Nu klinger - Studentersamfundet i Trondhjem

- " : • :

NU KLINGER
igjennem den gamle stad —
FEM OG TYVE ÅRS
STUDENTERVISER
FRA. TRONDHEIM
Elf:113D
UTGITT STUDENTERSAMFUNDET
AV i TRONDHJEM
FORLAGT AV JOHAN GRUNDT TANUM I os L 0 1935

TEGNINGER OG UTSTYR VED
ODD BROCHMANN
Omslagstegning fritt efter „Trondhjems-
teppet" komponert av Hans Fiirst.
Ved offentlig fremførelse av sangene, må
melodirettigheter innhentes fra Studenter.
samfundet i Trondhjem, eller Tono, Norsk
komponistforenings internasjonale Musikk-
byrå, Oslo.
. . . Den ældgamle Pr
Vogt kom maa med man sien
saagodtsom ny idé, da den b
er hat to man gange
herefter skulde trykke vi
istedenfor at synge dem.
Dispachør Henriksen,
Møllenbergs 22. gate
(Under Duskens referat fra møtet 29-9-23

INNHOLD
Side
Å alle professorene 11
STUDENTERBYEN
Nu klinger igjennem — (Cassa-Rossa) 13
Væktersang (Mammon-Ra) 15
Ingen by er som Trondhjem (Huttetu) 17
Men det er no'n ganske små detaljer 18 (Bacca
At æ re'st ifra dæ 2—
STUDENTERMINNER
Farvel Cirkus (Merry-go-Round 2
Nu er de fire år — (Cassa-Ros
Tramp — (Merry-go-Round
STUDENTERLIV
Det unge bl
H
Tenk om jeg var m
Helt ifra Ada
Kommer n
Vår egen l

SPIRITUELLE PSALMER Side Studenter- og annen idrett:
Side
Kagga (Merry-go-Round) 43
På bryst, på rygg, på de nøkne tær — (Næmesis) 95 ..
Under bondens (Mammon-Ra) ager
45
Sportsidioten (Charivari) 96
D'er liddeli flaut — (Bing-Bang)
46
Åtti-årenes (Mammon-Ra) sport
98
Runde ring 48 (Næmesis) Kjekke gutters 100 vise
Brobygning (Fra 49 «Århøna», Bygningslinjen
Smørevise (Fra«Smørekoppen», Maskinlinjens for
ning) 51 Yrkespoesi:
Umpa-Umpa 52 (Fra Vestfront Chemike
103
Torskevise (Fra 53 Bergstude Funkis
106
øl 54(Fra Snemåkeren 108
Psild (Fra 55 Aksjemegleren (Jazz) Ar
110
Den Sultestrei (Jazz) ga
112
fu
56 Erkeb (Cha 114
Elevat (C115
Avhold
(Jazz) 117
EROS Regn (Ra
119
H59 Pus (Bing-B
120
Jum-
61 Ga123
D62
Serenade
(Bing-Bang)
64
S65
T
F67N125
U127
„U E
A
Pe sin ta
73
L
D75
A(Cassa-
77
P(N
78
T
D8
1
R(83
F(R
84
M(Jazz
87
N(N
90
O(R
92

Å alle professorene :/:
blev drukket under bordene.
Trillevillevipp bom bom.
Å alle assistentene :/:
blev fulgt hjem av studentene.
Trillevillevipp bom bom.
Å resten av studentene :/:
tok politibetjentene.
Trillevillevipp bom bom.

Studenterbyen.
5~1~~ " A Ål E 11111id
........... • *- 2$
..... „
•fW Ar"
Nu klinger igjennem den gamle stad.
Allegretto
=mem.
-
=NO
a• •M••-•
n• nn •• WIIIMNIME,1n•
.nnn •••
MINIr .n•n•••• ••••n' tne•IMININE
•»•n••n••
nNf =ff Mia..n IIMM.1.-1n" nn•nn•n11 •
=em
••• ,n1M
.W.
"%• "
I.n•n•n•••nBMNnn=
Nu klinger igjennem den gamle stad på ny en
studentersang,
og alle mann alle i rekke og rad svinger op under
begerklang,
og mens borgerne våker i kØia og hører den glade
kang-kang,
smeller alle mann, alle mann, alle mann, alle mann,
alle mann, alle mann:

STUDENTERRYEN
STUD ENT ERB YEN
Studenter i den gamle stad, ta vare på byens ry! Når vi er vandret hen og staden hviler et Ø
Husk på at jenter, øl og dram var kjempenes meny. da kommer våre sønner og tar op den gamle
Og faller I alle mann alle, skal det gjalle for alleEn
lek mellem muntre buteljer samt aldri
mot sky:
erotikk.
La'ke byen få ro, men la den få merke det er en Og så sitter vi i himmelen og stemmer op vår
studenterby.
Studenter i den gamle stad, ta vare på byens
Husk på at jenter, øl og dram var kjemp
Og faller I alle mann alle, skal det gjall
mot sky:
I denne gamle staden satt så mangen en konge stor
La'ke byen få ro, men la den få merke d
studenterby.
og hadde nok av øl fra fat og piker ved sitt bord,
og de laga høljer i gata når hjem ifra gilde de for,
Cassa-Rossa, 1929.
og nu sitter de alle mann alle i Valhall og traller til
oss i kor:
Studenter i den gamle stad, ta vare på byens ry! Væktersang.
(Egen melodi.)
Husk på at jenter, øl og dram var kjempenes meny.
Og faller I alle mann alle, skal det gjalle for alle
mot sky:
La'ke byen få ro, men la den få merke det er en
studenterby.
På Elgeseter var det liv i losteret dag og natt.
Der hadde de sin kagge, og der hadde de sin skatt.
De e just ingen enkel sak
De herjet i Nonnenes gate og rullet og tullet og datt,
som væktar roint å gå,
og nu skuer de fra himmelen ned og griper sin
hainn må ha aua for å bak,
harpe fatt:
å einda har 'n for få.
Studenter i den gamle stad, ta vare på byens ry!
Æ støtt må færra hit å dit,
Husk på at jenter, øl og dram var kjempenes meny.
å pass på kvær ein liten skjit,
Og faller I alle mann alle, skal det gjalle for alle
å borgeran kvært Øieblekk
mot sky:
må få vætta på ein prekk
La'ke byen få ro, men la den få merke det er en
ka klokka deinn e slagen ....
studenterby.
14 15

STUD ENTERBYEN STUDENTERBYEN
Nei, ingen mainn i byn søv trØgt
hves itj 'n høre mæ,
å når dæm ligg å drømme støgt,
så vække æ dæm, æ.
Æ varsle vær, æ varsle vinn,
æ varsle kvær gang Trondhjæm brinn,
å når dæm høre nåkka slekt,
ja, da veit dæm på ein prekk
ka klokka deinn e slagen ....
Når æktemeinnern kjæm på toill
å itj kainn ta sæ fræm,
å dæm itj e så ailtfor foill,
så følle æ dæm hjæm.
Når æ dæm får bak hjæmmets dør,
æ floksens mæ usynli' gjør
å tænke: Om et øieblekk
får du vætta på ein prekk
ka klokka deinn e slagen ....
Når vi har måne her i byn,
ja, sån i ny å næ,
da åpenbares mangt et syn
i nattens lys for mæ.
Men kjæm det slikt et ælskovspar
som Amor-månegalskap har,
da straks æ bakom hjørne stekk,
for da veit æ på ein prekk
ka klokka deinn e slagen ....
Mammon-Ra, 1931.
16
Trondhjem.
(Originalmel.: Chr. Rian.)
»a==-1:
Ingen by er som Trondhjem en sensommerkveld
når luften i solefall sitrer
og den ligger der kranset av blånende fjell
medens fjorden i kveldsolen
s, glitrer.
Når, i kveldsolens glød
byen ligger der rød
med de solgylne tårner mot sky:
Da blir byen oss kjær,
og da føler enhver
at vår Trondhjem er skjønnhetens by.
Ingen by er som Trondhjem i vårsprettens tegn
når det blomstrer og bladene kommer.
Når alt vekkes til liv av det vårfriske regn
og gir bud om den kommende sommer.
Fra de hundrede hjem
spretter vårglade frem
hver en bachfisch på «Nordre» på ny.
Når de kvidrer og ler,
da vi hører og ser
at vår Trondhjem er livsgledens by.
Huttetu, 1915.
17

STUDENTERBYEN
Men det er no'n ganske små detaljer.
4: dff
4 :=.11
F. ENEE.~ESEE
I Trondhjems gamle by
søker studenten ly,
gammel historie
gir den sin glorie.
Gullet på Domens spir
stolthet og glede gir.
I tradisjonens spor
fremgang og trivsel gror.
STUDENTERBYEN
Byens små damer vil
jeg si no' vakkert til.
Mitt unge hjerte slår
når de forbi mig går.
De kan vår lengsel gi
skjønnhet og harmoni,
og deres øine blå
mange forser sig på.
Men det er no'n ganske sm
som jeg ofte syn's er mindr
Ganske fri for koketteri,
svære støvler med spiker i,
griner på nesa når vi er b
roper på mor når vi ky
kanskje litt hjulbent, hvad
Går hele da'n på konditori,
spiser kaker og slikkeri,
si'r aldri nei når vi vil fri —
at slikt er leit,
er no' -.. reit! som alle
Men det er no'n ganske små detaljer Visdommens tempel
som jeg ofte syn's er mindre bra: setter sitt stempel
Trondhjemssuppe med svisker i, på den kultur som gror
ugemyttlig politi,
op mot det høie nord.
tøvær når vi skal gå på ski, Høiskolens store mål,
mindre moro på Hjorten, di, sei'r over stein og stål,
lurveleven og krangleri
lokker vårt unge sinn
når jeg drar av med pi'a mi',
bolignød og optrekkeri,
mot kunnskaps høie tind.
dom legger på leia så liddeli' — — Men det er no'n ganske små
at slikt er leit,
som jeg ofte syn's er mindre
er no' som alle veit!
Bokholderi fra fire til ti,
18
19

0 .L
STUDENTERBYEN STUDENTERBYEN
aldri får vi en time fri,
eksamener alltid i urette tid,
slett karakter vil det alltid bli,
hører i alt som står med petit,
kjører oss rundt i fysikk og kjemi,
gjemmer bort glassa med spriten i,
og endelig er det en svare stri'
om hvad vi skal hete og hvad vi skal bli — —
at slikt er leit,
er no' som alle veit!
Baccarat, 1917.
Æ e fødd i Trondhjæm uti Sanden,
og siden har æ bodd der aill mi' ti',
og Trondhjæm e en by som ingen annen,
det trur æ ganske trØgt at æ kainn si.
Å ja, æ e så grænselaust taknæmli'
forde' at æ e fødd i slik en by;
der e no alt så koseli
slik som den ligg der trØgt og
Refr.:
Trondhjæm, Trondhjæm, at
at æ koinne finn på nokka s
Når æ tænke på ka godt
e de' som æ læste dekt!
Trondhjæm, Trondhjæm, n
du min barndoms ailler
Oindres korless det går dæ,
ka som heinne einn,
aildri reise æ fra dæ
Nei, bætterdø, æ tar de
å sjer å komma hjæ
Æ længte jo så æ e re
å ka æ gjør så e de' like
Æ e så gla' i aillt so
fra Ilevolden og til L
og Elsterparken kai
den va' jo ailti' leikepl
Refr.:
20 21

(1,7.~.
Studenterminner.
Farvel cirkus.
(Mel.: «Russian Lullaby».)
Valse moderato
•1•7141
n I
I••
l=wiffi
raE= =11=1
re=0•n1=
.1411
lia mmin•10.1•0•Mill=
=.... ..1• 1=
111:2 1M...A11=
VIIMM1n1n1MOlmeiffiffi.
&ME
alrom
""'"."1.....w•rmøre
•5.
re....meffiaMm nffinee
e
Nu har Cirkus fått sin
selv om det var hårdt.
Lenge var du rammen om
studenterlivet vårt.
Vi kan ikke glemme
de som er hjemme,
og vi drikker for oss selv
gamle Cirkus' skål ikveld.
I fra salens grønne bord
og fra enhver kvadra
lød der mange store ord
med fynd og klem iblandt
Og mange ganger
steg våre sanger
som friske pust av godt h
bak Cirkus' gamle dør.
23

Nu blir det for godt farvel.
og fremmede blir vi.
Snart går vi hver lørdagskveld
din kjente dør forbi.
Takk for hvert semester,
for alle fester,
og takk for disse femten år
som du var salen vår.
Nu er de fire år.
(Mel.: «When my dreams come true».)
Moderat°
–= usweEETINEB mr:~
Nu er de fire år
snart en saga kun,
nu er det atter vår
og vår avskjedsstund.
Nu vil vi samle de minner vi har,
nu tenker vi på den tiden som var:
Et liv i fest og flid —
vår studentertid.
24
STUDENTERMINNER
STUDENTERMINNER
Til Elgeseter bro
må vi si farvel.
Så deilig var dens sno
sent en vinterkveld.
Her tonet sangen i selsomme kor,
her balanserte den kjekkeste bror.
Her var det toget gikk
da vi Huset fikk.
Afa
fil ...1.4114, : litIU 1111111
n .." -nri~ttlk11 ,,,, ... ..........
Og Nordre hvor vi slang
i vår ungdoms vår.
Og Palmen hvor vi hang
i eksamens år.
Der ligger Lamo'n hvor Anna mi' bor,
der har vi Ila, der bor Lillemor.
Og nevn en gate her
hvor jeg fremmed er.
Nu er det fest igjen,
det er siste gang, —
så drar vi bort, min venn,
med studentersang.
Og hvor i videste verden vi drar
studenterminnene med oss vi tar.
Vi alltid synge kan
om et deilig land.
D C] 1:11:1011
Fl
Cassa-Rossa, 1929.
25

Tramp.
(Mel.: «Song of the Vagabonds».)
Foxtrot-tempo
STUDENTERMINNER STUDENTERMINNER
==e1=.
fs », • n••• =Irmeriw ~Ir" w.
Her i Yankee-landet
får man or'ntlig sanne:
Her er mangen job å få.
Kelner, pølsekjører,
elevatorfØrer.
Kort sagt no' på hvert nivå.
Hushovmester hos en stor mormon.
Rottetemmer under Brooklyn-bro'n.
Skopuss — cocktailshaker
og tallerkensleiker.
Det er folk fra N. T. H.
Det som skiller oss fra slusken
er alene dusken
blank eller glissen eller grå.
Møt en hånd med «Ringen»,
og du vet at ingen
neveslag kan bedre slå.
Overalls, jacket og uniform,
intet gjelds, — kun dusken er vår norm.
Her i Yankee-landet
får vi or'ntlig sanne:
Vi er folk fra N. T. H.
Tramp — normannastamme
A
Tramp — er ferdens ramme.
Tramp — er typen av idag.
Tramp — kun ut i verden.
Tramp dig frem på ferden
under vagabondens flag'.
Rundt Ekvator går vår glade gang.
Tramp — og tramp, det er den samme san
Tramp — er vår parole.
Tramp — i livets skole.
Ingeniører av idag!
Merry-go-Round, 1927.
26 27

g
Studenterlivet.
111K.
"A\
ti Det unge bl
(Mel.: «Casinolied».)
Moderate assai
01••
=—= '.1 "r•
•
g=_L_
Jhb
,:w.ire ffl e• ii="M"åk-
Iln•-~"W
-5-16§aneer.m ZIGIELIE -M -..~
m,--=—=
N:~ 1nI
""ffil
«11n11.4nN
E-7=harz,-,===5
—: 2 "=-a..= """!
Hør, I, som preker go
med kjølig dyd og klam
nu vil jeg åpent sige E
at dydens vei er mig for
Jeg vil ha plass for u
jeg treder dansen hvor
og har ei tid å kike e
om veiens bredde strek
For andres dyd til ha
— la mig få gå med
29

ST IIDENTERLIVET STUDENTER LIVET
Jeg elsker piker, vin og sang
og attrår ei en helgens rang.
Jeg drikker glad mitt glass til bunn
og kysser fritt min pikes munn.
Å være ung — med hver en sans,
hvor livet treder lett sin dans —
det er mitt ideal —
en absolutt patent moral!
Å være tro — er visstnok riktig
for den som bare får det til,
og man bør være hØist forsiktig
med slik en kjærlig pikelill!
Se, jeg har svermet for så mangen
en vakker pike på min vei,
men bare elsket en — ad gangen,
for sjalusi og slikt -- uff nei.
Men har du tapt din pikelill,
så finn's der andre piker til.
Jeg elsker piker, vin og sang
o. s. v.
Når vinen funkler i pokalen
og røde leber mot mig ler,
da syn's det mig som om portalen
til selve paradis jeg ser.
La fare skrupler, bort med sorgen,
la fryd og ungdom holde lag!
Jeg sutrer ikke for imorgen
når gleden ler mot mig idag.
En vakker pike på mitt skjød.
Et beger fylt med druens glød!
Jeg elsker piker, vin og sang
o. s. v.
Maxis, 1913. (A—m.)
Hører du valsen.
(Mel.: «On Miami Shore».)
Tempo di valse
Hører du valsen! Den jager
rytmer av ild i mitt blod.
Bort svinner sorger og plager,
verden mig smiler imot.
Bort svinner bratt moralister
som preker om dyd og dom.
Strålende Øine imot mig ler,
jeg jubler mot livets flom!
Refr.:
Unge blod, du brenner altfor friskt og hett!
Bryt kun hvert et bånd og krev din unge rett.
Tøm ditt glass og kyss din pikes røde munn!
Du er ung kun en gang, en gang kan du leve kun!
30 31

Jeg bøler mig dypt nok for vrim'len
og folk med den dyd som forslår.
Men veien de valgte til him'len,
er ikke den veien jeg går!
Min fot er for lett og for spenstig,
min tanke for ung og gal!
Og derfor er, borger, din vei for bred,
for trang din filistermoral.
Refr.:
Unge blod, du brenner o. s. v.
Rah-ta-Tah, 1921.
Tenk om jeg var millionær.
(Mel.: «Vient å Montparnasse».)
Allegretto •
i .
mr.
32
n•n";n "",,,"«,~11'=
STUDENTERLIVET
STUDENTERLIVET
Tenk om jeg var millionær og bodde i et slott
(ja, det var andre greier, det, nu bor jeg i e
Dundrende fester,
kjempeorkester
som spiller like flott som Maliniack,
akk, akk!
Og alle slottets kjellerrum var fylt med Øl og v
og overkokken stod og stekte feite fyllesvin;
lekre fasaner,
bløte divaner,
og en rad med fylte pengeskrin,
ha, ha, ha, ha
Refr.:
Her er fest hvor vi har til huse,
sving din dusk, la homla få suse.
La oss nu som før
jage hver sorg på dør,
for som bekjent
tar en student
allting med godt humør.
Den gang jeg gikk i måneskinn til ver
da møtte jeg en pikelill som vilde bli m
piken var slank,
og månen var blank,
et hjerte banket sakte mot min frakk
akk, akk!
og på et lite fikenblad holdt guden Am
og passet på at alt som skulde sies, n
Med ett var det slutt,
for som hun var skutt
kom mora op av jor'a. — For et syn
ha, ha, ha, ha
Refr.:
Her er fest hvor vi o. s. v.
3
33

STUDENTER LIVET
En vårdag satt jeg blek og svettet ved eksamensbord
og Ønsket alle proffene dit hen hvor peppern gror,
sovnet så inn
med hånd under kinn
og seilte ut i rummet på min krakk,
akk, akk!
Det gikk så spruten stod om oss med proffene ombord,
den verste av dem alle hang jeg efter i en snor,
hevnen er sØd,
og proffer i nød.
er no' av det jeg aller helst vil ha,
ha, ha, ha, ha
Refr.:
Her er fest hvor vi o. s. v.
STUDENTERLIVET
De'r øvet mangt et storverk her i verden rundt
omkring,
men mot hvad vi skal gjøre blir det hele ingenting,
flyvemaskiner,
kjempeturbiner
som skal døive alt det gamle makk,
akk, akk!
Berømmelsens og lykkens dører åpner sig for oss,
vi skal spenne broer helt fra Peking og til Moss,
bygge og tegne,
tenke og regne
kan man når man er fra N. T. H.,
hå, hå, hå, hå
34
Refr.:
Her er fest hvor vi o. s. v.
Bing-Bang, 1925.
Adams tid.
(Mel.: «Jolly good luck».)
»trekt
Helt ifra Adams tid til nå
har fedrene støtt hatt dårlig rå',
men verst det blev bevendt
da de sku' fø på en glad student.
For med et smil den unge mann
har livets alvor tatt,
mens skattene trykker den gamle,
trykker han glad sin skatt.
35

STUDENTERLIVET
Vårt gode humør, det skal vi nok bevare,
vi synger bare,
det skal vi klare.
Pengene ruller bort, men la dem fare,
husk at penge'
ikke er pointet.
Rider eksamen på dig som en mare,
så skal du svare
når gammel'n spør:
Ta det rolig, det er jo det rare,
allting går med et godt humør.
Helt ifra Evas nu tid til
har mødrene grinet huttetu,
men verst det blev bevendt
når datter'n stakk av med en student.
Setter de bo, er alt de har
en sofa og en seng,
mere er ikke nødvendig
når vi tar vårt refreng.
Vårt gode humør, det skal vi nok bevare,
vi synger bare,
det skal vi klare.
Pengene ruller bort, men la dem fare,
husk at penge'
ikke er pointet.
36
STUDENTERLIVET
Hvis svigermor henger på dig som en mare,
så skal du svare
når gamla spør:
Ta det rolig, det er jo det rare,
allting går med et godt humør.
Helt ifra Eden og til nå
har dagene titt vært sure, grå;
men blir det for galt bevendt,
lær å le av en glad student.
Faller vår studietid litt lang,
er pikens troskap kort,
er garderoben hos «onkel»,
og presses vår kasse hårdt.
Vårt gode humør, det skal vi nok bevare,
vi synger bare,
det skal vi klare.
Pengene ruller bort, men la dem fare,
husk at penge'
ikke er pointet.
Hviler din skredder på dig som en mare,
så skal du svare
når budet spør:
Ta det rolig, det er jo det rare,
allting går med et godt humør.
Charivari, 19
c)3.
:37

Har u noensinne skuet —
Har du noensinne skuet en student som har no' mynt -
og som eier noe gods og gull?
Nei, studentene, de slår sig gjennem både tykt og tynt
selv om pungen ikke er no' full.
For studenten vet å leve som studenter alltid bør:
På ungdomsfriskt og godt humør.
Og til dem som tynges ned av livets alvorstunge strid,
har studentene kun ett å si:
:/: Vi studenter, vi er glade,
for man er kun en gang ung.
Ut på livets maskerade
blir ei skjebnen altfor tung.
Mener noen vi skal ta det
mere alvorstungt i flokk,
så husk, studenten sa det:
Kommer nok!
Kommer nok! :/:
STUDENTERLIVET STUDENTERLIVET
Har du noensinne skuet en student som fikk no' gjort,
og som noe noen gang fikk lært?
Uten det at livet svinner bort så altfor, altfor fort
og at arbeidet det var så svært?
Nei, studenten vet å leve som studenter alltid bør:
På ungdomsfriskt og godt humør.
Og til hver en sur professor som vil vi skal gjøre mer,
vi så overlegent, hånlig ler:
:/: Vi studenter, vi er glade,
for man er kun en gang ung.
Den eksamenskanonade
gjør ei skjebnen mere tung.
Jo, det blir en fin ballade
når vi stryker i en flokk.
Neste gang vi kan jo ta det.
Kommer nok!
Kommer nok! :/:
Har du noensinne skuet en student som ei har møtt
sig en pikelill så ung og lys?
Og som ei er blitt betatt av hennes smil så varmt og søtt,
og tilfeldigvis har tatt et kyss?
For studenten vet å leve som studenter alltid bør
med ungdomsfriskt og godt humør.
Og til hver en pikelill som er så blyg og redd for mor
har vi bare dette trøstens ord:
:/: Vi studenter, vi er glade,
for man er kun en gang ung.
Du skal få litt sjokolade.
Det gjør skjebnen mindre tung.
Hvis forlovelsen tar skade,
glad jeg svinger med min stokk:
Ekteskapets jeremiade!
Kommer nok!
Kommer nok! :/: Huttetu, 1915.
38 39

Vi har vår egen lille verden.
(Mel.: «Liebe der Matrosen».)
AAAA A
.m..===
•n•===E Er""'
ff
Wø•Nrj Z~1E=~1 «"" 7:=M 1= =
AAA A
EI
r,= jar.ffi,~«
/..n1
.11.1.11nNIC.1M•61~
,1n011n..
n ••n .1111r.... BM= len3Onn, i . «ar
STUDENTERLIVET STUDENTERLIV ET
_1=1.•
••=1711.11.01.1.L n1•••101011,••••=.141:=CIOr= /E.1
••n,ffif
CY1111n11M
fF
ffien Womi —m~im.
Studentens liv er skralt,
men skryt er livets salt.
Når verden vil bedrages,
så skryter vi av alt. :1:
Vår fremtids vei er trang,
vår læretid er lang,
skal sorgene forjages,
da skryter vi av alt :/:
Vi dypper livet i
vår egen fantasi.
Hvis noen skal beklages
da la oss slippe fri.
Refr.:
Vi har vår egen lille verden
i et nøtteskall omtrent
med sitt eget firmament.
Belyst av fikse stjerner er den,
i vår vennekrets er Jomfruen bekjent
Vår verdens center er studenter,
rundt oss går Trondhjems by i rotasj
Studenter har sin egen verden,
vi står fast i last og brast
i kraft av vår gravitasjon.
/211=
-=
Vår ære og vår makt
har svarte dusker bragt,
en avgrunn av studerthet
er i vårt hode lagt. :/:
=VM E
1 Wmer.
Vi vet naturligvis
at Rom er paradis,
vi snakker med bornerthet
om London og Paris. :/:
Vi skryter frekt og flott,
men har for lengst forstått
at Trondhjems ugenerthet,
den gjør studenter godt.
Refr.:
Vi har vår egen lille verden o. s v.
40 41

Fra Kapp til Lindesnes
gror pikebarn som gress,
med nykker og med griller
og nydelige fjes. :/:
La fare hen, la gå,
dem kan de andre få.
Vår trønderpike stiller
dem helt i parentes. :/:
Si, er det vår kritikk
som sløves, og vårt blikk?
Med fantasiens briller
er ingen halvt så chic.
STUDENTERLIVET
Refr.:
Vi har vår egen lille verden o. s. v.
Mammon-Ra, 1931.
K laggåill
Allegretto
I.r&WFLIEW-WW= n-^r —
"M•11.n•nnn•
• ••nn•n•n••11M nIl".MIMOD Iffir 11If . Mf MI - OL. Ml
=II • EMIMMI. 1.1.1 bad raW1,?:: •
Og kagga lå i kjeller'n, og kagga den var full.
Så kom e' lita lerke og hakka sig et hull.
Og dråpene de rullet, til slutt det blev en dam
og lerka så sitt snitt til å få en liten dram.
Refr.:
En dram sånn- dann og wann,
\ i
den tar vi alle mann.
En skål for lita lerke
som kaggehullet fann.
Den tar vi alle mann!
Og kagga lå i kjeller'n, og kagga den var full,
og lerka gikk til alka og hviska om et hull.
Og alka drog på smilen og sa: «En dram er go
Jeg følger dig til kjeller'n, men jeg må mins
Refr.:
En dram sånn dann og wann o. s. v.
42 43

SPIRITUELLE PSALMER
Og kagga lå i kjeller'n, og kagga den var full,
og alka gikk til grisen: Jeg 1vet
et lite hull
bli med mig ned i kjeller'n og ta en dram du me'.
Ja vel, sa fyllesvinet, men jeg må minst ha tre.
Refr.:
En dram sånn dann og wann o. s. v.
Og kagga lå i kjeller'n, og kagga den var full.
Og grisen gikk til bøtta og vrøvlet om et hull.
Og fyllebøtta gliste; men sa i parentes:
«En fyllebØttes drammer noteres må i snes.»
Refr.:
En dram sånn dann og wann o. s. v.
SPIRITUELLE PSALMER
Under bondens ager.
Moderate
Under bondens ager
snedig skjult i jordens skjød,
ligger trinn og fager
en potet som død.
Bonden er en listig rev,
tar poteten op med grev,
gjemmer den blandt ost og kål.
Bondemannens skål!
Dypt i bondens kjeller
råder gravens dysterhet,
inntil bonden selger
hele sin potet.
I en sekk av spunnet hamp,
spent bak bondens geile gamp
Og kagga lå i kjeller'n, og var fremdeles full,
stiler den mot høie mål.
og dråpene, de rullet ut av det lille hull.
Bondegampens skål!
Studenten lukta lunta og så sig varlig om, —
så letta han på kagga, kagga tom. og da blev
Bent til Lysholmgården
Refr.:
ruller vår potet på hjul,
En dram sånn dann og wann,
der blir den omskåren,
den tar vi alle mann.
brent på sorte kull,
En skål for lita lerke
destilleres hen og dør,
som kaggehullet fann!
men står op i ny kulør
Den tok vi alle mann !
som fugl PhØnix bål. fra sitt
Merry-go-Round, 1927.
Akevittens skål !
44 45

Skål for bondens ager,
skål for hans poteter små.
Bondens viv er vakker,
skål for henne og.
Skål for bondens hest og hØi,
skål for vogn og seletØi.
Skål for den som uten skam
drikker Lysholms dram!
Mammon-Ra, 1931.
D'er liddeli — flaut
(Mel.: «Hinky, Dinky, parlez nous»)
EffiC ffirEF—P
SPIRITUELLE PSALMER
Da jeg første gang i mitt liv var tørst, da kom min
mor og ga'
mig litt mjelk og sa
atter-mjelka den var bra.
Da hun siden prøvde med vann, så sa jeg: «Takk,
jeg ska'ke ha.
46
SPIRITUELLE PSALMER
I vannet der bor
jo fiskene, mor,
vi kan da'ke drekke det da?»
Det er liddeli flaut da git å drekke bare
men blanda med whisky kan det jo til nød gå
men reneste vare smaker best,
og reneste vare fyller mest,
det må til i storm og blest.
Engang blev jeg syk og lagt inn på en kjempeme
sal
på et hospital,
det var magan som var skral.
Doktor'n skjønte sletts ingenting, og situasjonen
fatal;
men saken den var
jo enkel og klar:
Jeg hadde vært reint for total.
Det er farlig for magan git å drekke bar
o. s. v.
Engang holdt jeg på å krepere i Saharas ørkenla
Jeg tok det som ; en mann
skjønt jeg lå på gravens rand.
Hvor jeg snudde hue, så så jeg bare himmel,
sand.
Jeg skjønte jo sjæl
jeg tørsta i — hjæl.
Da var det jeg bad om litt vann!
Det er liddelig flaut be om da bare git å vann,
o. s. v.
47

Runde ring:
(Originalmel.: Leiv Tvilde.)
Inderlig
Jeg er så glad for den runde ring,
:/: runde ring. :/:
Hvor runde er ikke mange ting,
se flasken, dens trillrunde mave.
Se druen rund og vidunderlig.
:/: Underlig. :/:
Min pikes barm, den er rundelig,
den bringer mig ganske av lave.
Drikk så alt går rundt i ring.
Drikk så du ser runde ting.
48
SPIRITUELLE PSALMER
SPIRITUELLE PSALMER
Siden kan jeg tydelig huske at jeg var i nød engang; Hvor runde er ikke mange ting.
tenk jeg lå og slang
:/: Mange ting. :/:
ut på sjø'n i bare tang.
Selv akrobaten gjør krumme spring,
Skuta den var sunket til bunns, jeg syntes tiden falt og cirk'len er rund som en kule.
litt lang,
Og runde penger med runde hull,
jeg lå der og fløt,
:/: runde hull, :/:
det var jo litt bløtt,
er det jeg ønsker mig mest til jul
jeg svelja og gulpa og sang:
mens englene daler i skjulet.
Det er liddeli flaut da git å gulpe bare vann, Drikk så alt går rundt i ring.
o. s. v. Bing-Bang, 1925. Drikk så du ser runde ting.
Hvad er så rundt som en jomfrus kin
:/: Jomfrukinn. :/:
All verdens glede er rund og tr
og rund er karaffelens munning.
Vær snild og rundhåndet. Det er sund
:/: Det er sundt. :/:
Og har du ranglet, så sov kun run
En rund-dupp for tingenes runding
Drikk så alt går rundt i ring.
Drikk så du ser runde ting.
Nwinesis, 1933.
Brobygging.
(Mel.: «Rombaksvisen».)
Nu fra glass til munn det kunde trenges
ja, for den saks skyld, det kunde tren
Og så bygger vi da en og jevner ut den
ikke med en via — men en aquadukt.
49

SPIRITUELLE PSALMER
Bro av sten og jern vi bygge skal «ang mass»,
men idag vi vil forsøke en av glass.
Fremgangsmåten er så enkel, og fra før dig visst
bekjent,
og på leben får du sikkert fundament.
Og så flyter væsken saktelig — nam — nam,
mens din munn fungerer som en uttaksdam,
ned mot halsens tunnel risler det i store mengder inn
gjennem tenners rad, som er din varegrind.
Og bassenget til fordeling må vi ha,
dertil egner sig jo maven ganske bra.
Men i hovedkraftstasjonen svinner kraften ganske bort
grunnet falltap — for det renner jo så fort.
Drikk kun flittig ut av punsjen god og kald,
omdann munnen til et sugeoverfall.
Sett så Woltmanns flygel nedigjennem halsen blot
en stund,
(og) la det rinne på hvert tiende sekund.
Men jeg vet et sted trafikken vil bli stor,
dithen legger alle sitt rangeringsspor.
Der man laster av — privat hver enkelt ganske helt
for sig,
(men) la trafikken alltid gå den rette vei.
Det i lange baner skinner i ditt glass,
la det vike ut og gi for mere plass,
da du vil nok se at hodets dreieskive rundt vil gå
med en million tusen lok'motiver på.
Fra «Århøna», —
(Bygn.linjens forening.)
SPIRITUELLE PSALMER
Smørevise.
(Mel.: «In eleven more month
=r- ~ Er a. ~a=
- ~Ersei~
-
Vi synge vil om smørelse, men ei om fett og gr
vi synge vil av hjertet ut til «Smørekoppens» p
Av alle gode smørelser er cocktail aller best,
ja, «Smørebollen» må vi ha på smøregutters fest
Refr.:
For alt som knirker smører vi, det er jo vårt poi
og derfor er vi også blitt en lystig hurragjen
Hvis gikta skulde satt sig fast, så hør hvad
«Det nytter ei med solbad og diet og grineri.
Nei, ta en gammel godkjent kur og smør dig trøs
hver lørdag kveld fra ni til ti med lunken t
Refr.:
Og har du fått dig en rival som går dig altfo
hos den som du pro tempora har fått for evig
da smør kun til ham, smøregutt, ja, smø
grundig inn,
så blir nok lille donnaen for tid og evig din
Refr.: Fra «Smørekoppen» —
(Maskinlinjens forening.)
51

SPIRITUELLE PSALMER
Omkved
mw n –=.=:-.—ffir,==adea,ard.. -1~.1
Vi er av edel rase,
vårt kall, det er å mase
med syre, salt og base
:ME .~
og eviggodt humør.
Skål!
Umpa, umpa, faderulla,
fade-radi-rullirei.
Umpa, umpa, faderulla,
faderullirei.
Vårt liv er lek med joner,
og mange millioner
my — små elektroner,
de følger våre vink.
Umpa, umpa o. s. v.
Men vi kan også feste
litt bedre enn de fleste
med stemning av den beste
til aller siste stund.
Umpa, umpa o. s. v.
Og atter skal vi prøve
på vår vis å bedrøve
no'n forbudsmenn, og øve
litt gammeldags humør.
SPIRITUELLE PSALMER
Umpa, umpa, faderulla,
fade-radi-rullirei.
Umpa, umpa, faderulla,
faderullirei. Fra Chemikerforeningen.
Torskevise.
«Kongesangen».)
MIMMUI• NIOM= ONN MO= n••••• 0•11 nn ••••=011.•=1
..NM 101•1011111•1 al,M1•• n•I•1•M.10= 011111 n11111•1= MINEn110
t•n,1n10n11s•n11110•1•11=••n•1,7
n11Wn1
••••n..i../M1•n••n
En deilig torskemø
svømte i salten sjø
så glad og kvikk.
Hun traff en flaske som
fra sydens lande kom.
Elskov det blev ved første blikk,
som i sjø'n er skikk.
En fisker kjekk og bold,
ætling av Tordenskjold,
— viden bekjent —
solgte den fisk fra disk,
blinket så lurt, polisk,
gauket den vin med risk
til en Bergstudent.
Aldri de skilles ad.
Fisken vi har på fad,
flasken på bord.
La vinen strømme ned,
la fisken svømme med.
Skål nu i vin så rø'
for den torsk fra /sjø.
=
F""
M -~Z n 9 r..
Hei skål! Fra Bergstuderendes Forening.
52 53
nn • n •-nM
7.«"": 1

SPIRITUELLE PSALMER SPIRITUELLE PSALMER
øl. Han tok studenten i buksen bak
og ut av døren ham smed.
Jaså du trodde jeg var ute efter Ø
så du trodde jeg var ute efter
efter Øl, efter hoppsasa, tralalala.
Og så gikk han ut efter øl!
(Fra Nachspielene.)
Det var en god, gammel bondemann
som skulde til by'n efter Øl,
som skulde til by'n efter Øl,
som skulde til by'n efter Øl,
efter Øl, efter hoppsasa, tralalala,
som skulde til by'n efter Øl.
Til kona kom der en ung student
mens mannen var ute efter Øl,
mens mannen var ute efter Øl,
mens mannen var ute efter Øl,
efter Øl, efter hoppsasa, tralalala,
mens mannen var ute efter Øl.
Han kysset henne på rosenmunn
og klappet henne på kinn,
mens mannen var ute efter Øl,
mens mannen var ute efter Øl,
efter Øl, efter hoppsasa, tralalala,
mens mannen var ute efter Øl.
Men mannen gjemt bakom døra stod
og så hvordan det hele gikk til.
Jaså du trodde jeg var ute efter Øl,
så du trodde jeg var ute efter Øl,
efter Øl, efter hoppsasa, tralalala.
Jaså du trodde jeg var ute efter Øl.
54
Largo
.Gas~
ww.irzr.=.•
Psild.
(Mel.: «Vingede skarer».)
Psild til vor Glaede
flyr de salte Vover,
kommen til Saede
blidt paa Broed hun sover.
Hun og saa Drammen
vandre nu tilsammen,
aldrig vi skille dem ad.
Aqua vita,
Salten Psild paa Krita,
om den var lita,
var den god å bit'å.
0, Senorita,
kort blev dit Vita,
druknet i Synd og i Skam.
IONNIMIN.nn
••n•=1n111=1
INIMINIMMIn1n1ffiffile111n••• :mg=
55

Jaeklar annamme,
det er plent det samme.
Psild item Dramme.
Leve Livsens Flamme!
0, Sanct Arnoldibus,
her skal bli et jaekla Hus!
Sanctus Arnoldibus!
Fra Ark.stud's Broderskab.
Den gamle Vise om Fladsken.
(Tekst og melodi av maleren Carl Lønseth.)
Eg)
SPIRITUELLE PSALMER
Fladske, oh Fladske, Du listeligste Ting—
Hvor i al Verdens den rare runde Ring
:/: tyende eller trende hverandre sammen fandt.
Fladsken på Bordet hun stod dem midt iblandt! :/:
Farligste Fladske er Du med klarest Glås —
se r jeg Din Aquamarin og Chrysophras,
:/: ser jeg ikke lilla Vennens søde, røde Mund
uden gjennem Fladskens skjønne, grønne, runde
Bund! :/:
56
t)))
SPIRITUELLE PSALMER
Muntre Rhinskvinsfladske! I selve Skabelsen
skabtes i Dit Billed de første Pigeben.
:/: Siden skabtes andre af rundere Faeilin,
ligervis som Fladsken tidt har Form af en B
Brødre og Venner! Før Visen sluttet er,
lægger jeg på Hjerte et Ord til en og hver:
:/: Om Skjønhed og om Glæder tømte Fladsker bær
Bud;
men vogt Dig for Fulde, den ja tøm den snarlig :I : ud!
(Tilegnet Studentersamfundet i Trond
57

1
1•n•10,
Velkommen til studenterball.
Tempo di tango
•In. 111.••nnn nI
111•101•.••n•=1•1,110
,•• ••11«- ,11•ffiM I W.1n01•01,=,n11WW.• .”.•••
•
•••••
n •11n••• n
.n.~,•1•00 n11n=1,•••••••••.n••=11•••
•••• •••••
n•.01 1W.M.ffilIMONOnM••• nn•n•1•11C1.1•=e
• •••••••
n.•1•n•nY.ffirlIKn~-C~. 1•101. •n••nC
..n1,n••-.••./f
• nn •n •••
n-••n— —
•• n•,.•
fn••
n •11•••MMill••nnn•n•n1n~.•n•..V.M1••
.n•
n-diffil !•n-.
I salen flo
et streif
Studenten
Å, lille pike,
her er
og gid d
Hele nat
klinge vil
59

Velkommen til Studenterball,
til nattens «Fete Plaisir»
hvor hjerterdamer uten tall
sin glans til festen gir.
Din kavaler er stolt idag!
Og aller mest av dig.
Vi seiler over blank parkett,
og i vår lille tete å tete
jeg hvisker til dig — ganske lett: /
«Her er Studenterball.»
Vi ber dig glemme
at vi var slemme
og lot dig sitte mukk alene hjemme.
Det var for bygge'
at vi var stygge
og glemte rent for kjære dig å hygge.
Men når du nu bruker godt ditt blikk,
var det ikke verd en slik replikk:
Velkommen til Studenterball o. s. v.
Oh, Evadatter,
din glade latter
vi alltid her i dette huset skatter.
På første festen
som hedersgjesten;
gid du vil komme her hver uke — nesten.
Kjære, vakre, vene pikelill,
alltid her imot dig klinge vil:
Velkommen til Studenterball o. s. v.
60
Ved innvielsen oktober 1929.
EROS
Jum jum.
La oss på studentervis
jum-jum, jum-jum, jum-jum,
synge litt til Quindens pris,
jum-jum, jum-jum, jum-jum.
Da a' var i paradis,
— — —
stal a' epler og sa: «Spis!»
Søtt forførende hun sang:
«skal vi gå på epleslang?»
Gabriel, han stod på lur,
han var både tverr og sur.
Og han sa: «Din epletju'!
Hagan stenges klokka sju!
Evamor, nå er 'e slutt!»
og så blei vi sparka ut.
Neppe var vi utafor,
før hu' stal av Samsons hår.
Siden Josef føle fikk
Evas vem'lige trafikk.
Da Sokrates kom hjem en natt,
slo kona vatten i hans hatt!
61

Kleopatra, hun var så skjønn,
Antonius elsket hun i lønn.
Alt uti fra Evas tid
kvinnen dyrkedes med flid.
Men du ser at galt det går,
når Eva styrestangen får.
Vokt jer derfor, Broedre her,
jum-jum, jum-jum, jum-jum,
På vakt mot Quinden alltid vær!
jum-jum, jum-jum, jum-jum.
Fra «Omega»,
(forening av elektrostud.)
EROS EROS
Roserne var røde, Æbleblomsten hvid
dengang da jeg traf dig.
O min egen søde du var kær og blid,
jeg er din Slave —
vil du mig have.
Refr.:
Kære Mathilde
ak om du vilde
engang blot modta' min Kærlighed så varm,
trykket mot min Barm
af min stærke Arm;
ak du min kæreste Pige
vil du mig sige
om jeg tør håbe min store Kærlighed
ej blot er dig til Besværlighed.
Siden i September så jeg dig såvidt.
Gud hvad mitt Hjerte slog.
Og først i November gjorde jeg visit.
Jeg vilde si det,
men snubled' i det.
Refr.:
Kære Mathilde —
Ak om du mig lovet, kære søde du,
engang at blive min.
Men jeg har ej vovet, og ej heller nu,
min lille Pige,
tør jeg dig sige:
Refr.:
Kære Mathilde — —
62 63

Serenade.
(Mel.: «Mareheta».)
EROS
Jeg ber dig, min elskede, lytt til min stemme
som bever i lyst og i gru.
Jeg tør ikke huske, jeg kan ikke glemme,
mitt liv og mig selv det er du!
Jeg står her og drømmer i vellyst og smerte,
jeg trykker et kyss på din munn,
jeg drukner min sjel i ditt bankende hjerte,
jeg lever et fattig sekund.
Din munn er så rød og så ørn var din latter,
din hud var så kjølig og myk.
Jeg eiet dig engang, og da vel du fatter
at lengselens brand gjør mig syk.
Jeg lenges, jeg lenges — og ene jeg går her,
det hulker så sårt i mitt sinn.
Jeg lenges, jeg lenges — og ensom jeg står her,
min elskede — å slipp mig inn!
64
Bing-Bang, 1925.
EROS
lnffig...1fflf MP: "
EL=
===
1•• ••• Mal
nmffie N= OM iffilrffilINM
10.,•
Alle søte Trondhjemspiker
(ja, vi er no'n ganske få)
I
vet at mange studenter liker
sammen med oss å få gå,
111111101111111111111111111111/
og det synes også vi,
for vi har så god en tid,
og det har jo og studenter,
mens de på eksamen venter.
Jeg er fjorten og uskyldig
ganske søt — det har jeg hørt.
Jeg er formfullendt og fyldig
og har øvet mig i flørt.
Åsså traff jeg en student,
åsså bad han mig så pent
om å møte mig på hjørne,
og han sa det så forførn'de.
Asså gikk vi promenade
åsså var det måneskinn,
og han hadde sjokolade
som han stakk i munnen min.
Åsså bet vi- hver sin gang,
siste biten va'ke lang,
og hans munn kom til å klebe
ved min røde sjokolebe.
65

Åsså bad han mig i Palmen
og der drakk vi og blev dus,
åsså blev jeg bedt på ball me'n,
og der kaldt'n mig for «Pus», — ti
og da blev jeg kraftig rø'
11 I
tenk jeg tror jeg skulde dø!
men han tok det kjekt i grunnen,
tenk han kysset mig på munnen.
Og vi gikk på samfundsmøte •
mangen gang om lørdagskveld,
og der var det mange søte,
han var søtest likevel.
I debatten var han med
men så blev han pepet ned.
Hvorfor gjør de det bestandig?
Han som er så kjekk og mandig?
Når de andre går og turer
går han aftentur med mig.
Min veninde går og sturer
og hun syns jeg er så lei.
På en mørk og ensom vei
begynte han å fri til mig,
men jeg ba'n om å vente,
og da sa'n tøisejente!
EROS
Når han hadde fått eksamen
skulde jeg få lov av far
til å si mitt ja og amen
til å skjenke ham mitt svar.
Men vår lykke hurtig svant,
da eksamens dag oprant,
var han ei av dem som slumpet
til å stå, nei tenk han dumpet.
Cassa-Rossa, 1929,
EROS
Tempo di valse
For hennes skyld.
--n•111ffil
%.•I~G111 n1
/.10.~1,1111=~
n••n•=1E~...
n •nn=1n11.....
1n100•1011819
w"="1""•~W.M
Pikebarna alltid har hatt makta.
Vi blev kun de jagede i jakta.
Vi har intet valg
når piken mener at vi skal
skaffe dem et stort studenterball.
Og vi lærer dansetrin for hennes skyl
barberer så vår kinn for hennes sk
fukter vårt hår med pomade
går i gåsegang for hennes skyld
synger så en sang for hennes skyld
spiser is og drikker varm chokolade.
Vi danser blind og døv for hennes skyld
og ler av hennes tøv for hennes skyld
går måneskinnspromenade.
66 67

EROS EROS
Kort sagt: er på ball for hennes skyld Glemme søvn og blund for hennes s
og river 1 /2 for i hennes skyld.
kysse hennes munn for hennes sky
En student gjør nemlig alt for hennes skyld. hvis hun da ei er for myndig.
Be a om å bli for hennes skyld
min til evig tid for hennes skyld.
Hun har sikkert syntes at det drøiet
Vi gjør nesten hvad som helst for he
og var ikke netto!) så fornøiet.
(Ved Studenterballet høsten 1930.
Men så vant hun da sitt slag:
vi har studenterball idag
selv om det vel var et knipetak.
Vi har stampet vårt bestikk for hennes skyld
og stryker i statikk for hennes skyld
plystret til middag så lenge,
narret kreditor'n for hennes skyld
glemt å gå på skol'n for hennes skyld
skrevet lange brev til mor efter penger.
Vi hvisker ømme ord for hennes skyld
og spør a om å tro for hennes skyld
hele det gamle refrenget,
sier en masse tull for hennes skyld
konklusjon = 0 for hennes skyld.
Vi gjør nesten hvad som helst for hennes skyld.
Vi nu takker alle dere jenter
som har laget ball for oss studenter.
Og hvis der går for mange år
til neste ball du foreslår
så vet du skylla den er ikke vår.
Nu -vi vil danse det vi kan for hennes skyld
helt til lyse da'n for hennes skyld
si hennes kjole er yndig.
Prøve på å trå for hennes skyld
ei på hennes tå for hennes skyld.
For det vilde sant å si være synd' De.
68
69

Petter sin tante sin katte.
(Mel.: «S(i går vi rundt vin en enebærbusk».)
Allegretto
Petter sin tante sin katte var død
og vi skulde si a for evig adjø
tidlig en onsdags morgen.
Vi startet ved frokost og alle bar dusk,
vi kjørte i drosje og Petter var kusk
tidlig en torsdags morgen.
Gravølet b'ynte i hygge og fre'
med dobbelte drammer på Phoenix kafe
tidlig en fredags morgen.
På Grand fikk vi pjolter, likør og sigar,
men omsider kom kelner'n og sa at det var
tidlig en lørdags morgen.
Så gikk vi rundt inntil Petter fant på
nå skal vi jamen på Høiskolen gå
tidlig en lørdags morgen.
Så gikk vi rundt auditorium C,
men der var ikke no' blivende sted
tidlig en lørdags morgen.
På salen stod gutta og proffen og sa
at vi måtte se til å komme derfra
tidlig en lørdags morgen.
73

Til Ravnkloa kjørte vi derfra i bil
og der kjøpte Petter en kasse med sild
tidlig en lørdags morgen.
Og så gikk vi rundt og fikk øl på kreditt
og Petter han kom sig da litt efter litt
tidlig en lørdags morgen.
Så prøvde vi morsomme steder ifleng.
De fant oss med beina i Palmens basseng
tidlig en søndags morgen.
Så gikk vi rundt om en sint politi,
han tok med sig frakken som Petter var i
tidlig en søndags morgen.
Vi andre kom efter der Petter blev ført,
og der hvor vi kom var det kølande mørkt
tidlig en søndags morgen.
Og klokken blev 4 og klokken blev 5
og da den blev 6 fikk vi lov å gå hjem
tidlig en mandags morgen.
Nu sitter Petter og skriver til mor
for regningen blev overordentlig stor
tidlig en tirsdags morgen.
Og Petter sin tante sin avdøde katt
den døde nå ikke så fryktelig bratt
tidlig en onsdags morgen.
For dette med katta var no' vi fant på
for atte Petter en fest kunde få
tidlig en torsdags morgen.
Cassa-Rossa, 1929.
Livsfilosofi.
Det land Amerika.
(Mel.: Old Kentucky Home.)
Vi vil ta en sang for det land Amerika
det er langt, det er bredt og det er tyk
Og det er så pent at man blir hyste
imponans-e og av ærefrykt.
I Chikago skyter man småbarn med pisto
og man lager dem om til Corned Beaf.
Presidenten selv har elektrisk kariol,
grammofon og gyllen tollekniv.
Nei, hvor det er galla
uti Amerika.
Der er bøfler, mokkatøfler, onkel To
Harold Lloyd og Minnehahaha.
74 75
Vom,

LIVSFILOSOFI
LIVSFILOSOFI
1.
Vi vil ta en sang for det land Amerika,
der hvor alle indianere blir født.
Nesten all kultur kommer nettop derifra,
også alt hermetisk svinekjøtt.
Fra Amerika kommer moratorium,
og i selvsamme land Amerika
hadde Edison sitt laboratorium,
hvor han fant så jævli' mye bra.
Nei, hvor det er galla
4, •
uti Amerika.
=111.1~inr...-
• — .
Der er bøfler, mokkatøfler, onkel Tom og kaptein
Vom,
Harold Lloyd og Minnehahaha.
Vi vil ta en sang for det land Amerika,
der er forbud, men mange smuglere.
Der hvor Washington aldri løi for sin papa,
mens han hugget ned hans pæretre.
I Amerika hvor det lyner så besatt,
der tok Franklin og ledet lynet vekk.
Am'rikansk lakserolje virker så probat,
Rockefeller er fremdeles kjekk.
Nei, hvor det er galla
uti Amerika.
Der er bøfler, mokkatøfler, onkel Tom og kaptein
Vom,
Harold Lloyd og Minnehahaha.
Mammon-Ra, 1931.
76
Aik
nn
0 D
n ffii,---,ionalininameimmmalatmumaemieunenomme To brødre gikk engang til sjøs
med skonnertbriggen Fido.
Alexander var den enes navn,
den annens var Margido.
Og begge kom til Frisco by
efter første tørn til vanns.
Alexander i en kirke gikk,
Margido drog på dans.
I Zansibar bandittene
en liten skibsgutt vilde henge.
Alexander reddet guttens liv,
Margido tok hans penge.
Og skuten Fido fikk en last.
og lasten var konjakk.
Alexander stod til rors så fa
Margido lå og drakk.
77

Så satte de for England seil,
men skuten Fido hvelvede.
Alexander kom til himmelen,
Margido kom til England.
LIVSFILOSOFI LIVSFILOSOFI
Så kom de på sin lange reis
omsider til Torino.
Alexander skrev et brev til mor,
Margido gikk på kino.
En natt gikk kokken overbord
som han stod ved vaskebaljen
Alexander Øvet redningsdåd,
Margido fikk medaljen.
Så vilde deres gamle mor
dem en Trondhjemsnål forære.
Alexander bar den på sitt bryst,
Margido lot det være.
Cassa-Rossa, 1929.
Psykoanalytisk vuggevise.
(Originalmel.: K. Drage.)
••
n •1n111.10ffi ffil
••11n1nnnnn ••••• n 111. n••••• n ••• n••n•• n EIM
.=====ifflf nnn ====ffil=
...%.1=1101"•r
1M.
n••••nn ANBIle=
MI
mmownemmermalim
MIIn1”..«11
n1•11M.1•011~0n111MMINMJNIMM
4,0/L:=
"..". Nar
Hvis Nussemusse-gutt vil sove
og ikke skrike, stakkars kroken,
skal mamma ganske sikkert love
å lese hØit for dig av boken.
78
So ro,
byss, byss
tralleralleralleralle.
Bæ, bæ
bukken!
For Lillegutt skal bysselalle.
(Reciterer :)
I skumringen skal vi oss riktig k
og granske Lillegutts sjeledyp.
Der vrimler det mange små sty
hist et kompleks og her en nevros
Det første verset i denne legende
hør efter, kjæreste Lillegull:
Hvad solskinn er for det sorte muld,
er seksuell oplysning for muldets
Asbjørnsen og Moe de var
to sublimatorer.
Vi har gjennemskuet dem,
vi moderne morer.
Askeladd var fetischist
Bukken Bruse var sadist
og Tornerose fikk tæring
av erotisk underernæring.
«Bæ bæ lite lam»
har du hørt sånt tull.
Hemninger som sier seks,
typisk animalkompleks,
søte Lillegull.
e«.1
n1= n=5/11l
(Synger:)
So ro
sov godt,
drøm så søtt om Freud og Adler.
79

Byss, byss
det var
to herrer uten frykt og dadler.
(Retiterer :)
Hysj barn, din far leser lekser.
Ligger du så vondt da, stumpen.
Mor skal hjelpe dig og ta
bort den mindreverdighetsklumpen.
Blev det bedre da?
Bestefar går efter plogen,
bringer poteter og korn i hus.
Far din han går i skogen
og veider Ødipus.
Søster din har sex appeal
bestemor er litt senil,
og tantes elskere skifter
mens bror din sublimerer sine drifter.
Solen skinner vakkert om kvelden,
katten har hemninger på hellen.
Lammene gresser bak blomster små,
Lillegutt, Lillegutt, sove nå.
Solen skinner på heia,
Libido, Libido, Libideia.
(Synger :)
So ro,
sov søtt
du må ikke pille nese
det betyr
at — ---
Hysj barn, vær stille
mor skal lese.
80
LIVSFILOSOFI
Tidsspørsmål.
Den gule fare.
(Mel.: «I'm always chasing rainbows».)
Es .= •
••• nn .-
weam in.
11n1•n•1 =MB
0=1100•n••• 1101111-” ,
Gule mann kom med ski
for å lære Europas musi
Slå den store kinesiske tr
Mot Port Arthur han
Jeg ser i rusen av m
lande ruinert av oss,
havne hvor sjømenn blir s
og hvite som frykter for
81

Refr.:
Jeg er den gule fare
Shan-chun-chin, det er jeg
gult er de hvites hat mot mig
vidt går gul manns vei.
Snart skal de gule svinge pisken
og gult blir de hvite sønners skinn.
Hør — gult de gule djevler hvisken
om kamp fra London til Peking.
Chan-chun-chin.
Jeg er den gule fare
vi er den nye tidens gule
gul-asch.
TIDSSPØRSMÅL TIDSSPØRSMÅL
Rocamboles vise.
(Mel.: «Valse des Ombres».)
Tempo di valse
11~111
nn•••nn
•=å1 ar"«. ..
nn
10=101MO!
•
Refr.
n • n
.6n11Mrn~111n11=1,77111M. ffiN,l1Mn
.1n71
=WIREN' nln
ON« Ma. =n
1101011n,.. n1n,.11 .11011nn .. •n
11,« 111= 1E" 111111n110 MON ".n1101M 1In1
:=1= n••11å 0n1 =ONN ,ffiffill=1.
• ffiln•1•01n1.1ffiffil
1111nn
MOMM/M/M
•n • .n111110n•n
NRK 1•
nnnn•Mf
Ml..
1...2•1•M .1~71. n
,001.1.11../~ 0=00.n•
= •• nnn • n •• n •n•n••11fflb.,n
En arme skal bli sendt ut ifra Chang
og gi verden det guleste skinn,
9nimt•n•••• n••- n•ffilr
og hver pike skal klæ's i papir so
og dessuten ha tærne i bind.
Skjevt skal de skule til hinannen.
Pisk skal de alle ha
og en mengde hvite geishar'
•
•n •• nn • nn • n •
som synger stille Rah-ta-Tah.
Refr.:
Jeg er den gule fare o. s. v.
Gule kvinner fins nok av på Hoanho,
men de hvite skyr alt som er gult
Men jeg lurte en missis som jeg bedrog
for med sminke blev farven helt sk
Jeg ser i rusen av min opium:
Det hele kom frem til jul.
Jeg blev avsløret helt og fullt
for gutten han var steika gul.
Refr.:
Jeg var den gule far, o. s. v.
.11nffi
4.
1n1 n•••
Rn
=ON • n •n
effii"
11
111•1 1101nM•11111MM
01•1111, n =111 , n
n•^..rn•
-••r5ff
-•••n•••"
I
m
bl
Je
ved
o
og
(Dett
lyder så:)
Jeg
og
og
82
Rah-ta-Tah, 1921
83
11•1111,.....nn
~
n
111•ONEn
n

TIDSSPØRSMÅL
Men i Bois Eau de Cologne
jeg hadde en grusom duell
med greven av Bleau de Flakogne
comtessen hun ropte: «Farvel».
Mitt liv er urolig
natt er som dag
mitt eventyr det er utrolig
livet er kort: «Baccarat».
Derfor jeg tømmer et beger på galgenhumør.
La myrde, la dolke, la brenne på bål!
Rocamboles skål! Baccarat, 1917.
Flåtebesøk.
(Yankee Doodle's vise.)
(Mel.: Temptation Rag.)
Presto
WIl 'EffilOffirarl•••
n•nn ••n•n=11101n1“1011,01
..m.n•=101MM111.101•~11• n••
V... !Or
:Frmse—m—..-ImEmram:ermffirrimrs ,Ez-tu"—ar.
,••nn ,'"«~" ••1•11”11. E "iirl•V I :ra". .r. h,= 1,1W Mialær 9=17=F
American well
ja her har dere mig selv,
jeg har fartet rundt i verden
fulgt av et forbanna hell.
84
TIDSSPØRSMÅL
American boy
alltid oplagt til halloy.
Selv om havet det går høit
så gir han fa'n i skum og sprøit
fordi han tenker kun derpå
når han neste havn skal nå
der hvor pikerne ham venter,
tykke, store, tynne, små.
For dem har vi kjær
dog ei like meget hver
for det beste, ja det er
ja hør nu her:
Refr.:
Nei ingensinne
kan man slike piker finne
som de norske, de ifra Kristi
hvor de bedåre kan en sj
man kan oss nok vårt spro
når: «Yes!» var alt hvad som
Selv efterpå, når vi kom ned t
we tenkte alltid på
Norway yes
God you bless
Oh-h-h!
Vi seila op.
Inntok by'n i sluttet tropp,
alle fant sig straks den rette,
selv hver blankskurt niggerkropp.
BygdØ Goddam
blev besatt av uncle Sam.
85

Og de nekta vårs å bile,
men så tok vi hest og trille,
det blev moro der vi kom.
Yankee dans og vin og flom,
hvad var kronen mot en dollar,
pung og hals var aldri tom,
til klokka ett
da det blev en snar retrett,
men på brygga stod de tett
og vinka hett.
TIDSSPØRSMÅL
Ir—
TIDSSPØRSMÅL
Hadjet—Larschens vise.
~m
" 5,=ffl__ .."
g
=INN~
w=11 nn
•11•• IP,111.1• nnn
^•1[709
n
=l
Refr.:
Nei, ingensinne o. s. v.
Pressen, you see,
klaget dypt og bitterlig.
Malte ut hvad det kan bli
av slik varme offentlig,
~nffi
1•••1.d1
Ønsket oss well
,~n • =1n•nnut to America and Hell,
g
711 n 1,1101,1CTIMM
men selv om vi blir ffl borte, 1~de
kan det nok bli hvite og sorte
merker efter oss for det.
Ja, De skulde bare se
det var sorg og tenriersve
da vi gasta drog avsted.
Vi stod på dekk
mens de vinka i et trekk,
I Petrograd
aa, I love ju, aa, come back
jeg slo min
til vi var vekk.
Jeg lette e
Refr.: da blev je
Nei, ingensinne o. Jeg s. v. fant en g
og dannet mord
Rah-ta-Tah, 1921.
86 87

TIDSSPØRSMÅL
Vokt Dem for Hadjet-Larschen,
nu er han på ferde her.
Har De en svigermor
om hvem De kanskje tror
at hun lenges vekk fra aspirinen og massasjen?
Kom blot til Hadjet-Larschen,
han hurtig setter englevinger på.
Et muntert blikk man sender:
«Kondolerer, kjære venner.»
Og så kan De fornØiet atter gå.
Blandt Stockholms «upper ten», der var jeg meget
vel tilfreds,
jeg fikk en stor og svært innbringende kundekrets.
Man annonserte med mitt navn, ja, se nu bare her:
«Av Eskilstunastål Hadjet-Larschens kniver er.»
«Hans strikker er av Petter Carlsons prima
hampesnor.»
Ja, overalt mitt navn man så, og folket sang i kor:
Vokt Dem for Hadjet-Larschen,
nu er han på ferde her.
Er Deres skredder tverr,
er han Dem til besvær,
står han med regningen og sperrer Dem passasjen?
Refr.:
Kom blot o. s. v.
I Norge har jeg virket blot i noen ukers tid,
men herregud hvor fint forretningen kom på glid.
Fra HØires landsforening bud på Tranmæl støtt
jeg får,
og Stang har bedt mig sørge for at Gunnar Knudsen
går.
88
TIDSSPØRSMÅL
Fra alle hold man ber mig hjelpe Abrahamsen til
å komme hurtigst dithen hvor en drink nok smake vil.
Vokt Dem for Hadjet-Larschen,
nu er han på ferde her.
Har De en tante som
Dem sikkert gjerne kom
til hjelp med arven dersom det er smått med gasjen?
Refr.:
Kom blot o. s. v.
En dag forsøkte jeg å dolke ned hr. Jelstrup frekk,
men han var mig for tykk, min kniv satt' sig fast i
spekk.
At der skal kule til en trønder, var mig ei bekjent,
men nu jeg straks fikk femten revolvere til mig sendt.
Da Madsen hørte dette, foreslo han fluksens Duus
og tilbud strømmet inn fra alle dem som vil ha hus.
Vokt Dem for Hadjet-Larschen,
nu er han på ferde her.
Har De en leiebo'r
om hvem De kanskje tror
at han lengter veldig vekk fra loftsetasjen?
Refr.:
Kom blot o. s. v.
r,-1)
0° ofl Jazzz, 1919.
o°
0
„0 O
00
(D() p
u -
o 0 oo
a" 1( Go
89

90
Nakenkultur.
ir
SiNçsAK.P, IVAKtu-Çut__-ruR
-ro
INTERNATIONAL WORLP
"1.11111/1111~111~i."
1111
(Ung mann)
FØrenn Adam og Eva blev fristede
og spiste av kunnskapens tre,
var det liddeli gØi å være naken,
det var ikke no' så morosamt som det.
Men de blev ualmindelig syndige
da de så hvilken vei dette bar.
De iførte sig tøfler og fikenblad,
skjorte, panamahatt og skobespar.
Deres synder er nu annulerede,
piff, paff, vi er hvite som sne.
Det er liddeli gØi å være naken,
det er ikke no så more samt som det.
(Gammel mann)
Det er umiddelbart vederkvegende,
vår kulturs geniale icM.
Vaskeriene har spindelvev på døra,
og skredder'n min har hengt sig i et tre.
TIDSSPØRSMÅL TIDSSPØRSMÅ L
Vi blir ikke ophissede seksuelt
ut av noe av det rare vi får se.
Det er skrekkelig gildt å være nØ
det er ingenting så koselig som de
(Dame)
Det er'ke tale om huller på strøm
ingen hatt som blåser av i storm.
Har vi nakenkultur, blir det ald
for soldatene får ingen uniform.
I begynnelsen var det generende,
jeg var blyg og slo Øinene ned.
Men d'er spennende, tenk å være
det er intet så bedårende s
(Gammel mann)
Du forvillede, syndige pike som
vandrer sørgelig påklædd om.
Lyd den stemme som brøler i d
klæ dig av og kom, oh, kom!
(Ung mann)
Gå kun uforsagt, uten klædedra
i din manndoms fulle prakt.
Det er liddeli gØi å være naken.
Var det ellers no' du sku' ha sa
(Dame)
Men det er vemmelig med sånn hØ
om jeg så ska' si det sjæl.
D'er så vondt å være kultivert
for da fryser vi nesten glugg i hjæ
Nemesis, 1933.
91

Omsetning og avanse.
(Med mellemrum.)
Moderat°
••n-n
"n.=
Mil.01r710"n-n -n-ralanZa
ANM
ad lib. 3
ad lib.
TIDSSPØRSMÅL
TIDSSPØRSMÅL
Om Wildenvey de sier a
:/: med mellemru
Men Herman svarer at
skjær
:/: med mellemru
Og biskop Lunde sa:
«Gå bare ned en da'
se styggedommen på Palai
Folk fulgte straks hans v
nu si'r de med et b
Stor omsetning! Veldig
Man søte piker også opi T
:/: med mellemru
==r2erjez
n Og selv en ung stud
:/: med mellemru
Nu krigen endelig er slutt, og prisene går ned
Blir fristelsen for ster
:/: med mellemrum. :/:
:/: med mellemru
Og alle puster lettet: «Det er herlig å ha fred!»
Især når pikens dr
:/: med mellemrum. :/:
:/: og med melle
Hver skade repareres, hver en mann arbeide
Men hvad jeg sku' ha s
:/: med mellemrum. :/:
å — ta dig vel i akt:
Men av og til de hviler, og så streiker de så smått
Jeg kjenner en som flu
:/: med mellemrum. :/:
Han svermet i det blå,
Når hver arbeider går,
og følgene blev — små:
fabrikkene jo står,
Stor omsetning! Liten av
det holder smukt hinannen i balanse,
Rah-la-Tah, 1921.
man kunde godt tro at
de har som motto satt:
VE RDI
PO5T
Liten omsetning! Liten avanse!
1n•n•nn•IM OffilnI•
,01==
OWE,LIO,M,
,_.14•-
1n0
n 1n.dy" ,011.•nn
••1n1: .; 1•
'..."=
ONNW, nffina
I hovedstaden prestene, de jager synden bort
:/: med mellemrum. :/:
De sier det er umoralsk å kysse i en port
:/: med mellemrum. :/:
92
93

Ren rase.
Meget rolig
På bryst, på rygg, på de nØkne tær,
til siste plass oppå skallen,
gror lyse krøller i hytt og vær
er man av viking fallen.
Så bit i skjoldets rustne kant,
og bit i gress på bakken,
til hevn for alt det blod som rant
som tusj på tegnefrakken.
De kjekke herrers legion
skal pannebrasken knase,
og smelle av en stor patron
på de pygmeers rase.
En havfru op av vannet steg,
hun spådde Sinclair ille,
men det var bare bØrneleg
mot en pygme at drille.
•Lr= -]
95

Sportsidiotens vise.
(Mel.: «Charlotte».)
Raskt tempo
IDRETT
Hvem seilte først til Amerika?
Det var de kjekke herrer.
Hvem seilte hjem igjen derifra?
Det var de kjekke herrer.
Med birkebein og fenalår
og sint så sværmod stinger,
det unge Norge samlet står
når vekkeklokken ringer.
Næmesis, 1933.
IDRETT
I diskos, kule, slegge, spyd, i hekkeløp og sprang
har jeg vært verdensmester i det siste gang på gang.
Jeg løper hele da'en lang, den treninga er fin,
om natta har jeg mareritt på sengehesten min!
Og Elsterparken hundre og nitten ganger rundt
er moro get, foruten at d'er sundt.
96
Refr.:
Hurra! Hurra! Hurra! Hurra! Pokal
Jeg har løpt og løpt og løpt og løpt og
hele da'.
Ja, hopp og kast og løp og dra og tren
var gal,
så ska'ru sjå
du får dig å,
en jævla stor pokal.
Du har vel hørt at Amun
til polen, for det var for langt
og nu ska'n hyre Charles Hof
og henge på 'n til polen og til
Å være litt i frisk luft og hopp
er moro, get, foruten at d'er
Refr.:
Hurra! o. s. v.
Og Hau'ern, han kan løpe så
for kommer 'n borti løipa, er
og seksti tonn med sølvtøi har 'n
Men veit De at 'n løper time
Å løpe fort og svette så sneen
er moro, get, foruten at d'e
Refr.:
Hurra o. s. v.
7
Charivari 1923.
_
97

Ungdommen lige fra Arilds tid,
Arild, Arild!
higer mot idræt og kappestrid,
det er saa mandig at gid!
Kroket, kroket, det er en herlig sport,
dertil kræves træning av bedste sort.
Toddy maa aldrig smages,
og wienervals forsages.
Det nytter knapt
at træne slapt
naar det gjælder en kroketkamp.
Landtur er ogsaa en ædel sport,
landtur, landtur!
Bare den ikke blir drevet haardt —
da er den sidste sort.
98
IDRETT IDRETT
Åtti-årenes sportsvise. Vandre, vandre ut i Guds fri' natur,
(Mel.: Daisy Bell.»)
det har git os mandig og fin figur.
ø ,
", - -ass7 2r-EWER=F:=E=
Hver søndag vi motionerer,
til Lade vi spaserer,
med energi
irmE.,,EEE 5—"EE5
1§~
klarer vi
strabadserne med bravour.
Sporten er naad til et høit niveau,
heia! heia!
Aldrig maa sporten bli plump og raa
i skihop man aldrig maa staa.
Kvinder, kvinder
maa ikke slippe til.
De maa bare gjøre som manden vil,
og marschkonkurranse maa de
aldeles ikke gaa i.
En kvindes dyd
er hjemmets pryd,
og maa ikke staa paa spild.
Kugler at klinke og keglespil,
kroket, kroket,
hører den rigtige sportsmand til,
og gjør ham venlig og snild.
Glæden, glæden ved at slaa snurrebas
byttes ikke med slapfiskens toddyglas
Men velociped at ride,
paa isen blank at glide,
det gir en mand,
vips paa stand,
blandt kvinder en første plads.
Mammon-Ra, 1931.
99

Kjekke gutters vise.
(Mel.: aStormy Weather».)
Slow fox tem o
Mffideramoji:'
Hu og hei!
Vi er kjekke, du og jeg.
Kjekke gutter.
Drabelige, gett.
Kjekke gutter.
Vi er en sober bande.
Tåle frost,
tåle haggelskur og blåst,
tåle tåke.
Aldri guffen, gett,
aldri låke.
:/: Vi er en sober bande. :/:
100
IDRETT IDRETT
Rykke stubber op
med blader, bark og rot, gett,
turne i trapes
og bryte av en fot, gett.
Sove veldig hardt.
Det krever makt og mot, gett.
Juberg er hyggelig.
Gutta bor
under sneen langt mot nord.
Det er tappert.
Solen skinner ei.
Det er tappert.
:/: Her er det bare nordlys. :/:
Pinadø',
gjennem nordagufs og snø
gå på hytta.
Skjelbreia, gett.
Gå på hytta.
Det er en nåbel eske.
Viddens sang,
blodets akkompagnement
inni gutten!
Tanker går i svang
inni gutten.
:/: Tyttebærlyng og krekling. :/:
Bær mig, mine ski,
henover ås og knoll, gett.
Bodsbergheias juv
og frem til Tempervoll, gett.
Bær mig — bær mig ut
til Lagmannseters koll, gett.
Bær mig fra byens jag!
101

Spise tran,
fange tyv og pyroman,
drikke velling.
Bokse lid'lig hardt,
som hr. Schmeling.
Vi er no'n viltre gutter.
Vi er en sober bande.
IDRETT
Nærnesis, 1933.
Vestfronten.
Rolig .
L4 f • 9
Mellemspill:
v VV
(Johannes) :
Her på Vestfronten har
det vært krig i mange år.
D'er et under at den ennu står.
«Intet nytt» sa han Remarque.
Han må vær' en artig knark,
her blir mere nytt hver dag går. som
(Mathæus) :
Arkitektene slåss.
Kunstens vei er tornefull,
det er mye skrik og lite ull.
Noen vil ha fronten bak,
oktogon med kuppeltak.
Resultatet er omtrent lik null.
1 02 103

Dyre Vå, Nico SchiØll,
Kvidbergskar og enda fler,
YRKESPOESI
de har brukt op flere tonn med ler.
De har hengt i dag og natt,
modellert så leira skvatt.
Sju apostler og en fariser.
(Johannes):
Men æ
e ækt
(Thomas):
Stakkars Andreas er
modellert av Dyre Vå.
Så han er så. nå bare så som
Han har bare 8 tær
og så har'n e' vorte der,
YRKESPOESI
(St. Denis) :
å
— — —
e ækt
under kappa har'n ulltrikå.
Alle:
Kongespeil Tore — Hund
Helge Thiis — Macody Lund
Ad Quaderaderaderatum.
(Mathæus) :
Men Johannes er blid,
for han er en heldig gris:
Han er kamerat med Helge Thiis.
(Johannes) :
Sku'n ha hørt på no så frækt.
Tenk å ikke ha respækt!
Dem e' kopiert, men æ e' ækt.
(Andreas):
Vi er begge to av gammal gotisk
Hør på Thomas, da De!
Du kan bare pass dig sjæl!! (Andreas):
Du har også din Akilleshæl. Hør der ringte klokka to.
Han har skjorta att og bak
og så mangler'n skjorteflak,
og på hue har'n potitskræl.
(Thomas):
Men Mathæus er fin,
han er polykromerert,
ellers er'n litte grand genert.
Han er Schiøllgjort, som De ser
(sånn litt ovenfra og ne'r)
begge skuldra hans er godt vattert.
104
Ja, da går vi jaggu ne'r.
D'er på tide vi tar frikvart
En blir lemster av å stå.
St. Denis ta hue på,
for apostlene skal ut og gå.
Næmesis, 1933.
105

Funkis på landet.
Lett og morsomt
Refr.
YRKESPOESI
maffinFirmeneF Ni FE iFxra
-"V
n"-r-nn
""»EL7-,==s--nE
YRKESPOESI
D'er så praktisk med Funkis på landet,
og så enkelt og stilfullt og bra;
Så moderne og så greit
skjønt det kan være leit
at av og til det blir litt smått m
De veit:
D'er så praktisk med Funkis på landet,
men vår stall blev for liten og trang,
så tok vi gampen og kjørte på hestmar
en ponni vi kjøpte oss iste'n.
Og bedre byggeskikks-prinsipper er brukt
så fjøs og stall og våning ligger i flukt.
Da går'n til far min brente helt ned ifjor,
Ja, for budeia kan det om mårran væra
så tok han helgeklærne på sig og for nu når kua har sin bås i værelset ved
til byen, og kom hjem med en Funkis-arkitekt, D'er så praktisk med Funkis på landet,
som har bygga gården op igjen i Funkis-stil og slekt. og så enkelt og stilfullt og bra;
D'er så praktisk med Funkis på landet, Så moderne og så greit
og så enkelt og stilfullt og bra.
skjønt det kan være leit
Så moderne og så greit
at av og til det blir litt smått m
skjønt det kan være leit
De veit:
at av og til det blir litt smått med plassen, D'er så praktisk men med Funkis på landet,
De veit:
soveplassen er ordna galant
D'er så praktisk med Funkis på landet, med store uttrekningskøier, og grisen vår ha
og så enkelt og stilfullt og bra;
sin køie på veggen over far.
og rosemaling som før var så vakkert og flott,
er en forgangen saga blott.
På låven syns jeg det blev lite med plass Og kjøkkenet med stabbur er kombinert
til høiet var det rum til bare et lass, og der er også hønsehuset plasert.
men det er bare praktisk. Det skjønner jeg Når jo vi nu, skal ete dugurd så liketil det er,
for i fjøset er det bare bås til akkurat ei ku. for på bordet har jo høna gått og lagt et egg
107

6~~...fie=r-ig=17="79:-Wrffilh-r?
YRKESPOESI
Jeg var engang måker i et fjøs med 86 kjør.
så De skjønner vel at jeg har måka før.
Det ern'te småtterier det som slike kuer står og gjør,
men det er itno mot Svalbard når 'e snør.
Refr.:
Det er trist her i nord
like ved den kalde pol,
her hvor ikke engang potteplanter gror.
Her er svart som natta dagstøtt for 'e skinner
aldri sol.
Derfor lengter jeg hjem til far og mor.
YRKESPOESI
D'er så praktisk med Funkis på landet, Han Wedel tØrn'te komma hit fordi han vei
og så enkelt og stilfullt og bra; der han sitter lunt i stua hos sig sjæl,
Så moderne og så greit
at på Øiane han skaffa vårs e kulda st
skjønt det kan være leit
hvis'n kom hitop, så fraus'n glugg ihjæl.
at av og til det blir litt smått med plassen, Refr.: men
De veit:
D'er så praktisk med Funkis på landet, Tenk om Norge hadde fått ei øi som lå litt leng
men nu blir det likevel litt for trangt, der hvor negrane går stasa ut med fjør,
så nu skal mora mi settes på legd av, den grunn der hvor pigebarna ikke har så meget som
at kua skal kalve om en stund.
og hvor man får se sola før man dør!
Mammon-Ra, 1931.
Refr.:
Tenk om Norge hadde fått ei Øi som lå litt lenge
der hvor negrane går kjasa ut med spyd,
der hvor pigebarna ikke er så nØie på sin dy
og hvor livet kun er glede og fryd.
Refr.:
Tenk om Norge hadde fått ei Øi litt mindre langt m
nord,
der hvor negrane og negerinnan bor,
der hvor tØiet e' litt tøielig og buksa e' ei snor,
om du mist' a, så gjør det ikke spor!
Refr.:
108 109

Aksjemeglerens vise.
(Mel.: «Sikke han kan —»)
INIGLISMIE~la mE=:-. SE=
Jeg er aksjemegler, jeg,
det kan De vel se på mig,
jeg har vært en herre,
nu er jeg det ei.
Jeg festet høit med kvins og skum
inntil en venn fra Sodium
mig minnet på jeg skyldte ham en sum.
«Kursen går ned, den da-da-daler,
gi mig beskjed om du betaler.»
«Tull og tøis,» sa jeg og ilte,
jeg mente bilte,
til grand supê.
Kursen går ned, den da-da-daler,
gi mig beskjed om De betaler,
overalt man litt mistenksomt smilte,
kursen går ned, den da-da-daler.
110
Søndag var jeg millionær,
hadde bil og silkeklær,
tær.
Mandag var det ikke fritt
jeg begynte skjelve litt,
og på tirsdag var jeg helt fallitt.
Kursen går ned, den da-da-daler,
det haster ei med at jeg betaler.
Mine kreditorer raste,
de fløi og maste,
jeg svarte blott:
«Kursen går ned, den da-da-daler.
Det haster ei med at jeg betaler.»
De skar tenner så det skreik og knaste:
«Kursen går ned, den da-da-daler.»
Min skriv'-maskinedame er
nu gått inn i frelsens hær.
Jeg har solgt min villa
og stampet mine klær.
Det eneste jeg ei fikk solgt
var aksjene som jeg beholdt,
de er bra å ha når det er koldt.
Kursen går ned, den da-da-daler,
min kull og min ved jeg ei betaler,
aksjer jeg i ovnen tender,
de herlig brenner
og varmer godt.
Kursen går ned, den da-da-daler,
min kull og min ved jeg ei betaler.
Brenn kun aksjer, mine kjære venner,
for kursen går ned, den da-da-daler.

Jeg er falleret fallera,
men enda er jeg likegla',
hausse- og baisse-notering
kan andre overta.
Nu går jeg og venter på
at jeg snart skal selskap få:
«Kolleger, kom i mine armer små.»
Kursen går ned, den da-da-daler,
stå ei og sved i angstens kvaler.
Rekken er blitt meget tynn, De,
men det er yndig
å følges ad.
Kursen går ned, den da-da-daler,
stå ei og sved i angstens kvaler.
Gjør fallitt som jeg og bli umyndig.
Kursen går ned, den da-da-daler.
Jazz, 1919.
Her kommer jeg fra mitt fengsel
forbi er nu all min trengsel
de proppet og stoppet min mave
så at den kom helt ut av lave
Aldri no'n gang fikk jeg slikt traktement.
k,
111.1.
11.
lev
'gzail"ft.
YRKESPOES I
YRKESPOESI
Først korn dem med vann og brØ' di,
da streika æ bætterdØ di,
for hvad er vel stomp og vann da
til mat for en fullvoksen mann da
Aldri no'n gang fikk jeg slikt traktement.
Da jeg hadde erklært streiken,
så kom dem jo straks med steiken,
den putta dem i mig med gafler
tilsammens med to dusin vafler.
Aldri no'n gang fikk jeg slikt traktement.
Til dessert æ sku ha lompe,
så kom dem med brandfolk og pompe,
dem sleit så dem holdt på å dåne,
men så fikk dem dampsprØita låne.
Aldri no'n gang fikk jeg slikt traktement.
Men søndagsbiffen var verre,
den nækta æ plent å fortære,
men tilmed den biffen dem greide,
en rambukk fra havna dem leide.
Aldri no'n gang fikk jeg slikt traktement.
Så la dem mig ned på ryggen
og stelte op rambukk styggen,
å jøss det var nifst ska' æ si dæ
når klossen slo' biffane i mæ.
Aldri no'n gang fikk jeg slikt traktem
Tre okser æ åt siste torsdag,
den tyske revolusjons-årsdag,
det har sin behagelige side
for socialismen å lide.
Aldri no'n gang fikk jeg slikt traktement.
Jazz, 1919.
112 113

Erkebispens vise.
(Mel.: Nu (aller sneen lett og huld.)
Andante con mote
YRKESPOESI
Den brede vei som Satan går,
blir bredere fra år til år.
Han stadig klint blandt hveten sår,
og høster sorte får.
Akk, menn'sker spår, Gud vet hvem rår,
når menn som ei på storken tror
og berg å flytte ei formår,
ustraffet leve får.
I pakt med tidens umoral
betviler nu hver liberal
at svovelluers helvedkval,
hver kjettep smake skal.
At slike falske prester skal
få virke i vårt hØie kall,
det ender nok med knall og fall
og evig jammerdal.
Men det er no' vi alle vet,
at skal man opnå kirkefred
så må man først slå fjenden ned
i næsten-kjærlighet.
Når fjernet er hver falsk profet
fra ortodorskes menighet,
da blir det fred og enighet
i tid og evighet.
Charivari, 1923.
YRKESPOESI
Når jeg sånn hjem fra gilde går,
mig ofte som om alt jeg ser, går sakte op
Ja, måne, stjerner, gater, hus mig
synes mangen gang
de svinger sakte op og ned i takt til d
Op og så ned, op og så ned,
intet er stabilt nu lenger.
Op og så ned, op og så ned,
allting går på sine gjenger.
Op og så ned, op og så ned
er de stadige refrenger.
Hei på dig, du og jeg
svinger op og ned.
På børsen diskuterer i krig så vel man som fred
om aksjer som i pari stod, men nu gå
Og en blir fattig, en blir rik, men
når franc og dollar, mark og pund går stad
114 115

Op og så ned, op og så ned,
intet er stabilt nu lenger.
Op og så ned, op og så ned,
alle aksjer, alle penger.
Op og så ned, op og så ned
er de stadige refrenger.
Hei på dig, du og jeg
svinger op og ned.
YRKESPOESI
Og jeg er elevatordreng, min lodd i livet blev
å få hver mann i heisen inn og kjøre op og ned.
Og ofte undrer jeg mig på når engang jeg får fred,
om kista mi' i grava da skal heises op og ned.
Op og så ned, op og så ned,
intet er stabilt nu lenger.
Op og så ned, op og så ned,
allting går på sine gjenger.
Op og så ned, op og så ned
er de stadige refrenger.
Hei på dig, du og jeg
svinger op ned. og
116
YRKESPOESI
Avholdstaleren.
: •••11=20111111 NINO11001n1 ==11100•11• n••E =
(i; ZiMir= ri,menERWEffiliE
(;:r.==rime. i." Llen~
Refr.
ei
N1111111~1 1111•011
IM1111 n 101
111 n 1 n1 =M.M.
M110,ffilffi 1117111111•111
n 0 ffillIIME
1118 ..,1.1f
•
.:~1~1ZZI
Ezir~r
r"
Charivari, 1923.
Vårt folk er arvelig be
Selve bib'lens Abraham
drakk så det var en ska
Med arvelig belastning jeg
jeg svam brennevin i og skum og f
Refr.:
:/: Og ikke bare det, :/
ja, gu' forsørje,
jeg kom til Ørje.
1Og
ikke bare det,
jeg for derfra med fred,
fikk dilla en gang te
117

YRKESPOESI
En kveld jeg var på dill traff jeg en kvinnelig koloss,
og min protest til tross
vi giftet oss på Moss.
Min kontrapart var goodtemplar, drakk bare saft og
vann,
jeg meidtes inn i I. 0. G. T., og jeg blev avholdsmann.
Refr.:
:k Og ikke bare det. :/:
Nu er jeg templar,
et prakteksemplar.
Og ikke bare det,
jeg avholdstaler ble',
jeg tror på Aarrestad, og ikke bare det.
Jeg holder avholdsforedrag på sØn- og helligdag
om alkoholens vrak,
mot alkoholens sak.
Litt brennevin til medisin, jeg bruker stadig vekk,
og jeg er ofte syk, men brennevin gjør mig så kjekk.
Refr.:
:/: Og ikke bare det. :/:
Jeg blir så glad, De,
rent overstadig.
Og ikke bare det.
Ja, De kan kanskje se
jeg har tatt medisin, og ikke bare det.
YRKESPOESI
Regningsbudets vise.
(:713i2 m,
ø ,
P
' gafla 1 .4ffira - '"* :
For å få regningsbudcertif
må man vær jækla sma
optre voksent, det e klart
aldri gå inn galt,
for da kan man kom
å helst me' en sabla far
bakfra får man et spa
at man bli sjang-sjang
Men det verste e — å få re
bankinga så fin — at
E det en person — vant t
gjør æ bare så'n: 1 — 2 (b
Æ renne å trampe fra
har aldri en time fri
å æ får kjæft for at
som d'e skylla mi
at alt det som finnes har steg
siden den gode ti,
men æ e akkurat like bli —
Men det verste e' — å få rek
bankinga så fin — at dem se
Hos ein skibskaptein — slår æ
som di veit fra før — 2 glas
118 119

"1=~7:""'~Fmr. irimovffl-3.
YRKESPOESI YRKESPOESI
Kjæm æ på vandring hos ein student
flire'n mæ nesten ut,
å hos ei pie som æ har kjent
rækkes mæ ein trut
som ingen gutt har noensinne sett forut
å så e æ kaputt.
Reinsle dit bli aldri slutt
hvis itj det bli forbudt.
Men det verste e — å få rekti te
bankinga så fin — at dem sei: «kom inn>.
Hos ei peppermø — som bli gla å rø
sei æ pinedø — takk for mæ — adjø.
(Rah-t a-T ah, 1921.)
""M" -iifflomma=
BE:=Emal—iT,~Esxrair-,==
(»~=1,?~El= =anm«
r al=
""'""="1 "*"'"
111•nn ••
n••nnn •••
Ø.JMNJWIR•n1,021nMIN NOW NIOM
I et nyerhvervet land
må man ha en puslemann,
og den stillingen på Svalbard søkte mang
en major og en agent,
ja sogar en ung student;
men for ingen av dem var jeg særlig bange
Jeg var ikke kompetent,
nei det var riktig smått bevendt,
men jeg hadde venner i departementet.
Ja, man må smiske lite grande
hvis man vil bli no' her i landet;
og disse ord vil folk nok sanne
har de først engang gått i vannet.
Å ha en mening er'ke dårlig,
men den må skiftes engang årlig,
og man må ta det hele litegrand vilkårl
og ikke gå omkring så gresselig alvorlig.
Svalbards største rikdom er
en liten kullklump hist og her,
og hvis man leter, kan man finne riktig
Om en kampesten man fant
mellem kullene iblandt
blir det stenkull — og man kan'ke mer forla
fettgehalten er jo svær,
men det er oljen som især
reklameres med når tidene er trange.
Ja ma
(_~.E'n når ma E
og disse
1nMil=ffiffil
n1•0n111• •••ni
(;r"onzma—~D.- -z-
-mus har de fø
120 121

drive gruber er'ke dårlig,
men de må støttes engang årlig,
og man må drive dem en smule mer vilkårlig
og ikke grave rundt omkring så gravalvorlig.
Amundsen han er en helt,
vidt berømt i sund og belt;
han har flydd på kryss og tvers heroppe lenge.
Men der er jo mange fler,
Nansen, Bruns og Eckener
som har samlet sammen haugevis med penge
for å se hvem kommer først
og kjekle litt om hvem er størst;
ja, litt kjekling det må til i polbassenget.
Ja, man må kjekle lite grande
hvis man vil flyve her i landet;
og disse ord vil folk nok sanne
har de først engang falt i vannet.
fly til polen er'ke dårlig,
men det må gjøres engang årlig,
og man må ta det hele litegrand vilkårlig
og ikke fly omkring så gresselig alvorlig.
Bing-Bang, 1925.
YRKESPOESI YRKESPOESI
Min far var en venn av den russiske tsar,
og min avdøde mor likeså.
Og den yndige Olga min elskede var
og him'len var deilig og blå.
En novembernatt kom bolsjevikene
vilde tage vårt liv og vårt gods,
og vi flyktet til fots, og vi slet oss til blods
nedad Volga i pram uten lods.
Og jeg minnes så grant da i Volga vi fant
kjære Olga blandt bølgene blå.
Og mitt hjerte som brant, trodde ei det var sant,
derfor lot jeg a liksågodt gå.
En boks kaviar og en gull samovar
er det lille jeg har efter far.
Det var en gave til far fra den russiske tsar
fordi far var en tapper husar.
Og på fine hoteller jeg nu går og speller
på min ballalallaika.
Fra kveld og til morgen jeg synger om sorgen —
trallallallallallallalla.
Cassa-Rossa, 1929.
122 123

Noen små variasjoner.
(Originalmelodi, komp.: Harald Haugen.)
(
Marcia
Tilbakeblikk.
irnE
MNI"T
~=•
n •• n ••• n•nn -n11=~...~«
AdrIMd
.~..9•111,41W
Jubilantrevy
vil vi eder by.
Nu lancerer vi
iår revy nummer ti.
Tradisjoner er bra å ha,
de har skapt mammon-ra.
Men
125

TILBAKEBLIKK
Refr.:
noen små variasjoner
det trenges iblandt,
det er sikkert og sant.
GjØglernes store misjon
den finner vi her, især.
Fyll strupene, gutter, og la
navnet få klinge utover byen.
Sving duskene med et hurra,
mammon hurra, mammon-ra!
Maxis, Huttetu,
hvor er dere nu?
Hvor er Baccarat,
egentlig nu blitt a'?
Jazz er også forglemt, hvor slemt,
men bli ikke forstemt.
For
noen små variasjoner o. s. v.
Rahtatah forsvant,
minnes kun iblandt.
Charivaris sang
druknet helt i Bing-Bang.
Vekk er Merry-Go-Rounds komikk,
Cassa Rossa vi fikk.
For
noen små variasjoner o. s. v.
Allting skal forgå,
mammon skal bestå.
Dere gir oss gull,
til takk serverer vi tull,
studenterhumor og sang og klang,
og historiens gang.
For
126
TILBAKEBLIKK
noen små variasjoner
det trenges iblandt,
det er sikkert og sant.
GjØglernes store misjon
den finner vi her, især.
Fyll strupene, gutter, og la
navnet få klinge utover byen.
Sving duskene med et hurra,
mammon hurra, mammon-ra!
Mammon-Ra, 1931.
Ungdoms vår.
Marcia
f_ M•M
nnn•=11CM.~.= L"O Mi . ..n1110ME
(011 n••
nMffil nL•
Det er noe som heter: du skal synge
kun i din ungdoms vår.
Det er liddeli greit, for d'er ingen som ve
hvor grensen for våren går!
Når vertinna di b'yner å fyre og
det lakker og lir mot jul,
da våkner alle studentene
og kryper ut av sitt skjul.
Det er dårlig bevendt med mammon, m
vi finner vel på en rå'!
For verden går bare og venter på
studenter fra N. T. H.!
Det er noe som heter: du skal synge
kun i din ungdoms vår.
Det er liddeli greit, for d'er ingen som ve
hvor grensen for våren går!
Næmesis, 1933.
127

EFTERORD
Våren 1931 opnevnte Studentersamfundet en kom
bestående av Trygve Dag, Louis Feinsilber og Nils Lefring,
formann, for å utarbeide «forslag til en visebok for S
dentersamfundet i Trondhjem». I april 1935 forelå res
tatet av denne komites arbeide i form av et meget omfangsrikt
manuskript sang- til en og visebok for hØiskolestudentenes
linjeforeninger og for Studentersamfundet.
Efter komiteens eget forslag nedsatte så Studentersam
fundet en ny komite: John Ansteinsson, Ole Peder Arv
sen, Harald R. RØnneberg, formann, med Nils Lefring som
«rådgivende» medlem, for å besørge den endelige reda
sjon og utgivelsen. Senere har komiteen selv supplert
med Odd Brochmann.
På grunn av materialets omfang lot sang- planen om en
bok til bruk på møter og fester sig vanskelig realis
ikke minst av Økonomiske grunner. Den nye komite t
derfor selv ansvaret ved å omarbeide og nedskjære st
fet til en visebok av langt knappere form.
Det prinsipp som nu er lagt til grunn for redaksjon
er så vidt mulig å gi en fyldig og dog kresen repre
tasjon av de viser som er utsprunget av og i Trondhei
studentermiljØ — med de sidespring og sidehensyn so
også hører miljøet til.
I all sannhets navn må det her være nevnt at det «rådgivende
medlem» har tatt sterk avstand fra at «Alle professorene»
er satt inn forrest i boken istedenfor «Gaudea
m us».

Uten det svære, ypperlige forhåndsarbeide som forelå
fra Nils Lefring og hans medarbeidere, vilde neppe denne
visebok som her ser dagens lys ha kunnet foreligge. Vi
skylder også komponisten Harald Haugen takk for hjelp
med notene.
Så fremlegges altså resultatet til doms. Vi har valgt og
vraket efter beste overbevisning, og om vi så har valgt
riktig, blir som alltid en skjønnssak.
Trondheim høsten 1935.
H. R. R.
ALFABETISK REGISTER
(efter visenes begynnelseslinjet).
Alle søte Trondhjemspiker 65J
1
American well, jo her har dere J
mig selv 84r
Je
Da går'n 106 til Jfar
min bre
Da jeg første gang i m
var tørst
L
46
Det e' just Mingen
enkel s
væktar r 151
Den 114 brede v
Det var
N
en g
man 5
Det
N
e
synge
t
N
En Nd
k
s
Fladsk
s
N
For
Føren
N
t
Gule mann kom
O
med skib .... 81
Har du noensinne skuet
P
en student
38
d
Helt ifra Adams 35
P
tid til nå
Her i Yankeelandet 26
Her kommer
P
jeg fra m
sel 112
P
Her på
vært 103 R
Hu og hei!
je
100
Hvis N
Hør
Hør
p
g
m
t
h
S
T
b
T
I e
h 121 U
I
I
V
h
V
I
I
A
I
V
I
s Æ
U
V
d
J
m64A