Kirkebladet nr 2 2012 - Kirken i Gran - Den norske kirke

andre artikkel inneholder mange
ord, og det meste av det som sies er
det ingen grunn til å undres over. at
det virkelig levde en person som fikk
navnet Jesus og som levde i noe mer
enn 30 år er like sikkert som at sokrates
har levd, eller andre historiske
personer fra en fjern fortid.
Spørsmålet om å tro på Jesus gjelder om
hvem han var; Var han bare en av mange
FaKta/baKgrUNN:
Forskerne regner med at trosbekjennelsen
opprinnelig hadde sin funksjon i
forbindelse med at mennesker gikk over
til kristen tro og ble døpt. I Den norske
kirke har vi tre ulike trosbekjennelser;
Den apostoliske, Den nikenske og Den
athanasianske. I alle tre bekjenner vi
oss til den treenige gud, men ordlyden
er litt forskjellig. Den vi kan best er Den
apostoliske trosbekjennelse, for det er
den som brukes mest i våre kirker, det
er den vi bruker ved dåp.
Navnet på trosbekjennelsen; Den
apostoliske, kan få oss til å tro at
det var apostlene som formet denne
trosbekjennelsen, men slik er det ikke.
ordlyden slik den framstår idag er fra
700-tallet. Men ordlyden har sine røtter
helt tilbake i Matteus evangeliet
kap.28,19; «gå derfor ut og gjør alle
folkeslag til disipler i det dere døper
dem til Faderen og sønnen og Den
hellige ånd navn».
trosbekjennelsen andre artikkel:
noe å tro på . . .
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn,
vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige
Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius
Pilatus, korsfestet død og begravet, for ned til
dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag, for
opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige
Faders høyre hånd, skal derfra komme
igjen for å dømme levende og døde.
gode mennesker, eller var det noe spesielt
ved ham? Var han virkelig Kristus, den
Gud i gammel tid hadde lovet å sende
til verden? Sto Jesus Gud nærmere enn
alle andre? Vi er jo alle Guds barn, Jesus
selv lærte oss å kalle Gud for Vår Far.
Har Jesus virkelig vist oss hvem Gud er?
Ja det er hva vi bekjenner at vi tror når
vi framsier andre trosartikkel, men mer
enn det: Vi sier også at vi velger å ha
Jesus Guds sønn som vår Herre, den vi
vil følge etter. Det betyr at vi velger bort
andre herrer.
Å framsi trosbekjennelsen i Gudstjenesten
ble vanlig her i Norge først
ved en liturgireform fra 1889. Den gang
var Norge nærmest et enhetssamfunn
hva religiøs tro angikk. Det var derfor
kanskje ikke så kontroversielt å innføre
det å skulle framsi trosbekjennelsen i
gudstjenesten. Men i de 700 årene som
gikk fra Jesus levde og fram til den apostoliske
trosbekjennelse fikk sin form,
var det vi i dag kaller Europa, preget av
at alle stammer og folk hadde hver sine
religiøse trossannheter. Ofte var det slik
at konger og herskere påberopte seg
guddommelig myndighet. De hersket
fordi gudene var med dem, eller fordi de
selv var guddommer. Å framsi en kristen
trosbekjennelse var å bryte med det som
var tidens norm og vedtatte sannhet. En
valgte å følge en ny Herre.
Luther skriver; «Hva betyr det at Guds
sønn er blitt min Herre? Det betyr at han
har forløst meg fra synden, fra djevelen,
fra døden og alt ondt. (…)han har vun-
Felles for alle kristne trosretninger er troen
på Kristi inkarnasjon som avgjørende gudsåpenbaring
og hans fortsatte eksistens som
levende realitet. Bildet viser oppstandelsen
slik den er fremstilt av Albrecht Dürer i et
tresnitt fra 1511.
(Billedkilde: snl.no. Red. anm.)
net oss, gjort oss fri, og på nytt brakt oss
inn under Faderens velbehag og nåde.»
Luther avslutter forklaringen til andre
trosartikkel med å si noe om at det ikke
er mulig helt å forklare hva trosartikkelen
vil si oss. Men som det nå heter i den nye
nattverdliturgien; «Kristus døde, Kristus
sto opp, Kristus skal komme igjen. Ham
være ære for kjærligheten som er sterkere
enn døden». Om vi har problemer med å
tro det eller ikke: Det er håp om en oppstandelse
for alle Guds barn på jorden.
Karin Hansen Bøe, sokneprest
KIRKEBLADET – NR. 2 2012
7