Utnyttelse av solenergi i betong - Høgskolen i Narvik
Utnyttelse av solenergi i betong - Høgskolen i Narvik
Utnyttelse av solenergi i betong - Høgskolen i Narvik
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Utnyttelse</strong> <strong>av</strong> <strong>solenergi</strong> i <strong>betong</strong><br />
1 (2.13)<br />
For langbølget stråling kan man se bort fra transmittans for væsker og faste legemer:<br />
1 (2.14)<br />
2.1.4 Kirchhoff’s lov<br />
Kirchhoff’s lov beskriver at emissiviteten for en flate med gitt temperatur T er lik<br />
absorpsjonen <strong>av</strong> stråling fra en omsluttende svart flate med temperaturen T [12]:<br />
(2.15)<br />
Ved spesifikk bølgelengde og retning får vi:<br />
, , (2.16)<br />
2.1.5 Termisk diffusivitet<br />
Varmekapasitet er et materiales evne til å holde på varme og uttrykkes med parameteren<br />
[J/m 3 K] (2.17).<br />
Et materiales spesifikke varmekapasitet er dets varmekapasitet per kg. [4] Materialenes<br />
verdi som varmemagasin er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> varmeledningstallet λ. Et mål for hvor lett et<br />
materiale tilpasser seg en temperaturendring er varmediffusivitet:<br />
<br />
<br />
Formelen gjelder under konstant trykk. [5]<br />
[m 2 /s] (2.18)<br />
2.1.6 Termisk masse<br />
Termisk masse er et materiale som virker som et energireservoar og har god varmekapasitet<br />
i forhold til rom konstruksjonen er knyttet til. Den termiske massens egenskaper <strong>av</strong>henger<br />
<strong>av</strong> varmekapasitet, konduktivitet og hvordan disse harmonerer med døgnsyklusen til ytre<br />
påvirkninger <strong>av</strong> rommet.[6]<br />
Betong har god varmekapasitet og moderat ledningsevne. Et annet materiale, for eksempel<br />
minrealull leder varmen dårlig og har dårlig varmekapasitet. Denne kombinasjonen gjør at<br />
mineralull ikke utgjør noe reelt energireservoar. Betongens energireservoar kan i motsetning<br />
lades og tømmes i samsvar med døgnsyklus. Temperatursvinginger gjennom et døgn vil <strong>av</strong><br />
den grunn være mindre i en bygning med høy termisk masse. Årsaken er at det er mindre<br />
energikrevende å holde jevne temperatur i en bygning med høy termisk masse enn en med<br />
lett.<br />
Ved å utnytte termisk masse kan man flytte overskuddsvarme fra dagtid til nattestid.<br />
Resultatet blir en reduksjon i kjøle‐ og oppvarmingsbehov. For å utnytte termisk masse<br />
forutsetter dette at massen for eksempel er eksponert mot luften i rommet. Massen må<br />
også ligge innenfor isolasjonsjiktet og den kan eksponeres for nattkjøling gjennom mekanisk<br />
ventilasjon eller frikjøling (sirkulerende kaldt vann).<br />
11