Kirkebladet nr 2 2012 - Kirken i Gran - Den norske kirke

FUlldiStribUSJON 

KirKebladet 

for Bjoneroa, Brandbu, Gran/Tingelstad og Moen/Ål 

I DETTE BLADET: 

– påske; de kristnes viktigste høytid s. 4 

– hva skjer i din menighet? Se soknesidene s. 8 – 10 

– å eie et bedehus... s. 13 

– vi fortsetter vår serie «Noe å tro på» s. 7 

Nr. 2 – 2012 

– Forsidebildet: Ikon fra Ukraina som viser Jesu inntog i Jerusalem på Palmesøndag

Kirkebladet 

KIrKeKoNtoret 

Rådhusvegen 39, 2770 Jaren 

Telefon: 61 33 52 05 

Telefaks: 61 33 52 24 

E-post: post@gran.kirken.no 

KoNtortID 

Mandag – fredag: Kl.08.00 – 14.00 

Sokneprest Gran/Tingelstad sokn 

Unni Sveistrup 

Tlf. 46 42 50 12/ 61 33 45 36 

Sokneprest Moen/Ål sokn 

Karin Hansen Bøe 

Tlf. 46 42 50 13 

Sokneprest Brandbu sokn 

og Bjoneroa sokn 

Helge Haukeli 

Tlf. 46 42 49 86/97 71 07 46 

Soknediakon Ruth Kari Sørumshagen 

Tlf. 46 42 50 18 

Soknediakon Beate Katrine Sørensen 

Tlf. 46 42 50 17 

Kantor Ann Toril Lindstad 

Tlf. 46 42 50 19 

Kantor Marit Wesenberg 

Tlf. 46 42 50 24/61 33 19 15 

Organist Iver Olav Erstad 

Tlf. 46 42 50 23 

KIrKevergeN 

Kirkeverge Jon Skeie 

Tlf. 46 42 49 81 

Saksbehandler Marianne Nyseth 

Tlf. 91 82 88 77 

Sekretær Caterine Torp Dehlimarken 

Tlf. 46 42 50 37 

Sekretær Grete Felberg Solheim 

Tlf. 46 42 50 31 

Driftsleder Odd Ragnar Bredviken 

Tlf. 91 15 06 59 

haDelaND og laND ProstI 

Prost Hans Erik Raustøl 

Tlf. 91 86 26 35 

Prostiprest Christina Grevbo 

Tlf. 97 61 40 05 

Saksbehandler Kari Røken Alm (Fra 1/5) 

KIrKeN På Nett: 

www.gran.kirken.no 

KIrKeblaDet 

E-post: janol99@hotmail.com 

Redaksjonskomite: Knut Bøe, Helge 

Haukeli, Jan Henriksen, Anne-Lise Mellum, 

Kari Røken Alm, Ruth Kari Sørumshagen, 

Elin Gravdal Øvrebotten. Ellen 

Sagengen. (Assosiert medlem) 

2 KIRKEBLADET – NR. 2 2012 

Å «unnskylde seg» Av Helge Haukeli 

Noen ord er litt vanskelige, slik som 

verbet «unnskylde». Det brukes ofte 

helt feil. 

Om vi sier eller gjør noe som vi etterpå forstår 

var galt, og som gjorde et annet menneske 

ondt, så kan vi be om unnskyldning. 

Da har vi erkjent at vi har en SKYLD, og vi 

ber det andre mennesket være tilgivende 

eller overbærende og ta skylden vekk. Vi 

ber om at SKYLDEN TAS UNNA oss, at 

vi unnskyldes. Om det andre mennesket 

er villig til det, er skylden borte. Da skal 

ikke den andre bruke hendelsen mot en i 

fremtiden. 

Å unnskylde er altså noe den rammede 

part gjør overfor den som gjorde ondt eller 

feil. Å gi en unnskyldning er altså å tilgi. 

Noen ganger sier vi at vi UNNSKYLDER 

OSS, i betydningen at vi beklager det vi 

gjorde. Men å unnskylde seg betyr egentlig 

å forsvare det man gjorde. Enten fordi man 

mente det var rett. Eller fordi man ikke 

kunne noe for det gale. For eksempel: Man 

låner bilen til en venn, og kommer hjem 

med bulket skjerm. Og man UNNSKYLDER 

SEG med at det var glatt på veien, eller at 

dekkene var altfor dårlige. Altså: Man har 

ingen skyld selv, fordi det var noen omstendigheter 

man ikke hadde kontroll over som 

førte til uhellet. (Nå hadde man selvsagt 

skylden selv, i dette tilfellet!) 

Ordet brukes altså ofte helt feil: «Jeg 

bulket bilen til min venn, men jeg UNN- 

SKYLDTE meg med en gang». Det han 

antakelig mente, og burde sagt, var: «Jeg 

bulket bilen til min venn, og ba om unnskyldning 

med en gang». Kanskje var han 

heldig og ble tilgitt. Bileieren fikk mye bry 

med reparasjonen, men tilgav sjåføren, 

som selvsagt også var villig til å betale 

skaden. 

En riktig bruk av ordet kan være dette: En 

mann kjører sin fødende kone til sykehuset 

og bryter fartsgrensen for å nå fort frem. 

Han gjør noe ulovlig. Men han unnskylder 

farten med behovet for å komme fort 

frem. Av og til kan noe viktig gjøre at det 

blir etisk rett å gjøre noe ulovlig. Da er vi 

unnskyldt. 

Å be om unnskyldning, og å 

unnskylde(tilgi), forutsetter at det er noe 

som heter SKYLD. Det har ikke vært på 

moten i det siste. Men sunn skyldfølelse 

kan være av det gode. Den viser at vi er 

følsomme mennesker med samvittighet. 

Og at vi bryr oss om hvordan vi virker på 

mennesker rundt oss. 

Påsken handler om at en mann bar 

skylden for alle. Jesus døde på korset for 

at vi alle skulle få unnskyldning fra Gud. 

Med våre liv gjør vi ikke bare det gode, men 

også det gale. Vi kommer i skyld, uansett 

hvor godt vi prøver. Men i påsken ordner 

Gud det slik at det er tilgivelse å få. Vi blir 

unnskyldt av Gud selv som tilgir mer enn 

noe menneske kan. 

God å snakke med… 

var tema for et møte vi hadde i Nes kirkestue for et års tid siden. Det er godt å møte mennesker 

som bryr seg om hvordan en har det, som har tid til å lytte, men som også har 

innspill til nye tanker og fortellinger om livet. 

Livet som byr på så mangt, både av gode og vonde dager. Livet kan arte seg så forskjellig 

fra den ene til den andre, men uansett har vi behov for fellesskap, et fellesskap der vi 

kan dele og lære av hverandre. 

Liv Ihlen er en av flere trofaste medarbeidere 

på KiB, Kjørka i Brua, – et sted der alle som 

ønsker det, kan komme innom. Hver tirsdag 

fra 14-17 er diakon Ruth Kari til stede sammen 

med Liv eller en annen medarbeider. Vi hygger 

oss rundt bordet med kaffe, vaffel og prat. Her 

er alle velkommen innom, og ønsker noen å 

trekke seg litt tilbake, har vi et rom i 2.etasje 

med sofa, gitar og biljard. 

Den siste fredagen i måneden fra 11-14 

serveres det også vaffel og kaffe på KiB. En av 

prestene er med fra kl.12:30. Da blir det mulighet 

for å dele tanker om søndagens tekst. 

VELKOMMEN PÅ KiB! 

Tekst og foto ©: Ruth Kari

«Hekta på Håkons Hall» 

125 konfirmanter fra Gran blant 1000 ungdommer på leir 

siden sist. 

Kirkebladet vil også fortelle om denne fantastisk fine leiren på Lillehammer. En snakkis både for årets og neste års 

konfirmanter! Bilder fra leiren i februar er også lagt ut på nettet (se bl.a. http://www.gran.kirken.no) , men vi vil gjerne 

vise noen små glimt fra leiren som hadde tema «Hekta på…» 

Noen av våre gutter i frokost-kø 

Markedsdagen: Avtrykk av din vennskapshånd // Ryggmassasje for en billig penge 

Kan massasje få fart i prestens små grå? 

To gode venninner slapper av mellom slagene 

Markedsdagen: Salg av armbånd 

KIRKEBLADET – NR. 2 2012 

3

tema: påske 

PåsKe – en høytid med mystikk, 

Påsken – de kristnes viktigste høytid. Mange ord kan dukke opp om vi tar en rundspørring for å høre hva folk knytter 

til dette begrepet. Kors, død, oppstandelse, fridager, sol, malte egg, appelsiner, skitur, fjell, påskehare, snøsmelting, 

fullmåne, påskekrim, gåsunger, gudstjenester, nattverd, skjærtorsdag og langfredag. rekken kan bli lang og innholdet 

kan lede oss i mange retninger. vi har lyst til å se litt nærmere på denne høytiden og dagene i denne og hvilke tradisjoner 

og folkelige uttrykk som opp gjennom tiden har føyet seg inn i vår markering av påsken. 

...«Gå og hent småfe til familiene deres og 

slakt påskelammet! Så skal dere ta en isopkvast, 

(...) og stryke noe av blodet ... på bjelken 

over døren og på de to dørstolpene. 

(fra 2. Mos.12,21-22. – ©: sikhchic.com) 

Aller først : – Når begynte man å feire 

påske? Ordet påske kommer fra det jødiske 

ordet pesach som betyr forbigang og knyttes 

til jødenes utvandring fra Egypt med 

Moses som deres leder. Da Jesus levde, var 

dette en høytid som allerede var blitt feiret 

i over 1000 år og Jesu lidelseshistorie fant 

sted i nettopp denne høytiden. Så derfor 

dette navnet. 

bevegelige høytidsdager 

Videre kan vi lure på hvorfor påsken kommer 

på ulike tider på våren. Det skriver 

seg tilbake til kirkemøtet i Nikea i år 325 

hvor det ble bestemt at påskedagen skulle 

komme på første søndag etter første fullmåne 

etter vårjevndøgn. Datoen varierer 

dermed innenfor 22. mars (i 1818 og 2285) 

og 25. april (i 1943 og 2038). Den mest 

«brukte» datoen for påskedag, er 19. april 

kan statistikken fortelle oss. 

Så har vi alle disse dagene i påsken med 

ulike navn og hver sin historie og tradisjoner 

knyttet til disse. 

Påskens gang 

Vi starter med Palmesøndag, går så inn i 

den stille uke med skjærtorsdag og langfredag, 

påskeaften og påskedag. Først 


etter påskedagen går vi inn i påskeuka. 

Fasten varte fram til påskedagen, og den 

påfølgende uka skulle stå i gledens og 

festens tegn. 

Palmesøndag har fått sin navn etter palmegreinene 

som folket brukte når de hyllet 

Jesus på vei inn til Jerusalem. Opp gjennom 

Jesus rir inn i Jerusalem på et esel. 

(Illustrasjon ©: no.wikipedia.org) 

historien har folks hverdagsliv blitt knyttet 

opp til kirkens høytidsdager og på palmesøndag 

var det vanlig å ta med seg greiner 

inn i kirka hvor presten velsignet disse. 

Tilbake på gården gikk man ut på eng og 

åker og spredde velsignelsen videre utover 

med ønske om god og rik avling. I mangel 

av palmer brukte man mange steder gåsunger/seljekvister 

og i deler av landet har 

selja gått under navnet pælm. 

rein og skjær 

skjærtorsdag, dagen med dette litt underlige 

navnet, har sitt utspring i Jesu siste 

måltid sammen med de 12 disiplene. Han 

gjorde da det uhørte å vaske sine egne 

disiplers føtter – en oppgave som normalt 

ble utført av den lavest rangerte tjener. 

Derav navnet på dagen siden vi har fått en 

omskriving av det norrønske ordet skira 

som betyr å rense/vaske. Skjærtorsdagen 

Jesus vasker føttene til disiplene. 

(Kilde: infobarrel.com) 

er ifølge tradisjonen særlig godt egnet til 

storvask, alt sengetøy skulle luftes og ble 

særdeles reint på denne dagen. 

Denne kvelden satt de altså 13 menn 

til bords. Judas Iskariot regnes som den 

trettende, og historien forteller at han ikke 

levde lenge etter sin lite heroiske oppførsel 

denne natten. For å unngå tilsvarende 

situasjon er det altså best å unngå dette 

antallet rundt bordet. 

Den lange dagen 

langfredag er årets mest nedstemte dag. 

Kunst og pynt i kirker ble tildekket eller 

Korsfestelsen av Jesus; et avgjørende punkt 

i historien. 

(Illustrasjon ©: desperatepreacher.com) 

fjernet denne dagen og å spise særdeles 

salt sild uten drikke til, skulle minne om 

Jesus som tørstet på korset. Utrivelig arbeid 

som reingjøring av fjøs, var høvelig arbeid 

på langfredag. 

Enda i dag er det ikke unormalt å høre 

om mennesker som toer sine hender. Den 

første vi hører om som gjorde nettopp 

dette, var Pontius Pilatus som overlot til folkemengden 

å dømme Jesus til korsfestelse.

unnløs sorg og uendelig glede 

Ved å vaske hendene foran folket, markerte 

han at dette var noe han ikke ønsket å ha 

ansvar for. 

Den lyse dagen – soldagen 

Jesu oppstandelse rundt soloppgang på 

påske . . . 

«En grensesprengende kjærlighet» en påskeandakt ved biskop Solveig Fiske 

Påsketidens beretning om Jesu død og oppstandelse er grunnleggende i kristendommen. Påskehøytiden 

som er tett på liv og død, tett på sorg og glede, tett på alt det som hører med i et menneskeliv. 

Jesu lidelseshistorie forteller om ondskap, 

svik, ensomhet, vold, hat og 

død. Langfredagen gjorde korset til 

kristendommens viktigste symbol. Korset 

som tar opp i seg både Jesu liv, og 

kristendommens dypeste mysterium: 

Jesu lidelse, død og oppstandelse. 

Korset er tegnet på Skaperens 

identifikasjon med sin skapning. Det 

formidler medfølelse og trøst med 

mennesker i lidelse og sorg og det 

tradisjonen flyttet hviledagen fra sabbaten 

på lørdag til søndagen. Så kan man diskutere 

om søndagen er den første eller siste 

dagen i uka. 

På denne dagen – Påskedag –var fasten 

slutt og den virkelige påskefesten kunne begynne. 

Mange har søkt ut i naturen, gjerne 

opp på et fjell for å kunne se sola danse i 

soloppgangen denne dagen. 

skikker knyttet til påske 

Vi pynter gjerne husene våre til 

påske om ikke i samme grad som 

til jul. En gjenganger her er egg, 

kyllinger og høner. Egget står som 

et symbol for det livet som springer 

ut av noe som kan synes dødt 

og livløst. Dekorering av egg har 

mange ulike fortolkninger i ulike 

kulturer. En legende forteller om 

Maria som kom med egg til de 

romerske soldatene som korsfestet 

Jesus og ba dem være mildere 

i sin behandling. Tårene hennes 

falt på eggene og farget dem i alle 

regnbuens farger. 

Mange spiser lam i påsken, 

Han er ikke lenger i graven... (Illustrasjon ©: ordinariat.sk) 

og heller ikke dette er tilfeldig. 

denne dagen, førte til at vi i den kristne Jødene har spist sitt påskelam i 3000 år, og 

utfordrer og kaller oss til nærvær og 

lindring for mennesker i nød. 

Korset og påskedagens tomme grav 

er det sterkeste symbol på og vitnesbyrd 

om en kjærlighet sterkere enn 

døden. Kirkens tro er at Jesu død var i 

dypeste berøring med alle menneskers 

død, at all verdens krenkelse, ondskap 

og død samles der. Gjennom korset 

viser Gud sitt ansikt i verden. 

Disse eggene er ikke farget av tårer. 

(Foto ©: Knut Bøe) 

det var dette måltidet Jesus holdt sammen 

med sine disipler på skjærtorsdagen. Her 

henter vi også Jesu ord som siteres under 

vår nattverdsfeiring: spis og drikk dette til 

minne om meg! 

Vi kunne fortsatt våre tankerekker rundt 

tradisjoner og historier videre. Det viktige 

er at vi ser at vi lever i en tradisjon som har 

mange ulike elementer i seg og at vi stadig 

bruker ord og handlinger som forteller noe 

om vår historie og om det religiøse liv vi 

selv og våre forgjengere har levd i. 

Det er ikke så mange lenger som sender 

hverandre påskekort, men det er på 

sin plass å hilse hverandre slik tusener av 

kristne rundt om i verden gjør på første 

påskedag: Kristus er oppstanden – ja, sannelig 

han er oppstanden! 

Tekst: Elin Gravdal Øvrebotten 

Påsketiden er liv og død på samme 

tid. Det er fellesskap, levd liv, svik, 

lidelse og grensesprengende kjærlighet 

slik som Brorson skriver i salmen 

«åpen ligger graven» 

«her er trøst i nøden, her er førstegrøden 

av guds nådes vår» 

Solveig Fiske 

biskop 


5

ting skjer 

babysang, prat og hygge 

Du skal vel ikke være med, vel!? 

Foto ©: Knut Bøe 

Før vi starter må vi presentere 

oss for hverandre og kommunisere 

litt. 

sigrun Johnsen har lang erfaring som 

lærer i barneskole. 

Det tok det ikke lang tid før disse linjene 

dukket opp da hun fikk spørsmål 

om å dele noen ord som har betydd 

noe for henne. Kloke og viktige ord å 

ta til seg for både foreldre og lærere 

og alle andre som har med barn å 

gjøre. takk for at du deler dette med 

oss, sigrun. 


I Moen kirkestue samles en gjeng med babyer annenhver onsdag. engasjementet er til 

stede når triangelen klinger og hilserunden er i gang. vi synger nye og gamle barnesanger 

sammen med regler, lek og musikk. etter en halvtimes samlingsstund, er det rom for prat 

og stell og hygge rundt bordet med kaffe, kakao og boller, frukt og vann. 

Det er stadig plass til nye deltakere. Påmelding til diakon ruth Kari, e-post: 

ruthkari.sorumshagen@gran.kirken.no eller på sms til tlf. 46 42 50 18. 

Fra «Profeten» av Kahlil Gibran 

Ansvarlig: Merete Frostad Moen 

Og en kvinne som holdt et barn mot brystet sa: Snakk til oss om barn. 

Deres barn er ikke deres barn. 

De er Livets sønner og døtre med egne lengsler. 

De kommer gjennom dere, men ikke fra dere. 

Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke. 

Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker. 

For de har egne tanker. 

Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke til deres sjeler. 

For deres sjeler bor i morgendagens hus, 

som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer. 

Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere. 

For livet går ikke bakover eller dveler ved i går. 

Dere er de buer som deres barn blir skutt ut fra som levende piler. 

Bueskytteren ser merket på evighetens sti. 

Han bøyer deg med sin kraft, så hans piler skal fly langt og fort. 

Vær glad over å bøyes i bueskytterens hånd. 

«Jeg tenker at man må gi barna både røtter og vinger. 

De må bli seg selv, og ha kraft og mot til å leve egne liv.» 

Sigrun Johnsen

andre artikkel inneholder mange 

ord, og det meste av det som sies er 

det ingen grunn til å undres over. at 

det virkelig levde en person som fikk 

navnet Jesus og som levde i noe mer 

enn 30 år er like sikkert som at sokrates 

har levd, eller andre historiske 

personer fra en fjern fortid. 

Spørsmålet om å tro på Jesus gjelder om 

hvem han var; Var han bare en av mange 

FaKta/baKgrUNN: 

Forskerne regner med at trosbekjennelsen 

opprinnelig hadde sin funksjon i 

forbindelse med at mennesker gikk over 

til kristen tro og ble døpt. I Den norske 

kirke har vi tre ulike trosbekjennelser; 

Den apostoliske, Den nikenske og Den 

athanasianske. I alle tre bekjenner vi 

oss til den treenige gud, men ordlyden 

er litt forskjellig. Den vi kan best er Den 

apostoliske trosbekjennelse, for det er 

den som brukes mest i våre kirker, det 

er den vi bruker ved dåp. 

Navnet på trosbekjennelsen; Den 

apostoliske, kan få oss til å tro at 

det var apostlene som formet denne 

trosbekjennelsen, men slik er det ikke. 

ordlyden slik den framstår idag er fra 

700-tallet. Men ordlyden har sine røtter 

helt tilbake i Matteus evangeliet 

kap.28,19; «gå derfor ut og gjør alle 

folkeslag til disipler i det dere døper 

dem til Faderen og sønnen og Den 

hellige ånd navn». 

trosbekjennelsen andre artikkel: 

noe å tro på . . . 

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, 

vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige 

Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius 

Pilatus, korsfestet død og begravet, for ned til 

dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag, for 

opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige 

Faders høyre hånd, skal derfra komme 

igjen for å dømme levende og døde. 

gode mennesker, eller var det noe spesielt 

ved ham? Var han virkelig Kristus, den 

Gud i gammel tid hadde lovet å sende 

til verden? Sto Jesus Gud nærmere enn 

alle andre? Vi er jo alle Guds barn, Jesus 

selv lærte oss å kalle Gud for Vår Far. 

Har Jesus virkelig vist oss hvem Gud er? 

Ja det er hva vi bekjenner at vi tror når 

vi framsier andre trosartikkel, men mer 

enn det: Vi sier også at vi velger å ha 

Jesus Guds sønn som vår Herre, den vi 

vil følge etter. Det betyr at vi velger bort 

andre herrer. 

Å framsi trosbekjennelsen i Gudstjenesten 

ble vanlig her i Norge først 

ved en liturgireform fra 1889. Den gang 

var Norge nærmest et enhetssamfunn 

hva religiøs tro angikk. Det var derfor 

kanskje ikke så kontroversielt å innføre 

det å skulle framsi trosbekjennelsen i 

gudstjenesten. Men i de 700 årene som 

gikk fra Jesus levde og fram til den apostoliske 

trosbekjennelse fikk sin form, 

var det vi i dag kaller Europa, preget av 

at alle stammer og folk hadde hver sine 

religiøse trossannheter. Ofte var det slik 

at konger og herskere påberopte seg 

guddommelig myndighet. De hersket 

fordi gudene var med dem, eller fordi de 

selv var guddommer. Å framsi en kristen 

trosbekjennelse var å bryte med det som 

var tidens norm og vedtatte sannhet. En 

valgte å følge en ny Herre. 

Luther skriver; «Hva betyr det at Guds 

sønn er blitt min Herre? Det betyr at han 

har forløst meg fra synden, fra djevelen, 

fra døden og alt ondt. (…)han har vun- 

Felles for alle kristne trosretninger er troen 

på Kristi inkarnasjon som avgjørende gudsåpenbaring 

og hans fortsatte eksistens som 

levende realitet. Bildet viser oppstandelsen 

slik den er fremstilt av Albrecht Dürer i et 

tresnitt fra 1511. 

(Billedkilde: snl.no. Red. anm.) 

net oss, gjort oss fri, og på nytt brakt oss 

inn under Faderens velbehag og nåde.» 

Luther avslutter forklaringen til andre 

trosartikkel med å si noe om at det ikke 

er mulig helt å forklare hva trosartikkelen 

vil si oss. Men som det nå heter i den nye 

nattverdliturgien; «Kristus døde, Kristus 

sto opp, Kristus skal komme igjen. Ham 

være ære for kjærligheten som er sterkere 

enn døden». Om vi har problemer med å 

tro det eller ikke: Det er håp om en oppstandelse 

for alle Guds barn på jorden. 

Karin Hansen Bøe, sokneprest 


7

BrandBu og Bjoneroa 

Påsken i Nes kirke Påsken i Sørum 

skjærtorsdag kl 18 inviteres 

alle til måltid i kirkestua. På 

menyen står lam med tilbehør, 

og da skjønner man at 

måltidet har med det jødiske 

påskemåltidet som Jesus 

delte med disiplene å gjøre. 

etter måltidet er det en enkel 

messe i kirken. 

Påskedag kl. 12.00 blir det høytidsgudstjeneste 

i Nes kirke. 

Fra påskemåltidet i Nes kirkestue 

Skjærtorsdag 2010. 

Flott Sportsgudstjeneste – med dåp – på Granerud 

Damen som bar Herman til dåpen på vei for 

å hente ... Alle fotos ©: Berit Solstad 


Sokneprest Helge Haukeli holdt tømmene (og 

strengene). Vårherre sørget for rammen. 

Langfredag kl. 17.00 er det gudstjeneste på 

Bjoneroa Eldresenter. Gudstjenesten er noe 

forkortet. Deretter blir det aftensmat for 

både besøkende og beboere. Det er hyggelig 

om det kommer folk fra bygda, enten de har 

familie på senteret eller ikke. Kantor Marit 

Wesenberg er med og spiller. 

2. påskedag kl. 17.00 samles vi til påskedagsgudstjeneste 

i Sørum kirke. Etter gudstjenesten 

har menighetsrådet lagt opp til et måltid 

i kirken. Dette er ikke en vanlig kirkekaffe, 

men heller et aftensmåltid i glede over å 

være sammen i kirken og feire påske. 

Velkommen! 

Presteboligen i brandbu er 

solgt til røysumtunet 

I 2005 ble den tidligere rektorboligen 

på skogskolen kjøpt av opplysningsvesenets 

Fond som prestebolig 

for brandbu og bjoneroa sokn. Da 

soknepresten allerede den gang var 

tilbudt fritak for boplikt ble den ikke 

tatt i bruk til formålet. 

Røysumtunet meldte i 2011 sin interesse 

for å kjøpe eiendommen og benytte den i 

sin virksomhet for rehabilitering av mennesker 

med sykdommen epilepsi. Denne 

handelen er nå gjennomført, og Røysumtunet 

kan dermed utvide sin avdeling for 

rehabilitering i Brandbu til å gjelde flere 

yngre mennesker. 

At Opplysningsvesenets Fond nå har 

solgt er også et tegn på en ny tenkning 

omkring presteboliger. Tidligere hadde 

nesten alle prester boplikt, men dette synes 

nå å være i ferd med å endre seg. Både 

Presteforeningen og Opplysningsvesenets 

Fond er i ferd med å tenke nye tanker. Et 

stort antall prestestillinger kan bli unntatt 

boplikten. Dette er i samsvar med mange 

prestefamiliers ønske om egen bolig på 

linje med andre mennesker. Det vil også 

kunne gjøre at prestene blir lenger i sine 

stillinger. 

Av Helge Haukeli

Uka innledes Palmesøndag 

– dagen 

da Jesus red 

inn i Jerusalem 

for å feire sin siste 

påske med disiplene. 

På Granavollen 

starter vi 

med en liten palmevandring; 

... 

og kanskje kommer 

det et ekte 

Det kommer mye ekte, kanskje du også? esel? Vandringen 

starter ved Steinhuset 

og går til Nikolaikirken hvor det blir familiemesse for små 

og store. 

Noen dager senere feirer vi skjærtorsdag – dagen da Jesus vasket 

disiplenes føtter og innstiftet nattverden mens han spiste påskemåltid 

med 

disiplene. 

Skjærtorsdag 

f o r m i d d a g 

holdes det 

gudstjeneste 

med nattverd 

i Storstua på 

Marka helseogomsorgssenter, 

men 

om kvelden 

er det anled- Langfredag: Deltagerne på Påskevandringen i 2010 i fint 

ning til å delta driv langs kulturstien. 

på påskemåltidsfeiring i Nes. 

langfredag ettermiddag fortsetter vi i Moen kirke med korsvandring 

til Tingelstad kirke hvor det blir pasjonsgudstjeneste og lesning 

av Jesu lidelseshistorie. 

Påskeaften er kanskje den stilleste av de stille dagene i Den stille 

uke, men tidlig Påskedagsmorgen – som er den store festdagen 

taKK For båregave 

Gran/Tingelstad menighetsråd takker for 

gave som ble gitt til nytt orgel i Grymyr 

kirke i forbindelse med Anne Vikens 

gravferd 

oFrINger I graN/tINgelstaD sogN 

29. januar – 26. februar 2012: 

Menighetsarbeid kr 2.795,00 

Bibelselskapet kr 1.810,00 

Konfirmantarb. kr 1.565,00 

NMS-prosj. Mukdahan kr 2.828,00 

I alt takkes det for kr 8.998,00 

Gran/Tingelstad menighetsråd 

gran/tingelstad 

Påskefeiring: I løpet av Den stille uke kan du gjennom ulike gudstjenester følge 

Jesus på hans vandring mot kors og grav frem til oppstandelse og nytt liv. 

over alle festdager gjør vi som kvinnene ved den tomme graven 

og starter vår 

påskefeiring 

tidlig; Da sabbaten 

var over 

og det begynte 

å lysne den 

første dagen 

i uken, kom 

Maria Magdalena 

og den 

andre Maria 

for å se til 

graven. Men 

engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere 

leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp, 

slik som han sa.» (Matteus 28) 

Etter Påskemorgengudstjeneste i Nikolaikirken kl.06.00 er alle 

velkommen til påskefrokost i Kommunehuset før vi samles til høytidsgudstjeneste 

i Tingelstad kirke 

kl.11.00. 

Høytidsdagene 

avsluttes 2. 

Påskedag med 

festgudstjeneste 

i Grymyr kirke. 

la oss i fellesskap, 

slik de første 

kristne gjorde, 

virkelig feire og 

glede oss over at 

KoNFIrMaNteNes saMtalegUDstJeNeste 

Søndag 29. april kl.11 deltar 

alle konfirmantene fra Granavollen, 

Grymyr og Tingelstad 

på felles samtalegudstjeneste 

i Tingelstad kirke. 

Vi håper at konfirmantenes 

familie og venner, menighet 

og andre vil feire denne gudstjenesten 

sammen med våre 

ungdommer! 

Vel møtt! 

Påskemorgen: Stemningsfull markering etter påskemorgengudstjenesten 

i Nikolaikirken. 

Påskedag: Menigheten i Tingelstad i 2011 får med 

seg en påskelilje etter høytidsgudstjenesten. 

Jesus lever – derfor velkommen til påskehøytid i menigheten! 

Mer informasjon kommer i annonser og omtale i avisen Hadeland. 

og på nettsiden vår: www.gran.kirken.no 

Konfirmasjon i grymyr 

kirke 13. mai 2012 

Martin Wang Fallang 

anna Karoline gamme 

tina Jeanett haugen 

ole Petter Klæstad 

Ivar lauritzen 

Kjersti Nordli lunner 

guro birgit velsand 

anders støen aasli 


9

moen/ål 

Påsken er kanskje vår kirkes største høytid 

– i Moen/ål ser påsken slik ut: 

Palmesøndag kl. 11.00: – gudstjeneste i Moen kirke 

onsdag før skjærtorsdag kl. 12.00: – gudstjeneste på skjervum (gran sykehjem) 

langfredags- vandring (se eget oppslag et annet sted i bladet) 

– fra Moen kirke kl. 15.00, langs «tradisjonell» rute til tingelstad kirke. 

Her er noen av deltagerne fra 

den første påskevandringen på 

Hadeland samlet til en ettertankens 

stund. 

1. påskedag fra kl.08.30 i Moen kirke: gudstjeneste med familiepreg vær med på 

feiring av Jesu oppstandelse. etterpå samles vi i kirkestua med medbrakt frokostmat. 

store og små, gamle og unge er hjertelig velkommen! 

Gamle og unge samles til hyggelig 

fellesskap tidlig hver påskemorgen 

i Moen kirkestue 

2. påskedag kl. 11.00 fortsetter påskefeiringen i ål kirke 


Kosen har også en vesentlig innpass i 

påskefeiringen i Moen kirkestue 

Frivillige med humør og vilje 

Kjersti Tysland vokste opp på Ås med speider, 

ten-sing 

og idrett, og 

fant Hadeland 

i 1990 via Mali 

i Afrika. Er nå 

seksjonsleder 

innefor helse/ 

omsorg, fokus 

på ergoterapi, 

fysioterapi og 

legetjeneste. 

Folkehelse i 

et bredt perspektiv engasjerer, men Kjersti 

er ikke politisk. Er derimot frivillig i menighetsrådet 

som hun finner svært givende, 

tidligere i trosopplæringsutvalget. Det betyr 

mye for henne å få ta del og bidra med 

noe i menigheten, og gleder seg over en 

fin utvikling med rom og liv i kirka. – Fint 

å jobbe sammen med Karin. Fritt oppe på 

Jaren bor hun med samboer, datter er utflyttet 

student. I tillegg til alt annet danser 

de folkedans og det utføres håndarbeid. 

Kjersti elsker liv til fjells og i skogen. Jeg 

ser en dame som med humør tar vare på 

tradisjoner samtidig som hun utfordres 

av fremtiden. 

Reidun Ramse Sørensen fra Agder kom hit 

med mann 

i 1975, er 

bosatt på 

J a r e n o g 

med barn/ 

barnebarn 

en biltur 

unna. Hun 

er kirkevert 

i Moen, 

pynter på 

alteret med blomster, ønsker velkommen, 

deler ut salmebøker og rydder. - Det er ekstra 

hyggeleg når vi i kor ønskjer dåpsbarn 

velkommen til kyrkjelyden. 

Hun er aktiv politisk, med lav toleranse for 

urettferdighet, og vil gjerne fortelle folk at 

de er aldri tapere, men vinnere! Uansett. 

Og hun brenner for mållaget! Jobber i 

Oslo. Elsker øya Madeira, men ferier er 

også Agder. 

Gi kirken en utfordring, Reidun!: – Mer 

sang, vær ikke redd for å synge! og tilføyer 

blidt på målet; – Vi har ei aktiv folkekyrkje 

her i Gran, med open vegkyrkje om sommaren 

og flinke folk overalt, så eg ønskjer 

det ikkje annleis, eg. 

Takk, begge to!

årets brudeparsamling 

lørdag 21. april kl. 10 - 16 i Nes kirke, brandbu. 

For alle som ønsker å gifte seg i 2012. 

Programmet: 

• Kl.10.00: gjennomgang av vigsel, salmer og musikk (i kirken) 

• Kl.11.30: lunsj (i kirkestua) 

• Kl.12-16: Kurs med innlagte pauser 

Kurset koster kr. 100,- pr par. 

Påmelding innen 16.april til Kirkekontoret i gran 

– tlf. 61335205 eller 

– e-post: post@gran.kirken.no 

6/7-årsbok i Moen kirke 22.april 

hei alle 6/7-åringer i gran/tingelstad og Moen/ål! 

Søndag 22.april blir 

det felles familiemesse 

i Moen kirke kl.11 

med utdeling av bok 

til 6/7-åringer. Dagen 

før samles vi for å 

forberede oss til gudstjenesten. 

Brev til menighetenes 

barn født i 2005 og 

2006 kommer i posten 

ved påsketider. 

håper mange vil komme – husk påmelding til begge dager til kirkekontoret! 

Hilsen prestene Karin og Unni 

scherra 

Illustrasjon ©: Gunn’s Papirmølle- Brudepar (stort) scraphaugen.no 

Familiekoret 

Familiekoret øver annenhver fredag kl. 18.00 – 20.00, 

vekselvis på Heimly og Jaren misjonshus. Vær velkommen 

blant oss. 

skogstad leirsted, et alternativ for deg i år? 

Skogstad ligger på Eina i Vestre Toten, i nærområdet finnes blant annet 

badeland, lekeland, golfbane, og ridesenter. 

De har samarbeid med en aktivitetsgård som ligger noen kilometer unna leirstedet, som 

blant annet kan tilby paintball, klatrevegg, bruskasseklatring, teambuilding og samarbeidsøvelser. 

I april og i juni arrangeres flere typer leirdager, for 4.-6.trinns elever, for 5.-7.trinn, ungdomsskole 

og videregående. 

skogstad leirsted, skogstadvegen 6, 2843 eina 

e-post: oppland@normisjon.no eller bare søk etter «skogstad leirsted» på nettet 

telefon 61 19 51 66 


11

slekters gang 

slekters gang 

DøPte: 

Nikolaikirken: 

Trym Mathias Ragnhildrud 

Lea Emeline Koren Bergersen 

Sander Sandsnes Werner 

Edvard Stokke Prestkvern 

Sara Raknerud Erstad 

Tingelstad kirke: 

Emma Sofie Bjørgeengen Iversen 

Amelia Gustavsen Jøleid 

Lars Morten Hagebakken 

Kristoffer Grønli Oskarsen 

Grymyr kirke: 

Ingrid Johnsrud Parelius 

Kjersti Haugtvedt 

Nes kirke: 

Jørgen Dæhlen 

Mia Svevnerud 

Oskar Andreas Dæhlen 

Lucas Hærum Tenden 

Sørum kirke: 

Herman Melbø Liaklev 

Moen kirke: 

Sverre Molstad Brattrud 

Mina Sofie Bredesen Olsen 

Ål kirke: 

Tuva Dammen Åkerholm 

Celine Knutsen 

Tron Iver Lindstad 

Marcus Fjeldbu-Wevle 

JorDFesteDe: 

Nikolaikirken: 

Anders Raknerud 

Signe Margrethe Ramstad Hagen 

Grymyr kirke: 

Anne Viken 

Peder Skute 

Tingelstad kirke: 

Paul Henry Bølviken 

Iver Wang 

Signe Helene Hansen 

Aslaug Kristine Rækstad 

Nes kirke: 

Thea Johanne Aschim 

Reidun Helen Helmen Larsten 

Arne B. Hagen 

Moen kirke: 

Aslaug Flaten 

Inga Sæterbakken 

Schola Sancti Petri – Hadeland oratoriekor 

schola sancti Petri – hadeland 

oratoriekor setter opp konsert i 

Mariakirken søndag 22. april kl. 18. 

Det blir mulighet til å høre storslått 

kirkemusikk av to ulike komponister, 

bernstein og Mozart. I tillegg til koret 

får vi høre strykere, slagverk, harpe 

og orgel. 

Leonard Bernstein (1918 – 1990) var 

dirigent for New York Philharmonic 

Orchestra og er kanskje mest kjent for 

musikken til musikalen West Side Story, 

men han komponerte musikk i mange 

sjangre. Chichester Psalms ble skrevet 

til en musikkfestival i Chichester, England 

i 1965. 

Bernstein kom fra en jødisk familie, 

og i dette verket tonesetter han kjente 

Davidsalmer fra Det gamle testamente. 

Salme 23 er med i sin helhet i tillegg til 

andre salmer. Det hele er svært rytmisk 

og melodiøst. Kong David var kjent som 

harpespiller, og i Mariakirken blir det også 

harpeklang når dette verket fremføres. 

Wolfgang Amadeus Mozart (1756- 


1791) er representert med messe i C-dur, 

også kalt Kroningsmessen. Den ble uroppført 

i katedralen i Salzburg påskemorgen i 

1779. Kroningsmessen er en av de mest 

populære messer til alle tider. Det er en 

av de korteste messer han skrev. Her får vi 

glitrende musikk med høyt tempo. 

Terje Kvam er domkantor i Oslo og dirigent 

for Schola Sancti Petri. Solistene er 

Ål kirke: 

Tone Elisabeth Norheim 

Kaare Wøien 

Margit Åsengen 

Arne Jonsebråten 

Berit Gisleberg 

Marianne Hirsti (sopran), Daniel Sæther 

(kontratenor), Vidar Hellkås (tenor) og Ketil 

Grøtting (baryton). 

Vel møtt til en stor konsertopplevelse i 

Mariakirken søndag 22. april! 

billetter (kr. 250,- for voksne, kr150,for barn 

og studenter) selges ved inngangen eller 

bestilles på tlf 905 32 041 

Schola Sancti Petri/Hadeland oratoriekor under øvelse i Grymyr kirke. (– Av Mariann Johnsen)

å eie et bedehus 

Tekst og foto ©: Kari Røken Alm 

Kirkebladredaksjonen fikk i oppdrag 

å spørre eierne av brandbu bedehus 

om hvordan det er å eie et bedehus? 

Det ble et trivelig møte med ekteparet 

gerd og håkon Nyhus, i … nettopp: 

bedehuset. 

Håkon og Gerd Nyhus foran bedehuset «sitt» en glatt februardag. 

På spørsmål om hvordan det er å eie et 

bedehus er Gerd rask med å svare: Det er 

moro og koselig. Huset er blitt et godt sted 

å være når familien samles til familielag, 

jubileum og privat juletrefest. 

Håkon svarer at det er svært sosialt. 

Treffer mange mennesker og han synes 

huset er fint, med god beliggenhet. Bedehuset 

hører til i nordenden av Brandbu. 

Håkon som har vært snekker av yrke, må 

innrømme at han har «øye» for gamle hus. 

Spesielt tanken å ta vare på, slik at vi har 

noe å vise kommende generasjoner. 

Brandbu bedehus sto ferdig i 1902. 

Under krigen var bedehuset okkupert av 

tyskere og brukt som lasarett. Det har også 

vært brukt som valglokale. I 1950- og 60årene 

huset det også Brandbu Framhaldsskole 

for en periode. 

Gerd og Håkon kjøpte Bedehuset i 2003 

av Normisjon. Ekteparet har gjort en del 

forandringer innvendig. Det var helt nødvendig 

med nytt kjøkken. Ny garderobe ble 

KorsvaNDrINg På laNgFreDag 

Her har noen av fjorårets påskevandrere tatt en ettertankens pause ved St. Petri. 

hva da . . . 

laget og Gerd og Håkon har også malt alle 

de mørke, panelte veggene i en lys og fin 

farge. Huset er tilrettelagt for funksjonshemmede. 

I dag brukes huset, utenom private 

arrangementer, til utleie til barnedåp, 

konfirmasjon, minnesamvær, årsmøter, 

fødselsdager og sangkafe. 

KiB – Kirken i Brua holder til i Bedehuset 

hver tirsdag ettermiddag og den 

siste fredag i måneden, da med tilbud om 

bibelsamtale. Det holdes også julelunsj på 

Bedehuset i regi av KiB. 

Lokale kunstnere leier Bedehuset til 

julemesse i adventstiden. 

Undertegnende takker Gerd og Håkon 

for en trivelig prat med god kaffe og kake 

attåt. 

Gerd og Håkon Nyhus 

6. april skal Jesu dødsdag markeres. Det 

gjør vi i Gran kommune ved å legge opp 

en enkel korsvandring. Langfredagsgudstjenesten 

begynner i Moen kirke kl. 15.00 

og avsluttes i Tingelstad kirke kl. 17.30. 

Vandringen mellom kirkene går til fots etter 

et enkelt trekors for å minnes hvordan 

Jesus døde og for å tenke igjennom at han 

ikke bare døde for dem som levde i Israel 

for lenge siden, men for alle oss som også 

lever i dag. Den gang bar han korset gjennom 

byen hvor de bodde. På samme måte 

skal vi bære korset gjennom bygda hvor vi 

bor. Gudstjenesten ledes av prost Hans Erik 

Raustøl. 


13

2760 Brandbu – Tlf. 61 33 44 13 

HADELAND HAGESENTER 

2770 Jaren – Tlf 61 32 77 90 

NB! Søndagsåpent 

– HADELAND – 

2750 Gran – Tlf. 03000 

Mohagen – 2770 Jaren 

www.hapro.no 


JAREN 

OPTIMERA AS – 47 65 30 00 

• BRANDBU 61 33 58 80 • HØNEFOSS 32 12 66 64 

• GRAN 61 31 43 38 • JEVNAKER 61 31 43 38 

LANDBRUK & VeRKtøy A/S 

MB Centret, 2760 Brandbu 

tlf. 61334804 – Fax 61 33 58 44 

GRAN JeRN & HAGe 

Storgt. 23, 2750 Gran 

Tlf.: 61 33 27 77 – Fax: 61 33 27 80 

2760 Brandbu 

Tlf. 61 33 97 50 – 61 33 97 55 

Tlf. 61 31 36 50 

2770 Jaren – Tlf. 61 32 73 00 

www.hadeland-energi.no 

2760 Brandbu – Tlf. 61 33 49 00 

Apotek1 Brandbu 

Tlf 61 31 32 10 – Fax 61 31 32 11 

2760 BRANDBU 

Tlf. 61 33 42 45 

61 33 40 25 

2750 GRAN 

Avd REMA 61 33 23 80 

Avd RIMI 61 32 94 95 

Opsahl Begravelsesbyrå 

61 33 27 00 

2760 Brandbu 

Tlf. 61 33 43 87 

Etabl. 1887 

Vis-a-vis Gran st. 

Tlf 61 33 01 30

Familie 

FaMIlIeKoret For hele FaMIlIeN 

Jarens Misjonshus/Heimly 

annenhver gang. Annen 

hver fredag kl. 18.00 – 20.00 

Sang, andakt, lek, mat, turer 

Kontakt: Cathrine Lehre Tønnesen 

tlf. 61 33 61 99 

barn 

barNeKlUbbeN I MoeN KIrKestUe 

Annenhver mandag kl.18:00-19:30. 

aktiviteter for Barn og ungdom 

Alder: fra 0 år så lenge man vil være med. 

Gjerne med foreldre. Sang, aktivitet, bibelfortelling, 

lek, utlodning til Redd Barna. Avslutning 

med kveldsmat. 

gjenstående datoer: 

16/4, 30/4, 14/5 og 4/6. 

Kontakt: Mariann Johnsen, 61 32 93 35. 

Lise Holter Bålerud, 61 33 46 62. 

bJoNeroa – KorMIx 

Aldersgruppe: Fra 1. klasse. 

Tid: Annenhver torsdag 14.15–15.30 

Kontakt: 

Kantor Marit Wesenberg 46 42 50 24. 

Diakon Ruth Kari Sørumshagen 46 42 50 

18. 

braNDbU barNeKaNtorI 

er koret for barn fra og med 1. klasse. De 

øver hver torsdag kl 18.00 i Nes kirkestue. 

Skolebarn fra hele Gran kommune er 

velkommen! 

Ta kontakt med Marit Wesenberg, 

tlf.46 42 50 24, hvis du vil være med. 

Ungdom 

Formiddagstreff 

NattKaFÉ For UNgDoM I braNDbU 

19.00 – 23.00 Hver fredag i kjellerlokalet på 

Frelsesarméen. 

Følg med i avis og plakat på ungdomsskolen 

og Frelsesarmeen. Se også kirkens 

hjemmeside: www.gran.kirken.no 

Jaren misjonshus – siste torsdag hver måned. 

kl 12.00 

Tryggheim, Gran – siste onsdag hver måned. 

kl. 12.00 

Moen bedehus – første onsdag hver måned. 

kl. 12.00 

Kommunehuset, 

Tingelstad – andre tirsdag hver måned. 

kl. 11.30 

Rojahnkrysset kro, Grymyr 

– onsdager 

Røykenvik eldretreff 

– kontakt Karen Johanne Flatø: 61335212 

– Følg med i oppslag/annonser 

UNgDoMsKaFeeN På lIDsKJalv 

er åpen onsdager 18.30–21.30 

KrIK haDelaND graN 

Jaren skole torsdager kl. 19.00 – 21.00 

... for deg over 13 år som liker å svette og bli 

sliten. Bli med og spill innebandy og fotball 

m.m. Vi trener ikke for å bli best, men for å ha 

det gøy! Mye annet utenom ukentlig trening 

også, f.eks.; nattcuper, ungdomsgudstjenester, 

bowling, sommerfestivaler. 

Kontakt: Håkon Haslestad, Råstadsvingen 1. 

2770 Jaren. tlf. 61 32 92 20/ 97 14 19 81 

E-post: cool@coolit.no 

Internett: http://hadelandgran.krik.no 

UNgDoMsKoret JoY 

Annenhver fredag kl.20:00 på Jaren Misjonshus. 

Fra ungdomsskolealder og oppover. 

Kontakt: Kine Vik-Erstad, tlf: 45 29 56 25. 

E-post: kine.therese@live.no 

Ungdomskafé fra kl 22.00 på samme sted 


15

eturadresse: 

Kirkebladet 

Rådhusvegen 39 

2770 Jaren 

Søndag 25. mars – Maria budskapsdag. Luk 1, 46-55 

Ål kl. 11.00 Høymesse. Bøe 

Offer: Menighetsarbeidet 

Maria kl. 11.00 Høymesse. Årsfest. Sveistrup. Schie 

Offer: NMS-prosjekt (Thailand) 

Bleiken kl. 12.00 Sportsgudstjeneste. Haukeli 

Brandbu barnekantori 

Fredag 30. mars 

Røysumtunet kl. 17.00 Gudstjeneste. Sørensen 

Søndag 1. april – Palmesøndag. Matt 21, 1-17 

Moen kl. 11.00 Høymesse. Bøe 

Offer: Barne- og ungdomsarbeidet 

Nikolai kl. 11.00 Familiemesse. Grevbo 

Palmevandring i forkant av gudstjenesten 


Onsdag 4. april 

Skjervum kl. 12.00 Gudstjeneste. Christina Grevbo 

Torsdag 5. april – Skjærtorsdag. Luk 22, 14-23 

Marka kl. 11.00 Gudstjeneste. Raustøl. Sørumshagen 

Offer: Kirkens Nødhjelp 

Nes kl. 18.00 Påskemåltid. Raustøl. Sørumshagen 

Fredag 6. april – Langfredag. Mark 14, 26-15, 37 

Moen kl. 15.00 Tekstmeditasjon. Raustøl 

Start, Påskevandring. 

Tingelstad kl. 17.30 Pasjonsgudstjeneste. Raustøl 

Bjoneroa 

eldresenter kl. 17.00 Påskegudstjeneste. Haukeli. Aftensmåltid 

Søndag 8. april – Påskenatt. Mark 16, 1-8 

Nikolai kl. 06.00 Påskemorgengudstjeneste. Sveistrup 

Påskefrokost i kommunehuset 

Moen kl. 08.30 Ottesang. Bøe 

Påskefrokost i kjørkestua 

– Påskedag. Matt 28, 1-10 

Tingelstad kl. 11.00 Høytidsgudstjeneste. Sveistrup 

Offer: Nytt orgel 

Nes kl. 12.00 Høytidsgudstjeneste. Haukeli 

Offer: Menighetsarbeidet 

Mandag 9. april – 2. påskedag. Luk 24, 36-45 


Offer: Menighetsfakultetet 

Grymyr kl. 1100 Høymesse. Sveistrup 

Offer: Menighetsarbeidet nytt orgel 

Sørum kl. 17.00 Gudstjeneste. Måltid i kirken. Haukeli 


Kirkekalender 

Søndag 15. april – 2. søndag i påsketiden. Joh 21, 15-19 

Nikolai k.l 11.00 Høymesse. Raustøl 

Offer: Misjonsalliansen 

Søndag 22. april – 3. søndag i påsketiden. Joh 10, 1-10 

Moen kl. 11.00 Familiemesse. Bøe, Sveistrup 

6-/7-årsbok 

Offer: IKO 

Maria kl. 18.00 Konsert. Schola St.Petri 

Kantor: Ann Toril Lindstad 

Fredag 27 april 

Røysumtunet kl. 17.00 Gudstjeneste. Sveistrup, Sørensen 

Nattverd 

Søndag 29. april – 4. søndag i påsketiden. Joh 13, ,30-35 


Offer: Institutt for sjelesorg 

Tingelstad kl. 11.00 Samtale med konfirmantene. 

Sveistrup og Grevbo 


Nes kl. 18.00 Vårkveld. Haukeli 

Offer: Konfirmantarbeidet 

Tirsdag 1. mai. Luk 14, 12-14 

Folkets Hus kl. 10.00 Gudstjeneste. Sveistrup 

Frelsesarmeen deltar 

Offer 

Søndag 6. mai – 5.søndag i påsketiden. Luk13,18-21 

Moen kl. 11.00 Samtale med konfirmantene. Bøe 


Nikolai kl. 11.00 Høymesse. Sveistrup 


Sørum kl. 17.00 Vårkveld. Haukeli 

Ål kl.18.00 Samtale med konfirmantene. Bøe 


Søndag 13. mai – 6.søndag i påsketiden. Matt7,7-12 

Nes kl. 11.00 Høymesse. Grevbo 

Offer: Kirkens SOS 

Grymyr kl. 11.00 Konfirmasjon. Sveistrup 


TRYKK: HTR GRAFISK SENTER, BRANDBU. LAYOUT: JANOL

Kirkebladet nr 2 2012 - Kirken i Gran - Den norske kirke

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?