1 Kor bakgrunn - Bible By Night

Bakgrunn
Byen
• En av de store byene i den romerske verden. Akaias hovedstad, ikke Aten, kanskje så
tidlig som det 2. årh. f.Kr. pga en stategisk beliggenhet, handelssentrum, turistattraksjon
og religiøst pilgrimsmål. Også kjent for “korintisk bronse”.
• Korint var hovedstad i Akaia med to havner, blomstret pga sin beliggenhet ved Adriaterhavet
og Egeerhavet. Havnene ga Korint en viktig kommersiell og militærstrategisk betydning.
Et sentralt knutepunkt for handel i Middelhavsområdet.
• Det gamle greske Korint ble ødelagt av romerne i 146 f.Kr. Ruiner i ca 100 år, men i år
44 f.Kr. ble den gjenoppbygget som en romersk koloni under Julius Cæsar. På 50-tallet
var den på vei til å bli den største og mest velstående byen i Hellas.
• I 27 f.Kr. ble den gjort til hovedstad i den romerske provinsen Akaia. Ikke uten betydning
at dette er en romersk koloni. Romerne opprettet en by som ble en veldig selvstendig
enhet, de befolket den med krigsveteraner og frigitte slaver fra Roma, når de anla en
koloni som Korint. Slavene fikk status ved at de fikk starte på nytt igjen i en slik koloni.
Mange grekere, i tillegg til alle romerne, og andre etniske grupper. En jødisk synagoge
fra tidlig av.
• Sannsynligvis 70-100 000 innbyggere. En relativt stor by i denne sammenheng. Kanskje
så mye som 2/3 kan ha vært slaver. Altså mange av lavere sosiale klasser, som vi finner
reflekser av i 1 Kor, f.eks. 1:26.
• Forholdet i menigheten gjenspeiler nok forholdet i samfunnet. Ikke mange med makt og
av fornem ætt i menigheten, fordi det ikke var så mange i Korint i det hele tatt. Menigheten
gjenspeilte gjennomsnittsbefolkningen, de kristne var nok ikke fra lavere eller høyere
sosiale lag enn resten av byen.
• Statusen som havneby gjorde den internasjonalt preget. Folk både fra øst og vest kommer
innom, og derfor et mangfoldig miljø.
• Hvalvik: Korint omtales ofte også som en umoralsk by, basert på et par forhold. Et uttrykk
fra en gresk dikter “korintiazo”, “å leve på korintisk vis“, fra ca 400 f.Kr. Negativt ladet, lav
moral, spesiell umoral på det seksuelle området. Strabo, antikk historiker, sier det skulle
være hele 1000 prostituerte ved Afroditetempelet i Korint. Grunn til å ta dette med en
klype salt. Korint har neppe vært en spesielt umoralsk by. Afroditetempelet tilhørte den
gamle byen Korint, som ble lagt i grus i 146 f.Kr. Dette templet fantes ikke på Paulus’ tid.
Tempelprostitusjon var ikke vanlig i gresk religion (?). “Korintiazo” stammer fra en greker
fra Aten, og det kan også bety noe. Aten er det fine kulturens by, og Korint var sikkert
mer allmenn og vulgær i deres øyne. Kniving mellom byer, kanskje.
• Masse impulser, folk fra alle verdensdeler. Både kulturelt, språklig og religiøs. En antikk
forfatter sier det fantes 26 helligsteder innviet til mange ulike guder. Grekerne, og
romerne, hadde en tendens til helgardering, få satset på kun en guddom. Ofret litt her og
der, bedre med for mye enn for lite.
• Corinth was a city where public boasting and self-promotion had become an art form.
• Første greske byen som hadde romerske gladiatorkamper.
• Turisme:
• Idrettskonkurranser var basisen for turismen.
• Annenhvert år de istmiske leker, nest i rykte kun etter de olympiske leker. Ble trolig
holdt i år 49 og 51, altså minst én gang mens Paulus var i byen.

• Hvert 4. år de imperiale og keiserlige leker også holdt i Korint.
• Disse krevde bl.a. mye teltproduksjon.
• Kvinner deltok i lekene.
• Ikke lenge etter Paulus’ tid deltok Nero i lekene ved å spille lyre. Altså også musikkkonkurranser.
Religion
• Afrodite:
• Afrodites tempel på fjellet med utsikt over Korint, the Akro-Korint.
• Afrodite var gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Prostituerte anså
henne som sin skytsgudinne. Også gudinne for sjøfart.
• Strabo sier at i klassisk tid hadde dette templet mange tempelprostituerte, men
det er ikke klart at denne praksisen ble gjenopplivet på samme måte i romerske
Korint.
• Beviser i Dio Chrysostom (slutten av 1. årh. e. Kr.) for “heterae”, som ofte var
rikes dater ved måltider (8:5-10). 10:7 har mening som en advarsel kun hvis Paulus
hadde god grunn til å tro at seksuell lek var en vanlig del av noen måltider i et
eller flere av de hedenske templene i Korint.
• Asklepios:
• Trolig en av de mest innflytelsesrike kultene når det gjaldt forminen av korintisk
tenkning.
• Hera Argaea:
• Hadde et tempel i Korint nær markedet.
• Mest karakteristisk var “hellig ekteskap”: Sekuell forening mellom to guddommelige
personer eller en guddommelig og en menneskelig. Resultatet skulle være
økt fruktbarhet eller velstand. Forklarer kanskje noe av 1 Cor 7? Trodde noen
kvinner at tidligere hellige foreninger ikke burde bli ødelagt av en menneskelig
forening?
• Hera ble også forbundet med barnefødsel og barn, kanskje det har noe med 7:14
å gjøre og barns hellighet.
• Oraklet i Delfi:
• Fungerte fortsatt, selv om storhetstiden var over forlengst. Nær forbindelse til
Apollo, som hadde et tempel i Korint. Delfi lå bare ca 50 km fra Korint.
• Apollo var profetienes gud.
• Forstod de kristne korinterne tungetale og profeti i lys av praksisen i Delfi? Ble
profetene i menigheten avbrudt av kvinner som stilte slike spørsmål som ble vanligvis
stilt oraklet i Delfi - om barnløshet, skjebne, velstand osv?
• Tyche:
• Hadde et tempel i Korint.
• De kristne korinterne ser ut til å ha hatt fatalistiske tendenser, eller i det minste å
ha vært avhengig av andre krefter enn Gud til å forme livene deres.
Menigheten
• 1 Kor 1:26-27 - ikke mange mektige og fornemme.
• 12:13 - jøder, grekere, slaver, frie.
• Noen av romersk avstamming.
• Jøder: Priskilla og Akvilas var jøder, knyttet til Korint. Noen var omskåret (7:18), kanskje
blandet publikum i 1:22-24 og 9:20-22, refererer til Loven (9:8-10, 14:34, 2 Cor
3:4ff), siterer GT (2 Cor 6:2, 9:9, 10:17) på en slik måte at hans publikum vil vite og
tenke på den større konteksten, og kap 10 ser ut til å anta at de vil være kjent med

jødiske måter å tolke Skriften på.
• Latinske navn: Quartus osv.
• Greske: Stefanas, Erastus.
• Navnene røper et mangfold av kulturell og etnisk bakgrunn.
• Paulus ser ut til å skrive til dem som en hedensk menighet. 12:2 - den gang dere var
hedninger.
• Den sosiale sammensetninger spiller en rolle i problemene som Paulus behandler. Nattverden
i kap 11 har sammenheng med at noen var rike og frie mens andre var slaver og
fattige.
• Ikke mange med makt og fornem ætt, men altså noen. I Rom 16, skrevet i Korint, hilser
han i vers 23 til Gaius og Erastus, som er korintiske borgere. Byens regnskapsfører betyr
en offentlig embetsmann og trolig en velstående person med litt makt i samfunnet. Gaius
var vert for hele menigheten. Hvis én mann kan være vert for hele menigheten, da er nok
dette en ikke så stor menighet. Villaene i Korint var ikke kjempestore. Gjennomsnittsstørrelsen
av stua til villaene som er gravd fram i Korint er 36 kvm, og 55 for atriene. Mulig å
kombinere disse to, men trolig et sted mellom 50 og 100 personer.
• Trolig ikke det vanlige at hele menigheten var samlet på ett sted. Husgrupper/
husmenigheter var nok mer vanlig. Klare indisier på at dette var normalen.
• Rom 16:3-5. Priska og Akvilas har flyttet fra Korint til Roma, og det er snakk om en
menighet som samles hos dem.
• 1 Kor 16:19 - Priska og Akvilas hadde en husgruppe i Efesus, hvor de flyttet etter
Roma. De hadde husmenigheter i Roma og Efesus, og sikkert i Korint også.
• Flm 2 nevner også en husmenighet.
• Hadde ikke kirkehus før kanskje på midten av 200-tallet. Men skikkelige kirker som vi
kjenner dem kom ikke før under Konstantin på ca 320-tallet.
• En by inneholdt trolig flere husgrupper som kunne fungere som egne menigheter.
Verten ville nok få en viss status, måtte ha stort nok hus. En praktisk og en karismatisk
lederstruktur. Det gror fram en virksomhet som det blir nødvendig å ordne etter
hvert. Menigheten bestod av “menighetene” (se apparatet for Rom 16:23).
Paulus’ virksomhet i Korint
• Kom dit på den 2. misjonsreise, oppholdet kan dateres fra år 50-52, i halvannet år (Apg
18:11).
• Apg 18 gir mye informasjon.
• Paulus er teltmakermisjonær, misjonær ved siden av en vanlig jobb. Han arbeidet
med lær, kanskje det det primært betyr. Han bor hos Priskilla og Akvilas og jobbet
sammen med dem.
• Han bor i en relativt liten leilighet sammen med dem og har nok et verksted i samme
bygning, og trolig i nærheten av torget i Korint. Var trolig misjonær samtidig som han
jobbet, og ikke etter stengetid. Man hadde åpne dører ut mot gaten, og håndverkerne
kunne sitte i åpningen og føre samtaler med folk som gikk forbi, og med kundene
som stakk innom. Kunne også kombinere skriftlærdom med et håndverk. Det hadde
også de fleste greske filosofer. (En evangeliserende livsstil.)
• 1 Tess 2:9 - Arbeidet natt og dag samtidig som de forkynte. Samtidigheten er poenget.
Filosofer levde ut fra tilsvarende idealer.
• Apg 18 gir også informasjon i vers 5 om at Paulus sluttet som teltmaker. Hvorfor da
Silas og Timoteus kom fra Makedonia? Makedonia hadde to menigheter: Tessalonika
og Filippi. Paulus er veldig glad i flipperne, de hadde trolig vært snillest med ham. De
har gitt ham en gave, og trolig tok Silas og Timoteus med seg denne gaven slik at
Paulus har kunnet slippe å arbeide til livets opphold.

• Etterpå drar han til Efesus og blir der i 2-3 år. (Paulus reiste ikke hele tiden, han var
18 mnd i Korint og 2-3 år i Efesus. Han har grunnlagt menigheter og brukt tid på det.
Han skriver mye i brevene fordi han åpenbart ikke var ferdig med undervisningen da
han forlot dem.)
• Mens han er i Efesus har han nær kontakt med korinterne. 1 Kor 16:8 - skrevet fra
Efesus. Gjevnlig båttrafikk over vannet mellom Efesus og Korint. Folk har informert
Paulus om forholdene i Korint og han har skrevet brev til dem. Paulus bruker lang tid
på å etablere menigheter og står i kontakt med dem etterpå, han følger dem opp.
Han skal like mye kalles pastor eller hyrde som misjonær, fordi han tar vare på flokken
han har ansvar for. Han gjør dette veldig tydelig. 1 Kor 4:14-21.
• Et brev var en erstatning for det personlige nærvær, i antikken. Man prøvde å være
tilstede gjennom brevene. Paulus skriver fordi han ikke fysisk kan være til stede, men
han fullfører oppdraget sitt gjennom brevene sine. Han ønsket å være nærværende,
å være leder for menighetene han har grunnlagt. Når han skriver til dem så hilser han
ikke til noen eldste eller biskop eller tilsynsmann, fordi de ikke hadde noen slik toppsjef,
trolig. Paulus var nok fortsatt hyrden deres, og han viser dette ved å følge dem
opp mens han faktisk stod i misjonsarbeid andre steder. Hjertet hans banker veldig
for menighetene, spesielt i 1 Tess men også i 1 Kor.
Brevets bakgrunn
• “Peri de” = “når det gjelder” (7:1, 7:25, 8:1, 12:1, 16:1, 16:12). Han har fått en utfordring
om å uttale seg om disse tingene. Etter at han har vært der i 18 mnd, så er det fremdeles
dagligdagse ting som skaper problemer i menigheten. Han tar opp andre temaer på
egen hånd, det han har hørt fra Kloes folk.
• 1 Kor er stjerneeksempelet på et “leilighetsskrift”. Det har en helt konkret foranledning.
En bestemt situasjon hvor han svarer på konkrete spørsmål.
• Muligens er grunnen til alle disse spørsmålene et noe mer grunnleggende problem, et
autoritetsproblem. Paulus blir åpenbart oppfattet som deres hyrde og pastor, ettersom de
skriver brev nettopp til ham og ikke til noen annen, så ser det ut til å ha vært stilt
spørsmål ved hans autoritet.
• Hvorfor stiller noen spørsmålstegn ved Paulus? Noen av dem har hatt høye tanker om
seg selv, at de var overlegne enn ham og var mer åndelige enn ham. “Hvis noen mener..”
(3:18, 8:2, 14:37) De overprøver ham. Paulus prøver å fremstå så lavt som mulig,
vil ikke være noen overlegen type. 4:8 - dårlig skjult ironi.
• Trolig “overrealisert eskatologi”: Luk 20:34-36. Dermed også hevet over denne verdens
moral og kjønnforskjeller. Man var viderekomne. Ganske mange sekter har opplevd noe
av det samme. Lederne har blitt hevet over normalen og over vanlige bud og normer og
oppfører seg deretter. Korinterne var de første som falt i den grøften, i alle fall noen av
korinterne.
Dato
• Paulus er i Efesus og har planer om å dra gjennom Makedonia (16:5-9), Aquila og
Priskilla er sammen med ham (16:19). Dette passer med Apg 19-20.
• Apg 18:12 nevner Gallio som prokonsul (52-53).
• Ca 55 e.Kr., på den 3. misjonsreise.
• 53-54 (Witherington).
Paulus’ korrespondanse med korinterne:

Brev Besøk Detaljer Referanse
Første
Andre
Tredje
Fjerde
Første i 51-52, på
den 2. misjonsreise
Da jeg kom til dere
(Apg 18:1-7) … med
frykt og beven (2:3)
Tapt brev
“Jeg skrev til dere i
brevet mitt…”
Kloes folk forteller
Paulus om noen av
problemene i Korint.
Paulus er i Efesus.
Paulus mottar et
brev. “Nå angående
det dere skrev
om…”
1 Korinterbrev
Fra Efesus
Andre Raskt og smertefullt
Tredje i år 57, på
den tredje misjonsreise
Enda et tapt brev
Strengt (høres ikke
ut som 1 Kor)
Nyheter fra Titus
“Alt er vel”
2 Korinterbrev
Fra Makedonia
Et besøk etter at
alle brev har blitt
skrevet
Witherington: “Paulus’ guide i å forholde seg til de halvkonverterte”.
1 Kor 2:1
1 Kor 5:9
1 Kor 1:11
1 Kor 16:8, 19
1 Kor 7:1
1 Kor 16:8, 19
Paulus lot Akvilas
og Priskilla bli igjen i
Efesus (Apg 18:19).
2 Kor 2:1
2 Kor 12:14
2 Kor 13:1-2
2 Kor 2:4
2 Kor 7:8
2 Kor 7:5-8
2 Kor 2:12-13
2 Kor 7:5
Apg 20:1-3