INNLANDSINDEKSEN 2007 - Oppland fylkeskommune

12
industrien i innlandet
***
120,0
115,0
110,0
105,0
100,0
95,0
90,0
85,0
80,0
75,0
70,0
2002 2003 2004 2005 2006
Hedmark
Oppland
Innlandet
Norge
Figur 12: Utvikling i byggeindustrien for Hedmark, Oppland, Innlandet og
Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2002 = 100.
Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.
120,0
115,0
110,0
105,0
100,0
95,0
90,0
85,0
80,0
75,0
70,0
2002 2003 2004 2005 2006
Hedmark
Oppland
Innlandet
Figur 13: Utvikling i næringsmiddelindustrien for Hedmark, Oppland, Innlandet
og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2002 = 100.
Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.
Norge
Byggevareindustrien har utviklet seg om
lag som landsgjennomsnittet med et bunnår
i sysselsettingen i 2004, og med økning
i årene etter. Figur 12 viser at Hedmark har
utviklet seg svakere enn både Oppland og
Norge, og sysselsettingen i denne delen av
industrien ligger lavere i 2006 enn i 2000.
Oppland har en utvikling som nært følger
landsgjennomsnittet. Årsaken til svakere
utvikling i Hedmark kan ha sammenheng
med rasjonalisering i bl.a trelastindustrien.
I flere kommuner der denne industrien er
viktig er sysselsettingen redusert siden
2000.
Næringsmiddelindustrien
Næringsmiddelindustrien er viktigst i
Hamar regionen og Nord-Østerdal. Kom -
munene Ringsaker og Alvdal peker seg ut
med høy andel sysselsatte i næringsmid -
delindustrien (se egen omtale av denne
industrien i kapittelet om landbruket).
Næringsmiddelindustrien har utviklet seg
om lag likt i Hedmark og Oppland, samtidig
som Innlandet har hatt om lag samme
utvikling som landsgjennomsnittet. Syssel -
settingen i denne industrien går svakt nedover,
det gjelder også i perioden med oppgangskonjunktur
fra 2004 og fram til dag.