INNLANDSINDEKSEN 2007 - Oppland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

10 industrien i innlandet *** 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Gjøvikregionen Hadeland Valdres Oppland Norge Figur 10: Utvikling samlet for industri, olje og kraft i regionene i Oppland, Oppland og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2000 = 100. Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB. Omsetningsutviklingen for Innlandsindu - stri en utenom kraftsektoren viser et noe annet bilde enn sysselsettingen. For perioden 2000 til 2005 (som er de siste tilgengelige tall) viser Hedmark sterkere utvikling enn Oppland. Veksten i femårsperioden er ca 45 prosent i Hedmark, mot ca 25 prosent i Oppland. Svakere utvikling i Oppland skyldes langt på vei liten omsetningsvekst i Gjøvikregionen, som står for omtrent halvparten av omsetningen i industrien i Opp - land. De økonomiske resultatene, regnet som driftsresultat i prosent av omsetning, lå i 2005 på om lag samme nivå i Hedmark og Oppland. Industrien i Oppland hadde imidlertid svak lønnsomhet i konjunkturnedgangen i 2001/2002. Sysselsettingen gikk noe sterkere tilbake i Hedmark og Oppland enn for landet ellers. På landsbasis falt sysselsettingen i industrien med 7 prosent fra 2000 til 2006, mot 13 prosent for Innlandet samlet. Særlig svak var utviklingen i 2002 og 2003, da hver tiende arbeidsplass i industrien ble borte. I løpet av oppgangskonjunkturen fra 2003/ 2004 har sysselsettingen på landsbasis stabilisert seg, og tatt seg opp det siste året. Antall arbeidsplasser økte med 3 prosent i løpet av 2006. Industrisysselsettingen i Innlandet utviklet seg parallelt med resten av landet for årene 2000 til 2003. Forskjellen ligger i perioden etterpå, for mens sysselsettingen stabiliserte seg på landsbasis så fortsatte ned - gangen i Innlandet. At den har blitt sterkere i Innlandet skyldes dels økt sysselsetting innen oljeindustrien. På landsbasis har denne steget med ca 5000 personer, noe som naturlig nok ikke har kommet Inn - landet til del (husk at vi ser på arbeidsplasser etter hvor arbeidsplassen ligger – ikke hvor de ansatte bor). Dette forklarer ca en tredel av spriket i utvikling mellom Inn - landet og Norge samlet. Når det gjelder utviklingen for øvrig kan det være fruktbart å se på utviklingen i bransjer/industri - grener. På basis av offentlig statistikk har vi skjønnsmessig delt inn industri og kraft - forsyning inn i seks deler: – Næringsmiddelindustri. Omfatter produksjon av næringsmidler og drikkevarer. – Byggevareindustri. Omfatter produksjon av trelast og trevarer, bygningsglass, isolasjon, keramiske produkter til bygg, skifter, ferdigbetong, betongvarer, bygnings - konstruk sjoner av metall, produksjon av elektrisk materiell og kabler til bygg. – Verksted-/metallindustri. Omfatter produksjon av metaller, metallkonstruksjoner, metallvarer, maskiner og utstyr, motor - kjøretøy og tilhengere, andre transport - midler, bildeler (også bildeler som ikke er laget av metall) og metallgjenvinning. – Konsumvareindustri. Omfatter produksjon av tekstiler, klær, aviser og andre grafiske produkter, husholdningsartikler av glass, kjøkken redskaper, møbler, sportsartikler. – Energisektoren. Omfatter elektrisitet og fjernvarme. – Øvrig industri. Omfatter produksjon av papir/papp, kjemiske og farmasøytiske produkter, gummi og plast, radio- og kommunikasjonsutstyr, medisinsk utstyr. I inndelingen er det brukt standard for næringsgruppering (NACE). Tabellen og figuren under viser at Hedmark er klart størst innenfor bygg, nærings - middel og øvrig industri, mens Oppland har størst verksted-/metallindustri og konsumrettet industri.
Tabell 1: Antall sysselsatte i industrigrenene for Hedmark, Oppland, Innlandet og Norge. Tall for 4. kv 2006. industrien i innlandet 11 *** Bygg Verksted/metall Næringsmiddel Konsum Elforsyning Øvrig industri Hedmark 3304 1999 2736 1313 569 647 Oppland 1869 3732 1609 2451 734 343 Innlandet 5173 5731 4345 3764 1303 990 Norge 37869 98081 50461 44931 14323 36509 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB. I antall sysselsatte er de fire industri - gruppene bygg, verksted/metall, næringsmiddel og konsum ganske jevnstore. Sammen lignet med Norge for øvrig har Innlandet mye byggrelatert industri og næringsmiddelindustri, og har også en noe høyere andel av sysselsettingen innen konsumrettet industri og i elforsyning. Verk - sted industrien er mindre viktig enn for den øvrige delen av landet, det samme gjelder samlegruppen ”øvrig industri”. Syssel - setting fordelt på industribransjer er tilgjengelig for årene 2002-2006. Byggevareindustrien At byggevareindustrien er langt større i Hedmark enn i Oppland skyldes både mer trelastindustri og husproduksjon, samt større produksjon av bygningsartikler. Særlig viktig er Forestias sponplatefabrikk i Våler kommune. Byggindustrien har størst andel av sysselsettingen i Hamarregionen og Glåmdalen i Hedmark, samt Midt- og Nord-Gudbrandsdal. I Hamarregionen er det Ringsaker og Stange som har størst andel sysselsatte i byggrelatert industri. I Stange produserer Hedalm Anebyhus byggmoduler med vel 200 ansatte. I Stange ligger det tre fabrikker som produserer trapper og innredninger. I Ringsaker har Moelven-konsernet produksjonssteder i Moelv, Brumunddal og Brøttum. De største er Moelven Limtre og Moelven Byggmodul i Moelv som har hhv 120 og ca 250 ansatte. I Brumunddal driver Kährs parkettproduksjon (vedtatt nedlagt i år). Glåmdalen har Hamarregionen Glåmdalen Sør-Østerdalen Nord-Østredalen Nord-Gudbrandsdalen Midt-Gudbrandsdalen Lillehammerregionen Gjøvikregionen Hadeland Valdres Innlandet Hele landet 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 16% 18% 20% betydelig produksjon av trelast ved flere større sagbruk. Forestias sponplatefabrikk har vel 200 ansatte, og det drives produksjon av vinduer og andre bygningsartikler på flere produksjonssteder i Glåmdalen. I Gudbrandsdalen er byggindustrien tungt representert i Ringebu og Sel. I Ringebu produseres trelast, ferdighus og andre byg- Bygg Verksted/metall Næringsmiddel Konsum Elforsyning Øvrig industri Figur 11: Industrinæringenes sysselsettingsandeler i Innlandsregionene sammenliknet med landsgjennomsnitt. 4 kvartal 2006. Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB. ningsartikler, mens Sel er store på trelast, vindusproduksjon og bygningsartikler av naturstein.
Page 1 and 2: INNLANDSINDEKSEN 2007 På oppdrag f
Page 3 and 4: er på mange måter vært en utford
Page 5 and 6: arbeidsplasser økte med ca 16 pros
Page 7 and 8: Det etableres flere bedrifter i Inn
Page 9: Industrien i Innlandet I overgangen
Page 13 and 14: Fra Nycomed Pharma på Elverum indu
Page 15 and 16: Ring Mekanikk industrien i innlande
Page 17 and 18: en av Norges 10 største kraftprodu
Page 19 and 20: Landbruket i Innlandet Alle regione
Page 21 and 22: Store og små produsenter vokser Se
Page 23 and 24: Fornybar energi Økt bruk av bioene
Page 25 and 26: - Treforedlingsindustrien vil kunne
Page 27 and 28: BoligPartner BoligPartner AS ble et
Page 29 and 30: Hedmark og Oppland har hatt en økn
Page 31 and 32: Vi ser av de nevnte figurer over at
Page 33 and 34: eiendom/bygg og anlegg 33 ***
Page 35 and 36: De fleste regionene i Hedmark har e
Page 37 and 38: Gruppen ”Annen forretningsmessig
Page 39 and 40: Kunnskapsbaserte næringer er vente
Page 41 and 42: Reiseliv og opplevelsesnæringer Re
Page 43 and 44: Øyer er betydningen av reiselivet
Page 45 and 46: … utbyggingen av hytter og leilig
Page 47 and 48: Næringslivets forventninger Nærin

INNLANDSINDEKSEN 2007 - Oppland fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?