Botner i Høland

---- - - .
opp tørt som glVer av l markeboll U til bispestolen i Oslo, og denne
notisen er overstrøket i jordeboken! 13 Det dreier seg således utvilsomt
om samme parten i gården som den Gyrd Ingjaldsson makeskifter til
seg.
Hans far Ingjald Guttormsson derimot er nevnt i noen diplomer.
Første gang han nevnes er i et brev datert på Stange 28. april 1346 i
forbindelse med et makeskifte mellom Andres Bjarnesson, prest på
Stange, som opptrer på Ingjalds vegne, og Torodd Torsteinsson, korsbror
i Hamar. 14 Sira Andres (på Ingjalds vegne) rar ved makeskiftet
5 øresbol i øvre Hovin i Bergs sogn på Nes mot å gi like mye til sira
Torodd i øvre Jesnes på Furnes. Ingjald Guttormsson har da tydeligvis
vært umyndig, og han kan være født omkring 1330. Neste gang han
nevnes er 14. feb. 1358, og han er da sysselmann på Toten. 15
Kanhende er Ingjald Guttormsson da, i 1358, nokså nylig gift med
Sigurd Haftorssons datter Cecilia, og det er ikke utenkelig at svigerfaren
har hjulpet ham til syslen på Toten. 16
Cecilia Sigurdsdatter er sikkert født utenfor ekteskap, ellers ville
Sigurd Haftorsson utvilsomt ha funnet en mer verdig ektefelle til sin
datter. Hr. Sigurd ble i 1342 gift med Ingeborg, datter av Erling
Vidkunsson, og Cecilia er vel født noen år før 1342. 10 På en underlig
måte ligner Cecilias skjebne mye på skjebnen til hennes farmor Agnes,
uekte datter av kong Håkon 5. Magnusson (1270-1319). Agnes ble også
gift langt under sin fars stand, nemlig med Haftore Jonsson (ca. 1275-
1319) til Sudreim på Romerike, og deres sønner var Jon (ca. 1312-ca.
1390) og Sigurd (ca. BIS-ca. 1392).17 Men til tross for dette tyder
det ene faktum at Ingjald Guttormsson ble gift med en datter til en av
de mektigste menn i Norge på den tid, i høy grad på at Ingjald selv har
vært av god ætt. Cecilia kom ikke til arv med sine ektefødte søsken,
men har likevel ratt en brukbar medgift. Godset på Veldre kom jo fra
henne, og kanhende har også Tøien i Aker vært blant hennes medgift,
for slekten hun ble giftet inn i, hørte til på Hedmarken og hadde neppe
jordegods på Oslo-kanten.
Siste gang Ingjald Guttormsson nevnes er 4. august 1361, og han er
fortsatt sysselmann på Toten. Il! Han sitter da på O i Vang hvor han
sammen med en lagrettemann kunngjør at Kolbjørn Sveinsson solgte
hele gården Gulkunrud i Stange til Torstein Flaugsson. I en artikkel av
Christian Spangen sannsynliggjøres at Kolbjørn Sveinsson og Ingjald
Guttormsson har tilhørt samme slektskrets. 16 Også Stavangerbiskopen
Guttorm Pålsson (død 1350) og den overnevnte sira Andres
Bjarnesson (død 1347) må ha tilhørt samme slekt, men hvordan det
10
innbyrdes slektskapsforhold har vært, er uvisst. (Kolbjørn Sveinsson
var trolig en søstersønn av sira Andres.)
At Ingjald Guttormsson ikke nevnes i live etter 1361 kan tyde på at
han døde ganske tidlig, men sikkert er dette selvsagt ikke. Sikkert er
det imidlertid at hans kone, hustru Cecilia, overlevet sin mann med
flere år, for ifølge brevet om Lier fra 1448 er det tydelig at hun har
overtatt styre og stell etter Ingjalds død, før sønnen Gyrd Ingjaldsson
overtok.
Ingjald Guttormssons far er ukjent, men hans mor er utvilsomt den
hustru Gudrid på O som nevnes i 1348 og 1349,19 og hun er da
sikkert enke. 10. feb. 1348 solgte Guttorm Andresson på Skjerve i
Romedal (etter all sannsynlighet sønn av sira Andres Bjarnesson) 1/2
markebol i Hovin i Bergs sogn til Gudrid på O. I et brev datert på O
april eller mai året etter kunngjøres at hustru Gudrid på O fremførte tre
vitner på at hun hadde stevnet Guttorm på Skjerve til å høre vitnesbyrd
om at han hadde solgt henne 1 markebol i Hovin i Bergs sogn på Nes.
Så langt om brødrene Jon og Eivind Gyrdssønners farsslekt. De må i
1443 ha eid gården Botner i Høland, og denne gård kan de neppe ha ratt
fra farssiden, men som vi skal se, muligens fra deres mor.
Løken prestegård i Høland skal i sin tid ha vært i Botner-slektens eie,
og et medlem av slekten skal ha skjenket Løken til kirken som
prestegård. 20 Ifølge et diplom datert Oslo 15. nov. 1340 solgte
Gutulf Benediktsson 1 markebol i Løken på Høland til Eivind
Astesson. 21 I biskop Øysteins jordebok rar vi så full rapport om
eierforholdene. 22 Hele gården Løken eies da (1394) av kirken, og
derav eide kirken fra gammelt av 10 øresbol, og 15 øresbol gav Eivind
Astesson og Tora kona hans til kirken for bønnehold og sjelemesser.
De resterende 15 øresbol gav Eivind og Tora også til kirken,
. men åpenbart ved makeskifte, for til gjengjeld fikk de parter i gårdene
søndre Løren (3 øresbol), Brangerud (2 øresbol) og Kløv (2 øresbol) i
Høland, samt at de fikk tienden av Løken for 2 år og ble ettergitt en
gjeld på 7 gamle mark. Videre henvises det til biskop Halvards visitas
på Hemnes (anneks til Høland hovedsogn) 15. feb. 1362 da det ble
stadfestet at presten skulle sitte på Løken, så følgelig har Løken vært
Hølands prestegård allerede fra denne tid. Og antagelig er det omkring
1362 at kirken har sikret seg Løken fra Eivind og Tora. En del av
Pharos historie (se under, Del I, 3) er derved bekreftet, og det er også
høyst sannsynlig at Eivind Astesson har vært av Botner-ætten. Den
overnevnte gården Brangerud er nemlig en av smågårdene som i
11