Kirkebladet nr 2 2012 - Kirken i Gran - Den norske kirke

More documents

Recommendations

Info

tema: påske PåsKe – en høytid med mystikk, Påsken – de kristnes viktigste høytid. Mange ord kan dukke opp om vi tar en rundspørring for å høre hva folk knytter til dette begrepet. Kors, død, oppstandelse, fridager, sol, malte egg, appelsiner, skitur, fjell, påskehare, snøsmelting, fullmåne, påskekrim, gåsunger, gudstjenester, nattverd, skjærtorsdag og langfredag. rekken kan bli lang og innholdet kan lede oss i mange retninger. vi har lyst til å se litt nærmere på denne høytiden og dagene i denne og hvilke tradisjoner og folkelige uttrykk som opp gjennom tiden har føyet seg inn i vår markering av påsken. ...«Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskelammet! Så skal dere ta en isopkvast, (...) og stryke noe av blodet ... på bjelken over døren og på de to dørstolpene. (fra 2. Mos.12,21-22. – ©: sikhchic.com) Aller først : – Når begynte man å feire påske? Ordet påske kommer fra det jødiske ordet pesach som betyr forbigang og knyttes til jødenes utvandring fra Egypt med Moses som deres leder. Da Jesus levde, var dette en høytid som allerede var blitt feiret i over 1000 år og Jesu lidelseshistorie fant sted i nettopp denne høytiden. Så derfor dette navnet. bevegelige høytidsdager Videre kan vi lure på hvorfor påsken kommer på ulike tider på våren. Det skriver seg tilbake til kirkemøtet i Nikea i år 325 hvor det ble bestemt at påskedagen skulle komme på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Datoen varierer dermed innenfor 22. mars (i 1818 og 2285) og 25. april (i 1943 og 2038). Den mest «brukte» datoen for påskedag, er 19. april kan statistikken fortelle oss. Så har vi alle disse dagene i påsken med ulike navn og hver sin historie og tradisjoner knyttet til disse. Påskens gang Vi starter med Palmesøndag, går så inn i den stille uke med skjærtorsdag og langfredag, påskeaften og påskedag. Først 4 KIRKEBLADET – NR. 2 2012 etter påskedagen går vi inn i påskeuka. Fasten varte fram til påskedagen, og den påfølgende uka skulle stå i gledens og festens tegn. Palmesøndag har fått sin navn etter palmegreinene som folket brukte når de hyllet Jesus på vei inn til Jerusalem. Opp gjennom Jesus rir inn i Jerusalem på et esel. (Illustrasjon ©: no.wikipedia.org) historien har folks hverdagsliv blitt knyttet opp til kirkens høytidsdager og på palmesøndag var det vanlig å ta med seg greiner inn i kirka hvor presten velsignet disse. Tilbake på gården gikk man ut på eng og åker og spredde velsignelsen videre utover med ønske om god og rik avling. I mangel av palmer brukte man mange steder gåsunger/seljekvister og i deler av landet har selja gått under navnet pælm. rein og skjær skjærtorsdag, dagen med dette litt underlige navnet, har sitt utspring i Jesu siste måltid sammen med de 12 disiplene. Han gjorde da det uhørte å vaske sine egne disiplers føtter – en oppgave som normalt ble utført av den lavest rangerte tjener. Derav navnet på dagen siden vi har fått en omskriving av det norrønske ordet skira som betyr å rense/vaske. Skjærtorsdagen Jesus vasker føttene til disiplene. (Kilde: infobarrel.com) er ifølge tradisjonen særlig godt egnet til storvask, alt sengetøy skulle luftes og ble særdeles reint på denne dagen. Denne kvelden satt de altså 13 menn til bords. Judas Iskariot regnes som den trettende, og historien forteller at han ikke levde lenge etter sin lite heroiske oppførsel denne natten. For å unngå tilsvarende situasjon er det altså best å unngå dette antallet rundt bordet. Den lange dagen langfredag er årets mest nedstemte dag. Kunst og pynt i kirker ble tildekket eller Korsfestelsen av Jesus; et avgjørende punkt i historien. (Illustrasjon ©: desperatepreacher.com) fjernet denne dagen og å spise særdeles salt sild uten drikke til, skulle minne om Jesus som tørstet på korset. Utrivelig arbeid som reingjøring av fjøs, var høvelig arbeid på langfredag. Enda i dag er det ikke unormalt å høre om mennesker som toer sine hender. Den første vi hører om som gjorde nettopp dette, var Pontius Pilatus som overlot til folkemengden å dømme Jesus til korsfestelse.
unnløs sorg og uendelig glede Ved å vaske hendene foran folket, markerte han at dette var noe han ikke ønsket å ha ansvar for. Den lyse dagen – soldagen Jesu oppstandelse rundt soloppgang på påske . . . «En grensesprengende kjærlighet» en påskeandakt ved biskop Solveig Fiske Påsketidens beretning om Jesu død og oppstandelse er grunnleggende i kristendommen. Påskehøytiden som er tett på liv og død, tett på sorg og glede, tett på alt det som hører med i et menneskeliv. Jesu lidelseshistorie forteller om ondskap, svik, ensomhet, vold, hat og død. Langfredagen gjorde korset til kristendommens viktigste symbol. Korset som tar opp i seg både Jesu liv, og kristendommens dypeste mysterium: Jesu lidelse, død og oppstandelse. Korset er tegnet på Skaperens identifikasjon med sin skapning. Det formidler medfølelse og trøst med mennesker i lidelse og sorg og det tradisjonen flyttet hviledagen fra sabbaten på lørdag til søndagen. Så kan man diskutere om søndagen er den første eller siste dagen i uka. På denne dagen – Påskedag –var fasten slutt og den virkelige påskefesten kunne begynne. Mange har søkt ut i naturen, gjerne opp på et fjell for å kunne se sola danse i soloppgangen denne dagen. skikker knyttet til påske Vi pynter gjerne husene våre til påske om ikke i samme grad som til jul. En gjenganger her er egg, kyllinger og høner. Egget står som et symbol for det livet som springer ut av noe som kan synes dødt og livløst. Dekorering av egg har mange ulike fortolkninger i ulike kulturer. En legende forteller om Maria som kom med egg til de romerske soldatene som korsfestet Jesus og ba dem være mildere i sin behandling. Tårene hennes falt på eggene og farget dem i alle regnbuens farger. Mange spiser lam i påsken, Han er ikke lenger i graven... (Illustrasjon ©: ordinariat.sk) og heller ikke dette er tilfeldig. denne dagen, førte til at vi i den kristne Jødene har spist sitt påskelam i 3000 år, og utfordrer og kaller oss til nærvær og lindring for mennesker i nød. Korset og påskedagens tomme grav er det sterkeste symbol på og vitnesbyrd om en kjærlighet sterkere enn døden. Kirkens tro er at Jesu død var i dypeste berøring med alle menneskers død, at all verdens krenkelse, ondskap og død samles der. Gjennom korset viser Gud sitt ansikt i verden. Disse eggene er ikke farget av tårer. (Foto ©: Knut Bøe) det var dette måltidet Jesus holdt sammen med sine disipler på skjærtorsdagen. Her henter vi også Jesu ord som siteres under vår nattverdsfeiring: spis og drikk dette til minne om meg! Vi kunne fortsatt våre tankerekker rundt tradisjoner og historier videre. Det viktige er at vi ser at vi lever i en tradisjon som har mange ulike elementer i seg og at vi stadig bruker ord og handlinger som forteller noe om vår historie og om det religiøse liv vi selv og våre forgjengere har levd i. Det er ikke så mange lenger som sender hverandre påskekort, men det er på sin plass å hilse hverandre slik tusener av kristne rundt om i verden gjør på første påskedag: Kristus er oppstanden – ja, sannelig han er oppstanden! Tekst: Elin Gravdal Øvrebotten Påsketiden er liv og død på samme tid. Det er fellesskap, levd liv, svik, lidelse og grensesprengende kjærlighet slik som Brorson skriver i salmen «åpen ligger graven» «her er trøst i nøden, her er førstegrøden av guds nådes vår» Solveig Fiske biskop KIRKEBLADET – NR. 2 2012 5
Page 1 and 2: FUlldiStribUSJON KirKebladet for Bj
Page 3: «Hekta på Håkons Hall» 125 konf
Page 7 and 8: andre artikkel inneholder mange ord
Page 9 and 10: Uka innledes Palmesøndag - dagen d
Page 11 and 12: årets brudeparsamling lørdag 21.
Page 13 and 14: å eie et bedehus Tekst og foto ©:
Page 15 and 16: Familie FaMIlIeKoret For hele FaMIl

Kirkebladet nr 2 2012 - Kirken i Gran - Den norske kirke

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?