Det lille galleri 2

Til eleven
Kunstneren, kunstverket og jeg

Du skal velge ett av bildene i utstillingen.
Du får en kunsthistorisk og en praktisk oppgave til hvert av bildene.
INNLEDENDE OPPGAVE TIL DET VALGTE BILDE:
Skriv ned i stikkordsform a) Dette ser jeg, nevn opp alle elementene i bildet og
b) Dette tenker jeg på; dine egne assosiasjoner knyttet til bildet.
Vurder forskjellene på objektiv (a) og subjektiv (b) fokusering.
Arbeid videre med det valgte bildet.
1 Mikkel McAlinden f. 170763, Oslo
Koloni, 1994, fotografi på plate, 120 x 100 cm
KUNSTHISTORISK OPPGAVE
Mikkel McAlindens fotografi fra 1994 kan ha forbilder helt
tilbake til 1600-tallet. Tittelen Koloni peker på sin side på en
lite flatterende del av europeisk historie.
Hvilke paralleller kan vi trekke mellom kolonitiden og dagens
virkelighet?
Den nederlandske maleren Johannes Vermeer (1632-75), særlig
denne kunstnerens interiører, har åpenbart hatt betydning for
Mikkel Mc Alinden. Finn stoff om Vermeer, bildegjengivelser.
Hvilke paralleller kan du trekke mellom Vermeer og
McAlindens bilder? Hvordan skiller de seg fra hverandre? Finn
elementer og teknikker i bildene som speiler kunstnerens
egen samtid!
PRAKTISK OPPGAVE - FOTOGRAFI
Mikkel Mc Alinden er opptatt av relasjoner mellom mennesker
i rom. Han manipulerer ofte sine fotografier, slik at vårt øye blir
lurt og en utvidet mening oppstår. Dette gjør han digitalt, men
du kan også gjøre det!
Ta interiørbilder med engangskamera, tenk overganger
mellom delene i ett og samme rom. Etter fremkalling,
komponer nye helheter ved å sette sammen flere av bildene.
Forstørr på fargekopimaskin, eller la skjøter og størrelsesforhold
være som det er. Sett tittel til bildet!
Kunstneren sier selv
Koloni er et bilde som handler om møtet
mellom forskjellige land og kulturer.
Sentralt i bildet, der komposisjonslinjene
møtes, sitter en afrikansk mann og leker
med en fotball. Fotball spilles over hele verden,
og fotballlag er ofte en flott
blanding av forskjellige etniske grupper.
Fotballen er i luften, frittstående som en planet, på samme
høyde som verdenskartet på veggen.
Nederst på kartet er verdensbefolkningen delt opp i raser.
Mannen sitter i en trappeoppgang. En trappeoppgang er
verken inne eller ute. Et bilde på tilværelsen for mange flyktninger,
de er hverken hjemme i Norge eller i det landet de
opprinnelig kommer fra.
Barna leker med et leopardskinn. Skinnet symboliserer Afrika
eller dvs. det som er igjen av Afrika etter 300 år med kolonisering
av vestlige statsmakter. Skinnet er vakkert men også en
galleri
det lille
2
tung byrde barna må bære med seg inn i fremtiden. Multinasjonale
selskaper som Nike, Gap, Adidas og Levis bruker
barn og voksne i nærmest i slavearbeid for å lage produktene
sine, dette er en nyere form for kolonisering.
På gulvet ligger en utgave av VG. På forsiden er det et bilde av
et barn som sulter pga. krigen i Rwanda. Et bilde på Afrika vi
ser alt for ofte. Et bilde på vår samvittighet og den fattigdommen
vi indirekte er skyldig i.
Schæferen, en sivilisert ulv, er et bilde på vesten, kapitalismen
– oss. Den er sulten og farer oppover trappen etter den
afrikanske mannen, etter mannens kultur (den afrikanske
skulpturen i bakgrunnen), leoparden, eller kanskje, aller verst,
etter barna og den fremtiden de kan skape.
Det finnes mer i bildet som ikke er så opplagt. Andre forbindelser
og andre tolkningsmåter.
2. Sverre Wyller f. 160453, Oslo
Fra serie akyver nr. 11, 1997, akryl collage, 37 x 47 cm
KUNSTHISTORISK OPPGAVE
Vi forbinder ofte ordet kunst med olje på lerret.
Sverre Wyllers maleri er derimot framstilt med akryl på plast,
han kaller bildene akyder.
Hvordan skiller Wyllers bilde seg fra maleri du kjenner fra
kunsthistorien? Kan du se at naturen er motiv i Wyllers bilde?
Hva tror du Wyller mener med å bruke plastmateriale fra
industrien å framstille bildene på? Hva kan han gjøre med
plasten som han ikke kan med lerretet?
Sverre Wyllers bilde er ett av 12 kalenderblader. Hvilken måned
tror du han framstiller, hvorfor? Kjenner du andre kunstnere
som har framstilt årstider eller måneder i sine bilder?
Bruk oppslagsverk og finn kunstbilder til hver måned i året, ta
kopier, sett nyere og eldre kunst om hverandre!
En kunsthistoriker har sagt at Wyllers kalenderblader er poesi,
ikke klisjé. Hva menes med det? Hva synes du selv? Er det
noen kunstverk som er klisjéer synes du? Hvorfor?
PRAKTISK OPPGAVE - LAG DITT EGET ”LAVSTATUS-BILDE”!
Framstill den måneden i året da du, vennen din eller kjæresten
din er født!
Bruk et underlagsmateriale som ligner på Wyllers: en gjennomsiktig
plastplate (bokselokk, emballasje), papp eller kartong
fra industrien etc. Bruk akrylmaling. Prøv å uttrykke deg
nonfigurativt, og gjerne på begge sider av plateb. Du kan også
lage bildet som en collage, lime inn elementer av brukt materiale:
avispapir, emballasje etc.

Kunstneren sier selv
- Hvordan startet prosessen som førte fram
til dette kunstverket ?
Prosessen startet med papp, nærmere
bestemt bølgepapp, og bilder som var malt
på papp. Collager. Jeg var på jakt etter et
mer holdbart materiale som hadde noen av
bølgepappens egenskaper.
Akyver-bildene er laget på plast. Plastplatene er bygd opp
som bølgepapp og har en tydelig linjestruktur. I tillegg er de
transparente. Dette ga et interessant utgangspunkt for
collage. Jeg kunne male på begge sider av platen.
Hvilken situasjon var du i da kunstverket ble laget ?
Situasjonen jeg var i da dette bilde ble malt var følgende: Jeg
hadde nettopp flyttet til Oslo fra et lengre utenlandsopphold
(13 år). Det var en stor overgang. Et skifte i produksjonen
syntes naturlig. Nytt sted, ny start.
- Hva har du villet uttrykke med kunstverket ?
Jeg tenkte mye på fotografi på den tiden. Jeg var opptatt av
hvor lite som skal til før øyet vårt prøver å lese en gjennkjennelig
form. Ved å påføre maling med en stor sparkel på en
plastplate oppsto noe som minnet om et uklart fotografi,
dårlig TV-mottak eller skjermbilde. Bildene i Akyver-serien
minner om informasjon, men inneholder ingen informasjon.
Det er maling.
- Hvilke eventuelle reaksjoner har kunstverket skapt ?
Akyver-serien ble til å begynne med mottatt med skepsis. Men
det har skjedd før også, med andre bilder. Folk likte ikke plast.
Jeg tror ikke jeg liker plast heller. Men det hadde ingen betydning
for meg da jeg laget bildene, fordi jeg trengte plastens
egenskaper. Etterhvert ble bildene godt likt av publikum der
hvor de ble stilt ut. Jeg har alltid lurt på hva grunnen er til at
folk forandrer mening om et bilde når de har det hengende en
stund. Det skjer ofte.
- Hva sier kunstverket om vår egen tid ?
Egentlig er det en kunsthistorikers oppgave å si hva et bilde
uttrykker om vår egen tid. Det er ikke kunstnerens. Man skal
iallefall ikke forvente at en kunstner skal si så mye klokt om
sine egne bilders betydning. For meg er mine egne bilder de
viktigste bilder som lages i vår tid . En kunstner kan ikke ha
samme perspektiv på kunstens forhold til vår samtid som en
kunsthistoriker bør ha. Det er to forskjellige oppgaver.
- Hva var ditt neste prosjekt etter dette ?
Etter Akyver-serien forsatte jeg å male på plast en stund.
Deretter begynte jeg med pensler og lerret igjen. Jeg har
eksperimentert med materialer i snart 15 år og er egentlig lei
av det. Tid for noe nytt. Eller noe gammelt: Tempera på lerret.
Dette har jeg gjort før. Det var slik jeg begynte å male. Tempera
er den eldste malerteknikken man kjenner til. Tempera er å
male med egg. Egg er et kraftig lim. Nå maler jeg bilder med
egg og tegner med kull. Men jeg har tatt med meg mye av
uttrykket i plastbildene inn i det nye prosjektet.
3. Christian Montarou f. 030248, LeMans (Frankrike)
Kontinum VI, 1990, pastell, fettstift og fargebl. p.p.,
81 x 65,5 cm
KUNSTHISTORISK OPPGAVE
Minner Christian Montarou sin tegning om andre typer
tegninger du har sett fra kunst eller media? Hva slags?
Montarou kaller sitt bilde kontinuum. Hva forbinder du med
tittelen?
Let opp de figurative elementene i dette bildet, hvor mange
fant du? Fargen treffer ikke formen, og tegningene i bildet er
uavsluttet, hvilken virkning oppstår? Billedoppbyggingen
virker tilfeldig, hva tror du kunstneren vil si med måten han
komponerer sitt bilde på?
PRAKTISK OPPGAVE - MITT KONTINUUM
Velg ut noen gjenstander og figurer fra din egen hverdag, og
framstill et bilde i Montarous ånd! Bruk blyant, tusj og
fargekritt. Anvend hele fargeregisteret, slik kunstneren gjør.
Kunstneren sier selv
- Hvordan startet prosessen som førte fram
til dette kunstverket ?
Med å samle opp bruddstykker av bilder
som lå på ateliergulvet.
- Hvilken situasjon var du i da kunstverket
ble laget ?
Nyskilt.
- Hva har du villet uttrykke med kunstverket ?
At bilder er en verden i seg selv, som kommer og går.
Hvilke eventuelle reaksjoner har kunstverket skapt ?
Stort sett positive reaksjoner,av og til negative fordi bildet er
uvanlig for noen.
- Hva sier kunstverket om vår egen tid ?
At alt i virkeligheten skjer samtidig og uavbrutt.
Hva var ditt neste prosjekt etter dette ?
Å utforske videre på billedspråket og dets grenser. Rense bort
alt det gjenkjennelige, løse opp alle linjer, brekke dem slik at
bildet blir tomt for vanlig innhold, men samtidig fullt av kraft
og mening.

4. Iselin Lønn f. 240867, Oslo
Tunelinngang, 1994, Olje på lerret, 41,5 x 54 cm
KUNSTHISTORISK OPPGAVE
Iselin Lønns lille maleri er en registrering fra virkeligheten og
en studie av lyskildenes virkning på motivet. Det kunstige
lyset innenfra tunnelen møter det naturlige skumringslyset
utenfor, og skygger oppstår.
Studer verk av andre malere som har arbeidet mye med å
framstille lys og skygge! Eks: Rembrandt, Claude Monet,
de Chirico, Edward Hopper.
Beskriv fargebruken i Lønns bilde. Komplementære farger
eller beslektede farger? Finn andre kunstverk som har en
beslektet fargebruk. Hvordan kan farge uttrykke stemning?
Eksempler.
PRAKTISK OPPGAVE - PÅ SKUMRINGSTUR!
Let opp motiver i skumringen der du ser at kunstig lys møter et
nedadgående dagslys. Lag skisser med fargeblyanter eller ta
foto.Velg gjerne ved et hverdagslig motiv: en fabrikkbygning,
en trafikksituasjon eller liknende. Lag ditt eget maleri ut fra
skissen!
Kunstneren sier selv
- Hvordan startet prosessen som førte fram
til dette kunstverket ?
Med fascinasjon over kunstig-lysstemninger;
mennesket i det urbane rom
og vår tids kunstige belysning.
- Hvilken situasjon var du i da kunstverket
ble laget ?
Like etter hovedfag ved Kunst- og håndverkskolen i Oslo.
- Hva har du villet uttrykke med kunstverket?
Maleriet er en undersøkelse av fargene mellom opplysthet og
skumring.Det startet med at jeg gikk turer i byen. Da det
begynte å bli mørkt la jeg merke til at bybelysningen var en
slags ny infrastruktur som tok over etter dagslyset. Det var
andre ting som kom til syne da, ting jeg overså om dagen. Jeg
tenkte mye på det, det var liksom så veldig menneskelaget.
Det var fargeforskjeller på lysene. Særlig i skumringen så jeg at
disse sterke gullysene som opplyser gater og byggeplasser
gjør turkise skygger.
Det kjentes som noe mer enn det jeg så, og jeg gikk og tenkte
på det. Det var fint å finne ut av det gjennom å male meg frem
til det jeg opplevde at jeg så. Jeg laget små skisser på disse
turene, og utarbeidet dem til malerier eller bare fargeskisser
når jeg kom hjem. Noen ganger husket jeg et eller annet, og
kunne lage maleri av det flere dager senere; da hadde jeg
glemt hvor jeg hadde det fra. Til slutt hadde jeg malt bilde over
bilder på hver plate og lerret jeg hadde fordi den nye ideen var
bedre eller mer spennende å begynne på enn det gamle
galleri
det lille
2
bildet. Men noen ble spart, og jeg ble gående og slite med
dem lenge, som denne tunnelinngangen.
- Hvilke eventuelle reaksjoner har kunstverket skapt ?
Den reaksjonen jeg likte best - som disse bildene skapte - var
at venner og kolleger kom til meg for å anbefale meg steder
jeg burde dra og se på, steder jeg burde male, sa de. De hadde
begynt å legge merke til merkelige steder og lysforhold rundt
seg selv; det var deres bilder.
- Hva var ditt neste prosjekt etter dette ?
Dette arbeidet inngikk i en serie av malerier. Senere har jeg
blitt mer interessert i å bruke andre uttrykksmåter, som å
skrive, filme etc. Jeg begynte å skrive om steder eller systemer
som var annerledes enn andre steder; beskrive påvirkningen,
hva disse stedene gjorde med meg,
5. Marianne Heske f. 210246, Ålesund
Trolltindene, 1988, videoprojeksjon på papir, 56,5 x 85,5 cm
KUNSTHISTORISK OPPGAVE
Marianne Heske var tidlig ute med å anvende video i kunstnerisk
sammenheng. Teknikken hennes var nyskapende på
1980-tallet, mens motivvalget er forankret i en tradisjon.
Hva er motivet i Heskes bilde? Hvilke andre kunstverk med
fjellformasjoner kan du finne, og hvilken tidsepoke skriver de
seg fra? Eks.: JC Dahl, Thomas Fearnley, Caspar David Friedrich,
Lars Hertervig.
Hvordan virker Marianne Heskes bilde på deg i forhold til et
maleri med samme motiv fra en annen tid? Hva tror du Heske
vil si med å kombinere en ny teknikk med et velkjent motiv?
Prøv å finne andre eksempler fra Marianne Heskes kunstneriske
virke, og sett dette bildet i sammenheng med hennes
øvrige verker.
PRAKTISK OPPGAVE - ”DEI GAMLE FJELL” I NY UTGAVE!
Framstill et såkalt romantisk motiv i en helt ny teknikk eller
uttrykksform. Eks på motiv: fjellformasjoner, hav, strand,
setervoll, skogsinteriør, foss og stryk, uvær.
Eks. på teknikk: video, foto, data-tegning, air-brush, tegneserie,
lakkmaling på aluminium, air-brush, graffitti.
Kunsteren sier selv
Her er hodet som tankene blir overført fra.