Utnyttelse av solenergi i betong - Høgskolen i Narvik

Utnyttelse av solenergi i betong
4. Diskusjon
Resultatene fra utendørs eksperiment 1 og 2 viser tendenser som sammenfaller med
sinusskurven. Eksperimentene er utført på forenklet måte, og må studeres over lengre tid
for å gi håndfaste, kvalitetssikrede resultater.
Potensialet under gitt forhold i eksperiment 2 gir:
Å 2,012 ∙ 10 J 2,012 ∙ 10 J (3.9)
Ø 5,585 ∙ 10 J 5,585 ∙ 10 J (3.10)
For sammenlikning er 1 J = 2.78×10 −7 kWh = 2.39×10 −4 kcal.
Å 2,012 ∙ 10 5,5889 ∙ 10 0,0000559
Ø 5,585 ∙ 10 2,0 ∙ 10 0,000001551
Differansen mellom QGRÅ og QRØD er 3,573∙10 ‐3 J. Dette gir 9,91667 ∙ 10 ‐10 kWh og
0,000000992 Wh.
Det er naturlig å anta at svart farge i betongen vil gi bedre resultater. For å forbedre
resultatet i eksperiment 2 kan man plassere betongprøvene i vinkel mot solens asimut.
Målinger fra spektrofotometer viser også at det er gunstig å slipe overflaten. Årsaken til at
betongen absorberer mer med slipt overflate kan være at synlig tilslag absorberer mer i
tillegg til større areal på overflaten.
Vurdering som kilde til aktiv og passiv solvarme
Aktiv solvarme krever et teknisk anlegg som består av solfanger, varmelager og et
varmefordelingssystem. Solvarmen som ble lagret i betongens overflate under eksperiment
2 vurderes til å være for lav for at aktiv utnyttelse skal være energieffektivt. I tillegg viser
resultatene fra spektrofotmetermålingene at betong ikke er en gunstig solabsorbator. Aktiv
utnyttelse vil kreve tekniske anlegg og store økonomiske investeringer og vedlikehold. Av
den grunn evalueres passiv utnyttelse som det beste alternativ ut fra resultatene i utendørs
eksperiment 2.
Aktiv utnyttelse av termisk masse er derimot et bedre alternativ og kan skje ved indirekte
varmeutveksling med omgivelsene. Termisk masse utnyttes da ved hjelp av luft – eller
vannsirkulasjon. [14]
Passiv utnyttelse av termisk masse baserer seg på et enkelt prinsipp: eksponerte
betongoverflater. Mange nye blokkleiligheter utformes for eksempel i dag med etasjeskillere
av betong og eksponerte betongoverflater i vegger og tak. Tendensen er mindre vanlig for
småhusbebyggelse men antas å øke med årene. I større næringslokaler og skoler er det
derimot vanlig å utnytte termisk masse ved eksponerte betongoverflater. [14]
37