Bioenergi Nr. 5 2011 pdf 15781.67 KB - Nobio

More documents

Recommendations

Info

Nordmenns holdninger til forskjellige oppvarmingssystemer Hvordan man oppfatter et produkt spiller en viktig rolle når vi som forbrukere foretar et valg. Det er hvordan man tror utfallet vil bli, og ikke det virkelige utfallet, som avgjør vårt endelige valg. Mer kunnskap om hva forbrukerne tror om de forskjellige oppvarmingssystemene vil hjelpe oss til bedre å forstå deres valg av energikilder. I november 2010 gjennomførte Handelshøgskolen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) en nasjonal husholdsundersøkelse der vi så på bruk av og holdning er til forskjellige typer oppvarmingssystemer. Vi fant at norske husholdninger mener bruksegen skaper og funk- sjonalitet er viktigere enn kostnader når de investerer i nytt utstyr. Tekst og Foto: SHULING LILLEMO, FRODE ALFNES, BENTE HALVORSEN OG METTE WIK, UMB Forbrukere som skal investere i et nytt oppvarm ingssystem vurderer de forskjellige systemene opp mot sine preferanser. Hva er de viktigste egenskapene et oppvarmingssystem bør ha? I Figur 1 ser vi hvor viktig forbrukerne i vår undersøkelse i gjennomsnitt mener de forskjellige egenskaper er. Figur 1. Betydningen av oppvarmingssystemets forskjellige egenskaper N=980 Effektivitet viktigst Alle disse egenskapene er altså viktige, ifølge forbrukerne. Men de gir også uttrykk for at noen egenskaper er viktigere enn andre. Praktiske egenskaper, som hvor effektivt systemet varmer opp huset, kostnader, luftkvalitet og sikker tilgang til brensel, anses å være viktigere enn egenskaper som utseende, miljøbidrag og i hvilken grae varmekilden øker boligens verdi. Den første gruppen av egenskaper har gjenn- Hver søyle representerer gjennomsnittsverdien på hvor enige respondentene er i at den følgende egenskapen er viktig når de skal kjøpe oppvarmingsutstyr. (1 er helt uenig, ..., 7 er helt enig). omsnittsskår høyere enn 5, mens den sistnevnte gruppen skårer lavere enn 5. Ifølge disse resultatene ser det også ut til at husholdningene bryr seg litt mer om hvor effektivt oppvarmingssystemet er, enn kostnadene knyttet til hvert enkelt system. Den egenskapen som fikk den høyeste gjennomsnittlige poengsum var «Effektiv oppvarming av huset». Husholdninger som skal investere i nye oppvarmingssystemer vil derfor i første omgang vurdere hvor effektivt systemet varmer opp boligen. Men kostnadene ved systemet er også viktige – særlig de langsiktige brukskostnadene. «Årlige oppvarmingskostnader» fikk 5,9 poeng, mens «Investeringskostnader» bare fikk 5.3 poeng. «Inneklima/ luftkvalitet» er også en bestemmende faktor med en score på 5,8. Hvordan oppfattes egenskapene? Figur 2 viser hva respondentene i vår undersøkelse mente om egenskapene til de forskjellige oppvarmingssystemene. Hver søyle viser i hvilken grad respondenten mener at oppvarmingssystemet tilfredstiller den gitte egenskapen (makspoeng = 7). Vi ser at alle oppvarmingssystemene har både positive og negative sider og at ingen av systemene skiller seg ut som «det beste» på alt. Husholdningene har forskjellige preferanser og behov, og velger sitt oppvarmingssystem utifra dette. En vedovn eller en pelletsovn krever for eksempel mer tid og arbeid enn en varmepumpe, eller en elektrisk ovn. Men mange konsumenter ønsker likevel å bruke 28 ENERGI ENERGI | Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 | Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no nr. 5 | nov 2011
disse varmekildene fordi de har andre positive egenskaper som lavere kostnader og/eller kos og hygge. Hvordan husholdet oppfatter netto nytte ved de forskjellige systemene vil avgjøre hvilket system de velger. Varmepumper skårer høyt Vedovner scoret høyt når det gjelder utseende, varmeeffektivitet og lave kostnader. Men respondentene mente at det tar tid og krefter å bruke ved- og pelletsovner. Pelletsovner blir oppfattet som miljøvennlige, men ikke like miljøvennlige som varmepumper. De taper også i konkurransen om luftkvalitet, utseende, og lave investeringskostnader. Publikum mener også at det er vanskeligere å få tak i brensel for pelletsovner enn for vedovner. Elektriske varmeovner blir oppfattet som meget gode når det gjelder bekvemmelighet, utseende, lave investeringskostnader og innendørs luftkvalitet. Luft-til-luft varmepumpe ble oppfattet som det systemet med lavest brukskostnader, det mest miljøvennlige- og det oppvarmingssystemet som varmet opp boligen mest effektivt. Men investeringskostnadene ble oppfattet som høye, og varmepumpene scoret dårlig når det gjaldt inneklima. Vedovner også populære Disse resultatene indikerer at varmepumpene er den oppvarmingsløsningen folk har preferanser for. De oppfattes både som enkle i bruk, effektive og billige i drift. Vedovner er også fortsatt populære. Og akkurat som varmepumpene blir de sett på som gode, effektive varmekilder med lave fyringsutgifter. På tross av at vedovner krever mer tid og arbeid enn andre oppvarmingssystemer, har de sine fortrinn når det gjelder utseende og den hygge en vedovn skaper i hjemmet. Elektriske varmeovner er billige å investere i, passer inn i boligene, og krever lite tid å betjene. Pelletsovnene kommer sist eller nest sist på alt borsett fra på miljøvennlig oppvarming, men også der må de etter forbrukernes oppfatning se seg klart slått av luft-til luft varmepumper. Pellets sliter Myndighetene har de senere årene gjennomført flere tiltak for å få opp bruken av nye typer oppvarmingsutstyr som varmepumper og pelletsovner i norske husholdninger. Vi har sett en enorm økning i antallet som har skaffet seg varmepumper de siste 10 årene, spesielt gjelder dette luft-til-luft varmepumper. Her har andelen økt fra noen nytterst få ved | Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 | ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no 5 | nov 2011 Figur 2. Forbrukernes oppfatninger av oppvarmingssystemenes egenskaper Hver søyle representerer gjennomsnittsverdien på hvor enige respondentene var i det enkelte utsagn for hver av oppvarmingssystemene. (1 er helt uenig og 7 er helt enig). årtusenskiftet til nesten en fjerdedel i dag. Vi har imidlertid ikke sett den samme utviklingen for pelletsovner, til tross for subsidier fra Enova. Disse resultatene kan være med på å forklare både suksessen til varmepumper og hvorfor pelletsovner er lite brukt. Pelletsovnenes lave markedsandel ser ut til å skyldes at de kommer relativt dårlig ut på alle egenskapene, spesielt i forhold til varmepumpene. De oppfattes som miljøvennlige, men ikke så miljøvennlige som varmepumpene. Og så oppfattes de som å ta mye tid og krefter å bruke, i likhet med vedovnene. Men de oppfattes ikke som like pene eller effektive som vedovner. Alt i alt «vinner» ikke pelletsovnene noen av kriteriene, mens varmepumpene ansees som best for flere. Det er ikke tilstrekkelig å ha et godt produkt for at husholdningene skal ta det i bruk. Det må også oppfattes som bedre enn konkrrentene på minst ett kriterium for at det skal bli kjøpt. Det ser ut til at pelletsovnenes største problem er at det alltid finnes et oppvarmingssystem som oppfattes som bedre, uavhengig av hvilke egenskaper ved utstyret husholdningen er mest opptatt av. Prosjektet Bioenergimarkeder er finansiert av Norges Forskningsråd og ledes av professor Anders Lunnan ved Handelshøgskolen ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap. I prosjektet studerer vi blant annet hva husholdningene legger vekt på ved investering i ulike oppvarmingsalternativer og hvordan livsstil, alder, normer og holdninger virker inn på bioenergiforbruket. Videre analyserer vi faktorer som virker inn på tilbudet av ved og hvordan vedprodusentene stadig arbeider for å senke kostnadene og forbedre sitt produkt. Vi forsk er også på hvorfor det planlegges så mye og investeres relativt lite i fjernvarme i Norge. Andre resultater fra forbrukerundersøkelsen er presenteret i en populærvitenskaplig artikkel i Bioenergi 3/11: «Effekten av Enovas tilskuddsording på endring av hovedenergikilde». 29
Page 1 and 2: | Nr. 5 | NOVEMBER | 2011 | Fjer...
Page 3 and 4: LEDER Forslaget til Statsbudsjett f
Page 5 and 6: | Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 | ENERGI n
Page 9 and 10: Aktørene i skogbruket bør forbere
Page 11 and 12: e store mengder biovarme til arkite
Page 13 and 14: Daglig leder av Biokraft, Håvard W
Page 15 and 16: Klimagevinst i Vestfold Tekst: JOHS
Page 17 and 18: Ingen suksess i Nissedal Indre Agde
Page 19 and 20: Spesialbygd utstyr Maskinen kan bru
Page 21 and 22: som ble vedtatt i mars i år, skal
Page 23 and 24: I tømmerstokken er det luker med a
Page 25 and 26: senter denshistorien risset i vegge
Page 27: Nye standarder og norsk komite inne

Bioenergi Nr. 5 2011 pdf 15781.67 KB - Nobio

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?