Norsk landbruks holdning til kloning av husdyr i ... - Norges Bondelag

NORSK LANDBRUKS HOLDNING TIL KLONING AV
HUSDYR I AVLSARBEID OG MATPRODUKSJON
I Norge har det vært lite debatt rundt kloning etter at Genteknologiloven ble endret i
2004 slik at det ble et generelt forbud mot kloning av virveldyr og krepsdyr.
Debatten har imidlertid fått ny aktualitet etter at Food and Drug Administration (FDA) i
USA i januar 2008 konkluderte med at mat fra klonede dyr og deres avkom er like
trygt å spise som vanlig konvensjonell mat.
EU har også satt temaet på agendaen og fått European Food Safety Authority
(EFSA) til å utarbeide en rapport som tar for seg vitenskapelige problemstillinger,
mens The European Group on Ethics in Science and New Technologies to the
European Commission (EGE), har laget en rapport om etiske problemstillinger knyttet
til kloning av husdyr. I utarbeidelsen av landbrukets holdning har vi støttet oss til
vurderinger gjort i disse rapportene.
Gjennom EØS-avtalen vil Norge bli berørt av den pågående prosessen i EU.
Landbrukets organisasjoner ønsker derfor å utarbeide en felles holdning til kloning av
husdyr i avlsarbeid og matproduksjon.
Landbrukets hovedsyn
Basert på en helhetsvurdering, inntar landbruket en restriktiv holdning, og vil ikke ta i
bruk kloning av husdyr i avlsarbeid og matproduksjon
Dette standpunktet er basert på eksisterende teknikker og kunnskap. Det vil derfor
være behov for en løpende vurdering i forhold til ny kunnskap, både om muligheter
og risikomomenter.

Faktaboks
Kloning er en ukjønnet formering hvor avkommet viderefører en kopi av det
klonede individs arvemasse. En klon behøver ikke nødvendigvis bestå av
fullstendig like individer selv om arvemassen i prinsippet er lik. Miljøpåvirkninger
som individer blir utsatt for i fosterlivet og etter fødselen kan til en viss grad gjøre
dem forskjellige.
Ved kloning av planter blir nye planter dannet fra de gamle uten å gå via frø.
Stiklinger er et eksempel på dette. Kloning av planter har lang tradisjon, er svært
utbredt og regnes ikke som etisk problematisk.
Kloning av husdyr er et mer kostbart, komplisert og krevende inngrep og er
beheftet med en rekke problemstillinger knyttet til dyrehelse, dyrevelferd og etikk.
Kloning av dyr er forbudt ved lov i Norge (Genteknologiloven). Næringa bruker
heller ikke produkter (medisin, vaksiner mv) produsert ved hjelp av klonede dyr.
Bruk av kloning i avlsarbeidet for husdyr vil kunne gi en kortsiktig gevinst og er
allerede i bruk i enkelte andre land. Utbredt bruk av kloning vil imidlertid kunne gi
langsiktige skadelige konsekvenser i form av økt innavl og redusert genetisk
variasjon. Innavl vil slå sterkt uheldig ut i form av økt frekvens av skadelige
mutasjoner og abnormaliteter som kan påvirke overlevelsesevne og fruktbarhet.
Ved redusert genetisk variasjon mister en for all framtid visse egenskaper, og
dermed muligheten for bruk av disse for tilpasninger til andre forhold, for eksempel
andre klimatiske forhold, sykdommer etc.
Ved eventuell bruk av kloning i forbindelse med matproduksjon vil det kun være
aktuelt å bruke avkom etter klonede dyr til mat. Kostnadene ved å klone et dyr gjør
det uaktuelt å bruke klonede dyr direkte til mat.
Basert på et begrenset datamateriale konkluderer EFSA i sin rapport med at det
ikke er noe som tyder på at mat fra avkom av klonede dyr vil gi redusert matkvalitet
eller mattrygghet eller medføre økt miljørisiko sammenliknet med konvensjonelle
dyr. En forutsetning er at melk og kjøtt bare produseres fra friske dyr som har vært
gjenstand for normal matkontroll.
Kloning må ikke forveksles med produksjon av genmodifiserte organismer (GMO)
som skiller seg fra kloning ved at de har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av
genteknologi.

Overordnet målsetting
Landbrukets oppgave er å forvalte naturen på en slik måte at det bidrar til en
bærekraftig utvikling. Det er en overordnet målsetting å opprettholde
produksjonsmåter som sikrer trygghet for matkvalitet og helse. Innenfor denne
rammen skal landbruket produsere mat og andre produkter effektivt og rasjonelt til
beste for næringen og forbrukerne.
Kriterier for vurdering av kloning
Kloning av husdyr i avlsarbeid og matproduksjon må derfor vurderes i forhold til:
Dyrehelse og dyrevelferd
Matkvalitet og helse
Miljø og bærekraftig utvikling
Etikk og ”føre-var”-prinsipp
Samfunnsnytte
Forbrukernes ønsker og forventninger
I vurderingen av hvilken effekt kloning har på disse forholdene støtter landbrukets
organisasjoner seg til utredninger gjort av EFSA 1) og EGE 2) .
1) European Food Safety Authority (EFSA) er EUs forvaltningsorgan for
mattrygghet og dyrevelferd.
2) The European Group of Ethics in Science and New Technologies to the
European Commission (EGE) er et rådgivende organ som skal gi EUkommisjonen
råd om etikk i forbindelse med forskning og nye teknologier.
-EFSA påpeker at kloning foreløpig medfører vesentlige utfordringer for dyrehelsen
og dyrevelferden. Dette er de viktigste ankepunktene mot å ta i bruk kloning av
husdyr i avlsarbeid og matproduksjon.
-EGE konluderer i sin rapport med at omfanget av lidelse og helseproblemer for
klonene og deres surrogatmødre, ved bruk av dagens teknologi, er så store at de er i
tvil om bruk av kloning av husdyr i matproduksjon kan forsvares.

Landbrukets synspunkter
Nei til klonede husdyr i norsk matproduksjon
Med dagens teknologi vil kloning kunne medføre dårligere dyrehelse og dyrevelferd
både for klonene og deres surrogatmødre. Så lenge dette er tilfelle, vil landbrukets
organisasjoner ikke ta teknologien i bruk.
Holdning til konkrete bruksområder
Landbrukets holdning til aktuelle, konkrete anvendelsesområder for kloning er basert
på eksisterende teknikker og kunnskap. Det skjer en rask utvikling på dette området.
Det vil derfor være behov for løpende vurdering i forhold til ny kunnskap både om
muligheter og risikomomenter.
Åpenhet, informasjon og merking
Landbruket vil informere åpent om gjeldende holdning til kloning av husdyr. Dersom
det i framtida skulle bli aktuelt å ta teknologien i bruk, vil vi informere åpent om hvor
og hvordan teknologien anvendes i avlsarbeid og matproduksjon. Informasjon om, og
merking av eventuelle dyr og produkter tilvirket ved hjelp av slike teknikker, skal skje
på en måte som sikrer bønder og forbrukere informasjon og reell valgmulighet.
Import
Norsk landbruk må forholde seg til økende import av husdyrprodukter. Samtidig er
det grunn til å anta at enkelte land, som for eksempel USA, vil ta metoden i
kommersiell bruk i sin husdyrproduksjon. Andre land kan komme til å følge dette
eksemplet. Dersom dette blir aktuelt vil landbruket sikre seg at import av husdyr og
husdyrprodukter i landbrukets egen regi ikke kommer fra produksjoner som benytter
kloning. Dette vil skje gjennom krav til sporbarhet og dokumentasjon.
Behov for mer kunnskap og forskning
Landbruket vil understreke behovet for mer kunnskap om de langsiktige
konsekvensene av kloning. Forskning knyttet til kloning av husdyr og eventuelle
konsekvenser for folkehelsen og dyrevelferden vil være avgjørende. Videre bør det
utføres studier knyttet til rettslige og sosiale aspekter ved kloning av dyr i
matproduksjon, samt forbrukerundersøkelser.

Samordning av beslutninger
I dag (september 2009) benyttes ikke kloning av husdyr i avlsarbeid og
matproduksjon i Norge. For å avgjøre eventuell framtidig bruk, dersom endringer i
teknologi og lovgivning skulle åpne for dette, er det etablert felles beslutningsrutiner
for hele landbruksnæringen. Landbrukets organisasjoner har gitt tilslutning til at
organisasjoner som vurderer å ta i bruk kloning av husdyr i avlsarbeid og
matproduksjon skal sørge for at dette blir drøftet med de øvrige organisasjonene før
endelig vedtak fattes.
Landbrukets organisasjoner er enige om å etablere rapporteringsrutiner og
virkemidler som skal sikre at norsk landbruk og landbruksbasert
næringsmiddelindustri følger retningslinjene i dette dokumentet.
Følgende organisasjoner i landbruket har sluttet seg til:
Nortura BA
TINE BA
GENO
Norsvin
Felleskjøpet
Gartnerhallen
HOFF Norske Potetindustrier
Norsk Sau og Geit
TYR-Norsk Kjøttfeavlslag
Norsk Pelsdyralslag
Honningcentralen
Norges Skogeierforbund
Norges Bondelag
Norsk Bonde- og Småbrukarlag