Kirkebladet nr 2 2012 - Kirken i Gran - Den norske kirke

ting skjer
babysang, prat og hygge
Du skal vel ikke være med, vel!?
Foto ©: Knut Bøe
Før vi starter må vi presentere
oss for hverandre og kommunisere
litt.
sigrun Johnsen har lang erfaring som
lærer i barneskole.
Det tok det ikke lang tid før disse linjene
dukket opp da hun fikk spørsmål
om å dele noen ord som har betydd
noe for henne. Kloke og viktige ord å
ta til seg for både foreldre og lærere
og alle andre som har med barn å
gjøre. takk for at du deler dette med
oss, sigrun.
6 KIRKEBLADET – NR. 2 2012
I Moen kirkestue samles en gjeng med babyer annenhver onsdag. engasjementet er til
stede når triangelen klinger og hilserunden er i gang. vi synger nye og gamle barnesanger
sammen med regler, lek og musikk. etter en halvtimes samlingsstund, er det rom for prat
og stell og hygge rundt bordet med kaffe, kakao og boller, frukt og vann.
Det er stadig plass til nye deltakere. Påmelding til diakon ruth Kari, e-post:
ruthkari.sorumshagen@gran.kirken.no eller på sms til tlf. 46 42 50 18.
Fra «Profeten» av Kahlil Gibran
Ansvarlig: Merete Frostad Moen
Og en kvinne som holdt et barn mot brystet sa: Snakk til oss om barn.
Deres barn er ikke deres barn.
De er Livets sønner og døtre med egne lengsler.
De kommer gjennom dere, men ikke fra dere.
Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke.
Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker.
For de har egne tanker.
Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke til deres sjeler.
For deres sjeler bor i morgendagens hus,
som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer.
Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere.
For livet går ikke bakover eller dveler ved i går.
Dere er de buer som deres barn blir skutt ut fra som levende piler.
Bueskytteren ser merket på evighetens sti.
Han bøyer deg med sin kraft, så hans piler skal fly langt og fort.
Vær glad over å bøyes i bueskytterens hånd.
«Jeg tenker at man må gi barna både røtter og vinger.
De må bli seg selv, og ha kraft og mot til å leve egne liv.»
Sigrun Johnsen