Nummer 2 - Kongshaug Musikkgymnas

kongshaug
b l a d e t
nummer 2 - 2011

:tanker fra rektors kontor
Enda et skoleår er avsluttet. For
elevene i Vg3 går veien videre
etter tre år på Kongshaug. Takk for
fellesskap og samarbeid. Vi har fulgt
dere gjennom tre viktige år og gleder
oss over den modning og utvikling
vi har sett, både faglig, menneskelig
og åndelig. Takk for innsatsen og
takk for alle gode og positive initiativ
som dere har bidratt med. Lykke til
videre som gamle Kongshaugelever.
Vi håper mange finner en forsamling
og menighet der musikktalentene
får utfolde seg. Det vil bety mye
for den enkelte av dere og for
de miljøene som får glede av de
musikkferdighetene dere har. Bruk
de til glede for deg selv og andre og
til å ære han som har skapt deg.
I 2012 er det 50 år siden de første
ungdommene startet som elever
på Kongshaug. I 1962 startet
handelsskolen. Senere ble det
folkehøgskole og musikkgymnas.
Neste år må dette jubileet markeres.
Det er ikke få ungdommer som har
vært innom Kongshaug disse årene.
13.- 14. august inviterer vi tidligere
elever til jubilantstevne. Det er
kullene 65/66, 70/71, 80/81, 90/91,
2003/2006. Vi håper mange finner
veien tilbake. Påmelding kan skje
gjennom skolens hjemmeside; www.
kongshaug.no
I forrige nummer av Kongshaugbladet
utfordret vi tidligere elever og
ansatte til å gi en gave til skolen. Vi
treger mange faste givere som vil
hjelpe oss å bygge en skole til beste
for de som er her. Nå er det låven som
restaureres. Det er mange gamle elever
som har gode minner knyttet til dette
flott bygget. Låven trenger økonomisk
støtte. Hjelp oss til å ta vare på denne
perlen av et bygg.
Avslutningen av skoleåret er alltid
hektisk med eksamen, opprydding
etter året, pakking og heimreise.
Sommeren på Kongshaug er ei tid med
konfirmantleirer, bryllup og elevstevne.
Noen uker i juli er det ganske stille før
et nytt skoleår starter med fulle klasser.
Takk til elever og personalet for et godt
skoleår og takk til alle dere som står bak
oss i forbønn og offer. Med ønske om en
velsignet god sommer.
Oddvar Rotvik
Rektor

innhold:
Forsidefoto og foto side 3: Kristoffer Eknes
Russen på forsiden er Sindre Kjosås, Mikael
Vedvik og Sindre Hodneland.
side to: Rektor
side fire: De som ikke ser
side seks: Jubilantstevne
side åtte: Nå reiser han
side ti: Hva gjør du nå Jon Amador?
side tolv: Noen trenger penger
side fjorten: 20 minutt i rampelyset
side femten: Internt farvel
skapt til utfoldelse
I redaksjonen for dette
nummeret:
Sindre Minde
Kristoffer Eknes
Olav Brennsæter
Sveinung Moi
Layout: Sveinung Moi
Trykk: Grafisk Forum AS
Kongshaug musikkgymnas, 5216 Lepsøy
Telefon/fax: 56 30 37 80 - 56 30 38 81
orotvik@kongshaug.no
smoi@kongshaug.no
www.kongshaug.no
”abonnement” og gaver til kongshaug:
bankgiro: 8220.02.90468
Utgitt av Kongshaug musikkgymnas, eid av Norsk Luthersk Misjonsamband

Andakt:
Salige er de som ikke ser
Tekst: SMoi - Bilde: Tomas tvileren av Caravaggio (Italiensk barokkmaler 1571-1610)

Tomas, en av de tolv,
han som ble kalt
Tvillingen, var ikke
sammen med de
andre disiplene da
Jesus kom. «Vi har
sett Herren,» sa de
til ham. Men han sa:
«Dersom jeg ikke får
se naglemerkene i
hendene hans og får
legge fingeren i dem
og stikke hånden i
siden hans, kan jeg
ikke tro.»
Åtte dager senere
var disiplene igjen
samlet, og Tomas var
sammen med dem.
Da kom Jesus mens
dørene var lukket.
Han sto midt iblant
dem og sa: «Fred
være med dere.» Så
sier han til Tomas:
«Kom med fingeren
din, se her er hendene
mine. Kom
med hånden din og
stikk den i siden min.
Og vær ikke vantro,
men troende!» «Min
Herre og min Gud!»
sa Tomas. Jesus sier
til ham: «Fordi du har
sett meg, tror du.
Salige er de som ikke
ser, og likevel tror.»
(Johannes 20)
Er det lov å tvile?
Det hender at jeg tviler. Av og til tenker jeg – dette er bare tull.
Jeg trenger noe mer håndfast enn det som står i Bibelen. Jeg
kunne trengt noe konkret. Mindre lovsang og mer bevis. Tenk
å få se en engel, med vinger og hele pakken. Jeg kunne tenkt
meg og sett Jesus – jeg kunne tenkt meg at han kom hjem til
meg. Spiste kveldsmat med oss. Fortalte hvordan det egentlig
hang sammen. La armen rundt skulderen min og fortalte at
det kommer til å gå bra. Det går bra til slutt.
Om ikke annet at han sa noe til meg. Sa noe høyt og meningsfullt.
Noe som ikke kan misforstås. Er det for mye å be om?
Kunne han ikke tatt seg det bryet?
Jeg synes det.
Men han gjør det ikke – ikke foreløpig.
Og jeg er salig.
Jeg er salig fordi jeg ser ikke, men likevel så tror jeg.
Det er mange grunner til at vi begynner å tvile litt.
Noen smarte folk sa noe i avisen eller på tv. De sa noe om at
de som tror er naive – at det bare er psykologi. Kanskje vi ser
på all den meningsløse lidelsen og begynner å lure på hvordan
det er ment at dette skal henge sammen.
Hvis vi skal være ærlige så dukker det opp tanker om tvil i oss
alle.
Å stille spørsmål om troen er en del av det å vokse som
kristne.
I møte med en allmektig Gud som har skapt universet må det
jo bli spørsmål.
Augustin sa: Hvis du kan forstå det så er det ikke Gud.
Noen av oss er mer skeptiske og har kanskje mer tilbøyelighet
til tvil. Vi har det kanskje mer i vår personlighet.
Tomas var en slik type. Han sa ikke ja og amen og halleluja
bare fordi de andre disiplene sa det. Tomas var en ærlig type.
Han gjør seg ikke til. Han møter Jesus med all sin tvil og alle
sine spørsmål.
Hvordan møter Jesus Thomas? Han henvender seg direkte
til Tomas. Kom her. Kjenn på meg. Kjenn på mine sår. Stikk
fingeren din inn her og kjenn. Kjenn at jeg er levende og
oppstanden.
Det er ikke sånn at Jesus reagerer med utstøtelse eller mistenksomhet
eller at du blir flyttet ned på b-laget hvis du tviler.
Jesus kjenner Tomas – han ser hva han trenger.
Kom til meg, sier Jesus. Kom og se at jeg er oppstanden. Kom
og kjenn.
De av oss som ikke får kjenne, får nøye oss med å tro –
foreløpig.

Tegning av villaen (utsnitt): Bjørn Boge

JUBILANTSTEVNE
13. - 14. august 2011
Kjære jubilanter!
Det er med glede vi inviterer til jubilantstevne på Kongshaug. Vi håper
du har anledning til å sette av helgen for å møte tidligere elever og
ansatte. Det blir god anledning til mimring og fellesskap på tvers av
alder og skoleslag.
I våre arkiv har vi navn på alle som har vært elever på skolen, men
mange har endret adresse i løpet av årene som har gått, noen har
også endret etternavn. Vårt arkiv har i liten grad fått melding om
adresse - og navneendringer. Vi vil derfor oppfordre dere som har
fått denne invitasjonen om å ta kontakt med de dere kjenner. Vi vet at
mange allerede har kontakt på Facebook.
1965 - 1966
1970 - 1971
1980 - 1981
1990 - 1991
2003 - 2006= Jubilanter
Program:
Påmelding:
Pris:
Det hele starter med lunsj på lørdagen
klokken 13, og avsluttes med middag på
søndag klokken 13. For fullstendig
program, se hjemmesiden: Kongshaug.no.
Innen 3. august. Send påmelding til
skolens adresse eller på mail til
otorget@kongshaug.no eller på
telefon 56303780.
(Kontoret er stengt mellom 11.-31 juli.)
Hele oppholdet: 500 - Kun Lørdag: 250 - Leie av sengetøy:
150 - Tillegg for enerom: 75.

NÅ REISER HAN
og resten av tredje klasse
Tekst: Smoi - Bilde: K Eksnes

N
Ytterst på den nakne øy. En holme med fire sjeler
og mange ensomme måker – der står det pjokk
med en gitar. Det uler gjennom forsterkeren og
måkene skriker tilbake, ja de jamrer – for Selsøyviks
gitarist skal reise bort – til et sted som heter
Kongshaug. Et sted både måkene og Matias
Hammersmark Olsen vet minimalt om. I skumsprøyten
står gutten og kjemper med mange slags
tenåringstanker, og hjemme i gangen står bagen
pakket, og han vet at nå – ja nå - begynner det noe
helt nytt.
Tre år seinere er det på tide med en liten oppsummering:
Joda, sier Mathias. Jeg husker godt da jeg
kom til Kongshaug. Jeg husker den følelsen – jeg
var faktisk litt skuffet – jeg vet ikke om du bør
skrive det i Kongshaugbladet – men vi kom altså
fra Nordland og tvillingbroren min skulle begynne
på Framnes, og vi var der først og satt ham av.
Etterpå var det farvel med meg på Kongshaug. Jeg
vet ikke helt hva det var, men jeg var litt skuffet
når jeg begynte. Jeg vet ikke helt hva det var jeg
forventet, men… Men nå… jeg ville ikke gått andre
steder. Jeg ville ikke byttet ut disse tre årene med
noe annet. Det har skjedd mye med meg mens jeg
har gått her. Det har skjedd mye mentalt. Jeg kom
jo hit som en gutt og nå er jeg… ikke en liten gutt
lenger. Samspillet med de andre elevene – timene
- selve skolehverdagen har modnet meg – jeg har
lært meg å redegjøre for mine meninger. Nå føler
meg klar til noe annet.
Grunnen til at jeg valgte å spille gitar var nok at
jeg hadde en eldre bror som spilte gitar. Han så
ganske tøff ut med den gitaren, og så tenkte jeg
kanskje at det ville være mulig å skåre noen billige
poeng hos jentene hvis jeg spilte gitar – noe som
har vist seg å stemme ganske godt. Jentene liker
gitarister. Det er jo veldig vanskelig å leve av å
spille gitar, men jeg håper å spille på hobbybasis
og i menighetssammenheng. Jeg ser jo hvor
viktig det er å ha noen som kan være med å bidra
i musikklivet til en
forsamling eller en
menighet. Jeg har jo
merket at når jeg har
vært leder på leir og
lignende så blir vi som
er med og spiller lett
forbilder for de som
er yngre. Jeg tenker
litt på det; Å være et
forbilde, sier han.
Men nå er bagen
pakket på nytt. Det
blir helt rett å dra
videre. Det blir bra å
begynne på noe nytt.
Og det nye er høyskolen
til Normisjon i
Oslo, Staffelsesgate,
der han skal studere
musikk. Det blir bra,
sier Mathias.
Men først er det hjem
til Helgeland – sommerferie
på Selsøyvik.
Det er ikke helt
riktig at det bare bor
fire personer der, for
øya er landfast med
annen øy der det bor
en del folk, men det
er litt tøffere å si at
jeg kommer fra en
øy der det bare bor
fire mennesker, sier
Mathias. Og i og for
seg er det rett, hvis vi
ser bort fra broen og
selvfølgelig hvis vi ser
bort fra alle måkene.

: hva gjør du nå?
Det finst mange måtar å gjere musikken til eit levebrød. Nokre
er artistar, nokre er organistar, nokre er musikkterapeutar osv.
Men det finst òg dei som ynskjer å lage den musikken som alle
høyrer, men få lyttar etter. Det er ein slik mann eg møtte på
Augustin i Bergen.
I 2005-2008 var det ein skikkelse du alltid kunne sjå med Mozart
på øyre og eit nytt partitur i handa. Men like godt kunne me
sjå han med ein bass i handa, på veg til bandøving. Og det er vel
den allsidigheita som er beskrivande for Jon Amador Mandujano.
Og den allsidigheita skulle vere avgjerande når han seinare
skulle velje studieretning.
Jon hadde i løpet av tida på Kongshaug bestemt seg for å satse
på musikken. I utgangspunktet tenkte han å studere klassisk
gitar ved Griegakademiet i Bergen, men fekk ikkje fred for å
fordjupe seg i ein sjanger. ” Problemet mitt var nok at eg ein dag
kan høre på Mozart, men så neste dag så er det hip hop som er
det store”, forklarer Jon. Så det heile enda i at Han måtte leite
etter andre, mulige, studiestader. Det var då den allsidige musikaren
kom over Berklee College of Music. Jon beit seg merke
i ei studie retning som heiter ”Film Scoring”. Der skulle dei få
kompetansen til å verte filmmusikkomponistar, og det betydde
at allsidigheit var ein stor bonus.
Då Jon bestemte seg for at han ville søkje, gjekk han og fortalde
det til sin familie. Responsen derfrå var klar. ” Når eg sa det til
familien var svaret kjapt og greitt, Nei”, humrar Mandujano.
Han ingen problem med å skjønne responsen deira. Studiet var
veldig dyrt og det var langt frå Fyllingsdalen til Boston. Likevel
sende Jon ein søknad, og reiste til Dublin for prøvespeling og
intervju. ” Frå og med at eg reiste til Dublin, fekk nok familien
meir og meir roen for at det var dette eg skulle gjere”, fastslår
Jon.
Men sjølv om han bestod alle testar og intervju, var det ein test
som ikkje var på plass enda: Økonomi. Det har seg nemleg sånn
at lånekassen ikkje gir støtte dei to første semestra. Det fører til
at alle som må studere må dekke det første året sjølv. Jon måtte
søkje om utsetting eit år, og fekk seg jobb på Danielsen. I tillegg
fekk han stipend av Berklee, noko som er ei stadfesting på at
Jon var meir enn ønska av skulen.
Så etter eit år gjekk turen til Boston, og den unge, lovande, Mandujano
skulle begynne si utdanning.
” Eg var sjølvsagt spent, men det gjekk fort over”, fortel Jon.
Det var nemleg ikkje så stor kultur- forskjell , som han kanskje
hadde tenkt. Han forklarar at studieopplegget kan minne mykje
om det me har på
norsk vidaregåande.
Hovudforskjellen er
at på Berklee må ein
velje nok fag til å få
dei studiepoenga ein
trenger pr. semester.
Likevel var det kanskje
ein ting som var
uvandt for Mandujano.
” Det finst ingen
jantelov i USA. Der er
det meininga å vise alt
du kan”. Han forklarer

at visst nokon spør ein nordmann om kva instrument
han speler, vil han sei at han speler det han meistrar best
eller er hovudinstrumentet. I USA er det ikkje så nøy
kor godt du kan det, men har du spelt blokkfløyte i 1-2
år på kulturskulen, då kan du det. Ein anna overgang
som Jon kjende på var det å gå frå eit stort, nært, kristent,
fellesskap til å vere åleine på college. ” Eg saknar det
å komme i saman å snakke om det som verkeleg betyr
noko”, fortel Jon. Samtidig forklarar han at dette var det
beste valet han kunne ta med tanke på å kombinere kristenliv
og musikk. Jon presiserer at i hans liv er det Jesus
som er første prioritet, og etter det kommer karrieren
akkurat no. Men det å sette Jesus først, krevjar at Jesus òg
er med i punkt nr 2,3,4,osv. ” Ved å vere filmmusikkom-
Tekst og bilde: Kristoffer Eknes
Jon Amador Mandujano
2005-2008
Kongshaug
ponist er det nok lettare å
unngå enkelte freistingar
og høge tankar om seg
sjølv, rett og slett fordi ein
er meir anonym”, utrykker
Berklee-studenten klart.
Det vert spennande å sjå
korleis karrieren til Jon
Amador utviklar seg. Kven
veit, kanskje han er å finne
på kinolerreta om nokre år?

Sigrid Karine Belt i Afrika
Tekst: SMoi - Bilder: Regine Høye (Som var med på turen fra Tryggheim)

Noen trenger penger
Det er et stadig gnål om at ungdommen blir mer og mer opptatt av seg selv og sitt
eget velvære – at deres egen navle er universets sentrum. Kanskje er det sånn, men
bildet må nyanseres noe når vi ser hva tredje klasse her på skolen holder på med.
Det har blitt en fast tradisjon at Kongshaug og andre kristne videregående skoler
samler inn penger til et misjonsprosjekt/bistandsprosjekt. Det er tredje klasse som
er primus motorer for å få samlet inn pengene som dette året går til Kina og Etiopia.
Lederen for prosjektkomiteen er Sigrid Karine Belt, og hun forsikrer oss om at
de kommer til å nå målet. 200 000 blanke kroner fra helårsbading, konserter og et
utall av små og store tiltak, skal rulle i retning av Sørvest-Etiopia og Sentral-Kina.
Begge prosjektene er en del av arbeidet til Norsk Luthersk Misjonssambands diakonale
arbeid på sine misjonsfelt. I Kina samarbeider vi med en lokal frivillig organisasjon
som skal hjelpe hiv/aids-rammede barn i Sentral-Kina. Prosjektet i Etiopia
tar utgangspunkt i sykehuset Arba Minch Hospital, som er et sykehus som NLM
tidligere var tungt involvert i. Ut fra dette sykehuset skal prosjektet støtte lokale
klinikker som arbeider for å redusere den høye mødre – og barnedødeligheten i
Sørvest-Etiopia. Sigrid Karine som har vært leder for
innsamlingskomiteen fikk reise ut til Etiopia og se
arbeidet som blir drevet der i selvsyn. En tur som
gjorde djupt inntrykk. – Det var en realitet
som plutselig kom mye nærmere. Det
kan egentlig ikke forklares helt –
du må bare være der for å
forstå hvor meningsfylt
det er å få være
med å hjelpe
andre, sier
hun.

Når me nærmar oss juni og vårens fargespel og fuglesong
vert løyst av det friske sommarregnet sitrar det
litt ekstra hjå 3.klasse på Kongshaug. Då går nemleg
Kongshaugspela av stabelen. To intense dagar med
konsertar frå klokka ni om morgonen til seks om
kvelden. Kvar enkelt får tildelt 20 minutt der ein får
utfalde seg, syne musikalitet og speleteknisk kvalitet.
Mange av elevane legg gjerne opp til bandlåtar med
full besetning. Grunna færre krefter på enkelte instrument
er det gjerne akkurat i slike anledningar
nokon får kjørt seg litt ekstra. Ein av desse er Matias
Askvik.
Eg spør korleis han opplevde eksamenskonsertane.
Veldig, veldig kjekt. Litt tåkesky og stress,
men alt i alt to veldig artige dagar.
Du spelte på rundt 40 låtar. Korleis var innøvingsprosessen?
Er det utfordrande å skulle hugse alt?
Dei 5-6 mest krevjande kunne eg frå før
av og er låtar eg har øvd på i fleire år. Resten måtte
eg stort sett plukke etter øyra, og når me kom til
påskeferien satt det meste. Sidan eg måtte plukke det
meste sjølv så sat det ganske godt. I tillegg vart det jo
ein god del fellesøvingar dei siste vekene før eksamen
slik at alle skulle vera trygge.
Kva nerver går ein og kjenner på i samband med ein
slik eksamen?
Eg var nummer to ut og kjente det godt når
førstemann spelte og under min eigen, men deretter
kunne eg senke skuldrene og kose meg i langt større
grad.
Kva trur du eksamenskonsertane betyr for Kongshaug
og miljøet generelt?
Kongshaug er flinke til å gjere det ordentleg
med lyd, lys og publikum. Det er ei spennande
ramme, men sjølv om ein kjenner på alvoret
opplever ein det ikkje som ein vanleg eksamen. Ikkje
nok med at heile 3.kl skal i elden, men det er ei rekkje
med 1. og 2.klassingar som òg deltek som akkompagnetørar.
Ein får jo brukt mykje tid med personar
ein kanskje ikkje er like mykje med til vanleg. Heile
førebuingsperioden før eksamen er veldig samans-
veisande på dei som er med.
20
minutt i
rampelyset
Tekst: Sindre Minde

internt
farvel
Det er en litt kald og guffen ettermiddag. Det regner
ikke mye, bare litt hele tiden, slik det gjerne gjør
på vestlandet. En grå fugl tripper bort grusveien
mellom matsalen og gymbygget. Den lille fuglen har
vandret et par år på Kongshaug nå. Men av alt det
rare den har sett her, er vel dette det merkeligste. Ute
i duskregnet står over seksti mennesker på en lang
rekke, og de flytter seg nesten ikke. Vanndråpene
faller rett ned i de store, nakne ansiktene deres. De
ser veldig våte ut. Fuglen har egentlig ikke så mye til
overs for regnet selv heller, trass i mye god dun. Den
tripper inn under det store treet, omtrent der rekka
slutter, og blir stående å myse nysgjerrig ut i regnet.
Det fuglen er vitne til, som en av veldig få utenforstående,
er internavslutningen på Kongshaug.
Nettopp fordi den er intern, er det
lite som noen gang lekker ut. Og
derfor ser redaksjonen på det som
en slags plikt å prøve å informere
verden der ute.
Først har første og andre klasse
en times program, for å takke
tredjeklasse for tida sammen. Her
er det noen ting som hører med, for
eksempel å parodiere tredjeklassingene,
eller for førsteklassejentene;
å synge en sang til tredjeklasseguttene.
Allerede her blir det mye latter
og noen tårer.
Men så er det tredjeklasse sin tur.
På en knapp time må de takke for
seg, parodiere lærerne, komme med
noen oppmuntringer til oss som
er igjen, vise bilder og synge oss
alle farvel. Stemningen er som et
liv i miniatyr. Minnene og gledene
fortettes. Savnet kommer snikende
allerede. Hverdager med regn og
prøvelesing synes borte og glemt,
nesten før de er over.
Det er fortsatt et par dager til vi
reiser for sommeren, men det er i
kveld vi tar farvel med tredjeklasse.
Det er nå det skjer. Og da er det
kanskje ikke til å undres over at
de stiller seg opp på en lang rekke
utenfor, og sier farvel til hver og
en av oss personlig. Idet jeg får en
kjempeklem av Jørgen skimter jeg
noe i øyekroken. En liten fugl smetter
inn under det høye treet i enden
av plenen. Jeg lurer på hva den
tenker om oss, her vi står og fryser i
duskregnet. Det er sikkert et og annet
den ikke skjønner, der den står
og myser. Det er for eksempel ikke
sikkert at alt vannet i de våte fjesene
er regnvann.
Tekst: Olav B - Bilde: Kristoffer E

B - post Abonnement
Returadresse:
Kongshaug musikkgymnas
5216 LEPSØY
Automatisk betaling av faste regninger
JA TAKK! Jeg ønsker å bli fast giver til Kongshaug musikkgymnas.
Mottaker: Kongshaug Musikkgymnas
Mottakers konto: 8220.02.90468
Beløpsgrense pr trekkmåned:
KID nr:
Jeg ønsker å gi kr pr. måned.
Fast trekkdato er satt til den 15de.
Belast mitt kontonummer:
Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betaling.
(KID-nummeret blir fylt ut av betalingsmotakeren.)
Navn:
Adr:
Postnr/sted:
Dato/sted:
Underskrift:
Send skjemaet til: Kongshaug musikkgymnas, Lepsøyneset 10 - 5216 LEPSØY