Naturopplevelser - en vei til bedre psykisk helse - Frisk i naturen

Trening er bra for helsa – friluftsliv gir noe i tillegg. SEM 090606
Naturopplevelser - en vei til bedre psykisk helse
En studie av sammenhenger og bekreftende teorier
Av: Anette Myrvang
Om å være i elementene
Før:
- 15 år som brefører og guide
- Master i folkehelsevitenskap
Nå:
- Folkehelserådgiver i Troms fylkeskommune
- Gjøre forskning tilgjengelig
- Tilbake til aktivitet
- Gjøre friluftslivet tilgjengelig
Formål:
-Gjøre en tverrsnittsundersøkelse på et større datamateriale for å se på
sammenhenger mellom friluftsliv og selvrapportert psykisk helse.
-Gjøre en litteraturgjennomgang for å forklare funn som ble gjort i
undersøkelsen, med fokus på hva friluftsliv gir i tilegg til fysisk aktivitet.
-Vise til mentale prosesser som blir aktivisert ved benyttelse av friluftsliv
Om resultatene
- Signifikante linære trender mellom benyttelse av friluftsliv og rapportering av
depressive tegn og fornøydhet.
- Data viser høyere prosentandel rapportering av god psykisk helse hos de som
benytter seg av friluftsliv enn de som ikke gjør det.
- Større prosentvis positivt utslag ved moderat benyttelse av friluftsliv enn ved
fysisk aktivitet.
- Av alle i studien driver kun 30% med moderat fysisk aktivitet
1

Trening er bra for helsa – friluftsliv gir noe i tillegg. SEM 090606
-60% driver med moderat – aktivt friluftsliv.
- Av gruppen som rapporterer om svært liten benyttelse av fysisk aktivitet driver
60% med en eller annen form for friluftsliv.
- Ved fysisk aktivitet vises ikke positivt utslag på kvinner.
Friluftslivets gir positive utslag hos kvinner
- Fysisk aktivitet virker ikke udelt positivt, høy intensitet – negativt
Friluftsliv viser ingen synkende tendens ved økende intensitet
Hva skjer med den psykiske helsa ved bruk av friluftsliv?
Fysisk aktivitet er en viktig del av friluftslivet
Mild fysisk aktivitet ute i det fri:
Friluftsliv handler om en sunn bevegelse, dette vil si naturlig, variert og allsidig.
- Minsker faren for livstilsykdommer (fysisk): Diabetes, hjerte og kar
sykdommer, fedme, høyt blodtrykk, leddgikt m.m.
- Fysisk aktivitet minsker også faren for psykiske lidelser: Utrygghet,
matforstyrrelser, dårlig selvbilde, depresjoner, isolering, undertrykkede
følelser m.m (Aadland 2002)
- Unngår minus med ensartet fysisk aktivitet v sin variasjon og allsidighet.
- Bevegelse er viktig for å få ut spenninger og avfallstoffer i kroppen
- Bilateral aktivitet av hjernen: Forskning viser at aktivitet der to deler av
hjernen er aktivert samtidig (eks. sanser og motorikk) har en unik
virkning på depresjoner.
- Bilateral stimulering av nervesystemet virker positivt inn på hjernens
prosess i bearbeiding av negative følelser (Solomon 2000).
- Mild fysisk aktivitet i friluft har vist seg å ha like gode resultater på
depresjon som samtaleterapi (Berge 2002).
- Mild fysisk aktivitet øker serotonininnholdet i blodet. Dette er et av
kroppens antidepressiva (Hånes 2002).
Problemet er gruppen med INAKTIVITE.
Trening som ikke er lystbetont er ikke helsefremmende
Sanser og persepsjon:
- Sansene er vårt apparat for å motta stimuli fra omverdenen
- Når øynene observerer dagslys øker blodgjennomstrømningen til hjernen
og det frigjøres melatonin. Melatonin er depresjonsdempende og
humørskapende (Vasile,1997 og Molin 1996)
- Landskap og steminger, kontraster, farger og utsikt produserer endorfiner
i hjernen Endorfiner øker kroppens utholdenhet og gjør oss mentalt rustet
til å takle smerte og å mestre utfordringer (Melzack 1990)
- Persepsjon, gir mulighet til en personlig oppfatning uten påvirkning.
2

Trening er bra for helsa – friluftsliv gir noe i tillegg. SEM 090606
- Intense naturopplevelser og refleksjon kan gi en ”her og nå” fokus, et
fokus vekk fra selvet. Dette oppleves i flere tilfeller som en positiv
distraksjon fra depressive tanker, gi ”et pusterom” og kan gjøre det lettere
å leve med psykiske lidelser (Ernst 1988).
”Nu er jeg stålsatt, jeg følger det bud der byder i høyden at vandre! Mit
lavlandsliv har jeg levet ud; her oppe på vidden er frihet og Gud, der nede
famler de andre.” (Henrik Ibsen, ”På viddene”, 1937)
Emosjoner:
- Glede:
Kan oppstå alene, eller sammen med andre. Latter og glede er et universelt
språk. Latter/smil påvirker den emosjonelle opplevelse positivt (Lange 1967)
- Lyst og forventning:
To opplevelser knyttet til friluftsliv som begge er med på å frigjøre endorfiner
og adrenalin. Disse hormonene fører til at blodgjennomstrømningen i kroppen
øker. Økt blodgjennomstrømning løser opp opphopning av avfallstoffer og løser
opp spenninger (Svartdal 1997).
- Emosjonell bevissthet:
Mennesket er i dag omgitt av stimuli på alle kanter, dette gjør av vi sjeldent
lytter til kroppens signaler, og er fremmede for dem. Å være i naturen bringer
fram følelser. Roen og stillheten skaper en mulighet for å utvikle et bevist
forhold til følelser. Dette minsker faren for eksistensiell angst, stress og
usikkerhet (Nøkling 1987).
- Kontakt med følelsene gir informasjon om egen psyke:
Hvordan tilstanden er i kroppen. Undertrykking av følelser kan gi utslag i
psykologisk sårbarhet. Psykologisk sårbarhet ender ofte opp i tilstander som
angst, depresjon og undertrykket sinne (Stepstoe 1994).
- Naturen kan gi et stabilt holdepunkt i tilværelsen:
Å ha et holdepunkt i tilværelsen skaper trygget. For mennesker i dag er ikke et
stabilt holdepunkt en selvfølge. Trygghet øker selvtilliten og hever selvbildet.
Dette gjør at man også lettere involveres sosialt.
” Det har også nedfelt seg som en mer eller mindre reflektert opplevelse å høre
hjemme i naturen. Mennesket går ut inaturen for å finne gjenklang for sine
følelser, stemninger og opplevelser” (Burdahl 1990:22)
Felleskap:
- Undersøkelser gjort av bla. Miljøverndep viser at så mye som 85% av de som
benytter seg av friluftslivsaktiviteter rapporterer at de gjør det fordi de ønsker å
tilbringe tid med familie og venner.
- Den sosiale kapitalen har siden midt på 60 tallet rast nedover. Vi oppretter
fremdeles kontakter, men ikke i form av nærhet. Våre relasjoner bygger mer og
3

Trening er bra for helsa – friluftsliv gir noe i tillegg. SEM 090606
mer på annen type kommunikasjon som tv, internett og lignende (Aarseter,
1999)
- Friluftsliv fremmer en type relasjon som handler om sosial nærhet.
- Undersøkelser viser klare relasjoner mellom sosiale forhold og psykisk helse.
Mennesker som er isolerte eller ikke integrerte får oftere sykdommer med
høyere dødelighet. Det rapporteres oftere om depresjoner, selvmord og angst hos
ensomme (Spiegel 1991, Svartdal 1997)).
- Mennesker med godt sosialt nettverk viser i mindre grad fysisk og psykisk
sykdom. I tilegg rapporteres det om raskere og oftere heling av sykdom (Spiegel
1991) Å være sammen med andre mennesker kan også gi distraksjon fra
depressive tanker (Ernst 1988)
Sosial kapital:
”Et miljø preget av gjensidig tillit, kombinert med evne til kreativ
problemløsning..” (Nils Aarsæther, UiTø 1999)
Rekreasjon:
- Komme seg bort fra stress og mas: Fysisk forflytning bort fra områder hvor det
er flere stressfaktorer. Gjøre seg utilgjengelig.
-Bort fra overload og stimulistrøm: Gi seg selv muligheten for bearbeiding av
inntrykk/stimuli og påvirkning. Skape sitt eget rom.
- Oppleve forandring: Bort fra faste former, og dagligdagse ritualer.
- Oppleve stillhet: Opplevelse av støy er et utbredt problem og kan ha alvorlige
konsekvenser for helsen. 87% rapporterer at de bruker naturen for å oppleve ro
og stillhet, og hver femte nordmann oppgir å være plaget med støy til daglig.
Vedvarende støy kan være både fysisk og psykisk belastende (Mæland 1999)
Distraksjon: Avlede depressive tanker, bryte ut av fastlåste systemer. Gjennom å
mestre fysiske utfordringer, se muligheter.
”Stillheten i fjellet kimer i ørene mine, jeg kommer liksom så nær meg sjølv, så
midt i sentrum at det nesten gjør vondt. Denne levende stillheten er en stor dyp
verdi. Vi kan være glad vi lever i et land hvor det ennå finnes rom nok, tonende
lydrom av avstand rundt stillhetens klare tone” (Børlie 1996)
Stress og mestring:
- En viss aktivering i kroppen er positivt. Friluftsliv eller mild fysisk aktivitet
kan være en positiv omsetning av energien som oppstår ved hvis aktiveringen
ikke omsettes, eller hvis det oppstår overaktivering.
- Det som forårsaker stress kan være personlighet, helsetilstand, opplevelser,
traumer og livsstil.
- Å ikke ha kontroll, eller å være under intens press over lang tid oppleves som
en sterk stressfaktor.
4

Trening er bra for helsa – friluftsliv gir noe i tillegg. SEM 090606
- Fysisk: Hjertebank, økt blodtrykk, økt hjertefrekvens, kvalme, søvnvansker,
reduksjon av immunforsvar.
- Psykisk: Følelse av å aldri få kontroll, angstfornemmelser, undertrykking av
følelser, utrygghet, isolering og depresjon.
Det er sagt at stressmestring er mestring av livet.
Friluftsliv gir reduksjon av stressfaktorer og i tilegg mestring:
Den evnen vi har til å finne konstruktive løsninger på belastninger og stress.
To typer mestring: a) Gjøre noe med problemet/ b) Gjøre noe med følelsen
problemet gir.
- Når man opplever mestring produseres t-lymfocytter, som er byggestein i
immunforsvaret vårt.
- Studier viser at å oppleve mestring gjennom naturens små utfordringer, og
gjennom det å få rom til å prøve å mestre er en viktig faktor for rehabilitering.
- I friluftsliv læres kontroll over kroppen, utvikling av ferdigheter, små
utfordringer, fart og spenning og det å tåle risiko.
Utfordring; Å bruke teknologien på en måte som ikke svekker menneskers
mestringsevne, men styrker følelsen av å mestre.
Natur, dyre og planteliv:
- En følelse av nærhet til naturen- naturvisdom, følelse av å være en del av
noe større, dyre og planteliv.
- Kjennskap og kunnskap gir en større følelse av mestring og trygghet
(Enns 1990). Kontroll og trygghetsfølelse produserer T-celler, som er den
viktigste byggesteinen i immunforsvaret vårt (Maier 1983).
Historisk tilknytning/kultur:
- Naturen med sitt kretsløp har til alle tider vært en utløsende faktor for
kreativitet, kultur og religion.
- Kunstnere musikere, filosofer og poeter har naturen som en utømmelig
inspirasjonskilde. Naturen setter i gang mekanismer som utløser
kreativitet.
- Naturen er viktig som symbolbruk i flere kulturer. Symbolet på noe som
”alltid har vært”, ”liv og død”, myter og historie.
- Norge: Land med mye natur og lite folk. Folk har enda et forhold til
naturen. Bilder i hjemmene, naturprogrammer, offentlige
satsningsområder..avspeiler vår tilknytning.
- Naturen får i forskjellige kulturer omtale som ”bror”, hellig, magisk og
mektig. En kombinasjon av religiøs høyverdighet og alminnelig glede av
å gå oppover og se utover (Næss 2000).
5

Trening er bra for helsa – friluftsliv gir noe i tillegg. SEM 090606
” Den menneskelige avhengigheten av natur går langt utover den materielle og
den fysiske substansen. Den består av en menneskelig søken etter estetisk,
intellektuell, kognintiv, åndelig mening og tilfredshet” (Kellert 1993)
Hvorfor friluftsliv og mental helse?
Hvilke motiver har vi?
– Det finnes nok forskning til å starte
– Forskning må bli til stimulering og aktivitet!!
Vi må ikke gjøre friluftsliv om til en ny grein innenfor ”ekspertise”.
Individet må få ansvaret tilbake – ta kontroll over egen helse!!
Hvilke utfordringer har vi?
• Fra risikotenkning til utfoldelse
• Fra bare ”happenings” til også naturlig innføring
• Fra utilgjengelig til tilrettelegging
• Fra å tenke bare målgrupper til å tenk medspillere
• Fra tilfeldighet til langsiktighet og systematikk
• Fra fremmedgjøring til økofilosofisk tenkning – miljø
• Fra segregerte grupper til møte mellom grupper og generasjoner
Muligheter:
• Forebygging og helsefremming inkluderer alle – reparering få
• Mye igjen for lite gjennom å skape møteplasser i friluft
• Sjølbergingsprinsippet som stimuleringstanke - helhet
• Inn i skolen, fjerner sosial ulikhet /gradientutfordringen
• Fra bare et eget fag til inkludering inn i alle fag
• Kursing, kompetanseheving og lavterskeltilbud
• Kombinasjoner med andre kulturuttrykk
• Partnerskap frigjør ressurser og gir nye muligheter
6