Bioenergi Nr. 5 2011 pdf 15781.67 KB - Nobio

Nye standarder og norsk komite innen bioenergi
Økt fokus og etterspørsel etter bioenergi samt myndighetenes mål
om bruk av bioenergi, gjør at Standard Norge har gjenopprettet den
norske standardiseringskomitéen for bioenergi. Representanter fra følgende
virksomheter deltar i komiteen: UMB, Norsk institutt for skog
og landskap, NOBIO, NorskVed, DNV, Norsk Energi, SWECO,
Treteknisk institutt, Norsk petroleumsintitutt, Matene as, Bellona,
Norske Skog, Oplandske Bioenergi AS og Avfall Norge.
Internasjonalt finnes det mange komiteer som jobber med spørsmål
knyttet til bioenergi og den norske komiteen skal i utgangspunktet
følge standardiseringsarbeidet i flere av disse. Fra hjemmesiden til
den norske komiteen er det mulig å lenke seg videre til de internasjonale
komiteene hvor man kan finne en oversikt over gyldige standarder
på de forskjellige områdene innen bioenergi. Her er lenken til den
norske bioenergikomiteens sin hjemmeside:
http://www.standard.no/no/Komiteer/SN/SNK-032/
Ta kontakt med prosjektleder Engebret Rødningen (tlf. 67 83 86
00, e-post: ero@standard.no) dersom du har spørsmål eller innspill
i forbindelse med komiteens arbeid eller dersom du/din virksomhet
ønsker å delta i komitéarbeidet.
Det er nå fastsatt fem ulike standarder for fastbrensler i den
såkalte NS-EN 14961-serien, mens standarder for biodrivstoff vil bli
fastsatt i nærmeste framtid. Standarder for bærekraftkriterier (EN
eiendommen er på bare 80
dekar. Tendensen er dermed
den samme som i Norge, med
utstrakt jordleie til naboer og
at yngre velger arbeid utenfor
landbruket. Turisme står for
omkring en tredel av inntektene.
Derfor utvikles mange småskala
produkter. Medeierskapet i samvirkeforetaket
med biovarmeproduksjon
er også med å styrke
landbruket.
– Uforutsigbare inntekter
– Vi har to biovarmeanlegg. Det
minste er på 1,5 MW mens det
andre på 8 MW. Vi står for den
totale driften av anlegget. Siden
energimarkedet svinger mye går
vi gradvis bort fra langsiktige
kontrakter, det blir mer og mer
dagspriser. Dette er krevende og
vi oppfatter det som en økt usikkerhet.
Kostnadnene til virke,
lagring og drift varierer langt
mindre og det er tøft å ikke vite
på forhånd hva vi får igjen, forteller
Christian Kirchmair, som
leder driften i sentralen.
| Nr. 1 | FEBRUAR | 2010 |
ENERGI nr. Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening – www.nobio.no
5 | nov 2011
Mange treslag
– Vi samarbeider med entreprenører
om flising av virket. Dette
krever spesialutstyr som må ha
full utnyttelse, derfor leier vi
denne tjenesten, sier Kirchmair.
Flislageret har plass til 2500
løskubikkmeter, i tillegg finnes
et annet virkeslager som buffer.
Rett virkesblanding og fuktighet
er viktig for brenselkvaliteten.
Ca 30 prosent er ryddingsvirke
fra landskapspleie, mens resten
er rundtømmer av ymse treslag
uten annen anvendelse. – Skogeier
får betalt pr fastkubikk. Vi
lassmåler rundvirket og bruker
en om regningsfaktor på 0,65.
Grunn eieren sitter igjen med
6-12 euro per fastkubikkmeter,
forteller Kirchmair. Flisa bør
ligge mellom 30 og 50 prosent
fuktighet når den brennes. For
fuktig flis fører til mange problemer
og dårlig utnytting. All
asken går til et eget deponi som
spesialavfall.
16214-serien) ved produksjon er nå ute. Ny informasjon vil bli lagt ut
etterhvert på NoBios hjemmesider.
ENERGIGÅRDEN
Senter for Bioenergi
– Rådgivning og prosjektering
– Kurs og opplæring
– Omvisning og demonstrasjoner
– Utleie av kurs- og møterom
– Fagbok og informasjonsmateriell
Ingen har varmet mennesker med bruk
av vannbåren varme like lenge som oss
67 52 21 21 www.sgp.no
Røykenviklinna 617,
2760 Brandbu
Telefon: 61 33 60 90
www.energigarden.no
Energigården 1991 - 2011
27