Botner i Høland

More documents

Recommendations

Info

Er alle hølendinger av Botner-slekt? Det er med stor glede at Høland Historielag nå utgir denne boken om Botner-slekten. Slekten er ikke ukjent, snarere tvert i mot, den er vel kjent, men hittil har det vært skrevet svært lite om den. Uten tvil er den en av de fremste slekter i Høland fra middelalderen og frem til ca. 1800. Slekten er ikke bare viktig i seg selv, den står sentralt fordi den med sine sidegrener berører de aller fleste bondeslekter i og et betydelig antall slekter utenfor Høland, særlig i nabobygdene på Romerike og i Indre Østfold. Boken vil være et egnet hjelpemiddel for svært mange i jakten på sine forfedre og -mødre samtidig som den er et viktig bidrag til Hølands historie i sin alminnelighet, Nettopp fordi Botner-slekten er så mangslungen, er det et usedvanlig krevende og vanskelig arbeid Odd Ottesen har utført, også fordi arbeidet med boken har medført omfattende og nitide kildestudier og en betydelig reisevirksomhet. At Ottesen valgte å skrive om Botnerslekten, skyldes ikke bare hans sterke interesse for slektsgranskning, men antagelig også at han selv tilhører en fjern gren av denne slekten. V årt håp er at boken vil føre til at flere gir seg i kast med å spore tilbake i sin egen slekt. Bjørkelangen, september 1982 For HØLAND HISTORIELAG Nils Aasheim Odd Ottesen, f. 1957, har studert psykologi og filosofi ved Universitetet i Bergen, studerer nå ved Statens Bibliotekhøgskole. Forord ,} Innen norsk slektshistorisk tradisjon synes Botner-slekten å være slekten alle kjenner til, men ingen vet noe om. Leksika kan opplyse at slekten Botner er en norsk adelsslekt fra gården Botner i Høland som var slektens hovedgård i 500 år gjennom 21 generasjoner i rett mannslinje. Denne boken er et forsøk på å lette litt på sløret omkring slekten og å kartlegge dens historie inntil omkring år 1800. I praksis tar jeg derved for meg slektens historie gjennom drøyt 500 år. Boken består av tre hovedeler. Del I tar først og fremst for seg historien til "den eldre Botner-slekt", del vil si før år 1500, og her prøver jeg å påvise en forbindelse mellom den eldre og den yngre Botner-slekt. Del Il omhandler "den yngre Botner-slekt", det vil si ca. år 1500- 1800. Her forfølger jeg de agnatiske linjene. Kanskje er det litt galt å betrakte dette som en slekt, idet kun de færreste medlemmer av slekten brukte navnet Botner. Lik bønder flest tok de navn etter den gård eller plass de brukte. Først på annen halvdel av 1700-tallet sees navnet Botner å være brukt som slektsnavn. I eldre tid kalte imidlertid slekten seg for "Botner-folket", men den gang, omkring år 1600, var slekten ennå ikke blitt så tallrik, så det var fortsatt tale om en slekt på en helt annen måte enn utover på 1700-tallet. Da (på 1700-tallet) var den også blitt så uensartet at slekten talte alt fra adelsmenn til husmenn på den sosiale rangstige. - Jeg har nøyet meg med å føre de fleste linjene av slekten frem til omkring år 1800. Tidspunktet er ikke tilfeldig valgt, for i 1798 døde den egentlige hovedlinje av slekten -linjen som kalte seg Botner og bodde på gården - ut på mannssiden. Bokens Del III inneholder avskrift av Jens Pharos "Underretning om
Adelen i Høland" fra 1748. Denne foreligger allerede trykt i et utdrag fra før 1787, men er en så vesentlig kilde til slekten Botners historie at jeg synes det er viktig å ta den trykket i sin helhet. Dessuten er det tatt . med avskrift av noen papirer vedrørende adlingen av Andreas Botner i 1765, blant annet adels patentet som sist ble trykt i Fayes Hølandshistorie fra 1866. Boken er en amatørs arbeid. Dels ligger dette allerede i selve emnetslektshistorie. Men jeg har ingen faglig utdannelse i historie og historiske metoder. Alt er lært underveis ved prøving og feiling gjennom ti års interesse for slektsgranskning. Således vil det utvilsomt finnes feil og svake punkter i min fremstilling, men jeg våger likevel å påstå at "Botner-slekten" med denne boken ikke lenger er et tomt begrep. I fremstillingen forekommer bL a. følgende forkortelser: skpd = skippund lpd = lis pund rd = riksdaler sk = skilling Vågsbygd, april 1982 Odd Ottesen DELl Slekten Botner før år 1600 1. Den eldste historien Selve navnet Botner mener Oluf Rygh er en flertall!jform av substantivet "botn", og det betegner således gårdens beliggenhet i bunnen av Bjørkelangen. 1 Navnet er således en eldgammel stedsbeskrivelse, og vi må ha lov til å regne med at gården Botner er svært gammel. Første gang gården Botner nevnes i kildene, er i et diplom datert på Løken i Høland 22. jan. 1329. 2 Da er "Ester bonde i Botner" medbesegler av et dokument som angår en tredjedel av Hemnes hage som ble gitt til kirken der. Denne Ester nevnes rett etter de geistlige medbeseglerne og har utvilsomt vært en av de ledende menn i bygda. Den Gudmund Astesson som nevnes rett etter Ester, er kanskje hans sønn. Navnet Aste, Aster, Ester og Åster er alle forskjellige former av ett og samme navn. Neste gang gården Botner omtales, er 3. feb. 1394. 3 Da var to kors brødre fra Oslo på Botner i H øland hvor de kunngjorde at presten der, Styr Jonsson, avstod en gård i Vestfold til biskop Øystein. Diplomet gir altså ingen opplysninger om slekten på gården. Fra samme tid finnes en innførsel i biskop Øysteins jordebok om at "Botolfuer a Botnom" gav 6 øresbol i mellom Ilebek (i Høland) til Løken kirke. 4 Hvorvidt, og i tilfelle hvordan, han hører til Botner-slekten, kan ikke avgjøres ut fra de sparsomme kildene. 3. april 1443 var brødrene Eivind Gyrdsson og Jon Gyrdsson på Botner i Høland og kunngjorde at de hadde "atter wunnet medh 7
Page 2: A. Våpentavlen fra 1615. Jens Phar
Page 8: ------ - gammel tid like hem til mi
Page 16 and 17: 34 Høland 12. mai 1826, sønn av J
Page 18: 38 GItt L) l Høland l/26, trolovet
Page 25 and 26: 52 nans nansen !OSKen ,ca. lO:J:J-l
Page 28 and 29: 58 barn som vokste opp var Gunhild
Page 35 and 36: at de Hrochenhuuser: Deres 5 Sønne
Page 38 and 39: været lØSe og leedIge t'ersoner,
Page 41: "Vlll '-1 dl iJULlIC::l l-dllllllen
Page 44 and 45: Noter og kilder Forkortelser DAÅ D
Page 46: lJ KI±:.Ht'>., D. I , s. I l l. -

Botner i Høland

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?