Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Nr. 4 - des. 2007<br />
2<br />
Ledelse i Kirken Har du tenkt på det?<br />
Å være leder i kirken er ikke enkelt. I en vanlig bedrift<br />
søker du jobb, og du vet kanskje hvordan øverste<br />
leder ser ut, men kjenner henne eller ham ikke. Like<br />
fullt; det er ledelsen som legger premissene for den<br />
jobben du skal gjøre, og slik er det. Hvis ikke du aksepterer<br />
dette, må du mest sannsynlig se deg om etter<br />
et annet arbeidssted. Selvsagt kan du forsøke å påvirke<br />
din egen arbeidsplass, strategi, retning og dine<br />
egne arbeidsbetingelser, det er da noe som heter bedriftsdemokrati<br />
og medbestemmelse, men helt til slutt<br />
er det styret og ledelsen som avgjør, og du må lojalt<br />
forholde deg til dette.<br />
Helt naturlig for de fleste arbeidstakere, men ikke<br />
for prester. Dersom en prest er uenig med sjefen i veivalg,<br />
strategi og retning, kan han (det er som oftest en<br />
han) be om å få en annen sjef. Ikke søke ny jobb i et<br />
annet bispedømme, eller et annet prosti, men rett og<br />
slett slutte å ha sjefen som sjef.<br />
Det er homofilidebatten jeg har i tankene. Der har<br />
kirkemøtet gjort et vedtak som fører til at bispedømmerådene<br />
bestemmer om de vil tilsette homofilt samlevende<br />
i vigslede stillinger. Det betyr at biskopens syn<br />
er viktig.<br />
Men finnes det en prest i bispedømmet som synes<br />
det fint å være der han er, men som ikke synes det er<br />
fint å ha en biskop som vil ordinære og tilsette homofile<br />
som lever i partnerskap, enn si ansette dem i vigslede<br />
stillinger, ja, da kan presten takke nei til biskopen<br />
som sjef. – Av samvittighetsgrunner!<br />
Tenk deg parallellen: En bakersvenn går til mesteren<br />
og sier at nei, i år vil jeg ikke ha bare kakemenn alene<br />
sammen i ovnen og kakekjerringene i neste ovn. Jeg<br />
vil at vi skal bake kakemenn og kakekjerringer samtidig,<br />
for etter min samvittighet er det kakemann og<br />
kakekjerring som hører sammen. Ikke kakemann og<br />
kakemann og kjerring og kjerring. Produksjonen måtte<br />
legges om og svennen måtte, hver gang han lurte<br />
på om det skulle være et kilo eller en teskje pepper i<br />
pepperkakedeigen, gå til nabobakeriet og rådføre seg<br />
med mesteren der.<br />
Eller tenk på bulldoserkjøreren som lager ny vei:<br />
Nei, der kan ikke veien gå. Det strider mot min samvittighet.<br />
Men siden veimesteren mener at den skal gå<br />
nettopp der, og det er vedtatt, må han få ny veimester.<br />
Mens lastebilsjåførene, gravemaskinførerne, asfaltleggerne<br />
og alle andre – ufortrødent fortsetter videre på<br />
veien i den retning som er bestemt, bulldoser han sin<br />
egen vei, for det har han fått lov til av sin alternative<br />
veimester.<br />
Det er selvsagt mer komplisert enn dette, men i et<br />
ledelsesperspektiv er det neppe veldig mye mer komplisert.<br />
Kirken skaper grobunn for en masse tøv og<br />
konflikter ved å akseptere at biskopen ikke nødvendigvis<br />
skal være biskop for alle prestene i bispedømmet.<br />
Det må nemlig biskopen være om organisasjonen ikke<br />
skal gå i oppløsning.<br />
Det betyr selvsagt ikke at kapellanen må være enig<br />
med soknepresten, eller daglig leder i menigheten.<br />
Soknepresten må ikke ha samme syn i ett og alt som<br />
prost eller domprost, og domprosten kan være uenig<br />
med biskopen. Men for alle praktiske, om enn ikke<br />
trosmessige formål, må biskopen ha siste ord. De<br />
fleste biskoper er også såpass forstandige at de ikke<br />
unødig skaper konflikter. Det synes derimot mange<br />
prester å gjøre.<br />
Ledelse handler for det meste om organisasjon. Om<br />
konfliktløsning på det mellommenneskelige plan, om<br />
helse, miljø og sikkerhet. Noe er lovpålagt, annet finnes<br />
der for at man i en organisasjon eller bedrift skal<br />
ha det så godt som mulig, og for at ting skal fungere<br />
slik det for det meste var ment.<br />
Så skal selvsagt meningsbrytningene kunne være<br />
åpne, ærlige og frimodige, men dog uten at man forsøker<br />
å gjøre samvittighetsspørsmål ut av det som<br />
ikke handler om samvittigheten.<br />
Økonomien i<br />
<strong>Tromsø</strong><br />
Økonomiplanen i <strong>Tromsø</strong> er lagt frem. Det gledelige,<br />
sett både med kirkens og befolkningens øyne, er at vi<br />
får ny gravlund med krematorium og et livssynsnøytralt<br />
seremonirom i tilknytning til gravlundene.<br />
Snart er det ikke plass til å begrave døde som ikke<br />
er kremert. Det må vi skaffe. Det handler om respekt<br />
for ønskene til dem som slett ikke kan tenke seg denne<br />
form for en siste ære. Et livssynsnøytralt seremonirom<br />
handler også om respekt. Kristne kan ikke forvente<br />
respekt for egen tro, verken i dette liv eller etter de<br />
er døde, dersom de ikke respekterer dem som har en<br />
annen tro, og som ikke vil bisettes fra et tradisjonelt<br />
gudshus.<br />
Redaktør Svenn A. Nielsen<br />
Når det er sagt, er det også lagt inn en beskjeden<br />
økning av kirkebudsjettet med 500.000 kroner flatt<br />
hvert år i økonomiplanperioden (2008 – 2011). Det er<br />
for lite både til å oppfylle løftene fra flere år tilbake, og<br />
til å dekke lønns- og prisstigningen, for ikke å snakke<br />
om økte pensjonsforpliktelser. I realiteten er dette en<br />
nedstyring.<br />
Det kan føre til at hardt tiltrengt vedlikehold på Ullsfjord<br />
kirke, der råtne syllstokker må skiftes og malingen<br />
flakner av, kan bli utsatt, med det resultat at skadene<br />
øker i omfang. Behov for vedlikehold er det også<br />
på Mjelde, og ikke minst i Tromsdalen.<br />
Sett i et nasjonalt perspektiv ligger <strong>Tromsø</strong> på bunnen<br />
av alle tabeller når det gjelder bevilgninger pr. innbygger<br />
til <strong>kirkelige</strong> formål. Kommunestyret må derfor<br />
legge seg i selen for å finne rom for en ytterligere økning<br />
av budsjettet for Kirkelig Fellesråd. 2,5 millioner<br />
kroner er antakelig det minste det <strong>kirkelige</strong> området<br />
må ha i pluss på driftsbudsjettet om det ikke skal få<br />
store negative konsekvenser.<br />
Foto: Yngve Olsen Sæbbe