FORM nr 5 - 2011, Temanummer om arkitektur - Kunst og design i ...

form 

www.kunstogdesign.no 

tidsskrift 

for kunst og 

design 

5 - 2011 | 45. årgang | pris 80 kr 

til lærere i formgivingsfag 

kunst og håndverk 

FORM 5 - 2011 1

Utgiver av Form 5-2011: 

Kunst og design i skolen 


Adresse: 

Postboks 4703 Sofienberg, 0506 Oslo 

Besøksadresse: 

Trondheimsvn. 2 

Telefon: 24 14 11 90 

E-post: kontor@kunstogdesign.no 

Bankgiro 6079.05.15881 

Abonnement: 400 kr 

Annonser: 

Kunst og design i skolen 

Telefon: 24 14 11 90 

1/1 side sh 5600 kr/frg 6000 kr 

1/2 side 3800/4100 

1/4 side 2800/3100 

Design: Kristin Aasgaard 

Trykk: Haugesund Bok og Offset as 

Opplag: 4 300 

I redaksjonen: 

Kristin Aasgaard (redaktør) 

Hilde Degerud Jahr 

Organisasjonens styre 

E-post til redaksjonen: 

kontor@kunstogdesign.no 

ISSN: 0805-9144 

I styret: 

Eivind Moe, styreleder 

Ingvild Digranes, nestleder 

Errol Fyrileiv, styremedlem 

Rolf Øidvin, styremedlem 

Lone Strand Randal, styremedlem 

Else Margrethe Lefdal, varamedlem 

Iselin Bjelland, varamedlem 

Agnar Olsen, varamedlem 

Kari Doseth Opstad, varamedlem 

Innhold 

Elevtegning av Skulpturpaviljongen på Midtåsen i Sandefjord. 

Studentarbeid fra Høgskolen i 

Sør-Trøndelag 

Elevarbeid fra Disen skole. 

Kunst og design i skolen på 

Facebook! Forsiden viser elevarbeid fra Vågen vgs. Foto: Brita Bjørnsson 

2 FORM 5 - 2011 

Europallarkitektur - mobil lekehytte 

| Av Errol Fyrileiv 4 

Arkitektur - et utvidet klasserom 

| Av Laila Belinda Fauske 6 

LMN har ordet 7 

På tur med skisseblokk 

| Av Lene Sverdstad Bruun 8 

Royal utedo | Av Kristin Aasgaard 10 

Det er kroppen som er klok | Av Alf Howlid 12 

Forms idésamling 18 

Tverrfaglig arkitektur | Av Stine Raumli 20 

Nærmiljø i leire | Av Kristin Aasgaard 21 

Arkitekturoppgaver fra Vågen vgs 

| Av Brita Bjørnsson 22 

Å bygge modeller | Av Rolf Øidvin 24 

Busskur. Oppgave fra Manglerud vgs 25 

Rommet som rammefaktor for barns læring 

| Av Kari Doseth Opstad 26 

Forskning på skoleanlegg 

| Av Else Margrethe Lefdal 28 

Signalbygg i forandring | FORMs redaksjon 30

Tema arkitektur 

Denne utgaven av FORM sendes til alle 

grunnskoler og til videregående skoler 

som tilbyr studiespesialisering med 

formgivingsfag og design og håndverk. 

I anledning arkitekturåret 2011 sender vi 

temanummeret om undervisning i arkitektur 

fordi vi ønsker å inspirere og engasjere 

til gode lokale prosjekter. Vi ønsker også 

at nye lesere skal bli kjent med tidsskriftet 

og oppleve det som nyttig for undervisningen. 

Det er ikke vanskelig å finne argumenter 

for at skolen skal abonnere på FORM. Når 

lærebøker i et fag er omtrent fraværende, 

bør et fagblad som FORM prioriteres. Hvis 

du er interessert i formgivingsfag, kunst og 

håndverk, er det en god idé å abonnere på 

tidsskriftet FORM. Bladet gis ut av Kunst 

Tegning av Alf Howlid 

og design i skolen som er en interesse- 

organisasjon. Kunst og design i skolen 

arbeider for å ivareta fagområdet. Ved å 

abonnere på tidsskriftet får man tilgang på 

aktuelt stoff og ideer til undervisningen. 

FORMs redaksjon har til hensikt å lage et 

inspirerende tidsskrift som kan bidra til å 

utvikle fagområdet. 

Arkitektur, forstått som våre menneskeskapte 

fysiske omgivelser, kan være et utforskningsfag. 

I et tidligere intervju med 

FORM uttalte Åse Kleveland at enten det 

gjelder utforming av gjenstander eller tunnelåpninger 

eller vår egen kjøkkenbenk, 

så handler det om å lære seg å se, og ha 

et bevisst forhold til omverdenen. -Ved å 

få dette inn som grunnleggende kunnskap 

i skolen, vil noen bli arkitekter og desig- 

nere, men de fleste av oss vil bli mer årvåkne 

mennesker som utvikler et bevisst 

forhold til stedet der vi bor. Vi lever alle i 

menneskeskapte omgivelser. Derfor er det 

bare å gå ut og bruke omgivelsene som lærebok 

og diskusjonsunderlag. Nærmiljøet 

er der tilgjengelig for alle. Men vi trenger 

kunnskapen, at noen er med og utvikler 

verktøyene og tar tak i det som kan brukes 

i lokalmiljøet. 

En arkitekturpedagogikk for ungdom har 

behov for et pedagogisk rom mellom den 

uoversiktlige arkitekturen ute i verden og 

de vanskelig tilgjengelige arkitekttegningene 

og prosjektmodellene, skriver Alf 

Howlid. Vi håper at artiklene vi presenterer 

til sammen kan være med på å utvikle 

det pedagogiske rommet! 

pedagogisk rom 

Kristin Aasgaard 


Europallarkitektur - 

mobil lekehytte 

Tekst og foto: Errol Fyrileiv, høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndlag 

Ved HiST, Alt har studenter ved 

KH1, 1-7 emne 2 arbeidet knallhardt 

i 3 uker med å planlegge, 

konstruere og dekorere lekehytter 

for målgruppen 1. og 2. trinn 

i grunnskolen. 

Avgrensningene har vært at alt materialet 

var hentet fra en avfallsstasjon, og at en 

europall var fundament for lekehytten. Det 

har vært utfordrende og lærerikt både for 

studenter og faglærer. Nå kan studentene 

teknologien med å sette opp grunnleggende 

arkitektur til bruk for barn. En morsom 

side ved saken er at alle studentene er jenter 

eller kvinner. 

I år har denne studentgruppen praksis i 1. og 2. 

trinn i grunnskolen, og dette motiverte faglæreren 

til å lage en oppgave der studentene 

fikk erfare anvendt arkitektur der de 

i praksisgruppene skulle lage en lekehytte 

med nettopp 1. og 2. trinn i grunnskolen 

som målgruppe. 

Studentene har bygd bindingsverk med en 

europall som fundament, bygd takstoler, 

kledd konstruksjonen, dekorert og malt lekehyttens 

interiør og eksteriør i henhold til 

et tema de mente ville fenge målgruppen. 

Konstruksjonen skulle være solid sammenføyd 

og sikker uten spisse utstikk og 

lignende som kunne skade barn som leker 

i hytten. Åpninger kunne være mindre enn 

9 cm og større enn 23 cm til dør/vindu og 

lignende. Barn skulle kunne stå oppreist 

inne i hytten. For det meste var det tradisjonelt 

håndverktøy som ble benyttet. 

Studentene arbeidet i to uker utendørs, 

men pga. mye regn ble hyttene fraktet inn 

med jekketralle slik at det skulle være mulig 

å tørke materialet for maling. 

Etter at lekehyttene var ferdige, ble de 

trukket med jekketralle ut og fraktet til 

eplehagen foran HiST, Alt med traktor. 

En del av oppgaven var at gruppene fikk 

ansvar for å legge opp en presentasjon av 

lekehytten med aktiviteter og lek didaktisk 

vinklet mot 1. og 2. trinn. Etter tre ukers 

intensiv jobbing fikk praksisgruppene presentere 

lekehyttene sine for 30 elever fra 

målgruppen. Skal si det ble aktivitet og lek. 

Siden har lekehyttene fått mange besøk fra 

barnehager, skoler og familier med barn. 

Et siste ledd i oppgaven var at alle studentene 

på bakgrunn av skisser og mål skulle 

tegne lekehyttenes konstruksjon og ferdig 

utgave i programmet Google SketchUp. 


Studentene har bygd bindingsverk med en europall 

som fundament. 

Åpninger kunne være mindre enn 9 cm og større 

enn 23 cm til dør/vindu og lignende. 

De har bygd takstoler og kledd konstruksjonen. 

Studentene har dekorert og malt lekehytten.

Alt materialet er hentet fra en avfallsstasjon. 

Tema for denne hytten er drømmer. 

Tema for hytten er Hans og Grete. Skal si det ble aktivitet og lek da 1. og 2. trinn i grunnskolen slapp til! 

Vurderingskriterier: 

Ideutvikling: Kan dokumentere ideutvikling 

av en eller flere av ideene i form av 

skisser i to og/eller tre dimensjoner (fotografi 

av prosess kan også brukes). 

Håndverk: Kan vise håndverksmessig kvalitet 

ved å konstruere og sammenføye hyttens 

deler på en solid og presis måte. 

Visuelle virkemidler: Hytten viser bevisst 

bruk av visuelle virkemidler (form, farge 

og komposisjon), som henviser til valgt 

tema. 

Presentasjon: Gruppen kan forberede, presentere 

og legge til rette for aktiviteter og 

lek didaktisk vinklet mot 1. og 2. trinn. 

Se alle studentenes hytter: 


Studentarbeid av Elise Haug Tokheim. Et siste ledd i oppgaven var at alle studentene på bakgrunn av 

skisser og mål skulle tegne lekehyttenes konstruksjon og ferdig utgave i programmet Google SketchUp. 


Arkitektur - 

et utvidet klasserom 

Hva lærer vi elevene og hvordan? 

Tekst: Laila B. Fauske 

Førsteamanuensis i Formgiving, kunst og håndverk 

Høgskolen i Telemark 

Med Kunnskapsløftet fikk arkitektur en styrket posisjon innenfor 

grunnskolefaget Kunst og håndverk. Utviklingen for faget bringer inn 

nye perspektiver på undervisningen og danner grunnlag for fagdidaktiske 

refleksjoner omkring undervisningens mål og de veier vi velger 

frem mot målet. Et raskt blikk i hyllene hos Narvesen viser et bredt 

spekter av tidsskrifter som tar opp design, interiør og arkitektur. Interessen 

for disse emnene er stor og for den som vil følge med på 

det siste, er det mye inspirasjon å hente. Den tyngden arkitektur har 

fått i læreplanen, reflekterer på mange måter en aktuell tendens i 

samfunnet. Viktige spørsmål for oss å stille fremover er hvilken rolle 

arkitektur skal ha i Kunst og håndverk, og hvordan vi nyttiggjør oss 

arkitekturområdets særegenhet i undervisningssammenheng. 

Arkitektur indikerer en dreining 

for Kunst og håndverk 

I avhandlingen Arkitektur for grunnskolefaget 

Kunst og håndverk (Fauske 2010a) 

har jeg belyst hvordan arkitektur har 

vokst frem som et hovedområde innenfor 

Kunst og håndverk. Avhandlingen bygger 

på analyse av hovedområdet arkitektur i 

Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet 

2006) og tekster om arkitektur og arkitekturundervisning, 

publisert i tidsskriftet 

FORM, fra perioden 2003-2007. Et sentralt 

moment som kom frem i arbeidet 

med avhandlingen, er det samfunnsmandat 

som arkitektur i Kunst og håndverk 

har fått. En overordnet intensjon synes å 

være å kvalifisere elevene for dialog og 

samhandling knyttet til utforming av omgivelser. 

Et viktig moment for å nå dette 

målet er at elevene tilegner seg et faglig 

fundert lærestoff. Økte kunnskaper om arkitektur 

skal komme fellesskapet til gode. 

Utviklingen for faget må sees i sammenheng 

med den utdanningspolitiske og 

kulturpolitiske interessen som faget ble 

gjenstand for på 1990-tallet. Skolen som 

helhet ble avkrevd et tydeligere kunnskapsfokus, 

også det gamle formingsfaget. 

Daværende utdanningsminister Gudmund 

Hernes var svært kritisk til Forming 

og mente elevene ikke lærte nok (Hernes 

1992). Hernes ønsket å styrke undervisningen 

ved å vektlegge mer kulturstoff, 

kunsthistorisk stoff, teknikk og materialer 

(Kjosavik 2001). Også daværende kulturminister 

Åse Kleveland etterlyste økte 


kunnskaper innenfor det estetiske området 

,og stortingsmeldingen Kultur i tiden 

(Kulturdepartementet 1992) fremhevet 

design og arkitektur som viktige kulturpolitiske 

områder. En hadde intensjoner om 

å styrke allmennhetens forståelse for kvalitet 

og for at befolkningen skulle se den 

betydningen god design og arkitektur har 

i et moderne samfunn. Fra kulturpolitisk 

hold ble skolen fremhevet som en viktig 

arena når denne type kunnskap skulle formidles. 

Den dreiningen for faget som arkitektur i 

Kunst og håndverk indikerer, kan forklares 

gjennom et bredere utdanningsbilde 

som betegnes som en restaurativ skoletenkning 

(Fauske 2010a). Denne tenkningen 

kom først til syne i England før den på 

1990-tallet spredde seg videre i den vestlige 

verden (Telhaug 2006; Aasen 1999). 

Restaurasjonstenkningen handler blant 

annet om å heve kunnskapsnivået i samfunnet 

for derved å fremme den nasjonale 

økonomien. Et annet mål er å knytte folket 

tettere sammen ved å styrke et felles kunnskaps- 

og kulturgrunnlag. Utviklingen for 

Kunst og håndverk synliggjør hvordan 

faget inngår i gjennomgripende tendenser 

i skoleverket. Når arkitektur vektlegges 

i grunnskolen, løfter en frem en del 

av Kunst og håndverk som har en tydelig 

relevans for samfunnet. Utviklingen bør 

kunne gi faget en viktig posisjon i skolen. 

Samtidig utfordrer restaurasjonstenkningen 

oss som lærere når vi planlegger og 

tilrettelegger vår undervisning. 

Fagområdets forankring i praksis 

Stortingsmeldingen Motivasjon – Mestring 

– Muligheter (Kunnskapsdepartementet 

2011) belyser frafallsproblematikken på 

ungdomstrinnet. Både den store vekten 

på teori som er i skolen og lite variasjon 

i arbeidsmåter drøftes når en søker svar på 

problemet. De praktiske og estetiske fagene 

har tradisjon for en praktisk tilnærming 

til fagstoffet, og stortingsmeldingen løfter 

frem denne tradisjonen som et eksempel 

for andre fag når disse skal utforme sin undervisning. 

Stortingsmeldingen peker for 

øvrig på en tendens vi må være oppmerksomme 

på. I de siste år kan en se en tydeligere 

sammenheng enn tidligere mellom 

det elevene presterer innenfor de praktiske 

og estetiske fagene i skolen, og foreldrenes 

utdanningsbakgrunn. Vi må se nærmere på 

hvordan det økte kravet til teori i skolen 

påvirker undervisningspraksisen i Kunst 

og håndverk. Det er metodefrihet i skolen, 

og arkitektur i Kunst og håndverk er i støpeskjeen. 

Vi skal ikke dit at pugging av årstall 

og begreper erstatter læring gjennom 

praktisk skapende arbeid. 

Å sanse, bygge og reflektere 

I læreplanens beskrivelse av hovedområdet 

Arkitektur knyttes arkitektur til elevens 

nærmiljø. Arkitektur i Kunst og håndverk 

forankres på mange måter i elevenes hverdagsliv. 

Jeg mener læreplanen her har lagt 

opp til en ramme for undervisningen som 

gir mulighet for en konkret og praktisk 

forankring av fagområdet. Barn og unge 

møter arkitekturen gjennom huset de bor 

i, skolebygningen og omgivelsene de ferdes 

i. Læreplanen gir mulighet for å bruke 

elevenes nære referanser som springbrett 

for både faglige problemstillinger og overbyggende 

samfunnsspørsmål. Elevene 

tilegner seg førstehåndskunnskap når de 

arbeider praktisk med ulike konstruksjoner 

og prøver ut ulike materialer. Erfaringene 

kan brukes til å drøfte hvorfor vi formgir 

omgivelsene slik vi gjør og hvordan levesett 

og boform henger sammen med for 

eksempel klima og kultur. Arkitektur inviterer 

på mange måter til å være i bevegelse

og til å bruke kroppen (Fauske 2010b). Vi 

kan klatre gjennom et vindu, titte inn eller 

ut, berøre ulike overflater, strekke oss 

opp på tå osv. Å bruke kroppen aktivt kan 

gjøre oss oppmerksom på rommets muligheter 

og begrensninger. Erfaringer kan 

videreføres i samtaler om hvordan arkitekturen 

legger premisser for hvordan vi 

opptrer, for eksempel knyttet til spørsmål 

om universell utforming. De konkrete og 

fysiske erfaringer elevene har i møte med 

arkitektur, er verdifulle når en skal drøfte 

brukervennlige løsninger. Hvordan oppleves 

akustikken i gymsalen, og er det lett å 

komme frem med rullestol på vår skole? 

Visjonære lærere 

Arkitektur som tema tilbyr et utvidet klasserom. 

Dette er på mange måter hovedområdets 

særegenhet. Klassen kan bevege seg 

gjennom skolebygget, ut på skoleplassen 

og på vandring gjennom sine nære omgivelser. 

Arkitektur forteller også historie 

og visualiserer både hverdagsliv og store 

samfunnsendringer (Fauske 2010b). Tar 

en med elevene på en byvandring i Oslo, 

har en mulighet til å se eksempler på arkitektur 

fra ulike stilperioder. Historiefortellingene 

som arkitekturen muliggjør, kan gi 

impulser til å forstå hvordan menneskene 

har levd før, og hvordan fortiden preger 

nåtiden. Men det er viktig at arkitekturundervisningen 

blir noe mer enn overfladisk 

kjennskap til historien. Det utvidede klasserommet 

gir mulighet til aktivt å bruke 

sansene og til å stoppe opp, undre seg og 

lure på. En kan bli oppmerksom på ulike 

detaljer og kjenne på ulike overflater. En 

betongvegg kjennes annerledes ut enn 

trevirke. Å gå på brostein gir enn annen 

opplevelse enn en grusvei. Ved å bygge og 

reflektere over hvordan vi formgir de fysiske 

rammene omkring våre liv, får elevene 

mulighet til å se seg selv og det livet de 

lever i en større sammenheng. Arkitektur 

gir mulighet til å utfordre elevene og deres 

oppfatninger om hva som er mulig å 

få til. En forutsetning er at vi har modige 

og visjonære lærere som har en sterk forankring 

i faget og som ser den naturlige 

lenken mellom praksis og teori. 

Litteratur 

Fauske, Laila B. (2010a). Arkitektur 

for grunnskolefaget Kunst og håndverk 

– fagdidaktiske refleksjoner i 

kontekst. CON-TEXT. Avhandling 43. 

Oslo: Arkitektur- og designhøgskolen 

i Oslo 

Fauske, Laila B. (2010b). Hvilke pedagogiske 

muligheter ser kandidaten 

med fagområdet arkitektur innenfor 

fagfeltet kunst og håndverk? (Prøveforelesning 

ved disputas, ikke publisert) 

Hernes, Gudmund (1992). Første 

time. Grunnskolenytt(2), 5-16 

Kjosavik, Steinar (2001). Fra tegning, 

sløyd og håndarbeid til kunst 

og håndverk: En faghistorie gjennom 

150 år. Volen: Tell 

Kulturdepartementet (1992). Kultur i 

tiden. Oslo: Departementet 

Kunnskapsdepartementet (2006). 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 

(Midlertidig utg. juni 2006). Oslo: 

Utdanningsdirektoratet 

Kunnskapsdepartementet (2011). 

Motivasjon – Mestring – Muligheter: 

Ungdomstrinnet. Oslo: Departementet 

Telhaug, Alfred Oftedal (2006). 

Kunnskapsløftet – ny eller gammel 

skole? Beskrivelse og analyse av 

Kristin Clemets reformer i grunnopplæringen. 

Oslo: Cappelen 

Aasen, Petter (1999). Det sosialdemokratiske 

prosjektet: Utdanningsreformer 

i Sverige og Norge i etterkrigstiden. 

I Alfred Oftedal Telhaug 

& Petter Aasen (Red.), Både – og: 

90-tallets utdanningsreformer i historisk 

perspektiv (s.13-64). Oslo: Cappelen. 

Foto: Steinar Aabakken 

Tegning og frafall 

i yrkesfag 

LMN har ordet 

Under overskriften Tegnekunnskaper får 

stryk-karakter skriver Ole D. Lysø i oktoberutgaven 

av tidsskriftet YRKE at det 

står dårlig til med tegnekunnskapene til 

lærlinger innen byggfag. Artikkelen viser 

til en undersøkelse som dokumenterer at 

6 av 10 lærlinger kan lite eller ingenting 

om tegninger eller beskrivelser. Det er 

urovekkende. En snekker som ikke forstår 

byggtegninger og beskrivelser kan føre til 

feilkonstruksjoner av bygg og i verste fall 

utsette mennesker for fare. Men det reiser 

også spørsmål ved hvordan det kan ha seg 

at så mange lærlinger kan lite eller ingenting 

om tegning, når de først har gått gjennom 

10 år i grunnskolen med faget Kunst 

og håndverk og deretter 2 år på Byggfag. 

Artikkelen i YRKE aktualiserer en problematikk 

om faglig progresjon og sammenheng 

mellom utdanningsnivåene. 

Det barn og unge har lært om tegning i 

grunnskolen danner grunnlag for startnivået 

i den videregående opplæringen – 

enten elevene starter på yrkesfag eller på 

Studiespesialiserende utdanningsprogram 

med Formgiving. Av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene 

er det få som ikke 

på en eller annen måte bygger på praktisk 

arbeid med hendene. 

Nå har Høgskolen i Oslo og Akershus 

startet et forskningsprosjekt sammen med 

fire andre utdanningsinstitusjoner. Prosjektet 

heter DESIGN LITERACY – design 

education from primary education to 

university level, og handler om å beskrive 

og problematisere progresjon og forventninger 

til kompetanse og ferdighet ved 

overgang mellom de ulike utdanningsnivåene. 

De innsikter som prosjektet gir, vil 

kunne bidra til å forbedre praksis. 

Det er dessverre altfor få som er opptatt 

av sammenhengen mellom god kvalitet 

på grunnskolefaget Kunst og håndverk og 

elevers frafall på de yrkesfaglige studieretningene. 

Det er kanskje ikke vanskeligere 

enn at de elever som føler mestring innen 

et praktisk felt drar dette med seg til neste. 

Mestring fører ofte til glede – og dermed 

kanskje også til en yrkesutdanning. 

Nok en gang til dere grunnskolerektorer – 

sats på kvalitet og god lærerkompetanse i 

Kunst og håndverk i grunnskolen. Det er 

en god investering. 

Liv Merete Nielsen 

Professor, Høgskolen i Oslo og Akershus 


På tur med 

skisseblokk 

Tekst og foto: Lene Sverdstad Bruun, Unneberg skole i Sandefjord 

Le Corbusiers Villa Savoye bygget i 1929 utenfor 

Paris. Tegning: Birgit Cold 

FORM anbefaler boken 

Skissen som samtale av Birgit Cold 

Tapir Akademiske Forlag 

ISBN 978-82-519-2292-0 

Birgit Cold viser hvordan skissene har 

vært et verktøy for å oppleve omgivelsene. 

Sitater fra boken: 

- Skissens uovertrufne styrke i forhold til 

et fotografi, er at den tar med vesentlige 

og utvalgte trekk, og utelater dem som ikke 

er viktige. 

- Interessen for skissen er økende, kanskje 

fordi man er blitt mer og mer opptatt av 

kreative prosesser; av hvor, når, hvorfor og 

hvordan et verk skapes. 


Ved Unneberg skole i Sandefjord 

får elevene tegneoppgaver når vi 

er ute på tur. Arbeid med tegning 

fører til at elevene gjør skarpe 

observasjoner som nærmest 

brenner seg fast i hukommelsen. 

De får muligheten til å øve sine 

tegneferdigheter og gjør erfaringer 

om form og proporsjoner. 

I år har elevene i 7. klasse tegnet Knut 

Steen-paviljongen. Skulpturpaviljongen 

på Midtåsen, tegnet av Lund Hagem arkitekter, 

fikk prisen “Betongtavlen” 2011 

for sin fremragende byggekunst i betong. 

Tolv marmorskulpturer er plassert inne i 

paviljongen, og fire skulpturer i bronse i 

landskapet utenfor. Paviljongen er oppført 

i lys, støpt betong, og kunsten omhylles 

av lys betong i både vegger og gulv. En 

spenstig takkonstruksjon av glassdragere 

og glassplater slipper sollyset til. Det lyse 

rommet fremhever formene og gir ekstra 

liv til Knut Steens marmorskulpturer. Den 

levende naturen rundt myker opp glass, 

betong og skarpe linjer og kanter. En viktig 

observasjon som elevene gjør, er at 

betongen er upusset, slik at forskalingens 

Elever i 7. klasse ved Unneberg skole i Sandefjord tegner skisser av Knut Steen-paviljongen. 

trestruktur kommer tydelig frem. Veggene 

”speiler” eller hermer skogen der bygget 

ligger. 

Bildet under viser hvordan vi arbeider når 

vi er på tur med skisseblokk. Obsevere, 

reflektere, tegne, stille spørsmål og svare 

er viktige stikkord. Læreren veileder og 

hjelper til med tilegning av terminologi 

med hensyn til arkitektur. Det er en ekstra 

utfordring for elevene å tegne minimalistiske 

bygg. Her må de bevege seg bort fra 

”ideen hus” og konsentrere seg om former 

og flater, lys og struktur. 

Oppgave: Midtåsen skulpturpaviljong 

Besvar så mange oppgaver som mulig 

med stikkord. Oppgavene bearbeides 

siden på skolen, der du skriver pent inn i 

kunstboka med hele setninger. 

Arkitektur 

Hvem har tegnet skulpturpaviljongen? 

Hva kalles en som tegner ulike hus og 

bygninger? 

Hvilke materialer er brukt for å bygge 

skulpturpaviljongen? 

Hva kjennetegner dette bygget? 

Hva er en drager? 

Hva er en forskaling? 

Beskriv hvordan bygget ligger i naturen. 

Lag en skisse av paviljongen i naturen. 

Valgfri side. 

Skulptur 

Hva heter kunstneren som har laget skulpturene 

i og utenfor paviljongen? Hvor 

mange skulpturer er det inne, og hva er de 

laget av? Hvorfor har kunstneren brukt et 

annet materiale på de skulpturene som står 

ute? Hva er disse laget av? Hva forestiller 

skulpturene? Hva kan man kalle en kunstner 

som lager skulpturer i stein og hva 

slags verktøy må til? Hva menes med draperi? 

Velg deg en skulptur og beskriv den 

ekstra nøye. Lag skisser av noen skulpturer, 

og velg en som du tegner ekstra fint 

med lys og skygge.

Skulpturpaviljongen på Midtåsen, tegnet av Lund Hagem arkitekter, 

Elever i 7. klasse ved Unneberg skole i Sandefjord har tegnet skissene av Knut Steen-paviljongen. 


Royal utedo 

Bygge på 

”årntli” 

Av Kristin Aasgaard 

Gitte Skjønneberg er en entusiastisk høgskolelektor som underviser 

ved Yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Elevene ved Jaer skole på Nesodden fikk gleden av å delta i et av 

hennes prosjekter da hun lyste ut en arkitekturkonkurranse for elevene 

på mellomtrinnet. 

Arkitekturkonkurransen gikk ut på å tegne 

forslag til en utedo som hun skulle bygge 

på eiendommen sin i forbindelse med et 

atelier. Elevene fikk i oppgave å tegne forslag 

til hvordan en royal utedo skulle se ut. 

Tegningene skulle videreføres til modeller, 

og en av dem skulle bygges ”på ordentlig”. 

FORM var til stede under den offisielle 

åpningen av Nesoddens fineste og muligens 

eneste utedo. Ikledd selvlagde kroner 

og kapper kom elevene i flokk og følge 

gjennom skogen til høytideligheten. Det 

var en stor begivenhet for elevene å se et 

ferdig byggverk oppført på grunnlag av 

deres eget arbeid. Hver og en elev kunne 

kjenne igjen minst en detalj på byggverket: 

Lysekrone i taket, hyller med puter til presentasjon 

av kronjuvelene, overlys, krone 

på toppen av taket, rød løper, rødmalt avtrede 

formet som en tronstol, snakkehull, 

royale tøfler, landgang og ellers fantasifull 

dekor. Elevene stod ca. en halv time i kø 

for å kunne være alene i rommet iført tøfler, 

skrive i gjesteboka og nyte det ferdige 

resultatet. Å se at ideene deres faktisk ble 

benyttet, gjorde at elevene fikk et helt spesielt 

eie-forhold til det ferdige bygget. 


Bildet over viser vinnermodellen til Joachim 

Hines. Jyryens begrunnelse var: En meget 

kreativ og flott modell, og en idé som er 

helst spesiell. Helhetstenkningen skiller 

seg ut. Modellen er bygget som en edelsten 

med krone på toppen. Egen modell for 

innerom. Meget flotte tegninger som tydelig 

viser dekor og detaljer. Dette er en god 

og verdig vinner. 

FORM snakket med ledelsen og lærere ved 

Jaer skole. De var veldig fornøyde over at 

opplegget passet inn i Kunnskapsløftet. 

Samarbeid med lokal kunstner, lokal forankring, 

tegning av skisser og bygging av 

modeller......-. 

Bildet viser utstillingen av elevenes modeller. En rask metode for å sammenføye kartong til tredimensjonal 

form var bruk av rød tape. 

Elevene fra Jaer skole samarbeidet i grupper 

men kunnne også velge å jobbe individuelt. 

Royal UTEDO 

For ikke så veldig lenge siden ble det laget 

8 kongelig kronjuveler til en utstilling. 

De hadde hver sin plass og sto så vakre 

på hvert sitt opphøyde stativ på hvite 

fløyelsputer. De fikk mye skryt over hvor 

vakre de var, og de trivdes godt i hverandres 

selskap. Da utstillingen var ferdig, 

ble de pakket bort i esker. Her ligger de 

fremdeles, ……de er ganske ensomme og 

de ønsker å komme frem i lyset igjen. De 

trenger et nytt HJEM. 

I skogen på Blylaget,….. ikke så veldig 

langt inn i skogen,…. skal det bygges 

en ROYAL utedo. Her skal kronjuvelene 

komme til heder og verdighet igjen. 

Alt er klart for å starte med byggearbeidet, 

men hvordan kan en royal kongelig do se 

ut? 

Konkurransen handler om: 

Tegne idé til hvordan en Royal utedo skal 

se ut. 

Hva er viktig å tenke på når du skal bygge 

en utedo? 

Du kan velge om du vil tegne utvendig eller 

innvendig, og det skal ende opp med 

en modell i hvit papp som settes sammen 

med rød tape. 

Konkurransens bidrag leveres og er ferdig 

til 31. mai. 

Det vil bli utpekt en vinner av selve bygget, 

og eventuelt andre ideer som vil bli 

med. 

Alle som er med på konkurransen, blir invitert 

til ROYAL ÅPNING til høsten med 

snor-klipping, Royal-is og ”kongelige fortjenestemedaljer” 

for dem som har vært 

med. 

Hvordan kan en Royal utedo se ut? 

Teksten ovenfor er oppgaven som Gitte Skjønneberg 

ga elevene på Jaer skole våren 2011. 

Bildet til høyre viser spente elever i kø for å 

oppleve bygget de har fått et spesielt eieforhold 

til. Foreldre fortalte FORM at elevene hadde 

gledet seg hele sommeren i gjennom.

Gitte Skjønneberg har vist de tekstile arbeidene 

av kronjuvelene i flere sammenhenger, blant annet 

i Oslo Rådhus. 

Vinneren Joachim Hines fikk æren av å avduke 

utedoen på kongelig vis. Snoren i forgrunnen er 

en innretning for å kunne heve fall-lemmen, noe 

som inndikerer at det er opptatt på do. 

Bildet til venstre viser den praktfulle tronen; avtredet 

som er bygget etter elevenes tegninger. 


Det er kroppen som 

er klok 

Verkstedspedagogikk i arkitekturformidling for ungdom 

Av Alf Howlid, seniorrådgiver Arkitektur, Norsk Form 

I ungdomstiden bygges kroppen om, og muskler og skjelett vokser i 

rykk og napp. Samtidig våkner et nytt blikk på omgivelsene, og det 

unge mennesket begynner å gripe inn i verden. Kan det være behov 

for en arkitekturpedagogikk for denne alderen, en ny runde med heimstadlære, 

et studium som spesielt tar for seg sammenhenger i de menneskeskapte 

fysiske omgivelsene? I så fall, hva i arkitekturen skal det 

undervises i, og hvordan kan det gjøres? I denne overgangstiden kan 

bygging i arkitekturverkstedet treffe ungdommen hjemme. Der bygges 

det store former, med konstruksjoner hvor stokker, tau og seil, men 

også deltagernes kropper med armer og ben er nødvendige elementer. 

Det er en her-og-nå-hendelse, og forløpet i formidlingen er fortelling, 

fenomen, forståelse. 

Omgivelseserobring 

Etter endt skole er man klar for medborgerskap 

og samfunnsdeltagelse. Dette fordrer 

interesse, initiativkraft og ansvarsfølelse. 

Men før skolealder skal man inn i verden, 

og de første omgivelsene som erobres er 

ens egen kropp. Så, når skoleløpet begynner, 

skal verden omkring utforskes, sirkel 

utenfor sirkel. Arkitektur, forstått som våre 

menneskeskapte fysiske omgivelser, kan 

være et utforskningsfag. 

I dette perspektivet kan arkitektur betraktes 

som et modningsfag som kan ha tre faser 

i skoleløpet. En første fase i barnetrinnet, 

hvor oppvekst i et lokalt miljø sammen med 

den voksnes fortelling skal gi tilhørighet. 

Dette er tiden da arkitekturen inkorporeres 

sterkest, og utspiller seg i ulike rom. Barndommen 

finner sted og står i en spesifikk 

tredimensjonal sammenheng, i omgivelser 

som vi blir hjemmekjent i. Kroppen er bevegelig 

og lett, og umiddelbart deltagende, 

i hyttebygging, på sykkel foran oppgangen, 

i gjemmestedet ved søppelkassene. Kroppen 

og sansene har utviklet seg i samspill 

med de fysiske omgivelsene der vi vokste 

opp. Boligen, oppgangen, lekeplassen og 

skolebygningen blir en del av vår identitet, 

og er våre inkorporerte referanser om rom 

som vi alltid bærer med oss i møte med 

nye omgivelser. Denne første fasens miljøerobring 

har mye til felles med den gamle 

folkeskolens tradisjonsrike heimstadlære. 

I tredje fase, fra vi er unge voksne, oppsøker 

vi nye steder, men det er forsvinnende 

lite av verdens bebyggede landskaper som 

det er mulig å erfare. Det store bildet av 


hvordan menneskene bor og arbeider, den 

raske urbaniseringen som sivilisasjonens 

altoverskyggende fenomen, kan vi ikke 

iaktta direkte, dette kan vi bare forestille 

oss. Hvordan omgivelsene utformes, og 

hvilke etiske og politiske utfordringer som 

blir aktuelle, hører hjemme i siste del av 

skoletiden. Men den urbane virkelighet, 

som da er et aktuelt tema, er overveldende 

og påtrengende, ofte forvirrende, og det 

er lett å bli værende i en ren overflatebetraktning. 

Derfor kan det være behov for 

konkret kunnskap om hva hus, broer, tårn, 

alle byens konstruksjoner faktisk er, en 

kunnskap som kan gi et fundament for et 

fordypet omgivelsesstudium. En helhetlig 

forståelse for de menneskeskapte fysiske 

omgivelsene forutsetter sannsynligvis 

først en omgivelseskunnskap fase to, med 

undervisning som er erfaringsbasert og 

handlingsorientert. En slik undervisning 

kan med fordel legges til ungdomstrinnet, 

i en ny runde med heimstadlære. Deretter, 

på det videregående trinn, kommer fase 

tre, med en arkitekturundervisning som 

kan konsentreres om et forstandsmessig 

og kontekstuelt studium. 

Stedets, tidens, og handlingens enhet – 

en tilgangsnøkkel 

I ungdomstiden er det hendelsene her og 

nå som har betydning. Det hjelper sjelden 

å si - dette er viktig, dere får bruk for det 

siden, så det er best å lære det nå. Nei, 

stoffet må gripe dem, de må umiddelbart 

oppleve at det angår dem. Dømmekraften 

som skal gi dem individuell retningskraft, 

er foreløpig ikke en sikker ledsager, men 

kommer etter hvert, som en frukt av utviklingen 

i puberteten. Men midt i puberteten 

må hendelsen være der først, kraftfullt og 

interessevekkende. Og elevene må være 

til stede i hendelsen, med hele sin oppmerksomhet. 

Hvordan får man dem til å 

glemme seg selv? De må få anledning til å 

hengi seg til opplevelsen av fenomenene, 

slik de kommer dem i møte, uten analyser 

og definisjoner. Om den enkelte elev får la 

seg fascinere av fenomenene, så vil ikke de 

andre elevene lenger først og fremst være 

klassekamerater, med alle relasjoner som 

bølger i hverdagen, de er deltagere i en 

stor konstruksjon, elementer i en arkitektonisk 

helhet, hvor det er behov for mange 

som samhandler. Selve konstellasjonen av 

kropper, krefter og materialer, i en form og 

konstruksjon som er muliggjort av denne 

samhandlingen, vil nettopp kunne være 

betagende, og samtidig være en fundamental 

arkitekturopplevelse. Arkitektur er 

helhet som er større enn summen av delene, 

og det må være mange med om det 

skal lykkes. 

Sammen i en levende arkitektur 

Når vi står i en krets, opplever vi rommet 

vi har mellom oss. Ved å bevege oss, kan 

vi gjøre rommet mindre og større, og vi 

kan lage tak ved å strekke armene inn mot 

midten. 

Men kan vi oppleve eller erfare konstruksjoner? 

Kan vi komme i kontakt med de 

kreftene som spenner ut teltduken eller 

holder en katedral oppe? I alle bygninger 

virker strekk- og trykk-krefter i ulike sammenstillinger. 

I den gamle, tunge steinarkitekturen 

er det nesten bare trykkrefter, 

og i moderne, lette strukturer spennes det 

opp komplekse sammensatte konstruksjoner 

med innslag av avanserte strekksystemer. 

De statiske kreftene, som står oppspent 

omkring oss til daglig, kan vi ikke 

se direkte. Om man vil undersøke dette 

nøyere, og tar fra hverandre konstruksjonene, 

så forsvinner kreftene. Men vi kan 

iaktta fenomenene i vår egen kropp, hvor 

de samme konstruksjonsfenomenene er 

virksomme. I bena kan vi kjenne tyngden 

som vi må bære, og vi merker trykket fra

”En enkel tegning gir ofte vel så gode prinsippforklaringer som fotografier og film”. 

gulvet mot fotsålene. Vi er i balanse i vår 

oppreiste stilling, kjenner hvordan vi retter 

oss opp og er i en mobilisert aktivitet, en 

aktiv beredskap. Så lenge vi ikke blir ”slått 

ut” av en eller annen grunn, eller sovner, 

så vil ikke kroppskonstruksjonen klappe 

sammen. Skjelettet tar seg av trykk-kreftene, 

og musklene tar strekk-kreftene. Det 

er her, i vår egen kropp, at vi kan erfare 

konstruksjonenes verden. I ben og armer 

opplever vi statikken, det varierte samspill 

mellom strekk og trykk. Også formene i 

skjelettet og muskelapparatet setter oss på 

sporet. For eksempel lårbenet, som tar opp 

trykk som i en søyle. Denne lange og slanke 

knokkelen vider seg ut når den møter 

kneleddet, som søylen utvider seg i søylefoten. 

Trykkreftene presser materialet ut i 

retning av en flateform. Heldigvis er vi tilstrekkelig 

stenaktige i knoklene slik at vi 

motstår sammenstyrtning eller formendring. 

Muskler og sener holder knoklene 

i posisjon ved å motsette seg strekk. Tar 

man tak i et materiale og strekker det, tenderer 

det til å ta form som en streng, som 

en wire, eller et strekkstag om man vil, og 

i muskelapparatet ser vi en slik bevegelig 

mestring av strekk-krefter i utallige variasjoner. 

I statikkens usynlige verden er det 

kroppen som er klok. 

De historiske epokenes relevans 

Arkitekturens verden er stor og uoversiktlig. 

Hva er egnede emner i undervisning 

for ungdom? 

De arkitekturfenomenene som fremtrer i 

klare former er mest tilgjengelige. Samtidens 

arkitektur er kompleks og ofte kompromissfylt, 

mens tidligere epokers bygningskunst 

har mer entydige fortellinger. 

Arkitekturverkstedet i Norsk Form tar utgangspunkt 

i eksempler fra arkitekturhistorien 

som er typiske for sivilisasjonshistoriske 

sprang, dvs. de byggeoppgavene 

som representerer en etablering av nye 

samfunnsforhold og ny teknologi. Et studium 

av dette begrunner seg selv, som relevant 

historie og samfunnskunnskap, men 

i pedagogisk sammenheng blir dette også 

et studium av aktuelle fenomener som gir 

fundamenter for forståelse av moderne 

arkitektur. Den enkelte epokes innovative 

arkitektur har alltid gitt ettertiden stadig 

større muligheter for å løse mer mangfoldige 

byggeoppgaver. Samtidens bygningskultur 

kan anvende en utvidet palett som 

er tilført tidligere epokers erobringer. 

For eksempel kan pyramidene og deres karakter 

av massivitet og stabilitet sees som 

en utforskning av bygningsfundamentet 

som fenomen. I alle senere konstruksjoner 

av store byggeoppgaver er fundamentering 

et eget avansert tema. I fundamentene 

er alle store bygninger “egyptiske”. Selv 

om bygningene i jernets tidsalder er en 

utforskning av rammekonstruksjoner, så 

er fundamenteringen, teknologien under 

bakken, usedvanlig spennende. Eiffeltårnet, 

som ble bygget på myrlendt grunn 

ved Seinens bredd, er fundamentert etter 

casson-metoden, hvor fundamenteringsarbeidene 

ble foretatt inne i fire enorme 

nedsenkede luftbobler. 

Tilsvarende som fundamenteringen er 

egyptisk, er alle senere ramme- og fagverkskonstruksjoner 

litt Eiffeltårn-aktige. 

Teknologien er utforsket i jernkonstruksjonenes 

barndom og har blitt en del av det 

fremtidige konstruksjonsmangfoldet. 

Romerne utforsket buens og hvelvets 

muligheter og avdekket prinsippene for 

steinens evne til å dekke over store rom. 

Denne grunnleggende forståelsen for 

håndtering av trykkoverføring er blitt benyttet 

i stort omfang i all mur-arkitektur 

helt frem til den armerte betongen overtok 

stafettpinnen. 

Det pedagogiske momentet her er sammenhengen 

mellom relativt enkle fysiske 

lover, statikken, og ungdommens situasjon 

i sin egen vekstprosess. 

I ungdommen skal en aktiv iaktakelse 

av omverden gjenerobres, nå som en 

reflektert sansning. Når man gjennomskuer 

fenomenene, iakttar man omgivelsene 

mer aktivt. Det gir bokstavelig 

talt innsikt: Now I see! Dette er i seg 

selv et pedagogisk mål i ungdomstiden, 

hvor en fornyet interesse for verden kan 

være avgjørende for den enkelte unge. 

Kropp og arkitektur - ungdom i arkitekturverkstedet 

Elever på niende trinn er på besøk i Arkitekturverkstedet 

i Norsk Form. På skolen 

er de godt i gang med naturfagene, de gjør 

elevøvelser i fysikk og kjemi, iakttar fenomenene 

og finner frem til sammenhenger 

og naturlover. Et stort emne i samfunnsfag 

og historie er den industrielle revolusjon 

og tilsynekomsten av det moderne samfunn 

slik vi kjenner det i dag. 

I arkitekturverkstedet er temaet nettopp 

bruddet i bygningsteknologien, når stenen 

ikke lenger har en førende rolle. Det 

er ikke lenger den subtile utnyttelsen av 

stenens evne til å motstå trykk som fanger 

oppmerksomheten, men de nye jern- og 

stålkonstruksjonene. Jern- og stålrammer 

som kobles sammen til sammenhengende 

smekre strekk- og trykksystemer. 

Det er også her konstruksjonen, selve bæresystemet 

i bygningene, begynner å skille 

seg fra veggen, fra de bygningselementene 

som skal holde vær og vind ute. Tak og 

vegger kan lages av glass, og vi ser nå tydeligere 

at bygningen har fått et skjelett. 

Det var også noe skjelett-aktig i de smekreste 

av gotikkens katedraler, med slanke 

søyler og svære blyglassfelter imellom. 

Likevel hadde bygningen ennå ikke fått en 

værhud utenpå og over et innvendig konstruksjonssystem. 

I de store bygningene 

hadde alltid konstruksjonen vært en del 

av veggen, og selve det bærende veggsystemet 

har en inneside og en uteside. Med 

jernkonstruksjoner og glasstak er skjelett 

og hud blitt et tema, også i store bygninger. 

Denne industrielle revolusjonstidens 

jernarkitektur er forløper for den kommende 

utviklingen i arkitekturen frem mot 

nittenhundretallets funksjonalisme, hvor 

plan og fasade skal gjøre seg fri fra konstruksjonen. 

Også puberteten er en tid for oppbrudd. 

Veksten i skjelettet akselererer, og det er 

veksten i hender og føtter som først skyter 

fart, deretter innover fra periferien. Knoklene 

vokser fortere enn sener og muskler 

og fører til en forbigående klumsethet. 

Elevene har ikke lenger den lettheten i bevegelsene 

som de hadde i det alderstrinnet 


de nettopp har forlatt. Nå opplever de en 

uvant tyngde og stivhet som må tas i betraktning 

i undervisningen. Det må nå mer 

innsats til for å sette kroppen i bevegelse. 

Et gjenopprettet og harmonisk samarbeid 

mellom knokler og sene-muskelapparat, 

mellom kroppsarkitekturens trykk- og 

strekksystemer, kommer først når puberteten 

er gjennomlevd. 

Rytme og forløp i arkitekturverkstedet 

- fortelling, fenomen, forståelse 

En bærende idé med Arkitekturverkstedet 

er at man beskjeftiger seg med grunnleggende 

konstruksjonsfenomener og med 

sentrale verk i arkitekturen samtidig som 

hendelsene er reelle romeksperimenter i 

full størrelse. Dette blir også fellesskapshendelser 

med en selvstendig pedagogisk 

verdi. Det er behov for stor gulvflate og 

god takhøyde, for eksempel halvparten av 

en gymsal. 

I det følgende blir hendelsene i arkitekturverkstedet 

beskrevet konkret og ganske 

inngående, og det blir et takt- og karakterskifte 

i teksten. Fortellingen, fagstoffet 

og beskrivelsen av arkitekturverket som 

er tatt frem, i dette tilfellet Eiffeltårnet, er 

her naturlig nok kort. Det finnes mye godt 

stoff å fortelle, blant annet den fascinerende 

biografien til Eiffel. Men selve forløpet 

av hendelsene i arkitekturverkstedet er, så 

langt som plassen her tillater det, relativt 

detaljert beskrevet. 

En annen bærende idé er at fortellingen og 

hendelsen kommer først, deretter samtalene 

og refleksjonene. Hvordan dette konkret 

gjøres, dimensjonering og eventuell 

oppstykking av forløpet fortelling – fenomen 

– forståelse, avhenger av hvor mye 

tid som er til rådighet, alderstrinn, gruppestørrelse 

osv. 

Tiden og byggerne - verdens høyeste tårn 

Til verdensutstillingen i Paris i 1889 ble 

Eiffeltårnet, dobbelt så høyt som noen 

bygning til da, reist på mindre enn to år. 

Eiffel hadde lang erfaring med dristige 

brokonstruksjoner over hele verden. De 

fire store betongfundamentene til tårnet, 

130 meter fra ytterhjørne til ytterhjørne, 

ble støpt dypt ned i sumpmarken ved Seinen, 

den gang i utkanten av den gamle bykjernen 

i Paris. Alle konstruksjonselementene, 

som er i sveisejern, en forløper for 

det første stålet, ble etter hvert fraktet inn 

og lagt utover den enorme byggeplassen. 

Til Eiffeltårnet ble det tegnet nesten 700 

konstruksjonstegninger og 3600 detaljtegninger 

for 18000 konstruksjonselementer. 

Elementene i tårnet er satt sammen med 

2,3 millioner nagler, og det trengtes fire 

mann for å sette en nagle. En bar et kullbekken 

hvor den naglen som sto for tur lå 

og ble rødglødende, den andre drev naglen 

inn, og med en svær tang holdt han den 

fast i ”hodet”. Den tredje slo naglen fast på 

baksiden, og sistemann hamret naglen flat 

på begge sider av hullet. Når så naglen etter 

hvert kjølnet, så trakk den seg sammen 


Når elevene holder stokkene i ro i denne posisjonen, er strekk- og trykk-kreftene i balanse. 

Foto: Niklas Lello/ Norsk Form 

og strammet til sammenføyningen med en 

veldig kraft. Det var seks slike firemannsgrupper 

på hver av de fire hovedsøylene 

som skulle møtes høyt oppe. Om kvelden, 

mot den mørke himmelen, kunne pariserne 

se naglene som glødet en kort tid, som ildfluer 

som blusset opp og sluknet, der oppe 

hvor tårnet skjøt nye skudd. Byggingen 

ble gjennomført i tide og under budsjett, 

og uten en eneste feil. For eksempel var 

alle de 2,3 millioner naglehullene laget 

på forhånd, og det skulle vise seg at hver 

eneste nagle fant sin planlagte plass. 

Kroppen som iakttakelsesinstrument 

Hendelsene i arkitekturverkstedet 

To elever holder en av de lange rundstokkene 

horisontalt mellom seg. En annen 

stokk legges på tvers over. Når den stokken 

ligger i ro og balanserer på den andre, 

en labil konstruksjon i likevekt, kommer 

to andre elever frem og griper i hver sin 

ende av den øverste, og presser sakte ned. 

De første to, som holder den underste 

stokken, holder igjen med strake armer. 

Stokkene blir bøyd og får bueform. Når 

elevene holder stokkene i ro i denne posisjonen, 

er strekk- og trykk-kreftene i balanse. 

Som i et hus. 

Men vi kan ikke uten videre se at det nå 

er ganske kraftige spenninger i konstruksjonen. 

Det kan se ut som det er to bøyde 

stokker som berører hverandre lett. Men 

vi vet at det er store krefter i virksomhet: 

Strekk- og trykk-krefter i stokkene, og 

strekk- og trykk-krefter i de åtte armene. 

I de armene som holder den underste 

stokken oppe, er det muskler og sener 

som holder igjen. Musklene er festet til 

en knokkel og går over et ledd til en annen 

knokkel. Det er disse som gjør jobben, 

uten dem ville knoklene bare falle fra 

hverandre. I de strake armene som presser 

endene på den øverste stokken nedover, er 

det knoklene som står i mot, med sin evne 

til å tåle trykkbelastninger. I disse armene 

skal muskler og sener først og fremst stabilisere, 

og de blir lite belastet. 

De elevene som holder den underste stok- 

ken oppe, og som får kraftig strekk i armene, 

kjenner øket trykk mot gulvet i føttene. 

De andre to kjenner at om de presser sterkt 

nok ned med armene, så vil føttene løfte 

seg fra underlaget. 

Ser vi på oversiden av den stokken som 

presses nedover og som er bøyd i en bue, 

så kan vi se, om ikke direkte, så formelig 

fornemme at trevirket der blir strukket. På 

undersiden er det motsatt, der blir materialet 

trykket sammen. 

Materialer i samspill 

Jeg holder en stokk mellom meg og en elev. 

Når jeg skyver på eleven med stokken, så 

er det åpenbart trykkrefter i virksomhet. 

Når jeg trekker i stokken og eleven holder 

igjen, så er det åpenbart strekk. Så holder 

jeg et tau mellom en annen elev og meg, og 

da kan jeg trekke denne eleven, men ikke 

skyve. Når jeg holder stokken sammen 

med den første eleven og tauet sammen 

med den andre, så kan jeg skyve den første 

og trekke den andre. Altså strekk i det 

stramme tauet, men trykk i stokken. I tauet 

kan vi uten videre se når det er strekkrefter 

i sving, men ikke i stokken. Stokken ser lik 

ut enten den brukes til å skyve med eller 

å trekke med. Som jernstengene i Eiffeltårnet. 

Inn i konstruksjonen 

Når man står og ser opp i Eiffeltårnet, på 

alle jernstengene som er koblet sammen, 

hva slags former danner de? Rektangler 

og trekanter. Overalt hvor det er firkanter, 

så er det trekanter i nærheten. I firkantene 

er det montert jernstenger diagonalt, slik 

at det blir to trekanter. Er trekantene og 

firkantene like gode her? Gjør de samme 

innsats i konstruksjonen? Kunne Eiffeltårnet 

like gjerne vært sammensatt av bare 

firkanter? Vi gjør noen eksperimenter for 

å finne ut av dette: 

Fire elever tar hver sin stokk og legger ut 

et kvadrat på gulvet. De kobler hjørnene 

med slangekryss. Så løfter de fire elevene 

kvadratet opp, og mens de holder hjørnet 

sitt fast mot magen, så skal de skyve på

hverandre. Ganske fort får kvadratet problemer, 

det klarer ikke å holde formen. 

Deretter gjøres samme øvelse med trekanten. 

Nå ser vi: Samme hvor mye elevene 

skyver hverandre rundt i rommet, så 

forblir trekanten stabil. Den holder suverent 

på formen. Med samme materiale og 

samme hjørnekonstruksjon som firkanten, 

er den likevel en helt annen verden av stabilitet. 

I alle rammekonstruksjoner, hvor 

man opererer med hjørnekonstruksjoner 

som i prinsippet er ledd, må det alltid være 

trekanter i umiddelbar nærhet. 

Fagverksbygging 

Vi kobler tre stokker i et slangekryss og 

løfter dem opp så de står som et telt. Nå 

har vi et rom, en trekantet pyramide. Tre 

plan pluss gulvet, det fjerde planet, må til 

for å få et rom. Tre elever kommer frem og 

setter en fot bak hver stokk, slik at teltkonstruksjonen 

står. Er det trygt å heise seg 

opp i toppen inne i “teltet”? En elev kommer 

frem, går inn i pyramiden, holder fast 

i slangekrysset i toppen og heiser seg opp. 

Bak hver stokk er en fot, og de tre elevene 

legger vekten på den foten som er bak 

stokken. Konstruksjonen holder. Men hva 

kan vi gjøre for å erstatte de tre føttene? 

Vi kan legge tau rundt stokkene nede, eller 

feste stokkene på en trekantet duk. Nå kan 

man også heise seg opp i toppen. Vi ser at 

nede langs gulvet er det strekkrefter som 

holdes på plass, og i stokkene fra toppen 

er det trykkrefter i virksomhet. 

Så bygger vi ferdig et stort tetraeder med 

seks stokker og fire slangekryss. Vi tester 

tetraederet på ulike måter og ser at stokkene 

glir ut av slangene når konstruksjonen 

blir belastet. Hvordan kan dette løses? 

Vi presser tre-kiler inn i slangene inntil 

stokkene, og da strammer gummislangene 

godt rundt stokkene. Tetraederet er blitt 

stabilt i alle retninger, og vi kan vippe og 

sende tetraederet mellom oss. Så bygger 

vi tre tetraedre til, og eksperimenterer 

med ulike måter å bygge dem sammen på. 

Interessante former oppstår når vi kobler 

tetraedre på ulike måter. Men om vi setter 

sammen tre tetraedre slik at det dannes en 

trekant på gulvet i midten, og så monterer 

det siste tetraederet oppå de tre andre, så 

oppstår et nytt stort tetraeder. Tre elever 

tar hvert sitt hjørne i det store tetraederet 

og løfter opp. Toppen i konstruksjonen er 

nå over fem meter over gulvplanet. 

Platonske legemer 

I det store tetraederet, sammensatt av fire 

mindre tetraedre, kan vi få øye på noen 

kvadratformer? Inne i tetraederet er det 

tre kvadrater, som alle er plan som skjærer 

gjennom et oktaeder inne i det store tetraedret: 

Midt inne i tetraederet er det stort 

volum, mellom de fire tetraedrene. Dette 

volumet har åtte likesidete trekanter som 

ytterflater, og inne i denne formen finner 

vi kvadratene. Tetraederet og oktaederet, 

i likhet med kuben, er såkalte platonske 

legemer. De er sammensatt av regulære 

Samme hvor mye elevene skyver hverandre rundt i rommet, så forblir trekanten stabil. Foto Norsk Form 

Nede langs gulvet er det strekkkrefter som holdes 

på plass, og i stokkene fra toppen er det trykkkrefter 

i virksomhet. Foto Norsk Form 

sideflater og kan innskrives i en kule. 

Elevene sprer seg rundt tetraederet og kan 

sammen lett løfte det opp med hver sin 

strake lillefinger. 

Kan vi uten videre se hvilke stokker som 

det er trykk i og hvilke det er strekk i? 

“Se en gang til nøye på koblingene, på alle 

hjørnene i konstruksjonen. Hva er det som 

slår oss her? Alle forbindelsene mellom to 

stokker er satt sammen i gummislanger, et 

mykt materiale. Disse slangekryssene, som 


holder stokkene sammen i endene, hjelper 

i seg selv ikke til å holde konstruksjonen 

stiv, de er nettopp bevegelige ledd. Det er 

først når stokkene inngår i et trekantmønster 

at bygningen blir en stiv konstruksjon.” 

Vi husker forsøket med belastning 

på firkanten. 

I punktene hvor Eiffeltårnets tusener av 

jernstenger møtes, er det tilsvarende. Selv 

om det er flere nagler for hver festeflate, så 

er dette i prinsippet også ledd, men de blir 

ikke utsatt for bevegelse, takket være alle 

trekantene som er i betryggende nærhet. 

Når tre elever står i hvert sitt hjørne og holder 

det store tetraederet oppe, er det strekk 

eller tykk i stokkene parallelt med gulvet? 

Kan vi bytte ut disse stokkene med tau? 

Hva med stokkene i sidekantene opp mot 

toppen? Kan vi bytte ut disse med tau 

nå? 

De tre elevene legger fra seg konstruksjonen 

på hendene til tre andre elever som står 

ved slangekryssene midt på sidekantene. 

Tetraederet er like formstabilt, men hvordan 

er det nå, kan vi nå bytte ut stokkene 

parallelt med gulvet med tau? Vi tester 

dette ut og ser at trykk- og strekkreftene i 

konstruksjonen kan skifte uten at vi kan se 

det på selve konstruksjonen. 

Erfaring og betraktning – sammenheng 

og ettertanke 

En grunnleggende erfaring er at konstruksjonen 

er overraskende lett. Også Eiffeltårnet 

er lett. Alle høye tårn fra tidligere 

tider var bygget så tunge som mulig, for at 

de skulle tåle vindbelastningen i høyden. 

I Eiffeltårnet derimot, strømmet mesteparten 

av vinden igjennom, slik at vindtrykket 

på selve tårnet ble lite. Det ble under 

planleggingen beregnet at selv ved orkans 

vindstyrke ville toppen av tårnet bevege 

seg bare 22 cm. 

Tårnet veide totalt bare 10 000 tonn. En 

slik vekt er vanskelig å få et forhold til, 

men om vi forestiller oss at alle de 18000 

konstruksjonselementene ble hamret 

sammen til en jevn plate på bakken mellom 

tårnets fire hjørnepunkter, så ville den 

ikke bli tykkere enn 7 cm. Om man tenker 

seg en sylinder rundt tårnet, og som berører 

ytterpunktene på bakken, så vil luften 

inne i en slik sylinder veie det samme som 

tårnet. Faktisk er ikke trykket fra jernet 

ned på fundamentene per kvadratcentimeter 

større enn det en vanlig kjøkkenstol 

trykker mot gulvet når noen setter seg på 

den. 

Eiffeltårnet er ikke satt sammen av tetraedre, 

men grunnprinsippene er like. Fellesnevneren 

er rammen, fagverket, med 

diagonalstag som gir tilstrekkelig mange 

trekantforbindelser. Treets egenskaper, evnen 

til å tåle både trykk og strekk, er de 

samme som jernets egenskaper. Det er den 

gamle treteknologien som anvendes i den 

nye måten å bruke jern på. Slik man sammenføyde 

trestokker til takstoler, stillaser 

og midlertidige støttekonstruksjoner for 

steinbuer og hvelv helt fra romertiden, slik 


gir ulike rammekonstruksjoner av jern 

og stål muligheter for bygge tak og broer 

over hittil uoppnåelige spenn. Vi ser her at 

arkitekturen har tatt et stort skritt videre 

på vei mot stadig lettere bygninger. 

Refleksjoner om formidling 

Dette temaet, slik det er beskrevet her, hører 

hjemme på 9. trinn, hvor det kan gis 

stor plass. Om man velger å ta dette temaet 

på 10. trinn eller senere, kan temaet 

utvides, og de tverrfaglige mulighetene er 

flere. Men jeg tror ikke det er tilrådelig å 

bringe inn dette temaet på et lavere trinn. 

Fortellingene kan nok finne gjenklang, 

men gjennomføring av byggingen er for 

krevende, og de tankemessige momentene 

vil være premature. 

På dette alderstrinnet bør opplevelsen 

vektlegges. Den kroppslige sansningen 

kan for enkelte elever være spesielt avgjørende 

for at de skal føle at stoffet angår 

dem. Og fortellingene bør være så konkrete 

som mulig. Fortellingene kan komme 

underveis, det kan være en hjelp til å 

samle elevgruppen etter så vidt kraftfulle 

hendelser i rommet, og som kan være 

preget av stor aktivitet. Fortellingene kan 

hente den konsentrerte oppmerksomheten 

inn igjen. 

De grunnleggende øvelsene med strekk 

og trykk, som er beskrevet først, er enkle, 

men faktisk ganske viktige, og de 

bør komme tidlig i forløpet. Om dette 

ikke er gjennomgått når man skal betrakte 

en ramme-fagverkskonstruksjon, er det 

mange på 9. trinn som ikke vil forstå konstruksjonen. 

Om strekk- og trykk-krefter 

omtales først når den store konstruksjonen 

er ferdig, blir betraktningen abstrakt 

og påstandsaktig for mange. 

Innsikter underveis 

Det er mange innganger til samtale. Underveis 

i byggingen, i sammenheng med 

hva vi gjør eller hva som fortelles, kan nye 

spørsmål hjelpe alle til en indre aktivitet. 

Før et byggetrinn skal settes ut i livet, 

kan elevene først bes om å forestille seg 

hva som vil hende: Hva vil komme til å 

skje når en elev heiser seg opp i toppen 

av tetraederet? Elevene skal se for seg 

en handling som ligger i fremtiden. Her 

dreier det seg ikke om å være flink, vite 

noe, men være aktiv i sin iakttakelse. Her 

kan alle være med, uten tilegnede faktakunnskaper. 

Om stemningen tillater det, 

kan en slik refleksjon få litt tid. Dette kan 

endre en dynamikk som mange klasser 

har: Når spørsmål stilles, er det ofte en, 

eller noen få, som alltid rekker opp hånden. 

De andre inntar, som en utilsiktet 

konsekvens, en passiv holdning til spørsmålet. 

I arkitekturverkstedet er det er ofte 

overraskende hvem som har en konkret 

forestillingsevne, og som kan se for seg 

hendelsen som kommer. Læringsforløpet 

her veksler mellom auditivt, visuelt og 

kognitivt arbeid. Elevene hører en fortelling, 

og de danner seg egne indre bilder og 

Det bygges med konstruksjoner hvor deltagernes 

kropper med armer og ben er nødvendige 

elementer. Det er en her-og-nå-hendelse. 

Foto: Niklas Lello/ Norsk Form 

deltar fysisk i konstruksjonene. Kvaliteten 

på fortellingen, at den er konkret nok, er 

avgjørende. 

Fortelling og tegning 

I arkitekturverkstedet har jeg god erfaring 

med ikke å bruke foto eller film direkte 

som elementer i hendelsene. Men underveis 

kan det være behov for en enkel, 

skissemessig tavletegning, i tilknytning til 

fortelling, instruksjoner og samtaler. Tegningen 

er en handling som foregår i fellesskapet, 

og som gir mulighet til å være med 

på en betraktning som tegneren gjør seg 

mens han tegner. Om tegningen er rask 

og skissemessig, brytes ikke flyten og tilstedeværelsen 

i formidlingen, og en enkel 

tegning gir ofte vel så gode prinsippforklaringer 

som fotografier og film. Tegningen 

er i slekt med fortellingen. Også tegningen

krever en indre billeddannende aktivitet, 

og den skissemessige enkelheten innbyr 

til en aktivt medskapende og tenkende 

iakttakelse. 

Hva skal med, og hvor langt skal man 

komme på ungdomstrinnet? 

De store bygningenes utvikling er en rød 

tråd i arkitekturhistorien. Sivilisasjonshistoriens 

store sprang fortelles av egyptiske 

pyramider, greske templer, romerske buer, 

gotikkens katedraler, renessansens kupler, 

den industrielle revolusjonens jernkonstruksjoner 

og den moderne arkitekturens 

konstruksjonsmangfold. Underveis i de 

tre årene på ungdomstrinnet kan denne 

utviklingslinjen bearbeides med byggehendelser 

i arkitekturverkstedet. Hele, eller 

deler av stoffet, kan gjøres i slutten av 

ungdomstrinnet. Men hvor langt inn i det 

moderne skal man ta sikte på å nå? Den 

helt moderne arkitekturen er sammensatt 

og mangetydig og et uhåndterlig tema for 

ungdomstrinnet. Undervisningen kan ta 

med den perioden i det 20. århundret da 

friheten ble et sentralt tema i arkitekturen. 

Det vil her føre for langt å gå detaljert inn 

i dette, men antydningsvis er stikkordene 

funksjonalismens frihet i plan og fasade, 

armert betong og le Corbusiers verk og 

innflytelse. Et annet tema er korridoren, 

en nyvinning i renessansens oppbrudd fra 

gamle faste strukturer. Med korridoren 

ble den nødvendige frihet i adkomst etablert, 

og den er siden aldri forlatt. I arkitekturverkstedet 

kan man, på våren i 10. 

trinn, hvor et gryende medarbeiderskap er 

i emning, eksperimentere med opplevelser 

av korridorbredder, ulike innganger 

osv. Denne nyetablerte evnen til velvillig 

samarbeid åpner for eksperimentering 

med sammensatte konstruksjoner som for 

eksempel kan anskueliggjøre moderne 

brobygging. I modernismens frembrudd, 

i begynnelsen av vår tids raske urbanisering, 

blir boligen for første gang et tema i 

den store arkitekturen, og sammenligning 

med folkearkitekturens stedstilpassede og 

økologiske mangfold, både i konstruksjon 

og materialbruk, kan være godt undervisningsstoff. 

Samhandling i rommet – en tverrfaglig 

ungdomspedagogikk 

Det pedagogiske moment er at den enkelte 

elev kjenner at det er en sammenheng 

mellom min kropp og verden der 

ute. Øvelsene er her-og-nå-opplevelser, 

som ofte er en forutsetning for at elever i 

den alderen skal bli interesserte. Selve temaet 

arkitektur er viktig nok, og er et eget 

hovedemne i faget kunst og håndverk, 

men en vesentlig gevinst er at elevgruppen 

samtidig har engasjert seg i grunnleggende 

fenomener som har forbindelser til 

andre undervisningsområder. Hendelsene 

i arkitekturverkstedet, fortellingene og 

byggingen, blir en felles opplevelsesreferanse 

som andre fag kan spinne videre 

på. Eiffeltårnopplevelsen har forbindelser 

til matematikk, blant annet til trekantgeometri 

og romberegning. I naturfag kan man 

forfølge kull- og jernmalm, varmelære og 

egenvekt. Eiffel er en foregangsmann i den 

moderne aerodynamikk og meteorologi, 

og han lager vindtunnel ved foten av tårnet 

sitt. Tårnet blir det første mottakspunkt for 

telegrafi-signaler over Atlanteren, senere 

for radio og fjernsyn. Samfunnet endrer 

seg radikalt i jernets tidsalder. Var det 

veier i Europa før den industrielle revolusjon? 

Nei, det ble ikke bygget veier i middelalderen, 

man brukte dem som romerne 

hadde bygget. Men all transport av betydning 

gikk med båter. Nye kull- og jernbyer 

og transport til kull- og jernforekomstene 

førte til storstilt kanalbygging i England, 

Tyskland og Frankrike, de kommende industrinasjonene. 

Neste skritt ble jernbanebygging, 

transport på vei får først betydning 

i annen halvdel av det 20. århundre. 

Et pedagogisk rom 

Arkitektur er et estetisk, samfunnsmessig 

og teknologisk anliggende. Hva man ser 

som det vesentligste, avhenger av hvem 

man er og hvor man befinner seg. I dette 

mangfoldige arkitekturfeltet må man imidlertid 

velge ut det man lar ungdommen 

arbeide med og hvordan dette skal behandles. 

Arkitektur studeres vanligvis enten ved 

at man oppsøker den, The real thing, eller 

man blir informert ved hjelp av representasjoner: 

bilder, tegninger og modeller. Uten 

forhåndskunnskaper og referanser er det 

imidlertid vanskelig å få et grep om den 

eksisterende arkitekturen, med all dens 

kompleksitet og ofte kompromissfylte tilblivelseshistorie. 

Men heller ikke arkitektens tegninger og 

modeller er helt enkle å få utbytte av. Det 

er krevende å danne seg konkrete forestillinger 

om det fysiske miljøet ut fra arkitekturens 

formidlingsformer. 

En arkitekturpedagogikk for ungdom har 

behov for et pedagogisk rom mellom den 

uoversiktlige arkitekturen ute i verden og 

de vanskelig tilgjengelige arkitekttegningene 

og prosjektmodellene. 

I et pedagogisk arkitekturverksted kan det 

legges til rette for en byggende, konstruerende 

aktivitet, og dette gir en arkitekturopplevelse 

i seg selv, med materialer, 

konstruksjoner og romdannelser i stor 

målestokk. De formene og konstruksjonene 

som arbeides frem, kan samtidig 

være reelle representasjoner av grunnfenomener 

i arkitekturen og av viktige 

verk i bygningskunsten. Verkstedet blir 

en slags innendørs byggeleir, med byggeleder, 

og har som pedagogisk kjerne at 

deltagerne inngår i konstruksjonene med 

sine egne kropper. ”Jeg forstår den store 

arkitekturen fordi jeg har vært med på å 

bygge den selv, og min kropp har erfart 

trykk- og strekkrefter, grunnkreftene i all 

konstruksjon.” 

Denne handlingsbaserte pedagogikken er 

relevant i ungdomstiden, de store kroppslige 

forvandlingenes tid. Den unge tenåringen 

oppleves ofte som vanskelig tilgjengelig, 

og da kan nettopp konstruksjonenes 

verden være en arena for en mer dramatisk 

deltagelse. Som innfallsport til arkitekturtemaet 

i denne livsfasen har teknologien 

vist seg pedagogisk mer fruktbar enn estetikken. 

Estetisk erfaring blir her en frukt 

av handlingen. Som funksjonalistene sa 

det: det som er funksjonelt er vakkert. 

Formlab er Norsk Forms undervisningstilbud 

for barn og unge 

og et møtested for læring og innovasjon. 

Formlab legger til rette 

for innovativ læring i arkitektur 

og design gjennom praktiske og 

handlingsbaserte erfaringer. 

www.norskform.no 

Foto Norsk Form 

I et pedagogisk arkitekturverksted kan det legges til rette for en byggende, konstruerende aktivitet. 

Dette gir en arkitekturopplevelse med materialer, konstruksjoner og romdannelser i stor målestokk. 


FORMs idésamling 

Abonnement på tidsskriftet FORM gir tilgang til 

stoff som kan gi ideer til undervisningen. Redaksjonen 

i tidsskriftet reiser gjerne på skolebesøk. 

Lærerne formidler erfaringer fra prosjekter som er 

gjennomført. Et viktig mål for tidsskriftet FORM er å 

videreformidle prosjekter til inspirasjon for leserne. 

Artiklene er lagt ut på www.kunstogdesign.no 

Å bli kjent via fotografering 

Arild Skimmeland som underviser ved 

Smeaheia skole i Sandnes, har gjennomført 

prosjektet med tittel: Hus i Sandnes 

fra 1808 til 2008. Fra pixel til lerret. 

Målgruppen var elever på 5.-7. trinn. 

Prosjektets idé og hensikt var at elevene 

skulle bli kjent med ulike hus og stilarter. 

”Mitt moderne kulturminne” 

HiOA, Avd EST gjennomførte våren 2008 

skoleopplæringsprosjektet Mitt moderne 

kulturminne. Elevene ble utstyrt med digitale 

kameraer og skulle dokumentere 

egne kulturminner med fotografi som uttrykksform. 

Stolthet, identitetsfølelse og 

tilknytning til nærområder. 

Å male arkitektur 

Liv Siri Nøvik ga elevene i Vg2 oppgaven 

”Fra foto med fokus på arkitektur over 

til akryl på lerret”. Elevene jobbet med 

foto som utgangspunkt til en komposisjon 

utført i akryl. Arkitekturen skulle stå 

i sentrum, og hovedlinjene skulle ha et 

geometrisk uttrykk. 

Stemningsanalyse av arkitektur 

I sin masteroppgave sier Eivor Hagerup 

at ulike typer arkitektur tilknyttet ulike 

steder kan gi opplevelser som kan påvirke 

sinnsstemningen. Om man i en undervisningssammenheng 

i arkitektur benytter 

seg av fotografering og filming som 

verktøy for å se og å oppleve arkitektur i 

nærmiljøet, så vil elevene muligens få et 

mer lekent og nysgjerrig forhold til bygninger 

i sine omgivelser. 


Lokal forankring er viktig når arbeidet i skolen skal 

handle om våre bygde omgivelser. Vi presenterer 

her et knippe artikler om undervisning i arkitektur 

som tidligere har vært presentert i FORM. Vår 

hensikt er at lærerne skal kunne plukke fra ulike 

prosjekter og utvikle egne opplegg. 

Arkitektur - presentasjon. 

Ved Høgskolen i Sør-Tøndelag HiST, er 

alle kompetansemål i arkitektur nøye 

gjennomgått og drøftet, og på bakgrunn 

av dette har en oppgave vokst frem for å 

favne om store deler av bredden av hovedområdet 

arkitektur. Samtidig får studenter 

uttrykke sine egne erfaringer med 

omgivelsene som omgir og påvirker. 

Stedstilpasset Amfi 

Denne oppgaven; ”Utvikling av AMFI 

for Nes videregående skole – en utescene 

for informasjon, underholdning og rekreasjon” 

er gjennomført i tett samarbeid 

med elevene etter hvert som de jobbet 

med den. 

Gotikk med passer og linjal 

Lene Sverdstad Bruun og elevene ved 

Unneberg skole i Sandefjord brukte passer 

og linjal og konstruerte tolvdeling 

av sirkelen da de jobbet med gotikken. 

Konstruksjonen ble overflørt til svart 

kartong og silkepapir. Einar Jahr viser en 

konstruksjon som kan være aktuell for 

lignende opplegg. 

Halmbygging på DogA 

Norsk Form utprøver økologisk bygging 

som aktuell arkitekturpedagogikk for 

ungdom. Med halmbygging er det behov 

for mange hender, og derfor er byggemetoden 

så velegnet når det gjelder å få med 

mange elever, forteller Alf Howlid fra 

Norsk Form. Dessuten er bygging med 

halm en unik mulighet til å kunne jobbe i 

størrelse 1:1 og til å lære om bærekraftig 

utvikling.

Om det nye Nasjonalmuseet – Arkitektur og om Sverre Fehn 

I 2008 åpnet H.M. Kong Harald Nasjonalmuseet 

– Arkitektur i Oslo. Bygningen 

er tegnet av Norges viktigste arkitekt 

fra det 19. århundre, Christian Heinrich 

Grosch. Norges betydeligste arkitekt fra 

det 20. århundre, Sverre Fehn, har tegnet 

ombyggingen og den nye utstillingspaviljongen. 

Signalbygg 

Anne Marit Mellum jobbet under masterstudiet 

med fotografering av ”signalbygg”, 

og med spørsmål som: Hva er 

fotografen opptatt av, hvilket uttrykk er 

han på jakt etter? Bildets bruksområde 

vil også ha innvirkning på hvor fokus er 

til enhver tid. 

ArkitekTUR med Kirsten Røvig Håberg 

At barn som vokser opp i Oslo, lærer å 

bli godt kjent med sin egen by, er med 

på å skape identitet og stolthet over 

hjemstedet. Dette er noe førstelektor ved 

Høgskolen i Oslo Kirsten Røvig Håberg 

brenner for. Derfor har hun gått inn i et 

samarbeid med læreren Lene Henriksen 

på Tiurleiken skole om arkitektur. 

Arkitekturfotografering 

FORM møter arkitekturfotografen Jiri 

Havran. Arkitektur er med i fagplanene 

både for grunnskolen og den videregående 

skolen. Vi spør hva vi bør være 

spesielt oppmerksom på ved arkitekturfotografering. 

Modellbygging og perspektivtegning 

Studenter ved HiØ arbeidet i fire dager 

med Kunnskapsløftet LK06 innen arkitektur 

og design. Fagansvarlig, høgskolelektor 

Bodil Gusgaard, samarbeidet 

med FORM. Et hovedmoment var å gi 

forståelse for modellbygging og perspektivtegning 

gjennom et samarbeid mellom 

matematikk og kunst og håndverk. 

Modeller og perspektivtegning, 8. trinn, Bjøråsen skole 

Modeller av ulike rom (1:20) er hvitmalte 

og lages av kryssfiner. Løse benker 

og skap lages av trelister, dimensjoneres 

med avretter og kappes på gjærsag. Elevene 

i grupper på 3-4 møblerer i henhold 

til kriterier for et godt kjøkken. Benker 

og skap festes med ”tack-it”. Modellene 

fotograferes. Fotografiene bearbeides 

ved hjelp av perspektivtegning. 

Stilepoker 

Våre bygde omgivelser bærer med seg spor fra arkitekturarven. 

Redaksjonen i FORM tror at kunnskap om arkitektur i ulike perioder 

kan gi innsikt og grunnlg for samtale og refleksjon omkring 

våre egne bygde omgivelser. Artikler hvor stilepokene står sentralt, 

er lagt ut på Kunst og design i skolens nettsider med disse 

overskriftene: 

Antikken, noen hovedtrekk 

Romansk arkitektur 

Stavkirker 

Gotikk 

Katedralen som billedbok 

Arkitekt Arne Gunnarsjaa og Nidarosdomen 

Støping av små hus 

Bildebehandling og arkitektur 

Ungrenessansen 

Høyrenessansen 

Barokken 

Empire i Oslo og på Fredriksten Festning 

Det kongelige slott – Empire 

Jugendstilarkitektur i Trondheim 

Byen som læremiddel 

Funksjonalisme 

Se: www.kunstogdesign.no 

Samfunnshuset i Oslo, tegnet av Ove Bang. 


Tverrfaglig arkitektur 

Et opplegg for 4.trinn, gjennomført på Heer skole i Drøbak 

Tekst: Stine Raumli 

Foto: Unni Røkkum 

På Heer skole i Frogn har elevene 

i 4. klasse vært på byvandring 

og sett på hus. De skulle velge 

sitt favorritthus og tegne dette. 

Det er tydelig ut fra resultatet at 

de gamle trehusene i denne koselige 

byen faller i smak. FORM 

tror byens verneforening vil få 

mange aktive medlemmer i fremtiden! 

Byvandring 

Temaet var lokalhistorie. Klassen hadde 

bladd i bøker og sett på hus fra Drøbak. 

De valgte ett hus hver. Nå var tiden inne 

til byvandring. En dobbeltklasse med 40 

barn vandret gjennom Drøbaks gater med 

læreren som guide. Mange kjente igjen 

”sitt” hus. 

Leirfat 

Papirstrimler ble lagt over et fat slik at det 

dekket overflatan. En leireklump ble lagt 

oppå. Denne ble klemt utover til en jevn 

form som dekket fatet så nøyaktig som mulig. 

Dermed var elevens leirfat ferdig modellert. 

Elevarbeidene ble satt til tørking, 

papirstrimlene fjernet og fatene brent. 

Skisser etter foto 

Elevene laget skisser etter foto av huset de 

hadde valgt. De leste litt om huset i billedteksten. 

Det ble tatt fotokopi av skissen. 

Denne ble forminsket slik at motivet passet 

til de ferdig brente fatene. 

Overføring av motivet 

Elevene klippet ut en passe stor firkant 

rundt kopien av huset. På baksiden av kopien 

tok de sort fettfarge. Kopien ble lagt 

oppå leirfatet, og med en kulepenn ble det 

tegnet oppå konturene, slik at motivet ble 

overført. Dette ble et bra resultat. Men de 

hadde bestemt seg for å male motivet. De 

brukte vanlige vannfarger. Etter at dette 

var tørt, lakkerte de leirfatene. (En annen 

gang vil de benytte sterkere farger og droppe 

lakkeringen i tilsvarende oppgave. Lakkeringen 

sammen med denne typen farge 

førte til at noen farger ble blasse.) 


Elever ved Heer skole har laget fat med motiv fra trehusbebyggelsen i Drøbak.

Nærmiljø i leire 

Et opplegg for 5.trinn, gjennomført på Disen skole i Oslo 

Tekst og foto: Kristin Aasgaard 

Solveig Sæter og Liv Hegerstrøm 

jobber sammen i team på mellomtrinnet 

på Disen skole. De er 

bevisst på å bruke lokalmiljøet i 

undervisningen. Disen skole er 

bygget i eplehagen til Grefsen 

Sanatorium. I likhet med mange 

institusjoner fra tidligere tider 

har sanatoriet en interessant 

arkitektur. Bygningen er i sveitserstil. 

Karakteristiske kjennetegn ved sveitserstilen 

er blant annet utenpålagt listverk og 

detaljert dekor med utskjæringer. Ofte er 

det spir og tårn, glassverandaer, altaner, 

gavlkvister og et rikt dekorativt utvendig 

listverk som understrekes med kontrasterende 

farger. Det var vanlig med store takutstikk 

som skulle beskytte de kunstferdige 

utskårne detaljene mot vær og vind. 

Elevene på 5. trinn blir godt kjent med 

denne stilen når de studerer nærmeste nabobygning. 

Lærerne formidler bygningens 

historie, og deretter er det fram med skissebok. 

Skissene blir bearbeidet i tegning. 

I det videre arbeidet velger de ut detaljer 

som en dør eller et vidu. Detaljene blir 

benyttet som grunnlag for arbeid i ulike 

teknikker som for eksempel i linotrykk og 

relieffer i leire. 

Denne typen oppgave kan benyttes i mange 

ulike materialer og teknikker. 

Bildene viser at når barn bearbeider arkitekturinntrykk, 

kan forestillinger om koselige vinduer 

komme til uttrykk. Arbeid med dekor og mønster 

er lystbetont og ligger i kompetansemålene for 

Kunnskapsløftet. Oppgaver der elevene blir utfordret 

til å lete etter detaljer i husfasader, passer 

godt på de lavere trinnene i grunnskolen. 


Vakkert signalbygg 

Arkitekturoppgave, studiespesialisering med 

formgiving Vg1, Vågen vgs 

Oppgave gitt av Brita Bjørnsson 

Elevene i vg1 fikk våren 2011 

følgende oppgave: Dere er en 

nyskapende arkitektgruppe som 

skal bygge en modell til et kunstmuseum. 

Bygg den som en flott 

skulptur ! 

Materialer 

Bruk hvit kartong og papir pluss evt. ett 

annet valgfritt rent materiale f.eks tråd, 

ståltråd, plast, tre, sparkel. Bygg ”dummies” 

(små modeller) og prøv ut ideene 

visuelt! Eksperimenter med struktur, 

sammenføyning og den ytre formen. 

Synliggjør struktur/mønster direkte i 

flatenes dekor og i måten ”byggeklossen” 

settes sammen på og danner rytme og mønster. 

Den utvendige formen skal signalisere 

byggets funksjon ved et tydelig bevisst 

formspråk skapt av rytme og kontraster. 

Lag et prosesshefte med skisseforslag og 

faglige begrunnelser. Hva er inspirasjonskilden 

til byggets form og dekor? Hvordan 

er formen/rytmen i bygget? Er den åpen/ 

lukket, statisk/dynamisk, organisk/mekanisk? 

Beskriv kort arbeidsprosessen og 

struktur/sammenføyningsmåter. Skriv en 

kort egenvurdering. 

Vurdering 

Det ferdige produktet: formspråk, struktur, 

sammenføyninger, nøyaktighet. Prosesshefte: 

idérikdom, skissetegninger, faglig 

begrunnelse, forside. 

Kompetansemål 

Tegne rom i plan, oppriss og perspektiv. 

Lage skisser og utarbeide arbeidstegninger. 

Bygge modeller i målestokk. Planlegge 

og dokumentere arbeidsprosessen 

fra idé til ferdig produkt. Presentere og 

vurdere form, farge, funksjon og materiale 

i eget arbeid. Bruke harde, plastiske 

og tekstile materialer i produktutvikling. 

Fra forordet til en elevgruppe 

(bildet til høyre) 

- I denne oppgaven skulle vi sette oss inn 

i det å være en nyskapende arkitektgruppe. 

Oppdraget var å lage en modell til et 

nytt kunstmuseum. Bygningen skulle være 

hvit, og vi skulle lage den som en skulptur. 

I løpet av arbeidsprosesssen skulle vi 

ha eksperimentert med struktur og nye 

formuttrykk til bygningsdesign. Den ferdige 

utformingen skulle signalisere byggets 


funksjon med et tydelig bevisst formspråk 

skapt av rytme og kontrast. Modellen 

skulle lages ved hjelp av materialer som 

kartong og papir. Vi brukte plastelina. nåler, 

tape og lim som bindemiddel. Vi løste 

denne oppgaven ved å bruke den spesielle 

formen til trekanten som utgangspunkt. Vi 

har plassert to trekanter oppå hverandre. 

Trekantene har ulik størrelse, og den stør- 

ste er plassert nederst. Vi har bevisst brukt 

kontraster mellom myke og harde former, 

det vil si geometriske og organiske 

former. For eksempel har bygget et ”levende” 

organisk seilduksformet tak mens 

resten av bygget har en enkel geometrisk 

struktur. Den store grønne flaten skal ikke 

ta oppmerksomheten fra bygget, men understreke 

det hvite og reine.

Linotrykk og tekstil 

Inspirasjon fra skoletur til Praha 

Oppgave gitt ved Vågen videregående skole 

Elevene ved Vågen vgs hadde sist skoleår en reise til Praha som de 

sent vil glemme. Opplevelser, inntrykk, skisser og fotografier ble 

benyttet i ulike oppgaver da de kom hjem. FORM gjengir en av dem. 

Du har fotografert og samlet småting, suvenirer 

og postkort, tegnet skisser og samlet 

inntrykk fra Praha. Med utgangspunkt i 

inntrykkene og opplevelsene fra turen skal 

du nå jobbe med å gi dette et bildeutrykk. 

Lag en komposisjon i linotrykk. Bruk 

samme teknikk som vi så i Stavanger 

kunstforening på vår siste utstilling. Ta utgangspunkt 

i noe av den arkitekturen som 

du så i Praha. Det kan være en enkel byg- 

ning eller et flott byperspektiv. Tegn en 

forenkling av dette. Tegningen skal ha ca 

A-4 format. Del tegningen i 6 forskjellige 

deler og overfør disse på 6 linoplater. 

Trykk de ulike delene på tekstil. Du kan 

bruke forskjelligfarget tekstil, med eller 

uten mønster. Når du er ferdig med trykkearbeidet, 

skal du sy dem sammen på en 

enkel måte. 


Å bygge modeller 

Tekst: Rolf Øidvin 

De som arbeider med arkitektur, 

design, skulptur eller scenografi, 

er ofte i utgangspunktet nødt til 

å lage modeller i liten størrelse 

av det som i neste omgang skal 

lages i stort. En modell kan være 

mer konkret og enklere å forholde 

seg til enn en tegning. 

For mange vil det være fint å begynne 

med en modellskisse før de arbeider videre 

med tegninger. Det er ikke alltid så 

lett ved hjelp av en tegning å gjøre rede 

for tredimensjonale form- og romsammenhenger. 

En tredimensjonal modell kan 

gi informasjon og kommunisere på en helt 

annen måte enn en tegning. Den kan for 

eksempel gi en opplevelse av størrelse og 

proporsjoner, av lys og skygge, av farger, 

av volum og vekt, og av modellen i forhold 

til omgivelsene. Til det siste kan også 

ulike programmer på datamaskinen være 

behjelpelig (for eksempel Adobe Photoshop). 

Både gode og presise modeller 

og tegninger er viktige i arbeidsprosesser 

der flere er involvert og er nødt til å kommunisere 

med hverandre. I skoleoppgaver 

der elever arbeider med modeller, kan det 

være nettopp denne kommunikasjonen det 

kan være viktig å fokusere på; at elevene 

skal lære å gi fra seg og å kunne lese innformasjon 

ut fra gode modeller. For at en 

modell skal kunne gi fra seg den informasjon 

som er ønskelig, må materialene til 

modellen være egnet. I skolesammenheng 

er det også en forutsetning at materialene 

er slik at elevene kan beherske dem, at de 

ikke er miljøfarlige, og at de er raske å arbeide 

med. Ut over det er det vel bare fantasien 

som setter grenser for våre valg av 

materialer. Jeg skal forsøke å nevne noen: 

Ulike typer papp og papir er vel egnet. 

Det finnes mange typer kvaliteter og dimensjoner. 

Om man er litt om seg og vil 

spare penger, kan det være fint å spørre i 

butikker etter papp som har vært brukt til 

emballasje. Vanlig er en type med en kjerne 

av bølget papp og glatt papp på begge 

sider. Ellers er vanlig hvit kartong bra, 

og ikke minst er såkalt bokpapp et sterkt 

og godt materiale som er presis og godt å 

arbeide med. Disse vil koste litt mer, og 

må ofte bestilles fra butikker som selger 

materialer for kunstnere. Også hylser av 

papp kan være fine å ta vare på i tilfelle 


man har behov for buede former. Om en 

stikker innom fotobutikker, grafiske verksteder 

etc, så kan det være man får slike 

gratis eller for en billig penge. 

Foam Board er en type kartong med en 

kjerne av skumplast. Den er i ulike tykkelser, 

og den er veldig presis og god for å 

lage fine modeller. Profesjonelle arkitekter 

og scenografer bruker ofte dette materialet 

i sine modeller. Det er jo relativ dyrt, men 

bruker man det forsiktig, og ikke lager altfor 

store modeller, er det overkommelig å 

bruke i skolesammenheng. Det kan kjøpes 

hos blant annet KEM i Oslo. 

Pappmasjé er et materiale som kan være 

fint å bruke, for eksempel for å lage til 

terreng omkring arkitekturmodeller, eller 

til skulpturmodeller. Da gjerne i sammenheng 

med andre stivere materialer som 

netting, tre og papp, som kan fungere som 

armering. 

Gips er et materiale som er egnet til å lage 

modeller til for eksempel skulpturer eller 

til design produkter. Blander man til gips 

og vann i et 50/50 forhold, og pisker dette 

sammen med en visp, får man en fin og 

porøs gips å skjære i. Under arbeidet gjelder 

det å holde gipsformen fuktig og myk 

ved å ha den i plastposer, ellers kan den 

lett bli for hard å arbeide i. Gips er også 

et bra materiale å lage avstøpninger og 

støpeformer i, men da er det et annet blandingsforhold 

mellom gips og vann. Gips 

fylles i vannet (uten at det røres i det!) til 

vannet er mettet av gips, og det ikke flyter 

verken vann eller gips på overflaten. Da 

kan det røres sammen til slutt, og helles i 

eller legges på støpeformen. 

Leire av ulike slag kan være fint til modellarbeid, 

under den forutsetning at den 

bearbeides godt. Den kan brennes, men 

kan også være bra i tørket tilstand om den 

håndteres forsiktig. Det kan lages avstøpninger 

av leiren, over til gips for eksempel. 

Isopor (polystyren) er et materiale det er 

lett å arbeide i, men det kan også være 

plagsomt med det avfallet som følger med. 

Man kan skjære i isopor med en skarp 

kniv, eller skjære i den med varme metalltråder, 

men bruker man varme kan det bli 

ubehagelige og giftige gasser som følger 

med. Har man avsug går det bra. Også 

andre typer ekspanderende skumplast kan 

være aktuelt som modellmateriale. 

Plast i ulike tykkelser er et materiale det 

fint går an å arbeide med. Det finnes både 

som folier, som plater og som rør, eller i 

andre fasonger og størrelser. Det kan skjæres 

med kniv, på en båndsag eller lignende, 

og det kan formes med varmepistoler. 

Tre i ulike sorter, former og størrelser er 

vanlig i all slags modellarbeid. Balsatre 

er mye brukt, både som plater, pinner og 

i tykkere størrelser. Det er en lett tresort, 

lett å bearbeide med både kniv og sag, og 

gir fine og presise resultater. 

Metall i form av tynne folier, ståltråd og 

netting kan anvendes. 

Naturmaterialer som svamp, mose, kongler, 

pinner, og mye annet fra naturen, er 

spennende materialer til modellarbeid, og 

det kan være billige og gode løsninger, for 

eksempel der man arbeider med arkitektur 

og omgivelser. 

Alle sidene av huset tegnes som en plantegning 

ned på papp i en sammenhengende form. 

Deretter skjæres huset ut, brettes sammen og 

limes med limpistol. Husene blir malt: grå tak 

og hvite vegger. Bildet viser hus i forskjellig 

målestokk.

Bildene under og til venstre er hentet fra et opplegg 

som Rolf Øidvin har gjennomført med elever i vgs. 

Se: www.kunstogdesign.no/form206/husklynger.html 

Busskur 

Tekst: Guri Thorbergsen og Kirsti Ween 

Følgende oppgave er gitt i faget 

Design og arkitektur 3 ved Manglerud 

vgs. Elevene fikk bruke alle 

hjelpemidler med unntak av internett 

og kommunikasjon med 

andre. 

Mens vi venter på bussen 

Du skal utforme en venteplass til bussen. La 

deg inspirere av en modernistisk uttrykksform, 

tenk utradisjonelt. Begynn med en 

behovsanalyse over hvilke funksjoner og 

behov som er viktige å ha med. Ta stilling 

til hvilke materialer og farger du vil bruke, 

ta hensyn til at dette skal være ute. Du skal 

lage et designkonsept hvor alle funksjoner 

og behov er i et helhetlig uttrykk. 

Lag en enkel arbeidstegning i målestokk 

hvor du tegner designet ditt forfra og fra 

siden, eventuelt en projeksjonstegning. 

Velg målestokk 1:10 eller 1:20, slik at du 

får utnyttet hele arket. Her kan du sette på 

hovedmål, skrive på materialer, antyde farger 

etc. Skriv dato, målestokk og signatur 

nederst i høyre hjørne. Her kan du bruke 

linjal. 

Tegn forslaget ditt i topunktsperspektiv. 

Om du vil, kan du antyde deler av miljøet 

rundt. Vær nøye med proporsjoner. Legg 

på valører for å få fram form og volum, du 

kan bruke en transparent fargeleggingsteknikk. 

Det skal være en frihåndstegning, 

linjal er kun til kontroll. Utnytt formatet. 

Dato og signatur nederst i høyre hjørne. 

Tegningene skal være lesbare og forklarende. 

Redskap: Valgfritt, gjerne kombinasjonsteknikker. 

Format: Liggende A-3 med 

rammekant. Du skal levere: Perspektivtegning 

og enkel arbeidstegning. 

Vurderingskriterier: Helhetlig utrykk, kreativitet, 

funksjonalitet, perspektiv/proporsjoner, 

teknisk utførelse. 

Kompetansemål (fra læreplanen): Eleven 

skal kunne designe gjenstander for uterom, 

presentere designprodukt, beskrive og vurdere 

uterom i nærmiljøet. 


Rommet som rammefaktor 

for barns læring 

Tekst og foto: Kari Doseth Opstad, førstelelektor, Universitetet i Tromsø 

Artikkelen tar utgangspunkt i et aksjonsforskningsprosjekt i to 

barnehager i Tromsø kommune. Utgangspunktet for prosjektet var de 

utfordringene personalet i kommunens nybygde modellbarnehager 

sto overfor i møte med nye arkitektoniske prinsipper. 

Artikkelen er bygd på rapporten Rommet 

som rammefaktor for barns læring og utvikling 

(Bårdsen, Å.,Lervik, M., Opstad, 

K.,2008). I rapporten redegjør vi grundigere 

for prosessen og de ulike problemstillingene 

vi arbeidet med. Fylkesmannen i 

Troms ga høsten 2007 Høgskolen i Tromsø, 

avdeling for lærerutdanning, i oppdrag 

å gjennomføre prosjektet. Hensikten var å 

fokusere på hvordan arkitekturen i de nybygde 

modellbarnehagene fungerte i forhold 

til intensjonene. Rammene for oppdraget 

var relativt åpne. Vi arbeidet med 

flere problemstillinger parallelt. Jeg vil her 

presentere noe av arbeidprosessen og resultatene 

fra en av barnehagene. De valgte 

problemstillingene har en allmenngyldig 

karakter, i den forstand at de ikke er unike 

for denne barnehagen. De er utfordringer 

mange barnehager (uansett organiseringsmodell) 

i liten grad fokuserer på. Mitt faglige 

ståsted er som førstelektor i kunst og 

håndverk ved Universitetet i Tromsø, avdeling 

for lærerutdanning og pedagogikk 

(tidligere Høgskolen i Tromsø). Med meg i 

prosjektet fikk jeg to kollegaer, Mia Lervik 

(førstelektor i kunst og håndverk) og Åse 

Bårdsen (universitetslektor i fysioterapi, 

spesialist på barn). Når jeg bruker betegnelsen 

“vi” henviser jeg til oss tre som utgjorde 

prosjektledelsen for dette prosjektet, 

som hadde en varighet på ca. ett år. 

I en basebarnehage er barna organisert i 

baser i stedet for avdelinger. Basen består 

oftest av ett baserom hvor barna skal føle 

tilhørighet og trygghet. I tillegg kommer 

tilhørende garderobe og egen garderobeplass 

for hvert enkelt barn. Øvrige areal 

disponeres i fellesskap av hele barnehagen. 

Dette er ment å gi muligheter for en flesibel 

og åpen stuktur. Barna skal i prinsippet 

kunne bevege seg mer fritt, velge aktiviteter 

og dermed ha større medbestemmelse over 

egen hverdag. For at dette skal fungere etter 

intensjonene, kreves det at personalet 

har felles mål og visjoner og samarbeider 

godt om organisering og bruk av barnehagens 

fellesareal på tvers av basetilhørighet. 

Tromsø kommune ønsket å komme bort fra 

den” hjemlige sfæren” som lenge har vært 


et ideal for barnehagene. Modellbarnehagene 

skal ha et mer preg av yrkesbygg og 

fremstå som en institusjon og arbeidsplass 

med et viktig samfunnsmandat. Et av de 

arkitektoniske grunnprinsippene er at det 

skal være en klar kommunikasjonsåre 

gjennom barnehagen for å gjøre bygget 

oversiktlig og lett å orientere seg i. Samtidig 

skal det lette barnas tilgang til de felles 

lekerommene med ulike typer aktiviteter 

(Tromsø kommune 2004). 

Vårt første inntrykk av barnehagen var at 

den hadde en krevende arkitektur preget 

av mange flater. Blant annet små og store 

vindusflater, både mot uterommet og mellom 

innerommene. Meningen er å gi en 

opplevelse av lys, luft og åpenhet og gjøre 

det lett å orientere seg. Slik barnehagen 

framsto, virket det omvendt. 

Mange vinduer begrenset møbleringsalternativene 

og lagringsplassene for leker 

og utstyr. Mange av glassflatene var delvis 

sperret av møbler og ulike ting som ble lagret 

inntil glassflatene. Vinduene ble også 

brukt til å henge opp bilder, barnearbeider, 

plakater og ulike informasjonsskriv. De 

fleste veggflatene er kledd med trepanel. 

Den levende overflatestrukturen i treverket 

forsterket det urolige inntrykk og fungerte 

dårlig som bakgrunn for alle ”oppslagene” 

og tingene som var hengt på veggene. 

Konkurransen om oppmerksomheten var 

stor og bidro til å skape et rotete, urolig og 

lite estetisk uttrykk. 

De felles lekerommene virket nakne, lite 

innbydende og med få signaler om hvilken 

type aktiviteter som kunne foregå der. 

Leker, materialer og utstyr var dårlig systematisert 

og lite tilgjengelig for barna. 

Intervju med barna bekreftet at de hadde 

lite formening om hva rommene kunne 

brukes til, eller hvor de kunne finne leker 

og utstyr. Ei 5-årig jente kom med denne 

treffende kommentaren, mens hun ivrig 

pekte rundt i rommet: ”Jammen, se dokker 

no rundt. Det e jo ingen ting å finne på i 

detta rommet”. 

En ansatt beskrev situasjonen slik: ”Det 

ligger slengt ei halv dukke her og fire duploklosser 

der.” Mangelen på systematikk 

for bruk av rom og lagring av leker, mate- 

riell og utstyr var et hinder for å skape gode 

leke- og læringssituasjoner. Flere i personalgruppa 

påpekte disse forholdene. Det var 

likevel tydelig at det hadde vært vanskelig å 

prioritere dette som viktig i forhold til andre 

oppgaver. 

Et av grunnprinsippene i aksjonsforskning 

er at læring og endring skal være en gjensidig 

prosess mellom alle deltagerne. Alle 

skal oppleve eierforhold og innflytelse på 

prosjektet. I vårt første møte med hele personalgruppa 

presenterte vi prosjektets åpne 

rammer og den kompetansen vi kunne bidra 

med. Hele personalet ble bedt om å skrive 

ned sine forventninger, og hvilke problemstillinger 

de ønsket å arbeide med. Resultatet 

av personalets ønsker kunne sammenfattes 

til følgende utfordringer: 

Skape bedre utnyttelse og mer aktiv bruk av 

fellesrommene. Gjøre barnehagen mer innbydende 

og inspirerende for lek og aktivitet 

både for barn og voksne. 

Vi opplevde dette som gode og relevante 

Et av de arkitektoniske grunnprinsippene er at 

det skal være en klar kommunikasjonsåre gjennom 

barnehagen for å gjøre bygget oversiktlig og 

lett å orientere seg i. 

De felles lekerommene virket nakne.

Materialene ligger framme, er ryddig sortert, synlig og tilgjengelig for barna. 

utfordringer. For oss som kom med “utenfrablikket” 

var det første viktige skrittet 

mot målet å få hele personalet til å ville 

arbeide med orden, struktur, rommenes 

funksjonalitet og det estetiske miljøet. Det 

var ikke nok å ha enkelte ”ryddepiker”. I 

Rammeplan for barnehagen heter det at 

personalet skal ”sørge for en estetisk dimensjon 

i fysisk miljø og innhold” (2006, 

s.39). Det er et kjent fenomen at man 

lett blir ”blind” overfor egne omgivelser. 

Hvordan skulle vi få personalet til å se på 

sitt eget miljø med nye ”briller”? 

Som faglærere i kunst og håndverk vet 

vi hvor effektivt det kan være å fokusere 

gjennom kameralinsen. Løsningen ble at 

vi tok utgangspunkt i oss selv og svakheter 

/mangler på egen arbeidsplass. Med hele 

personalgruppa til stede viste vi en egenprodusert 

billedpresentasjon med selvironiske 

kommentarer fra egne omgivelser og 

arbeidsmiljø. Presentasjonen viste eksempler 

på planløshet, rot og mangel på estetikk. 

Dette utløste mye latter og skapte et 

godt utgangspunkt for å be personalet om 

å gjøre det samme i barnehagen. Personalet 

ble delt i grupper på tvers av baser og 

kompetanse. Hver gruppe fikk i oppgave å 

sende oss 7 bilder med korte kommentarer. 

Personalet tok positivt imot utfordringen, 

og etter noen dager hadde vi mottatt bilder 

fra alle gruppene. Alle hadde sett de samme 

utfordringene som oss. Her er noen representative 

kommentarer fra personalet: 

• Det har vært en liten vekker å gå slik 

rundt med kamera. Vi ”så” plutselig ting, 

som man ellers bare har ignorert. 

• Etter en runde med kameraet har vi innsett 

at det er det en del rot rundt omkring i 

barnehagen... 

• Rot og rot. 

• Vi ble sjokkert av det vi oppdaget, og vi 

ser at her er det mye som må tas tak i. Vi 

gleder oss til å være med i dette prosjektet. 

Fint å få noen utenfra. 

• Vil at det skal bli ryddig, estetisk vakkert, 

bort med “visuell støy”. 

Dette utløste umiddelbart et strukturerings- 

og oppryddingsarbeid igangsatt av 

barnehagepersonalet, før vi i det hele tatt 

hadde fått tenkt gjennom neste skritt. Hele 

personalet hadde innsett at mangelen på 

orden og struktur rammet både pesonalets 

tilretteleggingsoppgaver og arbeidslyst, og 

ikke minst barnas muligheter til skapende 

og utforskende aktiviteter/lek. 

Den videre prosessen i prosjektet besto av 

ulike arbeidformer og tilnærmingsmåter 

som arbeidsmøter, workshops, forelesninger 

med mer. Et av temaene vi fokuserte 

på var presentasjonsteknikk. Bruken av 

bilder, illustrasjoner og dekorasjoner i barnehagen 

virket tilfeldig og ureflektert. I 

noen tilfeller virket utsmykkingene direkte 

påtrengende og forstyrrende for de aktiviteter 

rommene var tiltenkt. Vi arbeidet 

med å skape en felles og kritisk holdning 

til hva man skulle henge opp, og hvordan 

det kan gjøres på en estetisk måte. Et eksempel 

var hvordan man kunne presentere 

barnas egne uttrykk. 

Personalet viste stor kreativitet, entusiasme, 

endringsvilje og arbeidskapasitet gjen- 

nom hele prosjektperioden. Alle rommene 

fikk en tydeligere funksjon. Bildene fra 

“formingsrommet” er et godt eksempel på 

noen av endringene. Fra å være et nakent 

og lite inspirerende rom framstår rommet 

nå som et funksjonelt og innbydende 

verksted/atelier med muligheter for mange 

typer skapende aktiviteter, deriblant 

arbeid med harde materialer/”snekring”. 

Materialene ligger framme, er ryddig 

sortert, synlig og tilgjengelig for barna. 

Alle voksne har ansvar for opprydding 

etter bruk, men en har hovedansvaret for 

å bygge opp gode systemer og sørge for 

at rommet er komplett og i orden. Mye 

av det som har skjedd i prosjektperioden 

,kunne ha skjedd uten vår innflytelse. 

Men vi tror at gjennom prosjektet har 

problemstillinger og prioriteringer blitt 

satt på dagsorden på en annen måte enn 

de ellers ville blitt. Barnehagepersonalet 

sier at prosjektet har vært en vekker for 

dem. Gjennom prosjektet har de forstått 

hvor stor betydning det fysiske og estetiske 

miljøet har for læringsmiljøet og 

trivselen for både voksne og barn. 

LITTERATUR: 

Bårdsen, Å., Lervik, M., Opstad, 

K.D.(2008): Rommet som rammefaktor 

for barns læring og utvikling. Erfaringer 

fra et FoU-prosjekt i to modellbarnehager. 

Tromsø: Eureka Digital 

Kunnskapsdepartementet (2006) Forskrift 

om rammeplan for barnehagens innhold 

og oppgaver. 

Tromsø kommune (2004) Modellbarnehage. 


Forskning 

på skoleanlegg 

Tekst: Else Margrethe Lefdal, stipendiat ved Institutt for estetiske fag, Fakultet for teknologi, 

design og kunst (TDK), Høgskolen i Oslo og Akershus. Ph.D-student ved Institutt for 

landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB. 

Siden masterstudiet ved HiO/EST i 2004-06 har jeg deltatt i forskernettverket 

DesignDialog. Her har jeg fått innblikk i forskning innen 

designdidaktikk, design- og arkitekturfag. Professor Liv Merete 

Nielsen, som leder forskernettverket, er opptatt av faglig utvikling og 

verdien av å bygge et fagfelt. Deltagelsen i forskernettverket inspirerte 

meg til å søke en stipendiatstilling innenfor ett av satsningsområdene 

ved Høgskolen i Oslo: “Det gode skolebygg”. Gjennom mange 

år som lærer i videregående skole kjenner jeg skolebygg «fra innsiden». 

I en tid med nedgang i søkertallene til formgivingsfagene, da flere 

tidligere kolleger måtte “omskoleres” til andre fagområder, fikk jeg 

mulighet for å forske innenfor fagfeltet. 

I august 2010 ble jeg tilsatt i en 3-årig 

stipendiatstilling ved Høgskolen i Oslo, 

Avdeling for estetiske fag (HiO/EST). 

Stillingen er knyttet til fagmiljøet innen 

designdidaktikk ved EST og til Storbyprogrammet. 

Før endelig tilsetting i en 

stipendiatstilling må man være tatt opp 

på en PhD-utdanning (doktorgrad). Jeg er 

PhD-student ved Institutt for landskapsplanlegging 

(ILP) ved UMB, Universitetet 

for miljø- og biovitenskap på Ås. ”Det 

gode skolebygg” omfatter ikke bare selve 

bygget, men også uteområdene. Det innebærer 

problemstillinger som inkluderer 

hele skoleanlegget. På et overordna nivå 

handler prosjektet om design, arkitektur, 

utforming av våre fysiske omgivelser og 

elevers læring og trivsel. 

Glass gir visuell åpenhet og synlighet 

Nye skoleanlegg oppføres med fleksible 

romløsninger, utstrakt bruk av glassfasader 

og interne glassvegger. Den transparensen 

som glass muliggjør, gir en visuell åpenhet 

som i tillegg til å ha innvirkning på den 

estetiske dimensjonen ved skoleanleggene, 

også kan ha innvirkning på elevers trivsel 

og læring. 

I det siste tiåret har det pågått en heftig 

debatt i norske medier om skolebygg. Det 

kan ikke sies at hovedvekten i debatten har 

ligget på betydning av den estetiske utformingen. 

Diskusjonene har for det meste 

omhandlet fordeler og ulemper ved baseskoler 

med åpne løsninger kontra skoler 

med klasseromløsninger. I denne debatten 

er det ofte trukket frem at åpenheten fører 


til forstyrrelser og konsentrasjonsproblemer. 

Lærere og foreldre er stort sett skeptiske 

til baseskoler, mens skoleeiere og ledere 

fremstår mer positive (Vinje, 2011). 

Men hva slags åpenhet knyttet til skoleanlegg 

kan det være snakk om? Det kan bety 

at korridorene er fjernet, at undervisningsrommene 

brukes til gjennomgang, og at 

ingen grupper har sitt faste rom. Åpenhet 

kan også bety at dagslys er trukket inn i 

skoleanlegget, at åpenheten gir gode arbeidsforhold 

samt gode opplevelser av 

rom og lys (Berg, 2007). 

Videre kan åpenhet knyttes til demokrati, 

og det prinsipielle ved ikke å holde tilbake 

informasjon, resultater, etc. I skolen kan 

det omhandle en «åpenhetskultur»: Åpenhet 

rundt nasjonale prøver, åpenhet om 

frafall eller åpenhet om innholdet i skolen. 

Arkitektur kan gjenspeile en institusjons 

visjoner og bidra til å underbygge hvordan 

man vil bli oppfattet. Ønske om transparens 

og åpenhet i skolen kan slik sett gjenspeiles 

med interne glassvegger og store 

panoramavinduer i fasaden. Åpenhet eller 

transparens kan ha stor innflytelse på det 

arkitektoniske, og det kan ha betydning for 

brukernes oppfatning av en bygning (Şen, 

2011:223). Ahnfeldt-Mollerup hevder at 

arkitekter kan levere åpen arkitektur, for 

eksempel med mye glass, i den hensikt at 

bygget skal invitere brukerne inn (Ebdrup, 

2010). Tett kontakt med landskapet utenfor 

er også noe som verdsettes i omtale av 

åpen arkitektur (Berg, 2007). 

Ifølge Prudon (2008) er det spesielt tre forhold 

som har virket inn på økt transparens 

i arkitekturen: 1) et ønske om «å viske ut» 

skillet mellom ute og inne, 2) utviklingen 

innen konstruksjonsteknologi ga mulighet 

til utvidet bruk av glass i moderne bygninger 

og 3) ”oppdagelsen” av dagslysets 

funksjonelle og helsebringende betydning. 

Transparens kom inn på arkitekturarenaen 

etter den industrielle revolusjon, og fikk 

fotfeste innen moderne arkitektur. Fra 

1980-tallet var det særlig kontorbygninger 

som først fikk helt transparente løsninger, 

men de ble straks etterfulgt av andre typer 

bygg (Şen, 2011:223). 

Relatert til utforming av skolebygg kan det 

stilles spørsmål ved intensjonene bak høy 

grad av åpenhet eller transparens. Glassvegger 

kan bidra til at dagslys kommer inn 

til dypereliggende rom, noe som er aktuelt 

for kompakte skolebygg. Glassvegger gir 

åpenhet samtidig som det hindrer støy, men 

hva med visuell støy? Jeg tenker at glassvegger 

er positivt fordi det gir en synlighet 

både av ulike fagområder og elevers aktiviteter. 

Denne tankegangen er for eksempel 

tydelig i Trondheim der realfag er et 

satsningsområde. Naturfagrom med store 

glassvegger er sentralt plassert ut mot fellesarealer, 

og fungerer på den måten som 

utstillingsvindu for et fagområde. Motsatt 

kan det tolkes som manglende vektlegging 

og gi signal om mindre verdi når kunst- og 

håndverk må disponere avsidesliggende 

arealer. Fra egen skolegang husker jeg godt 

keramikkrom nede i mørke kjellerlokaler 

og tekstilrom bortgjemt på et trangt loft! 

Hvem ønsker seg vel tilbake dit?

Fasade, Eid videregående skole i Nordfjordeid, sambruk med Opera Nordfjord. 

Kilder: 

Berg, Helle Benedicte. (2007). Forbilder: 

statens arkitektur-, bymiljø- og byggeskikkpriser 

25 år. Oslo: Husbanken. 

Ebdrup, Niels. (2010) Arkitektur støtter 

demokratiet. forskning.no. 25.09. Retrieved 

from http://www.forskning.no/artikler/2010/august/257555 

Prudon, Theodore H.M. (2008). Transparency 

in Preservation. In Theodore H.M. 

Prudon (Ed.), Preservation of Modern 

Architecture. New Jersey: John Wiley & 

Sons. 

Şen, Derya Elmalı & İlkay Maşat Özdemir, 

Nimet Candaş Kahya, Reyhan Midilli 

Sarı, Ayşe Sağsöz. (2011). The effect of 

Transparency-Opacity Conseps in Building 

on the Perception of Facades International 

Journal of Academic Research, 

3(1), 223-242. 

Vinje, Erlend. (2011). Baseskoledebatten 

i media – hvem mener hva og hvorfor? 

FORMakademisk, Vol.4 (Nr.1), 24-47. 

For mer informasjon om DesignDialog; 

http://www.designdialog.no/ 

Bildet til venstre: Fasade, Nydalen vgs. Oslo. 

Bildet til høyre: Grupperom, Byåsen vgs. Trondheim. 

Gode romforhold med lys som kommer 

inn og gir stemning. 


Signalbygg i forandring 

Tekst: FORMs redaksjon 

Kunst og design i skolen arrangerte tidligere et 

kurs for lærere i Ålesund med tema arkitektur og 

design i utdanningen. Byen med sin unike jugendarkitektur 

var en perfekt arena for kurset der bevistgjøring 

om våre bygde omgivelser var et viktig 

tema. Bygningen som skilte seg markant ut fra 

husene i jugendstil, var det omdiskuterte rådhuset. 

En gruppe deltakere jobbet kreativt med bildebehandlingsprogram 

og tilføyde nye elementer til 

husets fasade for å finne ut om det kunne gi bygningen 

et tiltalende uttrykk. Sju år etter forandres 

fasaden til Ålesund rådhus..... 

En tilnærmingsmåte til arbeid med våre bygde omgivelser i skolen 

er å jobbe digitalt med bilder av hus i et bildebehandlingsprogram. 

Hvordan kan en ny form få til en ”samtale” med en som er der fra 

før, enten ved å tilpasse, dominere, provosere eller dekonstruere er 

spørsmål som kan undersøkes. 

Trestammen markeres, dras over i ”bakgrunnsbildet” og plasses 

i et nytt lag. Laget med trestammen er duplisert i seks lag. 

Å sette inn nye elementer i et eksisterende miljø - utprøving 

ved hjelp av lag i bildebehandlingsprogram 

Elementet som skal tilføres kan f. eks. være en modell, et element 

fra et fotografi eller en tegning som vist i bildene her. Tegningen 

fotograferes eller skannes og åpnes deretter sammen med bakgrunnsbildet 

i Photoshop (eventuelt andre bildebehandlingsprogram). 

Motivet (her en stamme med greiner) markeres. Velg flytteverktøyet 

og dra det markerte motivet over i bakgrunnsbildet. 

I bildet ovenfor er det satt inn flere elementer. Bølgemotivene er 

”dratt” inn i bakgrunnsbildet, og ligger i hvert sitt lag. Trestammen 

er dupliert ved å velge ”Dupliser lag” i lagmenyen. Motivene som 

befinner seg i de ulike lagene, kan flyttes rundt i bakgrunnsbildet. 

Slik er bildebehandlingsprogrammet velegnet for utprøving 

av komposisjon. 


Rådhuset i Ålesund, 21. september 2011. 

Foto: Annar Ruud-Johansen 

Rådhuset i Ålesund, fotografert av kursdeltaker 2004.

Sett av mandag 13. februar 2012 

FORMGIVINGSFAG 2012 

- en konferanse til inspirasjon for 

lærere og ledere i formgivingsfag 

og andre interesserte. 

På programmet: 

• Peter Butenchøn, Arkitekt MNAL 

• Mia Porko-Hudd, forskningsleder Åbo 

Akademiet, Finland 

• Polarsirkelen vgs, Ildsjelvinner 2011 

• Kirsten Røvig Håberg, førstelektor HiOA 

• Eivind Lentz, fotograf 

• Ali Mawle, Head of Schools, National 

Gallery of London 

• Rekruttering til Formgivingsfag 

• Liv Merete Nielsen, professor, HiOA 

• Utdeling av Ildsjelprisen 2012 

Sted: Lærernes Hus, 

Osterhaus’ gate 4A, Oslo 

Tid: 13. februar 2012 kl. 10.00 – 16.00 

Invitasjon kommer til skolene 

Mer informasjon og påmelding: 

www.utdanningsforbundet.no/kurs 

post@utdanningsakademiet.no 

Arrangører: 

Utdanningsforbundet, Gyldendal 

Kompetanse, Høgskolen i Oslo og 

Akershus, Avdeling for estetiske fag og 

Kunst og design i skolen. 

Abonner på 

FORM eller gi 

det som gave! 

Send e-post til 

kontor@kunstogdesign.no 

og bestill ! 

Er du interessert Kunst og 

håndverk? 

Da bør du lese FORM. 

Det er lett å finne argumenter 

for at skolen skal abonnere. 

Læremidlene i faget er 

begrenset. Et fagblad som 

FORM bør prioriteres! 


Glass 

GlassForum 

- en glassklar partner for norske skoler 

Nordens største lager av utstyr og materiell 

for glass, smykker, Metal Clay og emaljering 

Bred erfaring og høy kompetanse 

Gratis prosjektbeskrivelser 

Skreddersydde kursopplegg for lærere 

Skolepakker på utstyr og materiell 

Kontakt oss for tilbud tlf. 71 51 41 00 

Høsttilbud 

Paragon Janus 24 

Kombinasjonsovn glass/keramikk 

En stor og allsidig kombinasjonsovn for glass og 

keramikk som passer ypperlig for bruk i skoler 

og institusjoner. Ovnen leveres med brennplate 

og stableklosser og er utstyrt med datastyring, 

S-type temperaturføler og Mercury relèer. 

Tekniske spesifikasjoner: 

Innvendig mål: 61 x 58 cm, høyde 38 cm 

Strømtilslutning: 230V 3-fas, 28 amper 

Effekt: 10800W 

Max. temperatur: 1290ºC for keramikk og 970ºC 

for glass. 

Ovnen kan også 

leveres som 3-fas 

400V eller 1-fas 240V 

Spesialtilbud 

til skoler 

kr. 29900,- ekskl. mva. 

ved bestilling 

innen 31.12.2011 

(Normalpris kr. 33500,- ekskl. mva.) 

Kvernes, 6530 Averøy u Tlf. 71 51 41 00 – Fax 71 51 40 72 u e-mail post@glassforum.no u www.glassforum.no 


i skolen 

Startpakke Fusing 

for skoler 

Komplett startpakke tilpasset grupper på 8 elever. 

Inneholder Paragon ovn, skjæreverktøy, slipemaskin, massevis 

av glass, former og mye, mye mer, bl.a. 

Paragon Fusion 16 fusingovn 

Glastar Superstar II slipemaskin 

8 fusingformer 

Brennfolie/keramisk fiber 

Glasskjærere, tenger og skjærevinkler 

Stringer og frit 

Limeplater og reimer for smykker 

Glasrens og lim 

Masse glass 

Omfattende instruksjonshefte på norsk 

For detaljert beskrivelse av pakken, 

ring oss på 71514100. 

Startpakke Fusing for skoler 

kr. 17900,- ekskl. mva. 

(Normalpris kr. 22700,- ekskl. mva.) 

N O R S K K O M P E T A N S E S E N T E R F O R B E A R B E I D I N G A V K U N S T G L A S S

BIRTA NORÐURSINS - NORDENS LYS 

Nordisk kurs 2.-7. juli 2012 Laugar i Sælingsdal Island 

Birtan - listin - sögurnar Lyset – kunsten - sagaene 

Temaet er Nordens lys, folkeeventyr, sagaene og hvordan disse 

elementene har påvirket kunsten. Kurset omfatter forelesninger, 

workshops, reise omkring Snæfellsnes og seiling på Breiðafjordur. Det 

blir i Laugar i Sælingsdalur http://www.hoteledda.is/hotels/hotel-eddalaugar-i-saelingsdal 

hvor det er gode fasiliteter og vakker natur. 

Nærmere opplysninger på http://www.ki.is/fimk 

Innbydelse til konkurransen 

Tre i 

samferdsel 

Konkurransen i videregående 

skole arrangeres annet 

hvert år og denne gang med 

tittel ”Tre i samferdsel”. Tittelen 

er meget vid og vi setter 

ingen begrensning. Umiddelbart 

vil man tenke på: 

Stasjoner, flyplasser, jernbaner, 

veianlegg, broer, serviceanlegg, 

kunst, utsiktspunkter, rasteplasser, 

leskur, støyskjermer. 

Men det finnes masse andre 

spennende valgmuligheter. Vi 

oppfordrer til kreativ bygging 

med tre! 

Konkurransen støttes av 

Innovasjon Norge og 

Norsk Treteknisk Institutt. 

Frist for innlevering av 

forslag: 10. februar 2012 

Premieutdeling under egnet 

arrangement: Mars/april 2012 

Ta gjerne kontakt med 

Per Skogstad, tel. 951 00 348, 

per.skogstad@treteknisk.no 

for nærmere informasjon. 

”Statfyll”, laget av elever i faget Design 

og arkitektur ved Sandnes vgs, vant konkurransen 

i 2010. Med utgangspunkt i Statoils 

dråpelogo har de planlagt transportflyten 

av biler i stasjonen. 


UNIVERSITETET I TROMSØ UiT 


Kunst og håndverk i Tromsø 

Eneste i landet med: 

Master i lærerutdanning 5. – 10. trinn 

med kunst og håndverk som fordypningsfag. 

Alle typer skinn og lær! 

Søknadsfrist er 15. april 2012 

Mer informasjon, se 

uit.no/larer 

facebook.com/UiTLarer 

UNIVERSITETET I TROMSØ 

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk 

9037 TROMSØ 

Mulighetene med skinn og lær er ubegrensede! 

Hos oss kan du få råmaterialer, verktøy, bøker og inspirasjon til blant annet 

lærfletting og lærsøm, pregning, punsling og skjæring i lær, knivmaking, hesteutstyr, 

gyllenlær og farging - enten du er nybegynner eller dreven i faget. 

STORT 

utvalg i 

verktøy! 

Vi fører også mange ferdige produkter, 

f.eks. belter, sekker og dokumentmapper. 

Skinn • Lær • Verktøy • Knivmakerutstyr • Spenner • Bøker 

Skinnlåven, Smith & Bull A/S, Norderhov, 3512 HØNEFOSS 

Tel: 32 10 31 90 / Fax: 32 13 56 25 • E-post: skinnlaaven@ringnett.no 

Besøk vår nettbutikk på: www.skinnlaaven.no 

Eksperten på 

SKINN 

& LÆR 

• Flat skinnsnor – kenguru 

• Lintråd – mange tykkelser 

• Skinnnåler 

Forhandlere: La Luna, Tordenskioldsgt 12, (inng. Rosenkrantzgt) 0160 Oslo. 

Tromsø Skomakerverksted, Strandgt. 34, 9008 Tromsø. 

Hilroy Skorep, Storgt 78, 2609 Lillehammer. 

jobbnorge.no



Avs: Kunst og design i skolen, PB 4703 Sofienberg, 0506 Oslo

FORM nr 5 - 2011, Temanummer om arkitektur - Kunst og design i ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?