pi6091 komplett.indd

More documents

Recommendations

Info

husene som har deltatt i prosjektet enn øvrige hus. 41 hus har deltatt i prosjektet, 63 prosent av disse har redusert sitt sykefravær, mens 37 prosent av husene har økt sitt sykefravær. De husene som har økt sykefraværet er i hovedsak de husene som ble deltakende i slutten av prosjektperioden eller som av ulike grunner ikke fikk implementert arbeidsmetodikken på en god måte. Den barnehagen som har den største reduksjonen har redusert fraværet med 18,4 prosentpoeng (eller omtrent 30 prosent.) Når det gjelder mange av de øvrige husene i kommunen (53 hus) som ikke har deltatt i prosjektet ser vi at sykefraværet har gått ned i 44 prosent av husene, mens det har økt i 56 prosent av husene. Barnehager som har deltatt i prosjektet har altså redusert sitt sykefravær mer enn øvrige barnehager. Det er også færre prosjektbarnehager som har økt sitt fravær enn øvrige barnehager. Effektmål 2 Styrke mestringsfølelse, selvhjulpenhet og generell utvikling hos barna. Prosjektet har ikke foretatt egne målinger i forhold til barns utvikling knyttet til dette temaet. Det vises derfor til sammendrag fra evalueringssamtalene. Når de voksne tar seg mer tid og har fokus på mestring for barna mestrer de også mye mer, og mye mer enn man som voksen tror de kan. Barna viser mer mestringsfølelse, og mange av barna har kun behov for veiledning og ikke direkte hjelp til mange av oppgavene. Tonen overfor barna er endret; den er mer positiv og barna viser også mer glede enn før. De voksne mener også at de får mer kontakt med barna når de organiserer etter prinsippet om ”la mæ få klar det sjøl”, og barna viser økt lyst til å mestre selv. Observasjoner foretatt av prosjektet viser at personalet får en økt bevissthet på pedagogikken gjennom å bruke metodikken. Bruk av bilder gir en konkret fremstilling av de ansattes arbeidspraksis. Om barn får mulighet til mestring og medvirkning vises tydelig på bildene som er tatt ute på den enkelte barnehage. Vi erfarer at mange ansatte i stor grad har en hjelperolle kontra veilederrolle overfor barna i hverdagsaktiviteter som påkledning og måltid. I de tilfeller der de voksne har stort fokus på å hjelpe barna, så er de ansatte blitt veldig bevisst på sin egen rolle og ser nødvendigheten av å endre praksis slik at de inntar en veilederrolle i større grad. 16 17
4.0 Veien videre Ut fra tilbakemeldinger fra barnehagene kommer det fram at de ansatte opplever det som veldig viktig fortsatt å holde fokuset på dette temaet; det er ikke ferdig ennå . Faktorer som er av betydning for å lykkes framover er å implementere arbeidet i det daglige arbeidet/HMS - systemet, bli gode på å ta egne bilder de ansatte kan reflektere rundt og å kartlegge risikofaktorer jevnlig og reflektere omkring disse. Ergonomene er viktige, og disse trenger erfaringsdeling med hverandre og ny/oppdatert kunnskap om temaet, gjerne i regi av Arbeidsmiljøenheten. Selv om enhetene ønsker seg bistand fra Arbeidsmiljøenheten er det også et poeng at de ikke skal bli avhengige av hjelp, men på sikt klare seg selv. Da resultatene har vist at dette er et viktig og effektfullt bidrag til arbeidsmiljøet i barnehagene er konseptet nå en del av kommunens satsning på helsefremmende arbeidsplasser. Dette gjøres ved å tilby opplæring i form av regelmessige kurs for arbeidsmiljøgrupper og ergonomer som publiseres gjennom kommunens kurskatalog. Arbeidsmiljøenheten bistår også enheter som ønsker det observasjon av den daglige praksis og refleksjonsmøter for alle ansatte. Barnhagene oppfordres til å ta i bruk hjemmesiden som er utviklet ved å bidra med egne tips og ideer om temaet ergonomi og pedagogikk. Et annet viktig aspekt i utviklingen av ergonomi og pedagogikk er sterkere implementering av læringsbegrepet både for voksne og barn. Dette for å styrke de voksnes kompetanse i det å være en god veileder for barna slik at de mestrer selv. I tillegg er det av betydning at de voksne er bevisst på hvordan de veileder hverandre i de daglige gjøremål. Kværnerdalen barnehage i Oslo har hatt fokus på dette i arbeidet med å innføre ergonomi og pedagogikk. Dette anser som viktig og ønsker et videre samarbeid med dem. På bakgrunn av dette anbefales derfor følgende for det videre arbeidet med ergonomi og pedagogikk: • For å opprettholde fokus er det viktig at tema fortsatt forankres både på enhetsledernivå og rådmannsnivå. Konseptet ergonomi og pedagogikk legges inn i Arbeidsmiljøenhetens daglige drift. Når det gjelder drift innebærer dette at det tilbys jevnlige kurs for barnehagene i kommunen i form av AMG kurs, ergonomkurs og opplæring av nytilsatte i barnehagen. All kursing og opplæring planlegges gjennomført i Arbeidsmiljøenhetens nyopprettede lokaler for forflytning og ergonomi • I prosjektperioden er det anslagsvis brukt 1,5 årsverk for å implementere konseptet i deler av kommunens barnehager. For å fortsette det gode arbeidet 16 17
Page 1 and 2: Arbeidsmiljøenheten Prosjektrappor
Page 3 and 4: Dette har kommet for å bli. Om fem
Page 5 and 6: Effektmål Effektmål 1: Forbedre d
Page 7 and 8: 2.2 Aktiviteter Det er gjennomført
Page 9 and 10: Dette gjaldt: • Legging av barn s
Page 11 and 12: c. Refleksjonsmøte for personalet
Page 13 and 14: 3.1 Evaluering av effektmål Evalue
Page 15: Hvordan prosessen har vært gjennom
Page 19 and 20: 5.0 Tips og ideer til gode løsning
Page 21 and 22: Ved å sitte spares ryggen Se hva j
Page 23 and 24: 5.2 Helt til slutt… Utsagn hentet
Page 25 and 26: Skalavurdering av utstyr/organiseri
Page 27 and 28: Ergonomipyramiden Ergonomipyramiden

pi6091 komplett.indd

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?