV, Norsk Energi, SWECO, 

Treteknisk institutt, Norsk petroleumsintitutt, Matene as, Bellona, 

Norske Skog, Oplandske Bioenergi AS og Avfall Norge. 

Internasjonalt finnes det mange komiteer som jobber med spørsmål 

knyttet til bioenergi og den norske komiteen skal i utgangspunktet 

følge standardiseringsarbeidet i flere av disse. Fra hjemmesiden til 

den norske komiteen er det mulig å lenke seg videre til de internasjonale 

komiteene hvor man kan finne en oversikt over gyldige standarder 

på de forskjellige områdene innen bioenergi. Her er lenken til den 

norske bioenergikomiteens sin hjemmeside: 

http://www.standard.no/no/Komiteer/SN/SNK-032/ 

Ta kontakt med prosjektleder Engebret Rødningen (tlf. 67 83 86 

00, e-post: ero@standard.no) dersom du har spørsmål eller innspill 

i forbindelse med komiteens arbeid eller dersom du/din virksomhet 

ønsker å delta i komitéarbeidet. 

Det er nå fastsatt fem ulike standarder for fastbrensler i den 

såkalte NS-EN 14961-serien, mens standarder for biodrivstoff vil bli 

fastsatt i nærmeste framtid. Standarder for bærekraftkriterier (EN 

eiendommen er på bare 80 

dekar. Tendensen er dermed 

den samme som i Norge, med 

utstrakt jordleie til naboer og 

at yngre velger arbeid utenfor 

landbruket. Turisme står for 

omkring en tredel av inntektene. 

Derfor utvikles mange småskala 

produkter. Medeierskapet i samvirkeforetaket 

med biovarmeproduksjon 

er også med å styrke 

landbruket. 

– Uforutsigbare inntekter 

– Vi har to biovarmeanlegg. Det 

minste er på 1,5 MW mens det 

andre på 8 MW. Vi står for den 

totale driften av anlegget. Siden 

energimarkedet svinger mye går 

vi gradvis bort fra langsiktige 

kontrakter, det blir mer og mer 

dagspriser. Dette er krevende og 

vi oppfatter det som en økt usikkerhet. 

Kostnadnene til virke, 

lagring og drift varierer langt 

mindre og det er tøft å ikke vite 

på forhånd hva vi får igjen, forteller 

Christian Kirchmair, som 

leder driften i sentralen. 




Mange treslag 

– Vi samarbeider med entreprenører 

om flising av virket. Dette 

krever spesialutstyr som må ha 

full utnyttelse, derfor leier vi 

denne tjenesten, sier Kirchmair. 

Flislageret har plass til 2500 

løskubikkmeter, i tillegg finnes 

et annet virkeslager som buffer. 

Rett virkesblanding og fuktighet 

er viktig for brenselkvaliteten. 

Ca 30 prosent er ryddingsvirke 

fra landskapspleie, mens resten 

er rundtømmer av ymse treslag 

uten annen anvendelse. – Skogeier 

får betalt pr fastkubikk. Vi 

lassmåler rundvirket og bruker 

en om regningsfaktor på 0,65. 

Grunn eieren sitter igjen med 

6-12 euro per fastkubikkmeter, 

forteller Kirchmair. Flisa bør 

ligge mellom 30 og 50 prosent 

fuktighet når den brennes. For 

fuktig flis fører til mange problemer 

og dårlig utnytting. All 

asken går til et eget deponi som 

spesialavfall. 

16214-serien) ved produksjon er nå ute. Ny informasjon vil bli lagt ut 

etterhvert på NoBios hjemmesider. 

ENERGIGÅRDEN 

Senter for Bioenergi 

– Rådgivning og prosjektering 

– Kurs og opplæring 

– Omvisning og demonstrasjoner 

– Utleie av kurs- og møterom 

– Fagbok og informasjonsmateriell 

Ingen har varmet mennesker med bruk 

av vannbåren varme like lenge som oss 

67 52 21 21 www.sgp.no 

Røykenviklinna 617, 

2760 Brandbu 

Telefon: 61 33 60 90 

www.energigarden.no 

Energigården 1991 - 2011 

27

Nordmenns holdninger til 

forskjellige oppvarmingssystemer 

Hvordan man oppfatter et produkt spiller en viktig rolle når vi som forbrukere foretar et 

valg. Det er hvordan man tror utfallet vil bli, og ikke det virkelige utfallet, som avgjør vårt 

endelige valg. Mer kunnskap om hva forbrukerne tror om de forskjellige oppvarmings- 

systemene vil hjelpe oss til bedre å forstå deres valg av energikilder. I november 2010 

gjennomførte Handelshøgskolen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) en 

nasjonal husholdsundersøkelse der vi så på bruk av og holdning er til forskjellige typer 

oppvarmingssystemer. Vi fant at norske husholdninger mener bruksegen skaper og funk- 

sjonalitet er viktigere enn kostnader når de investerer i nytt utstyr. 

Tekst og Foto: SHULING LILLEMO, FRODE ALFNES, BENTE 

HALVORSEN OG METTE WIK, UMB 

Forbrukere som skal investere i et nytt 

oppvarm ingssystem vurderer de forskjellige 

systemene opp mot sine preferanser. Hva er de 

viktigste egenskapene et oppvarmingssystem 

bør ha? I Figur 1 ser vi hvor viktig forbrukerne 

i vår undersøkelse i gjennomsnitt mener de forskjellige 

egenskaper er. 

Figur 1. Betydningen av oppvarmingssystemets forskjellige egenskaper N=980 

Effektivitet viktigst 

Alle disse egenskapene er altså viktige, ifølge 

forbrukerne. Men de gir også uttrykk for at 

noen egenskaper er viktigere enn andre. Praktiske 

egenskaper, som hvor effektivt systemet 

varmer opp huset, kostnader, luftkvalitet og 

sikker tilgang til brensel, anses å være viktigere 

enn egenskaper som utseende, miljøbidrag og i 

hvilken grae varmekilden øker boligens verdi. 

Den første gruppen av egenskaper har gjenn- 

Hver søyle representerer gjennomsnittsverdien på hvor enige respondentene er i at den følgende egenskapen 

er viktig når de skal kjøpe oppvarmingsutstyr. (1 er helt uenig, ..., 7 er helt enig). 

omsnittsskår høyere enn 5, mens den sistnevnte 

gruppen skårer lavere enn 5. Ifølge disse resultatene 

ser det også ut til at husholdningene bryr 

seg litt mer om hvor effektivt oppvarmingssystemet 

er, enn kostnadene knyttet til hvert 

enkelt system. Den egenskapen som fikk den 

høyeste gjennomsnittlige poengsum var «Effektiv 

oppvarming av huset». Husholdninger som 

skal investere i nye oppvarmingssystemer vil 

derfor i første omgang vurdere hvor effektivt 

systemet varmer opp boligen. Men kostnadene 

ved systemet er også viktige – særlig de langsiktige 

brukskostnadene. «Årlige oppvarmingskostnader» 

fikk 5,9 poeng, mens «Investeringskostnader» 

bare fikk 5.3 poeng. «Inneklima/ 

luftkvalitet» er også en bestemmende faktor 

med en score på 5,8. 

Hvordan oppfattes egenskapene? 

Figur 2 viser hva respondentene i vår undersøkelse 

mente om egenskapene til de forskjellige 

oppvarmingssystemene. Hver søyle viser i hvilken 

grad respondenten mener at oppvarmingssystemet 

tilfredstiller den gitte egenskapen 

(makspoeng = 7). 

Vi ser at alle oppvarmingssystemene har 

både positive og negative sider og at ingen av 

systemene skiller seg ut som «det beste» på alt. 

Husholdningene har forskjellige preferanser 

og behov, og velger sitt oppvarmingssystem 

utifra dette. En vedovn eller en pelletsovn 

krever for eksempel mer tid og arbeid enn 

en varmepumpe, eller en elektrisk ovn. Men 

mange konsumenter ønsker likevel å bruke 





disse varmekildene fordi de har andre positive 

egenskaper som lavere kostnader og/eller kos 

og hygge. Hvordan husholdet oppfatter netto 

nytte ved de forskjellige systemene vil avgjøre 

hvilket system de velger. 

Varmepumper skårer høyt 

Vedovner scoret høyt når det gjelder utseende, 

varmeeffektivitet og lave kostnader. Men 

respondentene mente at det tar tid og krefter 

å bruke ved- og pelletsovner. Pelletsovner blir 

oppfattet som miljøvennlige, men ikke like 

miljøvennlige som varmepumper. De taper 

også i konkurransen om luftkvalitet, utseende, 

og lave investeringskostnader. Publikum mener 

også at det er vanskeligere å få tak i brensel 

for pelletsovner enn for vedovner. Elektriske 

varmeovner blir oppfattet som meget gode når 

det gjelder bekvemmelighet, utseende, lave 

investeringskostnader og innendørs luftkvalitet. 

Luft-til-luft varmepumpe ble oppfattet som det 

systemet med lavest brukskostnader, det mest 

miljøvennlige- og det oppvarmingssystemet 

som varmet opp boligen mest effektivt. Men 

investeringskostnadene ble oppfattet som høye, 

og varmepumpene scoret dårlig når det gjaldt 

inneklima. 

Vedovner også populære 

Disse resultatene indikerer at varmepumpene er 

den oppvarmingsløsningen folk har preferanser 

for. De oppfattes både som enkle i bruk, effektive 

og billige i drift. Vedovner er også fortsatt 

populære. Og akkurat som varmepumpene blir 

de sett på som gode, effektive varmekilder med 

lave fyringsutgifter. På tross av at vedovner 

krever mer tid og arbeid enn andre oppvarmingssystemer, 

har de sine fortrinn når det 

gjelder utseende og den hygge en vedovn skaper 

i hjemmet. Elektriske varmeovner er billige å 

investere i, passer inn i boligene, og krever lite 

tid å betjene. Pelletsovnene kommer sist eller 

nest sist på alt borsett fra på miljøvennlig oppvarming, 

men også der må de etter forbrukernes 

oppfatning se seg klart slått av luft-til luft 

varmepumper. 

Pellets sliter 

Myndighetene har de senere årene gjennomført 

flere tiltak for å få opp bruken av nye 

typer oppvarmingsutstyr som varmepumper 

og pelletsovner i norske husholdninger. Vi 

har sett en enorm økning i antallet som har 

skaffet seg varmepumper de siste 10 årene, 

spesielt gjelder dette luft-til-luft varmepumper. 

Her har andelen økt fra noen nytterst få ved 




Figur 2. Forbrukernes oppfatninger av oppvarmingssystemenes egenskaper 

Hver søyle representerer gjennomsnittsverdien på hvor enige respondentene var i det 

enkelte utsagn for hver av oppvarmingssystemene. (1 er helt uenig og 7 er helt enig). 

årtusenskiftet til nesten en fjerdedel i dag. Vi 

har imidlertid ikke sett den samme utviklingen 

for pelletsovner, til tross for subsidier fra Enova. 

Disse resultatene kan være med på å forklare 

både suksessen til varmepumper og hvorfor 

pelletsovner er lite brukt. Pelletsovnenes lave 

markedsandel ser ut til å skyldes at de kommer 

relativt dårlig ut på alle egenskapene, spesielt i 

forhold til varmepumpene. De oppfattes som 

miljøvennlige, men ikke så miljøvennlige som 

varmepumpene. Og så oppfattes de som å ta 

mye tid og krefter å bruke, i likhet med vedovnene. 

Men de oppfattes ikke som like pene 

eller effektive som vedovner. Alt i alt «vinner» 

ikke pelletsovnene noen av kriteriene, mens 

varmepumpene ansees som best for flere. Det 

er ikke tilstrekkelig å ha et godt produkt for at 

husholdningene skal ta det i bruk. Det må også 

oppfattes som bedre enn konkrrentene på minst 

ett kriterium for at det skal bli kjøpt. Det ser 

ut til at pelletsovnenes største problem er at det 

alltid finnes et oppvarmingssystem som oppfattes 

som bedre, uavhengig av hvilke egenskaper 

ved utstyret husholdningen er mest opptatt av. 

Prosjektet Bioenergimarkeder er 

finansiert av Norges Forskningsråd 

og ledes av professor Anders Lunnan 

ved Handelshøgskolen ved Universitetet 

for Miljø og Biovitenskap. 

I prosjektet studerer vi blant annet 

hva husholdningene legger vekt på 

ved investering i ulike oppvarmingsalternativer 

og hvordan livsstil, alder, 

normer og holdninger virker inn på 

bioenergiforbruket. Videre analyserer 

vi faktorer som virker inn på tilbudet 

av ved og hvordan vedprodusentene 

stadig arbeider for å senke kostnadene 

og forbedre sitt produkt. Vi 

forsk er også på hvorfor det planlegges 

så mye og investeres relativt 

lite i fjernvarme i Norge. Andre resultater 

fra forbrukerundersøkelsen er 

presenteret i en populærvitenskaplig 

artikkel i Bioenergi 3/11: «Effekten av 

Enovas tilskuddsording på endring 

av hovedenergikilde». 

29

Fokus dag 1; Skog/ressursgrunnlag 

dag 2; Innkjøp og salg av bioenergiløsninger 

Påmelding og mer informasjon: www.nobio.no 

INSTALLASJON AV BIOBRENSELANLEGG I VARMESENTRALEN 

Kurs for installatører, konsulenter, driftsansvarlige 

og andre interesserte 

22.-23. nov. KEM-senteret, Oslo 

Bruk av bioenergi i nær- og fjernvarmeanlegg har økt 

betydelig de siste årene, og markedet vil utvikle seg kraftig 

også for mindre vannbårne sentral-varmesystemer. 

Norsk Bioenergiforening arrangerer i høst 3 kurs om 

installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Vi har 

knyttet til oss noen av bransjens beste fagfolk til å forelese 

på kurset. 

Hovedmomenter for kurset: 

• De viktigste biobrenselstypene som er aktuelle i 

varmesentralen. 

• Dimensjonering og valg av lagersilo og utstyr for 

brenselhåndtering 

• Valg av riktig kjelteknologi 

• Automatisk styring. askehåndteringsutstyr, 

røykgassrensing og skorstein, løsninger for 

varmebackup og spisslast. 

• Beregning av effekt og størrelser på anlegget. 

• Montering og tilknytning til vannbårne systemer. 

• Prøvedrift og generell trimming av anlegget. 

• Pelletskaminer og vedkjeler. 

• Sikkerhet, brannvern og miljøkrav til biovarmeanlegg 

Kurset inngår som en del av prosjektet Varmekompetanse 

som er utviklet av syv sentrale bransjeforeninger for å 

bedre kompetansen innen vannbåren varme og fornybar 

energi. Varmekompetanse tilbyr for tiden 5 forskjellige 

kurs innen fornybar energi og energifleksible løsninger. 

Mer informasjon og online påmelding 

på NoBios hjemmeside, www.nobio.no. 

30 www.nobio.no ENERGI ENERGI 


Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no




siste år 

31

B - BLAD 

Wergelandsveien 23B, 0167 Oslo 

Viken Skog BA er Norges største skogeierandelslag for 12.000 skogeiere sentralt på Østlandet. Viken Skog tilbyr 

tjenester som skogsdrift og skogkultur med høy kvalitet. Årlig omsettes 2,2 mill. kbm tømmer, som er 25-30 % av årlig avvirkning i Norge. Omtrent tre 

fjerdedeler av tømmeret hogges og kjøres av maskiner som administreres av Viken Skog sine skogbruksledere. Viken Skog er miljøsertifisert og krever at 

andelseierne etterlever miljøstandard i skogforvaltningen. 

Viken Skog har tro på at fremtiden er i skogen. Vi ønsker å øke aktiviteten i skogen gjennom en bred 

satsing på utvikling og produksjon av biobrensel og biovarme. 

Økt bruk av bioenergi er viktig fordi det: 

• Reduserer klimagassutslippene 

• Bidrar til næringsutvikling i distriktene og verdiskaping for landbruket 

• Styrker forsyningssikkerheten for energi 

• Bidrar til å holde et åpent kulturlandskap 

• Reduserer bruk av fossile brennstoff 

Viken Skog er engasjert i alle ledd i verdikjeden for bioenergi: 

• Forvaltning av skogressurser 

• Produksjon av skogsflis 

• Produksjon av pellets 

• Utvikling av teknologi for produksjon av biodrivstoff fra biomasse 

• Utvikling, bygging og drift av fjernvarme – og nærvarmeanlegg 

• Aktør i biorelaterte forskningsprosjekt 

Vi møter miljøutfordringene ved å ta vare på det biologiske mangfoldet, ved miljøsertifisering av skogbruk 

i henhold til standarden «Levende Skog», og ved et direkte engasjement i utvikling av biobrensel og 

biovarme. 

å bioenergi 

Økt aktivitet på bioenergi 

– fremtiden er i skogen! 

www.viken.skog.no 

Serviceboks 50, 3504 Hønefoss, tlf. 32 10 30 00, epost@viken.skog.no

Bioenergi Nr. 5 2011 pdf 15781.67 KB - Nobio

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?