pi6091 komplett.indd

Arbeidsmiljøenheten
Prosjektrapport:
La mæ få klar det sjøl!
Når pedagogikk og ergonomi går hånd i hånd
la mæ få klar det sjøl
ERGONOMI OG PEDAGOGIKK

Innhold
1.0 Bakgrunn for prosjektet 4
23
1.1 Mål for prosjektet 4
1.2 Målgruppe 5
1.3 Organisering 5
1.4 Finansiering og ressursbruk 5
2.0 Enheter som har deltatt i prosjektet 6
2.1 Arbeidsmetodikk 6
2.2 Aktiviteter 7
3.0 Evaluering av resultatmål 8
Resultatmål 1 8
Resultatmål 2 12
Resultatmål 3 12
3.1 Evaluering av effektmål 13
Effektmål 1 13
Effektmål 2 16
4.0 Veien videre 17
5.0 Tips og ideer til gode løsninger 19
5.1 Minstestandard for verneutstyr 22
5.2 Helt til slutt… 23
6.0 Vedlegg 24
Kartlegging – ergonomi og pedagogikk 24
Oppstartsveileder 26
Ergonomipyramiden 27

Dette har kommet for å bli. Om
fem år kommer vi til å le av
hvordan vi jobbet før!
Sitatet er fra en ansatt som har vært deltaker i prosjektet og sier noe om at det har
skjedd en endring i måten å tenke på både når det gjelder ergonomi og pedagogikk
i barnehagen. Hele 20 barnehager har deltatt i prosjektet og resultatene så langt er
at barnehagene har endret praksis når det gjelder å se ergonomi og pedagogikk i
sammenheng. Effekten gjennom økt kunnskap og bevissthet omkring temaet er blant
annet et forbedret arbeidsmiljø, bedre helse for de ansatte, lavere sykefravær og økt
mestringsglede og selvhjulpenhet hos barna. Prosjektet har således vært et viktig
bidrag til å skape et mer helsefremmende arbeidsmiljø i Trondheim kommune.
23

1.0 Bakgrunn for prosjektet
Ergonomi og pedagogikk - hånd i hånd har vært et prosjekt i regi av
Arbeidsmiljøenheten i perioden 1. januar 2010 - 31. desember 2010. Utgangspunktet
for prosjektet var en stadig økende etterspørsel etter arbeidsplassvurderinger og
ergonomiundervisning i barnehagene.
Årsaken til etterspørselen er blant annet begrunnet i at en stor andel av de
ansatte har muskel og skjelettplager. Prosjektet har således vært et ledd i å utvikle
helsefremmende arbeidsplasser i kommunens barnehager. I tillegg til å øke de ansattes
kunnskaper og ferdigheter i ergonomi har prosjektet også hatt fokus på barns mestring
og selvhjulpenhet som et virkemiddel for å bedre de ergonomiske arbeidsforholdene
for de ansatte.
Denne rapporten er en dokumentasjon av kunnskap som er innhentet i løpet av
prosjektet. Rapporten beskriver også hvordan prosjektet har vært gjennomført og
kommer med anbefalinger for videre arbeid.
1.1 Mål for prosjektet
Det har vært utviklet både resultatmål og effektmål for prosjektet og de er som følger:
Resultatmål
45
Resultatmål 1:
Innføre arbeidsmetodikken Ergonomi og pedagogikk i 5 barnehager gjennom
avtalt samarbeid med disse.
Resultatmål 2:
Utvikle og gjøre tilgjengelig et verktøy om temaet ergonomi og pedagogikk.
Verktøyet skal gjøres tilgjengelig på kommunens intranett.
Resultatmål 3:
Tilby informasjon og støtte til kommunens øvrige barnehager gjennom kurs for
arbeidsmiljøgrupper og fellesopplæring av ergonomer

Effektmål
Effektmål 1:
Forbedre de ergonomiske arbeidsforholdene hos ansatte i de fem barnehagene.
Dette skal føre til forbedret arbeidsmiljø og økt fokus på barnehagen som en
helsefremmende arbeidsplass.
Effektmål 2:
Styrke mestringsfølelse, selvhjulpenhet og generell utvikling hos barna.
1.2 Målgruppe
Alle ansatte i de barnehagene som har deltatt.
1.3 Organisering
Prosjektet har vært forankret hos kommunens øverste administrative ledelse, og har
også vært et av tiltakene i Helsefremmende Trondheim. Styringsgruppen har vært
sammensatt av representanter fra rådmannens fagstab, arbeidstakerorganisasjonene,
hovedverneombud, enhetsleder fra barnehage og enhetsleder Arbeidsmiljøenheten,
samt prosjektleder. Prosjektgruppa har vært sammensatt av tre ansatte fra
Arbeidsmiljøenheten og to rådgivere fra NAV arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Prosjektet
har rapportert til styringsgruppen.
1.4 Finansiering og ressursbruk
Det ble i oppstarten av prosjektet søkt om midler fra Nav Arbeidslivssenter Sør-
Trøndelag i form av tilretteleggingstilskudd. Det ble tildelt kroner 400.340 som i
hovedsak ble brukt til innkjøp av verneutstyr i prosjektbarnehagene og frikjøp av tid
for ansatte som deltok på kurs og personalmøter. I tillegg ble midlene brukt til frikjøp
av en pedagog og en fysioterapeut ved Arbeidsmiljøenheten tilsvarende 1,5 årsverk på
aktivitetene i prosjektet, jf tabell 2.
45

2.0 Enheter som har deltatt i prosjektet
Fem barnehager som i utgangspunktet var interessert i å være med på prosjektet
ble valgt ut i samråd med Rådmannens fagstab. Barnehagene ble valgt ut fra følgende
kriterier; friluftsbarnehage, gammel barnehage, ny barnehage, ulik variasjon av alder,
barnehage med et hus, barnehage med flere hus og barnehage med profilering knyttet
til barns medvirkning.
Andre barnehager ble tatt med i prosjektet pga stor etterspørsel om å delta. Dette
gjaldt 14 barnehager som fikk et tilbud som ikke var fullt så omfattende som de fem
utvalgte prosjektbarnehagene. I tillegg har Nidaros barnehager vært pilot for prosjektet.
Nedenfor følger en oversikt over de barnehagene som har deltatt i prosjektet
Tabell 1. Oversikt over barnehager som har deltatt i prosjektet
Prosjektbarnehager Andre barnehager Pilotbarnehage
Majorstuen
Furutoppen
Nidaros
Bymarka friluftsbarnehage Ladestien
Thyra
Ranheim
Saupstad (Nedre Flatås) Kolstad
Bispehaugen
Byåsen
Nardosletta
Gjørtlerveien
Elgeseter
Bymarka naturbarnehage
Øvre Sjetnan
Sildråpen
Blomsterbyen
Øya
Lade
2.1 Arbeidsmetodikk
Metoden som er benyttet for å øke de ansattes bevissthet og endre deres
arbeidsmetodikk har vært bevisstgjøringsprosesser, opplæring og forankring. Dette har
skjedd gjennom:
67
a. Kartlegging av de ergonomiske forholdene ved avdelingene i de ulike
barnehagene
b. Observasjon og dokumentasjon ved hjelp av bilder.
c. Refleksjonsmøte for personalet
d. Opplæring av lokale ergonomer som har som oppgave å opprettholde
oppmerksomheten på ergonomi og pedagog

2.2 Aktiviteter
Det er gjennomført mange aktiviteter i prosjektet, både internt i kommunen og
eksternt. Nedenfor følger en oversikt over disse aktivitetene.
Tabell 2. Oversikt over aktiviteter i prosjektet
Interne Aktiviteter Eksterne Aktiviteter Andre Aktiviteter
Aktiviteter for
Presentasjon og
Utarbeidet følgende
prosjektbarnehagene: informasjon av tema for: verktøy:
• oppstartsmøte med • Konferanse Nav • veiledningshefte
ledere
• Nav arbeidslivssenter • ergonomipyramide
• oppstartsmøte med Sør-Trøndelag
• oppstartsveileder
hele personalgruppa • Arbeidstilsynet • kartleggingsskjema for
• observasjon og • Nettverk og ledere for risikovurdering
refleksjonsmøter med private barnehager i
oppfølging
Trondheim
• kartlegging av utstyr • Barnehageledere i
• evalueringsmøte med Malvik kommune
ledere
• Barnehageassistenter
• evalueringssamtale i Skaun kommune
med fire barnehager og Fagforbundet/
Utdanningsforbundet
Aktiviteter for de øvrige
barnehagene som har
deltatt:
• kurs for
arbeidsmiljøgrupper
• observasjon og
refleksjonsmøter
8 kursdager for
ergonomer i de 20
barnehagene
Informasjonsmøte for
barnehageledere i
Trondheim kommune
Møte med fagstab og 2
orienteringsmøter i AMU
Oppvekst og utdanning
10 prosjektmøter
5 styringsgruppemøter
Studietur til København Utviklet hjemmeside på
kommunens internettsider
Opplæring av metode
til pedagog og
fysioterapeut i Oslo
kommune (Kværnerdalen
barrnehage som består av
7 barnehageenheter)
Informasjonsmøte
med Sentrum
bedriftshelsetjeneste
Samarbeidsmøte
med Dronning Mauds
Minne - Høgskole for
førskolelærerutdanningen
Søknad om midler fra Nav
Farve
67

3.0 Evaluering av resultatmål
Resultatmål 1
Innføre arbeidsmetodikken Ergonomi og pedagogikk i 5 barnehager gjennom avtalt
samarbeid med disse.
Innføringen av metoden har skjedd gjennom:
a. Kartlegging av de ergonomiske forholdene ved avdelingene i de ulike
barnehagene
Alle de fem prosjektbarnehagene satte av 2-3 timer til at Arbeidsmiljøenheten
kunne kartlegge de ergonomiske forholdene i sin barnehage. Dette bestod både av
barnehagens fysiske rammer og hjelpemidler/verneutstyr. Det fremkom at det varierte
fra barnehage til barnehage hvilke ergonomiske forhold de ansatte hadde. Flere
barnehager manglet mye utstyr, dette gjaldt spesielt liftstoler og hev/senk stellebenk.
På bakgrunn av kartleggingen ble følgende utstyr kjøpt inn:
Tabell 3. oversikt over innkjøpt utstyr
Barnehage Innkjøpt utstyr
Bispehaugen 4 stk hev og senk stellebord
Thyra 2 stk hev og senk stellebord
Majorstua 1 stk vippistol
Bymarka friluftsbarnehage 1 stk Rocky (pulk)
b. Observasjon og dokumentasjon ved hjelp av bilder og tilstedeværelse
i barnehagene:
Alle prosjektbarnehagene, samt de 14 andre barnehagene har gjennomført observasjon
og dokumentasjon ved hjelp av bilder. Tidsmessig ble det brukt en halv dag i hver
barnehage. I tillegg til å ta bilder ble det gjennom observasjon og dialog med de
ansatte innhentet mye kunnskap om forhold som har stor betydning for ergonomi og
pedagogikk.
89

Dette gjaldt:
• Legging av barn som skal sove i vogn anser
vi som den største ergonomiske utfordringen
for de ansatte. Dette fordi det å legge barn i
vognene er vanskelig å tilrettelegge ergonomisk
godt samtidig som den er tidkrevende.
Arbeidsstillingen blir derfor uhensiktsmessig og
statisk.
• Å plassere servise inn i oppvaskmaskin er en
ergonomisk utfordring for de ansatte. Dette fordi
maskinene ofte er plassert for lavt og det er en
arbeidsoppgave som krever tid. Arbeidsstillingen
gir en tilsvarende statisk stilling som for legging
av barn i vogn.
• Mange av stellerommene har dårlige ergonomiske
stelleforhold. Dette gjelder spesielt mangel
på trapp og hev / senk stellebord. I tillegg har
mange stellerom liten plass.
• Barn som i utgangspunktet selv mestrer å
klatre løftes ut og inn av barnestolene, fordi
bruk av bøyler og seler for de minste barna
er utbredt. Barnas stoler er ofte ikke tilpasset
barnas størrelse, noe som medfører uheldige
sittestillinger som igjen kan føre til unødvendig
uro i barnegruppa.
89

• I mange av barnehagene er det stor mangel på
tilpassede stoler for de voksne. Dette gjelder både
ved høye/lav bord og til bruk i ulike aktiviteter.
Det observeres også at mange av de ansatte
innehar uheldige arbeidsstillinger ved de lave
bordene, spesielt i hjelpesituasjon.
• Mange barnehager vektlegger i liten grad barns
medvirkning og mestring i hverdagsaktiviteter –
de voksne inntar ofte en hjelperolle i større grad
enn en veilederrolle. Vi observerer i stor grad at
mange barn blir hjulpet på med klær i stedet for
å oppmuntre de til å kle på seg selv. Mange av
garderobene er små og overfylt noe som gjør
det vanskelig for barna selv å mestre påkledning.
Dette fører til at de voksne oppholder seg i
uhensiktsmessige arbeidsstillinger. Ved måltidene
observerer vi at barna får mye hjelp. Pådekking
av bord og rydding av måltid er det vanligvis de
voksne som gjør. Spesielt ved bruk av lave bord
kan dette være en ergonomisk belastning for
mange voksne.
10 11

c. Refleksjonsmøte for personalet
Formålet med presentasjonen var å bevisstgjøre og veilede de ansatte om betydningen
av godt samspill mellom ergonomi og pedagogikk. 19 barnehager gjennomførte slike
refleksjonsmøter som hadde en varighet på 2-3 timer. Første del av refleksjonsmøtet
bestod i å tilføre teoretisk kunnskap om vurdering av risiko for utvikling av
belastningslidelser. Det ble tatt utgangspunkt i Arbeidsmiljøloven og forskrift av tungt
og ensidig arbeid, samt bruk av arbeidstilsynets vurderingsmodeller. Andre del av
refleksjonsmøte bestod i å reflektere omkring egen praksis ved å vise bilder tatt på
observasjonsdagen, i tillegg til opplæring i kartlegging av ergonomiske risikofaktorer.
d. Opplæring av lokale ergonomer
Det har vært gjennomført 8 halvdagskurs med til sammen 58 deltakere for de 20
barnehagene. Opplæringen hadde som oppgave å opprettholde oppmerksomheten på
ergonomi og pedagogikk. Opplæringen skjedde gjennom:
• Erfaringsdeling og statusgjennomgang vedrørende endringer i ansattes
arbeidsmetodikk
• Økt kunnskap i bruk av kartlegging - og risikovurdering av ergonomiske forhold i
egen barnehage
• Fokus på barnas mestring og medvirkning som et hjelpemiddel for endring av
ansattes arbeidsmetodikk
• Støtte til å utvikle sin rolle som ergonom
Vurdering av resultatmål 1: Innføre arbeidsmetodikken Ergonomi og
pedagogikk i 5 barnehager gjennom avtalt samarbeid med disse.
Prosjektbarnehagene: En av barnehagene har ikke greid å innføre arbeidsmetodikken
pga mye sykdom på barnehagen. De resterende fire barnehagene vurderes å være godt
i gang med arbeidsmetodikken.
De 14 andre barnehagene: tilbakemeldingene fra både barnehagene selv og fra
rådmannen tilsier at alle barnehagene har innført metodikken. Graden av innføringen
er noe ulik.
Pilotbarnehagen: dette er den barnehagen som har innført arbeidsmetodikken i størst
grad og forankret den hos alle ansatte.
10 11

Resultatmål 2
Utvikle og gjøre tilgjengelig et verktøy om temaet ergonomi og pedagogikk.
Verktøyet skal gjøres tilgjengelig på kommunens intranett.
Gjennom erfaringshenting fra mange barnehager er det utviklet et kartleggingsverktøy
om ergonomi og pedagogikk. Kartleggingsverktøyet har til hensikt å få en oversikt over
alle aktiviteter i hverdagen og vurdere risiko. Først skal den enkelte ansatt kartlegge og
risikovurdere egen praksis, deretter utfører avdelinga en felles vurdering.
Det er også tatt med en vurdering av barns mestring og medvirkning i skjemaet.
Skjemaets skalavurderinger har tatt utgangspunkt i Arbeidstilsynets vurderingsmodeller
(rød – gul - grønn). Verktøyet er gjort tilgjengelig på kommunens internettsider. Dette
ble gjort for at eksterne barnehager også skal kunne dra nytte av dette og komme i
gang med arbeidet på sin enhet.
I tillegg til kartleggingsverktøyet er det utarbeidet et veilederhefte, en
ergonompyramide og en oppstartsveileder. De ulike verktøyene er presentert på denne
siden: www.trondheim.kommune.no/kvalitetsprogrammet
Resultatmål 3
Tilby informasjon og støtte til kommunens øvrige barnehager
Arbeidsmiljøenheten har opplevd stor etterspørsel etter å bistå barnehagene i
kommunen i innføring av ergonomi og pedagogikk. Dette gjorde at vi økte vår støtte i
løpet av prosjektperioden hvor 14 andre barnehager fikk tilbud om innføring i deler av
arbeidsmetodikken; det vil si observasjon/dokumentasjon og refleksjonsmøter. Disse
barnehagene har også fått tilbud om opplæring for ergonomer og kurs for enhetenes
arbeidsmiljøgrupper.
Kommunens øvrige barnehager har hatt mulighet til å benytte seg av verktøyet som er
utviklet og presentert på kommunens internettsider, samt ta i bruk veiledningsheftet.
12 13

3.1 Evaluering av effektmål
Evalueringen av effektmålene baserer seg på samtaler gjennomført i 3 av
prosjektbarnehagene. Det er også gjennomført møte med enhetslederne i
prosjektbarnehagene og innhentet innspill fra deltakerne i alle de 20 barnehagene
underveis i prosjektperioden. Deltakerne i prosjektgruppa har også gjort egne
vurderinger av de ulike målene.
Effektmål 1
Forbedre de ergonomiske arbeidsforholdene hos ansatte i de fem barnehagene.
Dette skal føre til forbedret arbeidsmiljø og økt fokus på barnehagen som en
helsefremmende arbeidsplass.
Gjennom observasjon og dokumentasjon ble det dannet et grunnlag for analyse av
samspillet mellom ergonomi og pedagogikk. Å ta bilder gir et godt grunnlag for senere
refleksjon omkring egen praksis. Alle barnehagene opplever dette som en metode
som øker bevisstheten om egen praksis i veldig stor grad. Metoden bidrar til å skape
en forståelse for at de ansatte må ha en gjennomtenkt og profesjonell arbeidsmåte
som ikke baserer seg på private løsninger. Det oppleves også som en veldig positiv
metode som inkluderer alle ansatte. De ansatte gir uttrykk for at bildene beskriver
deres hverdag på en måte de kjenner seg igjen i. Å dokumentere gjennom bilder anser
vi som en god metode for å synliggjøre de utfordringene de ansatte står overfor i sin
arbeidshverdag.
Refleksjonsmøtene gir de ansatte teoretisk kunnskap om belastningslidelser som skjer
på lang sikt (”den langsomme ulykken”), noe som anses som viktig for refleksjon
og risikovurdering. Ved at vi også setter fokus på barnas medvirkning og mestring
medfører at de ansatte opplever at temaet ergonomi blir interessant, da det knyttes
opp mot faget de utøver. Disse møtene er meget positive for de ansatte og hjelper
dem til å starte kartlegging og risikovurdering av egen praksis og barns mestring.
Det er av betydning for resultatet i den enkelte barnehage at refleksjon som metode
brukes i stedet for ren informasjon om temaet. Refleksjon gjør at den enkelte ansatte
får satt egne ord på ergonomiske utfordringer i hverdagen. Refleksjonsmøter er også
en god arena for å skape bevissthet i forhold til det å ha gjennomtenkte, profesjonelle
arbeidsmåter i barnehagen. På denne måten unngår at de ansatte å velge private
løsninger på gjennomføring av arbeidsoppgaver.
12 13

Evalueringssamtalene med barnehagene viser også følgende:
Endringer for de ansatte
De ansatte opplever at de er mer bevisste på hva de gjør og hvordan de utfører
oppgavene sine, og bevisstheten har økt etter hvert som tiden har gått.
De opplever at arbeidsstillingene deres har blitt bedre, og at de passer på hverandre og
korrigerer hverandre positivt mye mer enn før.
De ser at barna har muligheter til å gjøre mye mer selv, og fokuset er ikke på alt som
”må gjøres” ut fra en fastlagt dagsorden noe som er positivt både for de ansatte,
men ikke minst for barna (de er mer glade nå enn før ). Når temaet har vært oppe på
foreldremøter er dette positivt; foreldrene skjønner hvorfor fokuset på ”La mæ få klar
det sjøl” er der, og foreldrene kan lettere bidra til at barnehagen skal lykkes enda bedre.
De ansatte opplever at de bærer mye mindre enn før prosjektet startet, og de ser
verdien i å bruke enhetens hjelpemidler/verneutstyr for å forebygge belastningsskader.
De ansatte er også opptatte av at måten arbeidet organiseres på er veldig viktig for å
kunne lykkes – ergonomi og pedagogikk er sterkt knyttet til dette.
Organiseringen er viktig særlig i starten for å få fokus på endring, så kan man bli
mer fleksible etter hvert som endringene inntrer. Det blir også da lettere å ta tak i
utfordringene når de dukker opp.
De ansatte mener det er lettere å være god på ergonomi og pedagogikk for de store
barna, det krever mer gjennomtenking og organisering for å lykkes med de minste barna.
Helsemessige gevinster
I og med at de ansatte løfter og bærer mye mindre enn før kjenner de også at kroppen
fungerer bedre. Mye av hjelpemidlene/verneutstyret er med og hjelper til med dette.
Opplevelsen kan være noe forskjellig fra barnehage til barnehage, men utsagn som
kommer fram er at sykefraværet har gått ned med opp til 50 prosent, vi har ingen
langtidssykmeldte lenger, vi klarer å være på jobben selv om vi har plager, og gravide
klarer å stå i arbeid til de går ut i permisjon. De ansatte mener at barnehagen har blitt
mer helsefremmende.
14 15

Hvordan prosessen har vært gjennomført ved enhetene
Det er viktig å holde fokus og reflektere omkring temaet. Mange små ”drypp”
om ergonomi og pedagogikk er bra for at det ikke skal gli ut. Andre momenter
som har betydning er å sette av nok tid på møtene, og jevnlig risikokartlegge
arbeidsmiljøfaktorene som er koblet til ergonomi og pedagogikk.
Risikovurderinger synliggjør hvor virkningsfullt det er å ha dette fokuset. Ergonomene
spiller en viktig rolle i prosessen; de har ekstra kunnskap som de øvrige ansatte ikke
har og kan lettere veilede sine kolleger. Det er uansett viktig at alle ansatte innehar
noe kunnskap om ergonomi for at de skal nå så gode resultater som mulig. Kunnskap
gjør at man bedre forstår betydningen av å endre praksis. Dette gjelder også for
nyansatte og vikarer.
Foreldresamarbeid er viktig; både gjennom foreldremøter og foreldresamtaler og daglig
kontakt. De enhetene som har implementert arbeidet i enhetens HMS system ser at
dette er positivt for å nå resultatet; jo bedre forankring jo bedre er det.
Bidrag fra Arbeidsmiljøenheten
Arbeidsmiljøenheten sitt bidrag overfor enhetene oppleves som positivt, og de føler
at de har blitt fulgt opp meget bra. Refleksjonsmøtene og ergonomikursene har høy
kvalitet, noe som også gjelder kursene som har vært avholdt for arbeidsmiljøgruppene.
Vurdering av effektmål 1: Forbedre de ergonomiske arbeidsforholdene hos ansatte
i de fem barnehagene. Dette skal føre til forbedret arbeidsmiljø og økt fokus på
barnehagen som en helsefremmende arbeidsplass.
Ut fra ovennevnte vurderinger anser vi at de ergonomiske arbeidsforholdene for de
ansatte i barnehagene er forbedret. Evalueringen har også vist at arbeidsmiljøet er
bedret vedrørende ergonomiske og organisatoriske forhold. Det legges også vekt på
at de ansatte har utviklet det psykososiale arbeidsmiljøet i form av blant annet positiv
korrigering av hverandre og bedre tid til å utføre sine daglige arbeidsoppgaver. Utsagn
om at ansatte mener helsen har utviklet seg til det bedre underbygger også at det er
økt fokus på barnehagen som en helsefremmende arbeidsplass i større grad enn før
prosjektet startet.
Det er sjekket ut sykefravær for fjerde kvartal i mange av kommunens barnehager
(det enkelte hus). Da ser vi at sykefraværet gjennomgående er redusert i flere av de
14 15

husene som har deltatt i prosjektet enn øvrige hus. 41 hus har deltatt i prosjektet,
63 prosent av disse har redusert sitt sykefravær, mens 37 prosent av husene har økt
sitt sykefravær. De husene som har økt sykefraværet er i hovedsak de husene som
ble deltakende i slutten av prosjektperioden eller som av ulike grunner ikke fikk
implementert arbeidsmetodikken på en god måte.
Den barnehagen som har den største reduksjonen har redusert fraværet med 18,4
prosentpoeng (eller omtrent 30 prosent.) Når det gjelder mange av de øvrige husene
i kommunen (53 hus) som ikke har deltatt i prosjektet ser vi at sykefraværet har gått
ned i 44 prosent av husene, mens det har økt i 56 prosent av husene.
Barnehager som har deltatt i prosjektet har altså redusert sitt sykefravær mer enn
øvrige barnehager. Det er også færre prosjektbarnehager som har økt sitt fravær enn
øvrige barnehager.
Effektmål 2
Styrke mestringsfølelse, selvhjulpenhet og generell utvikling hos barna.
Prosjektet har ikke foretatt egne målinger i forhold til barns utvikling knyttet til dette
temaet. Det vises derfor til sammendrag fra evalueringssamtalene.
Når de voksne tar seg mer tid og har fokus på mestring for barna mestrer de også mye
mer, og mye mer enn man som voksen tror de kan. Barna viser mer mestringsfølelse,
og mange av barna har kun behov for veiledning og ikke direkte hjelp til mange av
oppgavene.
Tonen overfor barna er endret; den er mer positiv og barna viser også mer glede enn
før. De voksne mener også at de får mer kontakt med barna når de organiserer etter
prinsippet om ”la mæ få klar det sjøl”, og barna viser økt lyst til å mestre selv.
Observasjoner foretatt av prosjektet viser at personalet får en økt bevissthet på
pedagogikken gjennom å bruke metodikken. Bruk av bilder gir en konkret fremstilling
av de ansattes arbeidspraksis. Om barn får mulighet til mestring og medvirkning
vises tydelig på bildene som er tatt ute på den enkelte barnehage. Vi erfarer at
mange ansatte i stor grad har en hjelperolle kontra veilederrolle overfor barna i
hverdagsaktiviteter som påkledning og måltid. I de tilfeller der de voksne har stort
fokus på å hjelpe barna, så er de ansatte blitt veldig bevisst på sin egen rolle og ser
nødvendigheten av å endre praksis slik at de inntar en veilederrolle i større grad.
16 17

4.0 Veien videre
Ut fra tilbakemeldinger fra barnehagene kommer det fram at de ansatte opplever det
som veldig viktig fortsatt å holde fokuset på dette temaet; det er ikke ferdig ennå .
Faktorer som er av betydning for å lykkes framover er å implementere arbeidet i det
daglige arbeidet/HMS - systemet, bli gode på å ta egne bilder de ansatte kan reflektere
rundt og å kartlegge risikofaktorer jevnlig og reflektere omkring disse. Ergonomene er
viktige, og disse trenger erfaringsdeling med hverandre og ny/oppdatert kunnskap om
temaet, gjerne i regi av Arbeidsmiljøenheten. Selv om enhetene ønsker seg bistand fra
Arbeidsmiljøenheten er det også et poeng at de ikke skal bli avhengige av hjelp, men
på sikt klare seg selv.
Da resultatene har vist at dette er et viktig og effektfullt bidrag til arbeidsmiljøet i
barnehagene er konseptet nå en del av kommunens satsning på helsefremmende
arbeidsplasser. Dette gjøres ved å tilby opplæring i form av regelmessige kurs for
arbeidsmiljøgrupper og ergonomer som publiseres gjennom kommunens kurskatalog.
Arbeidsmiljøenheten bistår også enheter som ønsker det observasjon av den daglige
praksis og refleksjonsmøter for alle ansatte.
Barnhagene oppfordres til å ta i bruk hjemmesiden som er utviklet ved å bidra med
egne tips og ideer om temaet ergonomi og pedagogikk.
Et annet viktig aspekt i utviklingen av ergonomi og pedagogikk er sterkere
implementering av læringsbegrepet både for voksne og barn. Dette for å styrke de
voksnes kompetanse i det å være en god veileder for barna slik at de mestrer selv. I
tillegg er det av betydning at de voksne er bevisst på hvordan de veileder hverandre i
de daglige gjøremål. Kværnerdalen barnehage i Oslo har hatt fokus på dette i arbeidet
med å innføre ergonomi og pedagogikk. Dette anser som viktig og ønsker et videre
samarbeid med dem.
På bakgrunn av dette anbefales derfor følgende for det videre arbeidet med ergonomi
og pedagogikk:
• For å opprettholde fokus er det viktig at tema fortsatt forankres både på
enhetsledernivå og rådmannsnivå. Konseptet ergonomi og pedagogikk legges inn
i Arbeidsmiljøenhetens daglige drift. Når det gjelder drift innebærer dette at det
tilbys jevnlige kurs for barnehagene i kommunen i form av AMG kurs, ergonomkurs
og opplæring av nytilsatte i barnehagen. All kursing og opplæring planlegges
gjennomført i Arbeidsmiljøenhetens nyopprettede lokaler for forflytning og
ergonomi
• I prosjektperioden er det anslagsvis brukt 1,5 årsverk for å implementere
konseptet i deler av kommunens barnehager. For å fortsette det gode arbeidet
16 17

18 19
som er gjort til nå anbefales det i årene fremover å anvende personalressurs
tilsvarende 1,5 årsverk. I tillegg bør det vurderes å kalkulere med sentrale midler
til innkjøp av verneutstyr. Det anbefales at hver barnehage har en minstestandard
for vernutstyr. Se punkt tips og ideer
• Videreutvikle samarbeidet med Kværnerdalen barnehage i Oslo spesielt
med tanke på læringsbegrepet. Reggio Emilia pedgogikken er mye utbredt i
Trondheimsbarnehagene. Av den grunn ønsker vi å se nærmere på voksenrollen
innenfor denne pedagogikken.
• Samarbeid mellom barnehagen og hjemmet er viktig for å oppnå best mulig
resultat. Det anbefales at barnehagen bruker møter og samtaler med foresatte til å
bevisstgjøre og informere om hvorfor og hvordan det jobbes i barnehagen. Det vil
derfor utarbeides en veileder som barnehagene kan ta i bruk i sitt samarbeid med
foresatte
• Forbedring av de ergonomiske forhold i eksisterende barnehager (legging,
kjøkken, stellerom, verneutstyr etc.) er viktig. I denne forbindelse blir det utviklet
en beskrivelse av som bør være minstestandard i forhold til hjelpemidler/
verneutstyr og andre fysiske forhold. Det å bruke kartleggingsverktøyet som et
hjelpemiddel til å sjekke ut forholdene i alle de kommunale barnehagene vil også
være et ledd i å forbedre de ergonomiske forholdene i de ulike barnehagene.
• Ved renovering og bygging av nye barnehager er det viktig å ha med seg både
det ergonomiske og det pedagogiske aspektet. Gode fysiske rammer er ikke en
garanti for et godt arbeidsmiljø, men en god ergonomisk barnehage som passer
til den pedagogiske praksis, er fundamentet for et godt arbeidsmiljø. Resultatet
blir best når pedagoger, utbyggerne og HMS faglige aktører samarbeider tett fra
start til slutt i denne prosessen, slik at alle partene får bidra med sine erfaringer og
kunnskap. Det er nå igangsatt prosesser for at denne måten å jobbe på blir satt i
system for fremtiden.

5.0 Tips og ideer til gode løsninger
Følgende bilder er eksempler på ergonomi og pedagogikk i praksis
- gode arbeidsstillinger og barn som mestrer
Her er ingen bøyd rygg over vasken Godt samspill på påkledningsbenken
Mange løft er spart ved at jeg klatrer selv
18 19

En melkekasse er nok…
Godt hjulpet av en voksenstol… Stellebordet kan brukes til mangt, også påkledning
20 21

Ved å sitte spares ryggen
Se hva jeg kan!
20 21

5.1 Minstestandard for verneutstyr
• Det bør finnes ulike typer voksenstoler tilpasset forskjellige aktiviteter og de
ansatte. Antallet må ses i forhold til antall ansatte og den fysiske utformingen
i barnehagen. Stolene bør ha hjul og noen av de bør ha ryggstøtte, samt lift.
Stolene bør kunne tilpasses den enkelte. Det er også viktig å sitte godt på gulvet,
så møbler/stoler egnet til gulvaktivitet bør finnes.
• I tillegg til lave bord bør det også være bord i voksenhøyde til forberedelse og
evt gjennomføring av aktiviteter som krever mye hjelp fra de voksne.
• Stellerommet bør ha minst en hev - og senkstellebord og tilpasset trapp for
barna.
• Fin- og grovgarderobe bør ha påkledningsbenk, stoler for de voksne, skoknekt og
skoskje. I tillegg bør garderobeløsningen være slik at det er enkelt for barna og
selv finne og legge på plass klær/sko.
• Ved legging i vogn bør det finnes mulighet for at barnet selv kan klatre opp i
vogna ved hjelp av for eksempel en krakk eller kasse. De voksne bør sitte når
vognene klargjøres for legging
• Ved huska bør det være tilgjengelige kasser eller trapper som barna kan benytte
når de klatrer opp
• På vinterstid bør de voksne bruke brodder når det er glatt
22 23

5.2 Helt til slutt…
Utsagn hentet fra ansatte i barnehagene som har deltatt i prosjektet:
Vi har ingen langtidssykmeldte nå
Vi håper å være friskere lengre
Barnehagen har blitt
mer helsefremmende
De voksne sitter i ro ved måltidet
Vi løfter nesten ingenting lengre
Når de voksne tar seg mer tid
mestrer ungene mye mer
og viser mestringsglede
Alle kommunale barnehager
bør jobbe på denne måten
av hensyn til barna og de voksne
Jeg klarer nå å være på jobben
selv om jeg har noen plager
Den siste som var gravid
gikk tiden ut
God organisering er viktig
Ergonomene passer på alle
Stressnivået er mye lavere nå
Barna har blitt mer selvhjulpne
22 23

6.0 Vedlegg
Kartlegging – ergonomi og pedagogikk
Navn:
Avdeling/gruppe:
Bruk skjemaet til å kartlegge/ vurdere arbeidshverdagen på avdelingen, ved hjelp av en
skala fra 1-10. Se forklaring under.
Aktivitet: Vurdering:
Utstyr/fysisk
miljø
Påkledning og
Avkledning
Frilek ute og
Frilek inne
Måltid og
Bordaktivitet
24 25
Gulvaktivteter
Legging og
oppvåkning
Løfting og
bæring av barn
Stell
Rydding ute
og inne
Turer
Levering
og henting
Annet
(beskriv selv)
Vurdering:
Organisering
Vurdering:
Arbeidsmetode/
gjennomføring
Vurdering:
Barns mestring
og medvirkning

Skalavurdering av utstyr/organisering/arbeidsmetoder:
1-2: rød sone (sannsynligheten for å pådra seg belastningslidelser er meget høy)
3-6: gul sone (det foreligger en viss risiko for utvikling av belastningslidelser på kort
eller lang sikt)
7-10: grønn sone (det foreligger liten risiko for belastningslidelser for de fleste
arbeidstakere)
Skalavurdering av barns medvirkning:
1-2: Liten eller ingen grad av medvirkning og mestring hos barna
3-6: Noe grad av medvirkning og mestring hos barna
7-10: Stor grad av medvirkning og mestring hos barn
Eksempel på vurdering
Eksempler på hvordan vurdere utstyr/fysisk miljø:
• Er barnehagen godt utstyrt med verneutstyr til bruk for de ansatte?
• Er det fysiske miljøet utformet slik at verneutstyret kan benyttes på en
hensiktsmessig måte, og dermed oppnå gode arbeidsstillinger?
• Gir det fysiske miljøet muligheter for god ergonomisk praksis blant de ansatte,
samtidig som det legger til rette for økt selvhjulpenhet blant barna?
Eksempler på hvordan vurdere organisering
• Fordeles arbeidsoppgavene på en slik måte at en har fokus på både en god
ergonomisk praksis, og på barns selvhjulpenhet?
• Organiseres barnegruppa i mindre grupper, slik at barna får bedre mulighet til å
mestre selv?
• Er hverdagen preget av stress og travelhet?
Eksempler på hvordan vurdere arbeidsmetode /gjennomføring
• Blir verneutstyr benyttet?
• Er vi bevisst arbeidsstillingene våre?
• Praktiseres arbeidsmetoder som gir uheldige arbeidsstillinger?
• Har vi gjennomtenkte arbeidsmetoder?
Eksempler på hvordan vurdere medvirkning og mestring hos barna:
• Lar vi barna få mulighet til å klare det selv i ulike situasjoner(måltid, påkledning,
klatring osv)
• Er vi for raske med å hjelpe barna, tar vi oss god nok tid til å være veiledere for
barna?
• Har vi fokus på barns læring gjennom det å mestre nye ting?
24 25

Oppstartsveileder
26 27
• Tema ergonomi og pedagogikk forankres i Arbeidsmiljø/HMS gruppa
• Opprett ansvarlige ergonomer på hver avdeling/gruppe og gi disse opplæring
• Motiver de ansatte gjennom å:
– Tydeliggjøre deres kompetanse på barns medvirkning og mestring.
– Tilfør kompetanse på ergonomi
– Ta i bruk veiledningsheftet ”La mæ få klar det sjøl” til ansatte og foreldre
Forankring
Ergonomi og
pedagogikk
hånd i hånd
• Ergonomer observerer og dokumenterer ved hjelp av bilder med spesielt fokus
på aktiviteter som kan være ergonomisk belastende (f.eks mottakelse, stell,
påkledning, måltid)
• Samle personalet for presentasjon og refleksjon av bildematerialet - 2 timer
• I refleksjonen ha fokus på utstyr/fysisk miljø, organisering, arbeidsmetode/
gjennomføring og barns mestring/medvirkning
• Eksempler på refleksjonsspørsmål
Dokumentasjon
og refleksjon
”La mæ få
klar det sjøl”
• Den enkelte ansatte kartlegger sin egen arbeidsmetode og hvordan de
motiverer barnas medvirkning.
• Avdelingen/gruppen gjennomfører en felles kartlegging av utstyr/fysisk miljø,
organisering, arbeidsmetode/gjennomføring og barns mestring/medvirkning
– se kartleggingsskjema. Ta i bruk etablerte møteplasser. Avdelingen blir enig om
en felles score som blir satt inn i avdelingens kartleggingsskjema.
• Utvikle individuelle og felles handlingsplaner – se maler for handlingsplan
Dokumentasjon
og kartlegging
Mål:
Forbedre de
ergonomiske
arbeidsforhold hos
de ansatte ved å fokusere
på barns selvhjulpenhet og
mestringsfølelse
• Bli enig om ”hvordan gjør vi det hos oss”, med vekt på profesjonelle
arbeidsstillinger framfor private løsninger. Lag egne faktaark og heng disse
opp i barnehagen.
• Sikre at nytilsatte og vikarer får opplæring i ergonomi og pedagogikk.
• La ergonomi og pedagogikk bli en del av enhetens HMS-plan og årsplan
• Kartlegg og evaluer jevnlig
• Opprett nettverk for ergonomer
Gjennomføring
og oppfølging

Ergonomipyramiden
Ergonomipyramiden
Pyramiden er bygd opp akkurat som kostholdspyramiden:
gjør mest av det som er i bunnen og minst av det som er i toppen
God
løfte-
teknikk
Unngå
unødvendige
løft og ugunstige
arbeidsstillinger
la mæ få klar det sjøl
ERGONOMI OG PEDAGOGIKK
Mer bruk av barnas
ressurser er bra for helsen din
www.trondheim.kommune.no/kvalitetsprogram
26 27
ti256 • Grafisk senter, Tk • Juni 2010

arbeidsmiljøenheten
Les mer om temaet ergonomi og pedagogikk på
http://www.trondheim.kommune.no/
kvalitetsprogrammet/
Trondheim kommune
Arbeidsmiljøenheten
Postboks 2300, Sluppen
7004 Trondheim
pi6091 • Grafisk senter, Tk • Opplag 200 • Mai 2011