Naturopplevelser - en vei til bedre psykisk helse - Frisk i naturen

More documents

Recommendations

Info

Trening er bra for helsa – friluftsliv gir noe i tillegg. SEM 090606 -60% driver med moderat – aktivt friluftsliv. - Av gruppen som rapporterer om svært liten benyttelse av fysisk aktivitet driver 60% med en eller annen form for friluftsliv. - Ved fysisk aktivitet vises ikke positivt utslag på kvinner. Friluftslivets gir positive utslag hos kvinner - Fysisk aktivitet virker ikke udelt positivt, høy intensitet – negativt Friluftsliv viser ingen synkende tendens ved økende intensitet Hva skjer med den psykiske helsa ved bruk av friluftsliv? Fysisk aktivitet er en viktig del av friluftslivet Mild fysisk aktivitet ute i det fri: Friluftsliv handler om en sunn bevegelse, dette vil si naturlig, variert og allsidig. - Minsker faren for livstilsykdommer (fysisk): Diabetes, hjerte og kar sykdommer, fedme, høyt blodtrykk, leddgikt m.m. - Fysisk aktivitet minsker også faren for psykiske lidelser: Utrygghet, matforstyrrelser, dårlig selvbilde, depresjoner, isolering, undertrykkede følelser m.m (Aadland 2002) - Unngår minus med ensartet fysisk aktivitet v sin variasjon og allsidighet. - Bevegelse er viktig for å få ut spenninger og avfallstoffer i kroppen - Bilateral aktivitet av hjernen: Forskning viser at aktivitet der to deler av hjernen er aktivert samtidig (eks. sanser og motorikk) har en unik virkning på depresjoner. - Bilateral stimulering av nervesystemet virker positivt inn på hjernens prosess i bearbeiding av negative følelser (Solomon 2000). - Mild fysisk aktivitet i friluft har vist seg å ha like gode resultater på depresjon som samtaleterapi (Berge 2002). - Mild fysisk aktivitet øker serotonininnholdet i blodet. Dette er et av kroppens antidepressiva (Hånes 2002). Problemet er gruppen med INAKTIVITE. Trening som ikke er lystbetont er ikke helsefremmende Sanser og persepsjon: - Sansene er vårt apparat for å motta stimuli fra omverdenen - Når øynene observerer dagslys øker blodgjennomstrømningen til hjernen og det frigjøres melatonin. Melatonin er depresjonsdempende og humørskapende (Vasile,1997 og Molin 1996) - Landskap og steminger, kontraster, farger og utsikt produserer endorfiner i hjernen Endorfiner øker kroppens utholdenhet og gjør oss mentalt rustet til å takle smerte og å mestre utfordringer (Melzack 1990) - Persepsjon, gir mulighet til en personlig oppfatning uten påvirkning. 2
Trening er bra for helsa – friluftsliv gir noe i tillegg. SEM 090606 - Intense naturopplevelser og refleksjon kan gi en ”her og nå” fokus, et fokus vekk fra selvet. Dette oppleves i flere tilfeller som en positiv distraksjon fra depressive tanker, gi ”et pusterom” og kan gjøre det lettere å leve med psykiske lidelser (Ernst 1988). ”Nu er jeg stålsatt, jeg følger det bud der byder i høyden at vandre! Mit lavlandsliv har jeg levet ud; her oppe på vidden er frihet og Gud, der nede famler de andre.” (Henrik Ibsen, ”På viddene”, 1937) Emosjoner: - Glede: Kan oppstå alene, eller sammen med andre. Latter og glede er et universelt språk. Latter/smil påvirker den emosjonelle opplevelse positivt (Lange 1967) - Lyst og forventning: To opplevelser knyttet til friluftsliv som begge er med på å frigjøre endorfiner og adrenalin. Disse hormonene fører til at blodgjennomstrømningen i kroppen øker. Økt blodgjennomstrømning løser opp opphopning av avfallstoffer og løser opp spenninger (Svartdal 1997). - Emosjonell bevissthet: Mennesket er i dag omgitt av stimuli på alle kanter, dette gjør av vi sjeldent lytter til kroppens signaler, og er fremmede for dem. Å være i naturen bringer fram følelser. Roen og stillheten skaper en mulighet for å utvikle et bevist forhold til følelser. Dette minsker faren for eksistensiell angst, stress og usikkerhet (Nøkling 1987). - Kontakt med følelsene gir informasjon om egen psyke: Hvordan tilstanden er i kroppen. Undertrykking av følelser kan gi utslag i psykologisk sårbarhet. Psykologisk sårbarhet ender ofte opp i tilstander som angst, depresjon og undertrykket sinne (Stepstoe 1994). - Naturen kan gi et stabilt holdepunkt i tilværelsen: Å ha et holdepunkt i tilværelsen skaper trygget. For mennesker i dag er ikke et stabilt holdepunkt en selvfølge. Trygghet øker selvtilliten og hever selvbildet. Dette gjør at man også lettere involveres sosialt. ” Det har også nedfelt seg som en mer eller mindre reflektert opplevelse å høre hjemme i naturen. Mennesket går ut inaturen for å finne gjenklang for sine følelser, stemninger og opplevelser” (Burdahl 1990:22) Felleskap: - Undersøkelser gjort av bla. Miljøverndep viser at så mye som 85% av de som benytter seg av friluftslivsaktiviteter rapporterer at de gjør det fordi de ønsker å tilbringe tid med familie og venner. - Den sosiale kapitalen har siden midt på 60 tallet rast nedover. Vi oppretter fremdeles kontakter, men ikke i form av nærhet. Våre relasjoner bygger mer og 3
Page 1: Trening er bra for helsa - frilufts
Page 5 and 6: Trening er bra for helsa - frilufts

Naturopplevelser - en vei til bedre psykisk helse - Frisk i naturen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?