På grensen nr. 1/20131,8 MB - Toll og avgiftsdirektoratet

Stadig flere 

tar med seg 

kjæledyret 

sitt på flytur. 

hund på 

utenlandsreise 

Nyhet: UtrykNiNg 

De første tolltjenestemennene har nå 

fått utrykningsbevis. 

AktUelt: Ny NArkotikAforskrift 

Det blir enklere å stoppe syntetisk narkotika. 

et mAgAsiN frA tollveseNet 

1–2013 

tett på: ANtidopiNg Norge 

Antidoping Norge samarbeider med 

Tollvesenet mot doping.

leder 

Utgitt av: 

Toll- og avgiftsdirektoratet 

Postboks 8122 Dep., 0032 Oslo 

www.toll.no 

Tlf.: 22 86 03 00 

Ansvarlig redaktør: 

Kommunikasjonsdirektør Robert Haast 

Redaktør: Simen Narjord 

Layout og redaksjonell rådgivning: 

Millimeterpress 

Trykk: Grøset 

Opplag: 3 500 eksemplarer 

Forsidefoto: nyebilder.no 

Nynorsk bearbeiding: Språkverkstaden 

Korrektur: Slett og rett korrektur og 

språkvask 

ISSN 1891-2486 

2 På Grensen 1-2013 

et mAgAsiN frA tollveseNet 

Innspill eller spørsmål kan sendes til 

simen.narjord@toll.no. Henvendelser om 

abonnement og adresse endring kan 

sendes til gerd.foss@toll.no. 

Dette magasinet er Svanemerket, noe som 

innebærer at trykksaken oppfyller kriteriene 

i henhold til en fellesnordisk miljømerking. 

Et Svanemerke betyr at denne trykksaken 

medfører mindre miljøproblemer enn andre 

produkter for bruk i samme hensikt. 

Det stilles også miljøkrav til emballasjen. 

Kriteriene revideres fortløpende etter 

hvert som ny kunnskap kommer til. 

Se www.ecolabel.no for mer informasjon. 

Abonnenter mottar bladet i miljøvennlig innpakning 

fremstilt av nedbrytbar bioplast. 

leder 

Store tall 

Tollvesenets bidrag til statskassen økte 

også i 2012. I 2011 passerte Tollvesenet for 

første gang 200 milliarder kroner i inntekter 

til statskassen, og i 2012 økte beløpet til 

210 milliarder kroner. 

importeN øker 

Hovedårsaken til denne økningen er, som 

tidligere år, økt importvolum til landet. 

Stor import fører til mye innbetalt importmerverdiavgift. 

Tollinntektene, som i sum 

er beskjedne sammenlignet med inntektene 

fra merverdiavgift, økte også noe. 

Det samme gjelder inntektene fra engangsavgift 

på motorvogner. Her ser vi for øvrig 

at markedet nå etterspør biler med lavere 

CO 2 utslipp enn tidligere. 

årsAvgift 

I 2012 bidro årsavgiften med over ni milliarder 

kroner til felleskapet. Oblatordningen 

er nå avskaffet. Derfor har Tollvesenet 

anskaffet elektroniske skiltlesere som raskt 

kan lese bilskilt og sjekke om årsavgiften 

er betalt. Vi har faste kamerainstallasjoner 

ved flere grenseoverganger, men også 

håndholdte apparater. 

økoNomiske koNtroller 

Et viktig bidrag til Tollvesenets resultater 

er de økonomiske kontrollene. I 2012 

avdekket Tollvesenets regnskapskontroller, 

deklarasjonskontroller, oppgavekontroller 

og valutakontroller unndragelser 

og feil for 1,3 milliarder kroner. Tallet er 

høyere enn tidligere år, og viser at prioritering 

av økonomisk kontroll fortsatt er 

helt nødvendig. 

UtrykNiNgskjøretøy 

Snart vil Tollvesenet ta i bruk utrykningskjøretøy, 

men i første omgang bare 

i Tollregion ØstNorge. Instruksen for 

utrykningskjøring er nå på plass, og opp 

læringen av tjenestemennene er godt i 

gang. Samtidig arbeides det med tilpassing 

av bilene med blålys og annet utstyr. I et 

treårig prøveprosjekt skal vi vise at vi er 

tilliten verdig. Blålysene bidrar til at tollkjøretøyene 

blir mer synlige og at kontrollobjekter 

kan stanses enklere og tryggere. 

syNtetisk NArkotikA 

I februar fikk helsemyndighetene på plass 

en svært viktig endring i narkotikaforskriften. 

Det er ikke lenger nødvendig at hvert 

enkelt stoff er oppført på narkotikalisten 

med detaljert kjemisk formel for at det 

kan defineres som narkotisk vare. Det har 

vært et stort problem at de som produserer 

syntetisk narkotika i illegale laboratorier 

endrer den kjemiske sammensetningen 

ørlite hele tiden for å omgå narkotikalovgivningen. 

Dette blir nå vanskeligere. 

Bjørn Røse 

toll- og avgiftsdirektør

innhold 

15 

reise med hUNd 

Det kommer daglig mange hunder med 

fly til Oslo lufthavn Gardermoen. 

05 

06 

09 

12 

12 

17 

23 

04 05 06 09 

13 

24 

UtrykNiNg 

Tollvesenet er nå i gang med 

opplæring av utrykningssjåfører 

i Tollregion ØstNorge. 

iNNtekteR 

Tollvesenets inntekter passerte 

210 milliarder kroner i 2012. Det 

er høyere enn noen gang før. 

syNtetisk NArkotikA 

Det blir lettere å stoppe syntetisk 

narkotika med ny narkotikaforskrift. 

Syntetisk narkotika er 

et økende samfunnsproblem. 

årsAvgift 

Årsavgiften forfalt 20. mars. 

Manglende betaling medfører 

først tilleggsavgift og eventuelt 

avskilting hvis purringen ikke 

blir betalt. 

13 

15 

18 19 

14 

23 

24 

26 

iNNhold 

16 

20 

deklArerer vAlUtA 

Stadig flere deklarerer valuta. 

Likevel er det behov for mer 

informasjon om reglene. Beløp 

over 25 000 kroner skal deklareres 

til Tollvesenet. 

Nytt vAreBilregelverk 

foreslått 

På grunn av nytt godkjenningsdirektiv 

for kjøretøy er det 

behov for justering motorvognavskriftsforskriftene. 

i profil 

Morten Nystuen er kontorsjef 

ved Kongsvinger kontrollkontor. 

Han har ansvar for 21 

grenseoverganger og toglinjen 

som går mot Stockholm. 

tett på: ANtidopiNg Norge 

Antidoping Norge og Toll og 

avgiftsdirektoratet har inngått 

en samarbeidsavtale som et ledd 

i kampen mot doping. 

På Grensen 1-2013 3

kort om Alt 

KORT OM ALT 

Bommar på miljømerking 

Tilsyn som Statens vegvesen gjennomførte 

i 2012, viser at bilforhandlarane i liten grad 

etterlever krava om å gje bilkjøparar informasjon 

om drivstofforbruk og CO 2 utslepp. 

– Bilforhandlarar skal setje eit energimerke 

som viser drivstofforbruk og CO 2 

utslepp på alle nye bilar, seier seniorrådgjevar 

i Statens vegvesen, Trond Robert 

Larsen til vegvesen.no. Transportsektoren 

er ei stor kjelde til CO 2 utslepp, og utsleppet 

frå nye personbilar skal ifølgje regjeringa 

si klimamelding ned med 35 prosent fram 

mot 2020. Målet med energimerkinga er å gje 

bilkjøparar høvet til å ta bevisste val ut ifrå 

drivstofforbruk og CO 2 utslepp når dei går 

til innkjøp av ny bil. 

– Vi trappar opp tilsynet i 2013 for å sikre 

at bilkjøparane får den informasjonen dei har 

krav på, signaliserer Larsen til vegvesen.no. 


fakta 

dette skAl vere på plAss hjå 

Alle som forhANdlAr Nye 

BilAr: 

• Energimerke plassert på nye personbilar. 

• Tilgang til PC slik at forbrukarane kan 

søkje etter samanliknande opplysningar 

om drivstofforbruk og CO 2 -utslepp 

for nye personbilar gjennom Statens 

vegvesens digitale teneste Nybilvelger. 

• Plakat/display i utstillingslokale med 

opplysning om drivstofforbruk og CO 2 - 

utslepp for utstilte køyretøy. 

Næringslivet måler konkurranseevna 

NHO sitt årlege «konkurranseevnebarometer» 

gjev Noreg svært god karakter på tre område: 

Økonomisk stabilitet, internasjonal tilpassing 

og offentleg byråkrati. Samstundes er skåren 

framleis låg innanfor transport. 

Noreg er ein open økonomi som det er lett å 

drive internasjonal verksemd frå. Mange av dei 

andre landa vi samanliknar oss med i denne 

undersøkinga er elles land som slit tungt som 

følgje av den økonomiske krisa i eurosona. 

Noreg skårar relativt bra på dei fleste 

indikatorane innanfor byråkratiet. Det tek 

til dømes berre tre dagar å starte opp ei ny 

bedrift. Vi er på andreplass også i kategorien 

245 

millioNer kroNer i vrAkpANt 

I 2012 ble det utbetalt 245 millioner kroner 

for 121 600 vrakede kjøretøy. I 2011 var tilsvarende 

tall 184 millioner kroner for 122 400 

kjøretøy. Vrakpanten ble forhøyet til 2000 

kroner i 2012, og derfor er det betalt ut 90 

millioner mer i vrakpant dette året selv om det 

ble vraket 800 færre kjøretøy sammenlignet 

med 2011. Vrakpanten er for øvrig ytterligere 

økt i 2013 til 2500 kroner. 

for kor lang tid det tek å betale skattar og avgifter, 

og for kor lang tid det tek å avslutte ein 

konkurs. 

Samla oppnår Noreg ein tiandeplass av tolv 

land, med berre dei to sentraleuropeiske landa 

Tsjekkia og Polen bak oss. 

– Den middelmåtige plasseringa Noreg får 

på områda skattar og avgifter, kompetanse og 

utdanning og forsking og innovasjon, og botnplasseringa 

på området transport, stadfester 

at vi ikkje satsar nok på dei vekstfremjande 

områda som handlingsregelen for bruken av 

oljepengar seier vi skal satse på, seier Petter 

Haas Brubakk i NHO til NHO sin nettstad. 

VERDEN RUNDT 

Prosjektmidler 

til sju land 

Tanzania er ett av sju land som får 

bistand fra Verdens Tollorganisasjon og 

Norad til å utvikle et klassifiseringssystem 

som baserer seg på HSnomenklaturen. 

Norad yter penger til 

et prosjekt som skal bidra til å bygge ut 

og styrke det tanzanianske tollvesenets 

saksbehandlingsressurser i klassifisering 

og verdifastsettelse. Prosjektet 

varer i to år og tar sikte på å lære opp 

tjenestemenn til å undervise egne 

tollere innen klassifisering. 

Samarbeid mot falske 

medisiner 

– Tollvesen over hele verden står i første 

linje i kampen mot falske medisiner, 

men møter åtte store utfordringer i dette 

arbeidet, sier generalsekretær Kunio 

Mikuriya i Verdens Tollorganisasjon. 

Han lister opp mangelen på bevissthet 

hos forbrukerne, manglende kunnskap 

blant tollerne, manglende samarbeid 

med privat sektor, behovet for bedre 

samarbeid med andre kontrollmyndigheter, 

manglende lovgivning, uregulerte 

frihandelssoner, økt mengde små forsendelser 

på grunn av internetthandel 

samt manglende politisk vilje.

Øver på utrykning 

I fjor høst fikk Tollvesenet klarsignal 

til et prøveprosjekt med 

utrykningskjøring. Nå har de 

første tjenestemennene fullført 

den eksterne opplæringen for å 

bli godkjente utrykningssjåfører. 

TEKST Simen Narjord FOTO Terje Heiestad 

Norsk Utrykningsforum (NUF) står for opplæringen 

av tjenestemennene som skal ha 

utrykningskompetanse. Det blir lagt stor 

vekt på holdninger og kunnskaper under 

kurset. Grundig opplæring og tett oppfølging 

av kandidatene skal sørge for at 

sikkerheten blir ivaretatt og prioritert. 

– Dette er like mye et sikkerhetskurs som 

det er et utrykningskurs. Utrykningskjøring 

har sju til elleve ganger høyere ulykkesrisiko 

enn vanlig kjøring. Det er helt avgjørende at 

vi lykkes i å skape gode holdninger og en god 

kjørekultur hos deltakerne, sier Tor Halvorsen, 

daglig leder i NUF. Han har 27 års fartstid 

fra politiet, der han også hadde ansvar for 

kjøreopplæring. Med seg i instruktørkorpset 

har han ytterligere fire erfarne kjøreinstruktører 

med politibakgrunn. 

– Det er svært viktig å lære seg å lese trafikkbildet 

langt fremover og forutse hvilke 

farer som kan dukke opp. Hva kan vi forvente 

av de trafikantene vi til enhver tid har 

rundt oss? Dessuten er det med utrykningskjøring 

som med alt annet: Det du trener på, 

blir du god på, sier Halvorsen. Kurset inneholder 

flere obligatoriske tema, som kjøring 

i relativt enkle landeveismiljøer og mer kompliserte 

trafikksituasjoner i tettbygd strøk. 

opplÆriNgsANsvArlig: Tor Halvorsen i Norsk 

Utrykningsforum har ansvar for den eksterne opplæringen 

av tjenestemennene. 

motiverte deltAkere 

– Noe som er svært uvant i begynnelsen, 

er å kjøre i venstre felt. Det føles veldig 

unaturlig, sier Matti Ljøner, som til daglig 

er førstetollinspektør ved Ørje tollsted. 

Han er i første pulje som har gjennomført 

kurset. 

– Vi lærer å kjøre på en slik måte at vi 

ikke skaper farlige situasjoner. Hvis vi nærmer 

oss en bakketopp, holder vi litt igjen, slik 

at biler vi tar igjen ikke stopper på et ugunstig 

sted, sier han. Han er svært fornøyd med 

at de nå er i gang med utrykningsprosjektet. 

– Dette har vi arbeidet for lenge, og nå er 

vi der, sier Ljøner. 

Kurset avsluttes med teoretisk eksamen 

og oppkjøring med sensor fra Statens vegvesen. 

Etter bestått teorieksamen og oppkjøring, 

får deltakerne kode 160 markert i 

førerkortet og er offisielt godkjente utrykningssjåfører. 

tollregioN øst-Norge 

Prosjektet gjennomføres i Tollregion Øst 

Norge, som omfatter Østfold, Hedmark og 

Oppland. Alle kontrollkontorene i regionen 

skal delta. 

– Vi vil utdanne om lag 80 tjenestemenn, 

Nyhet 

Blålyset kommer: Tollvesenet vil om kort tid ha mulighet til å stoppe biler på en tryggere måte ved hjelp av 

blålys, slik som svenske tollere kan. 

som skal få utrykningskurs og en grundig 

intern opplæring. Disse tjenestemennene vil 

bemanne om lag 20 biler som skal være stasjonert 

ved alle kontrollkontorene i regionen. 

Blålys og utrykningsstatusen skal primært 

brukes for å stanse kjøretøy på en tryggere 

måte både for kontrollobjektet og tjenestemennene, 

men også for øvrige trafikanter, 

sier avdelingssjef Asle Farberg i Tollregion 

ØstNorge. n 

fakta 

krAv for å kUNNe kjøre 

UtrykNiNg 

• Må ha bestått teoretisk og praktisk 

utrykningsprøve som gir kode 160 i 

førerkortet. 

• Må ha fylt 20 år. 

• Må ha hatt førerkort klasse B sammenhengende 

siste to år. 

• Må kunne dokumentere arbeidsforhold 

eller frivillig arbeid som betinger 

utrykningskjøring. 


temA VAlUTAsMUGlinG 

stor import gir 

store inntekter 

6 På Grensen 1-2013

Inntektene øker fortsatt 

I 2012 økte Tollvesenets inntekter til statskassen med 5,8 milliarder kroner. 

TEKST Simen Narjord FOTO nyebilder.no 

Det betyr at rekorden fra 2011, da inntektene 

for første gang oversteg 200 milliarder 

kroner, bare holdt i ett år. I 2012 tok Tollvesenet 

totalt inn hele 210 milliarder kroner 

i av gifter og toll, 2,85 prosent mer enn i 2011. 

– Hoveddelen av dette er som tidligere år 

merverdiavgiften, sier avdelingsdirektør ved 

avdeling for innkreving og regnskap i Toll 

og avgiftsdirektoratet, Esben Wølner. 

Det betyr at importen av varer inn til 

landet steg, til tross for en sterk krone som 

gir lavere importverdi. 

toll og merverdiAvgift 

Merverdiavgiften øker med over 4 prosent, 

og dette er den desidert største posten på 

inntektsoppgaven. Merverdiavgiften utgjør 

med sine 120 milliarder mer enn halvparten 

av de totale inntektene. 

Tollinntekter er en relativt beskjeden 

inntektspost i det store regnskapet. Det er 

likevel verdt å merke seg at tollinntektene 

øker med 340 millioner kroner, en økning på 

over 13 prosent. 

– Dette kan tyde på en økt import av tollbelagte 

varer som klær og tekstiler og landbruksvarer, 

sier Esben Wølner. 

Bil, Båt og drivstoff 

2012 var også et godt år for bilbransjen, selv 

om det ble en ørliten nedgang på 0,3 prosent 

sammenlignet med 2011 i antall registrerte 

personbiler (378 biler) viser tall fra Opplys 

ningsrådet for veitrafikken. Totalt ble det 

registrert 137 967 nye personbiler i Norge i 

fjor. I tillegg ble det importert 30 566 brukte 

biler, og dette er hele 3487 flere enn året før. 

Til sammen økte engangsavgiften med 

over én milliard kroner (5,24 prosent) og 

utgjorde samlet 21,17 milliarder. 

Etter noen år med meget stor dieselandel 

i nybilsalget, er denne nå i ferd med å avta 

noe. I 2011 var dieselandelen blant registrerte 

personbiler på totalt 75,7 prosent, mens den 

i 2012 falt til 64,3 prosent. Det tar imidlertid 

noen år før denne utviklingen gir utslag i 

fordelingen av drivstoffavgifter. 

– Vi ser at veibruksavgiften på autodiesel 

fortsetter å øke, og den var i 2012 på 9,7 

milliarder. Det tilsvarer en økning på 5, 7 

prosent. Veibruksavgiften for bensin faller 

tilsvarende, 5,6 prosent, og er nå nede på 6,5 

milliarder kroner, sier Esben Wølner. 

Totalt sett er det en liten økning på veibruksavgiftene 

på drivstoff. 

Til tross for gode tider i norsk økonomi, 

viser Tollvesenets inntektsoppgave at båtmarkedet 

er nokså labert. Inntektene fra båtmotoravgiften 

faller med hele 12,9 prosent og 

er nede i snaut 169 millioner kroner. 

sÆrAvgifter 

Av øvrige særavgifter er det avgift på alkohol 

som utgjør den største inntektsposten 

til staten. I 2012 økte inntektene i denne 

kategorien med 2,23 prosent, fra 11,9 milliarder 

til 12,1 milliarder. Dette er i tråd 

med prisutviklingen og kan tyde på at den 

innTekTer temA 

godt forNøyd: Esben Wølner er godt fornøyd med 

avgiftsinnkrevingen. 

lovlige omsetningen av alkoholholdige varer 

er omtrent på samme nivå som i 2011. En 

annen viktig særavgift, avgiften på tobakksvarer, 

faller imidlertid med 4,3 prosent, fra 

7,6 milliarder til 7,3 milliarder. Omsetningen 

av tobakksvarer (sigarer, sigaretter og 

røyketobakk) har vist en negativ utvikling 

de siste årene samtidig som omsetningen av 

snus har steget. 

restANser 

I alt fikk Tollvesenet inn 99,86 prosent av alle 

fastsatte avgifter i 2012. 

– Vi er godt fornøyd med innsatsen 

toll regionene gjør med å følge opp avgiftskravene, 

avslutter Wølner. n 


temA innTekTer 

TRE På TOLL 

temA: BilBrANsjeN 

erik ANdreseN 

direktør BilimportøreNes 

lANdsforeNiNg 

1: Bilbransjen har hatt to gode salgsår 

i 2011 og 2012. vil dette vare? 

Den generelt gode økonomiske situasjonen 

i Norge kombinert med lavt 

rentenivå har ført til et godt nybilsalg. 

Imidlertid tror vi problemene i EU vil 

kunne gi ringvirkninger i Norge, og vi 

regner derfor med at markedet vil gå 

noe tilbake i 2013 sammenlignet med 

2012. 

2: Bensinandelen øker blant personbiler 

igjen. hvordan tror dere denne 

fordelingen vil bli fremover? 

Bilprodusentene har utviklet nye, 

effektive og mer miljøvennlige bensinmotorer, 

blant annet med turbo og tresylindrede 

motorer som har gjort disse 

motorene konkurransedyktige sammenlignet 

med dieselmotorer. Bensinmotorer 

velges også på grunn av lavere 

lokale utslipp. Mange bilkjøpere har nok 

blitt skremt av varsler om kjøreforbud 

mot dieselbiler og heller valgt bensinbil. 

Siden dette nå er avvist av Samferdselsdepartementet, 

tror vi at bensinandelen 

vil stabiliseres på dagens nivå. 

3: hvordan påvirker Co 2 -faktoren i 

engangsavgiften bilimportørene? 

CO 2 -komponenten, som ble innført 

i 2007, har stor virkning for bilimportørene, 

særlig etter at man fikk 

fradrag i engangsavgiften for lave 

utslipp. Det er store prisdifferanser 

mellom en bil med lavt utslipp sammenlignet 

med en med høyt utslipp. Det 

er positivt og motiverer til salg av lavutslippsbiler. 

På denne måten kan Norge 

nå målene i Klimaforliket. 


Avdekket unndragelser for 

1,4 milliarder kroner i 2012 

Resultatene fra Tollvesenets økonomiske kontroller økte med over 

400 millioner kroner i 2012 sammenlignet med 2011. Dette er høyere 

enn noen gang tidligere. 

TEKST Simen Narjord FOTO Terje Heiestad 

Den største økningen i avdekket beløp 

gjelder regnskapskontroller. Der ble resultatet 

745 millioner kroner, en økning på 

nær 300 millioner sammenlignet med 2011. 

Deklarasjonskontrollene ga 515 millioner 

kroner ekstra i statskassen i 2012, en økning 

på 90 millioner fra 2011. 

– Økningene kan forklares med at Tollvesenet 

har intensivert kontrollen av toll og 

avgiftspliktige firmaer, og er også et resultat 

av tollrevisorenes risikovurderinger, 

analyser og etterretningsarbeid, sier toll og 

avgiftsdirektør Bjørn Røse. 

Alvorlige UNNdrAgelser 

25 av sakene som ble avdekket i 2012, beløp 

seg til over 5 millioner kroner. Den største 

etterberegningen gjaldt manglende innbetaling 

av merverdiavgift på 200 millioner 

kroner. 

30 av de mest alvorlige unndragelsene ble 

politianmeldt, mens øvrige unndragelser ble 

sanksjonert med gebyr og tilleggsavgift. 

Cirka 25 prosent av de avdekkede unndragelsene 

i 2012 var særavgifter. De største 

unndragelsene gjaldt miljø og petroleumsavgifter, 

båtavgifter, elektrisitetsavgift og 

alkoholavgift. 

Om lag 65 prosent av unndragelsene var 

merverdiavgift. En gjenganger og et stort 

internasjonalt problem er «transfer pricing», 

der konserninterne transaksjoner gjøres til 

ikkereelle priser for å fordele utgifter, inntekter 

og fortjenester mellom selskaper og 

land. På den måten blir det lavere skatter og 

avgifter for konsernet, og økt profitt. 

til sjøs: Denne båten hadde alt i orden da den ble 

kontrollert. 

lystBåter 

Smugling av lystbåter på egen kjøl uten å 

betale merverdiavgift er også en gjenganger. 

Bare i Tollregion SørNorge ble det avdekket 

unndragelser ved båtsmugling på mellom 

fem og ti millioner kroner, der den dyreste 

«svarte båten» kostet mer enn ti millioner. n 

resUltAter Av tollveseNets økoNomiske koNtroller (i mill. kroNer) 

type kontroll 2012 2011 2010 

Deklarasjonskontroll 518 433 523 

Regnskapskontroll/bokettersyn 745 467 465 

Kontroll med særavgiftsoppgaver 11 3 5 

Valutakontroll 46 56 58 

Piratvarekontroll 18 50 39 

sum 1 338 1 009 1 090

Lettere å stoppe 

syntetisk narkotika 

I februar ble en ny narkotika forskrift fastsatt. Forskriften 

gir 

Tollvesenet bedre mulighet til å stoppe import av blant 

annet 

syntetisk narkotika. TEKST Simen Narjord FOTO nyebilder.no 

og Bård Gudim 

Den nye forskriften innebærer at mange 

nyutviklede narkotiske stoffer, som syntetiske 

cannabinoider (hasj), blir regnet som 

narkotika i Norge. Slik vil det bli enklere for 

både politiet, Tollvesenet og rettsapparatet å 

bekjempe og sanksjonere mot innførsel av 

slike stoffer. 

– Tollvesenet har lenge etterspurt en endring 

av forskriften, slik at stoffer som har, 

eller som antas å ha, psykoaktiv effekt blir 

regnet som narkotika, sier avdelingsdirektør 

Eivind KlosterJensen, som leder kontrollavdelingen 

i Toll og avgiftsdirektoratet. 

tilfreds: Avdelingsdirektør Eivind Kloster-Jensen er tilfreds med at det nå blir lettere å stoppe syntetisk 

narkotika. 

listeføriNg Av stoff 

En viktig endring i den nye forskriften er at 

den gir mulighet for å listeføre grupper av 

stoff. Det betyr at myndighetene kan føre 

opp stoffgrupper, slik at ulike stoffer som 

ligner hverandre enkelt kan klassifiseres 

som narkotika og bli stoppet som ulovlig 

vare. 

– Det har vært et stort problem at det 

stadig har kommet nye syntetiske stoffer 

som med små endringer i «oppskriften» har 

omgått regelverket. Tollvesenet ønsker derfor 

den nye forskriften velkommen. Flere beslag 

i tollregionene vil øke behovet for raske 

analyser på tollaboratoriet, sier avdelingsdirektør 

Eivind KlosterJensen. 

I den nye narkotikalisten, som er vedtatt 

som en del av forskriften, er det listeført ti 

stoffgrupper. Disse gruppene dekker de aller 

fleste av de nyutviklede psykoaktive stoffene 

Nyhet 

som fagmyndighetene har avdekket siden 

2011. 

iNterNetthANdel 

De syntetiske stoffene skiller seg fra mer 

tradisjonelle narkotiske stoffer på mange 

måter. Omsetningen skjer i stor grad gjennom 

internasjonale internettbutikker. Det er 

ikke nødvendigvis åpenbart for alle at produktene 

faktisk inneholder narkotika, og 

disse produktene kan i mange tilfeller være 

inngangsporten til andre narkotiske stoffer 

for nye brukere. Det er også vanskeligere 

å dosere syntetisk narkotika. Styrken kan 

være svært ulik, og selv svært små mengder 

kan ha veldig sterk effekt. n 

Nå på NArkotikAlisteN: Beslaget over er et 

eksempel på syntetisk hasj som tidligere ikke ble 

omfattet av 

narkotikaforskriften. 


Nyhet 

Fornyer populære tollkurs 

Tollregion Oslo og Akershus har i en årrekke arrangert kurs for næringsdrivende om tollbehandling. 

Våren 2013 blir det en større omlegging. 

TEKST Simen Narjord FOTO Arkiv 

– Vi har sluttet med fem dagers introduksjonskurs 

siden vi fikk tilbakemeldinger fra 

deltakerne om at det var litt for lenge for dem 

å være borte fra sitt ordinære arbeid. Derfor 

har vi nå lagt om slik at selve introduksjonskurset 

kun varer én dag, men med mulighet 

for å velge spesialiseringskurs som påbygging. 

Slik kan man velge alt etter hva som 

er mest nyttig for den enkelte, forteller Geir 

Granholt, som arbeider ved Informasjonssenteret 

i Tollregion Oslo og Akershus som 

arrangerer kurs for hele landet. 

vAriert tilBUd 

Det er et variert kurstilbud tollregionen kan 

by på. Basiskursene i generell tollbehandling 

gjennomføres regelmessig, det er egne kurs for 

særavgifter, opprinnelsesregler, tollagerhold, 

klassifisering av tekstiler og matvarer samt et 

nytt kurs hvor man lærer tolltariffen å kjenne. 

– Målgruppen for kursene våre er vid. 

Deltakerne importerer eller eksporterer egne 

varer eller de kommer fra spedisjonsfirmaer 

som gjør dette arbeidet på vegne av sine kunder. 

Også privatpersoner deltar på kursene, 

ofte i forbindelse med omskolering. For de 

viderekommende kursene kartlegger vi deltakernes 

forhåndskunnskaper for å sikre at 

de får et faglig utbytte. Hvis man er uerfaren 

kUrsArrANgører: Turid Stamnes og Geir Granholt 

arrangerer kurs for næringslivet og andre interesserte. 


tollkUrs: Tollkursene arrangeres på Gardermoen. 

med tollbehandling, er det best å starte med 

et basiskurs, sier Granholt. 

Nytt for sesongen er at noen av kursene 

blir PCbaserte. Tanken er at deltakerne selv 

skal navigere i tolltariffen og andre relevante 

verktøy med erfarne tolltjenestemenn som 

instruktører. Slik vil deltakere få mer av treningen 

«i fingrene», og ikke bare gjennom 

tavleundervisning. 

– Vi ønsker å gjøre undervisningen praktisk 

og lettfattelig. Det gjør vi ved at vi for 

eksempel følger et vareinnkjøp fra utlandet 

og helt fram til siste salgsledd i Norge, sier 

Granholt. 

500 deltAkere 

– I 2012 hadde vi over 500 deltakere. De siste 

årene har vi merket at det også er utenlandske 

deltakere, mest svensker, som gjerne 

jobber i spedisjonsfirmaer som driver eksport 

til Norge som vil være med på kurs. Vi er 

spente på hvordan kursomleggingen blir tatt 

imot. Vi håper det blir lettere for deltakere å 

få mulighet til å delta når kursene blir av kortere 

varighet, sier Turid Stamnes, fungerende 

leder for Informasjonssenteret i Tollregion 

Oslo og Akershus. 

skreddersydde kUrs 

Det er normalt 15 plasser per kurs, og det er 

vanligvis to instruktører. Firmaer som ønsker 

det kan også få skreddersydde kurs. Det er 

bare å henvende seg til Tollregion Oslo og 

Akershus. 

Alle kursene holdes i Tollbygget, som 

ligger i gangavstand fra terminalbygget på 

Oslo Lufthavn Gardermoen. Det er lett for 

deltakere fra hele landet å komme seg til og 

fra. 

Kursene drives til selvkost, og da er lunsj 

inkludert. For fullstendig kursoversikt, se side 

27 eller www.toll.no. n

Vital 60-åring 

I 2012 markerte World Customs 

Organization (WCO) sitt 60-års 

jubileum. Norge har vært et aktivt 

medlemsland helt siden organisasjonen 

ble opprettet. 


Internasjonal rådgiver Per Arvid Nordli i 

Toll og avgiftsdirektoratet følger opp mye 

av Tollvesenets kontakt med WCO. 

– Norsk næringsliv driver i dag utstrakt 

handel med andre land. Dette skjer gjennom 

anerkjente og sikre kjøreregler for handel 

over landegrensene utviklet gjennom WCO, 

forteller Nordli. 

Organisasjonens tollprosedyrer er beskrevet 

i Konvensjonen om forenkling og harmonisering 

av tollprosedyrer, som ble vedtatt i 

Kyoto 18. mai 1973. 

40 år senere brukes konvensjonen til å 

behandle mer enn 80 prosent av den globale 

handelen. WCO arbeider for at avtaleverk og 

standarder tilpasses slik at tolladministrasjonene 

bidrar til effektiv handel som igjen 

stimulerer til økonomisk vekst og utvikling. 

sAmfUNNsBeskytter 

– Rollen som samfunnsbeskytter har blitt 

stadig viktigere. Dette gjelder for eksempel 

bekjempelse av terror og organisert kriminalitet. 

Balansen mellom effektiv handel og 

samfunnssikkerhet er en stor utfordring for 

tollmyndighetene, sier Per Arvid Nordli. 

kApAsitetsoppByggiNg 

Det er store forskjeller i medlemmenes 

evne til å implementere regler og standarder. 

I 2006 ble det derfor opprettet et eget 

program for teknisk bistand og kapasitetsoppbygging. 

– Integritet og bekjempelse av korrupsjon 

står høyt på dagsordenen i bistandsprogrammene. 

Det er også utviklet en rekke 

standarder og hjelpemidler som skal bidra til 

å bygge opp integritet og tillit til tollmyndighetene, 

forteller Nordli. 

Aktiv: Norge er en aktiv deltaker i WCO. Her er generalsekretær Kunio Mikuryia avbildet under et tidligere 

besøk hos toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse. 

sikkerhet 

WCOs råd vedtok i 2012 en ny handlingsplan 

med tiltak mot terrorisme. 

En viktig del av planen er programmet 

Global Shield. Dette initiativet ble lansert 

allerede i 2010 for å overvåke handelen med 

kjemikalier som kan brukes til fremstilling 

av sprengstoff. Siden starten av Global 

Shield er det registrert 41 beslag på til 

sammen 126 tonn kjemikalier. 40 personer 

er pågrepet. Tollvesenet deltar aktivt i programmet 

sammen med norsk politi. 

effektiv hANdel 

Også de rike landene rammes i dag av fallende 

inntekter som følge av finanskrisen. 

Nedskjæringer og kutt er daglige begreper 

i offentlig forvaltning, og tollmyndighetene 

må være mer effektive med lavere budsjetter. 

WCO har møtt de nye strategiske utfordringene 

med innovasjon og utvikling. 

– WCO har lansert en rekke nye praktiske 

veiledere for blant annet verdivurdering, 

etterkontroll, retningslinjer for kontroll av 

preferansereglene og diagnoseverktøy på 

Nyhet 

vareklassifisering, sier Nordli. 

Norsk tollvesen deltar på alle nivåer i 

organisasjonen. Toll og avgiftsdirektør 

Bjørn Røse representerer i dag Europas 

52 medlemmer inkludert EU i det øverste 

policyorganet. Norske tekniske eksperter 

er representert i komitéstrukturen og i 

bistandsprogrammene. Tollvesenet legger 

vekt på å styrke WCO som en troverdig 

utviklingsaktør av relevante tollprosedyrer 

og standarder som både regulerer og stimulerer 

internasjonal handel. n 

fakta 

World CUstoms orgANizAtioN 

(WCo) 

• I dag har WCO 179 medlemsland. 

• Opprettet i 1952. 

• Toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse 

er Vice-Chair for Europa i perioden 

2011–2013. 


AktUelt 

UteNlANdske skilter: 

Nå er det mulig å kjøre med 

de utenlandske skiltene i 

inntil 30 dager ved import 

av bil. 

AKTUELT 

Nye Graddis 

tollstasjon vedtatt 

Den nye stasjonen i Saltdal 

i Nordland blir liggende 800 

meter fra riksgrensen. Stasjonen 

erstatter den nåværende tollstasjonen 

i Junkerdal. 

TEKST Thore Simenstad 

Miljøverndepartementet har nå endelig vedtatt 

plasseringen for den nye tollstasjonen 

ved riksvei 77. Prosjekteringen og utbyggingen 

ble forsinket etter at en svensk sameby 

klaget på den foreslåtte plasseringen av 

tollstasjonen. Samebyen hevdet at stasjonen 

ville vanskeliggjøre flytting med rein og hindre 

reinens naturlige trekk og beitebruken i 

området. Miljøverndepartementet har veid 

hensynet til en effektiv grensekontroll opp 

mot reindriftens behov for minst mulig forstyrrelser 

langs flytte og trekkleia. Den nye 

plasseringen vil gi tollerne fri sikt til grensen 

mot Sverige. Dagens Junkerdal tollstasjon 

er uhensiktsmessig plassert med tanke 

på kontrollfunksjonen, der den ligger om lag 

ti kilometer fra grensen med betydelig hyttebebyggelse 

mellom tollstasjonen og grensen. 

– Vi er glad for at byggesaken i Saltdal 

endelig er blitt løst etter mye arbeid og flere 

års utsettelse, sier avdelingsdirektør Lars Atle 

Holm i Toll og avgiftsdirektoratet. Finansiering 

er ikke endelig avklart, men tollstasjonen 

i Saltdal ble tilgodesett med ti millioner kroner 

i forslaget til statsbudsjett i 2010 og ytterligere 

åtte millioner kroner i budsjettforslaget 

for 2011. n 


AvskiltiNg: Manglende betaling av årsavgift er en av flere årsaker til at biler kan bli avskiltet i kontroll. 

årsavgiften forfalt 20. mars 

I år ble det sendt ut 3 560 804 krav om årsavgift til kjøretøyeiere. 

Har du ikke betalt blir det tillagt et purregebyr på 250 kroner. 


Utsending av årsavgift er en stor og viktig 

oppgave for Tollvesenet. Oppgaven er 

delegert til Tollregion Oslo og Akershus, 

som tar seg av årsavgiftsinnkrevingen for 

hele Norge. 

– Vi sender ut flere trailerlass med krav. 

Det er en overraskende liten andel av 

avgiftsbetalerne som har eFaktura på årsavgiften. 

Det kommer kanskje av at den 

bare betales en gang i året og derfor går 

litt i glemmeboken fra år til år, sier kontorsjef 

for årsavgiftskontoret, Dag H. Ramsjø. 

Også i år er det bemannet et eget callsenter 

som skal ta seg henvendelser som kommer 

fra publikum. 

– Vi har 30 ekstra medarbeidere som 

besvarer årsavgiftsspørsmål i høysesongene. 

Den første kommer rundt forfall 

20. mars, den neste når vi sender ut purringene, 

og sist når avskiltingsbegjæringene 

går ut til sommeren. 

mer forståelig fAktUrA 

Fakturaen som er sendt ut i år, har vært 

gjennom en omfattende språkvask. 

– Vi har sett at svært mange av henven 

delsene vi får om årsavgiften kunne vært 

unngått hvis informasjonen vi gir hadde 

vært bedre. Derfor har vi gått nøye gjennom 

teksten på fakturaen. 

Det er viktig at informasjonen er så konkret 

som mulig, at den gir svar på hvem 

som skal gjøre hva, og når de skal gjøre det. 

Vi håper den nye fakturateksten vil gjøre 

det lettere for publikum å forstå dette, sier 

Ramsjø. 

I 2012 mottok årsavgiftskontoret mer 

enn 127 000 henvendelser, hvorav mer enn 

halvparten kom i høysesongen. 

ofte stilte spørsmål 

En gjenganger blant henvendelsene Tollvesenet 

får er om man slipper tilleggsavgift 

hvis man av en eller annen grunn ikke 

har mottatt kravet. Det er dessverre ikke 

mulig. 

– Alle som eier et kjøretøy plikter å 

betale, og det gjelder uavhengig av om man 

har mottatt faktura eller ikke. Årsavgiftsforskriften 

regulerer dette og det er derfor 

ikke rom for individuelle tilpasninger. Av 

samme grunn er det heller ikke mulig å få 

utsatt betalingsfrist, sier Ramsjø. n

Flinkere til å deklarere valuta 

Reisende til og fra Norge blir stadig flinkere til å deklarere valutaen de har med seg. 

TEKST Simen Narjord FOTO Bård Gudim og nyebilder.no 

Både deklarert beløp og antall deklarasjoner 

stiger. Dette kan tyde på at reglene og Tollvesenets 

sanksjonsmuligheter ved overtredelse 

av reglene blir stadig mer kjent. 

I 2012 ble det deklarert totalt 655 586 777 

kroner, fordelt på 8 941 deklarasjoner. 

– Vi har arbeidet med å gi god informasjon 

til publikum om deklareringsplikten, 

både gjennom media og gjennom informasjon 

til interesse og reiseorganisasjoner. Det 

er gledelig at omfanget av legal deklarering 

ser ut til å øke også i 2012, sier underdirektør 

i Toll og merverdiavgiftsseksjonen, Louise 

Holtoug Amundsen. 

overtredelsesgeByr 

I 2012 ila Tollvesenet overtredelsesgebyr i 

663 saker. 

– Det vi ser ut fra mottatte klager, er at 

mange reisende ikke er klar over at beløp 

over 25 000 kroner skal deklareres. Derfor 

ser vi at vi fortsatt har behov for å informere 

bredt om deklareringsplikten, sier Holtoug 

Amundsen. 

Overtredelsesgebyret er på 20 prosent av 

det totale beløpet den reisende har med seg. 

Bedre kjeNt: Underdirektør Louise Holtoug 

Amundsen vil jobbe for å gjøre regelverket for 

deklarasjon av valuta bedre kjent. 

– Tollvesenet ilegger overtredelsesgebyr i 

de sakene hvor det ikke foreligger mistanke 

om andre kriminelle handlinger, forklarer 

Holtoug Amundsen. 

– I tilfeller der det foreligger slik mistanke, 

blir hele beløpet beslaglagt og saken 

anmeldt til politiet. For eksempel vil det 

vekke mistanke dersom den reisende har 

gjort aktive forsøk på å gjemme unna valuta. 

Det kan være midler som er unndratt beskatning 

eller som stammer fra andre kriminelle 

forhold. 

gjemt i gyNgestol 

– Vi hadde flere store valutafunn i 2012. 

Det største funnet som ble gjort i 2012 

var da tjenestemenn på kaia i Oslo fant 

én million kroner som var gjemt i en 

gynge stol. Flyplassene er imidlertid der 

det gjøres flest valutafunn, og Tollvesenets 

spesialtrente valutahunder bidrar sterkt til 

resultatene, sier Holtoug Amundsen. n 

AktUelt 

vAlUtAhUNd: Labradoren Ben er en av Tollvesenets dyktige valutahunder. Her er han i aksjon på Gardermoen. 

fakta 

• Valuta tilsvarende mer enn 25 000 

kroner skal deklareres til Tollvesenet 

ved reise til eller fra Norge. 

• Det koster ikke noe å deklarere. 

• Deklareringsplikten gjelder norske 

og utenlandske sedler, reisesjekker, 

sjekker og andre betalingsmidler som 

forhåndsbetalte anonyme betalingskort. 

• Utreise: Fyll ut deklareringsskjema på 

nærmeste tollkontor. 

• Innreise: Gå på rød sone og deklarer 

beløpet. 

• Overtredelsesgebyret er på 20 prosent 

av det totale beløpet. 

• Ved mistanke om kriminelle forhold 

blir hele beløpet beslaglagt. 


AktUelt 

«Norsk» vAreBil: Denne bilen er en av flere varebiltyper som er spesialtilpasset norske regler. 

Samordner regelverk 

for varebiler 

Når Norge nå skal implementere nytt teknisk «godkjenningsdirektiv» 

for kjøretøy, oppstår et behov for å justere motorvognavgiftsforskriftene. 

TEKST Simen Narjord FOTO Scanpix 

Det tidligere godkjenningsdirektivet 

gjaldt bare personbiler. Det nye direktivet 

omfatter i tillegg busser, varebiler, lastebiler 

og tilhengere. Disse gruppene har 

tidligere hatt en egen nasjonal typegodkjenning. 

Ved innføring av det nye godkjenningsdirektivet 

faller denne bort. 

– Vi har på grunn av det nye godkjenningsdirektivet 

laget et forslag til endringer 

i motorvognavgiftsforskriftene. Målet 

er å klargjøre et komplisert regelverk, 

uten å gjøre store prinsipielle endringer 

i avgiftsberegningen på varebiler og personbiler, 

sier underdirektør Laila Bolstad i 

Toll og avgiftsdirektoratet. Høringsnotatet 

er tilgjengelig på www.toll.no. 

Den norske klassifiseringen «varebil 

klasse 2» gir lavere engangsavgift for biler 

som fyller gitte krav. Dette gjør at det finnes 

en rekke spesialtilpassede «varebiler» 

på det norske markedet. 


For å kunne opprettholde den norske 

avgiftsmessige klassifiseringen «varebil 

klasse 2» for biler som kun er EUtypegodkjent 

som varebil med to seterader, er 

det nødvendig med en mindre endring i 

motorvognavgiftsforskriftene. Godkjenningsdirektivet 

stiller ingen krav om 

antall seterader. I den norske avgiftsklassifiseringen 

er imidlertid antall seterader 

vesentlig. 

– Mens det nå er et krav at varebil klasse 

2 ikke kan ha setefester, brønn eller beslag 

for baksete, foreslår vi å endre dette til at 

kravet blir at bilen ikke har innmontert 

baksete. Slik kan biler som er typegodkjent 

som varebil i henhold til godkjenningsdirektivet 

likevel bli avgiftsmessig godkjent 

som varebil i Norge, så fremt de 

øvrige kravene til varerommets størrelse 

og beskyttelsesvegg er oppfylt, sier 

Bolstad. n 

Hund på 

utenlandsreise 

Det blir stadig vanligere å ta med 

seg kjæledyr på tur, også utenlands. 


På Oslo lufthavn Gardermoen har antall 

kjæledyr som tollekspederes økt hvert 

eneste år siden 2005. I 2012 kom hele 7 573 

ulike eksemplarer av menneskets beste 

venn inn for landing på hovedflyplassen. 

Kjæledyr som kommer fra såkalte tredjeland, 

altså utenfor EØS-området, må meldes 

til Mattilsynet før ankomst, slik at grenseveterinæren 

kan sjekke dyret. 

Kommer dyret fra et EØS-land, er det tilstrekkelig 

med en tollklarering. 

Hvis eier har vært ute av Norge i under 

24 timer, skal det betales merverdiavgift hvis 

dyret koster mer enn 3 000 kroner. Hvis eier 

har vært ute av Norge i over 24 timer, skal 

det betales merverdiavgift hvis dyret koster 

mer enn 6 000 kroner. 

Hvis man allerede eier dyret og skal ha det 

med seg hjem fra utenlandsopphold, holder 

det at alle nødvendige dokumenter er i 

orden. 

Se www.mattilsynet.no og www.toll.no for 

fullstendig regelverk.

fotoreportAsje 

Fraktes i bur 

Hunder må fraktes i bur som blir oppbevart i den oppvarmede 

og trykkregulerte delen av lasterommet i flyet. 



Spesialbagasje 

Hunder blir regnet som spesialbagasje og blir fraktet til 

et spesielt omlastningspunkt på flyplassen. 


Reisen snart over 

Når hunden er hentet, vil eieren plukke opp 

resten av bagasjen. 




Rød sone 

Det er viktig at reisende som frakter dyr går på rød sone 

gjennom tollkontrollen. 


Sjekk av ID 

Tolltjenestemennene sjekker at dyret er ID-merket og at 

dyrepasset og øvrige dokumenter er ok. 



joBBeN miN 

JOBBEN MIN 

Navn: dan säterman 

yrke: leder for eUs vareførsel langs 

grensen til norge 

Antall kolleger: 190 


Den svenske sjefen på 

norgesgrensen 

Med base på Eda i Värmland, styrer Dan Säterman fortollingen av 

gods på grensen mellom Sverige og Norge. Området hans strekker 

seg fra Bjørnfjell i Nordland til svensk Svinesund i Bohuslän. Han 

har ansvaret for all svensk-norsk tollfaglig håndtering av godsmengdene 

som krysser grensen. Dette arbeidet utføres av om lag 

190 svenske og norske tollere. 

TEKST Thore Simenstad FOTO Monica Sørpebøl Arnesen 

– Jeg har personal og virksomhetsansvaret 

med hjelp av plassjefene på tollstasjonene 

Tärnaby, Storlien, Eda, Hån og svensk side 

av Svinesund, sier Dan Säterman. 

Det er Säterman som koordinerer samarbeidet 

mellom det svenske Tullverket og 

det norske Tollvesenet, i første rekke via 

ledelsene i Tollregion MidtNorge og Tollregion 

ØstNorge hvor tollkontorene som 

seNtrAl sveNske: 

Dan Säterman er en 

viktig person i det 

svensk-norske tollsamarbeidet. 

utfører arbeid for EUs og svensk regning 

ligger. Disse er Narvik/Bjørnfjell, Junkerdal, 

Mo i Rana, Vauldalen, Østby, Åsnes og norsk 

side av Svinesund. 

Dan Säterman startet sin karriere i Tullverket 

i 1976, og gikk gradene fra saksbehandler 

til han ble plassjef på Eda/Vittjärn 

i 1999. Da Tullverket omorganiserte til prosessorganisasjon 

i 2004, ble han ansvarlig

– Utfordringen er å utveksle erfaringene og dra nytte av all 

kunnskapen. Samlet har vi uvurderlige mengder informasjon 

og underretningsopplysninger. 

for prosessen Effektiv handel langs grensen 

mot Norge. Tjenestemennene innen Effektiv 

handel sørger for den legale handelsvirksomheten 

og har ansvar for godstrafikken. Ved 

siden av ren fortollingsvirksomhet og deklarering 

ved grensepassering, omfatter arbeidet 

også godskontroller og lossekontroller. 

– Dette er et arbeid som er blitt mer prioritert 

de senere årene, forteller Säterman. 

effektiv hANdel 

«Den mest norske svensken», blir det sagt 

om Säterman, som pendler opp og ned 

langs grensen. Det blir ofte kvelden før han 

er hjemme i Charlottenberg. Kompetansesenteret 

og ledelsen for Effektiv handel holder 

til i Malmø, og det blir en del turer dit i løpet 

av året. 

Den uka På grensen intervjuet Dan Säterman, 

var han på Eda mandag. Tirsdag reiste 

han til Ørje til et møte om byggingen av 

den nye kontrollhallen. Onsdag besøkte han 

tollstasjonen i Hån og torsdagen var han på 

hovedkontoret for Tullverket i Stockholm. 

Han møter ledelsen hver 14. dag, og i tillegg 

går mye tid til prosjekter. Den tidligere 

bygningsingeniøren er gjerne førstevalget i 

tollfaglige byggekomiteer. I 28 år ledet han 

byggenemda i Eda kommune. Nå følger han 

nært byggingen av ny kontrollhall på Ørje, 

og tidligere har han vært med i utbyggingen 

på Eda, på Storlien og utbyggingene på 

svensk side av Svinesund i 2005. For tiden 

deltar han i et prosjekt som utreder etableringen 

av et nytt underretningssystem for 

Tullverket lik systemet det svenske politiet 

har etablert. Han er også involvert i utredningen 

av en ny sambandssentral. 

– Jeg prøver å legge opp arbeidsdagen 

mest mulig effektivt. Det betyr mye tid i telefonen, 

men jeg besøker de enkelte tjenestestedene 

så ofte jeg kan. Jeg har også evnen til 

å snakke med alle og har forhåpentligvis en 

moderne lederstil, sier han som pensjonerer 

seg i februar 2014. Säterman legger ikke skjul 

på at samarbeid er personavhengig og at han 

trives i jobben. 

Han har ytterligere ett år til å bygge ut 

samarbeidet, som blant annet kan bety etableringen 

av felles gods og kontrollgrupper. 

– Vi må utnytte ressursene best mulig, 

poengterer Dan Säterman. 

– Både hver enkelt tjenestemann og 

kvinne og de forskjellige gruppene har 

masse kunnskap. Utfordringen er å utveksle 

erfaringene og dra nytte av all kunnskapen. 

Samlet har vi uvurderlige mengder informasjon 

og underretningsopplysninger, sier han. 

greNsetollsAmArBeidet 

I tillegg til svenske krav, har de svenske 

grensetollerne også fått norske mål. Det er 

blant annet listet opp hvor mange dokumentkontroller 

og fysiske godskontroller 

som skal utføres for norsk regning i 2013. 

Det norsksvenske grensetollsamarbeidet, 

som har eksistert i over 50 år, fungerer slik at 

de svenske stasjonene på Svinesund og Hån 

utfører arbeidet med utførselen fra Norge 

og innførselen til Sverige (EU). De norske 

stasjonene på Svinesund og Ørje håndterer 

utførselen fra Sverige (EU) og innførselen 

joBBeN miN 

til Norge. På de øvrige svenske og norske 

tollstasjonene langs grensen utfører tollerne 

alt ekspedisjonsarbeidet for begge land. 

– På denne måten behøver næringslivet 

bare å stoppe ett sted ved grensepasseringen. 

Dette sparer tid og penger og er mer 

effektivt både for næringslivet, Tollvesenet 

og Tullverket. Samarbeidet fungerer godt og 

har utviklet seg slik at det er veldig sjelden vi 

har problemer som ikke enkelt lar seg løse, 

sier Säterman. 

lik BehANdliNg 

– Vi etterstreber å behandle alle saker så 

likt som mulig på alle tollstasjonene, selv 

om avstanden mellom sørligste og nordligste 

tollstasjon er 1700 kilometer. Det skal 

være mest mulig lik behandling selv om det 

er stor forskjell på stedene, fra fem ansatte 

i Tärnaby til over 70 ansatte på norsk side 

av Svinesund. Årlig gjennomføres det åtte 

møter med de svenske gruppesjefene og ett 

møte med de norske kontorsjefene på grensestasjonene. 

Resultatet av arbeidet vårt blir 

gjennomgått i grensetollsamarbeidsnemda, 

hvor ledelsen i de to lands tollvesen møtes. 

– På svensk side gjennomgår vi nå tollerutdannelsen, 

som også vil få innvirkning 

på hvordan tjenestemennene innen Effektiv 

handel både skal utdannes og jobbe i fremtiden, 

samtidig som vi også planlegger 

utdannelsen slik at tollerne kan utføre 

arbeidsoppgaver for andre land, sier han. 

Uten å foregripe begivenhetene, avslører 

Dan Säterman at det blir mer selvstudium 

på den svenske tollskolen i fremtiden. n 


åd og tips 

RåD OG TIPS 

SALSMELDING: For at Statens vegvesen 

skal kunne registrere eit eigarskifte, 

må du fylle ut ei salsmelding (melding 

om eigarskifte). Ferdig utfylt salsmelding 

skal leverast på ein trafikkstasjon 

eller sendast inn per post seinast tre 

dagar etter eit eigarskifte. Seljar må 

sjekke ny eigars identitet for å forhindre 

at ein sel til einkvan med falsk 

identitet. Statens vegvesen rår til at du 

alltid bruker del 2 av vognkortet som 

salsmelding. Vognkort del 2 skal alltid 

sendast inn til Statens vegvesen før ei 

omregistrering kan fullførast. 

RÅD: I visse tilfelle kan du sleppe å 

betale omregistreringsavgift: Når 

køyretøyet blir omregistrert til ektefelle 

(ikkje sambuar), mellom foreldre og 

barn som arv (gjeld ikkje forskot på 

arv), dersom køyretøyet har vore registrert 

i meir enn 30 år, dersom kjøpet 

blir heva eller omlevert etter føresegnene 

i kjøpslova eller forbrukarkjøpslova 

(søknad skal sendast Tollvesenet), 

dersom køyretøyet har vore registrert 

på same eigar i to månader eller 

mindre eller ved fusjon mellom aksjeselskap. 

TIPS: Betalt for mykje? Dersom Statens 

vegvesen har sendt deg eit brev om 

at du har betalt for høg omregistreringsavgift 

og har eit beløp til gode, må 

du sende krav om tilbakebetaling til 

Toll region Oslo og Akershus på e-post 

oslo@toll.no eller brev til Tollregion 

Oslo og Akershus, Pb 8122, 0032 

OSLO. Du må oppgje kjennemerket på 

køyretøyet, KID-nummeret du brukte og 

bankkontoen du betalte beløpet frå. 

Det er ein føresetnad at du har motteke 

vognkortet i ditt namn. 


Omregistreringsavgift 

omregistreringsavgift er ei avgift du må betale til staten når ein bil eller eit anna køyretøy 

blir registrert på ny eigar i det sentrale motorvognregisteret. køyretøyet må tidlegare ha 

vore registrert i Noreg. 

TEKST Tore Skår 

For 2013 har omregistreringsavgifta vorte 

redusert. Satsane for typiske næringskøyretøy 

vart reduserte i gjennomsnitt med 40 

prosent reelt, medan satsane for andre 

køyre tøy vart reduserte med 12 prosent. 

Tollvesenet har ansvaret for å krevje inn 

omregistreringsavgifta, men registreringa 

og det praktiske rundt dette skjer hjå Statens 

vegvesen. 

slik omregistrerer dU eit køyretøy: 

Seljar leverer eller sender inn melding om 

eigarskifte (salsmelding) til ein av Statens 

vegvesen sine trafikkstasjonar. 

Betaling av omregistreringsavgifta: 

Gjer ein av delane: 

• Etter at Statens vegvesen har motteke salsmeldinga, 

sender dei giro frå Tollvesenet 

for betaling av omregistreringsavgift til 

den nye eigaren. Ved å bruke KIDnummeret 

på denne fakturaen, vil trafikkstasjonen 

automatisk få melding om at avgifta er 

betalt. Det kan ta frå 2 til 14 dagar før inn 

betalinga er registrert betalt inn på konto 

hjå Tollvesenet avhengig av betalingsform. 

• Dersom omregistreringa må gjerast med 

ein gong, kan betaling utførast med 

bankkort på trafikkstasjonen. Det er også 

mogleg å hente ein giro på trafikkstasjonen. 

Dersom du vel å betale med denne 

giroen, må du i etterkant av betalinga leggje 

fram gyldig kvittering til trafikkstasjonen 

på at avgifta er betalt. 

Nytt vognkort frå statens vegvesen: 

Når innbetalinga er registrert innbetalt 

og alle naudsynte forhold er i orden (EUkontroll, 

forsikring og liknande), vil trafikkstasjonen 

fullføre omregistreringa og utferde 

vognkortet til ny eigar. n 

fakta 

Statens vegvesen har ei SMS-teneste 

som gjev deg omregistreringsavgifta 

basert på bilnummeret, sjå www.vegvesen.no/sms.

PROFIL 

morteN NystUeN (52) 

Morten Nystuen er kontorsjef ved Kongsvinger 

kontrollkontor. Han begynte i Tollvesenet 

i 1981, og har siden tjeneste gjort 

i Oslo og på Kongsvinger. Han har vært 

leder for tollkontrollen i Kongsvinger 

siden 1995. Fritiden brukes til jakt og 

fiske. Han gjennomfører årlig Birkebeineren 

både på sykkel og ski på tider som 

gir merket. Han er fotballinteressert 

og patriotisk tilhenger av Kongsvinger 

Idrettslag (KIL). 

Kontrollerer Kongsvinger-traktene 

Morten Nystuen er kontorsjef for grensekontrollen ved Kongsvinger tollkontor. 

Tekst: Thore Simenstad Foto: Monica Sørpebøl Arnesen 

hvA joBBer dU med? 

– Jeg leder grensekontrollen i Kongsvingerområdet, 

hvor vi har ansvaret for tollkontrollen 

på 21 grenseveier samt Stockholmstoget. 

Grensetrafikken stiger sterkt i denne delen 

av Hedmark. Jeg ser derfor frem til at Tollvesenet 

får blålys og utrykningsstatus, 

i første omgang som et prøveprosjekt. 

Morten Nystuen er opptatt av at tjenestemennene 

skal tilbringe mest mulig av 

arbeidstiden ute på veien. 

– Vi stopper ikke smuglere ved å sitte 

på kontoret. Derfor er vi bare to ansatte som 

jobber med administrasjon og etterretning. 

Jeg har mange dyktige tjenestemenn som 

bidrar til mange og store beslag av narkotika 

og forbudte og høyt beskattede varer. 

hvA er diNe største UtfordriNger? 

– Tollerne er trent, utdannet og opplært til å 

utføre samfunnsbeskyttende oppgaver. Når 

tollerne har håndjern som arbeidsredskap, så 

skal de også kunne holde personer tilbake til 

politiet kommer, og de skal ha opplæring og 

trening i selvforsvar. Utfordringen for Tollvesenet 

er store geografiske avstander, samtidig 

som det er lav polititetthet. Tollerne må 

derfor kunne ivareta sin egen sikkerhet på en 

god måte i erkjennelsen av at det kan ta noe 

tid før vi får hjelp fra politiet. Vår oppgave er 

samtidig å vise at Tollvesenet er den etaten 

som er best i stand til å hindre ulovlig inn 

og utførsel av varer, sier Nystuen. 

I 2011 fikk tollerne i den sørlige delen av 

Hedmark mye bedre arbeidsforhold i form av 

en tidsmessig kontrollhall på Magnormoen. 

Her kan de kontrollere to vogntog sam tidig. 

Men en kontrollhall betinger også store vaktlag 

og forsterket tilstedeværelse. Morten 

Ny stuens ønskeliste for fremtiden innehol 

profil 

der elektronisk tilstedeværelse med kameraer 

som identifiserer kjennemerker på kjøretøy 

langs de ubetjente grenseovergangene. 

– Erfaringene fra Svinesund og Ørje viser 

at dette vil bidra til mer effektivitet med mer 

målrettet kontroll og at vi bedre fanger opp 

smuglerne, poengterer Nystuen. Ønskelisten 

inneholder også flere tjenestemenn i kontrollen 

og gjerne også en hundeekvipasje i tillegg. 

Morten Nystuen skryter av det toll faglige 

samarbeidet, både med de svenske kollegene 

på Eda og de norske tjenestemennene, 

spesielt fra Åsnes og Ørje tollkontorer, som 

Kongsvingertollerne deler kontrollansvaret 

for flere grenseveier med. 

– Vi har også et godt samarbeid med 

lokalt politi, selv om jeg gjerne hadde ønsket 

at de prioriterte tollsakene høyere, sier 

kon torsjef Morten Nystuen. n 


tett på 

– Vi ønsker å mobilisere mot doping på mange fronter. 

Felles satsing mot doping 

Antidoping Norge og Toll- og avgiftsdirektoratet har inngått en samarbeidsavtale som et ledd i kampen 

mot doping. 

TEKST Thore Simenstad FOTO Terje Heiestad 

TETT På 

ANtidopiNg Norge 


Antidoping Norge opplever at stadig flere 

unge eksperimenterer med dopingmidler 

uten å ane hvor farlig dette er. Stiftelsen 

legger derfor mye innsats inn i forebyggende 

og holdningsskapende arbeid og foredragsvirksomhet. 

– Vi ønsker å mobilisere mot doping 

på mange fronter gjennom informasjon 

til blant annet treningssentre, idrettslag, 

skoler og gjennom å utvikle lokale kunnskapsnettverk. 

Vi har nå tolv slike nettverk 

spredt over hele landet. Nettverkene samler 

ressurspersoner fra politi, helse, psykiatri, 

skole, treningssentre, idrett og andre. Disse 

ser på konkrete tiltak innen forebygging og 

oppfølging, kompetanseutvikling og informasjonsutveksling 

på antidopingfeltet, sier 

rådgiver Gry Støtvig i Antidoping Norge. 

Hun reiser spørsmålet om de lokale tollregionene 

og tollkontorene også kan bidra 

i disse nettverkene. 

øNsker sAmArBeid 

Daglig leder i Antidoping Norge, Anders 

Solheim, og toll og avgiftsdirektør Bjørn 

Røse er bekymret over en utvikling med 

stadig flere yngre brukere av dopingmidler 

og at doping får innpass i nye miljøer. 

– Dette er midler som tradisjonelt har 

vært brukt i prestasjonsfremmende hensikt 

i konkurranseidrett. De siste tiårene har 

problemet også spredt seg til enkelte 

grupper utenfor den organiserte idretten, 

påpeker Solheim. 

vil forBy BrUk 

For kontrollmyndighetene har det vært 

en utfordring at det har vært lov å besitte, 

erverve og bruke dopingmidler så fremt 

det er til personlig bruk. Det foreligger nå 

forslag om også å forby bruken av dopingmidler, 

et forslag som både Antidoping 

Norge og Tollvesenet hilser velkommen. 

– Tollvesenet har hele tiden kunnet 

beslaglegge dopingmidlene de avdekker 

på grensen fordi det ikke er tillatt å innføre 

dopingmidler til Norge. Tollvesenet beslaglegger 

daglig dopingmidler, og har de siste 

årene også sett en økning i antallet dopingbeslag. 

I 2012 beslagla tollerne over 200 000 

enheter dopingmidler, opplyser toll og 

avgiftsdirektør Bjørn Røse. God fortjeneste 

og relativt lave strafferammer gjør dopingmidler 

til en lukrativ geskjeft. Internett gjør 

at du kan sitte hjemme i stua og bestille produkter 

via nettet og få det tilsendt i posten. 

dopiNgmiddel i BAgAsjeN 

Tollerne på Gardermoen fant en betydelig 

mengde dopingmidler da de kontrollerte

mot dopiNg: Finansminister Sigbjørn Johnsen til høyre overvar signeringen av samarbeidsavtalen mellom Tollvesenet og Antidoping Norge.Til venstre: Toll- og avgiftsdirektør 

Bjørn Røse og Anders Solheim, daglig leder i Antidoping Norge. 

en reisende om kvelden 18. februar. Den 

21årige mannen kom med fly fra Egypt da 

han ble stoppet i tollkontrollen. Da tollerne 

tok røntgenbilde av kofferten, så de at den 

inneholdt en mengde ampuller, tabletter 

og hetteglass. Tollerne fant totalt 528 dopingampuller, 

932 dopingtabletter og 460 gram 

flytende doping. 

– Tollere ser dopingmidlene idet de 

krysser grenser, og har derfor en betydelig 

kunnskap om smuglingen av dopingmidler. 

Antidoping Norge ser utvikling av trender 

på dopingområdet innenlands. Vi trenger 

et bedre samarbeid for å kartlegge brukermiljøene 

og distribusjonsnettverkene, samtidig 

som vi ønsker at politiets etterforskere 

og påtaleansvarlige setter doping høyere på 

prioriteringslisten, sier assisterende daglig 

leder Frode G. Hestnes og rådgiver Gry 

Støtvig i Antidoping Norge. De ønsker seg 

mer kunnskap om hva Tollvesenet ser, og 

har behov for at informasjon kan deles for å 

kunne forebygge. 

vil gjerNe UNdervise 

Antidoping Norge er også interessert i 

å samarbeide om skoleringen av tollere. 

– Vi tar gjerne på oss undervisning i disse 

emnene ved Tollvesenets kompetansesenter, 

signaliserer de to. Stiftelsen får daglig 

henvendelser vedrørende dopingmidler 

fra brukere, pårørende, Forsvaret, fengselsvesenet, 

helsepersonell og politi. n 

fakta 

iNterNAsjoNAlt ArBeid 

Antidoping Norge er en internasjonal pådriver i antidopingarbeidet. Norge har lenge hatt 

et samarbeid med de kinesiske antidopingmyndighetene, blant annet i oppkjøringen 

til sommer-OL i Beijing i 2008. Et lignende samarbeid er på trappene med Kenya. 

– Vi samarbeider også med Russland, som har økt fokuset på antidopingarbeid før vinter- 

OL i Sotsji i 2014, sier Frode G. Hestnes og Gry Støtvig. Det eksisterer i dag internasjonale 

samarbeidsavtaler mellom WADA (Verdens antidopingorganisasjon) og henholdsvis Interpol 

og WCO (World Customs Organization). Interpol har en sambandsmann som jobber 

i tilknytning til WADA. 


tollhistorie 

TOLLHISTORIE 

Forbudstiden 

Bekjempelse av smugling har alltid vært en viktig oppgave for Tollvesenet. Under forbudstiden, 

fra 1916 til 1927, økte smuglingen av sprit betydelig. 

TEKST Thore Simenstad FOTO Arkiv 

1917 

Stortinget vedtok enstemmig en lov som 

ga regjeringen Gunnar Knudsen fullmakt 

til å innføre provisoriske forbud. 

1919 

Et stort flertall stemte «for et lovfestet 

varig forbud mot tilvirking, innførsel og 

omsetning av brennevin og hetvin». Det 

varte imidlertid ikke lenge før stemningen 

snudde – det norske folk ble svært 

«forbudsfiendtlig» og lite lojal mot lovgivningen. 

Mange skaffet seg brennevin 

på ulovlig vis. 

profesjonelle smuglere 

Det er lite pålitelig statistikk å vise til fra 

denne perioden. I 1923 ble det imidlertid 

beslaglagt 600 000 liter smuglervarer, 

det aller meste av dette 96 prosent sprit. 

I starten var smuglingen amatørmessig 

gjennomført, men det utviklet seg raskt 

til «big business» ledet av fagfolk. Det var 

en veldig lønnsom og ikke minst skattefri 

inntekt. 


I dårlige tider var det aldri noe problem 

å rekruttere til «yrket». 

1922 

Den forretningsmessige smuglingen 

blomstret opp og satte et sterkt preg 

på kystsamfunnene. Smuglervarene var 

ettertraktet tyvegods, og det kom iblant 

til regelrette slag mellom smuglere, tyver 

og tollere. 

håpløs kamp 

I begynnelsen var kampen nesten håpløs 

for tollerne. Smuglernes båter var både 

større, kraftigere og raskere enn tollernes 

fartøy. Tollerne ba om at staten skulle 

investere i bedre utstyr, uten å bli hørt. 

Etter hvert fikk imidlertid tollerne raskere 

båter, noe som ble møtt med bedre etterretning 

fra smuglernes side. 

I den dramatiske kamptiden hendte det 

at det kom til blodige sammenstøt mellom 

tollere og smuglere. I 1921 ble fastleid 

tollkontrollør Henrik Asbjørnsen, fører 

av Tollvesenets motorbåt Rappen, skutt 

av smuglere utenfor Bastøy. Han døde av 

skadene et par dager senere. 

trAvelt: Forbudstiden var en travel tid for 

sjøtollerne i Oslofjorden. Bildet er tatt ved 

Grisebaaene. 

handel endte forbudstiden 

Det var verken smugling eller hjemmebrenning 

som gjorde slutt på forbudstiden. 

Det som til slutt endte denne politikken, 

var det faktum at vin og brennevin var en 

veldig viktig handelsartikkel. De vinproduserende 

landene truet med skyhøye 

tollsatser på norsk fisk hvis ikke Norge 

importerte vin. I 1921 og 1922 måtte Norge 

kjøpe inn store mengder vin og brennevin, 

varer som ikke kunne selges innenlands 

og heller ikke reeksporteres. Da Portugal 

i 1923 krevde at Norge skulle importere 

850 000 liter vin, ble det for mye. Stortinget 

opphevet hetvinsforbudet, og fra mai 

1923 ble hetvin igjen en lovlig vare, solgt 

gjennom det nyopprettede statlige AS 

Vinmonopolet. Ikke lenge etter sto også 

brennevinsforbudet for fall. En ny folkeavstemning 

i 1926 viste at folket hadde 

fått nok av forbudstiden. 

1927 

Forbudstiden ble avsluttet.

TALL OM TOLL 

4 

liter brennevin kan innførast ved 

forenkla fortolling ved innreise 

til Noreg, i tillegg til den toll- og 

avgiftsfrie kvota. 

158,50 

kroner pr. hestekraft er satsen for 

avgift på båtmotorar i 2013. 

185 

kroner (+ frakt) er prisen for 

å kjøpe tolltariffen i trykt versjon. 

115 640 

telefonførespurnader vart tekne 

mot ved Tollvesenets informasjonssenter 

i 2012. Dette er ein auke 

med 0,3 prosent frå 2011. 

tollregioNANe 

Tollregion Aust-Noreg 

austnoreg@toll.no 

+47 69 36 22 00 

Tollregion Oslo og Akershus 

oslo@toll.no 

+47 22 86 03 00 

Tollregion Sør-Noreg 

sornoreg@toll.no 

+47 38 12 00 12 

Tollregion Vest-Noreg 

vestnoreg@toll.no 

+47 55 57 37 00 

Bruker du tolltariffen 

på nett? 

Tolltariffen med varenummer og tilhørende informasjon 

skal gjøres mer brukervennlig. Nye funksjoner, 

nye lenker og grensesnitt, og et oppfrisket 

utseende skal bidra til å øke brukervennlig heten. 

Finner du det du leter etter? Hvilken informasjon 

ønsker du å finne? Kan noe gjøres enklere? 

Har du andre ønsker og gode idéer? 

Har du meninger om hvordan tolltariffen kan 

bli bedre, vil vi gjerne høre fra deg. Send oss en 

e-post på: tolltariffen@toll.no 

Tollregion Midt-Noreg 

midtnoreg@toll.no 

+47 73 88 43 00 

Tollregion Nord-Noreg 

nordnoreg@toll.no 

+47 77 62 55 00 

TOLLTAVLA 

kUrs dAto kvAr for kveN 

Basiskurs i 

tollbehandling 

Basiskurs i 


4. april 2013, klokka 

08.30–16.00. Påmeldingsfrist 

26. mars. 

9. april 2013, klokka 


2. april. 

Kurs i særavgifter 11. april 2013, 

klokka 09.00–15.00. 

Påmeldingsfrist 

4. april 2013. 

Kurs i klassifisering 

– lær tolltariffen å 

kjenne 

Basiskurs i 


Kurs i opphavsreglar 

– preferansetoll-behandling 

Kurs for 

tollagerhaldarar 

Kurs i klassifisering 

av klede 

16. april 2013, 

klokka 09.00–15.00. 


9. april. 

23. april 2013, 

klokka 08.30–16.00. 


16. april. 

25. april 2013, 

klokka 09.30–14.00. 


18. april. 

7. mai 2013, klokka 


2. mai. 

14. mai 2013, klokka 


7. mai. 

Tollbygget ved Oslo 

lufthamn Gardermoen, 

Edvard 

Griegs veg. 



Edvard 

Griegs veg. 



Edvard 

Griegs veg. 



Edvard 

Griegs veg. 



Edvard 

Griegs veg. 



Edvard 

Griegs veg. 



Edvard 

Griegs veg. 



Edvard 

Griegs veg. 

viktige telefoNNUmmer 

Infosenter: 0 30 12 

Alle som tollekspederer 

varer eller driv verksemd 

knytt til import eller 

eksport. 




eksport. 

Narkotips: 80 03 12 12 

årsavgift: 22 86 02 00 

Alle som jobbar med 

import eller produksjon av 

særavgiftspliktige varer. 




eksport. 




eksport. 

Vektårsavgift 

og vrakpant: 75 54 95 00 

tolltAvlA 

Personar som jobbar i 

spedisjonsbransjen og 

personar som jobbar med 

import og eksport av varer. 

Personar som har ansvar 

for eller oppgåver knytte 

til tollageret eller som 

ønskjer å opprette tollager. 

Personar som jobbar med 

import av klede. 


lettere å stoppe 

syntetisk narkotika Toll- se og avgiftsdirektoratet side 9 

Postboks 8122 Dep 

0032 OSLO 

Tlf.: 22 86 03 00 

www.toll.no 

tad@toll.no 

Tolltjenestemenn 

i Tollregion Øst- 

Norge er nå godt i 

gang med kursing i 

utrykningskjøring. 

se side 5 

Tollhistorisk bok 

Tollinntektene var i 

mange hundre år den 

viktigaste statsinntekta 

i Noreg. 

Tollinntektene var i flere hundre år den viktigste statsinntekten 

i Norge. Tollerne har etter hvert også fått en viktig oppgave som 

samfunnsbeskytter på landegrensene, både på egne vegne, og på 

vegne av en rekke andre myndigheter. 

Denne boken gir et innblikk i tollhistorien fra 1632 og frem til 

2012.. Noen kapitler er nyskrevne, andre kapitler er sammendrag 

fra Det norske tollvesenets historie” som ble gitt ut i tre bind 

i perioden 1969 TEKST til 2004. Simen Narjord 

Tollernes arbeidsoppgaver og arbeidsmetoder er i stadig 

utvikling. Det stiller store krav både til organisasjonen og til 

hver enkelt medarbeider. Historien har vist at Tollvesenet er 

Tollarane har etter kvart fått ei 

en omstillingsvillig etat med stor evne til å gjøre en best 

mulig jobb for samfunnet. 

Fra skillingsoppkrever til samfunnsbeskytter 

Tollvesenet gjennom fire hundre år 

viktig oppgåve som samfunnsvernar 

på landegrensene, både 

på eigne vegner og på vegner 

av ei rekkje andre styresmakter. 

Tollarane sine arbeidsoppgåver 

og måtar å løyse oppgåvene 

på er alltid i utvikling, ei utvikling 

som skjer stadig raskare. 

Det stiller store krav til organisasjonen 

og til kvar enkelt medarbeidar. 

Historia har vist at Tollvesenet er 

ein omstillingsvillig etat med stor evne til 

å gjere ein best mogleg jobb for samfunnet 

uansett om konjunkturane peikar opp 

eller ned. 

Tollvesenet si historie er samla i tre 

solide band, utgjevne i perioden 1969–2004. 

No har Kommunikasjonsstaben i Toll 

og avgiftsdirektoratet komprimert innhaldet 

i desse tre banda til ein kortare, 

Fra skillingsoppkrever 

til samfunnsbeskytter 

Tollvesenet gjennom fire hundre år 

meir lettlesen versjon. Boka, som vart 

gitt ut hausten 2012, inneheld også nokre 

nyskrivne kapittel frå den nyare historia, 

attåt eit nytt kapittel frå krigs dagane. 

Boka er tilgjengeleg for alle interesserte, 

så langt lageret rekk. Dersom du ynskjer eit 

eksemplar fritt tilsendt, kan du sende ein 

epost til gerd.foss@toll.no. Hugs å skrive 

inn adressa di. n

På grensen nr. 1/20131,8 MB - Toll og avgiftsdirektoratet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?