På grensen nr. 1/20131,8 MB - Toll og avgiftsdirektoratet

toll.no

På grensen nr. 1/20131,8 MB - Toll og avgiftsdirektoratet

Stadig flere

tar med seg

kjæledyret

sitt på flytur.

hund på

utenlandsreise

Nyhet: UtrykNiNg

De første tolltjenestemennene har nå

fått utrykningsbevis.

AktUelt: Ny NArkotikAforskrift

Det blir enklere å stoppe syntetisk narkotika.

et mAgAsiN frA tollveseNet

1–2013

tett på: ANtidopiNg Norge

Antidoping Norge samarbeider med

Tollvesenet mot doping.


leder

Utgitt av:

Toll- og avgiftsdirektoratet

Postboks 8122 Dep., 0032 Oslo

www.toll.no

Tlf.: 22 86 03 00

Ansvarlig redaktør:

Kommunikasjonsdirektør Robert Haast

Redaktør: Simen Narjord

Layout og redaksjonell rådgivning:

Millimeterpress

Trykk: Grøset

Opplag: 3 500 eksemplarer

Forsidefoto: nyebilder.no

Nynorsk bearbeiding: Språkverkstaden

Korrektur: Slett og rett korrektur og

språkvask

ISSN 1891-2486

2 Grensen 1-2013

et mAgAsiN frA tollveseNet

Innspill eller spørsmål kan sendes til

simen.narjord@toll.no. Henvendelser om

abonnement og adresse endring kan

sendes til gerd.foss@toll.no.

Dette magasinet er Svanemerket, noe som

innebærer at trykksaken oppfyller kriteriene

i henhold til en fellesnordisk miljømerking.

Et Svanemerke betyr at denne trykksaken

medfører mindre miljøproblemer enn andre

produkter for bruk i samme hensikt.

Det stilles også miljøkrav til emballasjen.

Kriteriene revideres fortløpende etter

hvert som ny kunnskap kommer til.

Se www.ecolabel.no for mer informasjon.

Abonnenter mottar bladet i miljøvennlig innpakning

fremstilt av nedbrytbar bioplast.

leder

Store tall

Tollvesenets bidrag til statskassen økte

også i 2012. I 2011 passerte Tollvesenet for

første gang 200 milliarder kroner i inntekter

til statskassen, og i 2012 økte beløpet til

210 milliarder kroner.

importeN øker

Hovedårsaken til denne økningen er, som

tidligere år, økt importvolum til landet.

Stor import fører til mye innbetalt importmerverdiavgift.

Tollinntektene, som i sum

er beskjedne sammenlignet med inntektene

fra merverdiavgift, økte også noe.

Det samme gjelder inntektene fra engangsavgift

på motorvogner. Her ser vi for øvrig

at markedet nå etterspør biler med lavere

CO 2 ­utslipp enn tidligere.

årsAvgift

I 2012 bidro årsavgiften med over ni milliarder

kroner til felleskapet. Oblatordningen

er nå avskaffet. Derfor har Tollvesenet

anskaffet elektroniske skiltlesere som raskt

kan lese bilskilt og sjekke om årsavgiften

er betalt. Vi har faste kamerainstallasjoner

ved flere grenseoverganger, men og

håndholdte apparater.

økoNomiske koNtroller

Et viktig bidrag til Tollvesenets resultater

er de økonomiske kontrollene. I 2012

avdekket Tollvesenets regnskapskontroller,

deklarasjonskontroller, oppgavekontroller

og valutakontroller unndragelser

og feil for 1,3 milliarder kroner. Tallet er

høyere enn tidligere år, og viser at prioritering

av økonomisk kontroll fortsatt er

helt nødvendig.

UtrykNiNgskjøretøy

Snart vil Tollvesenet ta i bruk utrykningskjøretøy,

men i første omgang bare

i Tollregion Øst­Norge. Instruksen for

utrykningskjøring er nå på plass, og opp­

læringen av tjenestemennene er godt i

gang. Samtidig arbeides det med tilpassing

av bilene med blålys og annet utstyr. I et

treårig prøveprosjekt skal vi vise at vi er

tilliten verdig. Blålysene bidrar til at tollkjøretøyene

blir mer synlige og at kontrollobjekter

kan stanses enklere og tryggere.

syNtetisk NArkotikA

I februar fikk helsemyndighetene på plass

en svært viktig endring i narkotikaforskriften.

Det er ikke lenger nødvendig at hvert

enkelt stoff er oppført på narkotikalisten

med detaljert kjemisk formel for at det

kan defineres som narkotisk vare. Det har

vært et stort problem at de som produserer

syntetisk narkotika i illegale laboratorier

endrer den kjemiske sammensetningen

ørlite hele tiden for å omgå narkotikalovgivningen.

Dette blir nå vanskeligere.

Bjørn Røse

toll- og avgiftsdirektør


innhold

15

reise med hUNd

Det kommer daglig mange hunder med

fly til Oslo lufthavn Gardermoen.

05

06

09

12

12

17

23

04 05 06 09

13

24

UtrykNiNg

Tollvesenet er nå i gang med

opplæring av utrykningssjåfører

i Tollregion Øst­Norge.

iNNtekteR

Tollvesenets inntekter passerte

210 milliarder kroner i 2012. Det

er høyere enn noen gang før.

syNtetisk NArkotikA

Det blir lettere å stoppe syntetisk

narkotika med ny narkotikaforskrift.

Syntetisk narkotika er

et økende samfunnsproblem.

årsAvgift

Årsavgiften forfalt 20. mars.

Manglende betaling medfører

først tilleggsavgift og eventuelt

avskilting hvis purringen ikke

blir betalt.

13

15

18 19

14

23

24

26

iNNhold

16

20

deklArerer vAlUtA

Stadig flere deklarerer valuta.

Likevel er det behov for mer

informasjon om reglene. Beløp

over 25 000 kroner skal deklareres

til Tollvesenet.

Nytt vAreBilregelverk

foreslått

grunn av nytt godkjenningsdirektiv

for kjøretøy er det

behov for justering motorvognavskriftsforskriftene.

i profil

Morten Nystuen er kontorsjef

ved Kongsvinger kontrollkontor.

Han har ansvar for 21

grenseoverganger og toglinjen

som går mot Stockholm.

tett på: ANtidopiNg Norge

Antidoping Norge og Toll­ og

avgiftsdirektoratet har inngått

en samarbeidsavtale som et ledd

i kampen mot doping.

Grensen 1-2013 3


kort om Alt

KORT OM ALT

Bommar på miljømerking

Tilsyn som Statens vegvesen gjennomførte

i 2012, viser at bilforhandlarane i liten grad

etterlever krava om å gje bilkjøparar informasjon

om drivstofforbruk og CO 2 ­utslepp.

– Bilforhandlarar skal setje eit energimerke

som viser drivstofforbruk og CO 2 ­

utslepp på alle nye bilar, seier seniorrådgjevar

i Statens vegvesen, Trond Robert

Larsen til vegvesen.no. Transportsektoren

er ei stor kjelde til CO 2 ­utslepp, og utsleppet

frå nye personbilar skal ifølgje regjeringa

si klimamelding ned med 35 prosent fram

mot 2020. Målet med energimerkinga er å gje

bilkjøparar høvet til å ta bevisste val ut ifrå

drivstofforbruk og CO 2 ­utslepp når dei går

til innkjøp av ny bil.

– Vi trappar opp tilsynet i 2013 for å sikre

at bilkjøparane får den informasjonen dei har

krav på, signaliserer Larsen til vegvesen.no.

4 Grensen 1-2013

fakta

dette skAl vere på plAss hjå

Alle som forhANdlAr Nye

BilAr:

• Energimerke plassert på nye personbilar.

• Tilgang til PC slik at forbrukarane kan

søkje etter samanliknande opplysningar

om drivstofforbruk og CO 2 -utslepp

for nye personbilar gjennom Statens

vegvesens digitale teneste Nybilvelger.

• Plakat/display i utstillingslokale med

opplysning om drivstofforbruk og CO 2 -

utslepp for utstilte køyretøy.

Næringslivet måler konkurranseevna

NHO sitt årlege «konkurranseevnebarometer»

gjev Noreg svært god karakter på tre område:

Økonomisk stabilitet, internasjonal tilpassing

og offentleg byråkrati. Samstundes er skåren

framleis låg innanfor transport.

Noreg er ein open økonomi som det er lett å

drive internasjonal verksemd frå. Mange av dei

andre landa vi samanliknar oss med i denne

undersøkinga er elles land som slit tungt som

følgje av den økonomiske krisa i eurosona.

Noreg skårar relativt bra på dei fleste

indikatorane innanfor byråkratiet. Det tek

til dømes berre tre dagar å starte opp ei ny

bedrift. Vi er på andreplass også i kategorien

245

millioNer kroNer i vrAkpANt

I 2012 ble det utbetalt 245 millioner kroner

for 121 600 vrakede kjøretøy. I 2011 var tilsvarende

tall 184 millioner kroner for 122 400

kjøretøy. Vrakpanten ble forhøyet til 2000

kroner i 2012, og derfor er det betalt ut 90

millioner mer i vrakpant dette året selv om det

ble vraket 800 færre kjøretøy sammenlignet

med 2011. Vrakpanten er for øvrig ytterligere

økt i 2013 til 2500 kroner.

for kor lang tid det tek å betale skattar og avgifter,

og for kor lang tid det tek å avslutte ein

konkurs.

Samla oppnår Noreg ein tiandeplass av tolv

land, med berre dei to sentraleuropeiske landa

Tsjekkia og Polen bak oss.

– Den middelmåtige plasseringa Noreg får

på områda skattar og avgifter, kompetanse og

utdanning og forsking og innovasjon, og botnplasseringa

på området transport, stadfester

at vi ikkje satsar nok på dei vekstfremjande

områda som handlingsregelen for bruken av

oljepengar seier vi skal satse på, seier Petter

Haas Brubakk i NHO til NHO sin nettstad.

VERDEN RUNDT

Prosjektmidler

til sju land

Tanzania er ett av sju land som får

bistand fra Verdens Tollorganisasjon og

Norad til å utvikle et klassifiseringssystem

som baserer seg på HSnomenklaturen.

Norad yter penger til

et prosjekt som skal bidra til å bygge ut

og styrke det tanzanianske tollvesenets

saksbehandlingsressurser i klassifisering

og verdifastsettelse. Prosjektet

varer i to år og tar sikte på å lære opp

tjenestemenn til å undervise egne

tollere innen klassifisering.

Samarbeid mot falske

medisiner

Tollvesen over hele verden står i første

linje i kampen mot falske medisiner,

men møter åtte store utfordringer i dette

arbeidet, sier generalsekretær Kunio

Mikuriya i Verdens Tollorganisasjon.

Han lister opp mangelen på bevissthet

hos forbrukerne, manglende kunnskap

blant tollerne, manglende samarbeid

med privat sektor, behovet for bedre

samarbeid med andre kontrollmyndigheter,

manglende lovgivning, uregulerte

frihandelssoner, økt mengde små forsendelser

på grunn av internetthandel

samt manglende politisk vilje.


Øver på utrykning

I fjor høst fikk Tollvesenet klarsignal

til et prøveprosjekt med

utrykningskjøring. Nå har de

første tjenestemennene fullført

den eksterne opplæringen for å

bli godkjente utrykningssjåfører.

TEKST Simen Narjord FOTO Terje Heiestad

Norsk Utrykningsforum (NUF) står for opplæringen

av tjenestemennene som skal ha

utrykningskompetanse. Det blir lagt stor

vekt på holdninger og kunnskaper under

kurset. Grundig opplæring og tett oppfølging

av kandidatene skal sørge for at

sikkerheten blir ivaretatt og prioritert.

– Dette er like mye et sikkerhetskurs som

det er et utrykningskurs. Utrykningskjøring

har sju til elleve ganger høyere ulykkesrisiko

enn vanlig kjøring. Det er helt avgjørende at

vi lykkes i å skape gode holdninger og en god

kjørekultur hos deltakerne, sier Tor Halvorsen,

daglig leder i NUF. Han har 27 års fartstid

fra politiet, der han også hadde ansvar for

kjøreopplæring. Med seg i instruktørkorpset

har han ytterligere fire erfarne kjøreinstruktører

med politibakgrunn.

– Det er svært viktig å lære seg å lese trafikkbildet

langt fremover og forutse hvilke

farer som kan dukke opp. Hva kan vi forvente

av de trafikantene vi til enhver tid har

rundt oss? Dessuten er det med utrykningskjøring

som med alt annet: Det du trener på,

blir du god på, sier Halvorsen. Kurset inneholder

flere obligatoriske tema, som kjøring

i relativt enkle landeveismiljøer og mer kompliserte

trafikksituasjoner i tettbygd strøk.

opplÆriNgsANsvArlig: Tor Halvorsen i Norsk

Utrykningsforum har ansvar for den eksterne opplæringen

av tjenestemennene.

motiverte deltAkere

– Noe som er svært uvant i begynnelsen,

er å kjøre i venstre felt. Det føles veldig

unaturlig, sier Matti Ljøner, som til daglig

er førstetollinspektør ved Ørje tollsted.

Han er i første pulje som har gjennomført

kurset.

– Vi lærer å kjøre på en slik måte at vi

ikke skaper farlige situasjoner. Hvis vi nærmer

oss en bakketopp, holder vi litt igjen, slik

at biler vi tar igjen ikke stopper på et ugunstig

sted, sier han. Han er svært fornøyd med

at de nå er i gang med utrykningsprosjektet.

– Dette har vi arbeidet for lenge, og nå er

vi der, sier Ljøner.

Kurset avsluttes med teoretisk eksamen

og oppkjøring med sensor fra Statens vegvesen.

Etter bestått teorieksamen og oppkjøring,

får deltakerne kode 160 markert i

førerkortet og er offisielt godkjente utrykningssjåfører.

tollregioN øst-Norge

Prosjektet gjennomføres i Tollregion Øst­

Norge, som omfatter Østfold, Hedmark og

Oppland. Alle kontrollkontorene i regionen

skal delta.

– Vi vil utdanne om lag 80 tjenestemenn,

Nyhet

Blålyset kommer: Tollvesenet vil om kort tid ha mulighet til å stoppe biler på en tryggere måte ved hjelp av

blålys, slik som svenske tollere kan.

som skal få utrykningskurs og en grundig

intern opplæring. Disse tjenestemennene vil

bemanne om lag 20 biler som skal være stasjonert

ved alle kontrollkontorene i regionen.

Blålys og utrykningsstatusen skal primært

brukes for å stanse kjøretøy på en tryggere

måte både for kontrollobjektet og tjenestemennene,

men også for øvrige trafikanter,

sier avdelingssjef Asle Farberg i Tollregion

Øst­Norge. n

fakta

krAv for å kUNNe kjøre

UtrykNiNg

• Må ha bestått teoretisk og praktisk

utrykningsprøve som gir kode 160 i

førerkortet.

• Må ha fylt 20 år.

• Må ha hatt førerkort klasse B sammenhengende

siste to år.

• Må kunne dokumentere arbeidsforhold

eller frivillig arbeid som betinger

utrykningskjøring.

Grensen 1-2013 5


temA VAlUTAsMUGlinG

stor import gir

store inntekter

6 Grensen 1-2013


Inntektene øker fortsatt

I 2012 økte Tollvesenets inntekter til statskassen med 5,8 milliarder kroner.

TEKST Simen Narjord FOTO nyebilder.no

Det betyr at rekorden fra 2011, da inntektene

for første gang oversteg 200 milliarder

kroner, bare holdt i ett år. I 2012 tok Tollvesenet

totalt inn hele 210 milliarder kroner

i av gifter og toll, 2,85 prosent mer enn i 2011.

– Hoveddelen av dette er som tidligere år

merverdiavgiften, sier avdelingsdirektør ved

avdeling for innkreving og regnskap i Toll­

og avgiftsdirektoratet, Esben Wølner.

Det betyr at importen av varer inn til

landet steg, til tross for en sterk krone som

gir lavere importverdi.

toll og merverdiAvgift

Merverdiavgiften øker med over 4 prosent,

og dette er den desidert største posten på

inntektsoppgaven. Merverdiavgiften utgjør

med sine 120 milliarder mer enn halvparten

av de totale inntektene.

Tollinntekter er en relativt beskjeden

inntektspost i det store regnskapet. Det er

likevel verdt å merke seg at tollinntektene

øker med 340 millioner kroner, en økning på

over 13 prosent.

– Dette kan tyde på en økt import av tollbelagte

varer som klær og tekstiler og landbruksvarer,

sier Esben Wølner.

Bil, Båt og drivstoff

2012 var også et godt år for bilbransjen, selv

om det ble en ørliten nedgang på 0,3 prosent

sammenlignet med 2011 i antall registrerte

personbiler (­378 biler) viser tall fra Opplys­

ningsrådet for veitrafikken. Totalt ble det

registrert 137 967 nye personbiler i Norge i

fjor. I tillegg ble det importert 30 566 brukte

biler, og dette er hele 3487 flere enn året før.

Til sammen økte engangsavgiften med

over én milliard kroner (5,24 prosent) og

utgjorde samlet 21,17 milliarder.

Etter noen år med meget stor dieselandel

i nybilsalget, er denne nå i ferd med å avta

noe. I 2011 var dieselandelen blant registrerte

personbiler på totalt 75,7 prosent, mens den

i 2012 falt til 64,3 prosent. Det tar imidlertid

noen år før denne utviklingen gir utslag i

fordelingen av drivstoffavgifter.

– Vi ser at veibruksavgiften på autodiesel

fortsetter å øke, og den var i 2012 på 9,7

milliarder. Det tilsvarer en økning på 5, 7

prosent. Veibruksavgiften for bensin faller

tilsvarende, 5,6 prosent, og er nå nede på 6,5

milliarder kroner, sier Esben Wølner.

Totalt sett er det en liten økning på veibruksavgiftene

på drivstoff.

Til tross for gode tider i norsk økonomi,

viser Tollvesenets inntektsoppgave at båtmarkedet

er nokså labert. Inntektene fra båtmotoravgiften

faller med hele 12,9 prosent og

er nede i snaut 169 millioner kroner.

sÆrAvgifter

Av øvrige særavgifter er det avgift på alkohol

som utgjør den største inntektsposten

til staten. I 2012 økte inntektene i denne

kategorien med 2,23 prosent, fra 11,9 milliarder

til 12,1 milliarder. Dette er i tråd

med prisutviklingen og kan tyde på at den

innTekTer temA

godt forNøyd: Esben Wølner er godt fornøyd med

avgiftsinnkrevingen.

lovlige omsetningen av alkoholholdige varer

er omtrent på samme nivå som i 2011. En

annen viktig særavgift, avgiften på tobakksvarer,

faller imidlertid med 4,3 prosent, fra

7,6 milliarder til 7,3 milliarder. Omsetningen

av tobakksvarer (sigarer, sigaretter og

røyketobakk) har vist en negativ utvikling

de siste årene samtidig som omsetningen av

snus har steget.

restANser

I alt fikk Tollvesenet inn 99,86 prosent av alle

fastsatte avgifter i 2012.

– Vi er godt fornøyd med innsatsen

toll regionene gjør med å følge opp avgiftskravene,

avslutter Wølner. n

Grensen 1-2013 7


temA innTekTer

TRE TOLL

temA: BilBrANsjeN

erik ANdreseN

direktør BilimportøreNes

lANdsforeNiNg

1: Bilbransjen har hatt to gode salgsår

i 2011 og 2012. vil dette vare?

Den generelt gode økonomiske situasjonen

i Norge kombinert med lavt

rentenivå har ført til et godt nybilsalg.

Imidlertid tror vi problemene i EU vil

kunne gi ringvirkninger i Norge, og vi

regner derfor med at markedet vil gå

noe tilbake i 2013 sammenlignet med

2012.

2: Bensinandelen øker blant personbiler

igjen. hvordan tror dere denne

fordelingen vil bli fremover?

Bilprodusentene har utviklet nye,

effektive og mer miljøvennlige bensinmotorer,

blant annet med turbo og tresylindrede

motorer som har gjort disse

motorene konkurransedyktige sammenlignet

med dieselmotorer. Bensinmotorer

velges også på grunn av lavere

lokale utslipp. Mange bilkjøpere har nok

blitt skremt av varsler om kjøreforbud

mot dieselbiler og heller valgt bensinbil.

Siden dette nå er avvist av Samferdselsdepartementet,

tror vi at bensinandelen

vil stabiliseres på dagens nivå.

3: hvordan påvirker Co 2 -faktoren i

engangsavgiften bilimportørene?

CO 2 -komponenten, som ble innført

i 2007, har stor virkning for bilimportørene,

særlig etter at man fikk

fradrag i engangsavgiften for lave

utslipp. Det er store prisdifferanser

mellom en bil med lavt utslipp sammenlignet

med en med høyt utslipp. Det

er positivt og motiverer til salg av lavutslippsbiler.

denne måten kan Norge

nå målene i Klimaforliket.

8 Grensen 1-2013

Avdekket unndragelser for

1,4 milliarder kroner i 2012

Resultatene fra Tollvesenets økonomiske kontroller økte med over

400 millioner kroner i 2012 sammenlignet med 2011. Dette er høyere

enn noen gang tidligere.

TEKST Simen Narjord FOTO Terje Heiestad

Den største økningen i avdekket beløp

gjelder regnskapskontroller. Der ble resultatet

745 millioner kroner, en økning på

nær 300 millioner sammenlignet med 2011.

Deklarasjonskontrollene ga 515 millioner

kroner ekstra i statskassen i 2012, en økning

på 90 millioner fra 2011.

– Økningene kan forklares med at Tollvesenet

har intensivert kontrollen av toll­ og

avgiftspliktige firmaer, og er også et resultat

av tollrevisorenes risikovurderinger,

analyser og etterretningsarbeid, sier toll­ og

avgiftsdirektør Bjørn Røse.

Alvorlige UNNdrAgelser

25 av sakene som ble avdekket i 2012, beløp

seg til over 5 millioner kroner. Den største

etterberegningen gjaldt manglende innbetaling

av merverdiavgift på 200 millioner

kroner.

30 av de mest alvorlige unndragelsene ble

politianmeldt, mens øvrige unndragelser ble

sanksjonert med gebyr og tilleggsavgift.

Cirka 25 prosent av de avdekkede unndragelsene

i 2012 var særavgifter. De største

unndragelsene gjaldt miljø­ og petroleumsavgifter,

båtavgifter, elektrisitetsavgift og

alkoholavgift.

Om lag 65 prosent av unndragelsene var

merverdiavgift. En gjenganger og et stort

internasjonalt problem er «transfer pricing»,

der konserninterne transaksjoner gjøres til

ikke­reelle priser for å fordele utgifter, inntekter

og fortjenester mellom selskaper og

land. den måten blir det lavere skatter og

avgifter for konsernet, og økt profitt.

til sjøs: Denne båten hadde alt i orden da den ble

kontrollert.

lystBåter

Smugling av lystbåter på egen kjøl uten å

betale merverdiavgift er også en gjenganger.

Bare i Tollregion Sør­Norge ble det avdekket

unndragelser ved båtsmugling på mellom

fem og ti millioner kroner, der den dyreste

«svarte båten» kostet mer enn ti millioner. n

resUltAter Av tollveseNets økoNomiske koNtroller (i mill. kroNer)

type kontroll 2012 2011 2010

Deklarasjonskontroll 518 433 523

Regnskapskontroll/bokettersyn 745 467 465

Kontroll med særavgiftsoppgaver 11 3 5

Valutakontroll 46 56 58

Piratvarekontroll 18 50 39

sum 1 338 1 009 1 090


Lettere å stoppe

syntetisk narkotika

I februar ble en ny narkotika forskrift fastsatt. Forskriften

gir

Tollvesenet bedre mulighet til å stoppe import av blant

annet

syntetisk narkotika. TEKST Simen Narjord FOTO nyebilder.no

og Bård Gudim

Den nye forskriften innebærer at mange

nyutviklede narkotiske stoffer, som syntetiske

cannabinoider (hasj), blir regnet som

narkotika i Norge. Slik vil det bli enklere for

både politiet, Tollvesenet og rettsapparatet å

bekjempe og sanksjonere mot innførsel av

slike stoffer.

Tollvesenet har lenge etterspurt en endring

av forskriften, slik at stoffer som har,

eller som antas å ha, psykoaktiv effekt blir

regnet som narkotika, sier avdelingsdirektør

Eivind Kloster­Jensen, som leder kontrollavdelingen

i Toll­ og avgiftsdirektoratet.

tilfreds: Avdelingsdirektør Eivind Kloster-Jensen er tilfreds med at det nå blir lettere å stoppe syntetisk

narkotika.

listeføriNg Av stoff

En viktig endring i den nye forskriften er at

den gir mulighet for å listeføre grupper av

stoff. Det betyr at myndighetene kan føre

opp stoffgrupper, slik at ulike stoffer som

ligner hverandre enkelt kan klassifiseres

som narkotika og bli stoppet som ulovlig

vare.

– Det har vært et stort problem at det

stadig har kommet nye syntetiske stoffer

som med små endringer i «oppskriften» har

omgått regelverket. Tollvesenet ønsker derfor

den nye forskriften velkommen. Flere beslag

i tollregionene vil øke behovet for raske

analyser på tollaboratoriet, sier avdelingsdirektør

Eivind Kloster­Jensen.

I den nye narkotikalisten, som er vedtatt

som en del av forskriften, er det listeført ti

stoffgrupper. Disse gruppene dekker de aller

fleste av de nyutviklede psykoaktive stoffene

Nyhet

som fagmyndighetene har avdekket siden

2011.

iNterNetthANdel

De syntetiske stoffene skiller seg fra mer

tradisjonelle narkotiske stoffer på mange

måter. Omsetningen skjer i stor grad gjennom

internasjonale internettbutikker. Det er

ikke nødvendigvis åpenbart for alle at produktene

faktisk inneholder narkotika, og

disse produktene kan i mange tilfeller være

inngangsporten til andre narkotiske stoffer

for nye brukere. Det er også vanskeligere

å dosere syntetisk narkotika. Styrken kan

være svært ulik, og selv svært små mengder

kan ha veldig sterk effekt. n

Nå på NArkotikAlisteN: Beslaget over er et

eksempel på syntetisk hasj som tidligere ikke ble

omfattet av

narkotikaforskriften.

Grensen 1-2013 9


Nyhet

Fornyer populære tollkurs

Tollregion Oslo og Akershus har i en årrekke arrangert kurs for næringsdrivende om tollbehandling.

Våren 2013 blir det en større omlegging.

TEKST Simen Narjord FOTO Arkiv

– Vi har sluttet med fem dagers introduksjonskurs

siden vi fikk tilbakemeldinger fra

deltakerne om at det var litt for lenge for dem

å være borte fra sitt ordinære arbeid. Derfor

har vi nå lagt om slik at selve introduksjonskurset

kun varer én dag, men med mulighet

for å velge spesialiseringskurs som påbygging.

Slik kan man velge alt etter hva som

er mest nyttig for den enkelte, forteller Geir

Granholt, som arbeider ved Informasjonssenteret

i Tollregion Oslo og Akershus som

arrangerer kurs for hele landet.

vAriert tilBUd

Det er et variert kurstilbud tollregionen kan

by på. Basiskursene i generell tollbehandling

gjennomføres regelmessig, det er egne kurs for

særavgifter, opprinnelsesregler, tollagerhold,

klassifisering av tekstiler og matvarer samt et

nytt kurs hvor man lærer tolltariffen å kjenne.

– Målgruppen for kursene våre er vid.

Deltakerne importerer eller eksporterer egne

varer eller de kommer fra spedisjonsfirmaer

som gjør dette arbeidet på vegne av sine kunder.

Også privatpersoner deltar på kursene,

ofte i forbindelse med omskolering. For de

viderekommende kursene kartlegger vi deltakernes

forhåndskunnskaper for å sikre at

de får et faglig utbytte. Hvis man er uerfaren

kUrsArrANgører: Turid Stamnes og Geir Granholt

arrangerer kurs for næringslivet og andre interesserte.

10 Grensen 1-2013

tollkUrs: Tollkursene arrangeres på Gardermoen.

med tollbehandling, er det best å starte med

et basiskurs, sier Granholt.

Nytt for sesongen er at noen av kursene

blir PC­baserte. Tanken er at deltakerne selv

skal navigere i tolltariffen og andre relevante

verktøy med erfarne tolltjenestemenn som

instruktører. Slik vil deltakere få mer av treningen

«i fingrene», og ikke bare gjennom

tavleundervisning.

– Vi ønsker å gjøre undervisningen praktisk

og lettfattelig. Det gjør vi ved at vi for

eksempel følger et vareinnkjøp fra utlandet

og helt fram til siste salgsledd i Norge, sier

Granholt.

500 deltAkere

– I 2012 hadde vi over 500 deltakere. De siste

årene har vi merket at det også er utenlandske

deltakere, mest svensker, som gjerne

jobber i spedisjonsfirmaer som driver eksport

til Norge som vil være med på kurs. Vi er

spente på hvordan kursomleggingen blir tatt

imot. Vi håper det blir lettere for deltakere å

få mulighet til å delta når kursene blir av kortere

varighet, sier Turid Stamnes, fungerende

leder for Informasjonssenteret i Tollregion

Oslo og Akershus.

skreddersydde kUrs

Det er normalt 15 plasser per kurs, og det er

vanligvis to instruktører. Firmaer som ønsker

det kan også få skreddersydde kurs. Det er

bare å henvende seg til Tollregion Oslo og

Akershus.

Alle kursene holdes i Tollbygget, som

ligger i gangavstand fra terminalbygget på

Oslo Lufthavn Gardermoen. Det er lett for

deltakere fra hele landet å komme seg til og

fra.

Kursene drives til selvkost, og da er lunsj

inkludert. For fullstendig kursoversikt, se side

27 eller www.toll.no. n


Vital 60-åring

I 2012 markerte World Customs

Organization (WCO) sitt 60-års

jubileum. Norge har vært et aktivt

medlemsland helt siden organisasjonen

ble opprettet.

TEKST Simen Narjord FOTO nyebilder.no

Internasjonal rådgiver Per Arvid Nordli i

Toll­ og avgiftsdirektoratet følger opp mye

av Tollvesenets kontakt med WCO.

– Norsk næringsliv driver i dag utstrakt

handel med andre land. Dette skjer gjennom

anerkjente og sikre kjøreregler for handel

over landegrensene utviklet gjennom WCO,

forteller Nordli.

Organisasjonens tollprosedyrer er beskrevet

i Konvensjonen om forenkling og harmonisering

av tollprosedyrer, som ble vedtatt i

Kyoto 18. mai 1973.

40 år senere brukes konvensjonen til å

behandle mer enn 80 prosent av den globale

handelen. WCO arbeider for at avtaleverk og

standarder tilpasses slik at tolladministrasjonene

bidrar til effektiv handel som igjen

stimulerer til økonomisk vekst og utvikling.

sAmfUNNsBeskytter

– Rollen som samfunnsbeskytter har blitt

stadig viktigere. Dette gjelder for eksempel

bekjempelse av terror og organisert kriminalitet.

Balansen mellom effektiv handel og

samfunnssikkerhet er en stor utfordring for

tollmyndighetene, sier Per Arvid Nordli.

kApAsitetsoppByggiNg

Det er store forskjeller i medlemmenes

evne til å implementere regler og standarder.

I 2006 ble det derfor opprettet et eget

program for teknisk bistand og kapasitetsoppbygging.

– Integritet og bekjempelse av korrupsjon

står høyt på dagsordenen i bistandsprogrammene.

Det er også utviklet en rekke

standarder og hjelpemidler som skal bidra til

å bygge opp integritet og tillit til tollmyndighetene,

forteller Nordli.

Aktiv: Norge er en aktiv deltaker i WCO. Her er generalsekretær Kunio Mikuryia avbildet under et tidligere

besøk hos toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse.

sikkerhet

WCOs råd vedtok i 2012 en ny handlingsplan

med tiltak mot terrorisme.

En viktig del av planen er programmet

Global Shield. Dette initiativet ble lansert

allerede i 2010 for å overvåke handelen med

kjemikalier som kan brukes til fremstilling

av sprengstoff. Siden starten av Global

Shield er det registrert 41 beslag på til

sammen 126 tonn kjemikalier. 40 personer

er pågrepet. Tollvesenet deltar aktivt i programmet

sammen med norsk politi.

effektiv hANdel

Også de rike landene rammes i dag av fallende

inntekter som følge av finanskrisen.

Nedskjæringer og kutt er daglige begreper

i offentlig forvaltning, og tollmyndighetene

må være mer effektive med lavere budsjetter.

WCO har møtt de nye strategiske utfordringene

med innovasjon og utvikling.

– WCO har lansert en rekke nye praktiske

veiledere for blant annet verdivurdering,

etterkontroll, retningslinjer for kontroll av

preferansereglene og diagnoseverktøy på

Nyhet

vareklassifisering, sier Nordli.

Norsk tollvesen deltar på alle nivåer i

organisasjonen. Toll­ og avgiftsdirektør

Bjørn Røse representerer i dag Europas

52 medlemmer inkludert EU i det øverste

policyorganet. Norske tekniske eksperter

er representert i komitéstrukturen og i

bistandsprogrammene. Tollvesenet legger

vekt på å styrke WCO som en troverdig

utviklingsaktør av relevante tollprosedyrer

og standarder som både regulerer og stimulerer

internasjonal handel. n

fakta

World CUstoms orgANizAtioN

(WCo)

• I dag har WCO 179 medlemsland.

• Opprettet i 1952.

Toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse

er Vice-Chair for Europa i perioden

2011–2013.

Grensen 1-2013 11


AktUelt

UteNlANdske skilter:

Nå er det mulig å kjøre med

de utenlandske skiltene i

inntil 30 dager ved import

av bil.

AKTUELT

Nye Graddis

tollstasjon vedtatt

Den nye stasjonen i Saltdal

i Nordland blir liggende 800

meter fra riksgrensen. Stasjonen

erstatter den nåværende tollstasjonen

i Junkerdal.

TEKST Thore Simenstad

Miljøverndepartementet har nå endelig vedtatt

plasseringen for den nye tollstasjonen

ved riksvei 77. Prosjekteringen og utbyggingen

ble forsinket etter at en svensk sameby

klaget på den foreslåtte plasseringen av

tollstasjonen. Samebyen hevdet at stasjonen

ville vanskeliggjøre flytting med rein og hindre

reinens naturlige trekk og beitebruken i

området. Miljøverndepartementet har veid

hensynet til en effektiv grensekontroll opp

mot reindriftens behov for minst mulig forstyrrelser

langs flytte­ og trekkleia. Den nye

plasseringen vil gi tollerne fri sikt til grensen

mot Sverige. Dagens Junkerdal tollstasjon

er uhensiktsmessig plassert med tanke

på kontrollfunksjonen, der den ligger om lag

ti kilometer fra grensen med betydelig hyttebebyggelse

mellom tollstasjonen og grensen.

– Vi er glad for at byggesaken i Saltdal

endelig er blitt løst etter mye arbeid og flere

års utsettelse, sier avdelingsdirektør Lars Atle

Holm i Toll­ og avgiftsdirektoratet. Finansiering

er ikke endelig avklart, men tollstasjonen

i Saltdal ble tilgodesett med ti millioner kroner

i forslaget til statsbudsjett i 2010 og ytterligere

åtte millioner kroner i budsjettforslaget

for 2011. n

12 Grensen 1-2013

AvskiltiNg: Manglende betaling av årsavgift er en av flere årsaker til at biler kan bli avskiltet i kontroll.

årsavgiften forfalt 20. mars

I år ble det sendt ut 3 560 804 krav om årsavgift til kjøretøyeiere.

Har du ikke betalt blir det tillagt et purregebyr på 250 kroner.

TEKST Simen Narjord FOTO nyebilder.no

Utsending av årsavgift er en stor og viktig

oppgave for Tollvesenet. Oppgaven er

delegert til Tollregion Oslo og Akershus,

som tar seg av årsavgiftsinnkrevingen for

hele Norge.

– Vi sender ut flere trailerlass med krav.

Det er en overraskende liten andel av

avgiftsbetalerne som har eFaktura på årsavgiften.

Det kommer kanskje av at den

bare betales en gang i året og derfor går

litt i glemmeboken fra år til år, sier kontorsjef

for årsavgiftskontoret, Dag H. Ramsjø.

Også i år er det bemannet et eget callsenter

som skal ta seg henvendelser som kommer

fra publikum.

– Vi har 30 ekstra medarbeidere som

besvarer årsavgiftsspørsmål i høysesongene.

Den første kommer rundt forfall

20. mars, den neste når vi sender ut purringene,

og sist når avskiltingsbegjæringene

går ut til sommeren.

mer forståelig fAktUrA

Fakturaen som er sendt ut i år, har vært

gjennom en omfattende språkvask.

– Vi har sett at svært mange av henven­

delsene vi får om årsavgiften kunne vært

unngått hvis informasjonen vi gir hadde

vært bedre. Derfor har vi gått nøye gjennom

teksten på fakturaen.

Det er viktig at informasjonen er så konkret

som mulig, at den gir svar på hvem

som skal gjøre hva, og når de skal gjøre det.

Vi håper den nye fakturateksten vil gjøre

det lettere for publikum å forstå dette, sier

Ramsjø.

I 2012 mottok årsavgiftskontoret mer

enn 127 000 henvendelser, hvorav mer enn

halvparten kom i høysesongen.

ofte stilte spørsmål

En gjenganger blant henvendelsene Tollvesenet

får er om man slipper tilleggsavgift

hvis man av en eller annen grunn ikke

har mottatt kravet. Det er dessverre ikke

mulig.

– Alle som eier et kjøretøy plikter å

betale, og det gjelder uavhengig av om man

har mottatt faktura eller ikke. Årsavgiftsforskriften

regulerer dette og det er derfor

ikke rom for individuelle tilpasninger. Av

samme grunn er det heller ikke mulig å få

utsatt betalingsfrist, sier Ramsjø. n


Flinkere til å deklarere valuta

Reisende til og fra Norge blir stadig flinkere til å deklarere valutaen de har med seg.

TEKST Simen Narjord FOTO Bård Gudim og nyebilder.no

Både deklarert beløp og antall deklarasjoner

stiger. Dette kan tyde på at reglene og Tollvesenets

sanksjonsmuligheter ved overtredelse

av reglene blir stadig mer kjent.

I 2012 ble det deklarert totalt 655 586 777

kroner, fordelt på 8 941 deklarasjoner.

– Vi har arbeidet med å gi god informasjon

til publikum om deklareringsplikten,

både gjennom media og gjennom informasjon

til interesse­ og reiseorganisasjoner. Det

er gledelig at omfanget av legal deklarering

ser ut til å øke også i 2012, sier underdirektør

i Toll­ og merverdiavgiftsseksjonen, Louise

Holtoug Amundsen.

overtredelsesgeByr

I 2012 ila Tollvesenet overtredelsesgebyr i

663 saker.

– Det vi ser ut fra mottatte klager, er at

mange reisende ikke er klar over at beløp

over 25 000 kroner skal deklareres. Derfor

ser vi at vi fortsatt har behov for å informere

bredt om deklareringsplikten, sier Holtoug

Amundsen.

Overtredelsesgebyret er på 20 prosent av

det totale beløpet den reisende har med seg.

Bedre kjeNt: Underdirektør Louise Holtoug

Amundsen vil jobbe for å gjøre regelverket for

deklarasjon av valuta bedre kjent.

Tollvesenet ilegger overtredelsesgebyr i

de sakene hvor det ikke foreligger mistanke

om andre kriminelle handlinger, forklarer

Holtoug Amundsen.

– I tilfeller der det foreligger slik mistanke,

blir hele beløpet beslaglagt og saken

anmeldt til politiet. For eksempel vil det

vekke mistanke dersom den reisende har

gjort aktive forsøk på å gjemme unna valuta.

Det kan være midler som er unndratt beskatning

eller som stammer fra andre kriminelle

forhold.

gjemt i gyNgestol

– Vi hadde flere store valutafunn i 2012.

Det største funnet som ble gjort i 2012

var da tjenestemenn på kaia i Oslo fant

én million kroner som var gjemt i en

gynge stol. Flyplassene er imidlertid der

det gjøres flest valutafunn, og Tollvesenets

spesialtrente valutahunder bidrar sterkt til

resultatene, sier Holtoug Amundsen. n

AktUelt

vAlUtAhUNd: Labradoren Ben er en av Tollvesenets dyktige valutahunder. Her er han i aksjon på Gardermoen.

fakta

• Valuta tilsvarende mer enn 25 000

kroner skal deklareres til Tollvesenet

ved reise til eller fra Norge.

• Det koster ikke noe å deklarere.

• Deklareringsplikten gjelder norske

og utenlandske sedler, reisesjekker,

sjekker og andre betalingsmidler som

forhåndsbetalte anonyme betalingskort.

• Utreise: Fyll ut deklareringsskjema på

nærmeste tollkontor.

• Innreise: Gå på rød sone og deklarer

beløpet.

• Overtredelsesgebyret er på 20 prosent

av det totale beløpet.

• Ved mistanke om kriminelle forhold

blir hele beløpet beslaglagt.

Grensen 1-2013 13


AktUelt

«Norsk» vAreBil: Denne bilen er en av flere varebiltyper som er spesialtilpasset norske regler.

Samordner regelverk

for varebiler

Når Norge nå skal implementere nytt teknisk «godkjenningsdirektiv»

for kjøretøy, oppstår et behov for å justere motorvognavgiftsforskriftene.

TEKST Simen Narjord FOTO Scanpix

Det tidligere godkjenningsdirektivet

gjaldt bare personbiler. Det nye direktivet

omfatter i tillegg busser, varebiler, lastebiler

og tilhengere. Disse gruppene har

tidligere hatt en egen nasjonal typegodkjenning.

Ved innføring av det nye godkjenningsdirektivet

faller denne bort.

– Vi har på grunn av det nye godkjenningsdirektivet

laget et forslag til endringer

i motorvognavgiftsforskriftene. Målet

er å klargjøre et komplisert regelverk,

uten å gjøre store prinsipielle endringer

i avgiftsberegningen på varebiler og personbiler,

sier underdirektør Laila Bolstad i

Toll­ og avgiftsdirektoratet. Høringsnotatet

er tilgjengelig på www.toll.no.

Den norske klassifiseringen «varebil

klasse 2» gir lavere engangsavgift for biler

som fyller gitte krav. Dette gjør at det finnes

en rekke spesialtilpassede «varebiler»

på det norske markedet.

14 Grensen 1-2013

For å kunne opprettholde den norske

avgiftsmessige klassifiseringen «varebil

klasse 2» for biler som kun er EU­typegodkjent

som varebil med to seterader, er

det nødvendig med en mindre endring i

motorvognavgiftsforskriftene. Godkjenningsdirektivet

stiller ingen krav om

antall seterader. I den norske avgiftsklassifiseringen

er imidlertid antall seterader

vesentlig.

– Mens det nå er et krav at varebil klasse

2 ikke kan ha setefester, brønn eller beslag

for baksete, foreslår vi å endre dette til at

kravet blir at bilen ikke har innmontert

baksete. Slik kan biler som er typegodkjent

som varebil i henhold til godkjenningsdirektivet

likevel bli avgiftsmessig godkjent

som varebil i Norge, så fremt de

øvrige kravene til varerommets størrelse

og beskyttelsesvegg er oppfylt, sier

Bolstad. n

Hund på

utenlandsreise

Det blir stadig vanligere å ta med

seg kjæledyr på tur, også utenlands.

TEKST Simen Narjord FOTO nyebilder.no

Oslo lufthavn Gardermoen har antall

kjæledyr som tollekspederes økt hvert

eneste år siden 2005. I 2012 kom hele 7 573

ulike eksemplarer av menneskets beste

venn inn for landing på hovedflyplassen.

Kjæledyr som kommer fra såkalte tredjeland,

altså utenfor EØS-området, må meldes

til Mattilsynet før ankomst, slik at grenseveterinæren

kan sjekke dyret.

Kommer dyret fra et EØS-land, er det tilstrekkelig

med en tollklarering.

Hvis eier har vært ute av Norge i under

24 timer, skal det betales merverdiavgift hvis

dyret koster mer enn 3 000 kroner. Hvis eier

har vært ute av Norge i over 24 timer, skal

det betales merverdiavgift hvis dyret koster

mer enn 6 000 kroner.

Hvis man allerede eier dyret og skal ha det

med seg hjem fra utenlandsopphold, holder

det at alle nødvendige dokumenter er i

orden.

Se www.mattilsynet.no og www.toll.no for

fullstendig regelverk.


fotoreportAsje

Fraktes i bur

Hunder må fraktes i bur som blir oppbevart i den oppvarmede

og trykkregulerte delen av lasterommet i flyet.

Grensen 1-2013 15


fotoreportAsje

Spesialbagasje

Hunder blir regnet som spesialbagasje og blir fraktet til

et spesielt omlastningspunkt på flyplassen.

16 Grensen 1-2013


Reisen snart over

Når hunden er hentet, vil eieren plukke opp

resten av bagasjen.

fotoreportAsje

Grensen 1-2013 17


fotoreportAsje

Rød sone

Det er viktig at reisende som frakter dyr går på rød sone

gjennom tollkontrollen.

18 Grensen 1-2013


Sjekk av ID

Tolltjenestemennene sjekker at dyret er ID-merket og at

dyrepasset og øvrige dokumenter er ok.

fotoreportAsje

Grensen 1-2013 19


joBBeN miN

JOBBEN MIN

Navn: dan säterman

yrke: leder for eUs vareførsel langs

grensen til norge

Antall kolleger: 190

20 Grensen 1-2013

Den svenske sjefen på

norgesgrensen

Med base på Eda i Värmland, styrer Dan Säterman fortollingen av

gods på grensen mellom Sverige og Norge. Området hans strekker

seg fra Bjørnfjell i Nordland til svensk Svinesund i Bohuslän. Han

har ansvaret for all svensk-norsk tollfaglig håndtering av godsmengdene

som krysser grensen. Dette arbeidet utføres av om lag

190 svenske og norske tollere.

TEKST Thore Simenstad FOTO Monica Sørpebøl Arnesen

– Jeg har personal­ og virksomhetsansvaret

med hjelp av plassjefene på tollstasjonene

Tärnaby, Storlien, Eda, Hån og svensk side

av Svinesund, sier Dan Säterman.

Det er Säterman som koordinerer samarbeidet

mellom det svenske Tullverket og

det norske Tollvesenet, i første rekke via

ledelsene i Tollregion Midt­Norge og Tollregion

Øst­Norge hvor tollkontorene som

seNtrAl sveNske:

Dan Säterman er en

viktig person i det

svensk-norske tollsamarbeidet.

utfører arbeid for EUs og svensk regning

ligger. Disse er Narvik/Bjørnfjell, Junkerdal,

Mo i Rana, Vauldalen, Østby, Åsnes og norsk

side av Svinesund.

Dan Säterman startet sin karriere i Tullverket

i 1976, og gikk gradene fra saksbehandler

til han ble plassjef på Eda/Vittjärn

i 1999. Da Tullverket omorganiserte til prosessorganisasjon

i 2004, ble han ansvarlig


– Utfordringen er å utveksle erfaringene og dra nytte av all

kunnskapen. Samlet har vi uvurderlige mengder informasjon

og underretningsopplysninger.

for prosessen Effektiv handel langs grensen

mot Norge. Tjenestemennene innen Effektiv

handel sørger for den legale handelsvirksomheten

og har ansvar for godstrafikken. Ved

siden av ren fortollingsvirksomhet og deklarering

ved grensepassering, omfatter arbeidet

også godskontroller og lossekontroller.

– Dette er et arbeid som er blitt mer prioritert

de senere årene, forteller Säterman.

effektiv hANdel

«Den mest norske svensken», blir det sagt

om Säterman, som pendler opp og ned

langs grensen. Det blir ofte kvelden før han

er hjemme i Charlottenberg. Kompetansesenteret

og ledelsen for Effektiv handel holder

til i Malmø, og det blir en del turer dit i løpet

av året.

Den uka grensen intervjuet Dan Säterman,

var han på Eda mandag. Tirsdag reiste

han til Ørje til et møte om byggingen av

den nye kontrollhallen. Onsdag besøkte han

tollstasjonen i Hån og torsdagen var han på

hovedkontoret for Tullverket i Stockholm.

Han møter ledelsen hver 14. dag, og i tillegg

går mye tid til prosjekter. Den tidligere

bygningsingeniøren er gjerne førstevalget i

tollfaglige byggekomiteer. I 28 år ledet han

byggenemda i Eda kommune. Nå følger han

nært byggingen av ny kontrollhall på Ørje,

og tidligere har han vært med i utbyggingen

på Eda, på Storlien og utbyggingene på

svensk side av Svinesund i 2005. For tiden

deltar han i et prosjekt som utreder etableringen

av et nytt underretningssystem for

Tullverket lik systemet det svenske politiet

har etablert. Han er også involvert i utredningen

av en ny sambandssentral.

– Jeg prøver å legge opp arbeidsdagen

mest mulig effektivt. Det betyr mye tid i telefonen,

men jeg besøker de enkelte tjenestestedene

så ofte jeg kan. Jeg har også evnen til

å snakke med alle og har forhåpentligvis en

moderne lederstil, sier han som pensjonerer

seg i februar 2014. Säterman legger ikke skjul

på at samarbeid er personavhengig og at han

trives i jobben.

Han har ytterligere ett år til å bygge ut

samarbeidet, som blant annet kan bety etableringen

av felles gods­ og kontrollgrupper.

– Vi må utnytte ressursene best mulig,

poengterer Dan Säterman.

– Både hver enkelt tjenestemann og

­kvinne og de forskjellige gruppene har

masse kunnskap. Utfordringen er å utveksle

erfaringene og dra nytte av all kunnskapen.

Samlet har vi uvurderlige mengder informasjon

og underretningsopplysninger, sier han.

greNsetollsAmArBeidet

I tillegg til svenske krav, har de svenske

grensetollerne også fått norske mål. Det er

blant annet listet opp hvor mange dokumentkontroller

og fysiske godskontroller

som skal utføres for norsk regning i 2013.

Det norsk­svenske grensetollsamarbeidet,

som har eksistert i over 50 år, fungerer slik at

de svenske stasjonene på Svinesund og Hån

utfører arbeidet med utførselen fra Norge

og innførselen til Sverige (EU). De norske

stasjonene på Svinesund og Ørje håndterer

utførselen fra Sverige (EU) og innførselen

joBBeN miN

til Norge. de øvrige svenske og norske

tollstasjonene langs grensen utfører tollerne

alt ekspedisjonsarbeidet for begge land.

denne måten behøver næringslivet

bare å stoppe ett sted ved grensepasseringen.

Dette sparer tid og penger og er mer

effektivt både for næringslivet, Tollvesenet

og Tullverket. Samarbeidet fungerer godt og

har utviklet seg slik at det er veldig sjelden vi

har problemer som ikke enkelt lar seg løse,

sier Säterman.

lik BehANdliNg

– Vi etterstreber å behandle alle saker så

likt som mulig på alle tollstasjonene, selv

om avstanden mellom sørligste og nordligste

tollstasjon er 1700 kilometer. Det skal

være mest mulig lik behandling selv om det

er stor forskjell på stedene, fra fem ansatte

i Tärnaby til over 70 ansatte på norsk side

av Svinesund. Årlig gjennomføres det åtte

møter med de svenske gruppesjefene og ett

møte med de norske kontorsjefene på grensestasjonene.

Resultatet av arbeidet vårt blir

gjennomgått i grensetollsamarbeidsnemda,

hvor ledelsen i de to lands tollvesen møtes.

svensk side gjennomgår vi nå tollerutdannelsen,

som også vil få innvirkning

på hvordan tjenestemennene innen Effektiv

handel både skal utdannes og jobbe i fremtiden,

samtidig som vi også planlegger

utdannelsen slik at tollerne kan utføre

arbeidsoppgaver for andre land, sier han.

Uten å foregripe begivenhetene, avslører

Dan Säterman at det blir mer selvstudium

på den svenske tollskolen i fremtiden. n

Grensen 1-2013 21


åd og tips

RåD OG TIPS

SALSMELDING: For at Statens vegvesen

skal kunne registrere eit eigarskifte,

må du fylle ut ei salsmelding (melding

om eigarskifte). Ferdig utfylt salsmelding

skal leverast på ein trafikkstasjon

eller sendast inn per post seinast tre

dagar etter eit eigarskifte. Seljar må

sjekke ny eigars identitet for å forhindre

at ein sel til einkvan med falsk

identitet. Statens vegvesen rår til at du

alltid bruker del 2 av vognkortet som

salsmelding. Vognkort del 2 skal alltid

sendast inn til Statens vegvesen før ei

omregistrering kan fullførast.

RÅD: I visse tilfelle kan du sleppe å

betale omregistreringsavgift: Når

køyretøyet blir omregistrert til ektefelle

(ikkje sambuar), mellom foreldre og

barn som arv (gjeld ikkje forskot på

arv), dersom køyretøyet har vore registrert

i meir enn 30 år, dersom kjøpet

blir heva eller omlevert etter føresegnene

i kjøpslova eller forbrukarkjøpslova

(søknad skal sendast Tollvesenet),

dersom køyretøyet har vore registrert

på same eigar i to månader eller

mindre eller ved fusjon mellom aksjeselskap.

TIPS: Betalt for mykje? Dersom Statens

vegvesen har sendt deg eit brev om

at du har betalt for høg omregistreringsavgift

og har eit beløp til gode, må

du sende krav om tilbakebetaling til

Toll region Oslo og Akershus på e-post

oslo@toll.no eller brev til Tollregion

Oslo og Akershus, Pb 8122, 0032

OSLO. Du må oppgje kjennemerket på

køyretøyet, KID-nummeret du brukte og

bankkontoen du betalte beløpet frå.

Det er ein føresetnad at du har motteke

vognkortet i ditt namn.

22 Grensen 1-2013

Omregistreringsavgift

omregistreringsavgift er ei avgift du må betale til staten når ein bil eller eit anna køyretøy

blir registrert på ny eigar i det sentrale motorvognregisteret. køyretøyet må tidlegare ha

vore registrert i Noreg.

TEKST Tore Skår

For 2013 har omregistreringsavgifta vorte

redusert. Satsane for typiske næringskøyretøy

vart reduserte i gjennomsnitt med 40

prosent reelt, medan satsane for andre

køyre tøy vart reduserte med 12 prosent.

Tollvesenet har ansvaret for å krevje inn

omregistreringsavgifta, men registreringa

og det praktiske rundt dette skjer hjå Statens

vegvesen.

slik omregistrerer dU eit køyretøy:

Seljar leverer eller sender inn melding om

eigarskifte (salsmelding) til ein av Statens

vegvesen sine trafikkstasjonar.

Betaling av omregistreringsavgifta:

Gjer ein av delane:

• Etter at Statens vegvesen har motteke salsmeldinga,

sender dei giro frå Tollvesenet

for betaling av omregistreringsavgift til

den nye eigaren. Ved å bruke KID­nummeret

på denne fakturaen, vil trafikkstasjonen

automatisk få melding om at avgifta er

betalt. Det kan ta frå 2 til 14 dagar før inn­

betalinga er registrert betalt inn på konto

hjå Tollvesenet avhengig av betalingsform.

• Dersom omregistreringa må gjerast med

ein gong, kan betaling utførast med

bankkort på trafikkstasjonen. Det er og

mogleg å hente ein giro på trafikkstasjonen.

Dersom du vel å betale med denne

giroen, må du i etterkant av betalinga leggje

fram gyldig kvittering til trafikkstasjonen

på at avgifta er betalt.

Nytt vognkort frå statens vegvesen:

Når innbetalinga er registrert innbetalt

og alle naudsynte forhold er i orden (EUkontroll,

forsikring og liknande), vil trafikkstasjonen

fullføre omregistreringa og utferde

vognkortet til ny eigar. n

fakta

Statens vegvesen har ei SMS-teneste

som gjev deg omregistreringsavgifta

basert på bilnummeret, sjå www.vegvesen.no/sms.


PROFIL

morteN NystUeN (52)

Morten Nystuen er kontorsjef ved Kongsvinger

kontrollkontor. Han begynte i Tollvesenet

i 1981, og har siden tjeneste gjort

i Oslo og på Kongsvinger. Han har vært

leder for tollkontrollen i Kongsvinger

siden 1995. Fritiden brukes til jakt og

fiske. Han gjennomfører årlig Birkebeineren

både på sykkel og ski på tider som

gir merket. Han er fotballinteressert

og patriotisk tilhenger av Kongsvinger

Idrettslag (KIL).

Kontrollerer Kongsvinger-traktene

Morten Nystuen er kontorsjef for grensekontrollen ved Kongsvinger tollkontor.

Tekst: Thore Simenstad Foto: Monica Sørpebøl Arnesen

hvA joBBer dU med?

– Jeg leder grensekontrollen i Kongsvingerområdet,

hvor vi har ansvaret for tollkontrollen

på 21 grenseveier samt Stockholmstoget.

Grensetrafikken stiger sterkt i denne delen

av Hedmark. Jeg ser derfor frem til at Tollvesenet

får blålys og utrykningsstatus,

i første omgang som et prøveprosjekt.

Morten Nystuen er opptatt av at tjenestemennene

skal tilbringe mest mulig av

arbeidstiden ute på veien.

– Vi stopper ikke smuglere ved å sitte

på kontoret. Derfor er vi bare to ansatte som

jobber med administrasjon og etterretning.

Jeg har mange dyktige tjenestemenn som

bidrar til mange og store beslag av narkotika

og forbudte og høyt beskattede varer.

hvA er diNe største UtfordriNger?

Tollerne er trent, utdannet og opplært til å

utføre samfunnsbeskyttende oppgaver. Når

tollerne har håndjern som arbeidsredskap, så

skal de også kunne holde personer tilbake til

politiet kommer, og de skal ha opplæring og

trening i selvforsvar. Utfordringen for Tollvesenet

er store geografiske avstander, samtidig

som det er lav polititetthet. Tollerne må

derfor kunne ivareta sin egen sikkerhet på en

god måte i erkjennelsen av at det kan ta noe

tid før vi får hjelp fra politiet. Vår oppgave er

samtidig å vise at Tollvesenet er den etaten

som er best i stand til å hindre ulovlig inn­

og utførsel av varer, sier Nystuen.

I 2011 fikk tollerne i den sørlige delen av

Hedmark mye bedre arbeidsforhold i form av

en tidsmessig kontrollhall på Magnormoen.

Her kan de kontrollere to vogntog sam tidig.

Men en kontrollhall betinger også store vaktlag

og forsterket tilstedeværelse. Morten

Ny stuens ønskeliste for fremtiden innehol­

profil

der elektronisk tilstedeværelse med kameraer

som identifiserer kjennemerker på kjøretøy

langs de ubetjente grenseovergangene.

– Erfaringene fra Svinesund og Ørje viser

at dette vil bidra til mer effektivitet med mer

målrettet kontroll og at vi bedre fanger opp

smuglerne, poengterer Nystuen. Ønskelisten

inneholder også flere tjenestemenn i kontrollen

og gjerne også en hundeekvipasje i tillegg.

Morten Nystuen skryter av det toll faglige

samarbeidet, både med de svenske kollegene

på Eda og de norske tjenestemennene,

spesielt fra Åsnes og Ørje tollkontorer, som

Kongsvingertollerne deler kontrollansvaret

for flere grenseveier med.

– Vi har også et godt samarbeid med

lokalt politi, selv om jeg gjerne hadde ønsket

at de prioriterte tollsakene høyere, sier

kon torsjef Morten Nystuen. n

Grensen 1-2013 23


tett på

– Vi ønsker å mobilisere mot doping på mange fronter.

Felles satsing mot doping

Antidoping Norge og Toll- og avgiftsdirektoratet har inngått en samarbeidsavtale som et ledd i kampen

mot doping.

TEKST Thore Simenstad FOTO Terje Heiestad

TETT

ANtidopiNg Norge

24 Grensen 1-2013

Antidoping Norge opplever at stadig flere

unge eksperimenterer med dopingmidler

uten å ane hvor farlig dette er. Stiftelsen

legger derfor mye innsats inn i forebyggende

og holdningsskapende arbeid og foredragsvirksomhet.

– Vi ønsker å mobilisere mot doping

på mange fronter gjennom informasjon

til blant annet treningssentre, idrettslag,

skoler og gjennom å utvikle lokale kunnskapsnettverk.

Vi har nå tolv slike nettverk

spredt over hele landet. Nettverkene samler

ressurspersoner fra politi, helse, psykiatri,

skole, treningssentre, idrett og andre. Disse

ser på konkrete tiltak innen forebygging og

oppfølging, kompetanseutvikling og informasjonsutveksling

på antidopingfeltet, sier

rådgiver Gry Støtvig i Antidoping Norge.

Hun reiser spørsmålet om de lokale tollregionene

og tollkontorene også kan bidra

i disse nettverkene.

øNsker sAmArBeid

Daglig leder i Antidoping Norge, Anders

Solheim, og toll­ og avgiftsdirektør Bjørn

Røse er bekymret over en utvikling med

stadig flere yngre brukere av dopingmidler

og at doping får innpass i nye miljøer.

– Dette er midler som tradisjonelt har

vært brukt i prestasjonsfremmende hensikt

i konkurranseidrett. De siste tiårene har

problemet også spredt seg til enkelte

grupper utenfor den organiserte idretten,

påpeker Solheim.

vil forBy BrUk

For kontrollmyndighetene har det vært

en utfordring at det har vært lov å besitte,

erverve og bruke dopingmidler så fremt

det er til personlig bruk. Det foreligger nå

forslag om også å forby bruken av dopingmidler,

et forslag som både Antidoping

Norge og Tollvesenet hilser velkommen.

Tollvesenet har hele tiden kunnet

beslaglegge dopingmidlene de avdekker

grensen fordi det ikke er tillatt å innføre

dopingmidler til Norge. Tollvesenet beslaglegger

daglig dopingmidler, og har de siste

årene også sett en økning i antallet dopingbeslag.

I 2012 beslagla tollerne over 200 000

enheter dopingmidler, opplyser toll­ og

avgiftsdirektør Bjørn Røse. God fortjeneste

og relativt lave strafferammer gjør dopingmidler

til en lukrativ geskjeft. Internett gjør

at du kan sitte hjemme i stua og bestille produkter

via nettet og få det tilsendt i posten.

dopiNgmiddel i BAgAsjeN

Tollerne på Gardermoen fant en betydelig

mengde dopingmidler da de kontrollerte


mot dopiNg: Finansminister Sigbjørn Johnsen til høyre overvar signeringen av samarbeidsavtalen mellom Tollvesenet og Antidoping Norge.Til venstre: Toll- og avgiftsdirektør

Bjørn Røse og Anders Solheim, daglig leder i Antidoping Norge.

en reisende om kvelden 18. februar. Den

21­årige mannen kom med fly fra Egypt da

han ble stoppet i tollkontrollen. Da tollerne

tok røntgenbilde av kofferten, så de at den

inneholdt en mengde ampuller, tabletter

og hetteglass. Tollerne fant totalt 528 dopingampuller,

932 dopingtabletter og 460 gram

flytende doping.

Tollere ser dopingmidlene idet de

krysser grenser, og har derfor en betydelig

kunnskap om smuglingen av dopingmidler.

Antidoping Norge ser utvikling av trender

på dopingområdet innenlands. Vi trenger

et bedre samarbeid for å kartlegge brukermiljøene

og distribusjonsnettverkene, samtidig

som vi ønsker at politiets etterforskere

og påtaleansvarlige setter doping høyere på

prioriteringslisten, sier assisterende daglig

leder Frode G. Hestnes og rådgiver Gry

Støtvig i Antidoping Norge. De ønsker seg

mer kunnskap om hva Tollvesenet ser, og

har behov for at informasjon kan deles for å

kunne forebygge.

vil gjerNe UNdervise

Antidoping Norge er også interessert i

å samarbeide om skoleringen av tollere.

– Vi tar gjerne på oss undervisning i disse

emnene ved Tollvesenets kompetansesenter,

signaliserer de to. Stiftelsen får daglig

henvendelser vedrørende dopingmidler

fra brukere, pårørende, Forsvaret, fengselsvesenet,

helsepersonell og politi. n

fakta

iNterNAsjoNAlt ArBeid

Antidoping Norge er en internasjonal pådriver i antidopingarbeidet. Norge har lenge hatt

et samarbeid med de kinesiske antidopingmyndighetene, blant annet i oppkjøringen

til sommer-OL i Beijing i 2008. Et lignende samarbeid er på trappene med Kenya.

– Vi samarbeider også med Russland, som har økt fokuset på antidopingarbeid før vinter-

OL i Sotsji i 2014, sier Frode G. Hestnes og Gry Støtvig. Det eksisterer i dag internasjonale

samarbeidsavtaler mellom WADA (Verdens antidopingorganisasjon) og henholdsvis Interpol

og WCO (World Customs Organization). Interpol har en sambandsmann som jobber

i tilknytning til WADA.

Grensen 1-2013 25


tollhistorie

TOLLHISTORIE

Forbudstiden

Bekjempelse av smugling har alltid vært en viktig oppgave for Tollvesenet. Under forbudstiden,

fra 1916 til 1927, økte smuglingen av sprit betydelig.

TEKST Thore Simenstad FOTO Arkiv

1917

Stortinget vedtok enstemmig en lov som

ga regjeringen Gunnar Knudsen fullmakt

til å innføre provisoriske forbud.

1919

Et stort flertall stemte «for et lovfestet

varig forbud mot tilvirking, innførsel og

omsetning av brennevin og hetvin». Det

varte imidlertid ikke lenge før stemningen

snudde – det norske folk ble svært

«forbudsfiendtlig» og lite lojal mot lovgivningen.

Mange skaffet seg brennevin

på ulovlig vis.

profesjonelle smuglere

Det er lite pålitelig statistikk å vise til fra

denne perioden. I 1923 ble det imidlertid

beslaglagt 600 000 liter smuglervarer,

det aller meste av dette 96 prosent sprit.

I starten var smuglingen amatørmessig

gjennomført, men det utviklet seg raskt

til «big business» ledet av fagfolk. Det var

en veldig lønnsom og ikke minst skattefri

inntekt.

26 Grensen 1-2013

I dårlige tider var det aldri noe problem

å rekruttere til «yrket».

1922

Den forretningsmessige smuglingen

blomstret opp og satte et sterkt preg

på kystsamfunnene. Smuglervarene var

ettertraktet tyvegods, og det kom iblant

til regelrette slag mellom smuglere, tyver

og tollere.

håpløs kamp

I begynnelsen var kampen nesten håpløs

for tollerne. Smuglernes båter var både

større, kraftigere og raskere enn tollernes

fartøy. Tollerne ba om at staten skulle

investere i bedre utstyr, uten å bli hørt.

Etter hvert fikk imidlertid tollerne raskere

båter, noe som ble møtt med bedre etterretning

fra smuglernes side.

I den dramatiske kamptiden hendte det

at det kom til blodige sammenstøt mellom

tollere og smuglere. I 1921 ble fastleid

tollkontrollør Henrik Asbjørnsen, fører

av Tollvesenets motorbåt Rappen, skutt

av smuglere utenfor Bastøy. Han døde av

skadene et par dager senere.

trAvelt: Forbudstiden var en travel tid for

sjøtollerne i Oslofjorden. Bildet er tatt ved

Grisebaaene.

handel endte forbudstiden

Det var verken smugling eller hjemmebrenning

som gjorde slutt på forbudstiden.

Det som til slutt endte denne politikken,

var det faktum at vin og brennevin var en

veldig viktig handelsartikkel. De vinproduserende

landene truet med skyhøye

tollsatser på norsk fisk hvis ikke Norge

importerte vin. I 1921 og 1922 måtte Norge

kjøpe inn store mengder vin og brennevin,

varer som ikke kunne selges innenlands

og heller ikke reeksporteres. Da Portugal

i 1923 krevde at Norge skulle importere

850 000 liter vin, ble det for mye. Stortinget

opphevet hetvinsforbudet, og fra mai

1923 ble hetvin igjen en lovlig vare, solgt

gjennom det nyopprettede statlige AS

Vinmonopolet. Ikke lenge etter sto og

brennevinsforbudet for fall. En ny folkeavstemning

i 1926 viste at folket hadde

fått nok av forbudstiden.

1927

Forbudstiden ble avsluttet.


TALL OM TOLL

4

liter brennevin kan innførast ved

forenkla fortolling ved innreise

til Noreg, i tillegg til den toll- og

avgiftsfrie kvota.

158,50

kroner pr. hestekraft er satsen for

avgift på båtmotorar i 2013.

185

kroner (+ frakt) er prisen for

å kjøpe tolltariffen i trykt versjon.

115 640

telefonførespurnader vart tekne

mot ved Tollvesenets informasjonssenter

i 2012. Dette er ein auke

med 0,3 prosent frå 2011.

tollregioNANe

Tollregion Aust-Noreg

austnoreg@toll.no

+47 69 36 22 00

Tollregion Oslo og Akershus

oslo@toll.no

+47 22 86 03 00

Tollregion Sør-Noreg

sornoreg@toll.no

+47 38 12 00 12

Tollregion Vest-Noreg

vestnoreg@toll.no

+47 55 57 37 00

Bruker du tolltariffen

på nett?

Tolltariffen med varenummer og tilhørende informasjon

skal gjøres mer brukervennlig. Nye funksjoner,

nye lenker og grensesnitt, og et oppfrisket

utseende skal bidra til å øke brukervennlig heten.

Finner du det du leter etter? Hvilken informasjon

ønsker du å finne? Kan noe gjøres enklere?

Har du andre ønsker og gode idéer?

Har du meninger om hvordan tolltariffen kan

bli bedre, vil vi gjerne høre fra deg. Send oss en

e-post på: tolltariffen@toll.no

Tollregion Midt-Noreg

midtnoreg@toll.no

+47 73 88 43 00

Tollregion Nord-Noreg

nordnoreg@toll.no

+47 77 62 55 00

TOLLTAVLA

kUrs dAto kvAr for kveN

Basiskurs i

tollbehandling

Basiskurs i

tollbehandling

4. april 2013, klokka

08.30–16.00. meldingsfrist

26. mars.

9. april 2013, klokka

08.30–16.00. meldingsfrist

2. april.

Kurs i særavgifter 11. april 2013,

klokka 09.00–15.00.

meldingsfrist

4. april 2013.

Kurs i klassifisering

– lær tolltariffen å

kjenne

Basiskurs i

tollbehandling

Kurs i opphavsreglar

– preferansetoll-behandling

Kurs for

tollagerhaldarar

Kurs i klassifisering

av klede

16. april 2013,

klokka 09.00–15.00.

meldingsfrist

9. april.

23. april 2013,

klokka 08.30–16.00.

meldingsfrist

16. april.

25. april 2013,

klokka 09.30–14.00.

meldingsfrist

18. april.

7. mai 2013, klokka

09.00–15.00. meldingsfrist

2. mai.

14. mai 2013, klokka

09.00–15.00. meldingsfrist

7. mai.

Tollbygget ved Oslo

lufthamn Gardermoen,

Edvard

Griegs veg.

Tollbygget ved Oslo

lufthamn Gardermoen,

Edvard

Griegs veg.

Tollbygget ved Oslo

lufthamn Gardermoen,

Edvard

Griegs veg.

Tollbygget ved Oslo

lufthamn Gardermoen,

Edvard

Griegs veg.

Tollbygget ved Oslo

lufthamn Gardermoen,

Edvard

Griegs veg.

Tollbygget ved Oslo

lufthamn Gardermoen,

Edvard

Griegs veg.

Tollbygget ved Oslo

lufthamn Gardermoen,

Edvard

Griegs veg.

Tollbygget ved Oslo

lufthamn Gardermoen,

Edvard

Griegs veg.

viktige telefoNNUmmer

Infosenter: 0 30 12

Alle som tollekspederer

varer eller driv verksemd

knytt til import eller

eksport.

Alle som tollekspederer

varer eller driv verksemd

knytt til import eller

eksport.

Narkotips: 80 03 12 12

årsavgift: 22 86 02 00

Alle som jobbar med

import eller produksjon av

særavgiftspliktige varer.

Alle som tollekspederer

varer eller driv verksemd

knytt til import eller

eksport.

Alle som tollekspederer

varer eller driv verksemd

knytt til import eller

eksport.

Vektårsavgift

og vrakpant: 75 54 95 00

tolltAvlA

Personar som jobbar i

spedisjonsbransjen og

personar som jobbar med

import og eksport av varer.

Personar som har ansvar

for eller oppgåver knytte

til tollageret eller som

ønskjer å opprette tollager.

Personar som jobbar med

import av klede.

Grensen 1-2013 27


lettere å stoppe

syntetisk narkotika Toll- se og avgiftsdirektoratet side 9

Postboks 8122 Dep

0032 OSLO

Tlf.: 22 86 03 00

www.toll.no

tad@toll.no

Tolltjenestemenn

i Tollregion Øst-

Norge er nå godt i

gang med kursing i

utrykningskjøring.

se side 5

Tollhistorisk bok

Tollinntektene var i

mange hundre år den

viktigaste statsinntekta

i Noreg.

Tollinntektene var i flere hundre år den viktigste statsinntekten

i Norge. Tollerne har etter hvert også fått en viktig oppgave som

samfunnsbeskytter på landegrensene, både på egne vegne, og

vegne av en rekke andre myndigheter.

Denne boken gir et innblikk i tollhistorien fra 1632 og frem til

2012.. Noen kapitler er nyskrevne, andre kapitler er sammendrag

fra Det norske tollvesenets historie” som ble gitt ut i tre bind

i perioden 1969 TEKST til 2004. Simen Narjord

Tollernes arbeidsoppgaver og arbeidsmetoder er i stadig

utvikling. Det stiller store krav både til organisasjonen og til

hver enkelt medarbeider. Historien har vist at Tollvesenet er

Tollarane har etter kvart fått ei

en omstillingsvillig etat med stor evne til å gjøre en best

mulig jobb for samfunnet.

Fra skillingsoppkrever til samfunnsbeskytter

Tollvesenet gjennom fire hundre år

viktig oppgåve som samfunnsvernar

på landegrensene, både

på eigne vegner og på vegner

av ei rekkje andre styresmakter.

Tollarane sine arbeidsoppgåver

og måtar å løyse oppgåvene

på er alltid i utvikling, ei utvikling

som skjer stadig raskare.

Det stiller store krav til organisasjonen

og til kvar enkelt medarbeidar.

Historia har vist at Tollvesenet er

ein omstillingsvillig etat med stor evne til

å gjere ein best mogleg jobb for samfunnet

uansett om konjunkturane peikar opp

eller ned.

Tollvesenet si historie er samla i tre

solide band, utgjevne i perioden 1969–2004.

No har Kommunikasjonsstaben i Toll­

og avgiftsdirektoratet komprimert innhaldet

i desse tre banda til ein kortare,

Fra skillingsoppkrever

til samfunnsbeskytter

Tollvesenet gjennom fire hundre år

meir lettlesen versjon. Boka, som vart

gitt ut hausten 2012, inneheld også nokre

nyskrivne kapittel frå den nyare historia,

attåt eit nytt kapittel frå krigs dagane.

Boka er tilgjengeleg for alle interesserte,

så langt lageret rekk. Dersom du ynskjer eit

eksemplar fritt tilsendt, kan du sende ein

e­post til gerd.foss@toll.no. Hugs å skrive

inn adressa di. n

More magazines by this user
Similar magazines