Bioenergi Nr. 5 2011 pdf 15781.67 KB - Nobio

More documents

Recommendations

Info

Fiborgtangen: Biokraft i «slamarbeid» med Norske Skog Biokrafts fiskeavfall og Norske Skogs slam er en god kombinasjon når det skal produseres biogassdrivstoff. Et nytt anlegg på Skogn skal produsere 75 GWh/ år og vil forhåpentlig stå klart rundt årsskiftet 2012 – 2013. Gassbusser og ferjer i Trøndelag kan bare glede seg... Utviklingen av Fiborgtangen Sør Fiborgtangen sør er et 500 mål stort område sør for Norske Skogs anlegg på Skogn. Det er Norske Skog som eier tomten og har mandatet, men Fiborgtangen Vekst er satt på oppgaven med å utvikle industriområdet. Fiborgtangen Vekst er et utviklings og tilrettleggingsselskap eid av SIVA (Selskapet for Industri og Vekst-anlegg), NTE (Nord-Trøndelag Energiverk, Sparebanken Midt-Norge og Norske Skog. Sparebanken koblet Biokraft, FV og Norske Skog til det samarbeidet som kan lede til «Biokraft Biogass», drivstoffproduksjon på Fiborgtangen. Tekst og foto: LINE VENN EUs biproduktsforordning, som ble implementert i Norge i 2009, satte stopper for bruk av død oppdrettsfisk til dyrefôr. Alternative behandlingsmetoder måtte på plass. I denne settingen oppstod Biokraft AS. Todelt plan – Forretningsidéen var å utvikle, eie og drifte produksjon av bioenergi (drivstoff). For det er ingen private utviklings- og eiermiljøer for biogass i Norge i dag, påpeker daglig leder i Biokraft, Håvard Wollan. Og med en mengde på 45.000-50.000 tonn såkalt marin kategori 2 biomasse fra oppdrettsnæringen, var utgangspunktet godt. Målet var å få utnyttet dette til bioolje og biogass. Våren 2010 var forprosjektet klart. Resultatet var en todelt plan. Første del går på å samle inn avfallet fra oppdrettsbransjen og produsere bioolje og biogassubstrat. Andre del er å produsere biogass. Del 1: Fiske-gassubstrat på Selva Like etter ble datterselskapet Biokraft Marin AS etablert og på høstparten gikk Trønderenergi inn i Biokraft med kapital til den første delen av prosjektet. I løpet av vinteren og våren etablerte Biokraft Marin seg i Selva i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag og bygget behandlingsanlegget for fiskeavfallet. I sommer startet produksjonen av bioolje og biogasssubstrat i Selva. Alt ligger nå klart for del to av prosjektet. Del 2: Drivstoffsynergi med Norske skog – Til del to trengte vi en samarbeidspartner. Å produsere biogass av bare marint avfall ville være nybrottsarbeid og blir for risikofylt. Men å blande fisk med annen biomasse er velprøvd. Teknologien for dette er moden og robust. Vi vurderte mulighetene i Trondheimsområdet og falt ned på Norske Skog og Fiborgtangen, forteller Wollan fornøyd. Fordeler ved dette valget er at det allerede er et industrielt miljø der, plasseringen gjør logistikken enkel og så har Norske Skog slam fra sin papirproduksjon som passer godt i sammen med fiskesubstratet. – I dag går slammet til forbrenning som genererer termisk energi i form av damp. Dette koster Norske Skog mer enn det gir. Reduserte behandlingskostnader vil kunne gi Norske Skog en positiv effekt på cashflow, mener Wollan. Det er snakk om 50.000 tonn fiskeavfall fra Selva, 100.000 tonn bioslam fra Norske Skog og i tillegg 150.000 tonn landbruksavfall fra regionen. Trenger investorer Norske Skog kommer neppe til å investere direkte i prosjektet. Tomt og slam blir sannsynligvis deres bidrag. Derimot har ENOVA bidratt med 37,5 millioner kroner. Cambi allerede med gjennom utvikling av konseptet og er en mulig investor videre også. – Totalt vil anlegget komme på rundt 200 millioner kroner, tror Wollan, som har en real jobb igjen før denne summen ligger på bordet. Selv kommer Biokraft til å være den største eieren. I disse dager vurderes risikoen og særlig er det markedet som er gjenstand for diskusjon. Halvparten til stor-Trondheim Med et nasjonalt marked på 1000-1500 kjøretøy snakker vi om under promillen av det norske drivstoffmarkedet. Men blant dem er ATB, Trondheims svar på Ruter. For noen år tilbake ble det satset på en gassbussflåte på 200 busser i byen som i dag går på naturgass. – Her er det et ønske om å gå over til biogass. Ferjene i området er et annet marked. I tillegg finnes det industrielle gassbrukere som vi håper å nå fram til, forteller Wollan, som satser på å få avsetning på ca halvarten av produksjonen i Stor-Trondheimsområdet. 12 ENERGI ENERGI | Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 | Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no nr. 5 | nov 2011
Daglig leder av Biokraft, Håvard Wollan mener det må bevisste valg til for å dreie drivstoffvalget mot gass. – Enklest er det å begynne med langtransport, buss-, drosje- og kommunale flåter av tjenestebiler,der du kan sentralisere pumpestrukturen. Infrastruktur for privatbilene kan ta lang tid å få på plass, tror Wollan. Den andre halvparten skal eksporteres til Sverige. – Der finnes 40-50.000 kjøretøy som går på gass, et etablert marked og markedspris på biogass-drivstoff, forklarer Wollan. I regnestykkene har man brukt den svenske biogass-drivstoffprisen som utgangspunkt. Og i Stockholm er salget så stort at svenskene snart må satse på import, - et svært aktuelt marked for Biokraft. Østersund Litt nærmere ligger dessuten Østersund som også har en stor flåte gassdrevne kjøretøy, både taxier, busser og en del privatbiler. – Her har man drevet bevisst satsing over lang tid og etablert en pumpe- og infrastruktur for privatbilister også. Men min venn med slektninger på Norgessiden og en Volvo V70 gassbil må ha full tank skal han nå fram og tilbake til Stjørdal på besøk, understreker Wollan som ser at Norge bare er i den spede begynnelse i forhold til nabolandet. Går fra varme og el til drivstoff Biogass-drivstoffsatsing er en klassisk høna og egget-poblematikk, men ved å etablere produksjon i Norge, er man i ferd med å bryte den onde sirkelen. Og Wollan ser at det er en god trend på gang i miljøet nå. – Til nå har det stort sett blitt etablert biogassanlegg som produserer el og varme. Da får man betalt for el og ikke så mye for varmen. Når det bare er godt under halvparten som blir til el, blir utnyttelsen dårlig her til lands – uten | Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 | ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no 5 | nov 2011 feed-in tariffer og grønne sertifikater for klimanøytral produksjon. De siste 12 månedene har det vært en dreining i biogassbransjen mot å produsere biogass-drivstoff i stedet. Da får du utnyttet 100% av energiinnholdet og bytter ut fossilt drivstoff i folks hverdag. Miljøgevinsten er formelig til å ta og føle på for folk, mener Wollan. Selv har han sin sterkeste biogassopplevelse fra ferja over Trondhiemsfjorden. – Å ta ferje er for meg forbundet med mye støy og tung diesellukt. Jeg kjente meg nesten ikke igjen da jeg opplevde en så stille tur at jeg nesten kunne hviske til sidemannen og bli hørt. Og så den friske sjølukten...., forteller han begeistret og understreker helsefordelen som følger med bruken av gass, særlig i byer. Blir størst i Skandinavia Så gjenstår det å se om den vil komme fra Fiborgtangen i fremtiden. I disse dager legges de siste planleggingshendene på verket. – Ja, vi må gå noen runder til med ekspertene før vi stikker spaden i jorda, understreker Wollan. Men han håper å være i gang med realiseringsprosessen allerede i løpet av året. Så er det snakke om byggetid på et år. – Planen er å starte produksjon tidlig i 2013. Da kan vi regne med full drift innen midten av året, sier Wollan optimistisk. Det er snakk om produksjon av 15.000-20.000 millioner m 3 flytende drivstoffgass. Anlegget vil med det bli det største i Skandinavia og blant de største i Europa. Todelt utsikt for biogass i landbruket I arbeidet med å finne passende biomasse til sin forretningsidé, vurderte og analyserte Biokraft ulikt landbruksavfall. – Vi hadde en analytisk prosess for å finne hvilke muligheter som fantes for å nå målet om å produsere bioenergi med lønnsomhet. Det synes utfordrende å få til mellomstore biogassanlegg utelukkende basert på husdyrgjødsel, mener Wollan etter denne prosessen. – Det er dyrt å frakte biomassen fra gård til anlegg. Stortingsproposisjon 39 har lagt til grunn at 30% av norsk husdyrgjødsel skal nyttes til biogassproduksjon inenn 2020. Men er det lagt til rette for å nå dette målet, spør Wollan? Han tror det går i retning av to typer anlegg: De virkelig store der man kombinerer ulike typer biomasse og får en god synergi, slik Biokraft planlegger. Og de små lokale anleggene som har kortreist biomasse som en av fordelene. – Her skjer det mye spennende på teknologisiden og jeg håper det snart kan forsvares å bygge biogassprodusjon og oppgradering til drivstoff også i liten skala, mener Wollan, som ikke utelukker at Biokraft kan være interessert i å være med på slike prosjekter i fremtiden. 13
Page 1 and 2: | Nr. 5 | NOVEMBER | 2011 | Fjer...
Page 3 and 4: LEDER Forslaget til Statsbudsjett f
Page 5 and 6: | Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 | ENERGI n
Page 9 and 10: Aktørene i skogbruket bør forbere
Page 11: e store mengder biovarme til arkite
Page 15 and 16: Klimagevinst i Vestfold Tekst: JOHS
Page 17 and 18: Ingen suksess i Nissedal Indre Agde
Page 19 and 20: Spesialbygd utstyr Maskinen kan bru
Page 21 and 22: som ble vedtatt i mars i år, skal
Page 23 and 24: I tømmerstokken er det luker med a
Page 25 and 26: senter denshistorien risset i vegge
Page 27 and 28: Nye standarder og norsk komite inne
Page 29 and 30: disse varmekildene fordi de har and

Bioenergi Nr. 5 2011 pdf 15781.67 KB - Nobio

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?