Årsplan 2012 – 2013

Årsplan 2012 – 2013
MELLØSPARKEN BARNEHAGE
Barnehagen som gir tid og rom for magiske øyeblikk

KONTAKTINFORMASJON
Melløsparken barnehage SA
Dyreveien 16b
1532 Moss
Tlf: 69206530
post@mellosparkenbarnehage.no
www.mellosparkenbarnehage.no
INNHOLDSFORTEGNELSE
Kontaktinformasjon, innholdsfortegnelse s. 1
Vår visjon, innledning s. 2
Barnehageloven, rammeplanen s. 3
Våre mål s. 4
Barnehagens arbeid med omsorg, oppdragelse,
og danning, lek og læring, og barns medvirkning
s. 5-6
Sosial kompetanse s. 7
Satsingsområde: Lek s. 8
Rammeplanens syv fagområder s. 9 – 10
Prosjektbasert hverdag s. 11 - 12
Felles fokusområder s. 13
Smågrupper som metode s. 13
Pedagogisk innhold i hverdagssituasjonene s. 13
Dagsrytme s. 14
Kosthold s. 14
Bursdagsfeiring s. 14
Temafest s. 15
FORUT s. 15
Observasjon: TRAS og Alle med s. 16
Dokumentasjon og evaluering s. 17
Skolegruppe s. 18
Overflytting fra liten til stor avdeling s. 18
Overgang barnehage - skole s. 18
Foreldresamarbeid s. 19
Praktisk informasjon s. 20
Lokale kulturbegivenheter s. 20
Presentasjon av personalet s. 21-22
Kalender s. 23 - 35
1

VÅR VISJON
Barnehagen som gir tid og rom for
magiske øyeblikk
Vi har innredet noen av rommene på huset i forskjellige ”temaer”,
som borgrom, familierom, grotterom, musikkrom og snekkerbod.
Dette har vi gjort fordi vi ønsker at barn og voksne skal bruke
huset aktivt og ha tilgang til alle rom. På denne måten får også
barna oppleve mange og varierte magiske øyeblikk.
Magiske øyeblikk skjer i alle hverdagssituasjoner, hvis vi ser
godt etter! Det kan være og utforske et insekt på en tur, plaske
og hoppe i en vanndam, ake i full fart, få latterkrampe med
kameraten sin, eller ligge på rygg og se på skyene.
INNLEDNING
Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og et dokument
hvor det kommer frem hvordan vi skal jobbe dette året. Den vil
blant annet inneholde visjon, mål og innhold for året. Vi vil
fortsette som før, med prosjekter, smågrupper og pedagogisk
dokumentasjon.
”Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal
samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for
den pedagogiske virksomheten”(Barnehageloven §2).
Årsplanen er godkjent av Samarbeidsutvalget i Melløsparken
barnehage 05.09.12.
2

BARNEHAGELOVEN
Barnehageloven pålegger alle barnehager i Norge å utarbeide
årsplan for virksomheten. Årsplanen skal bygge på
Barnehageloven og Rammeplanen for barnehagen.
Barnehageloven av 19.desember 2008 nr. 119, sier i § 1 om
formålet ved barnehagedrift:
”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning
som grunnlag for allsidig utvikling.”
Videre står det:
”Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne
barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek
og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap
og vennskap.”
RAMMEPLANEN
Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen.
Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og
oppgaver. Rammeplanen trådte i kraft fra 1. august 2006.
”Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen
skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte
opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal støtte barns
nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med
utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.”
(Barnehageloven § 2).
Med vår visjon og vår prosjektbaserte hverdag, mener vi at vi er
med på å skape dette sammen med barna. Mye av årsplanen blir
en forklaring på hva vi legger i dette pålegget, og hvordan vi vil
jobbe med det.
3

VÅRE MÅL
Disse målene har vi kommet frem til i fellesskap:
1. VI ØNSKER Å JOBBE FOR AT ALLE BARNA SKAL FØLE
TRYGGHET
TRIVSEL
TILHØRIGHET
TOLERANSE
Kriterier for måloppnåelse på dette:
At barnet lar seg trøste og henvender seg aktivt til de
voksne
At barnet tør å vise ulike følelser
At barnet uttrykker glede
At barnet snakker om barnehagen som ”sin”
At barna inkluderer hverandre i lek
Hva legger vi i målet:
Vi mener at måten vi har organisert barnehagen på, er
med på å gi barna trygghet, trivsel, tilhørighet og
toleranse. Vi bruker lang tid på tilvenning slik at de skal
bli trygge på den avdelingen de tilhører. Selv om vi som
oftest har dørene mellom avdelingene åpne, stenger vi
dem i perioder der vi ser at barna kan ha behov for mer
skjerming, og mindre områder å forholde seg til for å bli
trygge (som tilvenningsperioden). Etter hvert er dørene
mellom avdelingene åpne store deler av dagen. På den
måten dannes vennskap på tvers av avdelingene, og barn
og personal blir godt kjent med hverandre. Gevinsten ser
vi for eksempel når barn fra småbarn skal begynne på
avdeling for de store, og på sommeren når alle voksne
jobber på tvers pga ferieavvikling – da er de allerede
kjent med barna, og barna med dem.
2. VI JOBBER FOR AT HELE PERSONALET SKAL VÆRE
TYDELIGE OG ANERKJENNENDE VOKSNE
Kriterier for måloppnåelse på dette:
Se punkter under anerkjennende voksne. Disse gjøres
om til kriterier ved vår evaluering.
Hva legger vi i målet:
Vi jobber med å være anerkjennende voksne fordi vi
mener det er helt avgjørende for å kunne nå det første
målet vårt. Barna skal være med på å medvirke i
hverdagen sin, og de påvirkes av hvordan vi som voksne
møter dem. Vi har derfor beskrevet hva vi legger i det å
være anerkjennende under punktet om barns medvirkning.
Vi skal møte barna der de er og med interesse, og dette
henger sammen med visjonen vår om magiske øyeblikk.
Gjennom en anerkjennende væremåte, gir vi tid og rom
for undring, og de gode samtalene i hverdagen.
4

BARNEHAGENS ARBEID MED OMSORG, OPPDRAGELSE, OG
DANNNING, LEK OG LÆRING, OG BARNS MEDVIRKNING.
Omsorg, oppdragelse og danning
Hos oss skal alle barn møtes med omsorg. Forholdet er da preget
av lydhørhet, nærhet, innlevelse og samspill. Omsorgen skal
prege alle situasjoner i hverdagslivet og har verdi i seg selv. I
barnehagen vår handler omsorg både om forholdet mellom
personalet og barna, og barnas omsorg for hverandre. Dette
kommer frem i vårt daglige møte med barna, i hente-/bringe
situasjoner, og ikke minst i stellesituasjonen. Vi ser på
oppdragelse som en prosess der voksne leder og veileder barn.
Barna må få hjelp til å oppfatte hva som er akseptabelt i samvær
med andre. Personalet skal veilede barna i deres veksling mellom
samfunnets normer og sosiale krav, og egen væremåte.
”Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å
utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåte.”
(Rammeplanen, s 15)
Gjennom oppdragelse, anerkjennende væremåte og fokus på
sosial kompetanse, mener vi at barna hos oss får erfaringer og
veiledning i denne danningsprosessen.
Lek og læring
Å gi gode betingelser for lek, er en av barnehagens viktigste
oppgaver. Leken er en grunnleggende livs- og læringsform som
barn uttrykker seg gjennom. Den kjennetegnes av at den er
frivillig og indremotivert. Leken er ikke bare atferd, men en
måte å forholde seg på. Når barn leker, later de som, og det er
blant annet gjennom denne leken at barn tilegner seg store deler
av sin helhetlige kompetanse. Leken styrker både den
intellektuelle, språklige, fysiske, emosjonelle og sosiale
utviklingen.
Med dette synet på lek, mener vi at vi i tillegg anerkjenner
barndommens egenverdi.
Barn lærer gjennom lek! Denne typen læring kalles uformell
læring og er noe som skjer her og nå. Med åpne dører mellom
avdelingene og ulike ”magiske” rom ønsker vi å fremme denne
uformelle læringen. Andre uformelle læringssituasjoner er barns
nysgjerrighet rundt ulike fenomener og situasjoner, som for
eksempel en maurtue i skogen; ”Hvem bor der og hvor mange?
Hvor sterke er de? Hva spiser de?” Det er dette som skal være
med å danne utgangspunkt for læring, barns undring og
interesser!
Barnehagen skal også bidra med formelle læringssituasjoner.
Disse kjennetegnes ved at de er voksenstyrte og (delvis)
planlagte. Et eksempel er samlingsstund der et eventyr fortelles,
eller en tur til skogen der vi skal se på forandringer i naturen. Vi
legger vekt på at de formelle læringssituasjonene gir rom for
våre barns interesse og nysgjerrighet.
Gjennom de årene barna går i barnehagen skal de ha dannet et
godt grunnlag for sin livslange læring. En læring som skjer på
ulike arenaer gjennom hele livet!
5

Barns medvirkning
”Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang.
De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna
skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha
rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.”
Rammeplanen for barnehager har sterkt fokus på barns
medvirkning. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for
hvordan de har det. Vi voksne må her være vare på all type
mimikk og kroppsspråk. På den måten kan vi ta barnas signaler på
alvor, og la de ha innvirkning på hva de vil, og ikke vil gjøre, når
de er hos oss.
Vi i vårt personale vil arbeide for at barna opplever å medvirke i
deres egen hverdag gjennom:
Å være tydelige voksne, og møte barna med en
anerkjennende, likeverdig holdning.
Med dette mener vi (er også kriterier for vårt hovedmål nr. 2):
Å sette klare rammer og grenser for barna
Å vise som voksen at vi er trygge i rollen vår (at vi tør å
ta avgjørelser)
Å bruke en god kommunikasjon mellom barna og
personalet, og mellom personalet og foreldrene.
Å støtte barna til å undre seg og stille spørsmål.
Å invitere barna med som interessante samtalepartnere
og meningsbærere når viktige beslutninger om dem selv
skal tas.
Å ta oss tid til å lese og tolke barnas kroppsspråk,
mimikk og andre følelsesmessige uttrykk.
Å legge til rette organisering og planlegging som gir tid
og rom for å lytte og samtale.
Å akseptere ulikheter, både blant barn og voksne
Å snakke ”med”, ikke ”til” barna
Å vise omsorg til alle barn, i alle situasjoner (lytte,
trøste, samspill og tilstedeværelse)
Ut i fra disse målene og måten å se barna på, kan barna bli
motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen.
6

SOSIAL KOMPETANSE:
Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med
andre i ulike situasjoner. Kompetansen uttrykkes og tilegnes av
barn i samspill med hverandre og med voksne.
Et sosialt kompetent barn har lett for å etablere vennskap fordi
det ser og forstår gruppenormer, sosiale regler, og er i stand til
å velge mellom ulike strategier for å oppnå ønsket resultat.
Sosialt kompetente barn ser også ut til å ha et vern mot negativt
samspill i jevnaldergruppen. De uttrykker uavhengighet og
selvstendighet, og er flinke til å løse konflikter.
Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av
problematferd som diskriminering og mobbing, og barnehagen har
en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området.
Sosial kompetanse har 5 hovedområder:
Empati og rolletaking:
Handler om evnen til å gjenkjenne andres følelser, og til å forstå
dem ut fra den andres situasjon. Her handler det om å sette seg
inn i en annens rolle eller perspektiv.
Prososial atferd:
Handler om positive sosiale holdninger og handlinger som for
eksempel å hjelpe, støtte, anerkjenne, oppmuntre osv.
Selvkontroll:
Handler om å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner
som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser.
Selvhevdelse:
Handler om å ta initiativ i forhold til andre, hevde sine egne
meninger og ønsker, og å stå imot vennepress.
Lek, glede og humor:
Handler om å føle glede, kunne slappe av, spøke og ha det moro,
kunne tre inn og ut av lekerammer, og å forstå lekesignaler.
I vår barnehage jobber vi med sosial kompetanse, og disse fem
områdene gjennom hele dagen. Hverdagssituasjoner, lek,
måltider, samlingsstunder, turer, og samspill er bare noen av
situasjonene der vi hele tiden utøver og tilegner oss sosial
kompetanse.
I tillegg til å jobbe med det i hverdagen, har vi også materiell
som gjør det lettere å jobbe enda mer målrettet med sosial
kompetanse. Vi kan blant annet nevne Kari Lamer, og hennes
opplegg ”Du og jeg og vi to”, og ”Vennekort”.
7

SATSNINGSOMRÅDE: LEK
Leken er fremtredende i vår barnehage, men vi ønsker å sette
ekstra fokus på den, da leken er viktig for barns læring og deres
utvikling av selvfølelse. Gjennom leken utforsker barna sine
iboende muligheter, og de uttrykker og utforsker følelsene sine.
Gjennom leken utforsker og prøver barnet sin evne til omsorg,
handling, mot og innlevelse, og på denne måten skapes vennskap
og grunnlaget for læring og sosial kompetanse.
Mer om lek på side 5.
Barnehagen blir ikke et godt lekemiljø av seg selv, det er i stor
grad vi som gjennom vår pedagogikk bestemmer hvorvidt
barnehagen skal virke hemmende eller fremmende på leken.
Vi ønsker en pedagogikk som fremmer leken, og vil i 3 år
fremover ha lek som satsningsområde. Vi vil ta for oss ulike
lekearenaer og ulike former for lek, og dette barnehageåret er
det uteleken som står i fokus.
Mål med uteleken:
Barna skal få positive opplevelser gjennom uteleken, og føle at de
lykkes i samspill med andre.
Kriterier for måloppnåelse:
Barn:
Vi hører barn som ler og ser at de smiler
Vi ser barn som er engasjerte i lek med andre. De prater,
diskuterer, og kommer til enighet.
Vi ser barn som har et variert lekerepertoar
Vi ser barn som viser glede i samspill med andre
Voksne:
Vi ser voksne som er med i barns lek
Vi opplever at de voksne blir invitert med i barnas lek.
Vi ser voksne som tar med barn ut i parken, som tar med barn i
snekkerboden, som maler med barna ute, som lager hus og kaker i
sandkassa sammen med barna osv.
For å tydeliggjøre lekens betydning, har vi valgt å lage en sol som
sier noe om hva barna i barnehagen lærer og opplever gjennom
lek. Ordene på solstrålene er positive ting som barn erfarer
gjennom lek, mens ordene i skyen kan oppleves mer negativt.
Vi mener at dette også er viktige erfaringer å ta med seg i livet.
Viktigst av alt er lekens egenverdi!
8

RAMMEPLANENS SYV FAGOMRÅDER
Rammeplanen beskriver syv fagområder, som alle barna skal ha
erfaring med i løpet av barnehagetilværelsen.
Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte
være representert samtidig i et prosjektarbeid, og i forbindelse
med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Fagområdene vil
man finne i det daglige arbeidet på hver enkelt avdeling, og vil bli
tilpasset barnegruppen.
I løpet av årene barna er hos oss, skal de ha vært innom disse
områdene, opptil flere ganger, og de vil få ulike type opplevelser,
bestemt ut fra alder og modenhet. Progresjon i forhold til alder
og utviklingsnivå blir nøkkelord i alt pedagogisk arbeid i
barnehagen. Stor og liten avdeling kan ha samme tema, men ulike
mål.
1. Kommunikasjon, språk og tekst
Tidlig og god språkstimulering er en sentral del av barnehagens
daglige innhold. Personalet jobber for å imøtekomme barns ulike
måter å kommunisere på.
Metoder vi bruker for å oppnå dette er blant annet:
Lese bøker, snakkepakken, rim og regler, drama og sang, samtaler
om opplevelser, følelser og tanker, og at vi er anerkjennende
voksne som lytter, tolker og forstår barna.
2. Kropp, bevegelse og helse
Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom
kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg
selv å kjenne. Godt kosthold og aktivitet er med på å utvikle en
sunn kropp.
Metoder vi bruker for å oppnå dette er blant annet:
Turer i nærmiljø, barnas lek inne og ute, normalt sunt kosthold i
barnehagen, selvstendighetstrening gjennom blant annet
håndvask, påkledning m.m.
3. Kunst, kultur og kreativitet
Her jobber vi for at barna skal få tid og rom for det personlige
uttrykk ved tilgjengelighet av ulike materialer.
Formingsutstyr, naturmateriell, og eventuelt gratismateriell
(ukeblader, doruller og lignende).
Videre tilrettelegger vi for sanseopplevelser gjennom blant
annet:
Musikk, dans, drama og kulturelle markeringer som 17. mai og
FORUT aksjonen.
4. Natur, miljø og teknikk
Vi ønsker å gi barna opplevelser og rom for undring i forhold til
seg selv og sin omverden, noe som også er i tråd med vår visjon.
Dette kan vi tilrettelegge for ved fysiske erfaringer og
holdningsskapende samtaler.
Eksempler på dette er:
Turer i nærmiljøet, kildesortering, kjøkkenhage,
konstruksjonsleker (Duplo, Kappla, Maxamec), og gjennom
erfaringer og samtaler om naturen, været, dyr og årstidene.
9

5. Etikk, religion og filosofi
Etikk, religion og filosofi er med på å forme barnas måter å
oppfatte verden og mennesker på, og det preger barnas verdier
og holdninger.
Metoder vi bruker for å nå dette er blant annet:
Markering av de kristne høytidene som jul og påske, og gir barna
kjennskap til andre høytider som er representert i barnegruppen
(for eksempel Id). Personalet møter barnas tro, spørsmål og
undring med alvor og respekt, og de skal opptre slik at alle barna
kan få støtte i egen identitet og respekt for hverandre gjennom:
Å ønske barna velkommen når de kommer i
barnehagen og si hadet når de går hjem
Å hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne
konstruktive løsninger
At barn og voksne undrer seg sammen
Gode samtaler
FORUT og andre prosjekter om mangfold
6. Nærmiljø og samfunn
Barn skal medvirke i, og utforske og oppdage nærmiljøet sitt.
Det at barna er kjent i nærmiljøet kan fremme barnas deltakelse
i vårt demokratiske samfunn.
Metoder vi bruker for å oppnå dette er blant annet:
Gå på turer i nærmiljøet
Å besøke ulike arbeidsplasser og institusjoner som:
Eldresenteret, politistasjonen,
brannstasjonen, biblioteket, By- og
industrimuseum, foreldre/besteforeldres
yrker/arbeidsplasser.
7. Antall, rom og form
Vi skal legge til rette for barns egen utforskning,
eksperimentering og lek.
Vi skal undre oss sammen med barna for å støtte utviklingen av
logisk tenkning.
Metoder for å nå dette er gjennom at personalet utforsker og
samtaler med barna om blant annet:
Former (sirkler, kvadrat o.l.)
Tall/telle
Spill/puslespill
Konstruksjonsleker (Maxamec (fra 3 år))
Måling/veiing
Gjennom bruk av digitale verktøy (IKT)
Forming (mønster, symmetri)
Sortere, systematisere
10

PROSJEKTBASERT HVERDAG
Vi har lenge hatt fokus på barns medvirkning i barnehagen vår. Vi
startet opp med prosjektbasert hverdag høsten 2009, som blant
annet innebærer at vi lar barna medvirke til hvilke temaer vi skal
fordype oss i. Ann Åbergs bok: ”Lyttende pedagogikk”, har
spesielt inspirert oss til denne arbeidsformen.
Mål med prosjektbasert hverdag:
At barna skal få medvirke på egen hverdag
At barna skal oppleve trygghet, trivsel, toleranse og tilhørighet
gjennom denne arbeidsformen
Kriterier for målene:
At barna er delaktige i valg av prosjekter (tilhørighet/trivsel)
At barna får ny kunnskap og lærdom, ut fra eget initiativ og
interesse
At barna får jobbe i mindre grupper (trygghet)
At barna tolererer at andre også får velge prosjekter
(toleranse)
Det vi vil ha i fokus, er at barna skal få medvirke på egen
hverdag og læring – og at det er på barnas egne premisser at
læringen skal finne sted. Arbeidet skal være mer
prosjektbasert, og varigheten på prosjektet avhenger av barnas
interesse for å finne ut mer om det aktuelle temaet. Aktiv
lytting til hva barna har å si, hva de er opptatt av og tolke deres
nonverbale språk, blir her en viktig oppgave!
Det skal gis rom for å ta barnas initiativ der og da, og lage små
og store prosjekter ut fra dette. Barna skal få medvirke til
hvordan prosjektet skal drives fremover, gjennom blant annet
idémyldring.
Disse idéene, hva som blir gjort underveis, dokumentasjonen og
refleksjonene vil bli hengt opp på en egen prosjektvegg.
I etterkant blir det viktig at barn og voksne tar seg tid til å
reflektere sammen over prosjektet og det som er dokumentert.
Disse refleksjonene vil vi legge til grunn når vi i neste omgang
skal finne ut hvordan vi kan utfordre barnas tanker videre. Med
en slik måte å jobbe på, vil vi være i kontinuerlig utvikling, både
barn og voksne (se figur om pedagogisk dokumentasjon).
Evalueringen av prosjektene skjer i refleksjon på flere plan:
sammen med barna, i personalgruppa, alene og i veiledning. Dette
er også det man kan kalle pedagogisk dokumentasjon, da
refleksjonene hjelper oss å finne riktige metoder for å utvikle
barnas tanker, gi de nye utfordringer og starte nye prosjekter
ut fra dette. I tillegg blir de voksne mer bevisste og utvikler seg.
Til hvert prosjekt følger det 3 ulike skjemaer. Et ark med
prosjektplan, et for refleksjon og evaluering, og et for når
prosjektet er over. Her skriver vi hvilke mål vi har, hvordan
prosjektet oppstod, hvordan vi jobber videre med prosjektet,
hvem som deltok osv.
Prosjektpapirene oppbevares i prosjektpermene på hver avdeling.
Vi har valgt å henge opp en ukeplan her i barnehagen hvor vi
setter opp turer, møter og bursdager som vanlig, men vi vil ha
mye større rom for spontanitet i hverdagen. Her vil det også stå
hvilke prosjekter som har dukket opp, og som vi jobber med den
uken. Prosjekter som foregår over lengre perioder vil også stå
oppført her.
11

Hver avdeling sender ut et månedsbrev hvor vi vil fortelle litt om
prosjektene og hverdagen vår. Vi ønsker oss tilbakemeldinger
(tips, metoder eller om det er noe du kan bidra med) på arbeidet
underveis. Følg med på prosjektveggen på avdelingen!
Pedagogisk
dokumentasjon
Denne figuren viser hva vi legger i begrepet pedagogisk
dokumentasjon.
Det første som må skje, er at vi voksne er aktive lyttere til hva
barna sier, og vi må observere dem i deres handlinger! Det vi får
høre og observerer underveis i deres erfaringer (prosjekter), må
så dokumenteres. Hva er de interesserte i, og hvilke metoder
foretrekker de for å lære? Eksempler på dokumentasjon er å ta
bilder og skrive ned praksisfortellinger. Til slutt må vi ta barna
med i refleksjonen i etterkant av prosessen, og deretter kan vi
gjøre nye valg på hva som trengs for barna, slik at utvikling og ny
lærdom kan finne sted hos den enkelte. De som jobber med de
minste barna (0-2), må her se på barnas kroppsspråk og prøve å
tolke hva de likte og ikke likte underveis i prosjektet.
Refleksjonen bør foregå på flere plan, både med barna og blant
personalet. Når vi så bruker dokumentasjonen vår (f.eks bilder),
og stiller kritiske og reflekterende spørsmål rundt disse, vil
dette få oss videre, og løfte bevisstheten på det vi gjør til
enhver tid. Når refleksjonen har funnet sted, blir summen av
hele prosessen - pedagogisk dokumentasjon. Denne prosessen er
en evig ”runddans” og man begynner forfra igjen med lytting og
observasjon. Dette er med på å gi oss en kontinuerlig utvikling.
Planleggingstid og refleksjonstid – like viktig!
Med dette mener vi at vi skal bruke like mye tid til planlegging
som til refleksjon (evaluering). Tradisjonelt er vi gode på
planlegging, men ikke fullt så gode på etterarbeid og
dokumentasjon av hva som ble gjort. Her skal barna bli viktige
medspillere, og vise oss veien videre for hva de trenger av nye
utfordringer.
12

FELLES FOKUSOMRÅDER
Gjennom året har vi noen felles fokusområder vi jobber med på
alle avdelingene. Disse faller naturlig inn da det dreier seg om
høytider og årstider, fester eller andre felles arrangementer i
barnehagen.
Områdene er nevnt i kalenderdelen, mens målene for
fokusområdene finner du her. Hvordan vi jobber med det, blir til
inne på de ulike avdelingene, sammen med barna. Når dette
arbeidet planlegges, er det prosjektpapirene vi forholder oss til.
Mål for arbeidet med de ulike fokusområdene:
Tilvenning: Nye barn blir trygge i barnehagen.
Forut: Fremme barnas nysgjerrighet og respekt for ulike
kulturer.
Jul: Gi barna en hyggelig førjulstid med gamle og nye tradisjoner
Temafest: Gjennom fellesskap skal barna få oppleve mestring og
skaperglede.
Påske: Barna skal få kjennskap til påskehøytiden og tradisjonene
rundt den.
17.mai: Barna skal få kunnskap om vår nasjonaldag samt
tradisjoner og sanger som hører til.
Vi maler
Eidsvollsbygningen
SMÅGRUPPER SOM METODE
I hverdagen ønsker vi å jobbe mer i smågrupper. Å være sammen
i en liten gruppe, skaper mange gode situasjoner for barna. Det
blir også mer ro og tid, som gjør det lettere å komme med egne
meninger, utrykke følelser, samt at det er lettere å bli kjent. I
smågruppene kan personalet gi barna tilpassede utfordringer og
opplevelser som er tilrettelagt ut fra deres forutsetninger
(f.eks bruk av pedagogiske spill). Det blir også lettere for de
ansatte å fange opp enkeltbarnets utsagn/ytringer/behov i
mindre grupper, og spille videre på dette ved å lage nye
prosjekter. Å dele inn i mindre grupper hjelper oss å sikre at alle
barna får en riktig progresjon og læring innen de 7 fagområdene.
Noen ganger vil gruppene bli delt inn bevisst av personalet, mens
andre grupper oppstår ”her og nå”, på initiativ fra barna og det
de er opptatt av. Dette blir små prosjektgrupper!
PEDAGOGISK INNHOLD I HVERDAGSSITUASJONER:
Mye av barnas samspill, utvikling og læring foregår i
hverdagssituasjonene. Dette er situasjoner som barna etter
hvert blir godt kjent med. Gjennom etablering av disse rutinene,
som for eksempel samlingsstund, håndvask og måltid, hjelper vi
barna med å få en forutsigbar hverdag. Dette vil igjen føre til
trygghet og videre til utvikling og læring. Vi har samlet
hverdagsaktivitetene for både småbarnsavdelingene og
storbarnsavdelingene i et skjema. Det vil være en naturlig
progresjon i barnas utvikling og dermed også i hvilke krav vi
setter til dem. Videre er vi opptatt av individuell opplæring, slik
at alle barn får kjenne på mestringsfølelsen. Denne oversikten
kan du se i sin helhet, på vår hjemmeside, under dokumenter:
www.mellosparkenbarnehage.no.
13

DAGSRYTME
Alle tidene er veiledende og tilpasses barnas behov. Avdelingenes
ukerytme ser dere på den store ukeplanen som henger i gangen
på hver avdeling.
0-3 ÅR
6.45 Barnehagen åpner
7.30 - 8.30 Frokost på hver sin avdeling (Marihøna/Humla)
8.30 - 9.30 Egenstyrte aktiviteter
9.30 Tur/ute, smågrupper eller prosjektarbeid.
11.00 Måltid
11.45 Soving/hviling/egenstyrte aktiviteter ute/inne
14.00 Fruktmåltid
14.30 -17.00 Egenstyrte aktiviteter inne/ute
17.00
3-5 ÅR
Barnehagen stenger
6.45 Barnehagen åpner
7.30 – 8.30 Frokost på Billa, lekerom på Loppa/Gresshoppa
8.30 - 10.00 Egenstyrte aktiviteter inne/ute
10.00 Tur, smågrupper eller prosjektarbeid.
11.30 Måltid
12.30 Egenstyrte aktiviteter inne/ute
14.30 Fruktmåltid
15.00 -17.00 Egenstyrte aktiviteter inne/ute
17.00 Barnehagen stenger
Bursdagsinvitasjoner i barnehagen: Hvis invitasjonene leveres i
bhg, må den være i en nøytral konvolutt, og alle på avdelingen må bli
bedt/alle i samme fødselsår må bli bedt/eller alle av samme kjønn
må bli bedt. Hvis ikke dette er tilfelle, må innbydelsene leveres ut
privat. Adresser finner dere på avdelingens hjemmeside!
MÅLTIDER
I vår barnehage har vi fokus på et sunt kosthold, og kostpengene
dekker frokost, lunsj og fruktmåltid hver dag. Søtt pålegg er en
sjeldenhet og saft kun til spesielle anledninger. Vi har en
kjøkkenassistent som lager varmmat til avdelingene. Menyer og
info om hva vi serverer til de ulike måltidene ligger på
hjemmesiden.
5 om dagen barnehage
Fra høsten 2012 blir vi en 5 om dagen barnehage. Det betyr blant
annet at vi skal servere oppkuttet frukt og grønt som en del av
måltidene hver dag, at det ikke skal serveres kaker ved
bursdagsfeiringer, samt inspirere og motivere til et økt forbruk
av frukt, bær og grønnsaker.
BURSDAGSFEIRING
I vår barnehage ønsker vi at barnet skal være i fokus på
bursdagen sin, og derfor har vi valgt å feire bursdager på
følgende måte:
Barnet vil bli møtt med flagg når det kommer om morgenen, samt
et bilde av seg selv i gangen. Videre har avdelingene hver sin
bursdagsboks der det ligger alternativer som barnet kan velge til
samlingsstund denne dagen(det kan være et eventyr, en sang, en
lek, en bok el). Vi holder selvfølgelig på tradisjonen med
bursdagssang og krone. Barna får selv velge farge på kronen sin
og de velger også hvordan den skal dekoreres. I tillegg vil vi ha
en bursdagsstol eller bursdagspute som barnet får sitte på under
måltidet. Dette er hovedtrekkene i barnehagens
bursdagsfeiringer, men avdelingene vil også tilpasse feiringen til
sine barn!
14

TEMAFEST
For fjerde året på rad fortsetter vi med temafest til fordel for
karneval i februar. Bakgrunnen for at vi startet med temafester
var blant annet at vi ønsket å ta bort litt av kjøpepresset som er
ved karnevalstider. Ved å ta i bruk gjenbruksmaterialet, og la
barna delta i prosessen med å lage kostymer, erfarer de at ikke
alt trenger å kjøpes og at vi kommer langt med litt fantasi! Vi vil
også at de skal oppleve skaperglede og mestring i arbeidet, og at
fellesskapet i barnehagen blir enda sterkere gjennom denne
perioden.
Med positive erfaringer gleder vi oss til et nytt og spennende
tema, som i år blir Astrid Lindgren. Fredag 15.februar blir det
temafest! I forkant av festen fordyper hele barnehagen seg i
temaet, lager kostymer, kulisser, synger sanger, øver på
forestillinger med mer.
FORUT
Barnehagen er hvert år med på Forut sin barneaksjon, og i år er
det landsbybarna i Bawatele som er fokusområde. Vi skal lære
om kulturen og hvordan noen av barna som bor i den lille
landsbyen i Malawi lever.
Torsdag 25. oktober markerer vi avslutning på dette prosjektet
med en Forut fest for barna. I løpet av uke 43 vil det også være
avdelingsvis arrangement, for foreldre og barn, der vi har
loddsalg til inntekt til Forut med mer.
Kulisser til
temafest om
Kardemomme by
Bakermester Harepus og
læregutt på temafest
om Hakkebakkeskogen
15

OBSERVASJON
TRAS
I barnehagen jobber vi med et verktøy som heter TRAS (tidlig
registrering av barns språkutvikling). Dette er et
observasjonsverktøy som kartlegger språkutviklingen til barn
mellom 2 og 5 år. TRAS består av en teoribok og et
observasjonsskjema. I TRAS-håndboken er det knyttet tre
spørsmål til hvert alderstrinn fra de ulike
observasjonsområdene: Samspill, kommunikasjon,
oppmerksomhet, språkforståelse, språklig kunnskap, uttale,
ordproduksjon og setningsproduksjon.
Gjennom bruk av TRAS som observasjonsmetode kan vi kartlegge
enkeltbarns språkutvikling, og ut fra dette tilrettelegge et
tilpasset og utviklende språkmiljø for det enkelte barn på
avdelingen. TRAS skal også bidra til at barn som strever med sin
språkutvikling får hjelp så tidlig som mulig.
I år skal vi gjennomføre TRAS på barn født i 2008
og ellers ved behov.
ALLE MED
Vi bruker også observasjonsmetoden som heter ALLE MED.
ALLE MED -materiellet er tenkt brukt på alle barn i barnehagen
(1-6 år). Det er et visuelt, lettfattelig observasjonsskjema, der
barnets utvikling kommer tydelig fram. Materiellet vil gi
personalet hjelp til å ha en observerende holdning i samspill med
barnet og gir personalet kompetanseheving i forhold til barns
utvikling.
Målet er at materiellet skal være et viktig utgangspunkt for
foreldresamarbeid, for eventuelt kontakt med andre fagfolk, og
sist men ikke minst, bidra til økt bevisstgjøring om det
pedagogiske tilbudet barnehagen gir til barna.
Observasjonsskjemaet dekker seks utviklingsområder;
språkutvikling, lek, sosioemosjonell utvikling,
hverdagsaktiviteter, trivsel og sansemotorisk utvikling.
16

DOKUMENTASJON OG EVALUERING
Rammeplanen setter tydelige krav til dokumentasjon i
barnehagen. Foreldre/foresatte har rett til å se dokumentasjon
på egne barn. For å dokumentere hva denne barnehagen gjør, har
vi en virksomhetsplan og en årsplan. Vi dokumenterer også ved å
skrive daglig på whiteboard tavlene og henger opp plakater med
bilder og tekst etter aktiviteter og prosjekter på avdelingene. Vi
leverer ut månedsbrev der vi forteller om hva vi har gjort, hvilke
prosjekter vi har jobbet med og hva vi skal jobbe videre med.
Etter hvert prosjekt evaluerer vi sammen med barna. På
hjemmesiden vil det på avdelingenes side ligge månedsbrev og
bilder fra barnas hverdag.
Vi evaluerer og vurderer arbeidet vi gjør på avdelingsmøter,
personalmøter, planleggingsdager, ledermøter og sammen med
barna etter et prosjekt. Vi evaluerer aktiviteter fortløpende
gjennom året. Personalet vil også ta en generell evaluering på
hele årsplanen og vårt daglige arbeid og drift i mai.
I forhold til evaluering av de pedagogiske planene i barnehagen,
vil det settes av fast tid til dette på det siste avdelingsmøtet i
hver måned. (Da vil de evaluere måneden som har gått.) Vi har
skrevet opp faste spørsmål som skal besvares på eget skjema.
Evaluering av det pedagogiske arbeidet:
Spørsmål vi stiller oss ved evaluering av årsplanen:
Er målene nådd? Hvorfor/hvorfor ikke?
Hva gikk bra? Hva kunne vært gjort annerledes?
Gir planen/hverdagen tid og rom for lek?
Hvorfor/hvorfor ikke?
Har det vært rom for magiske øyeblikk for barn og
voksne?
Har barna fått medvirke på egen hverdag?
Hva: Hvem: Når/hvordan:
Prosjekter for denne
måneden
Barns
medvirkning
Tid og rom for
lek
Magiske øyeblikk
Pedagogisk
innhold i
hverdagen
De 4 T’ene i
årsplanen
Å være
anerkjennende voksne
Halvårsvurdering av
barnehagens arbeid
Pedleder/alle
på avdelingen
Pedleder/alle
på avdelingen
Pedleder/alle
på avdelingen
Siste avdelingsmøte i hver
måned og/eller fortløpende
Siste avdelingsmøte i sept,
nov, jan, mars og mai.
Siste avdelingsmøte i aug,
okt, des, feb, april, og
plandag på slutten av
barnehageåret (mai)
Alle ansatte Kurs, personalmøter,
plandager, gjennom
medarbeidersamtaler og
personlig veiledning
Alle ansatte På plandag i jan og mai.
Skriftlig evaluering ut til
foreldrene kommer kun i
mai.
17

SKOLEGRUPPE
I år har vi 21 barn som er født i 2007. Disse vil være på gruppe
sammen hver mandag og torsdag. De voksne som skal være
sammen med barna er Trym (Billa), Olav (Loppa), Ida og
Gøril(Gresshoppa). Vi har bevisst valgt en voksen fra hver av de
”store” avdelingene, slik at alle barna er sammen med en voksen
de kjenner ekstra godt. På skolegruppa vil vi legge vekt på å gi de
største barna i barnehagen flere utfordringer. Det vil bli noe
skolerelaterte oppgaver, samt at gruppa vil være både ute og
inne for ulike aktiviteter.
3- og 4 åringene vil være på avdelingen med to voksne når
skolegruppa gjennomføres. De skal leke og ha ulike aktiviteter,
som gir utfordringer og ny læring.
Skolegruppa berører ikke småbarnsavdelingene, og de har vanlige
dager når denne gjennomføres.
OVERFLYTTING FRA LITEN TIL STOR AVDELING
Barna som går på Humla og Marihøna skal i løpet av det året de
fyller 3 år over på en av de store avdelingene. Målet for
overgangen er at barn og foreldre skal oppleve den som trygg og
god. Når overgangen nærmer seg, inviterer de store avdelingene
de som skal begynne på frokost, og lunsj, og barna kan enten
komme alene, eller sammen med en voksen fra avdelingen sin.
Personalet fra storebarns avdelingene oppsøker barna som skal
begynne på deres avdeling blant annet i utetiden og blir bedre
kjent med dem.
OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE
I rammeplanen for barnehager er følgende slått fast:
”Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for
barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuell
skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med
barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole
må være nedfelt i barnehagens årsplan. ”
Fra august 2010 har Moss kommune kommet med retningslinjer
for hvordan vi skal gjennomføre en best mulig overgang mellom
barnehage og skole. Hele kommunen har fått et felles årshjul
som skal følges. Intensjonen er å gjøre overgangen fra
barnehage til skole best mulig for barn og foreldre. Barnehagene
har blitt delt inn i forskjellige sogn, og vi sogner til, og skal
samarbeide med Melløs skole.
Årshjulet kan du se i sin helhet på hjemmesiden vår (under
skolegruppa).
Som et videre ledd i dette arbeidet, har kommunen nå også
utarbeidet et systematisk språktilbud, siste år før skolestart.
Denne planen ønsker vi å følge, da vi mener at dette er med på å
gi barna like forutsetninger når de begynner på skolen. Målet er
å utjevne forskjeller, og gi likt tilbud uavhengig av hvilken
barnehage man går i.
Planen i sin helhet kan du se på hjemmesiden vår (under
skolegruppa).
18

FORELDRESAMARBEID
”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning
som grunnlag for allsidig utvikling.”
(Barnehageloven § 1 Formål, 1. ledd.)
”For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage
ha et foreldreråd og et samarbeidutvalg.”
(Barnehageloven § 4)
Barna våre vokser opp med flere arenaer å forholde seg til.
Arenaene har forskjellige funksjoner overfor barnet. Vi i
barnehagen ønsker å gjøre det beste for at barna trives i den
tiden de er hos oss. For at det skal bli best mulig, er det viktig
med et godt samarbeid med hjemmet. Vi ønsker oss foreldre inn i
barnehagen. Har dere ekstra tid, så vær gjerne sammen med oss
og barna. Vi ønsker at foreldrenes område ikke bare er i
garderoben, men hele barnehagen. Vår erfaring er at hvis
foreldre spør barna om hva de har gjort i løpet av dagen, er
svaret ”ikke noe” eller ”lekt”. Ved å bli bedre kjent med
barnehagen, kan dere få et bedre innblikk i barnas hverdag.
Gjennom månedsbrevene fra avdelingen og whiteboarden, håper
vi også at dere skal få et bedre innblikk i hva vi gjør. Kom gjerne
med innspill, kommentarer og forslag til videre arbeid rundt et
prosjekt. Og har dere noe spesielt dere kan bidra med i gruppa,
så si ifra til oss! Andre situasjoner hvor vi blir bedre kjent er på
foreldremøter, foreldresamtaler, dugnader, arrangementer som
maifest, sommerfest og ikke minst i hente og bringesituasjoner.
I og med at barnehagen er et andelslag, er det flere av
foreldrene som sitter i barnehagens styre, og er der med på å
påvirke driften av barnehagen.
Vi har også et Samarbeidsutvalg bestående av 2
foreldrerepresentanter samt 2 representanter fra personalet.
Bilde og kontaktinformasjon av hvem som er SU representant
henger på tavla på hver avdeling og på hjemmesiden vår. SU
representanten vil sende ut en epost i forkant av alle møter hvor
foreldrene kan melde inn saker. Referat fra SU møtene legges ut
på barnehagens hjemmeside.
Det står mer om foreldresamarbeid i barnehagens
virksomhetsplan.
19

PRAKTISK INFORMASJON, MERKEDAGER OG
TRADISJONER I BARNEHAGEN
HVA NÅR HVEM
Plandag Fre
17.08.12
Barnehagen er stengt
Dugnad Tirs
04.09.12
Marihøna ansvar
Foreldremøte Tirs
11.09.12
Alle foreldre/foresatte
Fotografering Tor
13.09.12
Alle barna
Dugnad Tor
23.10.12
Loppa ansvar
Forut aksjon Tor Alle barna, foreldre/foresatte
25.10.12 og familie
Plandag Fre
13.11.12
Barnehagen er stengt
Lucia feiring Tor Alle barna og foresatte.
13.12.12 Skolegruppa går i tog.
Julebord Fre 11.12.11 Alle barna pynter seg og vi spiser
julemat til lunsj
Plandag Man
02.01.13
Barnehagen er stengt
Plandag Fre
08.02.13
Barnehagen er stengt
Temafest Tor
15.02.12
Alle barna
Påskefrokost Fre
21.03.12
Alle barna
Dugnad Tir
17.04.12
Foreldremøte Man
22.04.13
Dugnad Man
14.05.13
Mai fest Tors
16.05.13
Plandag Man
03.06.13
Dugnad Tirs
04.06.13
Sommerfest Tor
06.06.13
Foreldremøte Tirs
18.06.13
Billa ansvar
Alle foreldre/foresatte
Humla ansvar
Alle barna, foreldre/foresatte
og familie
Barnehagen stengt
Gresshoppa ansvar
Alle barna, foreldre/foresatte
og familie
Foresatte til nye barn,
barnehageåret 13/14
Lokale kulturbegivenheter
Vi ser på en del av disse arrangementene som en del av de lokale
kulturbegivenhetene til barnehagen. I tillegg til dette bruker vi
nærmiljøet aktivt, i form av turer til nærliggende skoger og
lekeplasser, turer til byens museer og bibliotek, samt besøk på
eldresenteret og Malakoff videregående skole, parken, for å
nevne noe.
20

PRESENTASJON AV PERSONALET
KONTORET:
Thea Gustavsen, 100 % - Styrer
Cecilie Warhuus, 100 % - Fagansvarlig/styrerassistent
BILLA (3-6 år):
Heidi Kvam, 100 % - Pedagogisk leder
Nina Appleton, 100 % - Fagarbeider
Trym Farstad, 100 % - Assistent
GRESSHOPPA (3-6 år):
Gøril Nielsen, 100 % - Pedagogisk leder
Lene Syvertsen, 100 % - Fagarbeider
Anna Olsen, 100 % - Assistent
LOPPA (3-6 år):
Ingrid Marie Lindbäck, 100 % - Pedagogisk leder
Olav Arntzen, 100 % - Fagarbeider
Marit Brandt, 100 % - Assistent
21

HUMLA (1-3 år):
Karina G. Helgesen, 100 % - Pedagogisk leder
Linda F. Blindheim, 100 % - Førskolelærer (vikariat)
Halango Abdurazak, 100 % - Assistent
Bozena Szczerba, 100 % - Assistent
Line Jørgensen, 100 % - Førskolelærer (fra 01.01.13)
KJØKKENASSISTEN OG VIKAR
Heidi Andersson, 50 % - kjøkkenassistent og fast vikar
Ida Holmskau, 100 % - vikar på Gresshoppa
MARIHØNA (1-3 år):
Kathrine H. Rikstad, 100 % - Pedagogisk leder
Kristine Caroline Thon, 100 % - Førskolelærer (vikariat)
Nina Oddvoll, 100 % - Assistent
Ann-Kristin Brede Pedersen, 70 % - Assistent
Lisbeth Corneliussen, 30 % - Assistent
22

I løpet av tilvenningsperioden vil dørene
mellom avdelingene være mer lukket enn
vi vanligvis har. Dette gjør vi for å skape
trygghet og ro rundt tilvenningen.
Uke: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
31
1. 2. 3. 4. 5.
32 6.
33 13.
34 20.
35 27.
7. 8. 9. 10. 11. 12.
14.
15.
Nytt
barnehageår
16. 17.
Plandag
18. 19.
21. 22. 23. 24. 25. 26.
28. 29. 30. 31
Fokusområde:
Tilvenning – bli kjent
23

Uke: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
35
1. 2.
36 3.
37 10.
Skolegruppa
starter opp
38 17.
39 24.
Barnehagen har
10 års jubileum
25.september!
4.
Dugnad
11.
Foreldremøte
5. 6. 7. 8. 9.
12. 13.
Fotografering
14. 15. 16.
18. 19. 20. 21. 22. 23.
25.
BHG HAR
10 ÅRS
JUBILEUM
Fokusområde:
Tilvenning - FORUT
26. 27. 28. 29. 30.
24

I løpet av denne måneden starter
vi med foreldresamtaler
Uke: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
40 1.
Skolens
høstferie
2.
3. 4. 5. 6. 7.
41 8.
42 15.
43 22.
44 29.
9.
16.
23.
Dugnad
30.
10. 11. 12. 13. 14.
17. 18. 19. 20. 21.
24.
31.
25.
FORUT-fest
26. 27.
Teddybjørnens
bursdag
Fokusområde:
FORUT
28.
25

I løpet av november – januar skal
barnehagen ha foreldresamtale med
de barna som skal begynne på skolen
Uke: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
44
1. 2. 3. 4.
45 5.
46 12.
47 19.
48 26.
6. 7. 8. 9. 10. 11.
Farsdag
13.
Plandag
14. 15. 16. 17. 18.
20. 21. 22. 23. 24. 25.
27. 28.
Fellessamling
for barna
29. 30.
Fokusområde:
JUL
26

I henhold til vedtektene har vi
redusert åpningstid i romjulen.
Åpningstiden er 07:30 – 16:30
Uke: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
48
1. 2.
1. søndag i
advent
49 3.
50 10.
51 17.
52 24.
Julaften
Bhg er stengt
1 31.Nyttårsaften
Bhg er stengt
4. 5. 6. 7. 8. 9.
2.søndag i
advent
11.
Julebord
for barna
12.
Fellessamling
for barna
13.
Luciadagen
14. 15. 16.
3.søndag i
advent
18. 19. 20. 21. 22. 23.
4.søndag i
advent
25.
Juledag
Bhg er stengt
26.
2.juledag
Bhg er stengt
27. 28. 29.
Fokusområde:
JUL
30.
27

Uke: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
1
1.
2.
3. 4. 5. 6.
1.nyttårsdag
Bhg er stengt
Plandag
2 7.
Vi ønsker alle et riktig godt
nytt år!
3 14.
4 21.
5 28.
8. 9. 10. 11. 12. 13.
15. 16. 17. 18. 19. 20.
22. 23.
Fellesamling
for barna
29. 30. 31.
Fokusområde:
TEMAFEST
24. 25. 26. 27.
28

Hver måned har vi fellessamling på
huset. Barn og voksne møtes på Billa
for sang, musikk, eventyr m.m.
Avdelingene bytter på å ha ansvar for
samlingene.
Uke: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
5
1. 2. 3.
6 4.
7 11.
8 18.
9 25.
5. 6. 7. 8.
Plandag
12. 13. 14. 15.
Temafest
barna
9. 10.
Fastelaven
Morsdag
16. 17.
19. 20. 21. 22. 23. 24.
26. 27.
Fellessamling
for barna
28.
Fokusområde:
TEMAFEST
29

I henhold til vedtektene har vi
redusert åpningstid i uke 13.
Åpningstiden er 07:30 – 16:30
Uke: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
9
1. 2. 3.
10 4.
11 11.
12 18.
13 25.
5. 6. 7. 8. 9. 10.
12. 13. 14. 15. 16. 17.
19. 20.
Fellessamling
for barna
26. 27.
BHG
STENGER
KL 12:00!!!!
21.
Påskefrokost
28.
Skjærtorsdag
Bhg er stengt
22.
29.
Langfredag
Bhg er stengt
23. 24.
Palmesøndag
30.
Fokusområde:
Påske
31.
1.påskedag
30

I henhold til vedtektene våre, skal
alle delta på en dugnad pr. andel i
løpet av året.
Uke: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
14 1.
2.påskedag
Bhg er stengt
2. 3. 4. 5. 6. 7.
15 8.
16 15.
17 22.
Foreldremøte
18 29.
9.
Dugnad
10. 11. 12.
13. 14.
16. 17. 18. 19. 20. 21.
23. 24.
Fellessamling
for barna
30.
Fokusområde:
Avdelingene jobber med
sine egne tema
25. 26. 27. 28.
31

I mai og juni har vi organisert
besøksdager for de som skal
flytte til andre avdelinger.
Uke: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
18
1.
Offentlig
høytidsdag
Bhg er stengt
2. 3. 4. 5.
19 6.
7. 8. 9.
Kristi
himmelfartsdag
Bhg er stengt
10. 11. 12.
20 13.
14.
Dugnad
15.
16.
Maifest
17.
Grunnlovsdagen
Bhg er stengt
Fokusområde:
17.mai
18.
Pinseaften
21 20.
2.pinsedag
Bhg er stengt
21. 22. 23. 24. 25. 26.
22 27. 28. 29.
30. 31.
19.
1.pinsedag
32

På sommerfesten torsdag 6.juni, er det
avslutningsseremoni for skolestarterne
der de opptrer og høytidelig får overrakt
permene sine.
Uke: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
22
1. 2.
23 3.
Plandag
24 10.
25 17.
26 24.
4.
Dugnad
11. 12.
Fellessamling
for barna
5. 6.
Sommerfest
7.
Fokusområde:
Avdelingene jobber med
sine egne tema
8. 9.
13. 14. 15. 16.
18.
Foreldremøte
for nye
foreldre
19. 20. 21. 22.
23.
25. 26. 27. 28. 29. 30.
33

Uke: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
27 1.
2. 3. 4. 5. 6. 7.
28 8.
Noen uker i juli er barn og voksne
sammen på tvers av avdelingene.
29 15.
30 22.
31 29.
9. 10. 11. 12. 13. 14.
16. 17. 18. 19. 20. 21.
23. 24. 25. 26. 27. 28.
30. 31.
GOD SOMMER
34

I løpet av tilvenningsperioden vil dørene
mellom avdelingene være mer lukket enn
de vanligvis er. Dette er for å skape
trygghet og ro rundt tilvenningen.
Uke: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
31
1. 2. 3. 4.
32 5.
33 12.
34 19.
35 26.
6. 7. 8.
Id al – fitr
13. 14.
Siste dag
for de som
slutter
15.
Nytt
barnehageår
9. 10. 11.
16. 17. 18.
20. 21. 22. 23. 24. 25.
27. 28. 29.
30. 31.
Fokusområde:
Tilvenning – Bli kjent
35