E N S J Ø – T I E D E M A N N S P A R K E N - Ensjøbyen

Oslo kommune
Plan- og bygningsetaten
Avdeling for byutvikling
E N S J Ø – T I E D E M A N N S P A R K E N
planforslag til offentlig ettersyn
Et område nord på Ensjø foreslås regulert til friområde – park. Hensikten er å anlegge
en allsidig aktivitetspark på 21,4 daa ifm. med utviklingen av Ensjø til et nytt
byområde med ca. 7000 boliger. Planforslaget følger opp planleggingsprogram og
veiledende prinsipplan for det offentlige rom på Ensjø. Planen forutsetter stenging og
nedbygging av dagens Bertrand Narvesens vei som går gjennom området. Planen er
koordinert med forslag for bebyggelse i tilstøtende områder.
Plan- og bygningsetaten ber om bemerkninger til forslaget i løpet av høringsperioden
fra 03.09.2007 til 03.10.2007. Vi gjør oppmerksom på at også innsigelser må
sendes innen fristen.
Forslagsstiller er Plan- og bygningsetaten.
Plan- og bygningsetaten
Avdeling for byutvikling
Internett:
www.pbe.oslo.kommune.no
ENSJØ
Bydel 1 Gamle Oslo Saksnr: 200509754
Bydel 2 Grünerløkka Dokumentnr: 60
Besøksadresse:
Vahls gate 1, 0187 Oslo
Postadresse:
Boks 364 Sentrum,
0102 Oslo
Sentralbord: 02 180
Kundesenteret: 23 49 10 00
Telefaks: 23.49.10.01
E-post:
postmottak@pbe.oslo.kommune.no
Bankgiro:
6003.05.58920
Organisasjonsnummer:
971 040 823 MVA

I N N H O L D
1 SAKSGANG.…..…………………………………………………………………………. 3
2 DAGENS OG FRAMTIDIG SITUASJON...................................................... 4
3 SAMMENDRAG.…………………………………………………………………………. 5
4 REGULERINGSKART (forminsket)…………………………………………………….. 6
5 REGULERINGSBESTEMMELSER………………………………………………………. 7
6 VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN………………………………………… ………8
7 UTDYPENDE SAKSFRAMSTILLING……………………………………………........ 9
7.1 BAKGRUNN……………………………………………………………………….... 9
7.2 EKSISTERENDE FORHOLD………………………………………………………. 10
7.3 PLANSTATUS……………………………………………………………………... 14
7.4 PÅGÅENDE PLANARBEID……………………………………………………….. 16
7.5 FORHÅNDSUTTALELSER……………………………………………………….. 17
7.6 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET…………………………………………. 19
7.7 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET……………………………………… 22
8 PLAN- OG BYGNINGSETATENS VURDERING OG KONKLUSJON…………….. 26
VEDLEGG
Forhåndsuttalelser....................................................................................... 27
FIGURER
Oversikt ………………………………………………………………………………… Forside
A Dagens og framtidig situasjon (illustrasjon)...................................................... 4
B Reguleringskart, forminsket........................................................................... 6
C Private reguleringsforslag/initiativ på Ensjø (kart).............................................. 9
D Dagens situasjon (flyfoto)............................................................................ 10
E Verdifulle trær ved ”Tiedemannsjordet” (bilde)………………………………………… 10
F Tiedemanns tobaksfabrikk (bilder)……………………………………….................... 11
G Bertrand Narvesens vei (bilde)………………………………………………………….... 12
H Eierforhold (illustrasjon)............................................................................... 12
I Bilder fra området....................................................................................... 13
J Veiledende prinsipplan for det offentlige rom (kart)......................................... 14
K Gjeldende regulering (kart)........................................................................... 15
L Private planforslag rundt parken (reguleringskart)…………………………………….. 16
M Illustrasjonsplan – park og bebyggelse, mulig situasjon.................................... 21
N Tiedemannsparken – del av et sammenhengende grøntnett (illustrasjon)............ 23
O Parker i nærområdet (bilder)…………….………………………………………………… 23
P Tiedemannsparkens størrelse – en sammenligning (illustrasjon)........................ 24
Q Framtidsbilder………………………................................................................. 25
- 2 -

1 SAKSGANG
Kunngjøring av igangsatt planarbeid
Igangsetting av reguleringsplanarbeid ble kunngjort 05.09.05 i Aftenposten og
Dagsavisen. Grunneiere og rettighetshavere er varslet ved brev.
Prosess
For å sikre tilfredsstillende størrelse og kvalitet i det offentlige rom, i et område hvor
det for tiden er stor planleggingsaktivitet, har Plan- og bygningsetaten valgt å
regulere et større område på Ensjø til park. Etaten gjennomførte høsten 2006
parallelle oppdrag for utforming av 4 offentlige rom på Ensjø: Tiedemannsparken,
Vestre parkdrag, Petersborgparken og Petersborgaksen vest. Landskapsarkitektfirmaene
Gullik Gulliksen AS, Bjørbekk & Lindheim og Asplan Viak ble valgt til
å lage forslag til utformingskonsepter. Forslagene ble presentert på seminar, der bl.a.
etater, bydelen og utbyggere deltok, og skisserte ulike tilnærminger til konsept og
utforming for de 4 sammenhengende byrommene.
Avgrensning av Tiedemannsparken ble behandlet i Plan- bygningsetatens planforum
den 30.01.07 og 14.02.07. Planforslaget følger i hovedsak opp avgrensningen
fastsatt i sist avholdte planforum med mindre justeringer som følge av tilpasning til
tilstøtende private planforslag.
Vurdering av forskrift om konsekvensutredning
Planforslaget er vurdert iht. plan- og bygningslovens kap. VII-a konsekvens
utredninger, og tilhørende forskrift. Tiltaket faller ikke inn under forskriftens
oppfangskriterier og skal derfor ikke konsekvensutredes.
Videre saksgang
Etter offentlig ettersyn vil innkomne bemerkninger bli referert, kommentert og evt.
endringer innarbeidet. Plansaken søkes koordinert mest mulig i tid med de tilstøtende
planforslag for bebyggelse. Saken er planlagt oversendt Rådhuset til behandling 4.
kvartal 2007.
- 3 -

2 DAGENS OG FRAMTIDIG SITUASJON
Dagens
Framtidig
Figur A. Dagens og framtidig situasjon.
- 4 -

3 SAMMENDRAG
Bakgrunn
Som en oppfølging av planleggingsprogram for Ensjøområdet (vedtatt mars 2004) ble
det utarbeidet en veiledende prinsipplan for det offentlige rom (vedtatt februar 2007)
som angir en overordnet struktur, samt arealstørrelse og rammer for innhold i de
enkelte parker, plasser og grøntdrag på Ensjø, deriblant den største parken –
Tiedemannsparken. For bl.a. å sikre en tilfredsstillende arealutstrekning av dette
viktige offentlige byrommet, har Plan- og bygningsetaten valgt å regulere parken.
Området er i dag hovedsakelig regulert til industri, og er i stor grad privat eid (se
eierforhold s 12). Planområdet er opparbeidet med parkeringsplasser, gressletter,
turvei, samt to nylig etablerte balløkker (som erstatning for ”Tiedemannsjordet”).
Forhåndsuttalelser
Igangsetting av planarbeid ble kunngjort 05.09.05. Eksakt reguleringsgrense var på
dette tidspunkt ikke angitt. Det kom inn 10 forhåndsuttalelser som bl.a. tok opp
parkkvaliteter, vei- og vanntekniske forhold, planprosess, finansiering og drift.
Beskrivelse av planforslaget
Forslagsstiller er Plan- og bygningsetaten. Øvrige etater og bydelen har vært delaktig
i prosessen. Tiedemannsparken lokaliseres nord på Ensjø, på begge sider av dagens
turvei D2-trasé, inntil det høye Narvesenbygget. Parken vil gå noe inn i eksisterende
bygninger (se figur s. 10), som er forutsatt erstattet med ny bebyggelse.
Reguleringsforslaget vil juridisk sett sikre området til park. Det reelle arealet som skal
opparbeides til park er noe større enn avgrensningen i denne planen (noe parkareal er
tatt med i plan for Grensevn 59). Foreliggende planforslag viser ikke detaljert
utforming av parken, noe som må gjøres før prosjektering.
Vedtatt veiledende prinsipplan for det offentlige rom samt foreliggende planforslag
skal legges til grunn for videre detaljering av parken. Det stilles bl.a. krav til en
tydelig visuell avgrensning av parken som offentlig og allmenn tilgjengelig, med
muligheter for ulik type aktivit (lek, ballspill mm.). En ombygging av den
karakteristiske fabrikkpipa til et attraktivt parkelement vil kunne gi parken særpreg.
Gjennomføring
Tiedemannsparken er forutsatt finansiert av grunneiere i Ensjøområdet. Dette skjer
gjennom utbyggingsavtaler mellom grunneiere og Oslo kommune ved Eiendoms- og
byfornyelsesetaten. Parken vil trolig utvikles i etapper, noe planforslaget muliggjør.
Det er ønskelig at en så stor del av parken som mulig kan opparbeides raskt.
Plan- og bygningsetatens vurdering og konklusjon
Det er av stor betydning at Tiedemannsparken får et tilstrekkelig stort areal som kan
legge grunnlaget for en attraktiv park med en sterk identitet for et mangfold av
brukergrupper. En videre detaljering med vekt på utforming er viktig for oppnå den
karakteristiske hovedparken Ensjø vil ha behov for i framtiden.
For utdypende beskrivelser og kommentarer se kapittel 7 og 8.
- 5 -

4 REGULERINGSKART (forminsket)
Figur B. Reguleringskart. Parkens reelle størrelse blir noe større enn det som reguleres i denne planen,
da noe parkareal foreslås regulert som en del av plan for Grensevn 59).
- 6 -

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR TIEDEMANNSPARKEN
Tiedemannsparken skal utvikles til Ensjøs hovedpark og innby til aktivitet, rekreasjon
og opplevelser.
§ 1 Avgrensning
Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket BOP-
200509754, datert 14.02.07 og revidert 25.06.07.
§ 2 Formål
Området reguleres til:
• Friområde – park
§ 3 Friområde – park
• Turvei D2 skal opparbeides gjennom parken og knyttes til eksisterende turvei D2.
På tvers av turvei D2 skal det opparbeides en offentlig forbindelse gjennom
parken som knytter seg til Bertrand Narvesens vei og Hovinveien.
• Hovedprinsipper for utforming av parken skal være:
o Tydelig visuell avgrensning med offentlig karakter. Klart skille mellom
offentlige og private arealer.
o Universell utforming.
o Både større sammenhengende rom og mindre intime rom.
o En større strøkslekeplass skal innpasses.
o To balløkker skal innpasses.
o Bearbeiding/ombygging av fabrikkpipa som et parkelement.
o Nøktern bruk av vann.
§ 4 Rekkefølgebestemmelser
• Før opparbeidelse av parken skal Bertrand Narvesens vei stenges for biltrafikk.
- 7 -

6 VEDTAK OM OFFENTLIG ETTERSYN
Plan- og bygningsetaten vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27-1 nr.2
og i henhold til delegert myndighet vedtatt av bystyret 06.05.97, lagt ut til offentlig
ettersyn:
Forslag om reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for Tiedemannsparken som
omreguleres fra:
Friområde
Byggeområde – industri, bolig
Fellesområde – parkering, forhage
Offentlig trafikkområde – vei, grøntbelte
til:
Friområde – park
som foreslått av Plan- og bygningsetaten, vist på kart merket BOP-200509754,
datert 14.02.07 og revidert 25.06.07.
PLAN- OG BYGNINGSETATEN, 20.07.07
Torben Skytte Rune Clausen
Fung. avdelingsenhetsleder Saksbehandler
- 8 -

7 UTDYPENDE SAKSFRAMSTILLING
7.1 BAKGRUNN
Ensjø skal utvikles til en ny bydel øst i Oslo – en utvidelse av indre by med ca. 7000
boliger, samt en betydelig andel forretninger og kontorer. Vedtatt planleggingsprogram
for Ensjø og veiledende prinsipplan for det offentlige rom (sistnevnte vedtatt
i februar 2007) gir grunnlag for å regulere den nye Tiedemannsparken.
Det foreligger private planforslag for utbygging i store deler av Ensjøområdet og
særlig rundt Tiedemannsparken (se figuren under). Systemet av offentlige rom
(gater, parker, plasser, forbindelser) som er angitt i prinsipplanen) reguleres
hovedsakelig gjennom private reguleringsplaner, knyttet til byggeprosjektene.
Tiedemannsparken
Figur C. Private reguleringsforslag/initiativ på Ensjø. Planforslag for rundt 5500 boliger foreligger i ulike
faser. Hovedgatene ”Gladenggata” og ”Ensjøgata”, ”Tyngdepunktet” med Ensjøtorget og
Tiedemannsparken reguleres av Oslo kommune.
Plan- og bygningsetaten vurderer kontinuerlig behovet for selv å regulere særskilte
offentlige rom på Ensjø. Etaten har utarbeidet reguleringsplan for hovedgatene
”Ensjøgata” og ”Gladenggata”, som ble vedtatt juni 2007, og ønsker med
foreliggende planforslag å reguleringsmessig sikre området som skal bli den nye
hovedparken på Ensjø.
Det ble i august 2004 utarbeidet en boligmarkedsanalyse på vegne av Eiendoms- og
byfornyelsesetaten. Denne viser bl.a. at store innslag av grønt er et av de viktigste
kriteriene for at folk vil ønske å flytte til den nye Ensjøbyen. Tiedemannsparken får i
den sammenheng en nøkkelrolle.
- 9 -

7.2 EKSISTERENDE FORHOLD
Figur D. Dagens situasjon. Flyfotoet er tatt før utbygging av ”Tiedemannsjordet” ble påbegynt.
Beliggenhet
Den nye Tiedemannsparken lokaliseres nord på Ensjø, øst for Lille Tøyen og vest for
Grenseveien, rett ved det høye Narvesenbygget. Parken vil strekke seg langs begge
sider av dagens turvei D2-trasé, som vist på bildet over. Planområdet ligger ca. 3-
400 meter vest for de store åpne grøntområdene på Hovin og Hovindammen, der
bl.a. mer organisert idrettsaktivitet finner sted.
Beskrivelse av planområdet
Landskap og vegetasjon
Planområdet er relativt flatt, men heller noe
sørover, spesielt på sørsiden av turvei D2.
Turveiens sidearealer er gressbelagt. Ifm.
nedlegging av høyspentledningen i bakken er
sidearealene ennå ikke satt i opprinnelig
stand. I sørvest mot ”Tiedemannsjordet er
det flere store trær, bl.a. ask og spisslønn
med høy verdi. Enkelte av disse trærne er felt
ifm. utbyggingen av ”Tiedemannsjordet”. Det
stilles i planen for dette området krav til
planting av nye trær som erstatning.
Parken vil gå noe inn i eksisterende
bebyggelse (se figur over), som i private
planforslag er forutsatt endret til boliger mm.
- 10 -
Figur E. Verdifulle trær ved ”Tiedemannsjordet”.
Enkelte er bevart. Nye plantes.

Arealbruk
Selve planområdet består i dag av parkeringsplasser, gressletter, turvei D2, samt to
nylig opparbeidede balløkker. Omkringliggende områder er preget av
industribebyggelse, kontorer, parkeringsplasser og grønne sletter. Bebyggelsen i
området har en noe utydelig struktur, varier i kvalitet, og er i stor grad forutsatt
endret i tråd med planleggingsprogrammet. Narvesenbygningen på 12 etasjer og
fabrikkpipa er framtredende landemerker som begge på en interessant måte kan
innpasses som elementer i den nye Tiedemannsparken.
De to balløkkene er opparbeidet av Ferd Eiendom inntil turvei D2 i henhold til
utbyggingsavtale med Oslo kommune, med bakgrunn i rekkefølgebestemmelser i
vedtatt reguleringsplan for ”Tiedemannsjordet”. Balløkkene vil bli driftet av
Friluftsetaten. (se bilder s. 13)
Historie
Navnet Tiedemannsparken, som ikke er et offiselt navn (navn fastsettes av
bydelsutvalget), har sitt utspring i Tiedemanns fabrikker, som har lange tradisjoner i
Oslo. Tiedemanns tobaksfabrik er Norges eldste og største bedrift innen bransjen,
med aner tilbake til 1740-åra, da virksomheten lå i Brugata. Fabrikken har navn etter
Johan Ludwig Tiedemann som overtok virksomheten i 1843. Han solgte den til
Johan Henrik Andresen i 1849. Produksjonen ble flyttet til Ensjø/Hovin-området og
anleggene ble bygd i perioden 1968-1980.
Tobakkproduksjonen er i dag under avvikling og området planlegges utviklet til
boliger mm. (reguleringsplan for ”Tiedemannsfabrikkområdet"). Leiekontrakten
gjelder fram til 30. juni 2008 og det er nylig vedtatt at tobakksvirksomheten skal
flyttes ut av landet.
Figur F. Tiedemanns tobaksfabrikk.
- 11 -

Trafikkforhold
Bertrand Narvesens vei krysser planområdet og forbinder Hovinveien i nord for
planområdet med Gladengveien i sør. Bertrand Narvesens vei har i dag relativt lite
trafikk med en ÅDT 1 på ca. 1400 kjøretøy. Grenseveien har en stor trafikkbelastning
med en ÅDT på ca. 20.000 kjøretøy forbi turvei D2.
Figur G. Bertrand Narvesens vei. Veien forutsettes stengt og nedbygd gjennom planområdet, slik at turvei D2
kan gå uhindret gjennom parken. Bildet et tatt før utbygging av Tiedemannsjordet ble startet opp og
nedlegging høyspentledningen fant sted.
Eierforhold
Figur H. Eierforhold. Dagens regulerte turvei D2 (grønt) er kommunalt eid. Øvrige eiendommer er private.
1 ÅDT (årsdøgntrafikk): Det totale antall kjøretøy pr.døgn i begge kjøreretninger.
(Tallene er hentet fra "Trafikkanalyse for Ensjø", 15.03.05)
- 12 -

Figur I. Bilder fra området.
- 13 -

7.3 PLANSTATUS
Rikspolitiske retningslinjer og overordnede planer
Retningslinjene for å styrke barn og unges interesser i planleggingen har som formål
å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og
byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Arealer og anlegg som brukes av
barn og unge skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.
Veiledende prinsipplan for det offentlige rom følger opp og konkretiserer
Planleggingsprogrammet mhp. det offentlige rom. Prinsipplanen gir rammer for
størrelse og innhold i parken. Planen uttrykker at Tiedemannsparken skal være en
flerfunksjonell aktivitetspark på 12,5 – 15,5 daa (ikke medregnet regulert turvei),
totalt ca.19,5 – 22,5 daa, medregnet regulert turvei D2. Prinsipplanen understreker
viktigheten av et klart skille mellom offentlige og private uterom. Den poengterer at
barnehager skal søkes lokalisert inntil grøntområdene, men ikke ”ta” av det offentlige
rom (parken). Den sier at en større strøkslekeplass skal innpasses.
Bystyrets føringer for deler av Tiedemannsparken
I bystyrets vedtak av reguleringsplan for "Tiedemannsjordet", pkt. 2 og 3, gis
retningslinjer for regulering og opparbeidelse av deler av Tiedemannsparken:
pkt. 2: Byrådet bes så raskt som mulig igangsette omregulering av Bertrand
Narvesens vei i tilknytning til fremtidig Tiedemannspark til friområde.
pkt. 3: Bystyret forutsetter at parkeringsplassene på nord- og sydsiden av
høyblokken i Bertrand Narvesens vei 2 opparbeides som park/ballsletter og inngår
som del av den nye Tiedemannsparken. Dersom slik opparbeidelse ikke sikres
gjennom privat reguleringsplan og /eller avtale, må kommunen i egen regi regulere
angjeldende areal til friområde samt innløse og opparbeide dem.
- 14 -
Figur J. Veiledende
prinsipplan for det
offentlige rom (vedtatt
februar 2007).
Tiedemannsparken er
vist prinsipplokalisert
nord i området.

Gjeldende reguleringsplaner
Planområdet er i hovedsak regulert til industri, friområde, bolig, vei og parkering.
Området omfattes av følgende reguleringsplaner med angitte formål:
S-848 (22.07.60)
Friområde (turvei D2)
S-1266 (17.12.65)
Friområde (turvei D2)
Byggeområde – industri
Fellesområde – parkering, forhage
S-1037 (14.01.63)
Offentlig trafikkområde – vei, grøntbelte (B. Narvesens vei)
S-1036
Byggeområde – industri
S-2864 (14.05.86)
Byggeområde – industri, bolig (midlertidige reguleringsbestemmelser).
Figur K. Gjeldende regulering.
- 15 -

"Tiedemannsjordet"
(vedtatt)
Bertrand
Narvesens
vei 2 mfl.
7.4 PÅGÅENDE PLANARBEID
Forslag til bebyggelse inntil parken
Det pågår arbeid med 3 reguleringsplaner for boligbebyggelse umiddelbart inntil
planområdet for parken (se under). Det gis dermed en god mulighet til å forme
bebyggelse og park relativt samtidig. Utforming av fasadene og 1. etasjene mot
parken vil virke inn på opplevelsen av parken som offentlig tilgjengelig. Det ønskes et
tydelig skille mellom parkrommet og de private utearealene, som bl.a. kan
understrekes ved beplantning og annen utforming.
Følgende planforslag rundt parken foreligger i ulike stadier (se også en samlet
illustrasjon på s 21):
• Grenseveien 59 (offentlig ettersyn mars/april 2007)
• ”Tiedemannsfabrikkområdet" (offentlig ettersyn mai/juni 2007)
• Bertrand Narvesens vei 2 mfl. (planlagt til offentlig ettersyn i september 2007)
"Tiedemannsfabrikkområdet" er det største av de tre planområdene. Forslaget legger
opp til ca. 1500 boliger og vil grense til parken i sørvest og sørøst (kun et mindre
utsnitt av forslaget er vist på s 21). Bebyggelsen definerer inngangen til parken
sørfra, gjennom to portaler, fra ny bygate og ”Vestre parkdrag”.
Skissert bebyggelse i forslag til Bertrand Narvesens vei 2 og ”Tiedemannsjordet”,
som er under utbygging, vil danne en rett vegglinje mot parken i nordvest. En
barnehage er foreslått innpasset i plan for Bertrand Narvesens vei 2.
Planforslag for Grenseveien 59 avgrenser parken i øst og bebyggelsen vil definere
inngangen til parken nordfra. Bebyggelsen vil i tillegg virke som en støybuffer mot
Grenseveien. En barnehage tenkes innpasset i prosjektet.
- 16 -
Grenseveien 59
Figur L. Private planforslag rundt parken. For illustrasjon av park og bebyggelse i sammenheng se s 21.
”Tiedemannsfabrikkområdet"

7.5 FORHÅNDSUTTALELSER
Varsel om igangsetting av planarbeidet er sendt til grunneiere og berørte parter. Frist
for forhåndsuttalelse var 23. september 2005. Det kom inn 10 uttalelser. Nedenfor
er hovedinnholdet referert og kommentert (se vedlegg 2 for uttalelsene i sin helhet).
1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus
• Har ingen kommentarer på dette stadiet i planprosessen.
2 Friluftsetaten
• Etaten viser til tidligere uttalelse til Veiledende prinsipplan for det offentlige rom
og har ingen ytterligere kommentarer.
3 Samferdselsetaten
• Konsekvenser rundt stenging av Bertrand Narvesens vei må beskrives.
• Hvis Bertrand Narvesens vei stenges må det etableres snuplass i enden av begge
de kommunale endeveiene, på hver side av Tiedemannsparken. Dette må inngå i
prosjektet. Utbygger må bekoste snuplassene.
4 Vann- og avløpsetaten
• Etaten har ikke hovedledninger i området, men ber likevel om at det innhentes
kartgrunnlag fra Vann- og avløpsetaten i det videre planarbeidet.
• Etaten anbefaler at bekketraseen i nordøst vurderes mht. høyde- og plassering,
slik at den får en naturlig og mulig trasé.
• Det forutsettes at Vann- og avløpsetaten tas med i videre arbeid i den grad
Hovinbekken blir berørt.
5 Brann- og redningsetaten
• Ved en evt. omregulering av eiendommene må ikke adkomsten for Brann- og
redningsetatens utykningskjøretøy til eksisterende bygninger eller
naboeiendommer hindres/forverres.
6 Helse- og velferdsetaten
• Etaten påpeker viktigheten i å ta vare de kvalitetene som alt finnes i landskapet
og utvikle disse. Skal man oppnå gode uterom bør ikke eksisterende og planlagte
bygninger og infrastruktur alene danne premissene for avgrensning. Man bør
trolig starte med ulike skisser til detaljutforming og avgrense parken ut fra dette.
• Etaten minner om de mange mange store løvtrærne sørvest i området. En
lekeplass bør legges i nærheten av disse trærne, som kan utvikles til en attraktiv
møteplass for både barn og voksne.
• Turveier gjennom parken bidrar til å fylle parken med liv. Turveitraséene bør føye
seg etter aktivitetsområder og vegetasjon og gjerne gå i kurver.
• Det er registrert en rekke virksomheter som kan ha forurenset grunnen i området.
Etaten vurderer barn som en spesielt utsatt gruppe mht. forurenset grunn.
Innholdet av evt. miljøgifter i grunnen må tilfredsstille anbefalingene gitt i SFTveileder
99:01.
• Ifm. etablering av friområder o.l. vises til Miljøverndepartementets retningslinje
for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442).
• Det videre arbeidet bør bygge på et "nedenfra perspektiv"; dvs. at man går
konkret inn i landskapet og undersøker kvaliteter og muligheter.
7 Bydel gamle Oslo
• Tiedemannsparken må tilrettelegges for ulike brukergrupper og aldersgrupper, slik
at den kan tilfredsstille ulike behov for rekreasjon, friluftsliv, lek, opphold og
idrettsaktiviteter. Det må gis mulighet for samhandling mellom barn, unge og
voksne. Parken må fungere for de framtidige beboerne og utformes etter
prinsipper om universell utforming.
- 17 -

• Opparbeidelse av parken bør gjennomføres på et relativt tidlig stadium, slik at de
nye innbyggerne på Ensjø sikres tilgang til rekreasjonsområder med
tifredsstillende standard og størrelse.
• Det må velges robuste, miljøvennlige og resirkulerbare materialer og
driftseffektive løsninger, slik at utgifter til vedlikehold kan holdes på rimelig nivå.
• Bydelen ønsker en snarlig avklaring ift. hvem som skal ha det framtidige
forvaltningsansvaret for alle de offentlige grøntanlegg på Ensjø, og hvordan dette
ansvaret skal fordeles mellom Friluftsetaten, bydel Gamle Oslo og Grünerløkka.
Bydelen påpeker at bydelsgrensen går tvers gjennom planområdet.
8 Foreningen Ensjøbyen
• Da parken er forutsatt finansiert av private utbyggere er det av stor betydning at
parkprosjektet utvikles i samforståelse mellom kommune og grunneiere.
• For å sikre at planen best mulig ivaretar denne kompleksiteten foreslås at det
etableres en arbeidsgruppe for utviklingen av planen der de direkte berørte
grunneierne deltar sammen med berørte etater.
9 Ferd eiendom
• Ferd minner om vedtatt reguleringsplan for "Tiedemannsjordet" med de krav om
trinnvis opparbeidelse av balløkker som følger av vedtaket. Det er viktig at plan
for Tiedemannsparken og gjennomføring av "Tiedemannsjordet" koordineres.
• Da grunneierne vil måtte bekoste opparbeidelse av parken, henstilles det til en
nøktern og "kostnadseffektiv" standard.
• De enkelte eiendommer som grenser til Tiedemannsparken kan bli utbygget i
meget forskjellige tidsrom og det er usikkerhet rundt prosjektene. Plan for
Tiedemannsparken må ta hensyn til dagens eiendomsgrenser, eksisterende
bygninger og bruken av disse.
• Ferd eiendom og Aspelin Ramm har satt i gang en arkitektkonkurranse for sine
eiendommer på Ensjø. I dette området på ca. 85 daa inngår også deler av
Tiedemannsparken.
• Ferd eiendom anmoder om et oppstartsmøte med Plan- og bygningsetaten for å
utdype sine synspunkter, samt bli enige om samarbeidsform og videre prosess.
10 Borettslaget Lille Tøyen Hageby
• Det er veldig viktig at Tiedemannsparken blir stor og gir muligheter for ballspill.
Hvis hele bilbyen skal bygges ut, blir det den eneste parken for tusenvis av
mennesker.
• Borettslaget håper beboernes trivsel og mulighet til å utfolde seg i nærmiljøet
prioriteres.
• Beboerne uttrykker for øvrig sterk missnøye med at "Tiedemannsjordet", som
brukes som balløkke, er planlagt utbygd.
Plan- og bygningsetatens kommentarer (med henvisning til uttalelse)
1-2, 4, 5-7: Plan- og bygningsetaten tar kommentarene til orientering og deler i
hovedsak de syn som framkommer.
3: Samferdselsetatens kommentarer er besvart under kap. 7.7, konsekvenser av
planforslaget.
8-9: Planer for park og bebyggelse er koordinert gjennom behandling av innsendte
planer og utarbeidelse av foreliggende forslag. Plan- og bygningsetaten har søkt et
parkareal og en parkavgrensning som både ivaretar prinsipplanens krav til størrelse
og kvalitet samt forhold knyttet til de tilstøtende private reguleringsplaner.
10: Plan- og bygningsetaten fremmer forslaget med hensikt å anlegge en større
aktivitetspark med mulighet for ballspill mm, i tråd med uttalelsen.
- 18 -

7.6 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET
Reguleringsformål
Iht. Plan- og bygningsloven foreslås planområdet regulert til formål friområde – park
(§ 25.4) uten underformål.
Ønskede prinsipper for utforming
Foreliggende planforslag er å betrakte som en flatereguleringsplan med kun et fåtall
overordnede reguleringsbestemmelser. Detaljert utforming må fastsettes før
prosjektering, der veiledende prinsipplan for det offentlige rom og foreliggende
planforslag legges til grunn.
Tiedemannsparken foreslås med et totalt areal på rundt 21,4 daa. Det som reguleres
i denne planen er noe mindre, da en liten del av parken i øst reguleres som en del av
reguleringsforslag for Grenseveien 59.
Hovedprinsipper for utforming av parken er basert på prinsipplanen, og
reguleringsbestemmelsene presiserer dette: Tydelig parkavgrensning med offentlig
karakter, klart skille mellom offentlige og private arealer, universell utforming, både
større sammenhengende og mindre intime rom, en større strøkslekeplass, to
balløkker, bearbeiding av fabrikkpipa som et parkelement mm.
Parkens form og Narvesenhusets beliggenhet kan eksempelvis legge grunnlaget for
en todelt park, en del på hver side av Narvesensbygget. Man kan tenke seg den
største delen, vest for Narvesenbygget, som den aktive sonen, mens området øst for
høyhuset som en roligere del, f.eks med innslag av bekk/vann/sittegrupper ol.
Hvordan parken inndeles i soner er for øvrig avhengig av hvordan parken som helhet
utformes, herunder konkretisering av ny trasé for turvei D2 gjennom parken.
Ønsket om en funksjonell brukspark forutsetter en nøktern bruk av vann som
parkelement for å få rom til mer plasskrevende aktiviteter. Turvei D2 må ses på som
en naturlig del av parken, og det forutsettes et trasévalg som understreker dette. Det
bør vurderes muligheten for å åpne opp for et mindre areal for servering el. i
tilknytning Narvesenbygget, som kan inkludere bygget i parken.
Illustrasjonen på s. 21 viser en mulig framtidig situasjon av samspillet mellom park
og bebyggelse.
Trafikk
Bertrand Narvesens vei stenges og ombygges til park i planområdet. På begge sider
av parken vil veien fungere som adkomst for tilstøtende ny bebyggelse, og avklares i
disse planene. Ny turvei D2-trasé gjennom parken må ses i sammenheng med
detaljutforming av parken for øvrig. Traseen vil bli regulert på et senere tidspunkt når
en mer fastlagt parkutforming foreligger. Det legges opp til en kryssende forbindelse
på tvers av D2, som knytter seg eksisterende eller nytt veinett. Turvei D2's kryssing
av Grenseveien vil trolig enten bli løst med gangbro eller undergang. Begge alternativ
utredes for tiden av Samferdselsetaten.
- 19 -

Vann
Det legges opp til en åpen overvannshåndtering på Ensjøs. Dette gjør at det
offentlige rom blir preget av vann, som både for en funksjonell og estetisk rolle. Det
bør vurderes å innpasse noe vann, evt. et mindre vannspeil i Tiedemannsparken.
Vannet skal ikke være et dominerende element i parken, da den først og fremst skal
fungere som allsidig aktivitetspark med rom for plasskrevende aktiviteter. ”Vestre
bekkedrag” foreslås regulert i 14 m bredde nord for planområdet (10 m som del av
planforslag for Grensevn. 59 og 4 m som del av forslag til Bertrand Narvesens vei 2).
Bekken vil i ”Vestre bekkedrag” renne åpent langs en tursti, via Tiedemannsparken,
og ned til en urban kanal i nye ”Gladenggata”. Bekken vil så ende opp i et vannspeil
(”Ensjøen”) som en del av det nye "Ensjøtorget" ved Ensjø T-banestasjon.
Gjennomføring av planen
For utbygging av Ensjøs offentlige rom er det som hovedregel Oslo kommune v/
Samferdselsetaten som skal stå som byggherre. Samferdselsetaten la i mai 2007 ut
konkurransegrunnlag for prosjektering av infrastruktur og offentlige rom på anbud.
Parkene, herunder Tiedemannsparken, er lagt fram som opsjoner, som innebærer en
rett, men ikke plikt, til å utarbeide det opsjonen beskriver. Samferdselsetaten har
forbeholdt seg retten til å utløse en eller flere opsjoner eller ikke.
Tiedemannsparken er forutsatt finansiert av private utbyggere/grunneiere.
Finansiering og opparbeidelse sikres gjennom rekkefølgebestemmelser og
utbyggingsavtaler mellom grunneierne og Oslo kommune ved Eiendoms- og
byfornyelsesetaten knyttet til de private reguleringsplanene. Det er realistisk med en
etappevis utvikling av Tiedemannsparken, noe som bl.a. bestemmes av framdriften i
tilstøtende byggeprosjekter og frigjøring av areal til parkformål. Planforslaget
muliggjør en etappevis utbygging. Det er trolig av store deler av parken vil kunne
fungere som en fullverdig park i en periode. Det er likevel stekt ønskelig at denne
viktige parken i sin helhet kan anlegges så raskt som mulig.
Rekkefølgebestemmelser i private planforslag danner det juridiske grunnlaget for å
inngå utbyggingsavtaler og sikre opparbeidelse av parken.
Forslag til reguleringsbestemmelser for ”Tiedemannsfabrikkområdet” sier: Før det gis
igangsettingstillatelse for felt E, F eller G skal Tiedemannsparken være sikret
opparbeidet 2 iht. gjeldende regulering og godkjent parkplan.
Forslag til reguleringsbestemmelser for Grenseveien 59 sier: Før det gis
igangsettingstillatelse skal turvei og parkdrag (del av Vestre parkdrag) med mulig
gjenåpning av Hovinbekken, være opparbeidet i hht. gjeldende regulering eller sikret
opparbeidet iht. utbyggingsavtale.
Utforming av rekkefølgebestemmelser for Bertrand Narvesens vei 2 mfl. er under
utarbeidelse.
Kostnader
Det er utført ulike kostnadsberegninger for opparbeidelse av Tiedemannsparken. En
opparbeidelsesstandard ihht. til beskrivelsen i prinsipplan for det offentlige rom og en
enhetspris på ca. 2200 kr/m² gir en opparbeidelskostnad på ca. 45 mill. kr.
2 Sikret opparbeidet betyr i denne sammenheng at avtalt beløp, som framgår av
utbyggingsavtale, skal være innbetalt til Oslo kommune før Plan- og bygningsetaten
kan gi igangsettingstillatelse for byggetiltak.
- 20 -

Figur M. Park og bebyggelse. Tegningen illustrerer en mulig framtidig situasjon.
Bebyggelsen rundt parken er illustrert på bakgrunn av private reguleringsforslag.
- 21 -

7.7 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET
Stedsutvikling
Det vil på sikt skje en gradvis endring av Ensjø – til et nytt byområde med 7000
boliger, forretninger, kontorer, parker, plasser, grøntdrag mm. Tiedemannsparken,
som det største offentlige rommet, blir svært viktig som den store aktivitetsparken
og møteplass, et identitetsskapende element i folks bevissthet rundt Ensjø som et
sted med nytt innhold og image i Oslo.
Natur og miljø
Den nye Tiedemannsparken vil bli sentralt lokalisert og være et viktig tilskudd til
eksisterende overordnet grøntnett. Turvei D2 er hovedforbindelsen mellom de store
grønne områdene Tøyenparken/Kampen park og Valle-Hovin. Gjennom
transformasjonen av Ensjø skal det opparbeides en betydelig grøntstruktur, bl.a.
Vestre og Østre parkdrag og Tiedemannsparken, samt en rekke mindre parker.
Tiedemannsparken vil gjennom sin størrelse, utforming, vegetasjon mm. skape et
viktig pusterom for rekreasjon i et relativt tett utnyttet framtidig område. Store deler
av parken vil, selv ved ferdig utbygging, få gode solforhold. Da bebyggelsen vil bli
liggende tett inntil parken, vil naturlig nok mindre deler i sørvest få slagskygger fra
bebyggelsen. Vinterstid vil de sentrale deler få best solforhold.
Barn, unge og funksjonshemmede
Planforslaget tilrettelegger, bla. annet gjennom sin størrelse, for et mangfold av
brukergrupper, inkludert barn, unge og funksjonshemmede. Parken skal gis en
utforming som bl.a. innbyr til aktivitet som ballspill, lek mm. Utforming for alle
er et grunnleggende prinsipp, noe også topografien legger til rette for.
Trafikkforhold
Planleggingsprogrammet angir at ca. 80 prosent av biltrafikken på Ensjø er
gjennomkjøring. Det foreslås et nytt gatesystem med to gjennomkjørbare gater,
”Ensjøgata” og ”Gladenggata”, som utformes på de gåendes og syklendes premisser.
Stenging av Bertrand Narvesens vei er en forutseting for å anlegge en så stor park i
et område med inntil nye 15.000 innbyggere, bl.a. ift. sikkerhet. Veien er trafikalt
sett heller ikke ”nødvendig” og fungerer i dag mest som en snarvei. Dagens trafikk i
Bertrand Narvesens vei (1400 kjøretøy ÅDT) vil, ved stenging, spres til nærliggende
veier som Grenseveien, ”Gladenggata” og ”Ensjøgata”. Mertrafikk i disse veiene vil
være liten ift. den totale trafikkmengden som vil bli skapt. Fjerning av veien vil gi et
større og bedre utnyttet parkareal og vil være svært gunstig for turvei D2, som da vil
gå uhindret gjennom Ensjøområdet.
Økonomiske konsekvenser
Utvikling av parken vil medføre utgifter for Oslo kommune ift. drift og vedlikehold.
- 22 -

Figur N. Tiedemannsparken – del av et større sammenhengende grøntnett. Parken vil bli sentralt lokalisert i
et eksisterende overordnet grøntnett på turvei D2 som er hovedforbindelsen mellom de store grønne
områdene Tøyen, Kampen og Valle-Hovin. (Hovedgatene Ensjøveien/ Gladengveien er markert med hvitt).
Figur O. Parker i nærområdet. Øverst Kampen park. Nederst Hovindammen. Den nye Tiedemannsparken
vil knytte seg til bl.a. disse gjennom en sentral lokalisering langs turvei D2.
- 23 -

Figur P. Tiedemannsparkens størrelse – en sammenligning (med andre parker i Oslo).
- 24 -

Figur Q. Framtidsbilder.
- 25 -

8 PLAN- OG BYGNINGSETATENS VURDERING OG
KONKLUSJON
Tiedemannsparken blir Ensjøs største og viktigste park. Den bør derfor opparbeides
både med et tilstrekkelig stort areal og gis en karakteristisk utforming, som kan gi
folk positive opplevelser av Ensjø som et nytt byområde i Oslo. Med et areal på ca.
21,4 daa vil ulike former for aktivitet finne sted, både de mer og de mindre
plasskrevende, i både åpne og mer intime parkrom.
Plan- og bygningsetaten har gjennom arbeidet med foreliggende parkforslag og
behandling av innsendte planforslag for bebyggelse i tilstøtende områder, forsøkt å
finne løsninger som er tilfredsstillende for de ulike aktørene. For Plan- og
bygningsetaten har det bl.a. vært viktig å sikre et tilstrekkelig stor areal, som gir
grunnlaget for å forgi denne hovedparken. Foreslått parkareal betraktes som et
minimum og etaten kan ikke anbefale at arealet reduseres. Finner man på et
tidspunkt en mulighet for å utvide parken, anses dette som svært verdifullt for Ensjø.
Det er en målsetning at den nye Tiedemannsparken skal bli en park hvor folk trives,
både framtidige beboere i området, men også besøkende fra andre steder i byen.
Plan- og bygningsetaten mener derfor det er viktig at parken gis en bestemt karakter,
som gjør at folk trekkes til parken. Ideer som er framkommet i løpet prosessen, bla.
gjennom arbeid med de parallelle oppdrag for fire offentlige rom og gjennom
innsendte reguleringsplaner, viser flere interessante muligheter for å oppnå en
spesiell park i Oslo, men en mer detaljert utforming gjenstår. I det videre arbeidet
med detaljering må det legges vekt på en tydelig definert park med offentlig karakter,
samt parkelementer som vil være attraktive for et mangfold av grupper i ulike aldre
og elementer som gir parken et bestemt preg.
En etappevis opparbeiding av parken er sannsynlig, og planforslaget anses robust
nok til at en del av parken vil kunne fungere tilfredsstillende i en periode fram til full
anlegging. Trolig kan størsteparten av parken opparbeides under ett. Boligmarkedsanalysen
fra 2004 viste bl.a. at store innslag av grønt er et av de viktigste kriteriene
for at folk skal velge å flytte til Ensjø i framtiden. Det er derfor viktig at
Tiedemannsparken kan opparbeides så fort som mulig.
- 26 -

VEDLEGG
Forhåndsuttalelser (nedfotografert)
- 27 -

- 28 -

- 29 -

- 30 -

- 31 -

- 32 -

- 33 -

- 34 -

- 35 -

- 36 -

- 37 -

- 38 -

- 39 -