Nummer 2 - Kongshaug Musikkgymnas

More documents

Recommendations

Info

Når me nærmar oss juni og vårens fargespel og fuglesong vert løyst av det friske sommarregnet sitrar det litt ekstra hjå 3.klasse på Kongshaug. Då går nemleg Kongshaugspela av stabelen. To intense dagar med konsertar frå klokka ni om morgonen til seks om kvelden. Kvar enkelt får tildelt 20 minutt der ein får utfalde seg, syne musikalitet og speleteknisk kvalitet. Mange av elevane legg gjerne opp til bandlåtar med full besetning. Grunna færre krefter på enkelte instrument er det gjerne akkurat i slike anledningar nokon får kjørt seg litt ekstra. Ein av desse er Matias Askvik. Eg spør korleis han opplevde eksamenskonsertane. Veldig, veldig kjekt. Litt tåkesky og stress, men alt i alt to veldig artige dagar. Du spelte på rundt 40 låtar. Korleis var innøvingsprosessen? Er det utfordrande å skulle hugse alt? Dei 5-6 mest krevjande kunne eg frå før av og er låtar eg har øvd på i fleire år. Resten måtte eg stort sett plukke etter øyra, og når me kom til påskeferien satt det meste. Sidan eg måtte plukke det meste sjølv så sat det ganske godt. I tillegg vart det jo ein god del fellesøvingar dei siste vekene før eksamen slik at alle skulle vera trygge. Kva nerver går ein og kjenner på i samband med ein slik eksamen? Eg var nummer to ut og kjente det godt når førstemann spelte og under min eigen, men deretter kunne eg senke skuldrene og kose meg i langt større grad. Kva trur du eksamenskonsertane betyr for Kongshaug og miljøet generelt? Kongshaug er flinke til å gjere det ordentleg med lyd, lys og publikum. Det er ei spennande ramme, men sjølv om ein kjenner på alvoret opplever ein det ikkje som ein vanleg eksamen. Ikkje nok med at heile 3.kl skal i elden, men det er ei rekkje med 1. og 2.klassingar som òg deltek som akkompagnetørar. Ein får jo brukt mykje tid med personar ein kanskje ikkje er like mykje med til vanleg. Heile førebuingsperioden før eksamen er veldig samans- veisande på dei som er med. 20 minutt i rampelyset Tekst: Sindre Minde
internt farvel Det er en litt kald og guffen ettermiddag. Det regner ikke mye, bare litt hele tiden, slik det gjerne gjør på vestlandet. En grå fugl tripper bort grusveien mellom matsalen og gymbygget. Den lille fuglen har vandret et par år på Kongshaug nå. Men av alt det rare den har sett her, er vel dette det merkeligste. Ute i duskregnet står over seksti mennesker på en lang rekke, og de flytter seg nesten ikke. Vanndråpene faller rett ned i de store, nakne ansiktene deres. De ser veldig våte ut. Fuglen har egentlig ikke så mye til overs for regnet selv heller, trass i mye god dun. Den tripper inn under det store treet, omtrent der rekka slutter, og blir stående å myse nysgjerrig ut i regnet. Det fuglen er vitne til, som en av veldig få utenforstående, er internavslutningen på Kongshaug. Nettopp fordi den er intern, er det lite som noen gang lekker ut. Og derfor ser redaksjonen på det som en slags plikt å prøve å informere verden der ute. Først har første og andre klasse en times program, for å takke tredjeklasse for tida sammen. Her er det noen ting som hører med, for eksempel å parodiere tredjeklassingene, eller for førsteklassejentene; å synge en sang til tredjeklasseguttene. Allerede her blir det mye latter og noen tårer. Men så er det tredjeklasse sin tur. På en knapp time må de takke for seg, parodiere lærerne, komme med noen oppmuntringer til oss som er igjen, vise bilder og synge oss alle farvel. Stemningen er som et liv i miniatyr. Minnene og gledene fortettes. Savnet kommer snikende allerede. Hverdager med regn og prøvelesing synes borte og glemt, nesten før de er over. Det er fortsatt et par dager til vi reiser for sommeren, men det er i kveld vi tar farvel med tredjeklasse. Det er nå det skjer. Og da er det kanskje ikke til å undres over at de stiller seg opp på en lang rekke utenfor, og sier farvel til hver og en av oss personlig. Idet jeg får en kjempeklem av Jørgen skimter jeg noe i øyekroken. En liten fugl smetter inn under det høye treet i enden av plenen. Jeg lurer på hva den tenker om oss, her vi står og fryser i duskregnet. Det er sikkert et og annet den ikke skjønner, der den står og myser. Det er for eksempel ikke sikkert at alt vannet i de våte fjesene er regnvann. Tekst: Olav B - Bilde: Kristoffer E
Page 1 and 2: kongshaug b l a d e t nummer 2 - 20
Page 3 and 4: innhold: Forsidefoto og foto side 3
Page 5 and 6: Tomas, en av de tolv, han som ble k
Page 7 and 8: JUBILANTSTEVNE 13. - 14. august 201
Page 9 and 10: N Ytterst på den nakne øy. En hol
Page 11 and 12: at visst nokon spør ein nordmann o
Page 13: Noen trenger penger Det er et stadi

Nummer 2 - Kongshaug Musikkgymnas

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?