Biologi V07 - Udir.no

Eksamensoppgåver V07/ 

Eksamensoppgaver V07 

Fagkoder: Fagnavn: 

AA6267/AA6269 Biologi 3BI 

Biologi 

Elevar og privatistar/Elever og privatister

Eksamen 04.06.2007 

AA6267 Biologi 3BI 

Elevar/Elever 

Nynorsk/Bokmål

Nynorsk 

Eksamensinformasjon 

Eksamenstid: 

Hjelpemiddel: 

Informasjon til 

sensor og 

eksaminand: 

5 timar 

Sjå gjeldande reglar. 

Informasjon om læreplanmål som er knytte til oppgåvene 

I vurderinga av svaret vil sensor leggje vekt på at du viser brei 

kompetanse og sikker forståing innan ulike sider av 

biologifaget, og at du kan bruke kompetansen din på nye 

problemstillingar. 

Du har rett til å bruke oppgåvene til å vise kva du kan, så 

lenge du held deg innanfor dei rammene som er gitt i 

oppgåveteksten. Du vil ofte kunne tene på å diskutere eit 

problem sett frå ulike faglege sider og å dra inn ulike delar av 

biologikunnskapane dine. 

Sensor skal vurdere eksamenssvaret ditt som ein heilskap. Du 

kan velje å bruke meir tid på somme av deloppgåvene og 

mindre tid på andre, så lenge du viser at du har god oversikt 

innan dei områda det blir spurt om. 

Om ikkje noko anna er sagt, skal du svare på alle oppgåvene. 

Valfrie oppgåver kan ha ulik vanskegrad. Du bør velje det 

alternativet som best viser kva du er god for. 

Merk: Du tener ikkje på å skrive svært langt. Eit kort og klart 

svar er oftast betre enn eit som er langt og utflytande. 

Du må heller ikkje skrive svara dine i stikkordsform. Du må gje 

fullstendige svar, slik at du gjer det tydeleg at du veit kva du 

snakkar om. 

Du kan ha nytte av å sjå på læreplanmåla, men du må hugse at dei har ei anna vinkling og omfattar meir enn 

oppgåvene. Dei fortel deg derfor ikkje korleis oppgåvene skal forståast eller løysast, eller kor mykje som bør 

vere med. 

Du skal heller ikkje kjenne deg bunden av dei måla som er rekna opp. Det er berre fint om du bruker det du kan 

innan andre mål enn dei som står i tekstboksane, dersom du veit at det passar i oppgåvene. 

Opplysningane om måla står i tekstboksar av denne typen. 

Eksamen AA6267 Biologi 3BI Side 2 av 14

TEMA: BLADLUS OG MARIHØNER 

POPULASJONSVEKST, ENERGISTRAUM 

© Per Odd Eggen 

a) Teikn ei kurve som viser korleis ein dyrepopulasjon kan vekse når han er ny i eit område. 

Forklar kurva i detalj. 

Vanlege bladlusarter er kjønnsmodne allereie ei veke etter fødselen, og kvar hoe kan deretter 

få fem avkom per dag i opptil ein månad. Den franske naturforskaren Reamur rekna ut at om 

alt avkomet til ei einaste bladlus overlevde og vart stilt på rekkje, ville det i løpet av sommaren 

nå fire gonger rundt jorda ved ekvator. 

b) Korleis kan du forklare at ein art med så kolossal formeiringsevne ikkje på kort tid fyller 

opp økosystema? Kan det vere fleire forklaringar? 

Bladlus drikk så mykje 

plantesaft at dei ikkje 

treng alt sukkeret dei får 

i seg. Frå bakparten 

kjem det ut dropar av 

sukkervatn som maur 

brukar som 

næringskjelde. Mauren 

er på si side nyttig for 

bladlusa ved at han held 

unna rovinsekt. 



c) Svar anten på spørsmål 1, eller på spørsmål 2: 

1) Korleis vil samarbeidet med maur kunne påverke populasjonsveksten til bladlus? 

2) gjer greie for kvifor det må være mykje færre marihøner enn bladlus i eit område der 

bladlus er hovudnæring for marihønene. 

Læreplanmål som har samanheng med oppgåve a, b og c 

Elevane skal 

ha grunnleggande kunnskapar om naturen som samansette og foranderlege system. Dei skal kunne forklare korleis 

dei ulike elementa er avhengige av kvarandre og korleis samspelet mellom dei fungerer 

kunne gje døme på korleis populasjonar veks og minkar ... 

kunne forklare energistraum... i eit økosystem 

FOTOSYNTESE, CELLEANDING, ENZYM 

d) Svar anten på spørsmål 1, eller på spørsmål 2: 

1) Gjer greie for korleis druesukker vert danna ved fotosyntesen. 

(mål 2) 

(mål 2c) 

(mål 2b) 

2) Gjer greie for kor mykje energi cellene får ved nedbryting av sukker, og peik på kva 

prosessar denne energien kjem frå. 

e) Bladlus og maur brukar sukker som energikjelde, men kvifor treng plantene å lage sukker 

når dei kan hente energi direkte frå sollyset? 


Når marihønelarven grip ei bladlus med kjevane, sprøyter han inn ei blanding av enzym som 

løyser opp cellene i kroppen til bladlusa. Deretter syg han i seg næringsstoffa som 

bladluskroppen består av. 


f) Gje nokre døme på kva typar næringsstoff dette kan dreie seg om, og kva for 

nedbrytingsprodukt det kan bli etter enzymreaksjonane. 

g) Forklar korleis enzym verkar og korleis dei er oppbygde. 

h) Forklar korleis enzym fungerer ved ulike temperaturar. Gjer greie for om det er grunn til å 

vente at enzyma i eit insekt har andre optimumstemperaturar enn enzyma i eit pattedyr. 

Læreplanmål som har samanheng med oppgåve d, e, f, g og h 

Elevane skal 

kunne forklare korleis enzym er oppbygde og verkar ... 

kunne forklare hovedtrekka i .... den lysuavhengige delen av fotosyntesen 

....kjenne energiutbytet .... i aerob og anaerob nedbrytning av glukose 

OMKOMBINERING AV GEN, MITOSE, MEIOSE 

(mål 3a) 

(mål 3c) 

(mål 3e) 

Det meste av året inneheld bladluspopulasjonane berre hoer som formeirar seg ukjønna, men 

når det blir kaldt om hausten, blir nokre egg til hannar, og det skjer kjønna formeiring. 

i) Forklar korleis kjønna formeiring gjev auka variasjon, og korleis dette kan vere ein fordel. 

Ved kjønna formeiring blir det danna haploide kjønnsceller ved reduksjonsdeling (meiose). 

j) Lag skisser som viser skilnaden mellom meiose og mitose, og forklar prosessane. For å 

gjere teikninga enkel, skal du gå ut frå diploide celler som inneheld berre to homologe 

kromosompar, og du må vere nøye med å halde greie på kva som skjer med talet på 

kromosom. 

Læreplanmål som har samanheng med oppgåve i og j 

Elevane skal 

kunne forklare dei prinsipielle ulikskapane mellom mitose og meiose 

kunne...forklare omkombinering av gen... 

kjenne den vitskapelige grunngjevinga for evolusjonen av livet på jorda 

(mål 4d) 

(mål 4f) 

(mål 5a) 


NISJAR, KONKURRANSE, BIOLOGISK BEKJEMPING 

Den asiatiske harlekinmarihøna er innført til Vest-Europa av firma som driv med biologisk 

bekjemping av bladlus, og denne nye arten er no i ferd med å etablere seg. Harlekinmarihøna 

tek gjerne bladlus, men et også dei fleste andre insekt ho kan få tak i. Ho er mykje meir allsidig 

i næringsvalet enn vår vanlege sjuprikka marihøne, som helst et bladlus. 

k) Gjer greie for korleis næringsnisjane til desse to artane kan kome til å endre seg dersom 

harlekinmarihøna blir vanleg her. Kva krevst for at dei to artane skal kunne leve saman 

utan at den eine konkurrerer ut den andre? 

l) Kva for ulemper kan det vere med biologisk bekjemping, og korleis kan vi unngå slike 

ulemper? 

Læreplanmål som har samanheng med oppgåve k og l 

Elevane skal 

...kunne forklare.... inter- og intraspesifikk konkurranse... 

...kjenne til fordelar og ulemper ved ...biologisk kontroll av skadeorganismar... 

forstå verdien av å ta vare på det biologiske mangfaldet, kjenne til kva som trugar det 

og kva som kan gjerast for å bevare mangfaldet 

(mål 2c) 

(mål 2e) 

(mål 6c) 


KJØNNSBUNDEN ARV, ARV MED FLEIRE GENPAR 

Vel sjølv ein arveleg eigenskap som er kjønnsbunden og recessiv, til dømes det recessive 

allelet for raudgrøn fargeblindheit. 

m) Forklar, ut frå det genet du har valt, kva kjønnsbunden arv er. 

n) Set opp eit stamtre med tre generasjonar der denne eigenskapen er til stades, og gjer det 

slik at det er mogleg å sjå, ut frå fenotypane i stamtreet, at genet må vere kjønnsbunde 

og recessivt. Forklar korleis det stamtreet du har laga, kan vise dette. 

Harlekinmarihøna kan ha ulikt tal prikkar, som er genetisk 

bestemt. 

Gå ut frå at talet på prikkar kjem av talet på dominante allel 

for tre ikkje-kjønnsbundne gen, A, B og C, som har dei 

recessive allela a, b og c. 

Vi kan rekne med at alle individ er homozygote for det 

dominante allelet C, fordi c er sjeldan. Vi treng difor ikkje ta 

med allelparet Cc i krysningsskjemaet. 

Marihøner med 20 prikkar har berre dominante allel for alle dei tre gena, medan dei som har 

12 prikkar, er homozygote for dei recessive allela a og b. 

o) Set opp krysningsskjema mellom ei 20-prikkars harlekinmarihøne, og ei med 16 prikkar 

som er heterozygot for begge allelpara Aa og Bb. Kor stor del av avkomet vil kunne få 20 

prikkar? 

Læreplanmål som har samanheng med oppgåve m, n og o 

Elevane skal 

kunne forklare nedarving av meir enn eitt genpar 

kunne gjere greie for kjønnsbunden arv ... 

(mål 4e) 

(mål 4f) 


Bokmål 


Eksamenstid: 

Hjelpemidler: 


sensor og 

eksaminand: 

5 timer 

Se gjeldende regler. 

Informasjon om læreplanmål som er knyttet til oppgavene 

I vurderingen av besvarelsen vil sensor legge vekt på at du 

viser bred kompetanse og sikker forståelse innen ulike sider 

av biologifaget, og at du kan bruke kompetansen din på nye 

problemstillinger. 

Du har rett til å bruke oppgavene til å vise hva du kan, så 

lenge du holder deg innenfor de rammene som er gitt i 

oppgaveteksten. Du vil ofte kunne tjene på å diskutere et 

problem sett fra ulike faglige sider og å dra inn ulike deler av 

biologikunnskapene dine. 

Sensor skal vurdere eksamenssvaret ditt som en helhet. Du 

kan velge å bruke mer tid på noen av deloppgavene og mindre 

tid på andre, så lenge du viser at du har god oversikt innen de 

områdene det blir spurt om. 

Om ikke noe annet er sagt, skal du svare på alle oppgavene. 

Valgfrie oppgaver kan ha ulik vanskegrad. Du bør velge det 

alternativet som best viser hva du er god for. 

Merk: Du tjener ikke på å skrive svært langt. Et kort og klart 

svar er oftest bedre enn et som er langt og utflytende. 

Du må heller ikke skrive svarene dine i stikkordsform. Du må 

gi fullstendige svar, slik at du gjør det tydelig at du vet hva du 

snakker om. 

Du kan ha nytte av å se på læreplanmålene, men du må huske at de har en annen vinkling og omfatter mer 

enn oppgavene. De forteller deg derfor ikke hvordan oppgavene skal forstås eller løses, eller hvor mye som 

bør være med. 

Du skal heller ikke føle deg bundet av de målene som er listet opp. Det er bare fint om du bruker det du kan 

innen andre mål enn dem som står i tekstboksene, dersom du vet at det passer i oppgavene. 

Opplysningene om målene står i tekstbokser av denne typen. 


TEMA: BLADLUS OG MARIHØNER 

POPULASJONSVEKST, ENERGISTRØM 


a) Tegn en kurve som viser hvordan en dyrepopulasjon kan vokse når den er ny i et område. 

Forklar kurven i detalj. 

Vanlige bladlusarter er kjønnsmodne allerede en uke etter fødselen, og hver hunn kan deretter 

få fem avkom per dag i opptil en måned. Den franske naturforskeren Reamur beregnet at om 

alt avkommet til en eneste bladlus overlevde og ble stilt på rekke, ville det i løpet av sommeren 

nå fire ganger rundt jorda ved ekvator. 

b) Hvordan kan du forklare at en art med så kolossal formeringsevne ikke på kort tid fyller 

opp økosystemene? Kan det være flere forklaringer? 

Bladlus drikker så mye 

plantesaft at de ikke 

trenger alt sukkeret de 

får i seg. Fra bakparten 

avgir de dråper av 

sukkervann som maur 

bruker som 

næringskilde. Mauren er 

på sin side nyttig for 

bladlusa ved at den 

holder unna rovinsekter. 



c) Svar enten på spørsmål 1, eller spørsmål 2: 

1) Hvordan vil samarbeidet med maur kunne påvirke populasjonsveksten til bladlus? 

2) Gjør greie for hvorfor det må være mye færre marihøner enn bladlus i et område der 

bladlus er hovednæring for marihønene. 

Læreplanmål som har sammenheng med oppgave a, b, og c 

Elevene skal 

ha grunnleggende kunnskaper om naturen som sammensatte og foranderlige systemer. De skal kunne forklare 

hvordan de forskjellige elementene er avhengige av hverandre og hvordan samspillet mellom dem fungerer 

kunne gi eksempel på hvordan populasjoner vokser og avtar ... 

kunne forklare energistrøm... i et økosystem 

FOTOSYNTESE, CELLEÅNDING, ENZYMER 

d) Svar på enten spørsmål 1, eller spørsmål 2: 

1) Gjør greie for hvordan druesukker blir dannet ved fotosyntesen. 

2) Gjør greie for hvor mye energi cellene oppnår ved nedbryting av sukker, og pek på 

hvilke prosesser denne energien kommer fra. 


(mål 2) 

(mål 2c) 

(mål 2b) 

e) Bladlus og maur bruker sukkeret som energikilde, men hvorfor trenger plantene å lage 

sukker når de kan hente energi direkte fra sollyset? 

Når marihønelarven griper en bladlus med kjevene, sprøyter den inn en blanding av enzymer 

som løser opp cellene i kroppen til bladlusa. Deretter suger den i seg næringsstoffene som 

bladluskroppen består av. 


f) Gi noen eksempler på hvilke typer næringsstoffer dette kan dreie seg om, og hvilke 

nedbrytingsprodukter det kan bli etter enzymreaksjonene. 

g) Forklar hvordan enzymer virker og hvordan de er oppbygd. 

h) Forklar hvordan enzymer fungerer ved ulike temperaturer. Gjør greie for om det er grunn 

til å vente at enzymene i et pattedyr har andre optimumstemperaturer enn enzymene i et 

insekt. 

Læreplanmål som har sammenheng med oppgave d, e, f, g og h 

Elevene skal 

kunne forklare enzymers oppbygning og virkemåte ... 

kunne forklare hovedtrekkene i den lysavhengige og den lysuavhengige delen av fotosyntesen 

... kjenne energiutbyttet i .....aerob og anaerob nedbrytning av glukose 

OMKOMBINERING AV GENER, MITOSE, MEIOSE 

Det meste av året består bladluspopulasjonene kun av hunner som formerer seg ukjønnet, 

men når det blir kaldt om høsten, blir noen egg til hanner, og det skjer kjønnet formering. 

(mål 3a) 

(mål 3c) 

(mål 3e) 

i) Forklar hvordan kjønnet formering gir økt variasjon, og hvordan dette kan være en fordel. 

Ved kjønnet formering dannes haploide kjønnsceller ved reduksjonsdeling (meiose). 

j) Lag skisser som viser forskjellen mellom meiose og mitose, og forklar prosessene. For å 

gjøre tegningen enkel, skal du gå ut fra diploide celler som inneholder bare to homologe 

kromosompar, og du må være nøye med å holde rede på hva som skjer med tallet på 

kromosomer. 

Læreplanmål som har sammenheng med oppgave i og j 

Elevene skal 

kunne forklare de prinsipielle forskjellene mellom mitose og meiose 

kunne... forklare omkombinering av gener... 

kjenne den vitenskapelige begrunnelsen for evolusjonen av livet på jorda 

(mål 4d) 

(mål 4f) 

(mål 5a) 


NISJER, KONKURRANSE, BIOLOGISK BEKJEMPING 

Den asiatiske harlekinmarihøna er innført til Vest-Europa av firmaer som driver med biologisk 

bekjemping av bladlus, og denne nye arten er nå i ferd med å etablere seg. Harlekinmarihøna 

tar gjerne bladlus, men spiser også de fleste andre insekter den kan få tak i. Den er mye mer 

allsidig i næringsvalget enn vår vanlige syvprikkede marihøne, som helst spiser bladlus. 

k) Gjør greie for hvordan næringsnisjene til disse to artene kan komme til å forandre seg 

hvis harlekinmarihøna blir vanlig her. Hva kreves for at de to artene skal kunne leve 

sammen uten at den ene utkonkurrerer den andre? 

l) Hvilke ulemper kan det være ved biologisk bekjemping, og hvordan kan slike ulemper 

unngås? 

Læreplanmål som har sammenheng med oppgave k og l 

Elevene skal 

... kunne forklare… inter- og intraspesifikk konkurranse... 

... kjenne til fordeler og ulemper ved ...biologisk kontroll av skadeorganismer... 

forstå betydningen av å ta vare på det biologiske mangfoldet, kjenne til hva som truer det 

og hva som kan gjøres for å bevare mangfoldet 

(mål 2c) 

(mål 2e) 

(mål 6c) 


KJØNNSBUNDET ARV, ARV MED FLERE GENPAR 

Velg selv en arvelig egenskap som er kjønnsbunden og recessiv, for eksempel det recessive 

allelet for rødgrønn fargeblindhet. 

m) Forklar, ut fra det genet du har valgt, hva kjønnsbundet arv er. 

n) Sett opp et stamtre med tre generasjoner der denne egenskapen forekommer, og gjør det 

slik at det er mulig å se, ut fra fenotypene i stamtreet, at genet må være kjønnsbundet og 

recessivt. Forklar hvordan det stamtreet du har laget, kan vise dette. 

Harlekinmarihøna kan ha ulikt antall prikker, som er genetisk 

bestemt.. 

Gå ut fra at tallet på prikker kommer av antallet dominante 

alleler for tre ikke-kjønnsbundne gener, A, B og C, som har de 

recessive allelene a, b og c. 

Vi kan regne med at alle individer er homozygote for det 

dominante allelet C, fordi c er sjeldent. Vi trenger derfor ikke 

ta med allelparet Cc i krysningsskjemaet. 

Marihøner med 20 prikker har bare dominante alleler for alle de tre genene, mens de som har 

12 prikker, er homozygote for de recessive allelene a og b. 

o) Sett opp krysningsskjema mellom en 20-prikkers harlekinmarihøne, og en med 16 

prikker som er heterozygot for begge allelparene Aa og Bb. Hvor stor del av avkommet vil 

kunne få 20 prikker? 

Læreplanmål som har sammenheng med oppgave m, n og o 

Elevene skal 

kunne forklare nedarving av mer enn ett genpar 

kunne gjøre rede for kjønnsbundet arv... 

(mål 4e) 

(mål 4f) 


Kolstadgata 1 

Postboks 2924 Tøyen 

0608 OSLO 

Telefon 23 30 12 00 

Telefaks 23 30 12 99 

www.utdanningsdirektoratet.no

Eksamen 25.05.2007 

AA6269 Biologi 3BI 

Privatistar/Privatister 

Nynorsk/Bokmål

Nynorsk 


Eksamenstid: 

Hjelpemiddel: 

Vedlegg: 


sensor og eksaminand: 

5 timar 

Sjå gjeldande reglar. 


1 Det store australske barriererevet 

Vedlegget finst på både nynorsk og bokmål. 

I vurderinga av svaret vil sensor leggje vekt på at du viser brei 

kompetanse og sikker forståing innan ulike sider av 

biologifaget, og at du kan bruke kompetansen din på nye 

problemstillingar. 

Du har rett til å bruke oppgåvene til å vise kva du kan, så 

lenge du held deg innanfor dei rammene som er gitt i 

oppgåveteksten. Du vil ofte tene på å diskutere eit problem 

sett frå ulike faglege sider og å dra inn ulike delar av 

biologikunnskapane dine. 

Sensor skal vurdere eksamenssvaret ditt som ein heilskap. Du 

kan velje å bruke meir tid på somme av deloppgåvene og 

mindre tid på andre, så lenge du viser at du har god oversikt 

over dei områda det blir spurt om. 

Om ikkje noko anna er sagt, skal du svare på alle oppgåvene. 

Valfrie oppgåver kan ha ulik vanskegrad. Du bør velje det 

alternativet som best viser kva du er god for. 

Merk: Du tener ikkje på å skrive svært langt. Eit kort og klart 

svar er oftast betre enn eit som er langt og utflytande. 

Du må heller ikkje skrive svara dine i stikkordsform. Du må gi 

fullstendige svar, slik at du gjer det tydeleg at du veit kva du 

snakkar om. 



vere med. 





Tema: Øyer og øybuarar 

DNA, GENTEKNIKK, MUTASJONAR 

Genetikaren Bryan Sykes var ein av dei første til å bruke PCRmetoden 

på mitokondrie-DNA. 

Under eit opphald på øya Raratonga i Polynesia las Sykes ei bok 

om nordmannen Thor Heyerdahl, og bestemte seg for å bruke 

samanlikningar av mitokondrie-DNA for å sjå om Heyerdahl hadde 

rett når han trudde at polynesiarane opphavleg kom frå Amerika. 

a) Gjer greie for ein genteknologisk metode som Sykes kunne 

bruke for å samanlikne DNA frå ulike personar. 

b) Svar på eitt av desse to spørsmåla: 

1) Korleis fungerer PCR, og kva er grunnen til at denne metoden kan eigne seg til 

undersøking av mitokondrie-DNA? 

2) Kva er mitokondrie-DNA, kva for rolle har det, og korleis skil det seg frå DNA i 

cellekjernen? 

c) Forklar korleis DNA er bygd opp, og korleis DNA blir kopiert før ei celledeling. 

Sykes samanlikna små, ikkje-skadelege mutasjonar eller variasjonar i DNA som var typiske for 

folkegruppene. Samanlikninga viste at polynesiarane måtte stamme frå Asia og ikkje frå 

Amerika. 

d) Korleis oppstår mutasjonar? Forklar, ut frå oppbygginga av DNA, proteinsyntesen og den 

rolle proteina har i cellene, kva det er som gjer at somme mutasjonar ikkje gjer skade, 

medan andre får alvorlege konsekvensar. 

Læreplanmål som har samanheng med oppgåve a, b, c og d 

Elevene skal 

ha kunnskaper fra klassisk genetikk, den molekylære basisen for arvelovene og genteknologi 

kunne gjøre rede for DNA og RNAs bygning og funksjon som arvestoff og forklare hva 

kromosom, gen og allel er 

kunne forklare proteinsyntesen med vekt på ulike RNA-molekylers funksjon 

kunne forklare kopieringen av DNA som forutsetning for celledeling 

kunne forklare hva genteknologi er, gi eksempler på metoder og praktisk anvendelse 

(mål 4) 

(mål 4a) 

(mål 4b) 

(mål 4c) 

(mål 4g) 


BIOLOGISK MANGFALD 

Korallrev i tropiske farvatn er mellom dei økosystema som har størst biologisk mangfald. 

e) Ta utgangspunkt i anten eit tropisk korallrev (sjå vedlegget), eller i det økosystemet der 

du har gjort feltarbeidet ditt. Gjer greie for kva vi forstår med det biologiske mangfaldet i det 

økosystemet du har valt, og nemn nokre grunnar til å verne dette biologiske mangfaldet. 

Læreplanmål som har samanheng med oppgåve e 

Elevene skal 

kunne drøfte aktuelle miljøspørsmål og kunne handle til beste for miljøet, 

andre organismer og egen helse 

forstå betydningen av å ta vare på det biologiske mangfoldet... 

STOFFKRETSLØP, MILJØPROBLEM 

Koralldyr treng CO2 som byggestein 

for å lage den kalken korallrev 

består av. Men CO2 blir til 

karbonsyre i vatn, og blir det mykje 

syre, verkar det til at kalken blir løyst 

opp. Dyr med kalkskal kan få 

problem dersom havet blir surare. 

f) Vel eitt av desse to alternativa: 

1) Gjer greie for 

kretsløpet til karbonet, 

og peik på korleis 

menneska sin 

påverknad på dette 

kretsløpet gjer dei 

øvre laga av havet 

surare. 

(mål 6) 

(mål 6c) 

Korallreva er utsette for miljøtruslar 

Biletet viser reva rundt Raratonga i Polynesia (Google Earth) 

Kysten 

Korallrev 

2) Gjer greie for eit anna 

stoffkretsløp som kan verke inn på surleiksgraden i havet, og peik på korleis 

menneskeleg aktivitet påverkar dette kretsløpet. 

g) Kva for andre følgjer for miljøet har påverknad frå mennesket på det kretsløpet du har valt? 

Mikroskopiske kalkalgar er mellom dei viktigaste produsentane i havet. Dei dannar skal av kalk 

på same måten som korallane. Når kalkalgane døyr etter eit kort liv, søkk kalkskala til botnar. 


h) Kva verknad kan det ha på CO2-konsentrasjonen 

i overflatevatnet at det lever rikeleg med 

kalkalgar der? 

i) Skisser anten ei næringskjede frå havet på minst 

fire trinn, eller ei tilsvarande kjede frå det 

økosystemet du studerte under feltarbeidet ditt. 

j) Vel eit trinn i næringskjeda, og vurder kva som 

kan skje dersom det blir borte. Vurder kva 

verknad det kan få dersom somme av 

produsentane blir borte i eit økosystem. 

k) Det finst fungerande næringskjeder der 

biomassen i produsenttrinnet er mindre enn i førstekonsumenttrinnet. Forklar korleis dette 

kan skje. 

Læreplanmål som har samanheng med oppgåve f, g, h i j og k 

Elevene skal 

ha grunnleggende kunnskaper om naturen som sammensatte og foranderlige systemer. 

De skal kunne forklare hvordan de forskjellige elementene er avhengige av hverandre og hvordan samspillet 

mellom dem fungere 

kunne forklare energistrøm og stoffkretsløp i et økosystem 

kunne drøfte aktuelle miljøspørsmål og kunne handle til beste for miljøet, andre organismer og egen helse 

kunne drøfte eksempler på lokale og globale forurensingsproblemer 

(mål 2) 

(mål 2b) 

(mål 6) 

(mål 6a) 


FOTOSYNTESE, CELLEANDING 

Korallar kan ha eincella fotosyntetiserande algar inne i cellene sine. Det er ofte desse som gjer 

at korallane har fargar. Algane har nytte av CO2 og nitrogenforbindelsar som koralldyra skil ut. 

Koralldyra kan til gjengjeld få opptil 70 % av den energien dei treng frå fotosynteseprodukt frå 

algane. 

l) Forklar kvar og korleis algane bruker CO2 i fotosyntesen, og til kva typar molekyl dei treng 

nitrogenforbindelsar. 

m) Forklar korleis cellene i koralldyret kan utvinne energi frå fotosynteseprodukt som glukose. 

Læreplanmål som har samanheng med oppgåve l og m 

Elevene skal 

kjenne til hvordan planter produserer energirike forbindelser til eget bruk, og hvordan disse omsettes av dem selv og 

andre organisme 

kunne forklare ATPs oppbygning og virkemåte 

kunne forklare hovedtrekkene i ... den lysuavhengige delen av fotosyntesen 

kunne forklare hovedtrekkene i aerob og anaerob nedbrytning av glukose og kjenne energiutbyttet i disse 

prosessene 

kunne forklare proteinsyntesen... 

PLANLEGGING AV EKSPERIMENT 

(mål 3) 

(mål 3b) 

(mål 3c) 

(mål 3e) 

(mål 4b) 

Ei oppvarming av havvatnet på berre éin grad kan gjere at dei fotosyntetiserande algane inne i 

koralldyret får problem og blir borte (bleiking). Somme korallar kan få att algane (og dermed 

fargen) dersom temperaturen etter kort tid søkk til det normale. 

n) Svar på ein av desse to oppgåvene: 

1) Korleis ville du planleggje og utføre eit eksperiment for å finne ut om det er 

andre ytre faktorar enn temperaturen som verkar inn på algane og fører til at 

korallane blir bleike? 

2) Gjer greie for eit forsøk som viser korleis temperaturen verkar inn på aktiviteten 

til eit enzym. Bruk eit forsøk du har utført i 3Bi-faget, eller foreslå eit nytt som du 

meiner kan gjennomførast med enkelt utstyr. 

Læreplanmål som har samanheng med oppgåve n 

Elevene skal 

kunne planlegge og utføre øvelser og eksperimenter 

kunne stille hypoteser og utprøve hypotesene i praktisk arbeid 

kunne forklare... hvordan endring i enzymaktivitet påvirker prosesser i cellen 

kjenne til hvordan ytre faktorer kan påvirke fotosyntesen 

(mål 1b) 

(mål 1c) 

(mål 3a) 

(mål 3d) 


EVOLUSJON 

o) Forklar kva rolle mutasjonar og arveleg variasjon spelar for utviklinga av ein ny art. 

I 2004 vart det oppdaga skjelett av 1 m høge utdøydde 

minimenneske (”hobbitar”) på ei øy i Indonesia. Det vart 

også funne restar av kjemperotter, dvergelefantar og andre 

utdøydde dyr som var så forskjellige frå dei på naboøyane at 

dei må reknast som eigne artar. 

p) Ta utgangspunkt i korleis genfrekvensar (allelfrekvensar) 

blir endra, og gi moglege forklaringar på korleis dyra og 

menneska på denne øya kunne bli så ulike dei 

populasjonane dei utvandra frå. 

Læreplanmål som har samanheng med oppgåve o og p 

Elevene skal 

ha kunnskaper om de prosessene som har ført fram til naturens artsrikdom 


kunne forklare mekanismene for artsdannelse .... 

(mål 5) 

(mål 5a) 

(mål 5c) 


Bokmål 


Eksamenstid: 

Hjelpemidler: 

Vedlegg: 


sensor og eksaminand: 

5 timer 

Se gjeldende regler. 


1 Det store australske barriererevet 

Vedlegget foreligger på både nynorsk og bokmål. 

I vurderingen av besvarelsen vil sensor legge vekt på at du 

viser bred kompetanse og sikker forståelse innen ulike sider 

av biologifaget, og at du kan bruke kompetansen din på nye 

problemstillinger. 

Du har rett til å bruke oppgavene til å vise hva du kan, så 

lenge du holder deg innenfor de rammene som er gitt i 

oppgaveteksten. Du vil ofte tjene på å diskutere et problem 

sett fra ulike faglige sider og å dra inn ulike deler av 

biologikunnskapene dine. 

Sensor skal vurdere eksamenssvaret ditt som en helhet. Du 

kan velge å bruke mer tid på noen av deloppgavene og mindre 

tid på andre, så lenge du viser at du har god oversikt over de 

områdene det blir spurt om. 

Om ikke noe annet er sagt, skal du svare på alle oppgavene. 

Valgfrie oppgåver kan ha ulik vanskegrad. Du bør velge det 

alternativet som best viser hva du er god for. 

Merk: Du tjener ikke på å skrive svært langt. Et kort og klart 

svar er oftest bedre enn et som er langt og utflytende. 

Du må heller ikke skrive svarene dine i stikkordsform. Du må 

gi fullstendige svar, slik at du gjør det tydelig at du vet hva du 

snakker om. 



vere med. 





Tema: Øyer og øyboere 

DNA, GENTEKNIKK, MUTASJONER 

Genetikeren Bryan Sykes var en av de første til å bruke PCRmetoden 

på mitokondrie-DNA. 

Under et opphold på øya Raratonga i Polynesia leste Sykes en bok 

om nordmannen Thor Heyerdahl, og bestemte seg for å bruke 

sammenligninger av mitokondrie-DNA for å se om Heyerdahl hadde 

rett når han trodde at polynesierne opprinnelig kom fra Amerika. 

a) Gjør greie for en genteknologisk metode som Sykes kunne 

bruke for å sammenligne DNA fra ulike personer. 

b) Svar på ett av disse to spørsmålene: 

1) Hvordan fungerer PCR, og hva er grunnen til at denne metoden kan egne seg til 

undersøking av mitokondrie-DNA? 

2) Hva er mitokondrie-DNA, hvilken rolle har det, og hvordan skiller det seg fra DNA 

i cellekjernen? 

c) Forklar hvordan DNA er bygd opp, og hvordan DNA blir kopiert før en celledeling. 

Sykes sammenlignet små, ikke-skadelige mutasjoner eller variasjoner i DNA som var typiske for 

folkegruppene. Sammenligningen viste at polynesierne måtte stamme fra Asia og ikke fra 

Amerika. 

d) Hvordan oppstår mutasjoner? Forklar, ut fra oppbygningen av DNA, proteinsyntesen og 

proteinenes rolle i cellene, hva det er som gjør at noen mutasjoner ikke gjør skade, mens 

andre får alvorlige konsekvenser. 

Læreplanmål som har sammenheng med oppgave a, b, c og d 

Elevene skal 

ha kunnskaper fra klassisk genetikk, den molekylære basisen for arvelovene og genteknologi 

kunne gjøre rede for DNA og RNAs bygning og funksjon som arvestoff og forklare hva 

kromosom, gen og allel er 

kunne forklare proteinsyntesen med vekt på ulike RNA-molekylers funksjon 

kunne forklare kopieringen av DNA som forutsetning for celledeling 

kunne forklare hva genteknologi er, gi eksempler på metoder og praktisk anvendelse 

(mål 4) 

(mål 4a) 

(mål 4b) 

(mål 4c) 

(mål 4g) 


BIOLOGISK MANGFOLD 

Korallrev i tropiske farvann er blant de økosystemene som har størst biologisk mangfold. 

e) Ta utgangspunkt i enten et tropisk korallrev (se vedlegget), eller i det økosystemet der du 

har gjort feltarbeidet ditt. Gjør greie for hva vi forstår med det biologiske mangfoldet i dette 

økosystemet, og nevn noen grunner til å verne dette biologiske mangfoldet. 

Læreplanmål som har sammenheng med oppgave e 

Elevene skal 



forstå betydningen av å ta vare på det biologiske mangfoldet... 

STOFFKRETSLØP, MILJØPROBLEMER 

Koralldyr trenger CO2 som byggesten 

for å lage den kalken korallrev 

består av. Men CO2 blir til 

karbonsyre i vann, og blir det mye 

syre, virker det til at kalken løses 

opp. Dyr med kalkskall kan få 

problemer hvis havet blir surere. 

f) Velg ett av disse to alternativene: 

1) Gjør greie for 

karbonets kretsløp, og 

pek på hvordan 

menneskets 

påvirkning på dette 

kretsløpet gjør de øvre 

lagene av havet 

surere. 

(mål 6) 

(mål 6c) 

Korallrevene er utsatt for miljøtrusler 

Bildet viser revene rundt Raratonga i Polynesia (Google Earth) 

Kysten 

Korallrev 

2) Gjør greie for et annet 

stoffkretsløp som kan virke inn på surhetsgraden i havet, og pek på hvordan 

menneskelig aktivitet påvirker dette kretsløpet. 

g) Hvilke andre følger for miljøet har menneskets påvirking på det kretsløpet du har valgt? 

Mikroskopiske kalkalger er blant de viktigste produsentene i havet. De danner skall av kalk på 

samme måte som korallene. Når kalkalgene dør etter et kort liv, synker kalkskallene til bunns. 


h) Hvilken virkning kan det ha på CO2konsentrasjonen 

i overflatevannet at det lever 

rikelig med kalkalger der? 

i) Skisser enten en næringskjede fra havet på 

minst fire trinn, eller en tilsvarende kjede fra det 

økosystemet du studerte under feltarbeidet ditt. 

j) Velg et trinn i næringskjeden, og vurder hva som 

kan skje hvis det blir borte. Vurder hvilken 

virkning det kan få hvis noen av produsentene 

blir borte i et økosystem. 

k) Det fins fungerende næringskjeder der 

biomassen i produsenttrinnet er mindre enn i førstekonsumenttrinnet. Forklar hvordan 

dette kan skje. 

Læreplanmål som har sammenheng med oppgave f, g, h i j og k 

Elevene skal 

ha grunnleggende kunnskaper om naturen som sammensatte og foranderlige systemer. 

De skal kunne forklare hvordan de forskjellige elementene er avhengige av hverandre 

og hvordan samspillet mellom dem fungere 

kunne forklare energistrøm og stoffkretsløp i et økosystem 



kunne drøfte eksempler på lokale og globale forurensingsproblemer 

(mål 2) 

(mål 2b) 

(mål 6) 

(mål 6a) 


FOTOSYNTESE, CELLEÅNDING 

Koraller kan ha encellede fotosyntetiserende alger inne i cellene sine. Det er ofte disse som 

gjør at korallene har farger. Algene har nytte av CO2 og nitrogenforbindelser som koralldyrene 

skiller ut. Koralldyrene kan til gjengjeld få opptil 70 % av den energien de trenger fra 

fotosynteseprodukter fra algene. 

l) Forklar hvor og hvordan algene bruker CO2 i fotosyntesen, og til hvilke typer molekyler de 

trenger nitrogenforbindelser. 

m) Forklar hvordan cellene i koralldyret kan utvinne energi fra fotosynteseprodukter som 

glukose. 

Læreplanmål som har sammenheng med oppgave l og m 

Elevene skal 

kjenne til hvordan planter produserer energirike forbindelser til eget bruk, og hvordan disse omsettes av dem selv og 

andre organisme 

kunne forklare ATPs oppbygning og virkemåte 

kunne forklare hovedtrekkene i ... den lysuavhengige delen av fotosyntesen 

kunne forklare hovedtrekkene i aerob og anaerob nedbrytning av glukose og kjenne energiutbyttet i disse 

prosessene 

kunne forklare proteinsyntesen... 

PLANLEGGING AV EKSPERIMENT 

(mål 3) 

(mål 3b) 

(mål 3c) 

(mål 3e) 

(mål 4b) 

En oppvarming av havvannet på bare én grad kan gjøre at de fotosyntetiserende algene inne i 

koralldyret får problemer og blir borte (bleking). Noen koraller kan få igjen algene (og dermed 

fargen) hvis temperaturen etter kort tid synker til det normale. 

n) Svar på en av disse to oppgavene: 

1) Hvordan ville du planlegge og utføre et eksperiment for å finne ut om det er 

andre ytre faktorer enn temperaturen som virker inn på algene og fører til at 

korallene blir bleke? 

2) Gjør greie for et forsøk som viser hvordan temperaturen virker inn på aktiviteten 

til et enzym. Bruk et forsøk du har utført i 3Bi-faget, eller foreslå et nytt som du 

mener kan gjennomføres med enkelt utstyr. 

Læreplanmål som har sammenheng med oppgave n 

Elevene skal 

kunne planlegge og utføre øvelser og eksperimenter 

kunne stille hypoteser og utprøve hypotesene i praktisk arbeid 

kunne forklare... hvordan endring i enzymaktivitet påvirker prosesser i cellen 

kjenne til hvordan ytre faktorer kan påvirke fotosyntesen 

(mål 1b) 

(mål 1c) 

(mål 3a) 

(mål 3d) 


EVOLUSJON 

o) Forklar hvilken rolle mutasjoner og arvelig variasjon spiller for utviklingen av en ny art. 

I 2004 ble det oppdaget skjeletter av 1 m høye utdødde 

minimennesker (”hobbiter”) på en øy i Indonesia. Det ble 

også funnet rester av kjemperotter, dvergelefanter og andre 

utdødde dyr som var så forskjellige fra dem på naboøyene 

at de må regnes som egne arter. 

p) Ta utgangspunkt i hvordan genfrekvenser 

(allelfrekvenser) endres, og gi mulige forklaringer på 

hvordan dyrene og menneskene på denne øya kunne bli 

så forskjellige fra populasjonene de utvandret fra. 

Læreplanmål som har sammenheng med oppgave o og p 

Elevene skal 

ha kunnskaper om de prosessene som har ført fram til naturens artsrikdom 


kunne forklare mekanismene for artsdannelse .... 

(mål 5) 

(mål 5a) 

(mål 5c) 


Denne siden er uten innhold. 


Det store australske barriererevet 

(omsett frå Wikipedia) http://en.wikipedia.org/wiki/Great_Barrier_Reef 

Vedlegg 1 NYNORSK 

Artane på det store barriererevet 


Denne siden er uten innhold. 


Det store australske barriererevet 

(oversatt fra Wikipedia) http://en.wikipedia.org/wiki/Great_Barrier_Reef 

Vedlegg 1 BOKMÅL 

Artene på det store barriererevet 


Kolstadgata 1 

Postboks 2924 Tøyen 

0608 OSLO 

Telefon 23 30 12 00 

Telefaks 23 30 12 99 

www.utdanningsdirektoratet.no

Biologi V07 - Udir.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?