You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Nr. 4 - des. 2007<br />
8<br />
Grønnåsen<br />
Kerstin Jakobsson og Velsignelsen i Grønnåsen kirke. Foto: Kjell Y. Riise<br />
De som har vært i Grønnåsen kirke i det siste, har<br />
lagt merke til et nytt bilde ved siden av alteret. En<br />
hånd av gull som berører en hånd med ikke fullt så<br />
mye gull. De har kanskje lurt på hvorfor det plutselig<br />
henger der. Kanskje synes de at det passet da<br />
veldig fint!<br />
Bakgrunnen er <strong>Tromsø</strong> internasjonale kirkefestival,<br />
TIK. Under festivalen ble det arrangert en utstilling i<br />
Domkirken med den svenske billedkunstneren Kerstin<br />
Jakobsson. ”Symboler i dialog med Gud,” kalte hun<br />
utstillingen. Det var store billedtepper, laget i fire verdenshjørner<br />
– Kirkenytt har skrevet om dem før. Med<br />
til avtalen med kunstneren hørte også at hun skulle<br />
lage et kunstverk til <strong>Tromsø</strong> mens hun var her. Det vil<br />
Velsignelsen<br />
til Grønnåsen<br />
si – en del forberedelser hadde hun gjort. En plate var<br />
dekket med bladgull og over der et lag med rød voks.<br />
Når hun skrapte i voksen, kom gullet fram. I dette bildet<br />
hadde hun skrapt fram to hender. En skinnende<br />
Guds hånd – gullet har i kirkekunstens historie alltid<br />
representert det guddommelige – og en ikke fullt så<br />
skinnende menneskelig. Vi kan ane at det drypper litt<br />
guddommelig gull fra Guds hånd og over på menneskenes.<br />
Det er Guds velsignelse.<br />
Kerstin Jakobsson vil gjerne ha folk med i sine kirkekunstverk.<br />
Det hadde hun i billedteppene, og det har<br />
hun også i Velsignelsen. Den menneskelige hånden er<br />
full av navn, risset inn, alle med forskjellig håndskrift.<br />
Ved Kerstins hjelp har folk som besøkte Domkirken<br />
mens hun arbeidet, fått sitt navn risset inn med gullskrift.<br />
Bare fornavnet. På den måten representerer de<br />
alle mennesker – menneskene som mottar Guds velsignelse<br />
– uten å være helt identifisert som seg selv.<br />
Gjennom disse navnene blir det guddommelige nærværet<br />
i menneskene synlig.<br />
Bildet var som laget for Grønnåsen kirke, tenkte jeg<br />
da jeg så det. Og da vi hadde tatt med Kerstin Jakobsson<br />
til kirken og prøvehengt bildet der, var hun helt<br />
enig. Nå har menighetsrådet også erklært seg enig, så<br />
hvis biskopen godkjenner det, blir Velsignelsen hengende<br />
i Grønnåsen kirke. Til velsignelse, får vi håpe.<br />
SIGMUND NESSET