Felles grøntutvalg i Akershus og Østfold - Norges Bondelag
Felles grøntutvalg i Akershus og Østfold - Norges Bondelag
Felles grøntutvalg i Akershus og Østfold - Norges Bondelag
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Østfold</strong> <strong>og</strong> <strong>Akershus</strong> <strong>Bondelag</strong><br />
Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse<br />
Karoline Fjeldstad 26.01.2011 10/00259-11<br />
69 89 81 52 Deres dato Deres referanse<br />
Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra <strong>grøntutvalg</strong>et i <strong>Østfold</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Akershus</strong> <strong>Bondelag</strong><br />
Forbruket av potet, frukt <strong>og</strong> grønt har økt de siste årene. Produksjonen i <strong>Østfold</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Akershus</strong> står for en stor del av verdiskapingen fra landbruket i disse to fylkene.<br />
Næringen står ovenfor store utfordringer, effektiviseringsgevinsten er begrenset <strong>og</strong><br />
mangle på plantevernmidler <strong>og</strong> nytt sortsmateriale er en begrensende faktor. Verden står<br />
ovenfor store utfordringer når det gjelder behovet for økt matproduksjon <strong>og</strong> potet- <strong>og</strong><br />
grøntnæringen er viktige brikker for å løse disse utfordringene.<br />
Utvalget ser at potetnæringen står ovenfor store utfordringer, samt at<br />
plantevernmiddelsituasjonen er prekær. Derfor ønsker utvalget at fylkeslagene skal<br />
prioritere høyt i sitt innspill på grønt i år.<br />
Potet<br />
Sortsutvikling<br />
Potetnæringen i Norge er inne i en vanskelig situasjon. Det er en stor utfordring for<br />
produsentene å skaffe seg friskt plantemateriale /friske settepoteter. Sortsutviklingen av<br />
potet går tregt <strong>og</strong> vi er i ferd med å få et dårlig utvalg av plantemateriale. Importen på<br />
potet er økende, for å møte denne konkurransen må det jobbes mer effektivt med å<br />
skaffe frem nye potetsorter. Importandelen nå i lagringsperioden er i år vesentlig høyere<br />
enn tidligere år, dette syns utvalget er bekymringsfullt. Vi Trenger lagringssorter som<br />
kan møte et de klimaendringene som viser at utfordrer næringen.<br />
Grøntutvalget ønsker at det i årets jordbruksforhandlinger settes ned en bredt<br />
sammensatt gruppe som kan se på hvordan utfordringene for potetnæringen kan<br />
løses, både på kort <strong>og</strong> lang sikt. Det må skaffes tilveie forskningsmidler som<br />
øremerkes til bruk av sortsutprøving av potet i Norge.<br />
Utvalget legger ved et notat som beskriver situasjonen mer i detalj (dette kommer i<br />
begynnelsen av uke 9).<br />
<strong>Bondelag</strong>ets Servicekontor AS<br />
Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-postadresse:<br />
Morstongveien 29<br />
Morstongveien 29<br />
69 89 81 50 ostfold@bondelaget.no<br />
1850 SLITU<br />
1859 SLITU<br />
<strong>Østfold</strong> <strong>Bondelag</strong> (intern) Org.nr.: Bankkonto: 9365.17.67936 Internett:<br />
<strong>Bondelag</strong>ets Servicekontor AS Org.nr.: 985063001 MVA Bankkonto: 8101.05. 91392 bondelaget.no/ostfold eller nettbonden.no<br />
1 av 5
<strong>Norges</strong> <strong>Bondelag</strong> 2 av 5<br />
Vår dato Vår referanse<br />
26.01.2011 10/00259-11<br />
PCN<br />
Utvalget ønsker å presisere at problemet med økte forekomster av PCN er en kollektiv<br />
utfordring. For å få oversikt over problemet er det viktig at det via<br />
jordbruksforhandlingene settes av midler til prøvetaking, slik at produsentene ikke<br />
belastes for prøvetaking. Det er <strong>og</strong>så viktig at en får laget et PCN register, hvor en<br />
sentral myndighet får ansvar for å registrere alle dyrkere som er registrert med PCN (ala<br />
fl<strong>og</strong>havreregisteret).<br />
Utvalget ønsker derfor at det via jordbruksforhandlingen i 2011 settes av midler til<br />
prøvetaking for PCN <strong>og</strong> at arbeidet med å få opp et register iverksettes.<br />
Avrenseordningen på potet<br />
Avrenseordningen på potet må styrkes ytterligere.<br />
Uholdbar plantevernsituasjon i næringen<br />
Flere grøntprodusenter har de siste årene opplevd at en ikke har noen eller svært<br />
begrenset bekjempelsesmetoder for enkelte skadegjørere næringen. Viktige <strong>og</strong> effektive<br />
plantevernmidler går ut av markedet, eller en opplever økte kostnader i form av dyrere<br />
bekjempingsmidler. Det er viktig å se Norden i sammenheng når det gjelder<br />
forskningsresultater på plantevern. Siden vi er i samme klimasone, bør det ligge til rette<br />
for at vi kan bruke forskningsresultater over landegrensene.<br />
Utvalget mener at en gjennom årets Jordbruksforhandlinger må øremerke midler til<br />
utprøving <strong>og</strong> testing av nye <strong>og</strong> alternative plantevernmidler. Det er viktig at arbeidet<br />
med å fremskaffe alternative bekjempingsmetode (integrert plantevern) prioriteres<br />
ytterligere. Økt forskningsmidler til plantevern må bli prioritert høyt under årets<br />
jordbruksforhandlinger.<br />
Utvalget ser positivt på bevilgningene til forsøk i radkulturer som ble gitt i 2010, men<br />
påpeker at behovet for midler til forskning <strong>og</strong> utprøving er stort.<br />
Innen grønnsaker er utfordringene størst innen ugras:<br />
Det er ingen kjemiske ugrasmidler godkjent til bruk i korsblomstre vekster<br />
(blomkål, kålrot, brokkoli, hodekål) under plast for 2011.<br />
Det er ingen kjemiske jordvirkende ugrasmidler til bruk i sådd kålrot <strong>og</strong> nepe for<br />
Det er ingen kjemiske ugrasmidler til bruk i purre under plast<br />
Det er <strong>og</strong>så utfordringer med tanke på insektmidler pga restriksjon på antall<br />
behandlinger. Utfordringene er størst i kålrot <strong>og</strong> gulrot. Gulrotsugeren er en<br />
spesiell skadegjører det kreves både ny forskning, nye metoder <strong>og</strong> nye midler for<br />
å bekjempe. Problemet er størst i Vestfold, men vi ser <strong>og</strong>så en økende tendens av<br />
skader av gulrotsuger i <strong>Østfold</strong>.<br />
For å få godkjent et nytt plantevernmiddel til bruk i Norge er dette en tung, lang <strong>og</strong><br />
kostbar prosess. Grovt regnet kan en si at det koster bortimot 500 000 kr pr nytt<br />
plantevernmiddel som skal godkjennes
<strong>Norges</strong> <strong>Bondelag</strong> 3 av 5<br />
Vår dato Vår referanse<br />
26.01.2011 10/00259-11<br />
Utvalget foreslår:<br />
plantevernmiddelavgiften må tilbakeføres til næringa, <strong>og</strong> nye plantevernmidler må<br />
komme raskere ut til bonden, slik at antall dispensasjoner går ned, <strong>og</strong> at<br />
konkurransesituasjonen opprettholdes.<br />
Det avsettes minimum 3millioner kr til forskning/utprøving av<br />
plantevernbekjempelse, midlene øremerkes til småkulturer.<br />
Klima/grøfting<br />
Utvalget mener at tilskudd til grøfting bør innføres, da dette er et effektivt tiltak både for<br />
at avlingene skal bli større samt at det kan bedre kvaliteten <strong>og</strong> for å hindre<br />
overflateavrenning. Økt grøfting er et klimatiltak som effektivt vil være med å minske<br />
den store utfordringen landbruket har <strong>og</strong> vil få med mer ustabilt klima i fremtiden.<br />
Værsituasjonen er i endring <strong>og</strong> det må vi ta konsekvensen av.<br />
Inntekter til næringen<br />
For å stimulere til økt grønt- <strong>og</strong> potetproduksjon ønsker utvalget å øke arealtilskuddet<br />
vesentlig. Utvalget mener at en ved å øke AK- tilskuddet vil kunne gi grøntprodusenten<br />
en mer forutsigbar inntekt en ved å øke målprisen. Dette begrunnes med at konkurransen<br />
fra det utenlandske markedet er stor, selv når det er toll på produktene. Det betyr at de<br />
norske varene ikke alltid har mulighet til å ta ut avtalt målpris. I 2010 var det flere<br />
produkter som bæringen ikke klarte å ta ut målprisen Dersom en heller legger pengene i<br />
arealtilskuddet vil produsentene få økte inntekter selv om en ikke klarer å ta ut målpris.<br />
Dette vil kunne føre til økt konkurransekraft for de norske produsentene. Ved å øke<br />
arealtilskuddet vil en få en større mulighet til å konkurrere på pris, inntektsmulighetene<br />
til grøntprodusentene vil etter slik vi ser det bli mer forutsigbar. Vi henter mye<br />
markedsinntekter <strong>og</strong> mindre tilskudd, tilskuddene slår lite ut samlet sett for næringen.<br />
Selv om disse produksjonene i all hovedsak er avhengig av markedsinntekter vil det å<br />
øke tilskuddet kunne gi et ”sikkerhetsnett” for inntekt som næringen trenger.<br />
Utvalget foreslår:<br />
Alt areal skal være berettiget arealtilskudd, arealgrensene skal fjernes <strong>og</strong>så for<br />
grønnsaker <strong>og</strong> bær.<br />
Grøntutvalget krever at intervallene fjernes, <strong>og</strong> at alt areal blir medberegnet på<br />
samme sats, <strong>og</strong> at det legges inn en økning på potet slik at det kommer på nivå med<br />
korn. henholdsvis 100 kr på grøntareal. Dette vil si at AK tilskuddet blir kr 550,-<br />
per daa på alt grønt <strong>og</strong> på potet blir som på korn.<br />
Målprisen økes med:<br />
7 % for grønnsaker <strong>og</strong> 20 øre for potet<br />
Avlingsskadeerstatning.<br />
Beiteskader må <strong>og</strong>så inn under ordningen. Dersom en produsent opplever avlingstap <strong>og</strong><br />
skader i avlingen pga beiteskade av for eksempel elg/rådyr utløser dette ikke lenger noen<br />
mulighet for erstatning. Grøntutvalget mener at produsent som har gjort nødvendige <strong>og</strong><br />
pålagte tiltak for å stenge skadegjørere ute, (gjerding) men som likevel opplever skade,
<strong>Norges</strong> <strong>Bondelag</strong> 4 av 5<br />
må produsenten komme inn under ordningen.<br />
Vår dato Vår referanse<br />
26.01.2011 10/00259-11<br />
Utvalget ønsker å presisere at:<br />
Egenandelen bør fortsatt ligge på 30 %, forutsatt at erstatningen beregnes ut fra<br />
enkeltproduksjoner. Beiteskader bør inn under ordningen.<br />
Midler til forbyggende tiltak bør prioriteres<br />
Økol<strong>og</strong>isk landbruk.<br />
Vi er opptatt av at marked <strong>og</strong> etterspørsel på økol<strong>og</strong>iske varer må samstemmes bedre.<br />
Økol<strong>og</strong>iske produkter som blir solgt som konvensjonelle har en demotiverende virkning<br />
på bonden. Grøntutvalget ønsker at det skal være et visst sug i markedet etter økol<strong>og</strong>iske<br />
produkter. Vi mener at et samarbeid i hele verdikjeden må til, <strong>og</strong> at man må jobbe med<br />
videreutvikling <strong>og</strong> synliggjøring av produktene gjennom emballasjedesign, distribusjon<br />
<strong>og</strong> informasjonstiltak<br />
Det er viktig at etterspørsel i markedet <strong>og</strong> den økol<strong>og</strong>iske produksjonen blir<br />
samstemte.<br />
Utvalget ønsker å beholde omleggingstilskuddet <strong>og</strong> arealtilskuddet til økol<strong>og</strong>isk<br />
landbruk på dagens nivå.<br />
Vi ønsker at det ved bruk at utviklings- <strong>og</strong> forskningsmidler prioriteres satsing på<br />
produktutvikling <strong>og</strong> informasjonstiltak.<br />
Med vennlig hilsen<br />
Elektronisk godkjent, uten underskrift<br />
Bente Roer Karoline Fjeldstad<br />
Utvalgsleder utvalgssekretær<br />
Kopi: Erik Almhjell/Næringspolitisk
<strong>Norges</strong> <strong>Bondelag</strong> 5 av 5<br />
Vår dato Vår referanse<br />
26.01.2011 10/00259-11