Klimaløftet - Will Steger Foundation

aløftet!
Da vil Hovedkvarteret sende en stor pakke
med plakater fulle av tips om hvordan
man verner miljøet, og spennende aktivitetsplaner
for hele klassen. I tillegg har
Hovedkvarteret laget spørsmål på store
ark som dere kan henge opp i en natursti
og konkurrere om hvem som vet mest
om natur og miljø.
Bli miljøaGent nå!
Har du lyst til å bli miljøagent, kan du for
eksempel gå inn på nettsidene til Miljø-
agentene og melde deg på der (er du en
god agentspire, finner du sikkert fram
til nettstedet). Når du blir opptatt som
miljøagent, kan du bruke nettstedet til å
snakke med andre miljøagenter over hele
landet og rapportere om pågående oppdrag.
Og det er nesten helt hemmelig!
Klimaendringene har allerede
gitt store og alvorlige konsekvenser,
men først og fremst for
utviklingsland.
En ny miljøorganisasjon har som mål å øke
oppmerksomheten på de globale konsekvensene
av klimaendringene gjennom å
engasjere minoritetsmiljøer i Norge.
– Det er viktig å huske at de som i Norge
oppfattes som minoriteter faktisk representerer
veldig store befolkningsgrupper globalt,
sier Nina Dessau. Hun er styreleder
i Global Migrants for Climate Action og er
med i Klimaløftet for å få fram minoriteters
perspektiver på globale klimaendringer.
I over 40 år har de satt dagsorden
i norsk miljødebatt. Men
det er fortsatt det lokale engasjementet
blant ungdom som
er bærebjelken i Natur og Ungdoms
virksomhet.
Nyvalgt leder i Natur og Ungdom, Ingeborg
Gjærum, er en dreven miljøforkjemper,
som ikke er redd for å gjøre seg upopulær.
En av sakene 22-åringen skal fronte i år er
motstand mot bygging av firefelts motorvei
fra Gardermoen til hennes egen hjemby
Hamar.
q
Fakta Miljøagentene
• Miljøagentene er barnas miljøvern-
organisasjon og samarbeider med
Norges Naturvernforbund
• Ca. 3000 medlemmer og 20 lokallag
over hele landet
• Alle barn kan bli medlem, men det
er kulest for deg mellom 4 og 12 år
• Foreldrene godkjenner at du blir
miljøagent selv om du får det i gave
• Skoleklasser og barnehager kan
bli gruppemedlemmer
Les mer på www.miljoagentene.no
Minoriteter med fokus på klima
Uredde miljøforkjempere
– Norske medier greier sjelden å presentere
annet enn synlige katastrofer på avstand.
Men innvandrere har gjerne familie
i hjemland som daglig påvirkes av klimaendringer.
Denne nærheten ønsker vi å
utnytte, sier Dessau, og påpeker at alle er
velkomne som medlemmer.
Ideen er å engasjere innvandringsmiljøer
i Norge slik at miljøproblemer
i andre land lettere får oppmerksomhet
i Norge. Samtidig kan disse miljøene
være med og påvirke klimabevissthet i
landene der de har sine etniske opphav.
Les mer på: www.climateact.org
– Natur og Ungdom dreier seg om å vekke
engasjement for miljøet og presse politikere
til handling for at vi i framtiden skal ha
et godt sted å leve. Kamp mot motorveier
er en kamp mot varige økninger i klima-
gassutslipp. At bilister blir sinte skal vi nok
greie å leve med, sier hun, med 5600 unge
medlemmer i ryggen.
– Selv om kamp mot klimagassutslipp fra
petroleumsforbruk er den viktigste miljøsaken
i dag, er den beste sikkerheten vi har
for en levelig framtid et livskraftig naturmangfold,
sier hun.
Les mer på: www.nu.no
Klimabestefaren
Per Kleppe (85) er på kontoret hver dag.
Blant gulnede avisutklipp, ringpermer og
bøker fortsetter den tidligere finansministeren
kampen for kloden som aktivt medlem i
Besteforeldreaksjonen.
Sammen med andre
kjente seniorer,
blant dem Reiulf
Steen, Kåre Willoch
og Ebba Haslund, har
Kleppe bidratt til å sette
klimasaken på dagsordenen.
Aksjonen ble
stiftet i oktober 2006 etter
initiativ av bibliotekar
Halfdan Wiik. Ved
siden av å skape interesse
og engasjement for
klimasaken, er målet å
påvirke regjeringen til
handling i klimasaken.
klEppEs MERiTTlisTE
som politiker er lang.
Sosialøkonomen har
vært handels- og
skipsfartsminister og
minister for nordisk
samarbeid, i tillegg til
finansminister i seks
år på 1970-tallet. Miljøengasjementet
går langt tilbake – som utredningsansvarlig i
Arbeiderpartiet foran valget i 1969 foreslo Kleppe opprettelsen
av et eget departement for miljøvern.
– Vi tapte jo det valget, bemerker Kleppe.
8. mai 1972 opprettet Trygve Bratteli verdens første miljøverndepartement.
Ministeren het Olav Gjærevoll.
– På 80-tallet la Gro Harlem Brundtland fram sin rapport
om bærekraftig utvikling, men i 90-årene ble det stille igjen,
sier Kleppe.
– Men nå er det et større alvor i det hele, slår han fast.
Klimaendringene truer framtidens generasjoner, og er i
ferd med å gi ugjenkallelige skader på livsmiljøet på jorda.
Norge har et særskilt ansvar for å handle.
– Dette er en sak med moralske sider, mener Kleppe.
Foto: MArIon HASlIEn
nORgE HAR TjEnT store penger på årsaken til problemet, og
Besteforeldreaksjonen krever store tiltak her hjemme. Det er
nødvendig for å få med andre land.
I oppropet som ble forfattet i oktober 2006 krever besteforeldrene
handling. Reduksjon av utslippene på sokkelen,
reduksjon av fly- og biltrafikk, satsing på energisparing og
økt innsats innen klimaforskning og teknologiutvikling er
blant de viktigste kravene. Nå, halvannet år senere, har klimafokuset
eksplodert. Det er Kleppe glad for.
– 2007 ble en revolusjon, først med FNs klimapanel og så
Al Gores film En ubehagelig sannhet. Nå er alle opptatt av
klima, og det er bra.
Den åttedobbelte bestefaren tror ikke at de store forbedringene
vil komme før Kina, India og USA går med i et forpliktende
klimasamarbeid.
– USA er nøkkelen. Jeg er glad for at presidenten skal skiftes
ut nå. Det gir større muligheter for å lykkes.
Er Kleppe optimist?
– Ja, det må man være. Men kanskje er jeg mindre optimistisk
enn de største optimistene. Jeg tror dessverre det vil gå
atskillig tid før vi får etablert de virkelig effektive tiltakene.
Les mer på: www.besteforeldreaksjonen.no
31