Bioenergi Nr. 5 2011 pdf 15781.67 KB - Nobio

More documents

Recommendations

Info

– Med samarbeid om bioenergiproduksjon får bøndene en ny rolle. Og landbruket i regionen styrkes, sier Geschäftsfuhrer Hubert Hotler Maschinenring- Zentrum i Strass i Tyrol. Hubert Hotler Biofyringsamvirke – et nytt bein for bøndene Christian Kirchmair Med biofyring har Maschinenring-Zentrum i Strass styrket grunnlaget for bøndene i Tyrol. Geschäftsfuhrer Hubert Hotler og leder for daglig drift nærvarme Christian Kirchmair har tro på at også mindre anlegg er aktuelle for en bondesamvirkebedriften. 26 ENERGI ENERGI | Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 | Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no Tekst og foto:. PER FOSSHEIM Bøndene i Tyrol må finne nye innteksmuligheter. I Maschinenring-Zentrum i Strass i Tyrol sies det på en annen måte: – Vi må få best mulig utnyttelse av investeringene rundt på gårdene. Som supplement til den tradisjonelle maskinring-aktiviteten driver samvirkeforetaket nå to biovarmesentraler, sier Hotler. Lokalt samvirke De fleste av de 1500 bøndene i regionen er medlemmer. Virksomheten er en blanding av arbeidsformidling og salg av egne tjenester. Antallet «ansatte» varierer mellom 20 og 50 og omsetningen er rundt 1,2 million er euro. Det formidles arbeidskraft innen jordbruk, landskapspleie med kantrydding og skogbruk. Og det siste tilskuddet er altså biovarme produksjon. Små eiendommer Bare 10 prosent av gårdsbrukene i regionen har landbruk som eneste inntekt og gjennomsnitt- nr. 5 | nov 2011
Nye standarder og norsk komite innen bioenergi Økt fokus og etterspørsel etter bioenergi samt myndighetenes mål om bruk av bioenergi, gjør at Standard Norge har gjenopprettet den norske standardiseringskomitéen for bioenergi. Representanter fra følgende virksomheter deltar i komiteen: UMB, Norsk institutt for skog og landskap, NOBIO, NorskVed, DNV, Norsk Energi, SWECO, Treteknisk institutt, Norsk petroleumsintitutt, Matene as, Bellona, Norske Skog, Oplandske Bioenergi AS og Avfall Norge. Internasjonalt finnes det mange komiteer som jobber med spørsmål knyttet til bioenergi og den norske komiteen skal i utgangspunktet følge standardiseringsarbeidet i flere av disse. Fra hjemmesiden til den norske komiteen er det mulig å lenke seg videre til de internasjonale komiteene hvor man kan finne en oversikt over gyldige standarder på de forskjellige områdene innen bioenergi. Her er lenken til den norske bioenergikomiteens sin hjemmeside: http://www.standard.no/no/Komiteer/SN/SNK-032/ Ta kontakt med prosjektleder Engebret Rødningen (tlf. 67 83 86 00, e-post: ero@standard.no) dersom du har spørsmål eller innspill i forbindelse med komiteens arbeid eller dersom du/din virksomhet ønsker å delta i komitéarbeidet. Det er nå fastsatt fem ulike standarder for fastbrensler i den såkalte NS-EN 14961-serien, mens standarder for biodrivstoff vil bli fastsatt i nærmeste framtid. Standarder for bærekraftkriterier (EN eiendommen er på bare 80 dekar. Tendensen er dermed den samme som i Norge, med utstrakt jordleie til naboer og at yngre velger arbeid utenfor landbruket. Turisme står for omkring en tredel av inntektene. Derfor utvikles mange småskala produkter. Medeierskapet i samvirkeforetaket med biovarmeproduksjon er også med å styrke landbruket. – Uforutsigbare inntekter – Vi har to biovarmeanlegg. Det minste er på 1,5 MW mens det andre på 8 MW. Vi står for den totale driften av anlegget. Siden energimarkedet svinger mye går vi gradvis bort fra langsiktige kontrakter, det blir mer og mer dagspriser. Dette er krevende og vi oppfatter det som en økt usikkerhet. Kostnadnene til virke, lagring og drift varierer langt mindre og det er tøft å ikke vite på forhånd hva vi får igjen, forteller Christian Kirchmair, som leder driften i sentralen. | Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 | ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no 5 | nov 2011 Mange treslag – Vi samarbeider med entreprenører om flising av virket. Dette krever spesialutstyr som må ha full utnyttelse, derfor leier vi denne tjenesten, sier Kirchmair. Flislageret har plass til 2500 løskubikkmeter, i tillegg finnes et annet virkeslager som buffer. Rett virkesblanding og fuktighet er viktig for brenselkvaliteten. Ca 30 prosent er ryddingsvirke fra landskapspleie, mens resten er rundtømmer av ymse treslag uten annen anvendelse. – Skogeier får betalt pr fastkubikk. Vi lassmåler rundvirket og bruker en om regningsfaktor på 0,65. Grunn eieren sitter igjen med 6-12 euro per fastkubikkmeter, forteller Kirchmair. Flisa bør ligge mellom 30 og 50 prosent fuktighet når den brennes. For fuktig flis fører til mange problemer og dårlig utnytting. All asken går til et eget deponi som spesialavfall. 16214-serien) ved produksjon er nå ute. Ny informasjon vil bli lagt ut etterhvert på NoBios hjemmesider. ENERGIGÅRDEN Senter for Bioenergi – Rådgivning og prosjektering – Kurs og opplæring – Omvisning og demonstrasjoner – Utleie av kurs- og møterom – Fagbok og informasjonsmateriell Ingen har varmet mennesker med bruk av vannbåren varme like lenge som oss 67 52 21 21 www.sgp.no Røykenviklinna 617, 2760 Brandbu Telefon: 61 33 60 90 www.energigarden.no Energigården 1991 - 2011 27
Page 1 and 2: | Nr. 5 | NOVEMBER | 2011 | Fjer...
Page 3 and 4: LEDER Forslaget til Statsbudsjett f
Page 5 and 6: | Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 | ENERGI n
Page 9 and 10: Aktørene i skogbruket bør forbere
Page 11 and 12: e store mengder biovarme til arkite
Page 13 and 14: Daglig leder av Biokraft, Håvard W
Page 15 and 16: Klimagevinst i Vestfold Tekst: JOHS
Page 17 and 18: Ingen suksess i Nissedal Indre Agde
Page 19 and 20: Spesialbygd utstyr Maskinen kan bru
Page 21 and 22: som ble vedtatt i mars i år, skal
Page 23 and 24: I tømmerstokken er det luker med a
Page 25: senter denshistorien risset i vegge
Page 29 and 30: disse varmekildene fordi de har and

Bioenergi Nr. 5 2011 pdf 15781.67 KB - Nobio

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?