SLAVERI I DET FØRSTE ÅRHUNDRET - Bible By Night

atet med en forordning om at kriminelle slaver skulle bli behandlet i retten som andre frie menn. I
61 e.kr. forsøkte en slaveeiers famile å bruke gamle metoder: de ville henrette alle slavene til herren,
som hadde blitt drept av en av slavene. Når familien til Pedanius Secundus beordret dette, brøt
det ut et så stort opprør når nyheten nådde Roma, at tropper måtte dra ut for å stoppe det. Slavene
ble ikke drept.
Leveforholdene til mange slaver var ofte bedre enn de frie mennenes, som bodde på gata eller levde
i veldig billige rom. Det er betydelige bevis til å foreslå at slavene bodde innenfor avgrensingene til
sin herres hus.
Slaven var ikke lavere den frie mannen med like ferdigheter når det kom til mat og klær. Den frie
arbeider på den nye testamentlige tiden hadde sjelden bedre omstendigheter enn en slave som var
sidestillt. Den frie gjennomsnittsarbeideren i Roma og i provinsene kunne regne med å tjene ca en
denari til dagen eller 313 denari på et år, hvis han jobbet 6 dager i uken. Til det mest nødvendige i
løpet av et år måtte han regne med å bruke 279 denari. En slave fikk i tillegg til det aller mest nødvendigste,
5 denari i lommepenger hver måned. Fra disse statistikkene kan man konkludere med at
en fri gjennomsnittsmann ikke levde bedre enn en slave. I tider med stram økonomi var ikke den
frie mannen garantert det mest nødvendigste for seg og familien sin. En herre var pålagt å se etter
de som var syke eller de som ikke lenger var brukelige, som når de ble pensjonert. En slave ble sett
på som en verdigjenstand, som skulle bli sett etter og få omsorg. Noen herrer behandlet slavenes
testamente som gyldig.
Selv om en slaves forhold hadde bedret seg betydelig til det første århundret, så var en slave fremdeles
sett på som eiendom og det var forventet at han skulle gjøre det hans herre ville til det ytterste
av hans evner og fullt og helt tjene sin herres interesser. Ulydige slaver var under sin herres
rådighet, bokstavlig talt. Straffen for opprør var korsfestelse inntil det 4. århundre e.kr, da de romerske
herskerne var kristne. Dette bringer litt lys over Paulus’ brev til Filemon.
Å BLI EN SLAVE
Det var mange måter å bli en slave, men det kan oppsummeres i to kategorier.
1. Født som en slave: Under Romersk lov fikk et barn sin mors status da det ble født. Hvis moren
var slave da barnet ble født, arvet barnet slaveri.
2. Kjøpt som slave: Dette kunne skje på 7 måter:
A. Fanget og solgt som krigsfange (et godt eksempel på det er når
herskeren Titus solgte 90,000 jøder til slaveri etter hans Palestinske
felttog.)
B. Ulovlig pågripelse og solgt av pirater til slavehandlere.
C. Fostret og solgt av en slavehandler (Så mange som 10,000 slaver ble
importert og solgt på en dag på et slavemarked.)
D. Manglende evne til å tilbakebetale gjeld (denne loven ble slettet i 326 f.kr.)
E. Ved å selge seg selv eller hvis en underkastet seg slaveri.
F. Den utbredte praksisen av å sette ut uønskede barn, som da var
tilgjenglige for de som ville ta seg av dem.
G. Når noen solgte sine egne barn til slaveri.