Kensington - AudioPax

Rør, transistor 

eller digitalt? 

Vi i Fidelity er kjempestolte over å presentere 

blad nummer 10 -ti- med test av 

like mange effektforsterkere i tillegg til 

til noen ettertanker om rørforsterkeren 

McIntosh 275. Dessuten har vi kastet oss ut på 

bunnløst dypt vann ved å gjøre vår første store 

gruppetest av høyttalerkabler. For de som tror 

at kabler kommer langt bak når det gjelder 

betydning for totallyden i anlegget, bør denne 

testen studeres særdeles grundig. Vi vil påstå 

at riktige kabler KAN bety mer for totallyden 

enn NOEN annen investering i anlegget for samme utlegg! 

Men da forutsetter vi altså at du uansett har krefter nok i forsterkeren til 

å drive høyttalerne dine. Ikke at den kneler for vanskelige impedanser, stikker 

av når flere kanaler skal spille samtidig. Eller bli helt stille når mye av 

trøkket egentlig skulle komme i bassen. Det hjelper da fint lite at forsterkeren 

"beviselig" har masser av krefter, men bare i mellomtonen! 

"Gjesteskribenten" Roar Moen advarer betimelig mot de stadig tiltagende 

juksewatt som særlig florerer på flerkanalsutstyr. 

At vi denne gangen har fint lite med multikanal og high-end bilde (med 

unntak av den særdeles flotte Bladelius Gondol fra Sverige), skyldes ganske 

enkelt at vi for tiden jobber med et spesialnummer. Etter noen runder på hifisentralen.no, 

var det uventet lite motstand om dette. Også dedikerte tokanalere-de 

fleste av oss- mente at det kunne være interessant å følge med 

på skikkelig multikanal og high-end bilde. Neste nummer får derfor ekstra 

mye high-end “privatkino”. Dette istedenfor et “ekstranummer” som muligens 

kunne gå kvalitetesmessig ut over de vanlige utgivelsene. Husk at 

Fidelity er en bitte liten pølsebod innen publishing og henger etter neglene 

for å klare de 6 nummer i året vi har lovet Narvesen og abonnentene. Men 

vi har mer på hjertet og MÅ øke omsetningen en smule for å ha råd til å 

annsette en redaksjonssekretær på fulltid. Før vi deretter eventuelt våger å 

komme med flere faste utgivelser i året.... 

Jeg startet denne lederen med å påpeke hvor stolte vi var over både bladet 

og ikke minst de spesielle og annerledes gruppetestene. Både "testpanelet" 

og "second opinion" er viktige arbeidsredskaper for å gi dere lesere 

et godt grunnlag for egne vurderinger. Dette i motsetning til terningskast 

og andre tabloide virkemidler som er lette å selge til beslutningsvegrere, 

men hvor leseren nærmest er fratatt retten til egne synspunkter. 

"Det er kun en ting som er viktig med det anlegget du kjøper deg: at DU 

liker det du hører!", skriver -hauk i sin faste spalte. Og det er det hele dreier 

seg om; at Fidelity kan hjelpe deg å finne de produkter som kan gjøre 

musikklivet ditt enda rikere. Om dette skjer ved hjelp av rør, transistorer 

eller digitalteknikk er vel for de fleste revnende likegyldig; på samme måte 

som antall kanaler er det? Alle vil vi ha best mulig lyd for våre disponible 

kroner... 

Det er uansett med en smule munterhet at jeg leser den tradisjonelle 

Krell-beundrer Vidar Mørch har opplevd en ny åpenbaring gjennom en ny 

rørforsterker, mens rørentuasiasten Håkon Rognlien med litt større sinnsro 

har kjøpt en råsterk Krell KAV 400 som et supplement til sin kjære triodeforsterker. 

Samtidig er hele Fidelityredaksjonen helt samstemte i at de nye 

digitalforsterkerne i tillegg til å være særdeles praktiske og ganske rimelige, 

også er blitt hørbart bedre. Norske Embla med sin digitalteknologi er forøvrig 

den første produsenten som har fått et produkt 2 ganger på forsiden av 

Fidelity! 

Ha en flott høst med jubileumsnummeret Fidelity nr.10- og mye god 

musikk! 

Hilsen 

Knut V 

www.audioforum.no 

Ansvarlig redaktør 

Knut Vadseth 

knuvadse@online.no 

Fax tlf. 22 44 38 12 

Redaksjon 

Gunnar Brekke 

Håkon Rognlien 

Jan Myrvold 

Tore Dag Nilsen 

Vidar Mørch 

Skribenter i dette nummer: 

Gunnar Brekke 


Stein Arne Nistad 

Jan Myrvold 

Vidar Mørch 


Anders Rosness 

Stig Arne Skilbrei 

Knut Vadseth 

Foto 

Knut Vadseth 

Annonseavdeling 

Tlf.: 32 76 88 39 (22 17 60 50) 

Grafisk design 

Maria Andersen, AD 

Euro Design AS, tlf. 22 17 60 50 

maria@eurodesign.no 

Trykk 

PDC Tangen 

Kontakt redaksjon 

Tlf. 22 55 25 75 

fidelity@audioforum.no 

Diskusjonsforum 

www.audioforum.no 

Utgiver 

Forlaget Fidelity AS 

Halvdan Svartes gt. 8, 0268 Oslo 

Abonnement service: 

Milanex AS 

PB 9200 Grønland, 0134 Oslo 

tlf. 23 36 19 38 

fidelity@kundetjeneste.no 

ISSN 1503 4291 

Det må ikke kopieres fra dette bladet uten 

tillatelse fra rettighetshaver. Denne bestemmelse 

gjelder også enhver form for elektronisk, 

mekanisk eller annen type gjengivelse. 

Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt og 

medfører erstatningskrav.

Innhold 

nr. 5 / 2004 

Brev til Fidelity . . . . . . . 6 

Hegel HP-4 

EAR 509 

McIntosh 275 

effektforsterker 

12 

16 

18 

20 

Dynamic Presision A-1 

4 5/2004 

10 

Hjemme hos: 

Peter Djordevic 

22 

28 

Dynaudio eller Dali Helicon? 

Naim komplett anlegg 

Ole Klifodh 

med nye høyttalere 

36 

Audiovektor Mi3 Signature 

42 

Bladelius DVD/CD 

multispiller 

32 50 

38 

46 

ProAc Tablette Signature 8 

Musikk til Avalon Sentinel 

52 

Jazz: De gamle er eldst 

Godt norsk 

54

Hauk: Du kan bare gi opp! 

Blått og rått 

Huldra møter Krell 

55 

56 

58 

62 

Stor kabeltest (høyttaler) 

70 

Audiopax modell 5 pre 

72 

Rotel RA–1062 int. forsterker 

og RCD 1072 CD-spiller 

Epos ELS3 

VPI Scout 

74 

76 

80 

Gjesteskribenten: Juksewatt 

83 

Gruppetest: 

Transistor eller digitalt? 

Rotel RB 1090 

Neste nummer 

5/2004 

84 

TacT SDA 2175 86 

Embla COENIA 

Parasound A-21 

90 

94 

96 

• abonnér på www.audioforum.no • abonnér på www.audioforum.no • abonnér på www.audioforum.no • 

5

Brev til 

Det psykologiske aspekt 

Hei! Jeg er lykkelig eier av et anlegg bestående av Hegel H1 forsterker, 

Hegel CDP2A Cd spiller og Dali Helicoon 800 høytalere. Signalkabel er 

balansert Nordost Red Dawn. Høytalerkabler er Proson sine beste 

kabler. Disse kjøpte jeg på salg til ca kr. 800,-. 

Jeg ønsket å forsøke noen andre høyttalerkabler for å se om anlegget 

spilte bedre og lånte med meg hjem noen kabler. Valget ble 

Nordost Red Dawn. Disse koster nye ca. kr.14.000,- . Anlegget oppførte 

seg helt merkeligt med disse kablene. Det virket som om jeg fikk 

fasefeil i diskantområdet. (Kablene var riktig koblet opp ja). Anlegget 

spilte faktisk mye bedre med de billige Prosonkablene. 

Jeg spør meg selv: Hvor stor er den psykologiske effekten av et kostbart 

anlegg? Spilller et nødvendigvis et dyrt anlegg mye bedre enn et 

rimeligere anlegg? (Produsentene vil nok hevde det). Jeg har beskrevet 

mitt anlegg over. Jeg er fremdeles på jakt etter å teste ut høytalerkabler 

eller signalkabler for å se om dette forbedrer kvaliteten. Kunne 

foreksempel godt tenke meg å forsøke Transparent Audio sine kabler. 

Forøvrig spiller anlegget mitt meget bra. Jeg lurer også på hvor mye 

jeg må ut med for et anlegg som spiller vesentlig bedre. Jeg tror definitivt 

det er et sterkt psykologisk aspekt ved det å kjøpe/eie dyrt utstyr. 

Dvs at vi har lett for å oppfatte lyden som bedre fra et dyrt anlegg. Jeg 

håper også at Fidelity kan ta dette alvorlig. Dersom du har solgt ditt 

forrige drømmeanlegg Knut Vadseth og er igang med å realisere ditt 

neste drømmeanlegg så håper jeg du kan gå mot strømmen og vise at 

en kan finne et drømmeanlegg som ikke nødvendigvis er veldig dyrt. 

6 5/2004 

Mvh Rune Teigland 

Hallo! 

Jeg har skiftet fra Krell til DP (1/3 pris) og fra B&W til Respons 

(2/3 pris). Men billige kabler er jeg ikke istand til å finne, enda 

jeg sparer til både lysthus og ny plen!. 

Knut 

Flytte luft 

Sist gang jeg fikk min store oppmuntring "FIDELITY" i posten, 

var det noe feil med adressen min.Ellers vil jeg bare takke for et 

knallblad! 

Men samme merker går litt mye igjen i testene. Og jeg synes det 

blir litt vel sært å sammenligne 3-4 monitorer til en pris som nesten 

ingen er villig til å betale. Hvorfor ikke heller spre det glade budskap 

ved å teste gode saker som er litt mer tilgjengelig og ønskeligfor 

den gale audiofil? En annen ting dere burde se litt på, er en seriøs 

sammenligningstest, av høyttalere som flytter mye luft, er populære 

og faktisk spiller bra. Det siste er opp til dere, men veldig mange 

satser på nettop disse høyttalerne med to 7/ 8 tommere eller en 10 

tommer. Men det de ønsker er jo en hifi høyttaler. Det sørgelige er jo 

at de fleste av disse typene ikke er noe særlig gode. Men jeg tror 

det finnes unntak... Den beste sammenligningstesten jeg noengang 

har sett, er den som var i Lyd&bilde for noen år tilbake.Det var div 

monitorer, Patos, dynabel, AE, ProAc, Dali. Husker Vadseth den? 

Mange jeg har snakket med har skrytt av nettop denne testen. ! 

Mvh Tor Hauge, Haugesund 

Hei! Den gamle gubben som rønner denne blekka, husker lite 

fra mer enn to uker siden! Men det demrer... Enig i det meste. 

Slike innspill som dette er viktige for den fremtidige kursen. I 

neste nummer får du test av akkurat den typen bang og raffinemang 

som du ønsker. Men til litt for høy pris, kanskje? 

mvh. Knut V 

Hei "High Fidelity" 

Har kjøpt de to første nr. av fidelity. Fantastisk!!!!! TAKK!!!!! 

Nå har jeg samtlige nr. av det fantastiske bladet deres. Bladet er midt 

i blinken for oss "gamle" som sverger til lyd i to kanaler. Bladet tar 

for seg nyheter, samt såkalt eldre ting for oss som fortsatt er opptatt 

av vinylsamlingen vår. Jeg setter stor pris på at dere tester pickuper 

og platespillere. Samtidig vil jeg rose dere for at dere tester nye produkter 

som kommer på markedet. Layouten på bladet er også flott. 

Det eneste som jeg vil klage på er at i testene bruker dere ord og 

vendinger som går over hodet på meg. Takk for ett fantastisk blad!!!! 

Med hilsen 

Åge Rosenquist 

Hei! Vi har et utrolig lite ordforråd til disposisjon for å beskrive 

musikk. Vi er også i miljøer som har felles stammespråk. Vi skal 

uansett prøve å skjerpe oss! 

Redaksjon 

Hegel cdp4a vs Electrocompaniet emc-1 

up 

Hei, og takk for et glimrende blad! 

Jeg vurderer å skaffe meg en ny cd-spiller, og etter hvert ser valget ut 

til å stå mellom Hegel cdp4a og Electrocompaniet emc-1 up. 

Forsterkeriet er, enn så lenge, Hegel H2/P2. Høyttalerne kommer med 

tid og stunder trolig til å bli Sonus Faber, Revel, Rega R9 eller 

Amphion. Jeg hører stort sett på all slagsrock og americana, men 

med alderen (hele 32 år) har en viss interesse for klassisk også kommet 

snikende. Jazz blir aldri spilt hos meg. 

Hvilken cd-spiller bør jeg velge? Evt. hva med en sammenligningstest 

mellom disse? 

Vennlig hilsen 

Kjetil Andersen, Bergen 

Hei! Vi har ikke hørt siste versjon Hegel, men husker toppmodellen 

som veldig bra da den kom. Ikke lett valg, men vi har muligens et 

slags svar i nr.11 da vi håper å få de siste modellene. Så langt tipper 

keg nærmest dødt løp med litt ulike prioriteringer. 

redakjonen 

Hegel 

Heisann. Har nylig kjøpt Hegel H4a og er veldig spent på hva dere 

syns om dette norske produktet. Selv syns jeg foreløpig at det er noe 

av det ypperste jeg har hørt. Fantastisk kontroll i bassen og med en 

mellomtone og diskant som klinger helt ut. Det var knallartig å lytte 

til Diana Krall`s Live in Paris, der jeg for første gang hørte pianoet fikk 

fritt utløp i høyttalerne (som for øvrig er ny versjon av Audiovector 

MI3 signatur). Kommer dere til å teste disse i nærmeste fremtid? 

Vil ellers si at jeg syns fidelity er meget bra lagt opp med gode tester 

og mange interessante artikler. Så i siste nr at dere skal ha med 

litt mer stoff om hjemmekino i neste nr. Dette er bra! Det er mange 

måter å få til en musikalsk hjemmekino på. Jeg husker Knut Vadseth 

skrev en rekke gode artikler angående dette temaet når han jobbet i 

Lyd & Bilde. 

Mvh Terje Lier 

Hei! Les bladet du har i hånden!Jeg skrev i siste leder at vi planla 

et “spesialnummer”. Ingen leser visst lederen jfr. deg og hi-fi sentralen. 

(sukk) 

Knut

Test av SP3 i Fidelity 

Hei, Knut! Først av alt ser det ut til at du satt pris på en rekke 

positive parametre ved MONTANA SP3, i hvert fall greide du å formidle 

dette til leserne av testen på en utmerket måte. 

Dine antakelser om at SP3 ikke er lineær i frekvensresponsen og at 

den har et enkelt delefilter er imidlertid ikke riktig. Jeg legger ved et 

brev hvor jeg forsøker å forklare litt rundt dette. Hadde satt pris på om 

du på en ryddig måte kunne trykke en kort oppfølger/tilleggskommentar 

e.l. i fidelity nr. 10, slik at leserne ikke blir sittende tilbake med et feilaktig 

inntrykk av SP3 som en høyttaler med en røff og pågående "West 

Coast" gjengivelse i øvre mellomtone pga. ulineær frekvenskurve og et 

(for) enkelt oppbygget delefilter, da SP3 beviselig har en svært lineær 

frekvensrespons og et rimelig avansert delefilter. 

Jeg postlegger også en konvolutt til deg med doumentasjon på at det 

jeg sier er tilfellet, dvs. en frekvensmåling av SP3, som viser at SP3 har 

en helt flat frekvensrespons fra 35 - 40000 Hz (!) innenfor +/- 3 dB og 

en svært jevn fase relasjon (LEAP graph), samt en grafisk illustrasjon 

som viser impedanse og elektrisk fase. 

Er det noen spørsmål knyttet til ovennevnte, så er det selvsagt bare å 

ringe meg og/eller sende meg en e-post! Jeg stoler på det du har uttalt 

gjentatte ganger offentlig på HFS, nemlig at Fidelity ØNSKER saklig 

tilbakemelding fra bladets 

abonnenter på ting som 

faktisk ikke stemmer i testene 

dere har trykket. :-) 

Imøteser gjerne en 

bekreftelse på at dere tar 

dette innspillet for det det 

er - et forsøk på konstruktiv, 

faktabasert kritikk - og 

retter opp feilene i neste Fidelity i en kort kommentar e.l. 

mvh, HighEnd / Morten Hassum 

Hei! Jeg er slett ikke sikker på at mine vurderinger av Montana SP 3 er 

korrekte i alle sammenhenger. Men den er uansett ganske nøyaktig slik 

som det låt i min stue på er stort utvalg av plater, og med kjent signalkilde 

og elektronikk. At en høyttaler måler flatt som en pannekake i et 

ekkofritt rom med mikrofonen (kalibrert?) rett foran elementene, sier 

ikke mye om hvordan høyttaleren vil låte hjemme hos den enkelte. At et 

“enkelt” delefilter oppfattes som skjellsord, er jeg ikke enig i. Jeg prøvde 

bare å antyde at at miksen av litt ujevn frekvengang (i forhold til 

ganske mange ti-talls høyttalere lyttet til i samme rom og med samme 

elektronikk) og veldig bra dynamikk, kunne tyde på noe slikt. For meg 

ville dette forøvrig vært en helt grei prioritering. 

Min påstand er at mine “subjektive” vurderinger burde være mer 

“objektive” for våre lesere enn en hvilken som helst kurve målt i et 

ekkofritt rom eller ved nærfeltsmålinger som blir “spleiset”! Det store 

problemet – særlig med større to-veis systemer – er nemlig den miksen 

av direkte lyd og reflektert lyd i en “vanlig” stue. Min stue er uansett 

mer “vanlig” enn de fleste laboratorier. Og klangbalansen er altså en 

miks av totallyden. 

Det er uhyre vanskelig å få et stort to-veis system til å låte homogent 

fordi bass/mellomtonelementet blir svært retningsvirkende ved høye 

toner. Dermed vil totallyden som når ditt øret fra mellomtonen bli sterkt 

redusert om konstruktøren har tilstrebet en lineær måling rett på aksen. 

I et vanlig rom vil denne svekkelsen av øvre mellomtone ikke nødvendigvis 

høres ut som en reduksjon av mellomtonenivå, men som litt mye 

“ståpå” i domediskantenes nedre frekvensområde. Forøvrig er det litt 

artig at også ditt “bevis” med mine øyne fakstisk ser ut til å indikere en 

klangbalanse sånn noenlunde som beskrevet av undertegnede. Jeg later 

uansett ikke som om jeg er noen strålende ekspert på teknikk, men jeg 

kan love at ALLE vil høre en noe aggressiv frekvensgang - men strålende 

dynamikk - med SP-3 i forhold til 90% ab både rimeligere og 

dyrere høyttalere som har blitt lyttet til – også med testpanelet – i mitt 

rom. Om dette er positivt eller negativt, kommer an på så mange faktorer 

at jeg simpelthen ikke går nærmere inn på dette. Men at mange kan 

få SP3 til å låte fremragende i sitt rom med sin musikk og tilpassede 

kabler og elektronikk, har jeg da aldri vært i tvil om! 

mvh, Knut

Fidelity nr 9 del 1 

Hei. Jeg er abonnent av Fidelity. Pr dags dato (16.06.04, kl 

1730) har jeg ikke mottatt siste nummer. Jeg har kjøpt det på Narvesen. 

Ønsker derfor mine kr 98,- for refundert, eller pengene for abonnementet 

tilbake. Jeg ønsker ikke å betale for noe jeg ikke får. 

Sur og misfornøyd hilsen 

Peter S 

Hei surpump! 

Ingen synes det er noe gøy å vente på et blad som ikke kommer, 

men du er den første som ifølge eget utsagn er sur og misfornøyd og 

FORLANGER tilbakebetalt utlegg hos Narvesen. 

Hilsen en “nesten” like sur og misfornøyd redaktør 

Knut V 

Fidelity nr 9 del 2 

Hei Ærede Redaktør. 

Jeg er som leser kjempefornøyd med bladet, og mener at noe av stoffet 

er på høyde (og kanskje bedre?) med Audio på sin storhetstid. Noe ganske 

annet er at jeg har betalt for X antall nr gjennom abonnement, og 

ender opp med å kjøpe bladet (fordi jeg MÅ, bare MÅ, ha det) på 

Narvesen. Da har jeg jo betalt det 2 ganger... 

Jeg ønsker ikke å si opp mitt abonnement, det var et surt oppgulp som 

skyldes mitt nordlandske snarsinne (Det går fort over..). 

Ønsker deg og din "stab" lykke til videre med bladet, og kanskje dere 

får inn litt "Fidelity" i Posten også... Slik det er nå fungerer det i hvertfall 

ikke. Alle mine nummere har annkommet min postkasse 4-7 dager etter 

at jeg har sett det i utsalg. 

mvh, Peter S 

Posten SKAL fram - men ingen vet NÅR 

Hei, Fidelity Red.! Flere uker med nordavind og regn her i Vesterålen, 

mao. optimale forhold for å sitte inne og lese Fidelity nr. 9. Hadde man 

bare vært på en av postens prioriterte strekninger. 

Går forbi bladhylla på Narvesen og der sitter det en liten rødkledd djevel 

foran Fidelity og blåser i et gult posthorn. Håper han forsvinner snart og 

at bladet dumper ned i kassa. 

Takker ellers for et utmerket blad som jeg ønsker å være abbonent av 

i mange år framover. 

mvh, Per A. Bjørkly 

Juni-nummeret 

Hei! Jeg er abonnent men har ikke fått juni-nummeret. Alvorlige abstinenssymptomer 

inntrådde etter kort tid, og jeg har vært nødt till å søke 

lindring med andre magasiner av inferior kvalitet. 

mvh Jardar 

fidelity 9 

Hei! Har enda ikke fått juni utgaven av verdens beste hifi blad :-) 

mvh Hans Christian Hæhre 

Hei! Mye gikk galt med utsendelsen av Fidelity nr. 9. Minst 50 abonnenter 

fikk ikke bladet i postkassen innen rimelig tid.Vi har satt igang et 

betydelig arbeid for å finne feilen, men finner ingen entydig forklaring 

selv om både vikarbud og dårlig merking av postkassa KAN være grunnen 

for enkelte. Vi kommer til å ta en grundig sjekk før neste utsendelse, 

men håper alle nå har fått nr.9 via Milanex tlf.23361938 eller 

fidelity@kundetjeneste.no. 

Vi vil også påse at posten får bladet i tilstrekkelig tid før Narvesen. 

Vårt mål er at abonnentene skal ha førsteprioritet. Selvfølgelig! 

mvh, Knut Vadseth red./utgiver 

8 5/2004 

Dårlig behandling 

Hei. Leste med interesse et leserinlegg i Fidelity nr 3 fra en kar som 

skulle investere i et HiFi-anlegg, men var usikker på hva han skulle 

velge. Derfor hadde han tatt kontakt med dere. Mannen var "overveldet" 

over at dere var så hjelpsomme, og han fikk til og med være 

med på testlytt. Siden jeg er i samme situasjon, og ikke kjenner 

noen eksperter på området, bestemte jeg meg for å ringe dere for å 

høre om dere kunne hjelpe meg litt på vei. Det skulle jeg aldri gjort. 

Fyren som tok telefonen (han presenterte seg selvfølgelig ikke), var 

sur som eddik. Jeg derimot, presenterte med med fullt navn og spurte 

på en høflig måte om han kunne hjelpe meg med et spørsmål jeg 

hadde. Det kunne han ikke, for han "drev ikke opplysningstjeneste". 

Deretter ble jeg anklaget for å være frekk i kjeften og å ha stått opp 

med feil fot!! Hva i helvete skal det bety? Jeg prøvde så godt jeg 

kunne å være høflig og ikke hisse meg opp av denslags anklager! 

Da jeg innså at det ikke langer gikk, la jeg på! Noen blir invitert på 

testlytting, mens andre blir skjelt ut. Det var da voldsomt til forskjellsbehandling!!! 

Det er greit at dere ikke har lyst til å drive opplysning, 

men da skal dere forklare meg det på vennlig måte! Jeg 

finner meg faen ikke i å bli utskjelt av en fjott som prøver å etablere 

seg på markedet med et nystartet magasin! Hvem tror du ringer 

nummeret til redaksjonen som står inni bladet? Det er vel overhengende 

sannsynlig at det kan være den som har kjøpt bladet, altså 

leseren/inntektskilden din??? Prøv å behandle de gjenværende 

leserne dine med litt mer respekt enn det jeg ble behandlet med! 

Adjø, Ørjan S. 

Hei! 

Siden det er Herr Sjefredaktøren som stort sett også tar alle telefoner 

i dette bladdynastiet, må jeg innrømme at jeg kan være litt 

ustabil. Særlig med vann dryppende fra kroppen og søvnen i 

øynene litt før klokken 0800 om morgenen! 

Redaktør Vadseth 

Electrocompaniet ECI 3 vs. Hegel H1 

Jeg er i markedet for en integrert forsterker til rundt 10k-13k. To 

meget aktuelle kandidater er Electrocompaniet ECI 3 og Hegel H1. 

Jeg fikk med meg at dere kåret ECI 3 til vinner i en test av integrerte 

forsterkere i Fidelity nr. 3. Denne testen har jeg ikke lest. Hvilke 

andre forsterkere testet dere mot? 

Uansett, jeg lurer på om noen av dere har erfaring med Hegels 

H1? Jeg hører i utgangspunktet mye på pop, rock, prog.rock etc.. 

Men jeg har latt meg rive med av de utallige knallomtalene av ECI 3 

-- og dette har også gjort meg nysgjerrig. 

mvh, Morten 

Hei! Vi har eldre blader slik at du kan lese aktuelle tester som ECI-3! 

Vi har derimot ikke testet Hegels integrerte da denne ikke var tilgjengelig 

på det tidspunktet. 

mvh Redaksjon 

Abc! 

Hei! I nummer 1 så har dere en flott artikkel om vinyl ABC, 

" alt du har lurt på om platespilleren,men aldri har turt å spørre om". 

Hadde det vært en ide å laget en tilsvarende artikkel om førstærkere? 

Hvor sitter f.eks. lyttene,kondensatorer,trafoer, strømforsyninger osv. Ja, 

hvor sitter dem hen,hvordan ser dem ut og hvilken funksjon har dem. 

Må bare innrømme at jeg er ganske "grønn" når det gjelder elektronikk,men 

skulle gjerne visst litt mer, og snakker på vegne av flere 

jeg kjenner. (hifi interesserte). Takker ellers for et flott blad, har alle 

sammen. 

Mvh, Jan-Erik S

Reflektioner kring högtalare nr 9 

Bäste Knut, 

Det dröjde lite extra denna gång, men när jag till slut fick nr 9 blev jag 

extra glad. Du och dina kollegor gör ett fantastisk High-End magasin. 

Jag ställer mig dock lite frågande varför ni nonchalerar Dynaudio? 

Jag tycker att ert urval av stativhögtalare är väl balanserat, men en 

genomgång av de bästa stativarna utan någon representant från 

Dynaudio gör testet något vingklippt. Confidence C1 eller Contour 1.4 

hade väl passat in bra!? För övrigt delar jag era intryck även om jag 

inte delar fullt ut er förtjusning av JM-Lab. Jag har testat dom tillsammans 

med Confidence C1 och Sonus Faber. Jag sätter Dynaudio lite 

högre då jag tycker att de integrerar mellanregister och diskant bättre. 

Jag har lyssnat intensivt på både B&W 802, JMLab (diverse golvare) 

och Sonus Faber (Amati Homage och Cremona) innan jag bytte 

högtalare för en tid sedan. Sonus Faber tycker jag inte spelar ut riktigt 

som jag vill. 802 låter fantastiskt, framför allt på klassisk musik, men 

jag fastnade till slut för Dynaudio Confidence C2 p g a den fantastiska 

utplaceringen av instrument, deras lätthet i mellanregister och diskant. 

Djupbasen finns där också, men dom saknar en del i övre basen, vilket 

gör att de ibland kan låta lite torra, men på bra inspelningar är de för 

mig bland det bästa som går att få tag i. 

Varför nämns inte Dynaudio överhuvud taget inte i Fidelity? Tar ni 

betalt för testerna (vilket jag vet Dynaudio inte accepterar – därför är 

dom inte med i HiFi+ och Hifi News, enligt vad dom själva säger) eller 

är det något annat? Det kan väl inte vara att Du irriterar dig på delningsfiltren 

(Dynaudio följer samma principer som Sonus Faber, vilket 

Du tydligen tycker är lite för enkelt)? 

För mig tillhör Dynaudio tillsammans med B&W, Proac, Wilson, 

Sonus Faber, Revel, JMLab och numer kanske även Dali, bland det 

bästa som finns. Detta bör ju även speglas i era tester, eller? 

Som en liten extra hälsning skickar jag också en adress till forumet 

Faktiskt.se, där min anläggning finns dokumenterad. 

www.faktiskt.se/modules.php?name=News&file=article&sid=137&mo 

de=nested&order=0&thold=0 

Mvh, Robert Petersson 

Broby, Sverige 

Hei! Jeg fatter ikke denne paranoiaen i forhold til hi-fi blader Hvor 

har du dine påstander om de engelske bladene fra? Jeg har aldri 

hørt om noe liknende her hjemme i hvert fall! Vi har gitt en 

Dyanaudio stativhøyttaler strålende bra test tidligere og vi tester 

også Dynaudio i dette bladet. Ser at TDN i mer begeistret for en 

annen danske. Er han dermed mistenkeliggjort? Vi har lenge ønsket 

å teste nettopp Confidence, men det har enda ikke passet slik på 

grunn av utlån andre steder. 

mvh Knut 

Dine råd 

Er ute etter en "ultimate" stativhøyttaler og du er jo en person 

som har lyttet på det meste. Jeg ville vært meget takknemlig hvis 

du kunne sende meg din mening om hvilken høyttaler som er best: 

Sonus Faber Guarneri, JM Lab Micro Be eller B&W Signature 805 

Ellers er jeg i besittelse av et par meget gode rørmonoer og Sony 

SCD-AX9000ES. 

Hilsen, Senad Rebac 

Hei! Kjempeflott utvalg. Men husk også Revel M-22 (test neste 

nummer) og den lille SF Cremona. Men Guarneri må da ta kaka 

innenfor sine begrensninger. 

Redaksjon 

5/2004 

9

Gruppe t est av high-end e f f e k t forst erkere: 

Høyoktan 

lydmotor 

Effektforsterkeren er selve lydmotoren i anlegget. Og de store 

påkostede superforsterkerne på minst 100 rørwatt og det 

dobbelte når det gjelder transistorforsterkere, er like viktige for 

sluttresultatet som motoren i en bil. Og alle vet at en ekstra 

sterk motor er viktigere for de generelle kjøreegenskapene enn 

bare høyere fart... 

10 5/2004

Det hevdes at høyttaleren betyr mer for lyden enn forsterkeren i et 

godt musikkanlegg. Men en dyr høyttaler vil alltid avsløre små 

feil i en billig forsterker mens en god og kraftig forsterker vil få 

selv en rimelig høyttaler til på spille mye bedre!? 

Det var Bent Holter hos norske Hegel som fant på den ganske treffende 

betegnelsen "lydmotor" om effekttrinnet i musikkanlegget. Det er da 

også Hegels siste superforsterker som åpner denne gruppetesten av 

europeiske høyoktan superforsterkere som alle, tross sin høye pris, er 

sterke konkurrenter til enda dyrere verdensnavn som Krell, Burmester og 

Audio Research. Noen av de sistnevnte planlegger vi forøvrig å teste litt 

senere på året. Forøvrig er Vidar Mørch så himmelstormende begeistret 

for overgangen fra transistor (Krell) til rørforsterker (Paravicini EAR), at 

man skulle tro at det bare var å glemme alt annet. Men hvorfor kjøper 

da ikke alle rørforsterkere? Dyrt blir det, okke som... 

Men allerede i dette Fidelity evaluerer vi endel rimeligere versjoner av 

den typiske storforsterkeren, denne gangen også med et par av de nyeste 

digitale forsterkere fra Embla og Tact. Til langt under halve prisen gjør 

Test av forsterkere dette nummer: 

Hegel HP-4A transistor forsterker, s. 10 

EAR 509 Silver Jubilee rørforsterker, s 14 

McIntosh 275 (revisited) rørforsterker, s.16 

Dynamic Precision DP A-1 transistor forsterker, s. 18 

Naim integrert transistor forsterker, s 30 

Tandberg Huldra 10 transistor radio, s.58 

Rotel RA–1062 integrert transistor forsterker, s. 68 

Rotel RB-1090 transistor effektforsterker, s.82 

TacT SDA 2175 semidigital effektforsterker, s.86 

Embla ICE power digitale monoblokker, s.88 

Parasound A-21 transistor forsterker, s.92 

av Vidar Mørch og Knut Vadseth 

Testpanel: 

Tore Dag Nilsen, Anders Rosness og Jan Myrvold 

også disse forsterkerne en glimrende jobb sammen med nesten alle 

typer høyttalere. Selv om vi har plassert denne gruppetest nr. 2 litt lenger 

bak i bladet, så vil du finne at vi har benyttet det samme erfarne testpanelet 

med det samme referanseutstyret til også å vurdere disse. 

I de tilfeller hvor vi ikke har hatt muligheter til å utnytte testpanelet, 

har vi prøvd i det minst å komme med en "second opinion" slik at alle 

forsterkerne konsekevent blir vurdert i en større sammenheng, noe som 

slett ikke er noen selvfølge i de fleste hi-fi blader. 

Utstyr benyttet av testpanelet: 

Krell KPS 25 CDspiller/dac/forforsterker, kabler fra Transparent Audio, 

Respons Grande pyramidehøyttaler siste versjon med ScanSpeak superdiskant. 

5/2004 

11

Gruppe t est: Hege l HP-4A 

Superkrefter 

Hegel sin siste kraftpakke er råsterk og superrask. Ikke rart at 

konstruktøren Bent Holter liker å sammenlikne forsterkeriet 

med en motoren presisjon lydmotor med superkrefter... 

Tekst og foto: Knut Vadseth 

Lydpanel:Anders Rosness, Tore Dag Nilsen og Jan Myrvold 

12 5/2004

Det er alltid mye kjekkere å skrive 

begeistret om om strålende bra produkter 

enn nøkternt om de mer likegyldige 

greiene som alle egentlig kan klare seg 

uten. Da jeg testet det første produktet fra 

Hegel og Bent Holter for 5-6 år siden, var allerede 

Electrocompaniet, Dynamic Precision og 

Doxa på banen med etter min mening glimrende 

forsterkere til en relativt gunstig pris i 

hjemmemarkedet. Så kommer unge Holter på 

arenaen , breddfull av kunnskaper fra studier i 

Trondheim, og lanserer sin nye "lydmotor" med 

brask og bram i de store avisene. Disse trodde 

selvsagt at det dreide seg om noen helt nye og 

sensasjonelle greier med et slikt kreativt navn. 

Mikro forsterkermodul 

Avisene hadde (som vanlig?) bare delvis rett; 

det var utviklet endel nye og patentsøkte løsninger 

for en utrolig liten forsterkermodul med 

teoretiske muligheter for mer nøyaktig kalibrering 

av hele kretsløpet. Men ved å kalle de 

eksisterende konkurrenters løsninger for håpløst 

gammeldagse, betinget dette hvert fall formidable 

hørbare resultater fra egne greier? 

For å gjøre en lang historie kort; den nye 

Hegel var opplagt en bra forsterker. Men en noe 

mager klangbalanse var for meg mer iørefallende 

enn eventuelt en revolusjonerende 

reduksjon i forvregning. Anmeldelsen min var 

såvidt jeg kan huske velvillig, men uten særlig 

begeistring når det gjaldt effektforsterkeren. 

Kontrollforsterkeren syntes jeg var langt bedre, 

ikke minst fordi betalbare pre av høy klasse var, 

og delvis er, en mangelvare. CD-spilleren mente 

jeg forøvrig var meget bra. Jeg gleder meg til å 

gjenhør med de siste modifikasjoner av denne i 

løpet av høsten. 

Dette med effekttrinnet ble selvfølgelig 

registrert, og Hegel vant vel heller ikke særlig 

mange hjerter og ører ved at de simpelthen 

ikke fikk til optimal lyd på diverse påfølgende 

messer. En generelt slank klangbalanse blir ikke 

hjulpet mye av kabler og høyttalere som også 

låter magert. Selvfølgelig fikk undertegnede litt 

av skylda for at det ikke tok helt av med Hegel 

her hjemme, og jeg opplevde å bli utskjelt av 

personer med tilknytning til produsenten. Jeg 

må samtidig si at sjefen sjøl aldri har vært noe 

annet enn velvillig og hyggelig. 

Gretten, gammal, gubbe? 

Det var likevel overraskende (gledelig!) da Bent 

Holter nylig spurte meg om jeg ville teste den 

siste versjonen av firmaets flaggskip. Han forlangte 

heller ikke å sitte på fanget under lyttingen 

for å fortelle meg hva jeg egentlig hører, slik 

enkelte prøver seg på. Derimot kunne jeg lese i 

den medfølgende brosjyren at den siste utgaven 

av H-4 var betydelig forbedret i forhold til den 

opprinnelige, og da særlig med hensyn til 

klangbalansen som var blitt fyldigere! Jeg antar 

at konstruktøren nå var så sikker på å ha laget 

en vesentlig bedre forsterker at selv ikke en 

gretten, gammal, gubbe ville finne særlig mye å 

sette fingeren på... 

Bent Holter med sin “lydmotor”. 

Gnistrende bra! 

O.K; fremdeles kan man høre klangbalansen på 

Hegel H-4 langfra er basert på feite KT-88 rør. 

Men her er nå en viril og spenstig kropp som er 

mer stram og muskuløs enn akkurat mager. 

Uansett hva slags preferanser man måtte ha, er 

nå den siste superforsterkeren til Hegel en 

imponerende rask og presis lydmotor som så 

absolutt kan konkurrere med både norske og 

utenlandske greier i absolutt toppklasse- også 

når det gjelder lydkvalitet. Utseende og byggkvalitet 

har jo hele tiden vært i verdensklasse. 

Det opplyses da også at salget til Korea er 

sterkt økende! Dette er vel nesten som å selge 

bacon til danskene? 

Dette er altså blitt en gnistrende bra forsterker 

med ekstremt bra kontroll i bassen og helt 

usedvanlig presis og kjapp mellomtone og diskant. 

Tross en stram klangbalanse, låter det aldri 

hardt eller spinkelt. Tvert imot kan man med 

nesten all slags høyttalere nesten umiddebart 

oppleve at lydbildet har vokst utover alle de 

proporsjoner man vanligvis tror begrenses av 

høyttaleren. Ikke minst gjelder dette stativhøyt- 

talere, gjerne tungdrevne, som blir pisket til å 

gjengi et stort symfoniorkester med kor på en 

måte som knapt høyttalerkonstruktøren kunne 

drømme om. 

Men selvfølgelig kjøper man ikke en såpass 

dyr forsterker om man ikke har en noenlunde 

likt priset høyttaler. Også med Helicon 800, MS- 

5 og de nyeste Respons Grande (jeg har mistet 

oversikten over hva Reidar Persson nå kaller 

sine flaggskip), låter det gnistrende godt med 

en uhyre jevn og bred frekvensgang med full 

kontroll også i de vanligvis noe tilbaktrukne 

ytterfløyene. 

"Gnistrende" brukt to ganger etter hverandre, 

skyldes ikke mangel på alternative ord, 

men simpelthen fordi dette ordet fanger opp så 

mye av det som er usedvanlig bra med denne 

norske forsterkeren. Jeg må legge til at gnistrende 

bra også må være betegnelsen på lyden 

fra Hegel sammen med de siste Responsene. 

Den kombinerte kjappheten og stramheten 

overrasket testpanelet i betydelig grad. 

Solid fundament 

Ordet antyder at det er en viss fokus på det 

lyse, kjappe, nesten blendende blanke og opplyste. 

Her er ingen krok mørk, her kommer alt 

for en dag. Likevel låter det aldri sterilt eller 

syntetisk . Det utrolig solide bassfundamenetet 

er nok med på å gjøre en såpass opplyst klangbalanse 

tålelig for selv dårlige innspillinger. Ikke 

siden jeg daglig lyttet til de store Krell monoblokker 

på 450 watt, har jeg hørt maken til 

superkontroll og krefter helt der nede. 

På mange måter synes jeg Hegel er enda 

bedre fordi den er jevnere oppover mens Krell 

har en slags kul helt nederst. Forøvrig låter 

Hegel mer "Krell" slik folk flest feilaktig tror at 

den låter. Både Krell og DP låter mye varmere 

og nærmere "rør" enn mange vil tro. Den 

strammere klangbalansen på Hegel, er uansett 

utrolig blank og glattpolert uten antydninger til 

kornethet. Det er som tonene er blitt blankpusset 

før de slipper ut i høyttalerene dine. Dette 

5/2004 

13

likevel uten at stinget eller transienttrøkket er 

tatt ut av musikken, slik som vi med en smule 

forundring (og skepsis) opplever med enkelte 

digitalforsterkere. 

Lys eller varme? 

Hegel rett og slett slipper inn mye sol, lys og 

glede til musikken. Dette selvfølgelig litt på 

bekostning av den ofte varmere og fyldigere 

klangbalansen fra mange rørforsterkere og 

enkelte transistor forsterkere. Kritiske stemmer 

låter likevel oppløst og naturlig-nesten 

gjennomsiktig-selv om jeg selv kunne tenke 

meg enda mer brystklang. Jeg påstår likevel ikke 

at Hegel er "feil". Og den har ingen av de vanlige 

problemene med skarpe s’er bortsett fra i de 

tilfelle vi vet at sibilantene er lagt ned i hermetikken 

av dårlige pakkere. 

Hegel gjengir også opptaksrommet generelt 

som om det var lysere og større. Her er også en 

storslagen dimen- 

sjonering med betydelig bredde og dybde. 

Likevel er vel presisjonen ved plasseringen av 

utøverene mer imponerende enn størrelsen på 

dette. Men storslagent er det okke som, noe 

som bare blir underskrevet av den fenomenale 

bassen som driver elementene med jernhånd. 

Men hører testpanelet det samme som meg. Og 

hvordan tolker de det de hører? 

Testpanelet 

"Hegel er luftig og samtidig kraftig og med en 

usedvanlig solid bass. Det gjør Hegel forbausende 

avslappet med trygg oversikt samtidig 

som lydbildet er stort. Det er god homogenitet 

og sammenheng gjennom hele det svært brede 

14 

5/2004 

frekvensområdet. Stemmer låter artikulert og 

fint," noterer Anders Rosness. 

Tore Dag er like positiv."Her er spenst, nyansering 

og superkontroll i bassen med helt 

UTROLIGE muskler. Her er stor lyd, fin mellomtone 

men mangler kanskje litt kropp i grunntoneomådet? 

En smule flising i toppen kan skyl- 

des CD-mediet som blir helt avkledd? Uansett; 

helt klart luksuslyd som burde være verd pengene." 

"Her smeller det til med det samme," melder 

Jan nesten like kontant:"Stort lydbilde med 

raske og kontante transienter! Lyden er både 

åpen og luftig samtidig som her er både varme 

og flust av "human touch"på stemmer. Viril 

strengelek i orkesteret med overtoner mot lyset 

og dypbass solid som fjell."Jan påpeker også at 

han synes prisen er noe høy i forhold til den 

glimrende 250 watteren til Parasound (se kommentar), 

men at den til gjengjeld er ganske 

rimelig i forhold til Krell, Burmester og andre 

markedsledere i luksusklassen. 

Konklusjon 

Det er ingen tvil om at vi her har ytterligere en 

norsk forsterker i internasjonal toppklasse. Selv 

om Hegel HP 4A er ganske kostbar selv på 

hjemmemarkedet, er det ikke vanskelig å skjønne 

at design og byggkvalitet står i solid proporsjon 

med prisen. Langt viktigere er det at også 

lyden er av internasjonal klasse; tross litt mye 

hi-fi imponatorfaktor, muligens. En rask sportsbil 

er ikke nødvendigvis den eneste løsningen på 

et transportproblem. Men skal du ha vind i 

håret og en uant kjapphet, styrke og stor fart; 

kjøper du en Lambourghini med 400 hester 

under panseret. Eller du velger den elegante 

Hegel HP 4A med 4 presise lydmotorer og enorme 

krefter under det lukseriøse karosseriet... 

Forhandler: Hi-Fi Center Kjeden 

Pris: kr. 39.995,- 

OBS! Snaue kr. 40.000 er kampanjepris 

fra Hi-Fi Centerkjeden som tydeligvis har 

bestemt seg for å prøve å selge mange 

forsterkere med mindre marginer enn få 

med store.Vi i Fidelity ble tatt litt på 

senga av denne prisen, da vi trodde den 

var omtrent som tidligere, rundt 60-70 

tusen. Den nye prisen gjør ikke særlig 

mye for våre vurderinger, tross alt, men 

det kan være greit å vite at vi tross alt 

trodde at prisen var minst 20 K høyere 

når vi testet den. Et glimrende kjøp om 

du tror du vil like den litt slanke klangbalansen, 

evt. temme denne med annet 

utstyr.

Gruppe t est: EAR 509 " Silver Jubilee Limited Edition " 

Tidsmaskin fra Tim 

Lenge har jeg levd i villfarelsen 

om at jeg hadde et 

fullverdig liv med transistorforsterker. 

Lenge trodde jeg at 

det ikke fantes rørforsterkere 

som kunne matche den 

fortsatt fantastiske Krell 

FPB300cx i bassområdet. 

Nå har jeg sett lyset! 

av Vidar Mørch 

16 

Pris: Fra 78 000,-/par (RCA og krom utførelse) 

Importør: Audio Media 

5/2004 

Lyset har faktisk brent i 25 år rett foran 

nesa på meg, men det måtte åpenbart et 

sølvjubileum til for å vekke oppmerksomhet 

nok. Jubilanten er en ytterst vital 25åring, 

og kan i aller sterkeste grad bekrefte konstruktørens 

påstand om at lite har endret seg i 

hi-fi industrien hva rørkonstruksjoner angår. (Se 

intervju med Tim de Paravicini i nummer 9). 

EAR 509 er en (eller snarere to, siden det er 

monoblokker vi snakker om) søt liten sak på 17 

kilo og begrenset fysisk omfang. Videre er det 

en av de minst glovarme rørforskere jeg har 

vært borti. Hovedgrunnen til dette er at de 100 

wattene den yter hentes fra to 

stykker av det litt spesielle 

PL 519 røret. 

Spesielt i hvertfall i audiosammenheng, da det 

opprinnelig var beregnet brukt i TV apparater. 

Det er ikke det eneste som er spesielt med 

denne konstruksjonen fra den eksentriske engelskmannen 

med det italiensk-klingende navnet... 

I tillegg til to stk. PL519 pr. monoblokk, brukes 

det også 2 stk. ECC83 og 1 stk. ECC85 

småtrioder pr. kanal. Disse er kun merket med 

firmaets egen logo, men kan muligens se ut 

som de kommer fra Golden Dragon. Dette skulle 

være høyst brukbare rør og er nok nøye utvalgt 

av konstruktøren, jeg har selvfølgelig ikke klart 

å la vær med å fikle litt med noen gamle og 

edle årganger NOS rør. Du kan lese litt om det i 

eget avsnitt i artikkelen. Jeg kan love at det er

onus å hente, for de som er villige til å legge 

ut noen kroner ekstra og samtidig har tiltro til 

gamle dagers uovertrufne rørproduksjon. 

Tilbakeblikk 

Året er 1977, og Tim de Paravicini har etter 

noen år som designer for Luxman i Japan etablert 

sitt firma Esoteric Audio Research Ltd. på 

hjemlig grunn i England. Han har hendene fulle 

med å selge og markedsføre den suksessrike 

100 watts monoblokken EAR 509. Denne 

modellen var strengt tatt beregnet for det profesjonelle 

studiomarkedet, men etterhvert var det 

kommet så mye positiv omtale både blant brukere 

og hi-fi pressen, at modellen måtte tilbys 

sluttbrukerne også. Det er nok Paravicini i dag 

ikke så lei seg for, selv om han hardnakket sverger 

på at det ikke er økonomisk gevinst han 

jobber for. Det er det samme kravet fra markedet 

som har ledet til at EAR 509 mkII, som den 

etterhvert kom til å hete, igjen blir tilbudt publi- 

kum – nå i en opplagsbegrenset jubileumsmodell. 

De 250 raskeste vil få den evige glede av å 

tilhøre en heldig liten skare. Det finnes fortsatt 

modeller å oppdrive, og ellers finnes det også 

en del mkII modeller i omløp, for de som vil 

våge seg på et bruktkjøp og en mindre oppgradering 

av rør, kondensatorer og annet som 

måtte være preget av tidens tann. 

Målet med 509 modellen var å lage en forsterker 

som ikke bare hadde krefter i massevis, 

men som også avvek fra den litt typiske retrosounden 

fra øvrige rørforsterkere. Paravicinis signatur 

har etterhvert blitt at det egentlig ikke er 

noen signatur. Han ville også med 509 lage en 

forsterker som var transparent og detaljert, uanstrengt 

i toppen, hadde en stram og naturtro 

bass og god dynamikk. Det kan man trygt konstatere 

at han fikk til! 

Siden da har EAR 509 i praksis vært toppmodellen 

i sortimentet selv om det er lansert en 

ekstrem luksusmodell med betegnelsen M100A, 

som for øvrig er transistorbasert. "Bare for å 

vise at jeg kan lage akkurat like bra med transistor 

– hvis jeg vil", som Tim selv uttalte når jeg 

møtte han til intervjuet i nummer 9. Denne 

modellen ligger i "må du spørre, har du ikke 

råd" segmentet og lages kun på bestilling. Det 

er også laget en 200 watter en periode (EAR 

518), men denne er egentlig bare to 509 i 

samme chassis. 

Tilbake til nuet 

Jeg nevnte at EAR 509 er en usedvanlig hyggelig 

liten fremtoning rent fysisk. Den måler kun 

30x25,5x15 cm (BxDxH) og veier skarve 17 kilo. 

Når den i tillegg aldri blir varmere enn at du kan 

legge hånden oppå gitteret som beskytter 

rørene, er det faktisk ingen problem å sette den 

i et hvilket som helst vanlig rack. Terminalene 

bak er også lett tilgjengelige, og for øvrig solide 

som bare det. På baksiden sitter også av/på bryteren 

(ikke like praktisk kanskje) og et volumpotmeter. 

Sistnevnte er teoretisk kanskje ikke 

det mest gunstige lydmessig, men er til gjengjeld 

veldig praktisk ved skifte av kabling osv. 

Skru lyden ned og skift i vei, uten å måtte slukke 

godt oppvarmede rør, og uten å risikere 

sprengte høyttalerelementer likevel. I håndboken 

anbefales å sette potmeteret til ca. kl. 10, 

men i mitt oppsett mener jeg lyden blir marginalt 

bedre ved å sette hjulet på full rulle. 

Noe av det som gjør denne forsterkeren til en 

liten lydmessig genistrek er unektelig Tim de 

Paravicinis egendesignede transformatorer. Disse 

har langt større båndbredde enn tradisjonelle 

trafoer og bidrar, blant annet sammen med det 

totale fraværet av global tilbakekobling, til den 

ekstremt rene, dynamiske og nærmest ubegrensede 

lyden. 

Balansert eller single ended 

Standard leveres 509 med RCA inngang, til 

tross for at den altså opprinnelig var beregnet 

for profesjonell bruk. Det er fullt mulig å bestille 

modellen med XLR inngang til en beskjeden 

merpris. Viktigere enn prisen i kroner og øre, er 

heller at det medfører en betydelig begrensning 

i båndbredden, da det benyttes to små trafoer 

som fasesplittere for å lage balansert inngang. 

Teoretisk skulle det forringe lyden, men kan likevel 

være gunstig, dersom signalkilden din spiller 

klart bedre ved bruk av apparatets balanserte 

utgang. Dette skal visstnok være tilfelle med 

min nyervervede Bladelius Gondul 3, som i følge 

informerte kilder skal spille bedre i balansert 

modus. Jeg har ikke selv hatt anledning til å 

sjekke dette, da min 509 modell altså utelukkende 

har RCA inngang. 

Sikring, tilkobling for jord, tilkobling for negativ 

leder og henholdsvis 4, og 8 Ohm høyttalerbelastning 

på pluss lederne samt en IEC nettkontakt, 

er hva man ellers finner på baksiden av 

apparatet. Forsterkeren er, i følge konstruktøren 

selv, stabil ved enhver belastning den måtte 

utsettes for. Noen med gamle amerikanske telefonkiosker 

av noen høyttalere som vil utfordre 

den påstanden? Jeg har selv bivånet en ellers 

utmerket rørforsterker ta kvelden med høylytt 

fresing ved møte med et par ekstremt tungdrevne 

Dunlavy høyttalere en gang, og har vel egentlig 

ikke planer om å friste den skjebnen igjen. 

Justering 

Justering av bias er relativt enkelt, selv om det 

krever at man har fri tilgang fra oversiden, eller 

evt. tar av gitteret for å komme til fra fremsiden. 

Med en fingernegl eller liten skrutrekker, justeres 

to skruer så fire kontrollamper lyser like 

sterkt. Dett er dett! Jobben gjøres etter 

10 minutters oppvarming, og gjentas ved behov 

– altså ganske sjelden. 

Utseendemessig taler vel bildene sitt klare 

språk. Vi snakker om en relativt typisk retro rørforsterker, 

med rikelig mengde logoer på forsiden. 

Paravicini er, som etterhvert kjent, ikke så 

veldig beskjeden og promoterer mer enn gjerne 

TdP navnet/logoen der det måtte være ledig 

plass til det. Chassiset i blank krom og ditto trafoer, 

ser likevel ganske OK ut. Det er også mulig 

å bestille chassiset i gullfinish, mot et tillegg i 

pris. 

Jubileum – og høylytt jubel 

Jeg innledet artikkelen med å tilstå min villfarelse 

vekk fra rørenes verden en (lang) tid. Jeg 

lover på tro og ære at det skal ikke skje igjen. 

Kan hende tar jeg forresten et lite sidesprang en 

gang i fremtiden igjen – det skjer jo i de beste 

forhold, men mitt hjerte har igjen funnet hjem. 

Jeg er og blir forelsket i mellomtonen som rør, 

og bare rør, kan reprodusere så fantastisk vakkert. 

Problemet er bare at jeg har også lært meg 

til å elske full kontroll i bassen, kombinert med 

"slammet" som blant annet Krell skryter av. La 

meg ta det siste først: EAR 509 har minst like 

bra bass som min forhenværende FPB300CX (!), 

og en helt annen magi oppover i frekvensspekteret. 

Alt dette uten så mye som et ekstra gram 

underhudsfett og gammeldags "rørlyd", som 

mytene sier så mye om. Jeg skal ta det litt grundigere, 

men la meg bare konstatere: 

Honey – I’m hooome! 

Nåvel - hva er det da som er så bra med denne 

5/2004 

17

gamle veteranvogna fra erkeeksentriske Tim de 

Paravicini? 

For det første er det stille! Det er stille når du 

legger øret inntil høyttalerne uten inngående 

signal, og det er dørgende stille når musikken er 

ment å være stilnet. Foruten en svak brumming 

fra trafoene de første oppvarmingssekundene, er 

disse monoblokkene like fri for sus og støy som 

de beste transistorforsterkere jeg har hatt i hus. 

Det i seg selv er ikke vanlig kost. Videre er det 

ingen problemer med mikrofoni fra rørene, og 

det er heller ingen mekanisk 50Hz støy fra trafoene. 

Rett og slett stille. 

Dybden i lydbildet er helt fantastisk. For å 

unngå feite floskler som " abyss" og andre 

maleriske plattheter, skal jeg bare fastslå at jeg 

mener EAR 509 på dette området er den beste 

forsterkeren jeg har hatt i hus. Det er simpelthen 

den desidert mest realistiske gjengivelsen 

jeg har hørt hva angår musikere og instrumenters 

plassering i dybdeperspektivet. Bredde, 

høyde og hva annet angår lydbildets omfang er 

helt på topp det også, men dybden er altså rett 

og slett slående. Det igjen viser seg enormt 

betydningsfullt når gjelder gjengivelse av klangfarger 

og nyanser, og bidrar sterkt til et tonalt 

realistisk og rikt lydbilde. 

Hør for eksempel på Nora Jones’ Turn Me On 

fra hennes første (og klart beste) CD Come 

Away With Me, der bandet så absolutt skaper 

en illusjon om fysisk nærvær i din egen stue. 

Koblet opp via EAR 509, kunne jeg et kort øyeblikk 

nyte følelsen av å ha bygget ut rommet 

med noen ekstra lengdemetre bak høyttalerne. I 

det hele tatt kommer den følelsen flottest frem 

på eldre innspillinger, fra den gang studioteknikere 

virkelig kunne kunsten å velge ut- og plassere 

mikrofoner. Ta for eksempel akustiske inn- 

Før Fidelity nr. 9 hadde jeg et lengre besøk 

av denne kraftkaren av en forsterker, og 

var særdeles fornøyd med det jeg hørte. 

Konklusjonen var noe i retning av at den 

innfridde forventningene i prisklassen med god 

margin. Problemet, om dette da kan kalles et 

problem, var at jeg trodde den kostet rett under 

40000,-. Virkeligehten er enda snillere; den koster 

nemlig under 30000,-! 

18 

5/2004 

spillinger med Buddy Guy og Junior Wells, eller 

Ella & Louis i sine beste øyeblikk. Vakkert! Rett 

og slett rørende vakkert. 

Bass, kontroll og krefter 

Flere begreper som gjerne har en tendens til å 

henge rimelig tett sammen. Ingen krefter, ingen 

kontroll. Ingen kontroll, ingen bass som er verdt 

å høre på. EAR 509 har kontroll. Og bass. Og 

krefter. Massevis av krefter. Kombinasjonen av 

relativt store kraftreserver i form av sine 100 

rør-watt, en båndbredde som meget få rørkonstruksjoner 

kan fremvise og en ekstremt lav forvrengning 

gjør at disse monoblokkene tilsynelatende 

kan drive nesten hva som helst uten å 

låte det minste anstrengt eller forvrengt. Under 

intervjuet av Tim de Paravicini fikk jeg høre dem 

koblet opp mot de enorme Mårten Design 

Coltrane høyttalerne i et stort rom. Det var trøkk 

og kontroll i massevis, selv ved saftig volum i et 

fullsatt lokale. Mine egne Audio Physic Avanti III 

er ingen match overhodet og kun smertegrensen 

avgjør hvor høyt det skal spilles. Faren er 

faktisk at man sitter og lytter betydelig høyere 

enn vanlig, uten å tenke over det før noen 

For å rekapitulere en smule; McIntosh 275 har 

masse trøkk langt nede, den låter fett og brutalt, 

i så stor grad at den bør parres med lyse og 

vel oppløste komponenter, for også diskanten er 

nemlig så silkemyk og elegant at den fortjener 

kun det beste. Og la den gjerne drive tolerante 

små stativhøyttalere. Jeg vil her være litt konkret, 

for denne forsterkeren har en del muligheter 

for å gjør veien til store musikopplevelser 

fåfengt forsøker å ytre noen ord. Jeg er klar over 

at det garantert finnes rørforsterkere som kan 

rivalisere med denne bassgjengivelsen, men de 

er trolig ikke mange og vil garantert medføre 

mere av både varme, størrelse og kostnad. 

Noe for alle? 

For å prøve å være en smule nøktern, er det 

klart at dette - superlativene til tross – ikke er 

en forsterker som vil passe alle. Prisen er ett 

argument, da det unektelig er snakk om 

mange penger for to metallbokser med noen 

glovarme lyspærer på toppen. 

Videre er det selvfølgelig mange som kvier 

seg for å kjøpe en rørforsterker i det hele tatt, 

selv om den kjører relativt kjølig og benytter 

rør med en levetid på 10 000 timer eller noe 

sånt (de koster dessuten nesten ingenting). 

Tross den nette størrelsen og vekten, er det 

ikke alle som får full tenning av retro-designet 

heller. Dessuten kan det faktisk tenkes at det 

ikke låter nok av rør for enkelte. EAR 509 er 

den absolutt mest nøytrale og signaturløse rørforsterkeren 

jeg har prøvd. Faktisk en av de 

mest nøytrale forsterkerne uansett - transistor 

eller rør. På merkelig vis klarer den å fremvise en 

silkeglatt og gylden mellomtone, uten den lille 

ekstra varmen og fylde som svært mange andre 

konstruksjoner gir. Diskanten minner faktisk 

mest om en god transistorforsterker, og bassen 

likeså. Med unntak av klangen og holografien 

da. Den kan jeg rett og slett ikke begripe hvordan 

man skal kopiere med annet enn rør. 

Og sist, men ikke minst: Det er rett og slett 

ikke mange nok tilgjengelig i markedet for alle. 

For egen del er det mange nok – mine er kommet 

i hus for å bli, og her blir de til jeg bæres ut 

med bena først! 

McIntosh 275 revisited 

av Håkon Rognlien 

relativt kort. Velg en frisk cd-spiller (hva med en 

fra Densen, for eksempel?), kjør den rett inn i 

effekttrinnet via de ubalanserte inngangene, juster 

med McIntoshens volumkontroller. La den 

drive for eksempel Epos glimrende småtasser 

ESL3 (omtalt i dette nummer), og jeg kan 

garantere en musikkgjengivelse som vil kunne 

besnære mang en garvet forståsegpåer i miljøet. 

Og når du føler for det og har råd, kan du 

supplere med enda en 275 for brokobling til 

150 Watt ren slagferdighet fra KT88 rør, radiorørenes 

svar på Mike Tyson. Da er du på nivå med 

450 Krellwatt, ikke sant, du kan spille voksen ut 

av bartene på hvem som helst, og få en hver 

høyttaler til å vokse seg diger som et hus. 

Jeg vet det ovenstående kan virke noe ubalansert, 

til det kan jeg bare si: Prøv! På denne 

måten kan du "spare deg til highend", og du vil 

knapt tro dine egne ører, det kan jeg love!

Gruppe t est: Dynamic Precision DP A-1 

37 grader kropp 

I motsetning til vanlig norsk hi-fi folklore låter den siste 

DP-forsterkeren hverken lyst, kaldt, umusikalsk eller mekanisk. 

4 Fidelity medarbeidere kan tvertimot sverge på at den låter 

37 grader varmt. Med andre ord: Særdeles organisk, mennesklig 

og naturlig=svært musikalsk! 

Det var ikke meningen å lage en egen 

"test" av DP-A-1 som jo var forsidestoff 

i siste Audio. Derimot ville vi benytte vår 

nåværende referanseforsterker som en 

målestokk i forhold til det store antall forsterkere 

vi har testet i dette Fidelity nummer 10. 

Så skjedde det uventede; det viste seg at vår 

egen DP A-1 var både varmere og mer "naturlig" 

på våre mange testskiver enn noen av de 

andre. Samtidig var den ekstremt detaljert og 

med en imponerende bass og enda mer imponerende 

i overgangen til mellomtone midt i 

grunntoneområdet til akustiske instrumenter. Og 

hvor fenomenalt naturlig stemmene låt med 

konbinasjonen DP og Respons! 

Men A-1 var også glimrende på Helicon 800 

og Dali MS 5, så det må være mer med denne 

forsterkeren en en gunstig match. Og for dere 

som tror at denne kombinasjonen med Respons 

skal låte som tjukk sirrup: Hah! 

Umusikalsk? 

Likevel; ingen forsterker vi vet om har så konsekvent 

blitt utskjelt for å være mer sjelløs, udynamisk 

og "umusikalsk" enn nettopp konstruksjonene 

fra Leif Ernstsen. Mye av dette kan selvfølgelig 

skyldes misunnelige importører og eventuelle 

andre norske produsenter med en annen 

lydfilsofi. "Umusikalsk" er uansett et abstrakt 

fyndord som ikke betyr det minste i mer konkrete 

termer. Bruk-eller rettere misbruk av dette 

ordet forteller endel om opphavspersonens 

mangel på objektivitet. Det er også altfor lett å 

sette ut rykter som ukritisk blir godtatt som 

sannhet i vår lille andedam. 

Selv har jeg eid DP-forsterkere i alle år , men 

alltid avbrutt av stunt også med andre greier. 

Jeg har også som de fleste andre high-endere 

vært fortvilet i månedsvis fordi jeg ikke har hatt 

god lyd, uten helt å finne årsaken til problemene. 

Til slutt solgte jeg også de store DP 5.52 fordi 

jeg syntes lyden på mitt nett midt i Oslo enten 

ble for hard og klinisk UTEN nettfilter, eller for 

uoppløst og grøtete MED filter. Overgangen til 

store Krell monotrinn opplevde jeg stort sett 

positiv. Samtidig ble jeg tvunget til å få bedre 

strøm opp i stua, og fikk lagt inn en dedikert 20 

ampere kontakt direkte koblet til sikringskapet. 

Da jeg igjen testet den nye A-1 for Audio 

(nr.60), låt også denne helt glimrende! Faktum 

er at BÅDE siste versjon av de store Krell og DP 

20 5/2004 

A-1 i min stue har mye av den litt sonore 

klangbalansen felles; dette er typisk A-lyd om 

dere smatter på A-en i forhold til en mer typisk 

O eller mye verre: en I. Kan noe av den kritiske 

folkloren rundt DP simpethen skyldes problemer 

med strømforsyningen? 

Uten filter 

Resultatet vi har fått hos undertegnede midt i 

Oslo uten noe ekstra filter (det skal vissnok 

være en forsiktig begrensning av båndbredden 

på inngangen) gir uventet gode resultater til 

DP-A 1 uten at vi kan påstå at dette vil gjelde 

for alle. Hvis jeg konsekvent fikk en DP A-1 

(eller en 6,4 P) til å låte hardt eller sjellløst, ville 

jeg spandere et par tusen kroner på ny kurs på 

minst 16 A. Tidligere DP forsterkere har jeg ikke 

hørt etter å ha fikset strømmen i stua, men jeg 

vil tro det samme gjelder der. 

Selv hevder Leif Ernstsen at DP-A1 er en enda 

bedre forsterker i forhold til konkurrentene enn 

det DP-Dac’en var da den kom for 10 år siden! 

Billig skryt eller realiteter? Vi må likevel innrømme 

at de tok oss nesten 10 år å skjønne hvor 

bra DP-Dac’en var etter at vi nå kan evaluere 

denne med bedre forsterkeri , bedre kabler og 

ikke minst bedre plater enn de vi hadde tilgang 

til for 10 år siden. Hm.. 

Abbey Road 

Bare en spennende rørforsterker som vi har 

gjemt til neste blad, var da også like kropplig, 

varm og naturlig som DP-A i stua med direkte 

kontakt med sikringsskapet i etasjen under. 

Under kontrollerte og indentiske forhold med en 

rekke andre forsterkere, var DP så overlegent 

mye bedre på flere områder og samtidig så 

annerledes enn hva de fleste synes å mene, at vi 

enstemmig bestemte oss for å ta den med i 

denne gruppetesten. 

Det hører også med til historien at Abbey 

Road Studios i London, verdens mest berømte 

oppstaks- og miksestudio, etter langvarig testing 

nylig har valgt å kjøpe 4 A-1 fra Norge for 

å drive de krevende B&W 801 0g 802. Dette 

etter påtrykk fra teknikerne etter en vellykket 

demonstrasjon. 

Test i Audio nr. 60 

Jeg tillater meg å sitere meg selv fra "konklusjonen" 

i den første testen av DP A-1 i aller siste 

Audio nr. 60. Jeg vil forøvrig bemerke at jeg ikke 


Lyttepanel: Anders Rosness, 

Jan Myrvold og Tore Dag Nilsen 

ville vært like positiv med hensyn til design idag; 

her går det fort og verden over har utsendet 

stadig blitt viktigere. Slik sett opplevde jeg nå A- 

1 som en litt klumpete pusling i forhold til for 

eksempel Hegel. Men lyden er garantert i toppklasse, 

uansett pris eller teknologi: 

“Denne nyeste DP A-1 er forførerisk lekker 

både med hensyn til lyd og utseende. 

Den har en eventyrlig vakker gjengivelse 

med dyp bass, fyldig øvre bass/nedre 

mellomtone og en stram, men dynamisk 

og oppløst mellomtone som er helt nøytral. 

Diskanten er ikke spesielt dominerende, 

men gir likevel et rasp og en overtone 

struktur som er usedvanlig tydeligog 

usedvanlig forførerisk. Denne diskanten 

er n ærmest " søt " med sin totale 

mangel på hardhet og andre sedvanlige 

forvrengningsformer i nederste delen av 

operasjonsområdet. 

Likevel er dette en " typisk " DP-forsterkere 

med sin nesten overlegent kraftfulle 

behandling av grunntone og bassområdet 

uten å gjøre forskjell på mer eller mindre 

komplekse elektroniske belastninger fra 

ulike delefiltre og elementer. Dynamikken 

er fremragende og overgås ikke av andre 

transistorforsterkere i samme effektklasse. 

Holografien eller romgjengivelsen er mer 

presis enn akkurat storslagen, men gir deg 

full rulle når rommet er korrekt mikset inn 

i opptaket. 

Jeg hørte selv litt ulike presentasjoner 

via denne forsterkeren på Plaza-messa. Jeg 

kan garantere at alle antydninger til hard, 

kald eller steril lyd hvert fall ikke skyldes 

forsterkeren. En helt annen ting er at DPelektronikken 

fungerer glimrende med 

rimelige Silk-kabler fra samme produsent. 

Dermed sparer du enkelt minst 10-15 

tusen kroner i forhold til relevante alternativer.” 

Lyttepanelet 

At Tore Dag og undertegnede lenge har hatt et 

godt øye til DP, vet mange. Men i denne gruppetesten 

fikk vi for første gang oppleve A-1 satt 

opp mot både rør-, digital- og transistorforsterkere. 

Hverken Jan eller Anders har noensinne 

hatt noen oppfatning av Dynamic Precision og 

ble enda mer forbløffet enn oss. La oss derfor

Pris: kr. 65.000,- 

Produsent: Dynamic Precision 

først finne ut hva Jan og Anders mener om A-1 

etter intensiv sammelikning med andre: 

Jan:"DP A-1 er i en klasse for seg selv! Dette 

er en varm og musikalsk musikkformidler med 

overlegen kontroll og suveren rytmisk fremdrift. 

Den bevarer roen, oversikten og fremfor alt den 

absolutte kontrollen også på krevende klassisk 

og annen kompleks musikk. Klangbalansen er 

utrolig homogen og absolutt uten flising eller 

antydning til hørbar forvrengning i øvre mellomtone 

og i diskantområdet. Bassen er bare mektig!" 

Anders Rosness: "Mørk og kraftfull klangbalanse 

med god homogenitet og sammenheng. 

Her er uansett mye sjel og en aldeles lekker pianogjengivelse 

med både kropp, skarpskårne 

transienter og elegant og kompleks overtonestruktur. 

Kor og stemmer låter fantastisk og her 

en en glimrende musikalsk realisme med både 

drama og troverdighet." 

Men også Tore dag må få lov til å si noen 

ord, selv om han har eid DP-forsterkere i lang 

tid: 

"Ikke så imponerende som Hegel i første 

omgang, men varm og sivilisert. Her opplever vi 

stoisk ro og musikken avspilt avslappet og 

naturlig. Virker litt dempet i toppen til å begynne 

med, men den får samtidig med seg mer 

detaljer og overtonestruktur enn de andre!!?? 

Etter hvert forstår man at lyden fra A-1 simpelthen 

har en naturlig klangbalanse og at den 

stoiske roen ikke skygger for en meget imponerende 

dynamisk kontrast-også i sterke partier. 

He-he! Denne gruppetesten beviser simpelthen 

hva jeg alltid har sagt om Dynamic Precision!" 

Konklusjon 

I motsetning til alminnelige fordommer, har DP 

A-1 en nærmest "røraktig" klangbalanse med 

en imponerende flott nedre mellomtone som 

skaper et solid fundement til stemmer og akustiske 

instrumenter. Selv om bassen ikke er helt 

så kraftig , stram og dyptgående som Hegel, så 

er også DP overbevisende naturtro med betydelig 

dynamisk kontrast. Og klart mer organisk... 

Diskanten er nesten beskjedent tilbaketrukket 

på mange innspillinger, men her er hele tiden 

masser av detaljer og en kompleks overtonestruktur 

som virker særdeles ren og forvrengningsfri. 

Feler har likevel ikke fullt så kompleks 

overtonestruktur som enkelte rørforsterkere. 

Bare tilgang til opptaket kan klargjøre hva som 

er "riktigst". 

Om det kan være kontroverser om HVOR god 

denne forsterkeren egentlig er, så vil et enstemmig 

4 manns team i Fidelity insistere på at A-1 

hverken er sjellløs, kald eller umusikalsk. Vi 

finner den alle tvert imot sjelfull, varm og svært 

musikalsk! 

5/2004 

21

Pe t er Djordjevic: 

Hvis Peter hadde vært en forsterker, 

kunne vi raskt konstatert ekstremt hurtig 

stigetid og latt oss forbløffe av en 

enorm dynamisk kontrast! Som redaktøren 

har han kort lunte og desto kraftigere detonasjon. 

Da vi skulle møtes i Bergen for å lytte 

på de utrolige Avalon Sentinel, var vi millimeteren 

fra gjensidig muntlige terminering på grunn 

av en skrivefeil i Fidelity nr.9 som forvekslet 

audio med stereo- eller var det omvendt? Det 

var først da jeg påpekte min høy fremskredende 

alder at freden ble gjenopprettet og jeg ble 

22 

Stereofrik! 

5/2004 

lovet VIP status med kaffe og småkaker til lytteseansen 

hjemme hos Peter i Arna. 

Klassiske tradisjoner 

Det er nå mer enn 10 år siden hi-fi miljøet ble 

beriket med uromomentet og det eksotiske 

krydderet Peter Djordjevic som er oppvokst i 

England, men opprinnelig fra Serbia. I England 

hadde Peter en oppvekst som nok var mer trofast 

mot verdenssivilisasjonens tradisjoner enn 

det mange av oss andre har opplevd med norske 

salmevers. Peter har da også omfattende 

kunnskaper om de store klassiske forfattere, bildene 

kunstnere og ikke minst låtskrivere som 

gjerne har vært himmelske i minst et hundreår 

eller to. 

"Komponister" kaller vi gjerne disse klassiske 

notekyndige som idag synger og spiller på siste 

vers, om vi skal tro på platestatistikken. Bare 

3% av platesalget her hjemme er basert på 

såkalt "klassisk" musikk. For Peter er det vel 

bare 3 % av innkjøpte plater som IKKE er klassisk.

Peter startet high-end firmaet 

Audiofreaks i 

England, men møtte en 

norsk sykepleier og flyttet 

hit som high-end spesialist 

med amerikanske 

stereoprodukter. Og han 

foretrekker 2-kanal. Kjekt 

nok, da den siste høyttaleren 

han tar inn koster 

1,2 millioner kroner- for 

paret! 


Audiofreaks 

Det var denne interessen for klassisk musikk, 

han spiller selv piano helt utmerket, som gjorde 

at Peter startet Audiofreaks i England for et par 

tiår siden. Idag er det engelske firmaet fremdeles 

en viktig aktør på det engelske high-end 

markedet, mens Peter deserterte etter å ha falt 

pladask for en norsk jordmor og etter hvert flyttet 

til Norge. Her startet han en lokal avdeling 

med samme navn, men forretningsmessig uavhengig 

av England. Men produktene er fremdeles 

stort sett de samme; amerikansk rørutstyr fra 

Conrad Johnson, high-end høyttalere fra Avalon 

og digitalelektronikk fra Muse. Pluss noe av det 

beste av vinylutstyr på markedet. 

Da forsterkerprodusenten Conrad Johnsen for 

et par år siden hadde 25 års jubileum, markerte 

de begivenheten med å lage en rør forforsterker 

kalt ART som skulle være en ny verdensreferanse. 

Også prisen satt nye rekorder. Mange regnet 

dette som mer av en statusgreie enn et kommersielt 

produkt. Men ART solgte uventet godt 

med hjemmemerkedet som den langt største 

avtager. På annen plass kom imidlertid lille 

Norge! For forforsterkere på toppnivå har vi 

knapt klart å lage her hjemme, det er det ikke 

vanskelig å få Peter og meg til å være generelt 

enige om. 

Umusikalske forsterkere? 

Men Peter synes også våre hjemlige stoltheter, 

de store effektforsterkerene fra Dynamic 

Precision, Electrocompaniet, Hegel og Adyton, 

har vært ukritisk bejublet av en norsk hi-fi presse 

som mest minner han om fansen til 

Vålerenga. "Hooligans", oversetter han hjelpsomt 

til engelsk. Jeg mener likevel bestemt å 

erindre at han på et eller annet tidspunkt har 

ment at "Doxa " var O.K. til prisen. Kanskje jeg 

har drømt? Også Responshøyttaleren til Reidar 

Persson mener han er et hederlig produkt, mens 

han er langt mer negativ til de store B&W studiomonitorer. 

Derimot synes han at den mindre 

B&W 805 Signatur er en fremragende høyttaler... 

At Peter elsker klassisk musikk og også klassisk 

lyd fra rør og vinyl, forhindrer ikke at han 

mener at de nye såkalte "digital" forsterkere fra 

amerikanske eVo, låter fremragende- til ikke å 

være rør. Men dette er igjen greier som han tar 

inn selv og som undertegnede forøvrig har testet 

med godt resultat i Fidelity. Det samme gjelder 

Muse DVD-spiller som vi begge er enige om 

låter glimrende med innebygd pre. Men hvordan 

forsvare ART rør forforsterker til et par hundre 

tusen når Halverson hos Muse kan tilby en helt 

utmerket pre for innbygning til kr.5.700? Hele 

DVD-greia koster under 50 tusen, inkludert 

muligheter for å se en bra film i tillegg til at den 

avspiller CD med 192 Khz konvertere pluss 

multikanal DVD Audio. 

Superanlegg 

Og nettopp en slik Muse DVD spiller med innebygd 

forforsterker var signalkilden til de dyreste 

høyttalere jeg hittil har hørt. Også effektforsterkeren 

var et sjokk. Rørfreaken valgte å demonstrere 

de enorme Avalon Sentinel med en TRAN- 

SISTOR effektforsterkere. Riktignok var det en 

ganske dyr en fra Conrad Johnson (2x250 watt i 

8 ohm. Pris kr.70.000). Men likevel? DVD og 

transistorforsterker var mildt sagt en uventet 

kombinasjon fra en antatt hardcore lydfundamentalist. 

Men det låt himmelsk! Det eneste jeg kunne 

sette fingeren på var at sofaen stod for langt fra 

høyttalerne. En meter nærmere og jeg har aldri 

hørt det "bedre" utfra de fleste begreper om 

god lydgjengivelse. Peter bortforklarte fraværet 

av den sedvanlige vinyl superriggen med at den 

nyss var solgt. Likevel er det interessant at en 

såpass erfaren lytter som Peter Djordjevic etterhvert 

i det minste godtar annet enn rør og 

vinyl... 

Diamant høyttaler 

Hovedattraksjonen i dette anlegget var uansett 

to gedigne høyttalere fra Avalon som bare ved 

en kikk i brosjyren krystallklart indikerer en 

dynamisk konstruksjon i det absolutte grenselandet 

for hvor langt du kan dra dynamiske 

høyttalere i kabinett. Dette helt uten å tenke på 

latterlige bagateller som pris. 

Ikke bare er det gedigne kabinettet konstruert 

med en slags "stealth" teknologi for å unngå 

tidligrefleksjoner fra frontplaten med en diamantliknende 

fasett utforming som i tillegg er 

dempet med tykk filt. Det nesten halvt tonn 

tunge monstrumet med sine aktive 13 tommer 

basser i tandem, er drevet av en egen forsterker 

på rundt 1 kWatt. Denne er forøvrig konstruert 

av Halverson som vi kjenner fra Muse. 

Delefiltret er montert i eget kabinett (også det 

solid og elegant utformet) for å redusere akustisk 

tilbakekobling. 

Mellombassen produseres av en 9 tommer 

5/2004 

23

Kevlar-element i eget kabinett, mens mellomtonen 

leveres av det 3,5 tommer keramiske tyske 

Thiel-elementet som mange av oss kjenner fra 

den danske Ascolta høyttaleren, og som også 

benyttes av svenske Mårten Design. 

Diskantelementet er imidlertid selve rosinen i 

pølsa. Membranet er laget av det hardeste stoffet 

menneskeheten kjenner; en kjempediamant. 

Riktignok er denne industrielt fremstilt og vil 

neppe egne seg som smykkesten. Hver av diskantelementene 

hevdes uansett å koste kr. 

30.000 fra fabrikk! Har de også evighetsgaranti? 

Diamonds are forever... 

Overkill? 

For ganske få år siden, var det klart for de fleste 

av oss at det begynte å bli ganske steile kurver i 

forholdet til høyttalerens pris/kvalitet med det 

samme man passerte 25 tusen kroner. 

Idag er vel mange av oss ihuga audiofreaker 

villig til å sette denne grensen på rundt kr. 

100.000. Selv de mest kritiske av oss, vet altså 

at kvalitesforbedringen begynner å gå ganske 

treigt når du har passert kr. 100.000 der de fleste 

høyttalere både dekker "optimalt" frekvensområde, 

har "tilstrekkelig" bra dynamikk til å 

gi musikken liv, samt "beskjeden" forvrengning 

og kasseresonnanser. 

Selv om man nå skulle tro at "optimalt" og 

"tilstrekkelig" er godt nok for alle, er det likevel 

nødvendig å minne hverandre om at at lyttere 

av den første fonografen til Edison mente at 

gjengivelsen var "skremmende livaktig". Lyden 

fra en mikro mobiltelefon er likevel som et super 

high-end anlegg i forhold de første voksrullene. 

"Naturlig gjengivelse" er altså et særdeles relativt 

begrep. Det er først når vi hører noe bedre 

at vi for alvor hører begrensningen i det vi er 

vant til. Hvorfor tror du ellers at du kan få dyre 

høyttalere på gratis hjemlån? 

24 

5/2004 

Har du akkurat vunnet en milliongevinst i 

Lotto, eller simpelthen fått igjen en million eller 

to på skatten, kan det så opplagt bli dyrt å få 

Avalon Sentinel på hjemlån fra Bergen. Da systemet 

nedpakket veier betydelig over et tonn, 

regner jeg med at du uansett må betale frakten. 

Så får vi sammen vurdere om du kan spare 

returen.... 

Avalon Sentinel 

Sentinel er et fireveis system i tre kabinetter 

som er akustisk isolert fra hverandre og med 

aktive dobble 13 tommere i bunn. Den avanserte 

"stealth" teknologien med frontbaffel med 

brutte vinkler i en fassettkonfigurasjon som 

minner om slepne diamanter, gir et utseende 

som man kan elske eller hate. Men det koster 

pæng! At også diskantelementet er laget av en 

industrielt framstilt diamant, gjør at man kunne 

tenke seg at høyttaleren heter "Diamond". Men 

det heter en smule nedskalerte modell fra 

Avalon i Eidelon-serien. Denne koster en helt ny 

og ganske stor Mercedes mindre. 

Høyden på Sentinel er 175 cm og følsomheten 

er oppgitt til ganske alminnelige 88 dB ved 

4 ohms impedanse. Frekvensområdet er oppgitt 

fra 16 Hz til 100 kHz! Dette er et imponerende 

bredt frekvensområde som knapt noen andre 

komplette systemer kan vise til. Hvert fall når 

det hele oppgis med en toleranse på 1 dB 

pluss/minus! Dette er riktignok målt i ekkofritt 

rom. Virkeligheten kan oppleves helt annerledes 

i et "vanlig" rom, men vi tar det som en selvfølge 

at den rutinerte designeren Neil Patel har 

tatt med seg greiene under armen for å sjekke 

dem ut også i virkelighetens verden blandt rike 

venner i Boulder, Colorado hvor fabrikken ligger. 

Men hvordan låter det i en vanlig norsk stue slik 

som hjemme hos Peter Djordjevic utenfor 

Bergen? 

Lyden av Sentinel 

En av fordelene med store høyttalere som dette, 

er at de er istand til å spille høyt i store rom 

uten å miste bass og uten å låte stresset. Dette 

fikk vi ikke sjekket ut i Peters norske leiligheten 

av mer normal størrelse og med normal høyde 

under taket. Det var likevel umiddelbart klart at 

dette var et glimrende anlegg; utvilsom av de 

beste jeg har hørt tross relativt beskjeden forsterker 

og signalkilde. 

Selv om vi i Fidelity gjerne anbefaler relativt 

små stativhøyttalere til mer beskjedne norske 

stuer, er det ikke til å nekte at den helt fenomenale 

dypbassen på disse kjempehøyttalerne gav 

et løft og en tyngde til svært mange plater. Vi 

snakker da ikke nødvendigvis om mye bass, 

men særdeles dype basstoner som såvidt er hørbare, 

men som pensler ut størrelse av opptaksrommet 

og instrumentet samt gir en så fasttømret 

grunnlyd at man opplever den fysiske tilstedeværelsen. 

Ikke minst såkalt piano, som forøvrig 

nesten alltid er store, grandiose konsertflygeler; 

fikk en ny dimensjon ved den ekstremt dype 

resonnansbunnen. 

På samme måte som det er bevist at gjenskapelse 

av ikke hørbare overtoner er nødvendige 

for å gjengi de underliggende hørbare toner 

korrekt, så var de store bassystemenes uanstrengte 

dypbass med membraner som knapt 

nok beveget seg selv ved vindusklirring, en opplagt 

grunn til at også området rundt 100 Hz låt 

så dynamisk uanstrengt og samtidig fysisk nærværende. 

Verdens dyreste 

Det hele var flott, selvfølgelig; kjempeflott! Men 

på samme måte som at en tusen kroners rødvin 

i første omgang kan virke litt kjedelig i sin 

pefekte homogenitet og rundhet, så låt det hele 

kanskje ikke så "imponerende" som mange

ville forvente med denne prislappen. Men 

hvem er så naive at de tror at en millionhøyttaler 

skal være 10 ganger så god som en 

B&W 801 eller 100 ganger så god som en 

Patos Lyric 401? Og rommet er gjerne det 

samme enten høyttalerne er dyre eller rimelige... 

Peter hadde en noe tilbakelent distanse til 

høyttalerne med noe større avstand til sitteposisjon 

enn avstanden mellom høyttalerne. Jeg 

antar at man lett justerer sitt sansepparat i forhold 

til kjent akustikk. For meg, som ikke var vant 

til rommet, fikk jeg mer direktlyd og mindre påvirkning 

av rommets akustiske signatur ved å flytte sofaen 

fram omlag en meter. Dermed funket det hele 

med denne utrolige blandingen av et lydbilde som 

samtidig er både mykt og avslappet samtidig som de 

lynhurtige transientene peprer rommet med knivskarpe 

detaljer. Musikken korrekt gjengitt låter ikke alltid like snilt 

for øregangene! 

Diskant 

Og på samme måte som superbassene slett ikke låt imponerende 

om det ikke var dypbass tilstede på skiva –selvfølgelig!så 

var det heller ikke noen "deilig" diskant om dette ikke lå i 

opptaket. Som med alle virkelig gode høyttalere, opplever man lite 

"diskant" på disse høyttalerene. Men det er likevel masser av 

"luft" på både detaljer og den akustiske signaturen fra opptaksrommet. 

"Diamant" domen fra Thiel har de samme gode karaktertrekk 

som vi tidligere har opplevd på superdiskanter fra ScanSpeak (og delvis 

Vifa), og JM Lab (beryllium versjonen) pluss siste generasjon Nautilus 

800. Dette uten å prøve å rangere dem innbyrdes; en umulig oppgave på 

kort tid og med ukjent akustikk. 

Men disse kostbare kombinerte diskanter/superdiskantene har alle 

en tydelig mer homogen klang der oppe mot det uhørlige enn de 

systemene som har valgt vanlig dome pluss supertweeter med 

dome eller bånd. Avalons løsning resulterer i mindre flising og 

mindre elektronisk grums fra særlig damestemmer i det hørbare 

området. 

Mellomtone 

Det er et paradoks at den viktigste delene av et 

komplekst flerveis system som regel er det som 

koster minst; området mellom ca. 200-3000 Hz. 

Riktignok har konstruktøren Neil Patel tatt i 

bruk både en 9 tommer Kevlar-variant for å 

få nok fart og trøkk i den viktige 

mellombassen i tillegg til å redusere 

belastningen på den øvre mellomtonen. 

Kabinettet til 9-tommeren 

koster nok uansett en liten formue. 

Likevel er det den keramiske 

"Mikke Mus" mellomtonen til 

Thiel, som i stor utstrekning 

bestemmer lydkvaliteten av 

dette systemet. Kjælenavnet 

skyldes ikke mangel på soliditet, 

men heller de typiske 

ørene som er klippet ut av 

membranet for å redusere 

oppbrytninger. Selv 

om 3,5 tommeren er 

kostbar å produsere 

blant annet på grunn 

av mye kass av det 

uregjerlige keramiske 

membranet, koster den 

Avalon Sentinel: pris kr. 1.200.000(!) 

Importør: Audiofreaks, Bergen 

25

lite i forhold til systemprisen. Legg likevel merke 

til at svært få benytter denne, da den i tillegg til 

relativt høy pris (alt er relativt) er svært krevende 

å tilpasse resten av systemet. Den er derfor 

totalt uegnet til større serier som krever 

rimelige komponenter med små produksjonstoleranser. 

Den er uansett blant verdens aller 

beste mellomtoner om den får fast følge med et 

topp delefilter med utsøkte komponenter og et 

velvillig øre som kan ta seg god tid til å sorterer 

de beste elementene. Og vrake resten! 

At elementet naturlig nok er kilent for kabler 

(en naturlig konsekvens av at det er ekstremt 

oppløst og detaljert) har vi selv erfart da vi eide 

den danske "Ascolta Brennin" med dette elementet. 

Oppsettet til Peter Djordjevic var helt 

homogent og samtidig ekstremt oppløst; noe 

som også må skyldes gode kabler. 

Holografi 

Det ekstreme kabinettet med sin resonnansfattige 

soliditet samt refleksjonshindrende form og 

filtbehandling, gjør det relativt lett å forestille 

seg at romakustikken fra opptaksrommet slipper 

noenlunde helskinnet igjennom. Dette var også 

tilfelle, men ikke i noe større grad enn man kan 

oppleve med en bra stativhøyttaler. Store høyttalere 

er en langt større utfordring for den stakkars 

konstruktøren som må oppleve at for å ta 

tre skritt fram, må han ofte gå to tilbake. Og 

noen ganger fire! Men Sentinel har i forhold til 

de enklere småtassene til gjengjeld en dynamikk 

og tyngde som verdens beste stativhøyttaler 

(Revel M-22, JM-Lab Utopia Be, B&W 805 

Signatur, etc.) uansett ikke er i nærheten av. 

Men har vi ikke en drøy million til overs, må vi 

jo late som om radikalt billigere løsninger er 

"nesten" like bra? 

Konklusjon 

For de fleste av oss er Avalon Sentinel skjære 

galskapen i verste fall, og en introduksjon til 

rimeligere Avalon-høyttalere i beste fall. Det er 

da heller ikke vanskelig å hevde at Sentinel er et 

lysår fra å være et godt kjøp for de fleste av oss. 

Dette selv om den opplagt er en av verdens 

aller beste høyttalere. Men har du akkurat solgt 

aksjene til kolonialbutikkene dine, er det så 

absolutt mange dummere greier å bruke pengene 

på enn å kjøpe seg et gedigent musikkanlegg 

med Sentinel høyttalere! Det viktigste for 

Second Opinion: Avalon Sentinel 

av Stig Arne Skilbrei 

Knut har uten tvil gjort greie for personalia 

på disse prismessig fullstendig uoppnåelige 

høyttalerne, så jeg går rett på sak: 

Siden jeg bor i nærheten av Peter, har jeg vært 

så heldig å få lyttet på dem, en hendelse som 

har satt spor... 

Peter er som alle andre prisgitt stuens fysiske 

beskaffenhet og den øvrige familiens behov. 

Høyttalerne er derfor plassert langs langveggen, 

noe som gir et litt grunnere perspektiv 

enn om de var plassert langs en kortvegg, hvor 

større avstand til bakvegg kan oppnås. Husker 

jeg ikke feil, er høyttalerne heller ikke plassert 

symmetrisk på veggen, noe som etter min erfaring 

kan gi en vagere bass enn optimalt. 

Uansett er det ikke mye vagt ved disse 

høyttalerne. Avalon har tidligere benyttet 

seg av lukkedede kabinetter og foretrekket 

dette prinsippet. Disse er åpne, 

men ikke helt, Avalon vil ikke kalle 

det bassreflekskabinetter. Resultatet 

er en langt strammere og renere 

bass enn vanlig, hvor høyttalerne 

følger og tydelig avslører de ulike 

innspillingene, hvor noen er 

stramme i skinnet mens andre 

er slappe som blodhunder. Ellers 

virker det som om frekvensområdet 

er "DC to Light", og det 

skulle vel også bare mangle 

med slike dimensjoner på 

basselementer og kabinetter, 

samt diskantmembran i diamant. 

Neil Patel og Peter Djordjevic er vel uansett å 

markere revir; Avalon er en av verdens mest 

avanserte high-end høyttalerfabrikker med 

nydelige gulvstående høyttalere i alle prisklasser. 

Vel å merke om du er villig til å spytte minst 

femti tusen i startpotten. En bagatell. For de 

mer viderkommende er altså 1,2 mill inngangsbilletten... 

Om Peters spennende demoplater se side 48. 

Også sammenhengen i lydbildet og dynamikken 

skiller seg ut. Jeg klarte ikke å oppdage 

noen diskontinuiteter i frekvensområdet, og det 

er sjeldent. Det hele låter uhyre sammenhengende, 

og frekvensgangen må være noe nær 

ideell, siden alle innspillingene framstår så 

tydelig med sin egen karakter. Dårlige plater 

låter syntetisk, inneklemt og dynamikkfattige, 

slik de vitterlig er, du kan ikke kritisere høyttalerne 

for det! Og gode innspillinger står frem i 

all sin prakt, tilsynelatende bare avgrenset av 

rommets egenskaper og resten av anleggets 

kvalitet. Dynamikken er særskilt spektakulær. 

Ikke sånn å forstå at all musikk høres ut som 

pistolskudd, men fordi dynamikken synes å 

være lik og tilstede i hele frekvensområdet. På 

en vanlig to- eller tre-veis høyttaler vil det alltid 

være frekvensområder som er plaget av oppbrytning 

eller resonnanser hvor nyansering og 

dynamikk vil bli skadelidende. På en så stor 

høyttaler som denne, hvor en mengde elementer 

arbeider uteukkende innenfor et snevert og 

optimalt område, kan resultatet bli nær perfekt, 

såfremt – og det er et viktig såfremt – at delefilteret 

er godt konstruert. Det er her ekspertisen 

ligger. Enhver idiot kan smelle opp en høyttaler 

med en mengde elementer, den virkelige 

utfordringen ligger i å få dem til å spille sammen. 

Det kan tydeligvis Avalon. 

Høyttalerne er store, de raver, diskanten 

kommer derfor uvant høyt for en nært plassert 

lytter; det ville jeg nok brukt lang tid på å 

venne meg til. Uansett, en uvanlig minnerik 

opplevelse.

Dynaudio Audienc e 52SE og Da li He licon 300: 

Kan dansker lyve? 

Danmark er en stormakt i høyttalere. Hva kan de klare å få til av 

stativhøyttalere i den øvre mellomklassen og den nedre toppklassen? 

To av de fremste produsentene sjekkes ut. 

Dynaudio er nok hverken 

Danmarks (og 

Tysklands - deler av 

bedriften er lokalisert 

der) eller verdens største høyttalerprodusent. 

Som nisjeprodusent 

må de dog være blant 

de største og viktigste. De produserer 

alle de forskjellige elementene 

sine selv og alt er av 

høy kvalitet. Disse elementene 

har forlengst fått legendery. 

Dessuten produserer 

Dynaudio kun én type ferdighøyttaler 

- nyklassisk hi-fi høyttaler 

med smal front og små 

elementer. Ikkeno billigskitt 

eller noen som helst konseptavvik. 

Senterkanalhøyttalerne 

er for eksempel bare en «veltet», 

typisk dynaudiohøyttaler 

med to basselementer. 

Toppmodellene skiller seg fra 

de rimeligere kun med flere 

elementer (av enda mer finforedlet 

type) og høyere og enda 

finere kabinetter. 

Dynaudio 52SE 

Vi har valgt en spesialutgave 

fra Dynaudios rimeligste serie. 

Audience 52SE er liten 

(33x20x26 cm), men den er 

blitt kjelet litt ekstra med og 

forsynt med dyrere elementer 

enn de andre Audience-modellene. 

Bassen er tatt fra Contour 

1.3mk2, en flott sak med hele 

75 mm spolediameter, brukbar 

motorstørrelse og et svært 

åpent, støpt chassis. Diskanten 

er en nylig oppdatert Esotek. 

Som alle andre Dynaudio-diskanter 

er det et svært velbygd 

element med (28 mm) stor 

softdome. 

I brosjyren sin kliner 

Dynaudio til og betegner 52SE 

som en «eksellent high-end høyttaler» med 

«avstivet og dempet kabinett, høyeste kvalitet 

på spolene og keramiske motstandere av nullkompresjonstypen». 

Stum av beundring åpnet 

jeg høyttalerne, men jeg fant ikke annet enn 

industristandard trådviklede motstandere, typiske 

små og bittesmå spoler viklet på «luftkjerne» 

28 

5/2004 

og et kabinett uten annen avstiving og demping 

enn en ekstra tykk frontplate og bitumenplater 

på sideveggene. Altså kun det minimum audiofilbehandling 

man forventer i denne prisklassen. 

Øvrig kan det sies at høyttalerne leveres med 

ekte finer (kirsebær eller lønn), har store og fine 

enkelt-terminaler. De virker relativt lettdrevne for 

av Tore Dag Nilsen 

å være så små og har oppgitt frekvensområde 

helt ned til 45 Hz (- 3 dB). De har en oppgitt 

effektivitet på 86 dB med lav systemimpedans 

på 4 ohm. Dynaudio jevner alltid ut impedansforløpet.

Lytteinntrykk, Dynaudio 

Det første man legger merke til med Dynaudio 

52SE er at de gir mer lyd fra seg enn de aller 

fleste andre små høyttalere. Denne egenskapen 

vil nødvendigvis gi tidligere avrulling nedover, 

men 52SE byr på svært kroppslig klang og mye 

pondus i bassen. I mitt rom ga de ganske kraftig 

respons ved 50 Hz. Det er tydelig at Dynaudio 

har jobbet endel med bassrefleksavstemmingen 

for å få til dette. 

Naturlovene gir dog ikke ved dørene, og prisen 

man må betale er en viss reduksjon av 

impulsegenskapene og lineæriteten nedover. I 

forhold til de dobbelte så store og faktisk mer 

tungdrevne Dali Helicon 300, tykner 52SE noe 

til der nede. De klarer ikke i samme grad å gjengi 

spenstig, uanstrengt og åpent over det drøyt 

to aktaver store og meget krevende området vi 

definerer som «bassen». 

Slik basskarakter har jeg også tidligere opplevet 

som eier av Dynaudios minste høyttalere. 

Bedre resultater kan likevel oppnås hvis man gir 

høyttalerne en åpen plassering og anvender 

høyttalerkabler med godt tverrsnitt på lederne 

og en forsterker med krefter og kontroll. Til tross 

for utjevnet impedanskurve, er nok ikke dette 

tingen for integrerte budsjettforsterkere, under- 

ernærte surroundforsterkere eller små rørforsterkere. 

De eierne som plasserer disse høyttalerne 

som nevnt og forsyner dem med skikkelige stativer 

og godt og veldimensjonert øvrig utstyr, blir 

belønnet med uvanlig saftig og dynamisk lyd 

fra så små høyttalere. Forventninger om kraftfull 

lyd minskes jo nesten uunngåelig i takt med 

redusert størrelse på høyttalerne. Derfor blir den 

positive overraskelsen enda større. 

52SE gjengir det ytterst viktige mellomtoneområdet 

stort sett på en meget god måte. 

Særlig stemmer kommer godt gjennom, med fin 

klarhet, mye bløthet, varme og åpenhet. 

Imidlertid kunne jeg fra tid til annen spore en 

tendens til tiltykning i kraftige partier, noe som 

antagelig skyldes kabinettresonanser midt i 

mellomtoneområdet. 

Diskantgjengivelsen er 

varm, tørr og fyldig. 

Mesteparten av tiden må 

man si at man merker påfallende 

lite til diskanten på 

52SE. Det skal forstås på den 

måte at overtonegjengivelsen 

henger naturlig og ubemerket 

sammen med grunntoneområdet. 

Det er liksom ikke noe 

som stikker av. En meget fin 

egenskap. 

På den annen side hadde 

jeg forventet mer gjennomsiktighet 

og mangel på 

«korn» i diskantgjengivelsen. 

En får ikke i så stor grad 

følelsen av å være tilstede 

hvor muskkopptaket fant 

sted, og innimellom surner 

det til. Dynaudio omtales 

respektfullt overalt for sine 

høyttalerelementer generelt 

og diskantelementer spesielt. 

På grunnlag av hva jeg hører 

her virker det en smule hype. 

Jeg ble aldri helt fortrolig 

med disse høyttalerne. Andre 

lyttere faller muligens for 

disse små høyttalernes 

kroppslige lyd. For meg er 

forfinelse et hovedpoeng 

med små høyttalere, og jeg 

hadde ventet meg mer av det 

fra disse tilsynelatende svært 

audiofilorienterte produktene. 

Dali Helicon 300 

Vi har merket oss innlegg på 

nettet om at enkelte synes 

Fidelity gir for mye omtale av 

de nye Dali-høyttalerne, de 

med det karakteristiske diskantmodulet. 

Vel, mer blir 

det, for nå har også denne 

skribenten latt seg begeistre, 

og denne gangen dreide det 

seg om stativutgavene i den 

nest dyreste serien. 

Gi meg en KNS-lue 

Jeg ristet bestemt på hodet da kollega Jan 

Myrvold fablet om lekre mahognytrebåter, blå 

blazere og KNS-luer hos Knut da han la ut om 

finishen på Dali Helicon. For glorete og reaksjonært 

for dagens forbrukere, sa jeg. - De vil ha 

5/2004 

29

det lyst, diskret og minimalistisk. 

Dette inntrykket holdt seg helt til jeg plasserte 

Helicon 300 i rødfarget kirsebærtreutførelse 

oppå de tunge Target-stativene. Nå fikk pipa en 

annen lyd. Helicon er stadig i mørkeste laget, 

men den elegante, buede fasongen, den generelt 

utrolig gjennomførte byggekvaliteten, den 

varme tonen i fargen og den lekre lakken er 

simpelthen uimotståelig. Dødsofistikerte, er det 

eneste jeg kan si. Dessuten kan høyttalerne 

leveres i en litt mer diskret «kirsebærtre naturell» 

utførelse. 

Helicon 300 koster 17 800 kroner per par, og 

svært mye av budsjettet er nok lagt i det ytre. 

Kabinettene er temmelig tynnveggede, og har 

ingen avstivinger utover det den buede formen 

naturlig gir, samt en ekstra, centimetertykk 

frontplate utført i massivt kirsebærtre. Litt i minste 

laget for så store (36 x 21 x 44 cm) og 

ambisiøse stativhøyttalere, etter min mening. 

Det samme kan til en viss grad sies om delefilterkomponentene, 

men de er likevel på linje 

med det meste annet i prisklassen. Dali har (fornuftig 

nok) anvendt MKP-kondensatorer nesten 

hele veien og «luftviklede» spoler, men dimensjoneringen 

er som vi oftest ser det ikke spesielt 

imponerende. Ei heller disse elendige trådviklede 

motstanderne som nesten alle produsenter 

nedgraderer høyttalerne sine med. 

Bestykningen til dette grasiøse skipet er imidlertid 

i orden. Et sytten centimeters basselement 

med forsterket papirmembran og velutformet 

motorsystem samt støpt chassis, deles av ved 

3 kHz til en softdome. Denne ligner svært på 

ScanSpeaks velrenommérte 29 mm domer. Så 

store domer dabber litt av og får svært trang 

spredning i den øverste oktaven. Derfor blir den 

her supplert/avløst ved 13 kHz av en liten bånddiskant. 

Den smale baksiden av kabinettet er forsynt 

med bassrefleksport og to par meget fine WBTeller 

WBT-lignende terminaler. Til tross for at Dali 

sterkt anbefaler biwiring eller biamping, leverer 

de høyttalerne med ekstra fine «jumpere» for 

de som kjører kun ett sett kabler. 

Lytteinntrykk Dali Helicon 300 

Til å begynne med antok jeg at dette påfunnet 

med den «ekstra» bånddiskanten (som ikke 

engang dekker hele den øverste, svakt hørbare 

oktaven) hovedsakelig var et salgsfremmende 

30 

Dalis lysere klang gjengir 

faktisk musikken med 

mye mer varme, inderlighet 

og glød enn de mørkere/varmere 

avstemte 

52SE fordi de har en helt 

annen oppløsning, jevnhet 

og glatthet. 

5/2004 

påfunn. Altså en mulig feilprioritering som kostet 

mer enn det smakte. Der tok jeg antagelig 

grundig feil! Hva det enn måtte komme av, så 

er Helicon 300 er noe av det mest åpne, delikate, 

luftige og spillevillige jeg har hørt på lang 

tid. Riktignok kan man klart karakterisere dem 

som alt annet enn mørke eller tunge i klangen, 

men de oppleves likevel av undertegnede som 

homogene, troverdige og ikke minst livsbejaende. 

De 7300 kroner billigere og halvparten så 

store Dynaudio-høyttalerne ble på alle måter 

fullstendig overkjørt av Dali. Det til tross for at 

de er forbausende likt bygget opp med hensyn 

til både kabinettets robustitet, elementenes 

beskaffenhet og delefilterets kvalitet. Dalis 

lysere klang gjengir faktisk musikken med mye 

mer varme, inderlighet og glød enn de mørkere/varmere 

avstemte 52SE fordi de har en helt 

annen oppløsning, jevnhet og glatthet. 

Dali sier de prioriterer homogen spredning og 

minimum faseskift. Det er ikke bare tomt prat. 

Stor spredning kan innebære problemer med 

refleksjoner fra flater i nærheten av høyttalerne 

hvis ikke høyttalerne har tilstrekkelig luft rundt 

seg. Det har vel alle som leser dette magasinet 

fått med seg. Færre synes å være klar over at 

denne egenskapen oftest blir plagsom og påfallende 

kun når spredningen ikke er frekvenshomogen. 

Helicon 300 bød således ikke på noen 

tendenser til reduksjon av åpenhet og lydbilde 

som følge av én farlig nær reflekterende flate i 

lytterommet mitt. 

Som nevnt har disse høyttalerne en litt lys og 

meget lettbent og delikat lydkarakter. Videre har 

de en førsteklasses åpenhet og responsiv spillemåte 

som er jevnt fordelt over hele frekvensskalaen. 

De gir et helhetsbilde av musikken som 

ikke er uten egenart, men likefullt svært troverdig 

og friskt. 

Disse høyttalerne er ikke noe særlig energieffektive. 

De halvparten så store 52SE spilte faktisk 

klart høyere med samme effekt inn, men de 

var mindre dynamiske og innadvendte enn de 

(riktignok) langt dyrere Helicon 300. Helicon 

beholder saftigheten og homogeniteten sin nedover 

også. De har meget lineær og ganske fin 

bassgjengivelse. De oppgis å ha et - 3 dB-punkt 

helt nede ved 37 Hz, hvilket sikkert er mulig i 

mange rom, men som vanlig falt responsen 

stupbratt under 50 Hz hos meg. 

Helicon 300 har en glatthet og frihet for korn, 

skarphet, klemthet og annen forvrengningsdritt 

fra elementene som fanger lytteren fra første 

øyeblikk. Det betyr ikke at de er perfekte. Det 

finnes jo absolutt høyttalere med mer substans i 

lyden og enda mer forfinet gjengivelse. Da må 

man oftest opp i pris hvis man ikke skal fire på 

det Helicon gjør så godt. 

Det tynne kabinettet gir heller ikke riktig 

samme ro og kontrast fra midten av mellomtonen 

og nedover som man kan oppleve fra (igjen 

oftest mer kostbare) high-end høyttalere. Det 

kunne vært interessant å høre hva respekt- og 

fryktløse «moddere» kunne oppnå med å fôre 

innsiden av «skipssidene» og undersiden av 

«øverste dekk» med fem millimeter tykke bitu- 

menplater, kanskje en avstiver eller to og en lett 

oppgradering av delefilterkomponentene. Jeg 

innbiller meg at disse velavstemte og flotte 

høyttalerne har enda mer å by på enn det budsjettet 

Dali har gitt dem tillater. 

Små, velkonstruerte 

høyttalere er mer 

sofistikerte og byr 

på mer fidelity enn 

større saker til 

samme pris. 

Oppsummering 

Denne runden ga én positiv overraskelse - Dali 

Helicon 300. Den er absolutt verdt pengene. Jeg 

hadde ventet meg svært mye av Dynaudio 

52SE, og ble av den grunn en smule skuffet. 

Den samme skjebnen har tidligere blitt Sonus 

Faber, Tannoy og også tildels Dali (en mindre og 

mye billigere modell) til del. De kinesiske 

Cantum-høyttalerne med bånddiskant var gnistrende 

gode på noen områder, men mindre 

imponerende på andre. Dårlig tilgjengelighet og 

rot med prissetting trekker i etterkant noe ned. I 

gruppetesten var også Linn en gedigen skuffelse 

i mine ører. (Etter gruppetesten fikk jeg vesentlig 

bedre lyd ved å fylle de leverte stativene med 

resonnansdempende substans. - red.) Usher var 

ikke så verst, spesielt ikke den gunstige prisen 

tatt i betraktning. 

Etter min mening er den suverene vinneren 

av de jeg har lagt øre til de siste månedene, 

hvis pengene er et tema, dynaBel C22. Den er 

tett på det aller beste, og prisen er forbausende 

lav. 

Hvis penger ikke er noe problem, bør du sjekke 

ut den lille Utiopia-høyttaleren fra JM Lab. 

Den er så gnistrende god at den får omtrent alt 

annet, uansett pris og størrelse, til å fortone seg 

som lydreduserende og musikkdrepende skrot. 

Pussig nok savnet vi hverken substans, bass 

eller størrelse på lydbildet med denne. Det eneste 

jeg hadde å utsette var en tendens til drilskhet 

fra midten av mellomtonen og ned til den 

øvre delen av bassområdet. Årsaken er nok at 

et enslig 17 centimeters element blir utilstrekkelig 

når det kommer til dynamiske forløp. Hver 

generasjon nye toppdiskanter fra Focal har tatt 

et skritt i retning av det oppløste og musikalske, 

og nå er de tydligvis i mål. Vi gleder oss til å 

lytte på større Utiopiaér hos Knut. 

Undertegnede går videre i sin søken etter 

gode og betalbare stativhøyttalere. Er det én 

eneste konklusjon jeg har kommet til så langt, 

så må det bli at små, velkonstruerte høyttalere 

er mer sofistikerte og byr på mer fidelity enn 

større saker til samme pris.

Komplett Na im anlegg: 

My first Naim 

Menighetsskapere har alltid pirret min nysgjerrighet. Nå har jeg 

ikke hatt gleden av å få møte verken Moses, David eller L. Ron 

Hubbard, men har endelig fått sjansen til å lytte til budskapet fra 

en av de sterkeste blant hifi-verdenens menighetsskapere i min 

egen stue. Naim er i Norge! 

32 5/2004 


Komplett Naim anlegg, fra ca 35000,- + høyttalere 

Testet med kabler fra Naim, Synergistic, Wireworld, 

MIT, DBL og Chord, høyttalere fra Klipsch, Proac og 

Monitor Audio

Hva er det med Naim? 

Naim er et av de merkene man har lest om i 

utenlandske magasiner i årevis med stadig 

økende interesse. Små og kjedelige bokser, lave 

(ja til dels latterlig lave!) effekter, anakronistiske 

koblinger (DIN-plugger); alle slags kompliserende 

faktorer i alle retninger. Men uten unntak 

noe i nærheten av stående ovasjoner fra 

musikkelskere verden over. Det mest interessante 

sett fra kjøperens synspunkt må likevel være 

at man (i hvert fall på bruktmarkedet i England) 

kan skaffe seg et komplett anlegg for absolutt 

betalbare priser. Hva er det egentlig med Naim? 

Hvem er Naim? 

Naim ble grunnlagt av Julian Vereker (MBE) 

rundt 1970 og holder til i Salisbury syd i 

England. Store deler av disse drøyt 40 år har 

musikkelskere koblet Naims elektronikk med 

Linn LP12, tidvis også Linn høyttalere. Dette har 

vært, og er fremdeles, en av de faste referanserammer 

andre musikkformidlere bedømmes ut i 

fra. Naim har også produsert armer og strømforsyninger 

til Linn LP12. I mange år var Linn / 

Naim så å si to av elementene i treenigheten 

når musikk skulle nytes optimalt i menigheten. 

Denne sterke kombinasjonen har vel tapt noe av 

sin posisjon ettersom digitale medier har overtatt 

konsumentmarkedet, men det ville ikke 

undre meg mye om denne varianten dukker opp 

igjen med full kraft i denne retrobølgen vi nå er 

midt inne i. 

Naim har etter hvert etablert et temmelig 

bredt spekter av hifi-komponenter, men det ville 

være en drøy påstand å hevde at det befinner 

seg i den billige enden av skalaen i disse dager. 

De rimeligste komponentene må du ut med 

godt over 10000,- for. I den virkelige dyre 

enden finner vi så vel effekttrinn som aktive 

høyttalere til bortimot 200 Frognertiere, så det 

er vel tydelig at Naim ikke lager leketøy for 

nybegynnere... 

Hva koster Naim? 

Fidelity har hatt et komplett Naim anlegg i den 

rimelige enden til test. Dette består av CD-spilleren 

CD5, den integrerte forsterkeren NAIT 5. 

CD-spilleren samt preamp delen av NAIT 5 ble 

foret av strømforsyningen Flatcap 2, dessuten 

har tuneren NAT 05 så vidt vært involvert i lyttingen. 

Legg til diverse Snaic kabler, og hele 

pakka har en veiledende pris noe over 55000,-. 

Da utgjør tuneren drøyt 12 av disse tusenlappene. 

Og dette er nokså nær den initiale kollekten 

til menigheten, skjønt du kan jo klare deg 

uten strømforsyningen, og derved spare inn vel 

8000,- til. Om ligningen nå inneholder litt for 

mange ukjente, viser kalkulatoren i området 

35000,- før høyttalerne fullender systemet. Sånn 

ellers greier du nok å oppnå en viss pakkerabatt 

om du går hardt nok inn for det... 

Ellers er det verdt å nevne at forsterkeren 

NAIT 5 ikke lenger er i produksjon, erstatteren 

NAIT 5i er faktisk både sterkere og billigere, her 

er enda et par tusenlapper å hente. 

Hvorfor Naim? 

Det blir tidlig i lyttingen, nei umiddelbart, forresten, 

åpenbart hvorfor Naim har sin egen menighet. 

Musikken nærmest slynges ut av høyttalerne 

med lek og lyst. Den nydelige, klangfulle 

mellomtonen støttes av friskhet, fraspark og takt 

på en slik måte at lytting til musikk blir en udiskutabel 

kilde til glede. Det oppleves nærmest 

som om anlegget regelrett ivrer etter å dele av 

sitt overfold med lytteren. Dette er i sannhet et 

spennende utgangspunkt, og jeg har en svak 

mistanke i retning av at dersom flere produsenter 

tenkte som Naim, ville vi hatt flere venner i 

hobbyen vår. Betydelig flere, sågar. Problemet er 

selvsagt at den generelle forbruker aldri har hørt 

om Naim, og helt sikkert ikke vil bruke 30 – 

50000 på et stereoanlegg. Dessuten er det 

testede anlegget beheftet med såpass klare 

begrensninger at det ville være for utfordrende 

for Hvermannsen, uansett. I de følgende avsnitt 

skal jeg utdype disse noe selvmotsigende 

utsagn. Følg med i neste episode... 

Hvor starter moroa? 

Naim CD5 er utgangspunktet for all den 

musikkglede dette anlegget bidrar med. Det blir 

fort klart for undertegnede at vi har å gjøre med 

et meget interessant produkt her, og det burde 

det da også være til knappe 20000,- fjelldollar. 

Så interessant fant jeg det, at jeg ikke kunne 

motstå trangen til å ta det ut av sin sammenheng 

og gå det nøyere etter i sømmene. (Se 

egen artikkel om CD5). I korte trekk spiller den 

med et enormt driv, slagkraft og spilleglede, så 

det å bringe stafettpinnen videre burde være en 

grei oppgave. Eller? 

Hvor gøy blir det? 

Inn i NAIT 5 med signalet. På tide å få opp volumet 

så dette blir hørbart! I utgangspunktet kjørtes 

lyden gjennom de små, elegante Proac 

Tablette Reference 8 Signature, og det står tindrende 

klart at mellomtone kan de, både Naim 

og Proac. Her får stemmer fra Maria Christina 

Kiehr og Eric Clapton et flott rom og boltre seg 

i, saksofonklangen på Ole Paus’ plater er varme 

og luftige, fioliner i små ensembler likeså. Men 

frekvensfløyene er en annen skål, her rulles av 

og fomles i bunn, samt nøles og slappes for mye 

av mot toppen. Rett nok er som nevnt stemmer, 

akustisk jazz og kammermusikk helt urimelig 

nydelig, total high-end rett og slett, gitt at du 

greier å glemme alt annet enn musikkens sjel, 

vel å merke. 

Likeledes tegnes fabelaktige lydbilder, i høyde, 

bredde og spesielt i dybdeplanet er det helt 

enormt. Med den totale gjennomsiktighet i 

mellomtonen kommer man meget nær artisten, 

og man trekkes dypt inn i det som formidles over 

høyttalerne. Men det mangler kraft og fart! Prøv 

med volumøkning, og det som finnes av dynamikk 

og bånndrag svinner hen, lyden trekker 

over mot mer unyansert og forflatet gjengivelse. 

Press på litt til, og et anstrøk av mormors risengrynsgrøt 

viser seg i lydbildet. Eksperimentet 

avsluttes med konklusjonen om at dette anlegget 

ikke leverer mye av det Deep Purple har forsøkt 

å gi verden fra 1968 og fram til dags dato. 

Mye røyk uten ild? 

Så vi letter jobben. Klipsch RF 5, 100 db ut for 1 

Watt inn, og all verden burde glede seg. Men 

her møter jeg den første transistorforsterkeren 

som ikke tenner disse musikalske fyrverkerispre- 

5/2004 

33

derne. Dette bærer tydelig bud om svak strømforsyning, 

og det blir langsommere og mer slurvete 

enn det strengt tatt har lov til. Men 

mellomtonen utmerker seg fortsatt med fantastisk 

klangfullhet og et utrolig vell av detaljer, og 

en formidabel tredimensjonalitet. . "Smoke on 

the water" fra "Made in Japan" burde strengt 

tatt låte eksplosivt og viltert, men det blir bare 

ikke slik. Derimot blir det mer grums og surr 

enn man er vant til. Derfor kan jeg fortsatt bare 

hevde at dette anlegget gjør jobben brukbart 

om du kun fokuserer på den avslappede musikkens 

sjel, selv om det i denne kombinasjonen 

blir litt vanskelig det også, for bassen blir rimelig 

unyansert og på et vis trekt ut i tid. Odd 

Børretzens "Kelner" fremføres med bra varme 

og fokus på stemme og mellomtone generelt, 

men det tar i grunn ikke av på noen måte, dette 

heller, bassen blir litt for treg og pregløs til å gi 

et riktig, helhetlig bilde. 

Dette kan i sum altså ikke sies å være en heldig 

kombinasjon. 

Klaff til slutt? 

Og det er nå det er godt å ha enda en høyttaler 

på lur, og Monitor Audio Studio 6 løftes opp på 

de solide Atacama stativene. Og ting faller på 

plass, Naim-anlegget får lov til å briljere. Selv 

om Proac høyttalerne i utgangspunktet er en 

klart bedre høyttaler på de fleste felter, er de 

også tydelig mer krevende enn MA Studio 6. Nå 

livner det virkelig til, jeg har ingen vansker med 

å fullt ut forstå menighetens fascinasjon for 

Naims musikkgjengivelse. Mellomtonen låter 

rent faktisk som på en vellykket rørforsterker, 

organisk, behagelig og innsmigrende, og man 

34 5/2004 

får et nydelig innsyn i innspillingen og artistenes 

sjel. På dette punktet skal jeg være helt klar: Jeg 

har aldri hørt noen annen transistorforsterker 

gjøre noe tilsvarende, selv om Holfi og 

Electrocompaniet har et snev av det samme på 

en god dag. 

Nå får Cecilie Nordby nettopp den vidunderlige, 

luftige og intense nerven hennes musikk fortjener, 

og Naims egne innspillinger (Vidunderlige 

innspillinger! Varme, luftige og klangfulle; anbefales!!) 

ikke minst stråler som en nydelig sommerdag. 

Diskanten er diskret men nydelig tilstede, 

og slik er det vel diskanten bør presenteres, 

som et luftig, flyktig krydder som bare er der, 

helt uten å tiltrekke seg oppmerksomheten på 

uønsket måte. Bassen faller også på plass nå, 

jeg vil ikke på noen måte snakke om makt i 

denne forbindelsen, men snarere og en taktfast 

og rask understrekning av musikkens rytmikk. 

Den presenteres med fin detaljering og kulør, 

slett ikke alle anlegg som kan nyansere bassklanger 

med slik eleganse. 

Vansker med kabler? 

Dette anlegget har altså flere fellestrekk med 

rørutstyr. På den positive siden den nydelige 

klangen og nerven, på den negative ser vi 

manglende fleksibilitet og små toleranser for 

samarbeidende utstyr. Og da snakker jeg om 

kabler og høyttalere. Det siste først: Lett kontrollerbare 

høyttalere er en tvingende nødvendighet. 

Prøv Royd, Rega og enkelte Monitor Audio 

for eksempel. Jevn, høy impedanskurve, høy presisjon, 

og spesielt god mellomtonegjengivelse er 

grunnegenskaper du bør søke etter. 

Underforstått; i denne enden av Naims sorti- 

ment er det ikke headbanging som er hovedinteressen. 

Så kabler. Naims egne Snaic med DIN-plugger 

fungerer upåklagelig, selvsagt. Men høyttalerkabler 

er ikke fullt så enkelt. For det første tar den 

kun bananplugger. Og av en eller annen underlig 

årsak har flere kabler lett for å få Naim til å 

låte hardt, deriblant importørens Wireworld, 

som legger på en metallisk klang i den ellers silkemyke 

mellomtonen. Det finnes gode alternativer, 

Naims egne er jo rimelige i innkjøp, ellers 

var vi meget fornøyd med resultatet i lag med 

Synergistic Research Alpha Quad. 

Skjønner vi hvorfor? 

Jo da. Det er slett ikke vanskelig å skjønne 

menigheten. Og på et gitt tidspunkt kunne jeg 

selv lett vært blant dem. Naim leverer rørlyd 

god som noen, men det finnes allikevel ikke et 

rør i syne når dette anlegget spiller opp. Men 

vær klar over en ting: De 30 Watt denne forsterkeren 

mener å levere er små og tynne, de må 

gjetes på rett vei. Når du finner den rette høyttaleren 

blir du definitivt slått i bakken av ekstremt 

levende, taktfast og rytmisk musikkformidling. 

Dette er ikke for rockere og trommeslagere, 

dette er for elskere av snill musikk. Og det er et 

bra utgangspunkt. Tross alt finnes det mer effekt 

å få kjøpt, også i Naim-sortimentet. Og når det 

faller på plass er musikkelskeren hjemme. Enten 

han liker nerve, dynamikk eller klang. Dette 

anlegget representerer kun den første kollekten 

du må levere i bøssa, deretter er mulighetene 

enorme. Stem i, denne menigheten er ikke redd 

for livlig sang!

This is an exceptionally impressive speaker, partly because of a 

generally fine all round sonic performance, but most particularly 

for a deliciously realistic mid-band that does much to reinforce 

my prejudice in favour of AlNiCo magnets. 

IMPORTØR: 

Paul Messenger 

Hi-Fi + (issue 33) 

A work of art from Tannoy 

‘The sheer transparency of the Kensington astonished. I’ve not 

before heard anything quite so coherent from a box loudspeaker 

…it is capable of coming within a whisker of emulating that 

‘open window on the event’ which, for me at least, is what high 

fidelity is all about.’ 

Ivor Humphreys 

Hi-Fi News (August 2004) 

Nord Teledistribusjon AS Tlf. 74 83 40 30 • E-mail: ntdas@online.no • www.nordtele.no 

Kensington 

In combining the best of bespoke cabinet making with 

the latest production and acoustic design skills Tannoy 

presents a loudspeaker that blends time-honoured values 

with cutting edge audio performance. Traditional aesthe- 

tic meets modern technology to create a loudspeaker that 

is as easy to live with, as it is exhilarating to listen to.

Audiovector Mi3 serie: 

Det kjedeligste jeg vet, er å bli invitert til 

"pressekonferanser" hvor en eller annen 

salgsdirektør i en eller annen mellomstor 

nisjebedrift sør for Drøbak skal presentere 

et nytt produkt. Det "nye" viser seg ofte 

å være utskifting av et par blanke knapper som 

nå altså leveres gullforgylt i "signature" versjon 

i et "begrenset" opplag. Begrensningen er likevel 

ikke særlig mer alvorlig enn at det ligger i 

overkant av hva salgsavdelingen uansett regner 

med å selge på "verdensbasis", les i England 

og Skandinavia. Dette blant annet på grunn av 

den noe stive prisen. 

Det verste med disse pressekonferansene, 

36 

Godt dansk! 

Danmark er en hi-fi stormakt 

med mye spennende 

elektronikk, men først og 

fremst som et av verdens 

største produsenter av 

kvalitetshøyttalere; både 

som råelementer, kabinetter 

og komplette systemer. 

Ole Klifodh er en av veteranene 

i bransjen, og lanserer nå en 

ny serie høyttalere som også 

er beregnet på framtidige 

oppgraderinger. 

Tekst og foto: 

Knut Vadseth 

5/2004 

som forøvrig ofte krever mye og tidkrevende reising, 

er at man ofte ikke får høre en eneste tone 

musikk, mens man etter seansen nøyaktig vet 

hvordan kontoret til direktøren ser ut. Dessuten 

har man fullt innblikk i den rørende historien 

om hvordan stifteren av firmaet startet med 

hjelp av en rik, ensom nabokvinne hvor man 

fikk låne en ubrukt garasje som idag er museum 

på elektronikkbedriften som idag har hele 17 

ansatte... 

Spennende demonstrasjon 

Den siste pressekonferansen til den danske 

høyttalerkonstruktøren Ole Klifodh og Hi-Fi 

Center Kjeden, var forbilledlig. For det første var 

det kort reise (7 minutter med scooter) maten 

var enkel og gikk raskt unna (Solo, kaffe og 2 

wienerbrød), og aller viktigst; tiden ble effektivt 

utnyttet til å høre musikk på relevante produkter. 

Ole Klifodh er en av veteranene i dansk hi-fi, 

og hans høyttalere har alltid vært skikkelig laget 

med "skandinavisk" lyd med skikkelig mellomtone. 

Ikke den sedvanlige hengekøya med null 

dypbass, masser av mellombass og nesten ingen 

nedre mellomtone mens den billige diskanten 

skriker til seg alle oppmerksomhet. Dette konseptet 

får dessverre full uttelling ved kort tids

lytting i dårlige lokaler. 

Nå må det sies at det er flere enn vi i skandinavia 

som kan lage god lyd, men den nøkterne 

og ærlige klangbalansen fra både forsterkeri og 

høyttalere er en typisk skandinavisk fellesnevner. 

Heldigvis! 

Men la oss nå høre på de fire høyttalerene i 

den nye Mi3 serien til Ole Klifodh, alle avspilt 

med relevant forsterkeri og CD-spiller fra Hegel 

(Ikke 450 wattere fra Krell! Se synspunkter fra 

Håkon R andre steder i bladet.) Kabler var fra 

Nordost. 

Forbedringspotensiale 

Den tidligere M-3 serien til Ole Klifodh har i en 

årrekke vært en av bestselgerne i prisklassen. 

Den mer påkostede M-3 Signatur fikk spesielt 

god omtale på grunn av det utmerkede forholdet 

mellom pris og kvalitet. Et par og tyve tusen 

kroner kostet den eldre versjonen. Nå er prisen 

godt opp med 5-6 tusen kroner. Og er etter min 

mening verd prisøkningen. Om Anders Rosness 

er av samme oppfatning (jeg har ikke sett hans 

test når dette skrives) kan dere lese om på de 

neste sidene. Men først skal jeg prøve å formidle 

grunnene for at jeg valgte ut denne høyttaleren 

til nærmere evaluering etter å ha hørt alle 

de tre oppgraderbare pluss toppmodellen Mi3 

Avantgarde med Heil bånddiskant laget av tyske 

Elac. 

Ole Klifodh begynte demonstrasjonen i motsatte 

ende, med basismodellen i Mi3 serien. 

Som alle de andre høyttaleren er også denne en 

typiske pålehøyttaler; høy og slank gulvstående, 

med dobble 6,5 tommer basser basser og 

domediskant på de 3 rimeligste. Det som forandres 

er særlig kvaliteten av elementer (større 

magneter, mer påskostet diskant) og soliditeten 

av kabinettet som etterhvert får mer solid baffel 

(front) og bakvegg. Det ble en forbløffende 

demonstrasjon av betydelig forskjell i lyden selv 

med tilsynelatende små forandringer... 

Mi3 (Basismodell) og Mi3 Super 

Med unntagelse for fordelene med oppgradering 

til Mi3 Super med bedre basselementer og 

ekstra baffel for stivere kabinett, er denne 

modellen til kr. 14.000 bare sånn passe interessant 

etter vår relativt korte og muligens noe 

useriøse vurdering. Tilsynelatende er alt her helt 

"greit" gjort, men lyden mangler storhet og 

tyngde. Man lytter ikke "inn" i lydbildet som de 

andre, men blir stående litt uengasjert utenfor. 

Uten direkte sammenlikning vil for eksempel 

norske Patos ha mer å fare med i denne prisklassen 

(utenom oppgraderingmuligheter!), 

blandt annet så får man Lyric 402 i et 2 1/2 veis 

konsept til lavere pris. 

Ved å blant annet å skifte til "bedre" basselementer 

pluss benytte ekstra baffel på frontplaten, 

skjer det dramatiske ting med lyden. 

"Super" versjonen koster riktig nok 5 tusen kroner 

mer, men den gir også et betydelig større og 

mer homogent lydbilde med forbløffende mye 

dypere bass og klart bedre mellomtone. Selv om 

diskantelementet virker å være det samme, 

oppleves også detaljeringen i diskanten som 

klart bedre (bokstavelig talt) enn lillebroren. 

Også holografi eller romgjengivelse er større og 

mer presis. En forbløffende forbedring for et 

akseptabelt pristillegg! Vi anbefaler leserne å 

starte med Mi3 super om man ikke har råd til 

vår foretrukne Signature versjon. 

Mi3 Signature og Avantgarde 

Nå nærmer vi oss high-end land! Med Signatur 

versjonen har vi fått enda bedre og mer avstivet 

kabinett pluss en av markedets beste domediskanter. 

Lyden er forbausende nok enda større 

enn på Super-versjonen og jeg kan nesten sver- 

ge på at bassen går både dypere og er tydelig 

strammere, fyldigere og med langt bedre dynamisk 

kontrast enn Superversjonen. Alt dette på 

grunn av ytterligere oppstivet kasse som allerede 

var veldig bra? Selvsagt er også øvre 

mellomtone og diskantområdet mer oppløst og 

mer homogen enn tidligere. 

Dette er etter mine ører omtrent så langt som 

det er mulig å dra en vanlig toveis pålehøyttaler 

med domediskant. Da det er svært lenge siden 

jeg har hørt de gamle M-3 Signatur, tør jeg ikke 

påstå altfor sikkert at den nye versjonen er en 

helt annen verden. Men jeg mener at her er 

enda bedre holografi, dynamikk og ro mellom 

transientene enn den gamle modellen. Pluss et 

så bredt frekvensområde med så dyp bass som 

de fleste kan ønske seg. 

Og her finnes ingen kanter, knaster eller 

andre ujevnheter som ødelegger en særdeles 

homogen-og med mine ører – nøytral klangbalanse. 

Så får vi se om Anders finner noe å sette 

fingeren på etter å ha hørt på Mi3 Signature 

like mange dager som jeg har hørt på de i 

minutter... 

Avantgarde med Heil-diskant er ikke uventet 

enda glattere og mer finkornet og finpenslet 

helt der oppe. Samtidig mister man litt av attakket 

i presensområdet der Heil diskanten er litt 

forsiktig i nederste del av området. Om 

Avantgarde er "korrekt" og Signatur med sin 

dome har en smule kompresjon- og andre forvregningsproblemer 

ved ca. 3 Khz- kan jeg ikke 

påstå med sikkerhet. Men selv om Avantgarde 

nok er "bedre", så synes jeg litt av moroa forsvant 

når øret ikke lenger hadde denne smule 

"ståpå " som den gode ScanSpeak-domen skapte 

i samme område på Signature versjonen. 

Konklusjon 

Uansett så synes jeg fremdeles oppgraderingen 

til Avantgarde på et senere tidspunkt er et stort 

pluss for Mi3 Signatur. Jeg registrerer også at de 

nyeste SACD-platene nesten alle har en jevnere 

og mer homogen klangbalanse-helt uten den 

sedvanlige presensdominansen i øvre mellomtone. 

Er dette egentlig et forvrengningsfenomen 

som vi er så vant med at vi synes noe mangler 

når det blir borte? 

Mens Avantgarde er mer annerledes enn 

noen dramatisk forbedring av Signatur versjonen 

på annet enn sart felestruktur fra klassisk 

musikk (?!), så er Signaturen en helt opplagt 

forbedring, vel verd pengene i forhold til Mi3 

Super. Og fremdeles med mulighetene til å gå 

enda et skritt videre i ro og mak. Har du ikke 

pengene klare til min personlige favoritt, så velg 

gjerne også Mi3 Super som et godt startpunkt 

for senere oppgradering. Men uansett bør du 

vel lese den mer dyptpløyende analysen av Mi3 

Signatur på de neste sidene... 

PS: Den komplette hjemmekinoen hos Hi-Fi 

Centeret i Oslo Sentrum har meget bra surround 

lyd til en fornuftig penge med høyttalere i Mi3 

serien. Bør lyttes til om du liker nøktern lyd med 

god kropp, bra dynamikk og ryddig lydbilde. 

Men ikke liker store banklån... 

DS 

5/2004 

37

Audiovector Mi3 Signa ture: 

L y t t ! 

Når man en sjelden gang fester høyttalerkablene 

til en modell med tillegget Signature 

til sin modellbetegnelse klør det litt ekstra i 

fingrene. Produkter folk er villig å satse navnet 

sitt på, må fortelle litt ekstra om opphavet. 

av Anders Rosness 

38 5/2004

Og opphavet – det er Ole Klifodh. Hi-fi 

entusiaster i Skandinavia kan vanskelig 

ha unngått å høre om denne danske 

høyttalerspesialisten som har stått fram 

i våre hi-fi tidsskrifter gjentatte ganger og flagget 

sitt særdeles sterke avhengighetsforhold til 

god musikk. Hans filosofi er enkel nok, og oppsummeres 

med to korte ord i firmaets internasjonale 

slagord: "Just listen". Den oppfordringen 

fulgte vi. 

En fleksibel investering 

Audiovectors Mi3 serie bygger på en fabelaktig 

god ide for en hi-fi entusiast: Full oppgraderbarhet! 

Disse høyttalerne trenger du altså ikke å 

bytte for å forbedre, du kan isteden oppgradere 

komponentene den består av. Dette er høyttalere 

som kan utvikle seg ettersom din musikksmak 

og dine preferanser sakte men sikkert blir 

mer sofistikerte, og som du derved trygt kan 

møblere med for lang tid framover. Alle forbedringer 

gjort av opphavsmannen eller som følge 

av ny teknologi vil dessuten bli gjort tilgjengelige 

for tidligere eiere! En særdeles miljøvennlig 

tanke - i dobbel forstand – nye høyttalere er jo 

ikke det mest populære man kommer slepende 

hjem med! Faktisk kan man gjøre vesentlige 

forbedringer uten at noen kan se det – unntatt 

de som måtte ha oversikt over saldoen din… 

Men Audiovectors resonnement bygger på 

noen svært grunnleggende forutsetninger: Er de 

bra nok – og vil de eventuelt kunne fortsette å 

være det i framtiden? Og en ting til: hva slags 

utstyr vil de kunne trives med? 

Denne testen bekrefter at nettopp slike problemstillinger 

må ha vært på dagsorden for skaperne 

av M(i)3 serien. 

Mi3 Signature 

Audivector M3 var/er i utgangspunktet en gulvstående 

konstruksjon av særdeles konvensjonell 

karakter; 1 meter høy, slank, med to mellomtone/bass, 

2,5 veis delefilter og et diskantelement. 

Utførelsen er sober, og formatet er overkommelig 

og passelig for små til middels store rom. De 

er slanke nok til å erstatte et par sokkelhøyttalere 

uten å kreve ekstra plass. Alle detaljer er 

smarte og virker godt gjennomtenkt. Jeg liker 

spesielt godt de magnetiske festene til høyttalergrillene: 

Dette er den suverent beste løsningen 

for alle oss småbarnsforeldre som foretrekker 

å lytte med grillen fjernet. Kabinettet er i 

utgangspunktet det samme for alle M(i)3 – med 

skrånende bunnplate. Signature har en spesiell, 

avkoplende sokkel (fra forrige generasjon S6) 

med medfølgende spikes. Bassrefleksløsningen 

har to åpninger (blokkert med gitter som 

forhindrer de håpefulle å putte dem fulle av for 

eksempel legoklosser) på baksiden, som er 

utstyrt med en organisk formet laminering i 

samme farge som baffelen. Baffelen er også 

laminert utenpå kabinettet, men er faktisk mindre 

avrundet enn "bakbaffel"platen. Elementene 

er montert utenpå baffelen, og har relativt kraftige 

skruer som heller ikke er forsenket. Med grillen 

på ser derimot elementene ut mot en jevn 

overflate – jeg foretrakk dog å fjerne dem. 

Både delefilter og høyttalerelementer er oppgradert, 

og forsvarer langt på vei prisforskjellene. 

Den relativt store Evotech 2004 domen er 

en lekker sak med svært gode egenskaper – 

"silkebløt" fremheves det i reklameteksten. Det 

skal vi komme tilbake til. Også 6,5 tommerene 

er oppgradert det siste året (derav i-en) – 

Audiovector ligger tydeligvis ikke på latsiden. 

Delefilteret har mulighet for tri-wiring og triamping 

– her blokkeres ingen muligheter for 

eksotisk drift eller fleksible kabelløsninger. Det 

understrekes av at det faktisk også finnes et 

aktivt delefilter som ekstrautstyr – AVEX. Alt er 

gjennomført i en kvalitet som må sies å være 

svært god til prisen – Audiovector gir god valuta 

for pengene. 

Lyden 

Signature er den nest dyreste utgaven av 

Audiovector Mi3. Den har to lillebrødre og en 

storesøster – Mi3 Avantgarde. Signature sies å 

være forbedret på 47 punkter i forhold til 

utgangspunktet, og da kan det ikke være mye 

annet enn kabinettets mål som er uforandret fra 

ur-M3? Uansett virket det ganske logisk å plukke 

Signature-utgaven til test i Fidelity – den 

burde ha alle grunnleggende forutsetninger for 

å illustrere hvor disse produktene ligger rent 

kvalitetsmessig. 

Hva er det som gjør at man umiddelbart liker 

en høyttalers lyd? Hvis du lurer på det, kan jeg 

anbefale deg en lytt på denne høyttaleren. Du 

vil muligens ha problemer med å sette ord på 

det, men jeg vil tippe at du kommer til å prøve 

å finne et positivt dekkende adjektiv. Selv ser 

jeg at et ord som "sprudlende" går igjen i mine 

notater. Og hva skal så det bety? 

Den kan ikke kalles verken lys eller mørk i 

klangen – heldigvis. "Sprudlende" kan etter 

nærmere granskning vise seg å være en generell 

heving av nivået i det øvre frekvensområde – 

eller at en høyttaler framhever en del av nedre 

5/2004 

39

diskantområde. Det stemmer ikke i dette tilfellet. 

Mi3 Signature klarer rett å slett å få 

fram mer av selve "budskapet" enn svært 

mange av sine konkurrenter. Den er kort og 

godt mer detaljert uten å fremheve noen del 

av frekvensområdet. Det er dermed instrumentene, 

musikerne og vokalistene som 

sprudler litt ekstra – nettopp fordi deres prestasjoner 

gjengis med en liten ekstra dose 

detaljer og dynamikk. 

Sprudlende 

Jeg har en fin plate med Ensemble 

Kapsberger/Rolf Lislevand, "Santiago de murcia 

codex"(Astrèe) med bla. kombinasjonen 

barokk gitar, tromme og orgel i et livlig, men 

avdempet akustisk miljø. Den viste seg å 

være et godt eksempel på en plate disse 

høyttalerne fikk til å "skinne". I mange tilfeller 

kan denne plata høres kjedelig ut – men 

det har ofte sammenheng med en unyansert 

og lite dynamisk gjengivelse. Med 

Audiovector Mi3 Signature presenteres hele 

ensemblet med sine middelalderinstrumenter 

på en fengslende og høyst livaktig måte. Her 

forekommer store klangbunner av tre, forskjellige 

trommer med utspente skinn presentert 

med en nyanserikdom og følelse som 

disse glimrende musikkutøverne tilfører 

denne gamle dansemusikken fra Mexico. 

Jeg brukte forskjellige forsterkere under 

testen, nettopp for å sjekke høyttalernes fleksibilitet. 

Det beste resultatet fikk jeg definitivt 

med den digitale Tact SDA 2175 som virkelig 

fikk basselementene til å blomstre! Den kontante 

og særdeles presise gjengivelsen av 

basspulser med stor tyngde var rett og slett 

skremmende, særlig sett i forhold til prisnivået 

for disse komponentene. Her får du basstromma 

rett i brystkassa – sjelden følelse 

med såpass begrenset membranflate. Både 

Jeff Beck og James Taylor fikk dratt "skinnet 

av pølsa " hjemme hos meg den kvelden. 

Men bassen er ikke alltid helt på plass. Litt tilfeldig 

hadde jeg en integrert rørforsterker fra 

Audio Institute, VR 200R, på lån under testen. 

Den er utrustet med 4 x EL34 rør på utgangen 

i hver kanal, og burde dermed være kraftig 

nok. Men det gikk helt galt - den mistet grepet 

på de to basselementene på krevende 

musikkmateriale, og kan derfor ikke anbefales. 

Etter forsøk med Copland, AW180 samt 

diverse mer beskjedne NAD og Rotel forsterkere 

fant jeg at denne høyttaleren bør parres 

med gode og litt stramme transistorforsterkere 

for å ikke å bli for udisiplinert i bassområdet. 

Særlig vedvarende glidende basstoner, helt i det 

nederste området betinger utlegg i de høyere 

prisklasser på forsterkersiden. 

Fine detaljer 

Oppover i frekvens er Signature mindre kresen. 

Mellomtonen er ekspressiv og usedvanlig detaljert, 

lett på tå og engasjerende. Rett og slett 

glimrende! Diskanten er godt nok silkemyk, 

men også utstrakt. På Billie Holiday (Songs for 

distingue lovers) tegnes et flott akustisk miljø, 

40 

5/2004 

og her kommer utøvernes innsatser til sin fulle 

rett. Det er i det hele tatt klart at denne høyttaleren 

er svært nøyaktig tonalt avstemt – her er 

det sammenheng som lar musikken utfolde seg 

i fred for direkte kabinettfarging. Den herlig 

skranglete Jack Johnson: "On and on" svinger 

så det er vanskelig å holde seg i ro. På større 

verker kan det virke som høyttaleren tar i mot 

uten å kny – dens dynamiske evner strekker seg 

faktisk temmelig langt oppover på decibelskalaen. 

Med sin effektivitet på 91 dB kan man ha 

mye moro med 2 x 80 - 100W RMS i 8 ohm, og 

selv klassiske verker med større ensembler står 

fjellstøtt. Lydbildene er store og presise, og 

tegner et rom som er fullt ut tilfredstillende 

med gode dimensjoner. Holografien er kanskje 

hørt bedre, men neppe til denne prisen. 

Heller ikke får man den bunnsolide substansielle 

øvre bass som noen få av markedets 

ypperste høyttalere byr på, men kompromisset 

i bassområdet synes vi er veloverveid og 

svært vellykket – den er slett ikke så anorektisk 

som en del av sine konkurrenter. Mi3 

Signature får de fleste interessert i å høre 

etter, i å lytte, og å holde på oppmerksomheten. 

Konklusjon 

Mange av de dyrere sokkelhøyttalere har fått 

en tøff konkurrent i Mi3 Signature. Denne 

høyttaleren har nemlig flere av disse høyttalernes 

gode egenskaper – først og fremst 

detaljrikdommen og nøyaktighet – samt noen 

ekstra i tillegg. Først og fremst en bassgjengivelse 

som naturlig nok utklasser de fleste 

småtassene, men også en dynamikk som ivaretar 

musikkens viktigste innhold – vitaliteten. 

Faktum er at 

MkII er en velkjent betegnelse på hi-fiutstyr, 

ja mk III og mkIV også. Noen husker 

kanskje de legendariske IMF Reference 

Monitor høyttalerne som til slutt kom i mkVIIversjon 

– noen høyere? Hi-fi entusiaster har 

alle erfart hvordan man sakte og målbevisst 

kan tweake og eksperimentere. At Ole Klifodh 

har over gjennomsnittlig erfaring i denne 

kunst trenger man ikke å betvile, særlig ikke 

etter å ha hørt denne utgaven. Mi3 Signature 

er et produkt som på en glimrende måte illustrerer 

hvordan en slik målbevisst prosess 

utført av en særdeles kompetent musikkelsker 

nødvendigvis må gi gode resultater. Dette 

understrekes av at konseptet 2,5 veis gulvstående 

med tre elementer svært sjelden opphisser 

oss blaserte hi-fi skribenter. Slik er Mi3 

Signature unntaket som bekrefter regelen – 

og som derfor må betegnes som den beste 

høyttaleren jeg kan huske å ha hørt med en 

slik bestykning. Årsaken ligger garantert i den 

møysommelige og langvarige prosessen som 

har ført fram til dagens utgave. Jeg anbefaler 

derfor på det sterkeste at man benytter 

anledningen til å høre Mi3 Signature om 

anledningen byr seg. Den ser kanskje tradisjonell 

ut, men vil overraske med sin spilleglede 

og detaljrikdom. Så fins det selvfølgelig både 

rimeligere og dyrere slektninger i denne familien. 

Jeg skal ikke spekulere, men Signatur framstår 

som et særdeles fornuftig kompromiss 

mellom bestykning og pris. 

NB! Etter en nøyere inspeksjon viser det seg at 

det slett ikke er Ole Klifodhs signatur som er 

skriblet på baksiden. Den tilhører etter det jeg 

kan tyde mannen som har utført slutttest og 

pakking av dette høyttalerparet – betryggende 

det også. 

Pris. Kr.27.995,- 

Importør/forhandler:Hi-Fi Center Kjeden

Bl ade lius Gondul DVD / Multispiller: 

Arven fra Advantage S1 

For å ta det aller først: Bladelius er navnet som 

produsenten bruker på alle sine multimediaprodukter 

(flerkanals forskere, multiformat spillere 

osv.), og Advantage opprettholdes som merkenavn 

på rent tokanals hi-fi utstyr. 

Når man ser på fronten på Gondul, er det lett 

å se slektskapet til Advantage S1, som jeg tidligere 

omtalte i siste nummer av Audio (RIP), og 

inntil nylig har brukt som min egen referansespiller. 

Der slutter også alle likheter. S1 ble lovet 

å komme med oppgraderinger til de nye formatene 

SACD og DVD-Audio, samt DVD-Video. 

Innen Mike Bladelius hadde tegnet seg ferdig 

42 

Magisk og sjelfull? 

Den lykkelige eier til Mike Bladelius sitt nyeste flaggskip står 

i dobbelt fare: Miste sjelen ved fortapelsen i vakker musikk, 

natt etter natt, etter natt. Eller: Vandre heden når ektefellen 

finner ut hva han (eller hun) har betalt for de 14 kiloene med 

børstet aluminium. 

5/2004 

og dratt sine egne kunnskaper så langt han 

overhodet makter, viste det seg derimot at dette 

ikke lot seg gjøre. Kort fortalt måtte det selvfølgelig 

en helt annen transportmekanisme til og 

de nye printene får heller ikke plass i det noe 

mindre formatet til S1. Derfor har Bladelius og 

hans generalagent, Hi-Fi Consult i Sverige, lansert 

et innbytteprogram som tilgodeser S1 eiere 

med relativt hyggelige innbyttepriser. Dette er et 

like fornuftig som hyggelig trekk, så man unngår 

at eksisterende kunder sitter igjen med en 

foreldet spiller til over førti tusen kroner, ditto 

annenhåndsverdi og ingen oppgraderingsmulighet. 

Noe til ettertanke for enkelte andre produ- 

senter, som lanserer nye modeller i tide og 

utide... 

Lydmessig, består arven i at det er mulig å 

gjenkjenne noe av Mikes signatur, selv om 

denne spilleren er alt hva de tidligere modellene 

var – og mye, mye mer. 

Som S1, trenger den også vanvittig lang innspillingstid, 

og det er først etter mer enn 500 

timer det føles som om det kan ligne valuta for 

pengene. Som det fremgår nedenfor, er det flere 

separate kretser som skal spilles inn, så tålmodighet 

er absolutt en dyd i denne sammenhengen. 

Og apropos valuta for pengene: Penger går 

det mye av om man vil ha en Gondul av edleste

Gondul: En av Valkyriene i 

norrøn mytologi. Ble sendt til 

Jorden for å hente tilbake sjelene 

som tilhørte falne, 

berømte konger. 

Gondul: Gammelnorsk ord 

med betydningen " magisk 

gjenstand " . 

sort. 

120 000,- svenske kronor, for å være helt 

nøyaktig. Jeg skriver svenske, fordi det for øyeblikket 

dessverre ikke finnes en norsk importør 

for Bladelius. Sverige (nærmere bestemt 

Gøteborg) er likevel langt nærmere enn fjerne 

"internettmarkeder" som flere og flere har latt 

seg besnære av, så et norsk kjøp skulle absolutt 

ikke være en umulighet. Bladelius/Advantage 

holder så høy kvalitet, at jeg håper virkelig en 

norsk importør får til et samarbeide om disse 

produktene snarlig. 

Gondul er et så bra, og samtidig så komplisert 

produkt, at det egentlig er en lengre artik- 

kel verdig. Når denne artikkelen likevel er såvidt 

kortfattet, skyldes det nevnte mangel på tilgjengelighet 

i det norske markedet, samt at jeg 

(eller helst andre i redaksjonen med hjemmekino 

kompetanse) i denne omgang ikke har hatt 

mulighet til fullt ut å vurdere alle sider av 

Gonduls egenskaper som filmformidler. 

Dyr, dyrere dyrest 

Gondul leveres i tre modeller, eller nivåer. Nivå 

1, er grunnmodellen med felles kretsløsning for 

alle formater, og ellers et kvalitetsmessig nivå 

som skal tilsvare omtrent som Advantage S1. 

Denne koster SEK 69 000,-. Nivå 2 har flere og 

bedre dac’er, separate filtre og generelt en 

bedre komponentkvalitet. Denne koster SEK 87 

000,- og forventes å bli modellen for flertallet 

som hovedsaklig har lyd-/musikkinteressen i 

fokus. Nivå 3, som altså er testet her, er modellen 

der intet er spart – uansett format. Her er 

det totalt separate kretsløsninger for samtlige 

formater, og således er dette en av de få tilgjengelige 

spillerne der man fullstendig kan få 

vurdert formatene opp mot hverandre. 

Smørbrødliste og valgets kval 

Advarsel! Hvis du er typen som hater valgmuligheter 

og helst vil ha så få fasiliteter å velge 

mellom som mulig, så er dette ikke spilleren for 

deg! Listen over innstillingsmuligheter er så 

lang, at jeg ikke en gang kan liste opp halvparten 

her. Multi-dac, flere dac’er eller kun grunnmodellens 

standardkort innkoblet, en-bits dac, 

resampling (og i tilfelle valgfri frekvens), inneller 

utkobling av den innebygde preampen, osv. 

osv... Og dette er bare noe av lydinnstillingene i 

vanlig stereo! Jeg skal ikke en gang komme inn 

på de mulighetene som ligger i bilde- og multikanals 

oppsettet. Her er det fullt mulig å gå seg 

vill i inntil 7.1 kanaler lyd og gud-vet-hvor 

mange bildekvaliteter og formater. 

Etter mye frem og tilbake, har jeg kommet til 

at vanlige CD plater gjengis nesten alltid best 

med full resampling til 192 MHz, og altså da 

samtlige dac’er innkoblet. Innimellom kan det 

låte litt tøffere i en-bit dac modus, men langt fra 

så finkornet og sofistikert. Mere trøkk og rock’n 

roll blir det derimot. Dette er for øvrig visstnok 

en mulighet som kun er tilpasset enkelte 

eksportmarkeder, som krever en-bits konvertere 

(ikke spør meg hvorfor). Resamplingen i DSP 

kretsen medfører at signalet kommer igjennom 

totalt uten jitter, uansett hvilken oppsamplingsfrekvens 

man velger. For de som ønsker å forbikoble 

hele DSP kretsen, er det selvfølgelig 

mulig. Da unngår man en teoretisk lydforringende 

krets, men får til gjengjeld et signal som 

ikke er garantert fritt for jitter. 

Forforsterkerdelen i Gondul har jeg ikke klart 

å få særlig mye ut av Mike Bladelius om, men 

det er en sterkt forbedret utgave av den som 

sitter i S1, såvidt jeg har forstått. Lydmessig kan 

jeg foreløpig ihvertfall konstatere at det har 

vært enda vanskeligere enn med S1 å finne 

separate forforsterkere som kan rivalisere med 

den. Det er mere pondus, bedre oppløsning og 

et vesentlig høyere utgangsnivå enn på for- 

gjengeren dessuten. Med tanke på dyre alternativer 

og ditto svindyre kabler, blir det lenge til 

behovet for en separat forforsterker melder seg 

her i gården. Bladelius leverer også, som på S1, 

separat innstikkskort, som gjør det mulig å tilkoble 

eksterne, analoge kilder. Prisen for dette er 

ennå ikke kjent. 

Av mere visuelt påfallende egenskaper, kan 

nevnes at spilleren har samme bredde som S1, 

men er langt dypere og har et flott og meget 

solid kabinett i massiv aluminium. Matchvekten 

på 14 kilo, skyldes ikke kun dette, men et temmelig 

hardpakket indre. Selve transportmekanismen 

er vibrasjonsdempet på flere måter. 

Nøyaktig hvordan vil konstruktøren ikke ut med, 

men man kan ved øyensyn gjenkjenne noen 

vektavpassede gummiføtter og en solid aluminiumsplate 

montert i selve transportenheten, 

Denne kommer for øvrig fra Pioneer, i motsetning 

til Sonydrivverket som satt i S1. Stiv, stabil 

og tilnærmet upåvirkelig for både ytre- og egenkreerte 

vibrasjoner er påstanden fra Bladelius 

selv. 

Kvalitetsfølelsen rent mekanisk er også en litt 

annen enn på S1. Dette er for eksempel en sånn 

spiller der du bare kan sitte og kose deg med å 

se skuffen gli opp – og igjen, opp – og igjen. 

Like presist hver gang, og helt uten lyd. Sist jeg 

så en spiller som ga samme følelsen, var en 

med en Mark Levinson spiller, med sin tynne og 

superelegante skuff. 

Fare for skrangling i dette kabinettet? Glem 

det! 

Lyden av Valkyrien 

Alle mekaniske egenskaper og fasiliteter til tross 

– det er lyden de fleste av oss vil gå etter. Lyden 

5/2004 

43

på film og i ørten kanaler fra Gondul er sikkert 

bra den, men det er musikk i to kanaler jeg 

bekymrer meg om til daglig. Det er faktisk mer 

enn nok til å få kveldene til å gå, og tankene til 

å vandre. 

For faste lesere er det en kjent sak at jeg ble 

på trynet forelsket i lyden av Advantage S1, og i 

ettertid også modifiserte denne spilleren (med 

kyndig hjelp, skal sies) til ytterligere høyder. 

Likevel kan jeg kort slå fast at dette her er lyd i 

en helt annen liga. Ikke-tre-ganger-prisenbedre-ligaen, 

men likevel. 

Både jeg og Knut Vadseth, som skrev en tilleggskommentar 

til min test i Audio, påpekte 

den fantastisk luftige og superoppløste toppen 

fra S1. Jeg kan bare si at Gondul overgår dette 

glatt (bokstavelig talt). Nå skal det sies at jeg 

ikke har hørt veldig mange spillere til denne prisen 

i kontrollerte og kjente omgivelser, men det 

er ingen tvil om at dette er fortsatt en av 

Bladelius sine sterkte sider. 

Når du i tillegg har muligheten til å korrigere 

oppdateringsfrekvensen på resamplingen, er det 

fullt mulig å fintrimme diskanten i forhold til 

den enkelte innspillingen. Det er primært i presensområdet 

forskjellige resamplingsfrekvenser 

gir seg hørbart utslag så langt jeg har kunnet 

vurdere. 

Jeg nevnte at lydsignaturen kan gjenkjennes, 

men likevel er dette en spiller som har langt 

mere pondus og klangfylde enn forgjengeren. 

Det låter rett og slett dyrere, omtrent som en 

Jaguar låter dyrere enn en Rover – hvor enn like 

de ellers måtte ha blitt. 

Sammenlignet med alle andre spillere jeg har 

hatt i hus, er bassen – i likhet med diskant- 

44 

5/2004 

gjengivelsen, noe av det flotteste jeg har hørt. 

Kanskje til og med det aller beste. Det skal 

påpekes at jeg er sterk tilhenger av kontroll i 

bassområdet, og at det selvfølgelig preger mine 

egne valg av referanseutstyr. Jeg elsker for 

eksempel lyden av gode rørforsterkere, men har 

likevel holdt meg til Krells "lille" kraftstasjon, 

inntil jeg fant en rørforsterker med full kontroll i 

bassområdet. Mange vil nok kunne synes at det 

mangler litt fylde eller ekstra "power" i bassen 

fra Gondul, men for meg er det akkurat passe 

balanse mellom krefter, dybde og total kontroll. 

Når det kommer til mellomtonen isolert sett, 

så har jeg fortsatt en annen favoritt i BAT VK- 

D5SE, som er en av de beste CD spillerene jeg 

har stiftet bekjentskap med. Denne hadde ørlite 

grann mere varme og glød over stemmer, som 

nok kan tilskrives bruken av rør. Som helhetlig 

musikkgjengiver tror jeg nok Gondul trekker det 

lengste strået, men som ren CD-spiller er de helt 

klart begge to spillere som ville gitt meg like 

mange gleder og lange netter. Nå ser jeg også 

totalt bort fra at det å ha en norsk importør og 

leverandør betyr mye for de fleste av oss. 

Innspill til formatkrigen 

Og så var det alle de andre formatene da. Video 

er nevnt. Jeg nyter en god film innimellom, men 

kunne leve lykkelig med fortsatt bruk av 

Playstation 2 til det formålet (jada, jada – vi har 

alle våre svakheter), mens konsertvideoer jo har 

blitt betydelig morsommere med Gondul. 

Der det store og avgjørende momentet ligger, 

er derimot i SACD formatet. 

Jeg kan ikke påstå at jeg har veldig stor glød 

i diskusjonen omkring nye formater. Jeg har alt 

for mange CD’er til å ville kjøpe dobbelt av alt 

sammen, og håper det blir unødvendig. CD låter 

aldeles glimrende! Mine synspunkter på de nye 

formatene er like enkle som de er bastante, og 

kommer derfor herved i punktform: 

1) DVD-Audio er totalt meningsløst, i og med at 

det kreves en bildeskjerm for fullt ut å kunne 

manøvrere i en musikkinnspilling! Lyden er glitrende, 

men jeg er faktisk ikke i stand til å skille 

mellom lyden på de innspillingene jeg har 

anskaffet på DVD-Audio og de jeg også har på 

SACD. Jeg hører ikke et pip forskjell faktisk. 

Burde ikke innrømmes, men sånn er det altså 

fatt. 

2) SACD låter kanonbra, og langt bedre enn 

vanlige CD’er i de fleste tilfeller. Det gir en helt 

annen følelse av luft og gjennomsiktighet. 

Innlevelsen i musikken blir større, og instrumentene 

står klarerer frem. Spesielt hører jeg forbedringer 

i diskantområdet, men også i form av 

bedre dynamikk. SACD platene spiller helt uten 

tungvinte, visuelle undermenyer og burde når 

som helst kunne erstatte vanlig CD som 

medium. Jeg konstaterer dessverre at det går 

tregt på produksjonssiden med nye SACD innspillinger, 

men håper dette retter seg. 

Inntil videre er jeg egentlig totalt ubekymret. Gi 

meg hvilket som helst format – jeg er beredt! 

Om enn noe blakkere enn før... 

For ytterligere info, kontakt Bladelius 

Designgroup i Sverige eller se http://www.hificonsult.se.

ProAc Tablette Signa ture 8, st a t ivhøyt t a ere: 

Fyrrig fyr! av 

46 5/2004 


haakon.rognlien@c2i.net 

Disse småtassene har lang 

historie, og et seriøst 

rykte å flyte på. Helt siden 

1979 har ProAc strødd 

sine Tabletter rundt i de 

tusen hjem, der de i snart 

25 år har begunstiget sine 

lyttere med godlyd. 

Fidelity møter dem anno 

2004 , i den 8.versjonen, 

denne gangen en signaturversjon 

underskrevet av 

hr. S. Tyler. Også jeg som 

trodde Tabletter før eller 

siden går ut på dato?

Ikke størrelsen det 

kommer an på? 

Nei, det er ikke alltid slik at størrelsen er det 

eneste det kommer an på. Såpass diplomat kan 

man vel være. Plassert trygt på et par Atacama 

stativer ser vi på en pianolakkert boks, 27x15 

cm ansikt, 23 dyp. Midt i fleisen sitter et 4 3 / 4 

toms Excel-lignende element, på toppen en 1" 

silke dome. Jeg tillater meg å tro at delefilteret 

er relativt gjennomarbeidet, internkablingen er 

produsert i OFC, det er tilkobling for bi-wiring. 

ProAc oppgir frekvensområde fra 40 Hz til 

30 Khz, dog oppgis intet dB-område, og jeg tillater 

meg å stille visse spørsmålstegn ved dette; 

en 4 3/4 - tommer burde slite mye for å komme 

ned i 40 Hz med særlig energiformidling. Noe 

av det samme gjelder en konvensjonell silkedome, 

opp i 30 Khz har den normalt sett lite å 

bidra med. Dermed er det ikke sagt at tallene 

ikke stemmer, men jeg ville altså gjerne sett 

hvilke kriterier som ligger til grunn. De er ikke 

veldig lettdrevne, mer midt på treet med sine 

86 dB/1W/1m. 

Ellers bemerkes at ProAc Tablette også kan 

leveres i flere vakre trefinervarianter. 

Kraft eller finesse? 

ProAc Tablette Signature 8 anbefales brukt med 

forsterkere som yter et sted mellom 10 og 

100W. Er litt uenig med ProAc her også. Som 

vår redaktør har gjentatt til det kjedsommelige: 

Små høyttalere får så å si aldri nok effekt! Når 

det er sagt; denne testen har vist at det er flere 

veier til Nirvana med disse høyttalerne, de reagerer 

mer positivt på sofistikerte løsninger enn 

rå kraft alene. I praksis var ikke mine 15W 

monoblokker til mye nytte, mens McIntosh kraftpakke 

275 var vidunderlig. Krells 200W skaffet 

oss fort litt trøbbel, faktisk, mens Musical 

Innovations litt uslepne natur ikke fikk fram 

ProAcs beste sider. En veldig positiv kombinasjon 

viste seg med Tact’s nyeste effekttrinn, som 

nå har en relativt sensasjonell pris på 10000,-. 

Her oppnådde vi en nydelig synergieffekt, til 

tross for at også dette effekttrinnet yter sine 

200W pr kanal. Her var TacT’ens moderasjon i 

mellombassen et åpenbart gode for den lille 

bassenheten, mens den elegante silkedomen 

evnet å formidle detaljene samtidig som den 

dempet forsterkerens hardhet akkurat passe. 

Slik skal det gjøres! 

Harmoni 

Det første og mest åpenbare man bemerker 

med ProAc Tablette Signature 8 i anlegget, er 

den snorrette frekvensgangen og den harmoniske 

gjengivelsen av musikk. All musikk behandles 

med respekt, det tegnes store åpne og milde 

lydbilder. Har ikke fått disse høyttalerne til å låte 

hardt og ubehagelig, verdt å bemerke at dette 

definitivt ikke peker mot mangler i gjengivelsen, 

farging eller andre kamufleringer av musikken. 

Det tyder snarere på at en lang og nøyaktig lytteprosess 

ligger bak utviklingen av denne høyttaleren, 

ProAc har rett og slett funnet en meget 

god resept på disse Tablettene. Selv om de beviselig 

ikke gir seriøse energimengder i de nedre 

oktaver, formidler de musikk på en slik måte at 

lytteren ikke opplever at noe mangler, på dette 

aspektet tangerer de det geniale, såpass er sikkert. 

Men det finnes grenser 

Selv om jeg altså stiller meg noe tvilende til 

mulighetene i bassområdet med såpass små 

høyttalere, kan det uansett bekreftes at bassgjengivelsen 

gir et meget godt tilpasset fundament 

for resten av musikken. Videre bekreftes 

også raskt at de har lite egenkarakter som konsekvent 

pådyttes musikken. Komponenter med 

slike egenskaper vokser ikke på trær, og de 

kjennes igjen ved evnen til å bytte karakter i 

henhold til innspilling, musikktype, forsterkere 

kabler etc. Dette er en besnærende og utrolig 

viktig egenskap, utfordringen for lytteren (eller 

skribenten!), blir selvsagt å finne ut hva høyttaleren 

gjør i det enkelte tilfellet. På den annen 

side er det ikke håpløst heller, høyttaleren sørger 

ganske enkelt for å videreformidle musikken! 

Men tross alt: Små høyttalere er og blir små. 

De kan ikke illudere pauker eller formidle voldsomme 

rystelser med særlig overbevisning. 

Disse begrensningene ble veldig tydelige med 

Krell som premissleverandør; her formidles 

alvorlige energimengder, og ikke alle utsving 

kan leveres uskadd av et basselement med diameter 

på størrelse med en litt røslig dimensjonert 

C-vitamin... 

Venn med musikken 

Men om det nå allikevel skulle foreligge en 

egenskap som er eksklusiv for ProAc Tablette 

Signature 8, så må det vel være en viss form 

snillisme. Silkedomen låter rett og slett silke! Til 

tross for dette har den vitterlig utstrekning som 

en av de populære (og temmelig hypede) supertweeterne, 

diskantområdet er virkelig luftig og 

rent. Likeledes oppfattes heller ikke bassområdet 

som hardt og presisjonshungrig, noe avrunding 

kan bemerkes. Eksemplifisert med Hans 

Theessink hører vi mye rom og luftighet, god 

plass rundt instrumentene og en levende gjengivelse. 

På minussiden kan jeg, om jeg er virkelig 

kresen, hevde at det mangler en tanke storhet 

og dynamikk. Men så er det bare det, da, at når 

jeg lar Karajan dirigere et digert orkester, for 

deretter å tvinge resultatet gjennom Tablettene, 

så framstår de nesten som dramatisk digre! Ikke 

nok med det; de omgir seg med en så overbevisende 

ro og kontroll at med øynene lukket, kan 

du virkelig bli forledet til å tro både dette og 

hint om kabinettstørrelsen. Dette låter definitivt 

av high-end! 

På den annen side: John Lee Hooker og hans 

"Healer" setter ProAc på en heftig prøve de vel 

ikke helt består. Det er noen dynamiske begrensinger 

her, som kommer til uttrykk ved at 

Hooker virker noe trøttere enn nødvendig. Glem 

da ikke at undertegnede er fullstendig fiksert på 

dynamikk, disse høyttalerne er ikke verre enn 

enkelte av konkurrentene. Dessuten er det utrolig 

vanskelig å gjengi den enorme mellomtonedynamikken 

slike stemmer og strengeanslag 

krever. Alt for få anlegg makter dette med sær- 

lig overbevisning, dessverre. 

Jag skal avslutte avsnittet med å si at det 

også gjengir orgel med overraskende bravur. 

Selv om du må være moderat med volumkontrollen 

(spesielt på Krell), låter det uten unntak 

rent, stort og meget ørevennlig. Imponerende av 

disse småtassene. 

Klangstrukturer 

Jeg har en kjepphest til foruten dynamikken. 

Klang. Instrumentet skal låte som et instrument, 

og ikke som en sinustone. I den grad anlegget 

ellers tillater dette, svarer ProAc Tablette 

Signature 8 med særdeles stor eleganse. Hør 

Ole Paus’ vidunderlige "Det begynner å bli et 

liv, det begynner å ligne en bønn", der så vel 

stemme, kor og instrumentalister får briljere 

med stor plass og troverdighet. Rett nok kommer 

også her "snillismen" frem i form av en 

viss utglatting og utelatelse av den vidunderlige 

stygghet både vokal og saksofon bidrar med. 

Men når det blir såpass elegant, kan jeg tilgi 

det meste... 

På den annen side kan jeg ikke fullt ut tilgi 

evnen til, eller snarere mangelen på evnen til, å 

gjengi tyngre rock. På tide å understreke at signaturen 

fra nevnte. S. Tyler neppe er Steven Tyler 

fra Aerosmith. Skal du spille heftig rock med en 

viss troverdighet på små høyttalere er det en 

glede for meg å si at da må du (paradoksalt 

nok) ned i pris. ProAc-tablettene har samme 

virkning på heavy som Prozac har på emosjonene 

dine, end of story. 

Veldig liten, veldig stor 

ProAc Tablette Signature 8 er en klassiker av en 

høyttaler allerede fra fødselen. Den responderer 

veldig positivt på sofistikerte samarbeidspartnere, 

og gir musikken og musikerne meget stort 

spillerom, til tross for sin meget moderate størrelse. 

Gi dem renrasede effekttrinn og superoppløste 

samarbeidspartnere og opplev highend lyd 

i mindre lytterom. Denne Tablette-kuren har en 

udiskutabelt god effekt på de aller fleste seriøse 

anlegg plassert i rom av moderat størrelse. 

Til tross for en åpenbart høy kilopris anbefaler 

jeg enhver musikkelsker å lytte til disse små stativhøyttalerne 

om du er på utkikk etter noe i 

denne klassen. Musikkglede er garantert! 

ProAc Tablette Signature 8, stativhøyttalere: 

15079,- i treverkfinish, 17063,- i pianolakkfinish 

Importør / forretning: Lyric Hifi 2236 1727 

www.lyrichifi.no 

Benyttet utstyr: 

Pre: Audio Note M5, Krell KAV 400xi pre out 

Effekttrinn: Musical Innovation, Krell KAV 400 

xi, Audio Note P4, McIntosh 275 

Integrerte: Naim NAIT 5, Krell KAV 400 xi 

CD: Naim CD5 m Flatcap 2, ZAP CD, Audio 

Note DAC 1.1x 

Diverse: Kabler fra Synergistic, Naim og DBL, 

Atacama og Target stativer. To lytterom, et ca 

40 kvadrat, livlig, et ca 25 kvadrat, dempet. 

5/2004 

47

Pe t er Djordjevic: 

Musikk til Avalon 

Hva slags diet serverer Mr. Audiofreaks til en av verdens dyreste høyttalere? 

Vi lytter til store orkestere med lett “klassisk” opptatt med gloriøs analog 

tape og gjengitt i høyoppløselig digital. Og vi finner et nærvær så 

spøkelesesaktig naturtro at hårene reiser seg når en enkelt stemme 

og et piano smyger seg inn i øregangene for å ta oss med på en 

vinterreise langt borte i tid og sted... 

av Knut Vadseth 

Mussorgsky/ 

Holst på høyoppløselig digital 

I den pågående formatkrigen mellom DVD 

Audio og SACD, er det interessant å høre på 

noen fremragende innspillinger på Classic 

Records som utnyttet det nye DVD-formatet til å 

overføre glitrende gode analoge innspillinger fra 

60 åra, til det nye tusenårets høyoppløselige 

digitalverden. Det var Kevin Halverson hos 

Muse, som stod bak denne teknikken som uten 

særlige dikkedarer muliggjorde glimrende lyd på 

gode DVD-spillere. 

Selvfølgelig har det ikke blitt noe særlig ut av 

denne teknikken simpelthen fordi ingen kunne 

regne med å subbe inn store penger på greia. 

Men verden fikk hvert fall muligheter til å kjøpe 

noen fantastisk gode masteropptak som opprinnelig 

ble laget for det amerikanske billigmerket 

"turnabout" og som også ble utgitt i 70 åra 

på "Voxbox" med flere plater samlet i en felles 

boks til latterlig lav pris. Og glitrende god kvalitet. 

Jeg har en rekke av dem i vinylhylla. 

Pressingen er riktignok noe varierende, men ved 

inngangen til dette milennium kom flere av de 

beste innspillingene på platemerket "Reference 

Recordings". Det interessante er at flere av 

disse innspillingene med St. Louis symfonikerene, 

ble innspilt i 4 kanal(!), men Reference 

Recording utnyttet kun frontkanalene. Det er 

nok ikke lenge før vi ser en rekke av disse inn- 

48 

5/2004 

spillingen i multikanal SACD eller DVD 

Audio. 

Men la oss ikke glemme de såkalte 

DAD-utgivelsene som Peter benyttet til 

demonstrasjon av Avalon Sentinel høyttalerne, 

selvsagt avspilt på sise modell 

Muse konstruert av nettopp Kevin 

Halverson.... 

Travere 

Både Mussorgskys "Bilder fra en utstilling" 

og "En natt på Bloksberg" er travere 

med ekstreme imponatoraffekter i 

orkestreringen som er gjort av henholdsvis 

Maurice Ravel og Rimsky Korsakov. 

Her får man virkelig testet både dynamikk, 

maks lydstyrke og et fullt utnytted 

frekvensområde inkludert jordskjelvbass. 

Innspillingen med Leonard Slatin er, tross 

at det var gjort på budsjettene til et 

typisk billigmerke, musiskalsk helt på høyden. 

Teknisk er den fremragende, noe de 

mange gjenutgivelser mer enn antyder. 

"The Planets" av Gustav Holst er, med 

unntagelse av den krigerske åpningssekvensen 

(som selvfølgelig er den mest 

kjente biten akkurat som Valkyrierittet er 

det når det gjelder Wagner), en noe mer 

lyrisk og innadvendt musikk med Walter 

Susskind som dirigent. Musikken er likevel 

like tilgjengelig som dagens bedre 

filmmusikk basert på gårsdagens klassikere. 

Og opplever du ikke "surround" 

med denne storslagne 2-kanals innspillingen, 

har du enda et stykke å gå med 

lydkvalitet og høyttalerplassering. Den 

presise og gigantiske romklangen er med 

på å gi deg den opplevelsen av undring 

og litenhet det er å se på stjernene en 

vinternatt på fjellet. 

For dere som ikke har en stor samling 

klassisk musikk fra før, er dette en flott 

plate som på et godt anlegg kan gi minst 

like mye bakoversveis som Metallica. 

Classic Records DAD 1027 (kan kun 

avspilles på DVD).

Gershwin i kjole og hvitt 

Dette dobbeltalbumet (som jeg også har i vinylsamlingen 

både som billig VOX-box og rådyr 

180 gram på Reference Recording) er en samling 

tilnærmet "svisker" fra amerikas mest kjente 

komponist i skjæringspunktet pop/folk/klassisk 

og jazz. Alt på denne platen er av de mer 

pretensiøs orkesterverkene som Rhapsodie in 

Blue, men også orkesterversjoner fra Porgy and 

Bess og mye annet. 

Mange elitister vil muligens rynke litt på 

bryna av dette amerikanske forsøket på å samle 

folkemusikk og jazz i såkalt kunstmusikk, men 

her er mange strålende vakre melodier, nydelige 

harmoniseringer med hele det klassiske symfoniorkesterets 

magiske og nesten besettende 

klangstruktur. Og her er ikke minst overonestrukturen 

du trodde var avgått ved døden i 

digitalmediet! Helt fenomenalt lød det gjennom 

Peters rådyre anlegg med Avalon, Muse og 

Conrad Johnsen -og helt magisk låter det også 

via Denons beste DVD-spiller som med denne 

DAD innspillingen svever til høyder min egen 16 

bits Krell knapt har vært! (Men det skulle vært 

interessant å høre samme innspilling med HDCD 

på Krell KPS 25c!) 

Dirigent er Leonard Slatkin sammen med St. 

Louis symfonikerne. Gled deg til gjenhør både 

med den kjente låtene- og ikke minst de mange 

perlene du neppe tidligere har hørt... 

Classic Records DAD 1018, dobbelt CD (spiller 

KUN på DVD-spillere) 

Thelonius Monk: Minner 

Denne Thelonious Monk samlingen "Standards" 

tar for seg 10 standardlåter som ble innspilt på 

7 ulike Lp’er (!), alle fra begynnelsen av 60 åra. 

De fleste låtene er kun med Monk og hans 

piano, mens et enkelt komp følger et par, tre 

andre. Monks tolkning av Memories of You 

(Peters favoritt), Tea for Two og Between the 

Devil and the Deep Blue Sea er nettopp det 

siste; en genial balansegang mellom det nesten 

barnslige enkle (og spontane!) og det supersofistikerte. 

Opptaket er svært hardt og røfft med ekstremt 

tett mikrofonplassering. Det kan nesten 

minne om "Honkey Tonk" innspillingen av 

Winifred Atwell som mange av oss kjenner fra 

Ole Alexander Filibombom av Anne Cath Vestly. 

Men nettopp denne litt harde og tøffe innspillingen, 

er også utrolig direkte og med et fenomenalt 

krevende kontrastområde som virkelig 

skiller klinten fra hveten når det gjelder avspilling 

på hi-fi’en. De analoge opptakene er gjort i 

1989, litt i tidligste laget for virkelige gode overføringer. 

Men musikken er sjokkerende god med 

tanke på hvor lite blæst det er om denne jazzpianisten 

i dette årtusen, og teknikken fungerer 

svært greit om du synes det er all right å sitte 

med hodet oppi flygelet. Du får uansett en glimrende 

demonstrasjon av pianoet som et perkusjonsinstrument! 

CBS 465681-2 

Holly Cole Trio: 

Røyk ikke på senga! 

Jeg har jobbet mye på noen av verdens største 

cruiseskip, og opplevet arstister på skipene som 

for meg er helt ukjente, men samtidig så eks- 

tremt dyktige og med både utstråling og utseende 

som klart forteller at det er masser av tilfeldigheter 

som gjør en til stjerne. Eller ikke. At 

talenten ikke lar seg undetrykke, er en av verdens 

store livsløgner! 

Holly Cole spiller ikke selv piano, som de 

dyktige jentene Norah Jones og Diana Krall gjør 

så glimrende. Men hun har med sine topp proffesjonelle 

musikere Aaron Davis og David Piltch 

med "Don’t Smoke in Bed" laget et superb 

musikalsk ramme om 12 mindre eksponerte 

pop/jazzlåter som blir foredratt med en stemme 

og innlevelse som ikke står tilbake for hennes 

mer kjente medsøstre. Og for en masse av glitrende 

bra lyd tre dyktige musikere kan få til på 

en god innspilling! 

Her er supertight og dyp bass som lett tar 

knekken på dårligere lydgreier og en detaljering 

og overtonestruktur sammen med sprelske transienter 

som har det hele uten at lyden blir tynn 

og flisete i kantene. 

5/2004 

49

En fenomenalt hyggelig skive som nydelig 

bakgrunnsmusikk, og en svært bra demoplate 

som viser hva anlegget ditt er godt for om du 

drar opp lyden til tilnærmet "realistisk" nivå. 

Manhatten (Capitol) CDP 7811982 

Jaques Loussier: 

Bach på jazzpiano 

Denne Telarc innspilingen fra -96 er heldigital 

og forøvrig langt mer sofistiskert og med mer 

fylde og glans enn de gamle Monk-innspillingene. 

Musikalsk er det likevel visse likhetstrekk 

selv om utgangspunktet for de 10 låtene på 

denne plata er skrevet et par hundre år før 

Memories of You. Likevel er plata mer poppis 

enn Monk, ikke minst på grunn av bassisten 

Vincent Charbonnier og trommis Andre Arpino. 

Og selvfølgelig også på grunn av gamle Bachs 

fremragende sans for rytme! 

Spilletiden er også tett opp til CD-grensen på 

et par og sytti minutter, og mange av dere har 

sikkert hørt noen av låtene på samleplatene til 

High Fidelity. (De hadde såvidt jeg husker en 

versjon med bare Telarc-innspillinger). 

Jaques Lousser har fusket i platebransjen i et 

halvt århundre, også som studiosjef hvor han 

produserte for noen av verdens mest kjente 

popgrupper. Han var med sin klassiske bakgrunn 

en av de første som på 60 tallet fusjonerte pop, 

klassisk og jazz i mange arrangementer og produksjoner. 

Stikker du innom en platebutikk for å 

sjekke ut denne plata, så hør på Peters spesielle 

favoritt; Allegro satsen fra Concerto in D-minor 

på spor 9. 

Telarc Jazz:CD-83411. 

Grigory Sokolov: 

Reklamestunt med Beethoven! 

Rundt 1820 levde en kjent musikkimpresario i 

Wien som trengte litt reklame for sitt nystartede 

noteforlag. "Aha, nå vet jeg hvordan jeg skal få 

litt gratis reklame" tenkte glupingen da han 

fant på å lage en komposisjonskonkurranse 

blant Europas mer kjente komponister basert på 

et enkelt tema som han selv hadde skrevet. 

Tanken var at alle disse nye komposisjonene 

dermed ville få hans navn og firma på notearkene 

som ville bli spredd blant alle potensielle 

50 

5/2004 

notekjøpere. 

Bare en underlig skrue nektet å være med på 

det hele, nemlig en viss Ludvig van Beethoven. 

Men til slutt gav også han etter for maset og 

leverte ikke bare en enkel komposisjon, men en 

rekke variasjoner over impresarioens tema. To 

hundre år senere fungerer denne musikken 

fremedeles som glimrende reklame for Diabelli 

med sin sans for publisisitet; hans navn vil alltid 

stå sammen med Beethoven i Diabellivariasjoner 

opus 120! 

Pianisten Grigory Sokolov er en av de mange 

strålende utøvere som etter å ha blitt hausset 

opp i sin ungdom, skiter i penger og berømmelse 

i moden alder bare får å gjøre sin greie. 

Etter eget hode og overbevisning! Sokolov vant 

den berømte Tcaikovsky konkurransen i Moskva 

i 1966, forøvrig den samme prestisjefylte konkurransen 

som gjorde amerikaneren van Cliburn 

verdensberømt. 

Sokolov er anerkjent som en av de helt store 

idag, men samtidig en som misliker sterile og 

"perfekte" studioinnspillinger. Disse opptakene 

er gjort digitalt under konsert i St. Petersburg i 

1985, og låter forbausende bra samtidig som de 

har en nerve som man vanskelig får til i studio. 

Ikke rart at den pianospillende Peter Djordjevic 

har Sokolov generelt og denne innspillingen 

spesielt blant sine personlige favoritter samtidig 

som pianoet – som alltid – er knusende i sin 

dom over elektronikk og høyttalere... 

Opus 111 30384. 

Sera una Noche; La Segunda: 

Tango for de fleste! 

Dette er en plate som knapt noen vil finne på å 

kjøpe på impuls. Og det er en av de beste tekniske 

digitalinnspilinger og samtidig noe av den 

mest spennende "world" musikk jeg har hørt. 

Akkurat som en annen plate "La Folia " var det 

da denne spanskinspirerte glade vannviddsmusikken 

kom ut i 80 åra og ble en uventet hit 

blant kresne hi-fi entusiaster over hele verden. 

Men denne gangen skal vi ikke til Spania, 

men til Argentina (stor avstand i rom, liten i kultur) 

hvor entusiasten bak MARecordings samler 

en gruppe folkemusikere i en kirke for å skape 

lydbilder som blir tatt opp på state of the art 

digitalutstyr av lydingeniøren Todd Garfinkle. 

Når jeg ikke skriver produsentens navn, skyldes 

det simpelthen at det ikke står på coveret, mens 

alle musikere og andre medarbeidere til denne 

helt fremragende produksjonen er tydelig kreditert. 

Det kaller jeg beskjedenhet! 

Siden opptaket er gjort i en kirke med bare 2 

mikrofoner, aner man et storslagent lydbilde 

med enorm romopplevelse og presis, men naturlig 

plassering av artistene. De som ikke opplever 

holografi eller "surround" i ærlige 2 kanalermed 

denne innspillingen, bør sjekke oppsettet 

grundig. Selv mitt anlegg med NAD CD-receiver 

og billige stativhøyttalere, gir meg et rom av kirkelige 

dimensjoner i min 55 kvadratmeter Ålhytte! 

Avalon Sentinel tilførte ytterligere troverdighet 

med sin soliditet med den 6-7 manns store 

besetningen med ulike instrumenter av til dels 

meget eksotisk opphav. Dette gjør denne innspillingen 

til en av de mest fremragende demoplater 

noensinne. Og den gjør visse særdeles 

populære opptak på Cuba til nærmest enkle og 

primitive. Dette selv om fargene, luktene, erotik- 

ken og grunntonen har mye felles. 

Men også musikken er så underholdende, så 

spennende, så uforutsigbar og med så mye sterke 

føleleser uten å være kunstig "følsom", at 

nesten alle musikkelskere jeg vet om synes dette 

er en stsor musikalsk opplevelse med særdeles 

fargemettede lydbilder. Jeg har ikke skrevet så 

mye om musikken, simpelthen fordi den er vanskelig 

å fange med ord. Men tenk deg en slags 

avansert form for uttrykksfull og stemningskapende 

filmmusikk med islett av det såre trækkspellet 

i en sjalu, dvelende tango som slår over 

til sakte vals. 

En fantastisk plate som kommer til sin rett på 

alle gode anlegg mellom 5 tusen og 1,5 millioner 

kroner! Det låter pinadø heller ikke verst på 

en bærbar CD med gode hodetelefoner! 

MA recordings M052A 

www.marecordings.com 

Franz Schubert 

Winterreise 

Da jeg var en alvorlig hekta platejunkis i midten 

av forrige århundre, var det et svare strev å 

skaffe seg de nødvendige 50 kroner til å skaffe

seg ukas LP hos pusherne i Sandvika Musikk & 

Foto. Det jævlige var at klassisk musikk var enda 

dyrere enn pop og rock. Siden jeg konstant 

strevde med kontantene, var det om å gjøre å få 

mest mulig musikk for pengene. Derfor kjøpte 

jeg mest store operaverk, kirkemusikk og annen 

klassisk musikk med stort orkester pluss kor, 

orgel eller piano. Desto flere som ville spille en 

drøy halvtime for mine sure penger, desto bedre. 

Value for money! En helt annen ting var at det 

ofte var så mye knitring på platene at full crescendo 

var ønskelig for å kamuflere støyen... 

Det er med et skeivt smil jeg tenker tilbake på 

dette etter å ha blitt transportert i både rom og 

tid; og det med kun to personer i studio; 

Dietrich Fischer-Dieskau og Alfred Brendel. Dette 

er en desperat reise gjennom sne og is til fortvilelse 

og utslettelse. Her er 24 vers forfattet av 

en tysk lektor og biblotekar som er tonsatt av 

Franz Schubert et par år etter i 1827, samme 

året som forfatteren Wilhelm Müller døde. 

Jeg skal ikke prøve å tolke verken teksten 

eller musikken, bare dele min forundring over 

hvilke kolossale føleleser og episke drifter som 

kan formidles gjennom en tekst og noen noter. 

Eller en stemme og et flygel... 

På den annen side har det forundret meg 

hvordan den beste popmusikken har denne 

enorme skaperkraften i sine tekster som gjør at 

et par tilsynelatende enkle vers plutselig blir til 

en roman – eller en storfilm – oppe i ditt eget 

hode? 

Denne lille og tilsynelatende enkle formen er 

uansett ufattelig storslagen. Og nå skjemmes 

ikke innspillingen av knitring fra støv og en dårlig 

platespiller! Og mange vil kanskje tro at en 

bariton og et piano ikke er særlig krevende for 

et musikkanlegg. Når hårene reiser seg på overarmen, 

innser vi at god gjengivelse er mer enn 

fullt trøkk og rådyp bass. Og ikke for det; et flygel 

går særdels dypt og mister fort sin naturtro 

størrelse om bassen svikter aldri så lite. Jeg 

skjønner godt at dette er en virkningsfull 

demonstrasjon av en av verdens beste høyttalere... 

I "Winterreise" er det to sjeler som deler med 

oss noe av det beste fra brytningstiden mellom 

romantikken til realismen og ikke minst ekspressjonismen. 

En reise i tid og sted. 2 benådede 

sjeler er kanskje like mye verd som et stort kor 

og hundre fioliner? Når man er blitt litt mer 

voksen, mener jeg...

CD-anmelde lser: 

De gamle er eldst 

Jazz med Hammond-orgel høres kanskje ut som en 

nostalgisk kuriositet, men i de rette hender (og føtter!) blir 

det fettlydende, legendariske B3-orgelet et helt orkester i seg selv. 

52 

5/2004 

Sent i fjor høst fikk jeg en av mitt livs 

musikkopplevelser. Mens familien spiste 

middag i den portugisiske restauranten 

på Yongstorget 

ble jeg klar over at Kongen - Jimmy Smith, 

skulle spille i nabolaget om noen få timer! 

Skjelvende og vel vitende at dette godt kunne 

være den siste sjansen til å se og høre Kongen 

i levende live, tryglet jeg 

om «frislipp» resten av 

kvelden. Med den innvilget 

stivet jeg meg opp med 

flere runder «Churchill Vintage ´96» og en 

Macanudo-sigar på en trendy bar/spiseri i nærheten. 

Deretter stilte jeg opp i god tid for billett. 

Det betalte seg, jeg klarte å kapre meg en 

plass på det beste bordet. Jeg satt så nært at 

jeg kunne telle årringene i treverket på orgelet. 

For nært og lavt til å se ansiktet på Jimmy, 

skulle det snart vise seg, men i alle fall skulle 

jeg ha full kontroll over hvordan de berømte 

bena tryller frem bassgangene. En flaske rødvin 

ble hanket inn for å unngå toalettflying grunnet 

ølpimping. 

For å gjøre en lang historie litt kortere kan 

jeg opplyse om at det ble en stor konsert. 

Jimmy hadde med seg to oldtimere på gitar og 

saks og to litt yngre og meget energiske herrer 

på trommer og elbass (!). Det vellykkede resultatet 

er i stor grad de to sistnevntes innsats. 

Den snart åtti år gamle Smith har nok mistet 

endel av kruttet. Han nøyde seg med å samle 

troppene og dra av noen fete toner innimellom. 

Bena var dessverre helt i ro. Det var helt 

sikkert årsaken til at Smith hadde tatt med seg 

en så gnistrende bassist. 

Levende jazzhistorie 

I gamledager greide Jimmy seg uten bassist. 

Før ham var orgelet et instrument vesentlig for 

kirkemusikk, og tidligere ting med f.eks. Count 

Basie låter nettopp slik. Midt på femtitallet 

transformerte unge herr Smith Hammond-orgelet 

om til å bli et perkusjonsinstrument også 

for jazz. Ja, han nøyde seg ikke engang med 

det, med variert bruk av to hender og føtter 

av Tore Dag Nilsen 

fikk han det til å bli et helt enmannsorkester. 

Han var forgangsmann og stilskaper. Jeg våger 

derfor å betegne Jimmy Smith som jazzhistorie. 

Som levende legende har han i så måte kun 

konkurranse fra Ornette Coleman i avantgardejazzen 

og Sonny Rollins som den siste gjenlevende 

av de store saksofonistene. 

Ingen nye innspillinger 

I løpet av konserten kom det gjentatte oppfordringer 

til å kjøpe deres nye plate. Jeg har nesten 

ukentlig vært innom Platekompaniet, men 

så langt har det ikke vært noen nyhet å spore. 

Kanskje det var den forrige (@com.Blues) de 

mente?

Som et plaster på såret har det nylig dukket 

opp to nyutgitte Blue Note-sessioner fra 1963, 

Prayer Meetin´ og Rockin´the Boat. Smith spilte 

inn hauger av plater for Blue Note perioden 

1956-63. Disse to her har antagelig den tvilsomme 

æren av å være kontraktfullbyrdere. 

Smith hoppet nemlig over til Verve samme år. 

Likevel er det to representative og trivelige 

Smith-sessioner. 

Den typiske Smith-konfigurasjonen på denne 

tiden var trioer med gitar og trommer. Han 

trengte som nevnt ikke mer, men jeg synes likevel 

de innspillingene hvor han har med blåsere 

gir en ekstra dimensjon. Prayer Meetin´ er forsterket 

med Stanley Turrentine på tenorsaks og 

Rockin´ the Boat har Lou Donaldson på altsaks. 

Begge disse skivene er på tross av noe svakt 

melodimateriale gode og musikalsk forsvarlige 

saker. De er fine innfallsvinkler til Jimmy Smiths 

verden. For å høre hvilken energisk villmann han 

engang var, må man tilbake til Blue Notes innspillinger 

fra perioden 1956-59. De fleste av 

disse er å få tak i nymastrerte utgaver. Vill man 

høre hva han kan gjøre sammen med et stjernespekket 

lag i dag, kjøper man den nyeste, 

@com.Blues. I Verve-perioden ble det for mye 

«kommæsj» storband, conga etc. for min smak. 

Så her har du altså en anbefaling. Prayer 

Meeti´, med spesiell hilsen til Mørkemann 

Høybråten, er kanskje den beste. Begge disse 

skivene byr på god sekstitallslyd, innspilt av den 

legendariske teknikeren Rudy Van Gelder, og 

remastrert av samme herre i fjor. Lyden har 

båndsus, tydelig «panorert mono» og er på flere 

måter mye mer innskrenket enn det beste av i 

dag, men den er likevel mye bedre enn du 

hadde fryktet. Fraværet av masse redskaper til 

(og interesse for) å manipulere og sminke lyden 

med, er bare så velkomment. Måten opptaksrommet 

er fanget på får du heller ikke bedre i 

dag. 

(Blue Note, EMI, RVG Edition 7243 5 76754 

og -55) 

Brother Jack 

Etter å ha leste fin omtale av en annen av de 

store orgelgutta som fremdeles er i live (såvidt 

jeg vet, det tynnes hurtig ut i rekkene for tiden), 

Jimmy McGriff og hans McGriff Avenue, har jeg 

bedrevet jakt etter denne skiven også. 

Resultatet var like dårlig som forrige forsøk, i 

spesialbutikken Bare Jazz kjente ekspeditøren 

ikke engang til denne utgivelsen. 

Jeg synes ikke det er mye vits i å skrive om 

ting man selv må spore opp og importere. Vi får 

heller ty til en av legendene som nylig har forlatt 

oss, Brother Jack McDuff. Hans Bringing´ It 

Home fra 1999 er virkelig førsteklasses orgeljazz 

i moderne lydinnpakking. Lyden er nær, avveiet 

og fet hele tiden. Bra «trøkk», ørevennlig og 

meget fin oppløsning. 

Brother Jack har med seg mange kjente og 

dyktige musikere, og uttrykket går mer over i 

blues. Disse faktorene bidrar til at dette er skiven 

man bør kjøpe hvis man er novise på området. 

Denne skiven tror jeg nesten alle vil sette 

stor pris på, enten det foran hi-fién, i bilen, på 

jobben eller i armkroken en sen sommernatt. 

Det som spilles av Jack & co. er kanskje ikke 

så fjernt fra hva Smith og hans musikere spilte 

på sekstitallet, men det høres helt annerledes 

ut. Forskjellen ligger mest i opptaksteknikk og 

produksjon. Vi hi-fi nerder blir beskyldt for å 

være for opptatt av lyden, men her har vi slående 

eksempler på at lyden har avgjørende 

betydning for det kunstneriske resultatet. 

(Concord Jazz CCD-4855) 

Ekstremt forseggjort innspilling: 

- Hans Theessink Band, Bridges 

Theessink var nærmest husartist i Audio. 

Hvis fremtidige utgivelser blir like teknisk 

forseggjort som Bridges, blir han garantert 

fast innslag i Fidelity også. Her har 

Theessink og hans drøyt dusin musikere og 

medhjelpere fylt opp en lastebil med instrumenter 

og opptaksutstyr i gromklassen, og kjørt fra 

Wien til en liten, gammel kirke i Toscana. 

Idéen til Theessink var å spille inn i en førsteklasses, 

naturlig akustikk. En slik kostbar, tungvint 

og puristisk fremgangsmåte burde kunne gi 

ekstremt delikat og naturlig lyd fordi man slipper 

helt eller nesten helt unna «kunstige tilsettinger». 

Resultatet er i alle fall etter min mening et av 

de beste albumene til Hans Theessink noensinne. 

Musikken er mer avslappet og (heldigvis) 

mindre overprodusert enn vanlig, men uansett 

ikke til å ta feil av. Her er en solid dose 

Theessink-blues tilsatt en klype køntri, koring 

ala Paul Simons Graceland og voksen softrock. 

Theessinks musikalske våpendragere, tubaisten 

Jon Sass og perkusjonisten Ali Thelfa, deltar 

dessverre ikke denne gangen, men musikken er 

likevel førsteklasses med nesten bare akustiske 

instrumenter. Videre er alle basismelodiene spilt 

inn live, og to vokaldominerte kutt helt live. 

Innimellom synes jeg Theessink kan bli litt 

masete når han putter masse av alle de overnevnte 

stilartene inn i hvert nummer, men det 

har han altså unngått her. Bridges gir derfor et 

mer helstøpt og «voksent» inntrykk enn tidligere, 

noe den ekstremt kroppslige, åpne og 

sobre lydproduksjonen fullt understreker. Flere 

tidligere Theessink-innspillingers tendenser til 

skarphet glimrer helt 

med sitt fravær her. 

Innspillingen har bare 

én liten skjønnhetsplett. 

Lytteren må uansett teknologi 

forholde seg til 

en miks. I dette tilfellet 

er det at Theessinks 

dype stemme trekkes 

unaturlig frem i det 

ellers ytterst troverdige 

lydbildet. I litt mindre 

grad trekkes også de 

mange strengeinstrumentene 

hans frem. 

Bridges er en hybrid 

SACD-skive. Jeg har 

overhodet ikke lyttet til 

SACD-skiktet, men selv i 

vanlig CD-format er 

dette uansett en virkelig 

lekkert lydende innspilling 

med forbilledlig lite 

lydødeleggende prosessering av lyden. 

Gå ikke glipp av denne utgivelsen. Dynk litt 

landbrød med god toscansk olivenolje, sprett en 

flaske Chianti Classico og la Hans Theessink & 

co. lulle deg inn i en uovertruffent behagelig 

sensommerstemning. 

(Blue Groove SACD 1520) 

5/2004 

53

Musikkomt a ler 

Glimmer og gråstein 

– nesten bare godt norsk 

":. What kind of machine is this?" 

Chillinuts reworks? (Curling Legs) 

Plateselskapet Curling Legs har en lang og spennende 

historie i norsk musikkliv . Selskapets 

omfattende arkiv er utgangspunktet for dette 

meget spesielle og litt sære prosjektet. Chillinuts 

ved musikerne Peter Baden, Marius Rypdal og 

Hans Jørgen Whist, har lyttet til og hentet ut 

lydelementer fra rundt 80 andre plater og i alt 

130 låter, fra dette arkivet. Disse samplene har 

de blandet med sin egen musikk. Resultatet 

er en musikalsk smeltedigel – eller lydcollage 

om en vil. Blant artistene vi kan gjenkjenne 

er Sidsel Endresen, Solveig Slettahjell, Bjørn 

Klakegg, Audun Kleive, Odd Børretzen og 

Vigleik Storaas. 

Resultatet er spennende. Chillinuts byr på jazz 

inspirert electronica; en slags techno-chillout med 

house-inspirasjon. Lyden er relativt bra – og den 

tekniske gjennomføringen er det lite å utsette på: 

Dyp bass og luftige arrangementer. Det musikalske 

varierer litt i kvalitet – og dosen av samples 

er kanskje litt i meste laget. Når det er sagt så 

er denne typen musikk og collage fascinerende 

som form – ikke minst formidlet over et godt 

lydanlegg. Derfor har jeg ingen problemer 

med å anbefale Cdén. Det bør også nevnes 

at Chillinuts har vakt internasjonal oppsikt. 

Blant annet gjorde BBC oppmerksom på 

Chillinuts forrige plate. 

"New North" 

Karl Seglem (Ozella Music) 

Tenorsaksofonisten Karl Seglem er ute med en ny 

utgivelse – fra sitt grenseløse musikalske landskap 

som spenner fra folkemusikk til jazz. Platen 

tar utgangspunkt i folkemusikken – men resultatet 

er likefullt umiskjennelig jazz. Resultatet er 

vakkert og fungerer utmerket. Seglem har skapt 

sitt eget univers av folketoner, moderne jazzuttrykk 

og improvisasjon. Det er variert, spennende, 

stemningsfullt og særpreget. «New 

north» er en utgivelse som til fulle demonstrerer 

Karl Seglems kvaliteter - denne saksofonisten, 

arrangøren og komponisten fra 

Årdal. 

På albumet bidrar gitaristen Morten Sæle med 

følsomt spill samt en lang rekke andre fra moderne 

norsk jazz. Berit Opheim og Odd Nordstoga 

bidrar også med vokale innslag. Seglems partner 

fra Utla og Isglem, Terje Isungset, bidrar også 

med rytmiske høydepunkt på noen av kuttene. 

Produksjonen og lyden er fantastisk – som 

de alltid er når Seglem/Isungset er involvert. I 

mine ører er denne produksjonen nesten perfekt! 

Både bass, rytmeinstrumenter og ikke 

minst Seglems saksofon står fjellstøtt i lydbildet 

med naturlig klang og balanse i lydbildet. 

Cden er en must bare på grunn av 

54 

5/2004 

av Stein Arne Nistad nistad@gazette.no 

lyden. Når musikken i tillegg er av sjelden høy 

kvalitet og i samme landskap som Jan Garbareks 

"Ruins" hva mer kan en ønske seg? En uunnværlig 

plate for musikk og lydelskere! 

"Pretty ugly" 

Knut Reiersrud (KKV) 

Knut Reiersrud er med albumet Pretty Ugly tilbake i 

det rene blueslandskapet. Han har valgt en litt annen 

vri denne gangen. Han har bokstavelig talt tatt sjeen i 

sin egen hånd – og han spiller alle instrumentene selv. 

Med andre ord – denne utgivelsen står og faller i sin 

helhet på Reiersruds musikalske talent og evner. 

Og han lykkes. "Pretty ugly er en flott og sprudlende 

moderne bluesplate som står fjellstøtt blant Reiersruds 

beste utgivelser – på mange måter en ny "Tramp", 

dog innenfor et helt annet musikalsk landskap.. 

At Reiersrud har talent for gitarer kan ingen 

som kjenner hans musikk være i tvil om. At han i 

tillegg behersker instrumenter som piano, trommer, 

munnspill samt det "helt vanlige" bluesinstrumentet 

glockenspiel, er nok for mange mer oppsiktvekkende. 

Reiersrud tar selv hånd om de vokale prestasjonene. 

Etter min mening fungerer det bra – selv om 

Reiersrud ikke er utstyrt med verdens "råeste" bluesstemme. 

Reiersrud står selv for fem av låtene. De øvrige 

er coverlåter av klassiske bluesutøvere som Jimmy 

Rogers' “That’s Alright” og Merry "Big Maceo" 

Merryweathers klassiker “Worried Life Blues”. I tillegg 

gjør han to låter av Willie Dixon, hvor You Can’t Judge A 

Book By The Cover fungerer best. Videre finner vi 

Strawberry Letter 23 av Shuggy Otis (sønn av 

Johnny Otis). 

Den musikalske variasjonen på platen er bra. 

Produksjonen fungerer også og lyden er god nok til 

å gi en skikkelig HiFi opplevelse i blues land. 

Alt i alt er Pretty Ugly langt mer pretty enn ugly. 

Og Reiersrud har lagt et nytt kapittel til sitt musikalske 

livsverk. Pretty Ugly vil bli stående som et verdig 

kapittel i det verket. Rett og slett en kuul plate. 

"Trio" 

Jimmy Rosenberg (Hot Club Records) 

Dette er et fyrverkeri! Jimmy Rosenberg på gitar i gladjazzleiet 

a la Django Reinhardt med Nomy Rosenberg 

som medgitarist og Svein Aarbostad på bass. 

Samspillet er perfekt – og gitarspillet er intet mindre 

en fantastisk. Tempoet er skyhøyt med utrolig 

timing. Her skjer det så mye og i et så utrolig 

tempo at en bokstavlig talt får følelsen av at fingrene 

tar fyr. Og ikke nok med det. Lyden på cden er 

veldig bra med en detaljrikdom og en dynamikk av 

det sjeldne. Platen er rett og slett en nytelse i virtuost 

gitarspill, heftig musikk og god lyd. Jeg har aldri hørt 

en gitarplate som denne og som virkelig er en nytelse 

på et godt balansert anlegg. Her får du virkelig testet 

evnen til å gjengi mikrodetaljer og dynamikk!

"Klezmer!" 

Sturm Und Drang 

(Musikkoperatørene) 

Sturm und Drang har hentet 

sitt navn fra en litterær 

bevegelse på 1700tallet. 

Gruppa er sammensatt 

av både profesjonelle 

og gode amatører, 

med utgangspunkt 

i ulike musikalske miljøer. 

Gruppa består i 

dag av Ragnar 

Heyerdahl, pianisten Per Karang, Magne 

Henriksen på akkordion, Eilif Moe på gitar og Svein Haugen 

på bass. På "Kletzmer" har de funnet musikk som spenner fra sigøynermusikk 

til jazz, tango og nordisk folkemusikk. Tittelen "Klezmer" 

henspiller på musikk som særlig ble populær i Amerika etter at mer 

enn tre millioner jøder emigrerte dit fra Øst-Europa på slutten av 

1800-tallet. Musikken ble raskt populær utover de jødiske miljøene, 

og i dag er tonene godt synlige på det musikalske verdenskartet. 

Musikken har umiskjennelig jødisk folkemusikkpreg. Her er det 

høyt tempo med fiolin og piano som de sentrale instrumenter. Plate 

opplever jeg som variert, spennende og engasjerende. "Sturm und 

Drang" tar oss med til et musikalsk landskap litt utenfor allfarvei. 

Gruppa leker seg med tonaliteten og rytmikken, setter sjangeren litt 

på prøve. Musikken er morsom, de eksperimenterer og tidvis framviser 

de stor virtuositet. Derfor 

gleder jeg med "Storm und 

Drang" som har utgitt en 

bra plate. 

"Sierra" 

Niko Valkapää 

(Hot Club Records) 

Niko Valkeapää har base 

i Kautokeino og er opprinnelig 

født finsk. Han 

fikk Spellemannpris i 

Åpen klasse for debuten 

«Niko Valkeapää» 

– en fantastisk vakker 

plate. Som om 

ikke det er nok er han er 

politiker, og forsøkte å erobre en plass i EUparlamentet 

for Finland tidligere i sommer – dog uten å lykkes. 

Nå er Niko Valkeapää ute med sitt andre album – og han tar oss 

med på en ny svevende ferd inne i mytenes og musikkens landskap. 

Det er alltid lette å sammenligne Niko med Mari Boine – fordi den 

samiske kulturen er utgangspunktet for begge. Men det er ingen 

relevant sammenligning – for kulturen og språket er det eneste fellestrekket. 

Niko Valkeapää har utviklet en slags urban world music, 

som smelter sammen musikalsk inspirasjon både fra samisk og vestlig 

kultur til et hele. Resultatet er en musikk som lever på sine egen 

premisser og som har en egen kvalitet. Dette er helt unik verdensmusikalsk 

miks med elementer av pop og jazz 

Den nye plata fortsette i samme spor som debuten – men er ikke 

fullt så lavmelt og dvelende. «Sierra» er fri for joik, men byr på svevende, 

åpne og nesten overjordiske lydbilder med elektroniske elementer. 

I lydbildet finner vi også , gitarer, bass, trompet og tradisjonelle 

og mer sjeldne instrumenter.En skulle tro at det faktum at de 

færreste av oss skjønner hva han synger om kan være et problem. 

For meg er Nikos stemme et vakkert instrument på lik linje med 

andre instrumentene i lydbildet. "Sierra " er med andre ord en flott 

oppfølger som det er vel verdt å eie. 

Du kan bare 

gi opp! 

Har du noen gang lukket øynene foran et musikkanlegg med 

1, 2, 3, 4, 5, 6 eller 7 kanaler og trodd eller følt at musikerne 

var der i rommet med deg? Nei du har ikke det, vet du! 

Samme f... hvor mange penger, hvilke esoteriske materialer, 

hvilket medie og hvilket rom som var i bruk, så har du ikke et eneste 

øyeblikk vært i tvil om at dette er musikk på boks, i en eller annen 

form. Og hvilken konklusjon kan du trekke av det? Ja hvilken konklusjon 

må du trekke av det, egentlig? Jo det blir følgende: Pr dags 

dato finnes ingen mulighet teknisk sett for å illudere virkeligheten så 

naturtro at du på noe tidspunkt føler at du har besøk av levende 

vesener i ditt lytterom. 

Hvorfor går du på tivoli? Hvorfor går du på kino? Hvorfor ser du 

på fotballkamp? Det er av rent underholdningsmessig natur, selvsagt. 

Og det er på den måten vi må se på vår hobby, også. Som ren 

underholdning. Noen liker berg og dalbane, andre vil kaste ball mot 

bokser. Noen liker Vålerenga, andre Bodø Glimt. Noen liker actionfilmer, 

andre vil se dogmefilm. Jeg har til gode å møte folk som går 

veldig langt i sin kritikk av sine bekjentes tivolipreferanser, når jeg 

tenker etter. 

Hvorfor er noen av oss så raske i avtrekkeren når det gjelder å 

påstå ting om virkelighetstilnærmingen på ymse musikkanlegg, mon 

tro? Noen fokuserer på detaljer, andre vil ha masse bass med stor 

kontroll, atter andre vil ha dynamikk, eller silkemyk mellomtone.. 

Gjør det noe, da? Lytteren har jo bare kjøpt seg billetter til tivoli! De 

rikeste og mest dedikerte kan finne på å reise helt til San Francisco 

for å kjøre rollercoasteren der borte, og det er sikkert verdt det. 

Masse mennesker reiser på fotballtur til England. Sikkert vel benyttede 

kroner det også. Så hva er i veien med å bruke masse penger på 

hifi som ikke har de kvalitetene akkurat du liker, da? Den fyren har jo 

bare kjøpt billett til en annen fotballkamp enn den du ville se, må du 

forstå. 

Det er kun en ting som er viktig med musikkanlegget du kjøper 

deg: At DU liker det du hører! Da spiller intet annet noen rolle! Det 

er alt for mange som handler uten å ha brukt tid på å finne ut hvilken 

type lyd han egentlig liker, og finner det kanskje først ut etter å 

ha kjedet seg med anlegget sitt, og blåst mangfoldige tusener på 

oppgraderinger gjennom år. Og brått kommer du på besøk til en eller 

annen med en helt annen innfallsfinkel, og...bom! Der var lyden 

DIN! 

Det er heldigvis utrolig mange gode hifi-produsenter i den store 

verden. Alle har de sine forser, og alle vil finne gode venner blant lytterne 

rundt i verden. Uansett pris. Det vi må fokusere på, at anleggene 

er gode til å formidle glede! Vi kan sette oss ned etter en lang 

dag med en øl og nyte vår egen favorittmusikk, og mer skal vi ikke 

forsøke å få til, heller. Et musikkanlegg skal ha oppbyggende effekt 

på sin eier og andre lyttere, da virker det etter intensjonene. Ikke 

tenk på om det ikke er rør, ikke koster nok, ikke er gammelt nok, er 

satt sammen av feil materialer eller feil folk, bare la deg underholde, 

du, og dermed er jobben gjort... 

Sannheten? La den seile sin egen sjø, den finner du uansett ikke 

hjemme hos deg. Det du kan finne er glede, mer kan du ikke forlange 

av hifi, eller tivoli. Så det å bære med seg et helt symfoniorkester 

inn i stua, er ikke helt enkelt, særlig om du tror du kan få plass til 

det inne i en del svarte bokser. Så bare for å ha det klart: Du kan 

bare gi opp! 

-Hauk 

5/2004 

55

pl a t e anmelde lser: 

Blått & Rått 

Jeg lovte et knippe cd’r med god lyd denne gangen, og heldigvis 

inneholder disse skivene temmelig mye fin musikk 

også... Skivene fra Chesky og Concord kan skaffes fra Naxos 

(www.naxos.no) 

av Hokån Rognlien 

Sara K. : The Chesky Collection 

Chesky JD246 

Jeg innrømmer at jeg har slitt litt med Sara K. Jeg trodde lenge hun var kjedelig, til tross for 

den vidunderlige lyden de varter opp med her. Men jeg er på god gli nå, til å begynne å 

elske denne viseaktige varianten av blues som hun leverer. Det er basert på enkle produksjonsmetoder, 

hovedsakelig gitar og en ikke alt for kraftig og uttrykksfull stemme, i grunn. 

Men langsomt siger det inn en slags sitrende magi i dette, det griper og holder i et mykt , 

varmt grep. 

Den første låte som treffer meg er Don McLeans "Vincent" (den som begynner med 

Stary, stary night..., vet dere), Sara K. synger faktisk meget intenst, det finnes en utrolig 

styrke i det å holde tilbake. Bortsett fra denne låta og et par andre, skriver Sara K. alt stoffet 

selv, og stoffet holder bra standard. The Chesky Collection er, som navnet antyder, en samleskive 

over Sara K.’s karriere frem til i dag, og jeg kan trygt anbefale denne som en fin innføring 

til hennes uttrykksform. Dette er ikke for bluesrockfans og den slags, vi snakker mer i 

retning av Joni Mitchell eller stille akustisk blues. Lyden er forbilledlig, sart, luftig og klangrik 

med store rom og fin nærhet til artisten. Flere skiver som denne takk! 

Sarah K. : Hobo 

Chesky JD155 

Denne skiva er opprinnelig fra 1997, men representerer vel i grunn ingen store overraskelser 

i forhold til den ovenstående. Rendyrket, akustisk viseblues hele veien, stor overvekt 

av eget materiale, vakker produksjon, nydelig lyd. I forhold til samleskiva, føler jeg denne er 

mer spennende, faktisk, litt større spennvidde i komposisjon og spillestil. Som nevnt over, er 

det viktig å gi denne artisten mye spilletid før det synker inn hvor god hun egentlig er. Også 

her kommer låtene synkende inn etter en stund, som "If I don’t see you later" der hun er 

nær, lavmælt og intens på sin egen helt spesielle måte. Eller "Brick House", en kreativ komposisjon 

med et herlig, åpent lydbilde mange burde lære av. Og hør hennes nydelige versjon 

av Peter Greens "Oh well", feig kan vi ikke kalle denne dama... 

I det hele tatt en helstøpt skive med stillferdig rødvinsmusikk, som også kan nytes i lag 

med din kjære...forsterker uten å føle at du er utro...! For Sara K. er virkelig dyktig, bare gi 

henne tid til å vise det... 

Robben Ford: Keep on running 

Concord CCD-2212-2 

Robben Ford har levert flere sterke album med glitrende gitarspill og meget luftige lydbilder 

i en etter hvert lang årrekke. Og jeg skal slippe katta ut av sekken umiddelbart: Dette er 

ikke en av de sterkeste platene fra den kanten, snarere tvert om. Det verste først: Peace, 

Love & Understanding. Jeg mener... bare tittelen! Låta er patetisk dårlig (for så vidt ikke 

Fords feil; den er skrevet av Nick Lowe), og det vitner om ekstremt dårlig dømmekraft å ta 

med seg noe slikt på en presumptivt seriøs plate. Ford har ikke skrevet så mye av materialet 

til denne plata selv, og utvalget spenner fra den omtalte dustelåta til Cream-låta Badge, og 

igjen finner jeg fremføringen av denne som et tegn på at dømmekraften savner en del før 

den kan kalles oppegående. Ford presterer å gjøre dette til noe i nærheten av en muzaklåt, 

og med denne låta som utgangspunkt er dette faktum i seg selv nesten å anse som en 

bragd. Rent bortsett fra at denne bragden har et klart negativt fortegn, da. 

Og hovedsakelig består resten av plata av intetsigende og kjedelige låter vi har hørt hundre 

ganger før. En viss styrke ligger dog i det faktum at hans egne låter definitivt er de som 

sitter best, og har størst innlevelse og originalitet i fremføringene. 

Lyden er sin vane tro meget habilt innspilt, luftig, dynamisk, balansert. På den bakgrunnen 

kan albumet trygt anbefales, men dessverre møter vi her en Ford på autopilot, og det 

er kjedelig. Verken mer eller mindre. 

5/2004

David Johansen and the Harry Smiths 

Chesky JD196 

Kanonplate! Lavmælt, akustisk basert, meget autentisk og 

tidsriktig, og levert med stor innlevelse. David Johansen 

har en broket musikerfortid, med New York Dolls og sitt 

alter ego Buster Poindexter som høydepunkter. Her velger 

han en fullstendig annen innfallsvinkel enn disse stilarter, 

og det fungerer på en ufattelig måte. Relativt rølpete 

vokal, men allikevel med en ro og overlegen mine som 

kler denne musikken som hånd i hanske. Det er nesten 

vanskelig å finne svake punkter, det er nytelse i hver tone, 

en serie med store musikkopplevelser. 

I all hovedsak dreier dette seg om gamle, til del virkelig 

gamle, blueslåter, hvorav flere har ukjent opphav, mens 

andre er signert folk som Muddy Waters og Lightning 

Hopkins. Og med den største selvfølgelighet gjør 

Johansen låtene til sine egne. Han har en unik sangstil, 

han har tatt villmannen Poindexter med seg, men har roet 

ham flere hakk, og på denne måten skapt magi. Det er 

ikke nødvendig å si så mye om slike plater; de vil etter all 

sannsynlighet finne musikkelskere i alle lag av befolkningen, 

dette er en bragd av et album! 

David Johansen and the Harry Smiths: 

Shaker 

Chesky JD236 

Kanonplate igjen! Men her kan men kanskje innvende at 

den er litt for lik den ovenstående, og at resepten derfor 

kan miste noe av sin magiske virkning. På den annen side 

har igjen Johansen funnet et knippe utgamle låter han 

ikke bare framfører men regelrett lever, og dette kommer 

glitrende fram gjennom både den ovenstående og denne 

aldeles glitrende innspillingen og produksjonen. Det er 

moderne og autentisk på samme tid, og burde være en 

spore for så å si hver eneste lydtekniker av i dag. 

Låtutvalget her er en tanke med upbeat enn forrige cd, 

og heldigvis skaper dette nok variasjon til at man lett kan 

kjøpe begge uten å trøtne på innholdet. Som den forrige 

inneholder også denne sterke emosjoner, glimrende formidlet 

av en stor vokalist. Desperasjonen er aldri langt 

unna når disse utgamle blueslåtene ikles en noe mer 

moderne drakt, og det fungerer som ei kule. 

Som ovenstående: Dette fungerer helt fantastisk. 

Ypperlige albumer for alle musikkelskere, særlig for deg 

med et godt stereoanlegg!

Da Krell møtte Huldra! 

Har verden gått fremover? På tide å stille spørsmålet, kanskje, 

når stadig flere garvede audiofile hevder gamle 

Tandberg-forsterkere med enkle modifikasjoner spiller 

bedre enn dagens påkostede komponenter. Vi lar derfor verdensvante 

Krell møte selveste Huldra... 


Haakon.rognlien@c2i.net 

58 5/2004 

Pris: Brukt kr. 2500,- 

Forhandler: Vennerød & Dahl eftf., Bygdøy Alle, Oslo

Huldra lever! 

Jo da, det er en kjensgjerning at Tandberg har 

levert et enormt antall evighetsmaskiner til 

det norske samfunn i en mannsalder. Likeledes 

har det seg slik at mange av disse nå drøyt 30 

år gamle forsterkerne fortsatt er i drift der ute. 

Og de kan skaffes på loppemarked (med litt 

flaks!) eller hos diverse brukthandlere som har 

spesialisert seg på slike gjenstander. Fidelity 

kjøpte sitt eksemplar av Tandberg Huldra 10 i 

en bruktbutikk i hovedstaden for 2500,- 

Det finnes enkelte varianter over temaet 

Huldra 10, noen har litt flere IC’er og derved 

en tanke dårligere lyd, og testperioden har 

også vist oss at de har noe forskjellig toleranse 

for inngangssignal på de forskjellige utgavene, 

bare så det er nevnt. 

Lyden av Huldra 

Det er med en viss nostalgisk ærefrykt man 

kobler opp den tilårskomne, men tross alt elegante 

forsterkeren til en moderne CD-spiller og 

et par datakonstruerte høyttalere fra det nye 

årtusen. Har den tålt tidens tann? Jeg må jo 

svare ja på det. Det er nokså tvilsomt at ingeniørene 

hos Tandberg kunne fremkalle denne 

type lyd gjennom såpass påkostede høyttalerkabler, 

til høykost småhøyttalere på sandfylte stativer. 

På et vis kan man vel si at de ikke selv 

kunne kontrollere sine egne konstruksjoners 

potensial. 

Og det er mellomtonen som stikker seg ut 

som noe helt spesielt. Stemmer og instrumenter 

har en åpen, organisk klang som setter fingeren 

på et trekk i utviklingen som nok har lidd noe 

av dagens komponentkvalitet. På den annen 

side er bassen nærmest å anse som tull og tøys; 

totalt innsmigrende og myk kjæler den med øregangene, 

mens presisjon er et uttrykk man ikke 

forholdt seg til på den tiden. Likeledes er diskanten 

nokså grå, den ruller klart av, og er relativt 

lite oppløst. Selv om Huldra 10 har en livlig 

og behagelig gjengivelse, må vi nok si at den 

som helhet er relativt uinteressant etter dagens 

krav til musikkgjengivelse. Men selv om vi dropper 

forsterkerdelen som er radioens opplagte 

akilleshæl, så gjenstår det en forforsterker, en 

RIAA og ikke minst en radiotuner som mange 

mener er blant de beste som er laget... 

Preparering til dyst 

Tandberg Huldra 10 har ingen dedikert forforsterker 

utgang, så vi må varme opp loddebolten. 

Vi benytter hodetelefonutgangens signalkabler, 

klipper dem og lodder dem til et sett forgylte 

phonoplugger som monteres på bakplata. 

Impedanstilpasning foregår med et par 50 ohms 

motstander av god kvalitet. Hele operasjonen 

tar noen minutter og kan løses uten store vansker 

av alle som ikke er totalt trehendte. 

Og vi er klare til møte mellom fortid og nåtid. 

For at kriteriene skal være mest mulig like, lar vi 

begge de involverte forforsterkerdelene levere 

signalet til et Musical Innovations 5 effekttrinn. 

Som referanse bruker vi Musical Innovations 1, 

samt at vi har en killer i form av Audio Note’s 

høggdyre M5 i backup. Dessuten sparer vi ikke 

på kabelkonfekten heller; Synergistic Phase 2 

samt Duelunds silkeomspunnede kunstverk tar 

seg av signaltransporten. En usikkerhetsfaktor 

har vi dog, ettersom vi må benytte en nokså kjip 

overgang til DIN-plugg på Tandbergens inngangsside. 

Og i det andre hjørnet... 

Krell 400xi ble testet av Vidar Mørch i et tidligere 

Fidelity, og den har høstet stort sett meget 

gode anmeldelser over en hel verden av hifi-blader. 

På mange måter er den vel vår tids ekvivalent 

til Tandbergs Huldra; solid bygget, beregnet 

på å vare, og henvender seg til den kvalitetsbevisste 

lytter. Regner man om prisen på Huldra 

10 fra ca 1970 til dagens pengeverdi, blir heller 

ikke sammenligningen helt ueffen, faktisk. Krell 

400xi er undertegnedes nye arbeidsverktøy, en 

meget anvendelig, stabil og vellydende forsterker 

med et par hundre Watt til disposisjon i hver 

kanal. 

Om jeg skal være kritisk har den enkelte 

mangler i klangfargene, litt steril på et vis, og 

den har en slags glans i den øvre mellomtone 

som vel ikke er helt naturlig. På den annen side 

er den fantastisk oppløst, glatt og detaljert, har 

full kontroll over høyttalermembraner av så å si 

alle slag, har luftighet og en frisk spillestil som 

gir meget stor eier- og lytterglede. Med enkle 

tastetrykk kan den benyttes som separat forforsterker 

og effekttrinn. 

Inn i ringen 

Som ren forforsterker er Tandberg Huldra 10 veldig 

annerledes enn som integrert. Borte er slurvet 

i bassen, diskanten er mer utstrakt og luftig, 

mens mellomtonen har den samme magiske 

strukturen. Den har en relativt aksentuert og 

slank klangkarakter, som fort går over mot det 

nasale i mellomtonen, og dessverre er det her vi 

finner stemmenes og diverse instrumenters 

grunnklang, og jeg mener vel at dette fort kan 

falle litt uheldig ut. Men det er med en viss 

overraskelse jeg kan konstantere at bassområdet 

er meget ryddig, går dypt og er rimelig kontrollert 

hele veien ned i kjelleren. 

Krell på sin side låter klart glattere, dog noe 

mer kunstig, på den annen side er den klart mer 

detaljert og kontrollert i alle deler av frekvensspekteret. 

I tillegg er den totalt stille der Huldra 

suser og støyer en del. De færreste vil oppleve 

det som et problem, men har du høyttalere som 

gir 100dB/1W/1m har det en klar relevans. 

5/2004 

59

Første runde 

Vi kjører i gang med David Johansen and the 

Harry Smiths, og Huldra går heftig ut med en 

besnærende magisk mellomtone, men er nok en 

tanke slurvete i fotarbeidet og er vel ikke 100% 

klar i toppen heller, selv om den enda ikke har 

tatt i mot juling fra motstanderen. Krell på sin 

side er en klart mer elegant og detaljert formidler 

av kunsten, men kan ikke på noen måte 

kopiere Huldras naturlighet i stemmer og akustiske 

instrumenter. Vi har kort sagt å gjøre med 

en klar kulturforskjell her; detaljer mot innlevelse. 

Nå er det dog slik at Krell muligens er 

mer tilpasset dagens medievirkelighet, og 

undertegnede kan ikke fri seg fra at lyden av en 

moderne innspilling rent faktisk lider litt av for 

klar fokus på mellomtonen, selv om den har en 

nær magisk virkelighetstro klang. 

Altså vil jeg gi poengseier til Krell i første 

runde, men med knappest mulig margin. Jeg 

går ut fra at enkelte ville være uenig i denne 

bedømmingen, Krells glatte eleganse kan nok 

med rette oppfattes som en viss forfalskning av 

fakta. 

Annen runde 

Andras Scholl "The Voice" inn i skuffen, igjen er 

Huldra kunstnerisk i sin utfoldelse. Stemmens 

klangfarger er overbevisende organiske, instrumentene 

likeså, celloen er vidunderlig rå og 

nær, med akkurat den "styggheten" ekte strykere 

har. Og selv om stemmen ikke er like silkeglatt 

som jeg ofte har hørt, opplever jeg denne 

mellomtonen mer korrekt enn det mange 

moderne forsterkere kan gjengi. En fiffig kombinasjon 

som til tross for en viss lukkethet i toppoktavene 

gir stor glede for de som bivåner. Krell 

angriper på en fullstendig annen måte. Rolig og 

tilbakelent rusler den rundt i ringen med stor 

selvfølgelighet og silkeglatt uttrykk. Utvilsomt 

virker denne usannsynelige roen og kontrollen 

60 

Liten modifikasjon med stor betydning. 

5/2004 

skremmende på de fleste motstandere, men jeg 

kan ikke annet enn å innrømme at Huldras 

kunstferdighet her er mer overbevisende enn 

Krells uforstyrrelighet. Ingen av kombattantene 

kommer rystet ut av denne runden, men jeg 

dømmer en grei poengseier til Huldra. 

Tredje runde 

På tide med ren brutalitet. Rainbow og "The 

stranger in us all" overtar ballet, og Huldra virker 

noe usikker til dette temposkiftet. Rett nok 

er denne innspillingen så som så, men slett ikke 

umulig å lage mye moro med. Huldras forsøk på 

å danse i denne takten slår ikke an. Her blir hun 

bakpå og usikker, finner ikke kraften i anslagene, 

kommer ut av takt, og får altså ikke fram 

raseriet i denne musikktypen. Jeg forsøker å gi 

noen hint ved å justere bass og diskantnivået, 

men dette gjør vondt verre. Det tilfører kun en 

absurd fedme i enkeltområder av musikken, og 

det som tross alt fantes av harmoni er som blåst 

bort. 

Heller ikke Krell finner denne runden videre 

gøyal, den fremstår med for lette anslag, analytisk 

og kjølig beregnende. Jeg tror nok de fleste 

ville holde en knapp på den moderne kampfor- 

men her, undertegnede likte egentlig ingen av 

disse fremføringer, og gir uavgjort i denne runden, 

der ingen gjorde en helt akseptabel figur. 

Litt om referansen 

Musical Innovation Mi 1 spiller annerledes enn 

de to andre, varmere enn begge, mindre oppløst 

enn Krell, ikke like ærlig i mellomtonen som 

Huldra. Den er behagelig å lytte til, og har en fin 

klangbalanse, harmonisk og relativt rett frekvensgang, 

selv om den overgås av Krell på 

sistnevnte disipliner. Ettersom jeg ofte har 

benyttet denne som referanse de siste 4-5 år 

kan jeg underskrive på at den har bra evne til å 

styre de fleste typer effekttrinn med hederlig 

resultat. Direkte satt opp mot de to andre er det 

selvsagt vanskelig å gi noen sikker rangering 

ettersom den er så vidt annerledes, men jeg vil 

vel si at den kvalitativt er i klasse med de to 

kombattanter, uten at jeg kan si den har noen 

av disses ekstremegenskaper. 

En kjempe entrer ringen 

Jeg har selvsagt latt begge forforsterkerne drive 

også andre effekttrinn. Med Krells innebyggede, 

var det vel ikke annet å vente enn at Krell trakk 

det lengste strået; her ble Huldra for nasal og 

uharmonisk til å gi meg noen stor opplevelse. 

Men til drift av Audio Note P4 300B rør monoblokker 

var Huldras klangstruktur strået hvassere 

enn Krell på akustiske innspillinger, der 

Krell ble hovedsaklig litt vel slank og analysepreget 

det meste av tiden. 

Så introduserer vi Audio Notes skamløst prisede 

M5, og dagsordenen er satt. Denne kickbokseren 

av en forforsterker legger kombattantene 

flate i løpet av kort tid. Huldras magiske 

mellomtone overgåes greit, instrumentenes og 

stemmenes naturlighet er unik. Like enkelt kopierer 

den ikke Krellens detaljnivå, men på den 

annen side er guarden høyt hevet, og den leverer 

med en kraft så brutal og vidunderlig at du 

knapt tror dine egne ører. I tillegg legger den 

opp en atmosfære og dybde i lydbildet de andre 

bare kan drømme om. Om du trodde innspillingskvaliteten 

var problemet på Rainbowplata, 

tro om igjen, opplevelsen er helt rå! Musikken 

blåses ut med en kraft, en dynamikk og en innlevelse 

som gir et herlig rush for musikkelskere, 

og sånn skal det være. 

Siste runde 

Konklusjonen på denne artikkelen vil selvfølgelig 

avhenge av hvilket utgangspunkt man har. 

Bedømt i forhold til det ultimate man kan skaffe 

seg av forforsterkere i dag, har ikke Tandberg 

Huldra 10 nok å bidra med. Bedømmer vi derimot 

i forhold til at den på enkelte felter overgår 

forforsterkere som koster opp i mot tretti tusen 

kroner, må man vel kunne si at dette er ufattelig. 

Bemerk dog at den ikke kan slå nye konstruksjoner 

på detaljer, kontroll og ro, men at 

det er klangfargene og nerven som gjør den 

helt unik. Likeledes forteller dette oss en del om 

utviklingen av standard elektronikkomponenter 

de seneste 30 år. Rett nok skal vi også fortelle 

at klangbalansen kan skape en del trøbbel, den 

er nokså skrinn og mangler homogenitet, nøye 

utvalg av samarbeidspartnere er essensielt, 

altså, om du vil benytte den i dyrere oppsett. 

Bedømt ut i fra det faktum at den koster 

2500,-, har en tunerdel man knapt finner 

maken til i dag, samt et innebygget, meget 

habilt RIAA-trinn av den gode, gamle typen, ja 

da må vi glatt kunne si at den latterliggjør konkurrentene, 

om det i det hele tatt finnes noen. 

Og basert på sistnevnte utgangspunkt er det 

bare å konkludere som følger: Huldra er død, 

leve Huldra!

N Y o g s p e n n e n d e 

spesialbutikk for hjemmeunderholdning 

Hi-Fi • hjemmekino • 2 kanals stereo • kabler 

Alphacore/Goertz 

Apollo 

Audio Pro 

Aragon 

Elac 

Nagra 

Pass Labs 

Tivoli Audio 

mm. 

Byens beste demorom 

Fantastiske tilbud 

Gratis kabel til de 

50 første kundene 

Fredensborgveien 24 (inng. F, 1. etg.), 0177 Oslo 

tlf. 22 20 22 04 / 22 20 22 05 • Mobil 47 60 92 36 

18.09.04 

Åpnings dag! 

Konkurranser med 

fantastiske premier

Signa l- og høyt t a lerk abler: 

62 

Jungelens 

lov! 

Fidelity har omsider våget seg inn i kabeljungelen for å 

identifisere og katalogisere de uttalige giftige og ikke fullt så 

giftige slangene befinner seg der inne. Konklusjonen er entydig; 

ekspedisjonens 4 deltagere fant større forskjeller enn vi 

noensinne har gjort på noen andre arter der ute. 

Beretningen om denne lille ekspedisjonen 

vil være trist lesning for de mange som 

mener at de ofte sinnsykt kostbare ledningene 

i et godt musikkanlegg bare er 

tull. Og det vil være trist lesning for de av oss 

som i det minste fastholder barnetroen på at 

man kan "beat the system" og at en lampettledning 

til 3 kroner og tredve øre meteren uansett 

er "nesten" like god som en av de rådyre 

kablene fra grådige kapitalister. Disse sleipingene 

pakker jålete greier inn i fine bokser som 

ser ut til å koste mer enn de få metrene med 

verdens dyreste kobber. 

På den anne side; dere som som allerede 

"vet" at kabler bare er noe oppskrytt tull vil 

fremdeles kunne bevare optimismen. For dere 

vil neppe bry dere om hva en samlet redaksjon 

i Fidelity må ha funnet ut? 

Kosmetikkbransje 

Vårt dilemme med hensyn til kabler, er ikke 

først og fremst at vi ikke tror på kablenes 

betydning. Snarere tvert imot. Gjennom utallige 

tester blir vi ofte drevet nesten til vanvidd når 

vi prøver ut nye kabler for å finne eventuelle 

smørsider av et testobjekt. Og vårt mareritt er 

at kabler ikke bare låter svært så forskjellig i 

forhold til hverandre, men også at de har en lei 

tendens til å låte innbyrdes helt ulikt på forskjellig 

elektronikk og høyttalere. Dette er årsaken 

til av vi i Fidelity har vært svært så feige 

med å teste kabler i noen særlig utstrekning; vi 

vet ikke med noe særlig grad av sikkerhet at 

våre resultater vil være sammenfallende med 

dine opplevelser på ditt anlegg. 

5/2004 

Når vi nå forsiktig stikker den ene foten uti 

for å kjenne på vannet, ber vi samtidig innstendig 

om å få tilbakemeldinger om våre resultater. 

Vi trenger simpelthen lesernes hjelp til åforhåpentligvis- 

verifisere de generelle resultatene 

vi har kommet fram til. 

Likevel beste kjøp? 

For det er også noe svært positivt i dette vårt 

første litt nølende første forsøk på å danne oss 

et bilde av den ufattelige kabeljungelen. Vi 

mener å ha funnet kabler som er så vanvittig 

mye bedre enn gjennomsnittet der ute, at vi er 

ganske sikre på at de aller fleste av våre lesere 

kan få større forbedring på eksisterende anlegg 

ved å kjøpe nye kabler, enn ved noen annen 

investering til samme pris. Dette til tross for at 

vi gremmes over noen av de kalkyler og fortjenestemarginer 

vi antar ligger i mange av 

kabelprisene i forhold til hva vi får for pengene 

med andre hi-fi komponeneter. Vi må nemlig 

innrømme det med det samme; det var så 

absolutt en utvetydig sammenheng mellom 

pris og kvalitet i de mer eller mindre tilfeldige 

kablene vi testet i denne omgangen. En 

sammenheng som vi dessverre har erfart tidligere! 

"Tilfeldig" er forøvrig en sannhet med modifiksajoner; 

til denne første større gruppetesten 

tok hver medarbeider med seg et par kabler 

som han selv hadde valgt til eget anlegg. I tillegg 

til at vi hadde et par kabler liggende med 

" aktiv" skjerm hvor man altså benytter svakstrøm 

for å "beskytte" kabelen mot påvirkning 

fra eter og nett. Dessuten hadde en leverandør 

av en meget interessant rørforsterker av den 

helt gedigne typen (gled dere til test i neste 

nummer!) lagt ved en hyssing av en kabel som 

var så usexy og samtidig så kostbar at ingen 

kunne mistenke produsenten for å prøve og 

lure publikum. Denne kabelen måtte i det minste 

være et ærlig forsøk på å formidle god lyd. 

YESSSIR!!!!!! 

Referanseanlegget 

Vi benyttet det vanlige referanseanlegget som 

alle medarebeidere nå er godt kjent med, og 

som alle mener er usedvanlig effektivt til å skille 

forskjeller i de testede produktene. Dette er 

også rimelig konsekvent i samsvar med det 

den enkelte erfarer på egne oppsett. Dette 

referanseanlegget består av en den integrerte 

CDspiller/DAC/forforsterker Krell KPS 25sc som 

tross mangel på både SACD, DVD Audio og 

oppsampling fremdeles er det beste vi hittill 

har hørt. Likevel valgte vi å kople ut den innebygde 

DAC’en for å benytte den 10 år gamle 

konstruksjonen til Leif Ernstsen (Dynamic 

Precision) som alle i testpanelet mente var 

ende bedre på flere viktige punkter. Dette selv 

om denne måtte koples opp via en ekstra 

balansert kabel. 

Forøvrig benyttet vi vår nå så velbrukte DP 

A-1 som effekttrinn via balansert referansekabel 

fra Transparent Audio. Transparent 

Reference var også referansekabelen (som vanlig) 

mellom forsterker og de nyeste Respons 

Grande som i dette oppsettet har en generelt 

varm og homogen klangbalanse med fenomenal 

kropp, men med et superanalytisk diskant

(Scan Speak) som er ekstremt avslørende. Denne er forøvrig 

så kostbar at den bare sitter i en håndfull av verdens 

mest eksklusive høyttalere. 

Jungel 

O.K.! Vi er endelig klare til å ta på safarihjelmen og børsa 

for å utfordre jungelens lov hvor bare de største, sterkeste 

og smarteste kan overleve! Ooops! Glemte vi å nevne at 

du også måtte huske Visa-kort og velfylt bankkonto for å 

være med på denne jakten til de mørkeste områdene av 

hi-fi folkloren. Og pass deg for giftige slangebitt! 

Transparent Reference 

Kimber Monocle 

Synergistic Alpha Quad 

Supra Sword 

Audience AU 24 

Biltema 

Patruljefører: Knut Vadseth 

Med på ekspedisjonen: Håkon Rognlien, Jan Myrvold, Anders Rosness 

Neste nummer: 

Signal og strømkabler. 

5/2004 

63

Transparent Referenc e: 

Varm og dynamisk 

Dette er bare den nest dyreste kabelen til 

Karen Sumner og Transparent Audio, men 

likevel en av de aller dyreste på markedet. 

Den kjennetegnes med sine store aluminiums 

beskyttere til et meget avansert- og meget hemmelig- 

passivt filtersystem med spoler og kondiser. 

Hver blokk er på størrelse med de nye digitalforsterkerne. 

Dessuten er dette en solid type 

a la haveslange med en kjerne omgitt av solide 

koppertråder og med elegant gullforgylte spade. 

Man aner at dette krever både mye håndarbeid 

og endel produksjonsomkorninger. Likevel virker 

prisen på minst 50 tusen for et "normalt " par 

til stereoen temmelig oppblåst. Det er bare det 

at undertegnede ikke har klart å finne andre 

kabler som såpass entydig leverer varen uavhengig 

av hva slags høyttalere og elektronikk 

som blir sendt gjennom disse enorme Boa 

Constrictors. 

Vi garanterer ikke at dagens modell, som ved 

et skjebnens ironi blir solgt gjennom Oslo Hi-Fi 

Center, er identisk med vår minst 5 år gamle 

versjon med blandt annet nye terminaler på 

grunn av slitasje. Grunnen til et jeg gliser litt i 

skjegget med tanke på OHC, er at Geir 

Tømmervik ganske konskvent har mobbet 

64 

Dette er Fidelity sin referansekabel. Det betyr ikke nødvendigvis 

at den er "best", men at den gir oss et sammenlikningsgrunnlag 

på høyt nivå. Og at den lydmessig er ganske 

stabil i forhold til ulik elektronikk og høyttalere. 

Pris: kr 66.000,- 

Forhandler: Oslo Hi-Fi Center 

5/2004 

denne kabelen på grunn av den opplagte filtereffekten 

som foregår i diskanttoppen. Ideen 

med filteret er å rense lyden for sub- og ultrasoniske 

påvirkninger, men også litt av skimmeret 

helt der oppe, er hørbart mer avrundet enn for 

eksempel på en Nordost Valhalla som Geir solgte 

i konkurranse med Transparent. Nå selger han 

begge, derfor gliset. 

Nå er jeg ikke helt fremmed for at Geir på 

mange måter kan ha rett i dette med diskanttoppen, 

men selv opplever jeg til denne dag at 

Transparent Reference er en fremragende all 

rounder, og ganske forutsigbar i forhold til det 

aller meste. Dessuten liker jeg simpelthen lyden 

veldig bra, takk! 

Lyden av Valhalla og 

Transparent 

Det andre kabelen jeg kunne tenke meg som 

"referanse"når man vil ha det aller beste, fanden 

spare, er da nettopp Valhalla, flaggskipet 

hos flatlinerne hos Nordost. Mens Nordost med 

sine Flatlines har en generell tendens til å låte 

litt anemisk i klangbalansen, men fremragende 

med hensyn til oppløsning, hurtighet og dynamikk, 

så er Valhalla betydelig fyldigere i klangen 

enn de rimeligere uten å miste noen av de 

andre glimrende egenskaper. Avstanden mellom 

disse superkablene med helt ulik designfilosofi 

er derfor langt mindre enn hva de fleste vil ha 

det til. Det hele blir en nyansert synsing med 

hensyn til ulike parametre. 

Uansett; vi begynte kabeltesten med å kjøre 

vårt musikkutvalg først gjennom Transparent 

Reference for å justere inn ørene. Etter å ha 

hørt alle de andre kablene i denne testen, kan 

jeg konstantere at det er mer tæl i denne kabelen 

enn forventet, ikke minst i en meget dynamisk 

og frisk mellomtonen som likevel aldri ble 

overeksponert eller på anne måte mistet kontrollen. 

Holografien er ypperlig og det samme er 

stillheten mellom transientene. Men der fikk den 

faktisk en uventet konkurrent! Bassen var også 

en smule strammere på et par andre kabler, 

men med Transparent låt det uansett fyldig, 

dypt og veldig stort og fint. Diskanten var særdeles 

ryddig, men ble pent avrundet på toppen, 

noe som med mine ører ikke er noe problem 

med den nye superdiskanten til Scan Speak, 

men som nok kan bli uvant "snilt" med en soft 

dome. 

Testpanelet 

Jan Myrvold:"Stort rom og formidabel instrumentklang. 

Bassen er tørr og rimelig stram og 

her er generelt en særdeles overbevisende 

detaljering. Dynamikken er nesten skremmende, 

men det kan bli en smule skarpt i øvre mellomtone. 

Også sibilanter fra enkelte popinnspillinger 

slipper ubehagelig igjennom i dette området, 

men forøvrig er kabelen en opplevelse av 

homogenitet, solid grunntone og generell spilleglede." 

Håkon Rognlien: "Som forventet flott klang på 

stort orkester.Som absolutt ikke forventet; også 

flott på rock med heftig dynamikk i mellomtonen. 

Men ytterpunktene er en smule avrundet 

nederst og litt heftig øverst. Romgjengivelesen 

er førsteklasses, likeledes stemmer. Gitaren kan 

virke en smule stor og i varmeste laget, mens 

detaljene hele veien er superb. Transparent er et 

særdeles godt navn!" 

Anders Rosness: "Både storslagen og detaljert 

på en gang. Litt varm i nedre mellomtone, men 

overraskende frisk i øvre mellomtone hvor 

enkelte sibilanter faktisk kan bli litt for mye 

eksponert. Men dette behøver slett ikke være 

noen feil med kabelen, men rett og slett litt 

uheldige popmikser. Ellers overraskende mye 

bedre ved direkte sammenlikning med endel 

rimeligere kabler som man feilaktig tror er ganske 

like. Skremmende dyr, selvfølgelig, men ikke 

lett å komme utenom om du allerede har investert 

i noe av det beste. "

Kimber Monocle X: 

Fyldig og 

homogen 

En glimrende allrounder som låter 

fint på det meste og som flittig 

benyttes av flere av bladets 

skribenter for å evaluere elektronikk 

og høyttalere. 

Denne kabelen går flittig på omgang blant 

våre testere som kan ha problemer med 

visse oppsett og kombinasjoner som man 

ikke helt finner ut av. Funker det heller ikke med 

Kimber Monocle, er slaget gjerne tapt. Men med 

Monocle faller det hele gjerne på plass... 

Dette er en ekstremt homogen kabel med en 

fyldig klangbalanse som ofte får litt spinkle og 

anemiske anlegg til å låte både større og så 

mye mer naturlig. Her finnes det ikke skarpe 

kanter overhodet. Likevel er det ingen mangel 

på detaljering eller hurtighet i forhold til de fleste. 

Og den dreper ikke dynamikk, selv om det 

finnes kjappere og mer aggressive varianter i 

samme prisklasse. Men undertegnede har enda 

ikke funnet en kabel i prisklassen som har den 

samme kombinasjonen av generelt gode egenskaper 

uten samtidig å gjøre alvorlige feil. Dette 

betyr likevel ikke at den er den riktige for alle i 

alle kombinasjoner. 

Det må innrømmes at det var en nedtur å 

lytte til denne kabelen etter først å ha hørt på 

Transparent Reference, sistnevnte 

riktignok til 10-dobbel 

pris! Likevel var det klart at noe 

av den dyrere kabelenes festlige 

dynamikk og musikkglede i 

mellomtonen nå var litt mattere 

klangen. Men mens vår referanse 

er nådesløs mot alt annet 

enn førsteklasses high-end 

elektronikk, vet vi av erfaring av 

Kimber Monocle er langt mer 

tilgivende i forhold til resten av 

utstyret. Når vi i direkte 

sammenlikning nå fikk 

" avslørt" denne rimeligere 

kabelenes hemmeligheter, er vi 

fortsatt imponert over de små 

triksene fra konstruktør Ray 

Kimber som så elegant kamuflerer 

typiske svakheter i hi-fi’en 

slik at totallyden likevel blir 

meget musikalsk. 

Lyttepanelet 

Jan Myrvold: 

"Ikke like transparent som 

"Transparent" selvfølgelig, men 

uansett en rolig og snill kabel 

uten større svakheter og med 

et særdeles homogent lydbilde. 

Pris: kr.6.590,- 

Bassen er ganske fyldig, men 

Importør: NCMS, Høvik 

litt rundere. Ikke så eksplosiv i 

mellomtonen og med en noe 

daffere topp. Det glitrer altså 

ikke like mye som med Transparent, men det 

låter stort og fint og helt uten ubehagelige kviser 

i lydbildet." 

Anders Rosness: 

"Trivelig kabel som likevel neppe tjener på å 

komme rett etter den bedre og langt dyrere 

Transparent Reference. Litt klemt i toppen i forhold, 

men bra bass og svært så trivelig på 

Mozart og annen klassisk orkestermusikk." 

Håkon Rognlien: 

"Flott på stemmer og med bra oppløsning med 

et særdeles harmonisk lydbilde med bare små 

problemer med klangfargen helt i toppen. Ikke 

fullt så storslagen som Transparent og mer lukket 

i toppen, men bra rom. Høflig og behersket, 

men etter min oppfatning bedre til jazz og klassisk 

enn rock og annen hardtslående musikk. 

Likevel slett ikke så galt sånn totalt sett, dette 

her!"

Synergist ic Alpha Quad: 

Tøffere og dristigere 

En billigvariant fra Synergistic som flere av gutta mener 

er nesten like god som de dyrere -og denne til jubelpris. 

En råtass er det uansett. Mest i positiv betydning... 

Håkon Rognlien har i lengere tid balet med 

diverse kabler fra Synergistic med tragisk 

dårlig resultat, etter eget sigende. Han 

finner nemlig en deprimerende tett sammenheng 

mellom pris og kvalitet! Ikke det at perverst 

dyre kabler er så himmelstormende mye 

bedre enn de litt rimeligere; men de er nesten 

konsekvent og særdeles lett hørbart bedre, okke 

som. 

Dette gjelder også høyttalerkablene. Men der 

fant han så liten forskjell mellom den billigste 

og den mange ganger dyrere, at han igjen fattet 

mot på vegne av de få av oss som enda ikke er 

mangemillionærer. Motet var så stort at han tok 

med seg denne rimelige kabelen som han 

mente ville spille fletta av det meste. Og det 

gjorde den faktisk! Spesielt om man som Håkon 

er svært opptatt av glitrende dynamikk og sylskarpe 

transienter, var denne kabelen simpelthen 

en liten sensasjon-en stund. Men så 

begynte man å finne små svakheter her og der 

som noen mente at de lett kunne leve med, 

andre slett ikke. 

Synergistic Alpha Quad er altså høyttalerkabelen 

for de tøffe-og for de dristige. Vi ble 

raskt enig om at lyden på mange måter kunne 

minne om de råtøffe CD-spillerne til Cambridge; 

66 

5/2004 

kjappe som lynet og med et attakk og en dynamikk 

som kan ta pusten av en. Men også med 

en smule røffhet som kunne fungere helt greitt 

på visse musikktyper, men som kanskje ikke var 

spesielt ønskelig på andre. Skjønt de som elsker 

Vivaldi og fiolinkvartetter, vet da så inderlig vel 

at fela slett ikke bestandig skal låte som om 

den er smurt med olje? 

Dette virker uansett å være den perfekte 

kabelen for de som synes Kimber Monocle blir i 

prektigste laget. Synercistic Alpha Quad er simpelthen 

laget for de som liker å kjøre fort og 

som driter i myke fjærer og stoppete puter, bare 

luften får flyte fritt og sensuellt rundt din mest 

erogene sone- ørene... 

Testpanelet 


Luftig! Krisp, presis og detaljert med masser av 

rom og luft. Svært god og ekspressiv i mellomtonen, 

ikke minst på vokal, men mindre nyansert 

i bassen enn Kimber. Litt røff i toppen og 

slankere i bånn samtidig som den nådeløst 

avslører unoter i opptaket. Uansett et glimrende 

kjøp om man har mer hår på brøstet enn Håkon 

har på hodet!" 

Jan Myrvold: 

Overraskende positivt førsteinntrykk sammenliknet 

med den 3 ganger så dyre Kimber. Bra rom 

og fin klang på akustisk gitar. Spiller åpent og 

glatt samtidig som den er frisk og tøff uten å bli 

påtrengende skarp i toppen. Masser av dynamikk, 

men ikke like tøff og storslagen i bunnoktaven 

som Kimber. Livlig feleklang på klassisk; 

her går det så harpisken spruter, men det blir 

kanskje en smule røft oppover." 


Utrolig stort rom! Og masser av dynamikk!!!! 

Men kjøligere klangbilde enn Kimber og litt 

mindre nyansert. Lyden kan lett bli litt hard og 

masete på crescendo og stressede partier, men 

det rocker fint. Men det kan så opplagt også 

låte både glatt og elegant når musikken ber om 

det. Her er litt mangler i klangfarger og det 

mangler litt fundament helt der nede. Også diskanten 

kan virke litt skummel. Men uansett er 

dette en fabelaktig god kabel og et opplagt 

bestekjøp!" 

Pris: kr. 2400,- 

Importør: Rube

Supra Sword: 

Barbert diskant? 

Denne siste høyttalerkabelen 

fra svenske Supra har bra dynamikk 

og et tørt og solid fundament 

til et imponerende stort 

lydbilde. Men er diskanten 

snauklippet? 

Svenske Anders Jenving er en av de største 

og mest erfarne produsenter av hi-fi og 

videokabler i Europa. Hans standard høyttalerkabler 

har vært en billigfavoritt i et par 

decennier med tildels fantastisk omtale. 

Kabelens store styrke er at den låter mørkere 

enn de fleste, og dermed tar knekken på det litt 

agressive og framsfusende lydbilde mange sliter 

med på rimeligere utstyr. Eller skal vi heller si 

SLET med da både høyttalere og elektronikk i 

det siste er blitt klangmessig betydelig bedre 

balansert. 

Prisen for denne mørke klangbalansen, var 

likevel etter undertegnedes mening særdeles 

høy. Ikke i kroner og ører, selvfølgelig, men fordi 

kabelen etter min oppfatning samtidig slukte en 

solid porsjon dynamikk. Det var nesten som om 

man blakket kildeklart vann med litt såpe. 

Vannet er fremdeles blankt og gjennomsiktig, 

men glansen er borte. Og sikten er selvsagt 

redusert. Jeg registrerer at det er kommet en ny 

modell med skjerm som sies å være mye bedre, 

og jeg innrømmer også at jeg ikke har hørt 

"standard" kabelen på mange år. 

Derimot har jeg i lengere tid hatt en langt 

mer påkostet variant til utprøving. Denne låt like 

mørkt som jeg kunne huske billigversjonen, men 

absolutt uten problemer med dynamikk. Lyden 

var tørr og dynamisk, men altså med en klart 

favorisert nedre frekvenshalvdel, men uten 

andre bivirkninger. Dette burde etter min 

mening være en himmelsendt løsning til de 

mange med et bra system som på grunn av 

rommet eller av andre grunner låter litt for lyst. 

Mange vil selvfølgelig rynke på nesen over å 

bruke kabelen som en tonekontroll. Jeg velger å 

kalle det systemmatching, men innrømmer at 

man skal være forsiktig med å drive dette for 

langt. 

Like før vi skulle i trykken med test av denne 

kabelen, fikk jeg stoppordre med beskjed om at 

en "forbedret" versjon var underveis. Denne ser 

helt lik ut. Den leveres også i samme elegante 

trekabinett. Men den har langt mer anvendelige 

terminaler som lekende lett kan skifte mellom 

bananplugger og spader av ulik størrelse. Flott! 

Men også lyden opplevde jeg litt annerledes, 

dog på et noe usikkert grunnlag. Men var ikke 

klangbalansen nå litt nærmere nøytral med en 

særdeles bred og flott mellomtone, men med en 

litt slankere bass? Diskanten var ikke fullt så 

Pris: kr. 5390,- 

Forhandler: Eltek 

tilbakelent som mitt første testeksemplar, men 

nå virket den ikke lenger forsiktig avrundet, men 

mer som om hele nivået var dempet jevnt fra 

presensområdet og oppover. Hva mener testpanelet 

om dette? 

Testpanelet 

Jan Myrvold: 

"Rolig og kontrollert med flott mellomtone som 

både er glatt og forførerisk! Bassen er stor, tung 

og fyldig, men også litt rund. Dette gir uansett 

et flott fundemant til både rock og mer romantisk 

musikk. Dette må være kabelen for en 

kveld med stearinlys, rødvin og en pikelill!" 


"Diger lyd og mye bass. Flott! En trivelig kabel 

med god oppløsning og utmerket dynamikk, 

men den mangler litt sammenheng oppover. 

Fokuset er hele tiden på den brede mellomtonen. 

Kabelen framhever drama i musikken, men 

tross solid bass og tilbakelent diskant virker den 

samtidig litt lys???" 


" En vanskelig kabel å evaluere da den skiller 

mer enn vanlig mellom de enkelte opptak. Tøff 

på rock, men litt i hardeste laget oppover. 

Diskanten låter da ikke pent? 

Men diskret og rolig på mer romantisk musikk 

og veldig bra på jazzvokal med et lite komp. Her 

låter det åpent og rolig. Veldig bra og naturlig, 

faktisk. 

Også klassisk orkester låter fint og avbalansert, 

inntil det hardner litt til på cresendo. Flotte 

og praktiske terminaler!" 

5/2004 

67

Audienc e AU 24: 

God som GULL 

68 

Dette er den tynneste kabelen vi vet om til mer enn 

20 kroner meteren. AU 24 koster faktisk det 100-dobbelte 

av det. Likevel er dette det beste high-end kabelkjøpet 

vi for tiden kjenner til! 

5/2004 

Pris: kr.10.000,- 

Norsk agent: www.planetsnapa.no 

Det er mange veier som fører til testomtale 

i Fidelity. Vår neste kabel fulgte med en 

225 watts rørforsterker fra USA (Rogue) 

som vi for tiden tester ut. Det er svært vanlig at 

de enkelte produsenter eller importører sender 

med kabler av ymse slag som de anbefaler til 

testobjektet, men som regel får vi bedre resultater 

med våre egne refansekabler som vi uansett 

kjenner inngående med hensyn til styrke og 

svakheter. Det viktigste med referanseutstyret er 

ikke at det nødvendigvis er "verdens beste", 

bare at vi er fortrolige med deres karakteristikka 

slik at testobjektet ikke får skylda for ting 

som oppstår andre steder i lydkjeden. 

KT-88 rør 

Uansett så var jeg litt usikker på lyden fra denne 

Rogue-forsterkeren ved første påslag der den 

var koblet opp i referanseanlegget som inkluderte 

Transparent høyttalerkabler. Jeg syntes det 

hele ble særdeles deilig og romantisk med det 

typiske gyldne sløret som tradisjonelle KT 88 rør 

er kjent for. Rogue hadde for sikkerhets skyld 

hele 12 av disse! Nå benyttes også litt strammere 

rør i denne forsterkeren, så jeg regnet med 

en fremtidig kveld/natt for å teste ut de ulike 

rørenes betydning for lydkvaliteten. Før jeg gikk 

videre med dette, husket jeg at importøren 

hadde lagt ved noe skolisser som han påstod 

var utviklet nettopp for denne forsterkeren. Jeg 

åpnet den vedlagte A4 konvolutten med bruksanvisninger-og 

altså en håndfull 2x3 meter skolisse 

kabel med påtrykt betegenelse AU 24. Står 

ikke dette for 24 karats gull? 

Jeg hadde ikke problemer med å tenke meg 

at dette kunne være en ideell kabel for den noe 

feite lyden av KT88 rør. Med så tynn kabel 

måtte da bassen bli betydelig redusert. Dette 

ville være greit nok, men hva med dynamikken? 

Her var det neppe plass til alle de nødvendige 

molekylene som skulle passere lynkjapt på 

denne smale sti ved fullt kjør med 225 watt? 

Hakeslepp 

Uansett fikk jeg noe så gammeldags som 

hakeslepp (etter 40 år med hi-fi blir man ikke 

lenger like lett imponert) med bruk av disse 

kablene på rørforsterkeren. Plutselig var dynamikk, 

hurtighet og detaljering oppe i superklassen 

samtidig som bassen var slankere, men særdeles 

stram og definert. Diskanten var derimot 

tørr og ekstremt finkornet om enn fremdeles 

forsiktig tilbakelent. Men først og rremst opplevde 

jeg nå en utrolig frodig og nyansert 

mellomtone med en nær ideel blanding av 

stramhet og dynamisk løssluppenhet. 

Her var det skjedd mye annet enn at den feite 

lyden var satt på diett! Og at rørene var satt på 

et beinhardt treningprogram som førte til at 

dvaskt fett var blitt til steinharde muskler. Ville 

denne for meg helt ukjente kabelen også fungere 

på mer nøytrale forsterkere av transistor 

typen? 

En håndfull skolisse? 

Jeg ringte konstruktøren som ga to viktige opplysninger; 

den positive var at dette var en kjent

kabel i USA som var beregnet på alle typer 

forsterkere og som hadde fått glitrende bra 

tester i blandt annet Stereophile. Det mer 

dubiøse var at denne knapt håndfull skolisse 

kostet rundt ti tusen kroner. Og at den tross 

dette ikke var laget av gull, tross navnet. 

Min første reaksjon var at dette var gedigen 

nedtur. På den andre siden: En konstruktør 

som lager en slik kabel, må da på en eller 

annen måte ha litt peiling. Skulle han prøve å 

lure oss med bullshit, vil han vel heller lage 

kabelen så tykk og lekker som bare mulig? 

Jeg rakk å lytte litt overfladisk på kinoloftet 

for å konstatere at det låt mer enn greit, før 

jeg besluttet å ta den med i denne gruppetesten. 

I mellomtiden sjekket jeg ut kabelen på 

Internett og fant at mange seriøse testere, 

blant annet Brian Damkroger, sammenliknet 

denne Audience kabelen med den langt 

dyrere Nordost Valhalla. Testpanelet fikk ikke 

vite noe om dette, heller ikke prisen på kabelen. 

Det gikk ca. 3 sekunder av det første platekuttet 

før tre par fårete øyne over 3 blottede 

tanngarder vendte seg vantro mot redaktøren... 

Testpanelet 


"Å hjelp! Denne tangerer da for søren 

Tranparent Reference! Silkeglatt. Oppløst. 

DIGERT, Deilig. Nerve. Bass! Dynamikk!! 

Klang. MUSIKK!!!!!!! Også råtøff på rock!" 


"I LOVE IT! Så fantastisk lettflytende og helt 

fabelaktig naturtro! Og samtidig så avslappet? 

Jeg hører simpelthen ikke noen kabel 

mellom meg og opptaket!" 

Jan Myrvold: 

Her er det mer ro enn på fiskeskjær og samtidig 

så tørr og stram bass og så stort rom og 

så utsøkt detaljering og så krisp og definert 

diskant og så flott på rock og så hjerteskjærende 

romantisk på svisker at kommentarer 

nesten blir overflødig. (Det virker da ikke 

akkurat sånn, red) Dette smaker så mye av 

gull at jeg anbefaler at kabelen distribueres 

gjennom gullsmedkjeden David-Andersen!" 

Bilte ma: 

Billig? Den 

Testpanelet 


"Ikke så røff og aggressiv som kanskje forventet, 

men til gjengjeld nesten ufattelig uoppløst, 

udynamisk og rett og slett gørr kjedelig. Denne 

kabelen ødelegger enhver spire til opplevelsen 

av liv fra CD-rillene." 

Jan Myrvold: 

På forhånd var jeg forberedt på at denne råbillige 

kabelen skulle være blant "de aller værste". 

Likevel på INGEN måte så oppløst og levende 

som bandet med samme navn. Utrolig hvor mye 

man kan få for snaue 30 kroner meteren når 

billige kabelen fra Biltema har fått 

ord på seg for å være utrolig bra i forhold 

til prisen. Men er det et godt kjøp? 

man betrakter den solide konstruksjonen og alt 

kopperet(?), men ingenlunde kan denne kabelen 

forsvare annet enn midlertidig bruk i et særdeles 

billig musikkanlegg." 


"Rocker som Pavarotti(!), men er ikke så verst 

på stemmer og er generelt både rund og høflig i 

lyden. Ruller av i topp og bunn og dreper mye 

av dynamikken. Bassen flyter og diskanten er 

nesten kjemisk fri for alt naurlig liv. Nix!" 

Pris: ca. kr. 200,- 

Forhandler: Biltema

Verdens første test: Audiopax mode l 5 pre 

Rørlyd med Mosfets? 

Hi-Fi veteranen Per Bendiksen starter ny forretning og lar Fidelity 

teste sitt første egenimporterte produkt; en forforsterker fra 

Brasil. Om de andre greiene låter like fremragende 

som Audiopax model 5, må da dette 

gå bra? 

Audiopax er et nytt high-end forsterkermerke 

fra Brasil som har fått stor oppmerksomhet 

i England, ikke minst takket 

være vår venn Ken Kessler som kan 

være noe sleivete verbalt. Det er riktig nok rørforsterkerne 

fra Audiopax som har fått mest 

oppmerksomhet der borte, men det er en transistorisert 

pre som blir den første egenimporten 

hos den nye high-end butikken Norsk Lyd & 

Bilde i Oslo. Riktignok ser også denne lett nostalgiske 

konstruksjonen ut som en typisk rørforsterker 

med separat strømforsyning. Godt oppvarmet 

låter den også som rør på sitt beste! 

Pre Model Five 

Kan dette skyldes Audiopax sin "Timbre Lock", 

et uttrykk som de har beskyttet, men som de 

70 

5/2004 

ikke har gjort de minste 

anstrengelser for å forklare nærmere. 

Bortsett fra at det har en viss sammenheng 

med ekstra nivåkontroller på inngangen i fronten 

i tillegg til en grovregulering av gain på 

baksiden. 

Det er tydelig at firmaet mener at man kan 

finjustere lydkvalitet og klangbalanse ved å 

finne den riktige impedansmessige "miksen" 

mellom disse nivåreguleringer og den fjernkontrollerte 

volumknappen. Jeg ble aldri helt klok 

på disse greiene. Husk at øret også forandrer 

klangbalansen ved ulike nivåer! Men jeg innrømmer 

at uansett at dette er en av de beste 

forforsterkere jeg har hørt ved en "normal" 

regulering med lav inngang i hovedkontrollen 

og ca – 30 dB i frontknappene. 

Dermed hadde jeg på de fleste opptak ca. 

10 db å gå på ved normalt høyt lyttenivå sammen 

med den følsomme DP A-1 forsterkeren. 

Men selv med de mest tungdrevne forsterkere 

og høyttalere, er her masser av ekstra gain å gå 

på. Selv om de tekniske data oppgir kun – 

90 dB S/N, så hørte jeg aldri et pip fra Respons 

høyttalerne uansett regulereinger, og 

det var også en usedvanlig stillhet mellom glitrende 

presise transienter på alt jeg lyttet til. 

Akkurat som man kan forvente av de beste 

balanserte forforsterkere. Model 5 er ikke 

balansert, uten at jeg fant noe annet galt i 

dette enn at jeg generelt fortrekker de mer solide 

XLR kontaktene fremfor de typiske RCApluggene. 

Lyden av Audiopax model 5 

Jeg må innrømme at jeg fikk en litt uheldig 

start med dette produktet etter en rask oppkobling. 

Jeg fikk ikke ut en eneste tone! Med 

alle de ulike inngangs- og nivåreguleringer, var 

her selvsagt mange muligheter for misforståelser, 

ikke minst i forhold til de uungåelige 

overgangene fra RCA til XLR til den balanserte 

forsterkeren. Jeg lette etter eventuell bruksanvisning, 

da jeg åpnet konvolutten med strømkabler 

og, ja nettopp; en plastikkdings av en 

fjernkontroll med volum og mute. Selvsagt var 

forforsterkeren mutet, noe som BARE kunne 

oppheves fra fjernkontrollen. Men herfra var 

det bare fryd og amen! 

Mitt førsteinntrykk var at dette var forforsterker 

med ekstremt solid bass og en glitrende 

oppløst og ganske frisk diskant. Men om fokus


er på flankene, kan dette også tolkes som at 

den avgjørende viktige mellomtonen er litt 

tilbakelent? Etter som forsterkeren ble oppvarmet, 

var det tydelig at også mellomtonen kom 

med i økende grad. Selv om den uvanlig utstrakte 

fokus på fløyene hele tiden var ganske tydelig, 

var klangbalansen likevel godt innenfor det 

de fleste vil kalle "nøytralt" med en samtidig 

varm, ekstremt oppløst og frodig mellomtone 

som gir akkurat den riktige klangbalansen til de 

fleste innspillinger. Og som kanskje er det beste 

jeg noensinne har hørt når det gjelder å oppløse 

en komplekst symfoniorkester i både frekvensgang 

med sugende bass, glitrende felestruktur 

og en deteljrikdom som gjør at man kan skjelne 

den enkelte utøver inne i lydinfernoet. Fantastisk 

bra! Og ja; jeg synes denne forforsterkeren på 

en rekke punkter er bedre enn min kjære Krell 

som umiddelbart virker litt kjedeligere og gråere 

i lyden om enn en smule fastere i fisken. 

Mer lytting 

Men også på mer typisk pop, og rock fungerer 

denne forsterkeren fremragende på grunn av 

eksepsjonell oppløsning som løser oppe mange 

floker og knuter som man trodde lå i miksen. 

Med sin frodige og grunnsolide bass -men som 

ikke er for stram – og sin glitrende dynamiske 

diskant som samtidig er glatt og ekstremt finkornet, 

får man også en eksepsjonell opplevelse 

av optakets egenakustikk og fremragende holografi. 

Samtidig er det uhyre sjelden at man 

hører noe fres eller sibilanter i damevokaler, noe 

man kunne ha forventet med såpass frodig diskant 

og glitrende oppløsning. 

Skal jeg samle mine inntrykk av klangbalanse 

og lydkvalitet, må det være dette: En ganske 

frodig, raus og sensuell forsterker med et gedigent 

lydbilde som presenterer et stort og presist 

rom samtidig som detaljrikdommen i de enkelte 

instrumenter ikke gjør det hele klinisk, men tvert 

imot usedvanlig naturlig! Jeg benekter at det er 

så langt igjen til en virtkelighetsopplevelse som 

signaturen – hauk hevder i sin spalte... 

Testen av denne forforsterkeren skjemmes av 

to ting; dårlig plass og dårlig tid. Jeg måtte faktisk 

kaste ut annet stoff for å kunne skvise inn 

to sider. På den annen side er forforsterkeren så 

viktige for den totale klangbalansen i anlegget, 

at jeg prioriterte en kort test av denne fremfor 

ytterligere én effektforsterker. Dette er forøvrig 

verdens første test, ifølge importøren. Og i neste 

nummer vil vi presentere de "beste" forforsterkere 

til 10-15 tusen kroner i en gruppetest. 

Ambassadør for god lyd 

Denne elegante retrostyle Audiopax Model 5 er 

en forrykende påminnelse om at det fremdeles 

skjer noe når det gjelder analog elektronikk. 

Selv om jeg av ulike grunner måtte skifte ut 

Krell CD-spiller med den langt rimeligere Sony 

SACD ES777, låt kombinasjonen i mine musikalsk 

nyforelskede ører på mange måter både 

friskere og enda mer naturlig enn min gamle 

kombinasjon som koster særdeles mye mer. Å 

bruke penger på en bedre forforsterker når 

resten fungerer greit, kan opplagt være det helt 

riktige. Forøvrig opplevde jeg at denne forforsterkeren 

var mindre kilen på kabler enn svært 

mange andre. Jeg håper uansett å komme tilbake 

til denne forforsterkeren i en senere gruppetest 

med markedets beste i prisklassen. Først da 

vet vi helst sikkert hvor bra den eksotiske brasilianeren 

er i forhold til både andre rør, digitaliserte 

og transistoriserte konkurrenter. 

"Konkurrenter" på dette høye nivået er uansett 

bare tull. Alle forforsterker i klasse med 

Audiopax er ambassadører for en lydkvalitet 

som de færreste tror er mulig-uansett pris. De er 

simpelthen to-kanalernes håp om en fremtid 

med optimal lyd i holografisk stereo. Men på 

den fremragende Audiopax Model Five finnes 

det også en "direkt" inngang for å koble inn en 

surround dekoder uten å ødelegge stereoanlegget. 

Men hvem trenger dette når den holografiske 

oppløsningen gir nærmest surround i bare 

to kanaler og klangbalansen og naturlig detaljering 

med Model 5 er langt bedre enn hva noen 

surround prosessor hittil har klart å formidle? 

Pris: kr. 45.000,- 

Importør/forhandler: 

Norsk Lyd & Bilde, Oslo 

5/2004 

71

Rotel RA–1062 integrert forsterker og RCD 1072 CD-spiller: 

Budsjettkonger! 

Rotel har alltid hatt et godt 

lydmessig grep om sine litt 

trist utseende budsjettprodukter. 

Denne forsterker og CDspilleren 

ser ut som den skulle 

koste en million. Spørsmålet er 

om de virkelig lyder slik også. 

Er Rotel i ferd med å utføre et 

imagemessig linjeskift? 

Jeg innrømmer det gjerne – jeg liker svært 

godt designet på disse Rotel produktene. 

Med sin blanding av sort og sølv er de både 

særdeles tilpasningsvennlige og passe diskrete, 

og selv det etter hvert så ekstremt utbredte 

blå lyset gjør seg fint på fronten. Litt sånn 

"Krell ish", liksom. Det er aldri feil å stjele noen 

av de gode ideene fra langt dyrere konkurrenter. 

Innpakningen er altså helt topp. Men hva med 

innholdet? 

Forsterkeren RA 1062 

I dagens multikanalverden er det befriende å 

Pris: kr. 4995,- pr. stk. 

Importør: Neby Hi-Fi Concept A/S 

komme over et produkt som gir 100% mening 

og er tvers gjennom forståelig uten bruksanvisning 

og lange utredninger. Denne forsterkeren 

er på alle måter konvensjonelt og konservativt 

oppbygd, og i dette tilfellet er det ment på den 

mest positive måten. Her er ingen "smart teknologi", 

fiffige kretsløp eller snarveier til spesielt 

god lyd – her er det derimot velkjente løsninger 

med en gjennomført solid dimensjonering og 

god kvalitet i alle ledd - i god Rotel tradisjon. 

Som den tradisjonelt sterkeste utfordreren til 

NAD-forsterkerne, er lyd og spilleglede per 

krone det antatt viktigste kriterium. Men først 

må vi gjennom en nøyere beskrivelse. 

RA 1062 er utrustet som man forventer av 

denne produsenten til prisen – eller kanskje litt 

over – eller ved siden? Det doble paret med 

WBT-aktige høyttalersokler virker solid og bedre 

enn forventet til prisen. Ettersom jeg bruker 

bananplugger på mine Tara Labs høyttalerkabler 

er de en fryd å ha med å gjøre. Jeg lurer dog litt 

på hvem det er som benytter seg av et ekstra 

høyttalerpar B på en slik forsterker, jeg har aldri 

følt det behovet… Uansett gir den altså mulighet 

til det. Tonekontroller er også en feature 

hvor nytten kan diskuteres – her har de dog fått 

navnet contour uten at jeg vil bruke mye tid på 

av Anders Rosness 

å forklare (evt) forskjellen. Jeg bruker bare ikke 

slike. 

Linjeforsterkeren har seks innganger. For platespillerentusiaster 

har den mulighet for å bruke 

en av dem til et RIAA-kort som opsjon. 

Testeksemplaret kom uten dette, men uansett 

synes jeg muligheten gir en stjerne i margen. 

Bra Rotel! En annen utmerket finesse gjelder 

Rec out – velgeren. Med posisjonen Off gir det 

mulighet for å eliminere tapping av linjeforsterkeren 

under avspilling. Nok en gang – bra! 

For øvrig er den utrustet med Pre out – det 

gjorde det lettere å teste forsterkerens linje- og 

effekttrinn, og kan også ellers være nyttig i 

disse multi – tider. Fjernstyringen er grei av konvensjonell, 

ikke programmerbar type. 

Effekten til forsterkeren RA 1062 er oppgitt til 

2 x 60W i 8 ohm RMS. En kikk under topplaten 

avslører en temmelig feit ringkjernetransformator 

på 350 VA samt to kondiser på 10 000 

mikrofarad/50V. Montert på de solide kjølelegemene 

finnes 4 bipolare transistorer per kanal 

(2SD1047, 2SB817), to og to i parallell. Alt i alt 

vil den altså kunne levere massevis av strøm i 

forhold til sin statiske effekt – jeg vil tippe minst 

20 ampere i spissene. Slik sett fyller den forutsetningen 

for en dynamisk gjengivelse "på papi-

et", en oppskrift alle gode konvensjonelle transistorforsterkere 

følger. 

RA 1072 CD spiller 

Som forsterkeren er også adjektivet "tradisjonell" 

dekkende for RA 1062 CD spiller. Den er 

bygget opp, utrustet som, og fungerer nøyaktig 

slik man forventer av en konvensjonell CD-spiller. 

At den kan spille HDCD er bare unntaket 

som bekrefter regelen, og ikke særlig opphissende 

i disse SACD-tider. Digital out er av koaksial 

typen; dessverre har den ingen optisk 

utgang som ofte kan være et interessant alternativ 

for oss med litt ymse eksterne konvertere. 

Du får heller ikke balanserte utganger, kvaliteten 

på spilleren grenser nesten til å være høy nok til 

å rettferdiggjøre slike. 

Under lokket er det få overraskelser. 

Konverteringen foregår med 18 bit Burr Brown 

PCM 1732, og alle komponenter samt topografi 

ser gjennomtenkt og fornuftig ut. 

Strømforsyningen er også her betryggende 

utformet, basert på ringkjernetrafo og med god 

regulering. Ikke noe kan betegnes som spesielt 

pirrende, derimot er man temmelig trygg på at 

Rotel RA 1072 CD-spiller vil levere varene utfra 

velprøvde løsninger. CD-spilleren kommer selvfølgelig 

med fjernkontroll, og har mulighet for 

simultan av/på funksjon sammen med andre 

Rotelprodukter på baksiden. 

Lyden 

Jeg spilte et uttall plater med dette settet, og 

ble stadig overrasket 

over nivået tatt i 

betraktning at dette 

tross alt er rimelige 

produkter. 

Musikkgjengivelsen er 

generelt klar og distinkt, 

litt frempå, men 

med luft rundt instrumenter 

og stemmer. 

Forsterkeren har god 

kontroll, og farger litt 

mot det mer behagelige 

og rosenrøde. Den 

minner meg litt om de 

integrerte 

Electrocompaniet forsterkerne 

som jeg alltid 

har hatt sansen for, 

men som kanskje 

er/var et par hakk vassere 

og friskere. Til prisen 

er dette dog et 

stort kompliment, og 

RA 1062 blir aldri 

påtrengende eller 

masete; den simulerer 

ikke større forsterkere, 

men beholder kontrollen 

selv med vanskelige 

laster og komplekse 

signaler. Faktisk kan 

den spille temmelig 

høyt uten å bli slitsom. 

Perspektivet er kanskje ikke 

så dypt som dyrere konkurrenter, 

men den tegner allikevel 

store rom med luft og 

plass – man vil neppe savne 

noe uten å sammenlikne 

direkte med adskillig dyrere 

konkurrenter. Rotel har rett 

og slett funnet en god lydmessig 

balanse for denne 

forsterkeren. 

Under testperioden prøvde 

jeg RA 1062 med både sokkelhøyttalere 

og større gulvstående 

modeller. Med sin 

lydmessige signatur kunne 

det gå litt over styr med sistnevte 

høyttalere, særlig i bassområdet. 

Riktignok er dette 

en særdeles potent 60 W forsterker, 

men man kan lettere 

provosere den til grensene 

for hva den kan styre hvis 

membranarealet blir for stort. 

I og med den saftige gjengivelsen 

er det nemlig fristende 

å spille høyt – med de fleste 

høyttalere er det da også 

bare moro! 

Forsterkerens varme gjengivelse 

blir delvis balansert ut 

av en litt mer pågående CDspillerlyd. 

Denne kan identifiseres 

til DA-konverteren 

og/eller analogdelen i CDspilleren, 

siden drivverket i seg selv fungerte 

aldeles utmerket med eksterne konvertere. Her 

var det nettopp den detaljerte og nøytrale gjengivelsen 

som kom til uttrykk. Som drivverk fungerer 

RA 1072 i anlegg til mange ganger prisen, 

med en god DA-konverter kan man virkelig 

få gjengivelsen opp på høyt nivå. Oppgradering 

av denne vil nok også være det første eiere vil 

kunne vurdere – og da altså med et svært godt 

potensiale. Med den innebygde konverteren blir 

man presentert for en klar og distinkt gjengivelse 

med god mengde detaljer og luft. 

Dynamikken er god, men ikke i toppklassen, 

karakteren er lys og frisk, men ikke hard, derimot 

lettflytende og naturlig. Alt i alt er det en 

lyd bedre enn forventet utfra DA-konverteren og 

prisen – og som utklasser alle DVD-spillere jeg 

har testet så langt. I samspill med forsterkeren 

falt det hele fint på plass: kombinasjonen spiller 

behagelig og til trivelig uten å miste potensen 

fullstendig – de har spilleglede og fanger oppmerksomheten 

til tilhørerne i større grad enn 

budsjettutstyr vanligvis gjør. Det er sjelden ord 

som "vakkert" og "deilig" havner på blokka 

under lytteseanser med såpass rimelig utstyr. 

Det gjorde det med Rotel settet – som fikk 

Chopin til å leve – og Mozart til å svinge. Bra 

Rotel! 

Konklusjon 

Hvis du har inntrykk at beskrivelsen av disse 

produktene er litt lunken, har jeg gjort en dårlig 

jobb med formuleringene. Som sett betraktet 

synes jeg disse produktene framstår som særdeles 

mye for pengene. Til tross for at disse 

Rotelproduktene må kunne betegnes som rimelige, 

og til tross for at de ser svært bra ut, fortsetter 

de tradisjonen Rotel har opparbeidet med 

et tydelig fokus på god lyd per krone. 

Oppbyggingen må betegnes som tradisjonell, 

noe jeg synes man bare må applaudere i 

dagens hifi jungel. Rotel selger ikke ut sine tradisjoner, 

men fortsetter utviklingen av velspillende 

og musikalske produkter til særdeles 

edruelige priser – og uten å prøve seg med 

kostnadsbesparende snarveier. Hi-fi begynnere 

som måtte bli eiere av dette settet er usedvanlig 

heldige. Dette er rimelig utstyr som nettopp kan 

anspore til den type nysgjerrighet som i sin tid 

fikk meg og likesinnede til å starte utforskingen 

av potensialet for vår strålende hobby: musikklytting! 

RA 1072/RA 1062 er utmerkede produkter 

hver for seg, men jeg føler at de utgjør en helhet 

som faktisk er bedre enn summen av deres 

enkeltegenskaper. Og summen av disse to kan 

kort oppsummeres som spilleglede! Det er utrolig 

befriende med produkter som får musikken 

til å leve, spesielt i den prisklassen vi her snakker 

om. Trivselsfaktoren er skyhøy til prisen, og 

dermed kan man lettere se gjennom fingrene 

med noen små skjønnhetsfeil - det skulle bare 

mangle! 

5/2004 

73

Epos ELS3 minimonitor, st a t ivhøyt t a ler 

Et billig Epos! 

Epos ELS3’s slektskap 

med den velkjente, ja 

smått legendariske, ES 

14 er vel om lag like 

nært som slektskapet 

mellom fjellrev og 

reinsdyr. Men det forhindrer 

ikke at den revitaliserte 

Epos-bedriften 

igjen har kommet opp 

med en strålende høyttaler. 

Fidelity har sørget 

for å kjøre denne småtassen 

som den aldri før 

har blitt kjørt.... 


Haakon.rognlien@c2i.net 

Epos ELS3 er en billighøyttaler, for ca to og 

et halvt tusen blir du eier av et sett tilsynelatende 

enkle og litt kjipe høyttalere. 

Lite er gjort for å tekkes husets interiørmafia; 

dette er en guttehøyttaler. Enkel bassport 

bak, høyt oppe på kabinettet ovenfor de enkle 

tilkoblingene. Foran finner vi en egenutviklet 

aluminiumsdome med neodynium-magnet, samt 

en 130 mm (drøyt 5 tommer) bass/mellomtoneenhet 

i kunststoff. Frontene er skrådd noe inn 

for å begrense diffraksjon (altså akustiske refleksjoner 

og aerodynamiske fenomener som oppstår 

under avspilling av musikk). Delefiltrene er 

relativt enkle i sin oppbygning; 2.ordens for diskant, 

3.ordens for bass/mellomtone, delefrekvensen 

ligger på 3kHz 

Epos opplyser en frekvensgang fra 65 Hz til 

20 kHz, uten å si noe om hvor mange dB avrulling 

vi snakker om, en effekkttålighet på 100W 

og en effektivitet på normale 87 dB / 1W / 1m. 

Ellers veier de 4,5 kilo hver seg og er relativt 

små med sine 270x174x195 mm (HxBxD) 

Et viktig punkt er dog at Epos opplyser ELS3 

74 5/2004 

til å være en nominelt 4 Ohms høyttaler, dette 

gir åpenbare effekter på resultatene, og stiller 

klare krav til forsterkeren som driver dem. 

Masochisme i praksis 

Epos sier at ELS3 tåler 100W påtrykt. Jeg kan 

skrive under på det, og dessuten kan jeg skrive 

under på at de bør ha 100W påtrykt. Minst. For 

disse høyttalerne deler dessverre en egenskap 

med alt for mange av dagens små og billige 

høyttalere; effekthunger! Jeg har ikke fått dem 

til å spille særskilt overbevisende med "normale" 

rimelige forsterkere, det være seg rør eller 

transistor. Snarere reagerer de med flat, uengasjerende 

og trøtt gjengivelse som raskt får lytteren 

på andre tanker. Derimot reagerer de hemningsløst 

på så å si alt som kan krype og gå av 

brutale effekttrinn. Seriøse masochisthøyttalere, 

dette. 

Dette fenomenet bør det settes et tydelig 

utropstegn ved. For: Så å si alle hi-fi magasiner 

og skribenter benytter temmelig forbeholdsløst 

high-end og high-power utstyr ved test også av 

Epos ELS3 

minimonitor, 

stativhøyttaler, 

kr 2690,- pr par 

Import /salg: 

Lyric Hifi 

typisk billig hi-fi. Dette er ikke nødvendigvis en 

god ide! For disse høyttalerne vil som oftest 

møte små til moderate effekttrinn i de tusen 

hjem, og hvor blir det da av den fantastiske 

høyttalere skribenten hørte på sin 250-Watter? 

Tipset her er like logisk som det er ufravikelig: 

Let på (brukt)markedet etter NAD, Rotel, Cayin 

og lignende i den høyere effektklasse til disse 

høyttalerne. Jeg lover deg en rå overraskelse! 

Rockemaskin 

Å fore Epos ELS3 med musikk er gøy. Når den 

får masse å bale med, store effekter og kompleks 

musikk, viser den sin storhet. Forskjellene 

opp til mange ganger dyrere høyttalere er urovekkende 

små når du mater dem med høykvalitets 

elektronikk, og faktisk i favør av Epos når 

graden av sofistikasjon er begrenset på signalsiden. 

Årsaken er selvsagt kamuflering av signalgivernes 

feil og mangler. For ELS3 er ikke veldig 

sofistikert, egentlig, men den henger med 

såpass at også dyrere elektronikk gir en hørbar 

effekt lydmessig. Enkelheten viser seg i mangler

på klangsiden, en viss hardhet og mangel på luft i de øvre frekvenser, 

og selvsagt en relativt unyansert og begrenset bassgjengivelse, totalt 

sett. 

Og det er rock som er livretten. Den har en utrolig, ja nær abnorm, 

effekttoleranse, og kan spille urovekkende høyt uten særlig kompresjon 

og bilyder fra kabinett og port. Men det er vel like greit å innrømme at 

det er hørbare grenser, selvsagt. Når det går som hardest for seg blir 

musikkens crescendi tydelig harde i klangstrukturen, men dette er 

akseptabelt, når vi hører hvilke enorme volumer vi opererer med når 

dette skjer. 

Altså har jeg med stor innlevelse vandret gjennom platebunken og 

funnet frem Black Sabbath og Deep Purple, denne musikktypen fremstilles 

med råhet og overraskende frisk dynamikk. Det er i sannhet få småbokser 

som gjør dette like overbevisende. Sant nok, jeg ville gjerne ha 

mer fedme i bunnoktavene, men dette er altså ikke gulvstående høyttalere. 

For i små rom vil ELS3 i de fleste tilfeller gjøre jobben med større 

presisjon enn typiske billige gulvstående kasser med alle sine resonanser. 

I blåfjell 

Blues, jazz og delvis beslektede musikkstilarter kommer godt ut av ELS3. 

Her møter vi en gjengiver som er meget god dynamisk sett, og all 

musikk har bare godt av dette. Vokal og gitaranslag slynges friskt og lett 

ut, klangene er rett nok så som så, men enkelte grenser må vi altså 

bare leve med. Buddy Guy og hans "Blues singer" får en relativt steril 

og hemmet klang, samt en mangel på tyngde og varme. Mens den faktisk 

meget vanskelige, eksplosive mellomtonedynamikken overgår det 

du kan drømme om i klassen. Så det utrolige livet i denne innspillingen 

kommer nesten utrolig til sin rett med denne høyttaleren. Bodil Niskas 

"Girl Talk" blir faktisk også vellykket, til tross for nokså andre utfordringer. 

Dette er en relativt varm innspilling, fyldig saxlåt og den vanskelige 

pianoklangen er også meget vellykket innspilt. Epos ELS3 låter overraskende 

ærlig, nært og varmt, pianoet har jeg selvsagt hørt bedre gjengitt 

av mer påkostede høyttalere, det skulle da også bare mangle. Her er 

hardheten i anslaget tydelig, dessuten mangler litt luft og ro, slik at vi 

mangler den nær magiske utklingingen som topp anlegg kan skilte 

med. Men alt i alt rimelig overbevisende også på disse musikktyper. 

Klassisk lykke 

Om Epos ELS3 kan levere klassiske verker? Det kan du vedde på! 

Sammenligner vi den med minimonitorer i den absolutte toppklasse er 

det selvsagt hørbart at klangfargene, harmonien, frekvenslineariteten, 

kassekvaliteten etc, etc, ikke kan matche de aller, aller beste, men fy 

lommebok hvor nære vi er! For dynamikken overgår nemlig de fleste 

(men ikke alle!) konkurrentene med god margin, og er det noe et klassisk 

orkester må ha så er det et anlegg med nær ubegrensede dynamiske 

egenskaper. Så igjen er det brutaliteten og eksplosiviteten ELS3 kan 

vise til som er dens store forse. Men igjen må det poengteres at dette 

ikke oppnås uten solid forsterkning. 

Så selv Mahlers 5. kan nytes med opplevelse av respektable mengder 

drama og storhet, og selv om Mozarts klarinettstykker vel har kommet 

mer silkemykt ut av en del annet utstyr i dette hus, gir jeg den bestått 

også på klassisk. 

Konklusjon 

Jo, Epos ELS3 er helt i toppsjiktet for hva som går an i pris- og størrelsesklassen 

vi snakker om. Vel og merke gitt at du mater den med solide 

effekttrinn. Den spiller helst stor musikk av elektrisk art, men leverer 

også svært så levende, om enn svakt gråfarget akustisk musikk av ymse 

slag. Brukbar som allrounder, altså. 

Så denne høyttaleren tør jeg virkelig anbefale! Har du minst 100 seriøse 

Watt til disposisjon kan EposELS3 spre sjokkbølger i så vel lytterommet 

som prisklassen. Det kan faktisk være en meget god ide å legge på 

litt ekstra på effekttrinnet, og heller spare inn noen kroner på høyttalersiden. 

Og da er Epos ELS3 en åpenbar kandidat til jobben som gledesspreder.

VPI Scout pl a t espiller (med JWM-9 tone arm) 

Den siste speider 

VPI er et amerikansk firma som nekter å gi slipp 

på fortiden. De har fortsatt å produsere 

platespillere og tonearmer som om de 

aldri har hørt om disse nymotens CDene. 

Standhaftighet lønner seg. Med dagens 

retrotrender er det igjen stor interesse for 

platespillere og analog lyd. Og VPI leder 

denne trenden i det amerikanske markedet. 

Firmaet har vært i bransjen lenge nok til å 

ha opplevd de "gode gamle dagene" da platespilleren 

var den primære signalkilden i et 

stereo-anlegg. Sekundærkildene den gang var 

FM-tuneren og kassettspilleren. 

Men så kom katastrofen. Vi ble lurt til å tro at 

vi skulle få perfect sound forever fra de små 

blanke CD-platene. Ha. Dette var det forrige 

århundrets største svindel spør du meg. Selv jeg, 

som den gangen var en relativ fersk hifientusiast 

– med et rimelig anlegg, hørte at platespilleren 

min (en Rega Planar 3 m/ Dynavector 10x2) 

spilte ringer (riller?) rundt min nyervervede CDspiller, 

en Sanyo DAD-15. CD-spilleren ble solgt 

igjen i løpet av en uke og det gikk mange år før 

jeg igjen kjøpte meg en ny CD-spiller. Samtidig 

fortalte allverdens hifiblader at CD-spilleren var 

overlegen platespilleren på alle måter. 

Utviklingen kunne bare gå en vei! 

Jeg husker særlig en uttalelse i et utenlandsk 

76 5/2004 

hifiblad. Etter en gruppetest av CD-spillere konkluderte 

man med at alle spillerne i testen var 

helt like lydmessig – mao. perfekte og at vi i 

fremtiden bare ville oppleve kosmetiske forskjeller 

på spillerne. Vi ville ikke være i stand til å 

høre lydmessige forskjeller! Videre kunne man 

ut fra dette konstatere at platespilleren var stendød. 

RIP. 

… forrige århundres 

største svindel … 

Heldigvis var det ikke bare jeg som gjennomskuet 

den omfattende bløffen. The Absolute 

Sound (TAS) poengterte - som det første hifibladet 

i verden - at lyden fra CD-spillerne faktisk 

ikke var perfekt og at platespilleren fortsatt 

av Gunnar Brekke 

kunne konkurrere. Også en del andre - bla. norske 

Audio - uttalte seg etter hvert om at kanskje 

ikke CDen var perfekt. Det hjalp så lite. Mot 

markedskreftene til Sony/Philips og etter hvert 

alle de andre store produsentene hadde ikke allmenheten 

en nubbsjans. Det ble fort ansett som 

en absolutt sannhet at CD var bedre enn LP. 

Dette førte selvfølgelig til en katastrofal salgsutvikling 

for produsentene av platespillere. 

Flere gode platespillermerker gikk konk i løpet 

av disse svarte årene i hifiens historie, mens 

andre firmaer gikk over til fienden og la om produksjonen 

til CD-spillere. Et lite fåtall av produsentene 

ble ved sin lest og klarte faktisk å overleve 

den mørke tiden. VPI var en av de merkene 

som overlevde og framstår i dag som en sunn 

produsent av høykvalitets platespillere. 

Utvalget av platespillere og armer er enormt. 

Vi tester her den minste platespillermodellen fra 

VPI; Scout, med den rimeligste armen; JWM-9. 

Teknikk 

VPI Scout og JMW-9 tonearmen er som hentet 

fra en ingeniørs våte drømmer. Alle deler av

konstruksjonen har sin klare oppgave og spillerens 

utseende er et resultat av dette. Form følger 

funksjon. Selv synes jeg spilleren er rålekker, 

men jeg er ikke sikker på om utseende på 

denne spilleren faller i smak hos alle. 

VPI Scout er en remdreven platespiller med 

stivt oppheng. Grunnkonstruksjonen er svært 

enkel og det er lett å trekke paralleller til Regas 

platespillere. Men til tross for likheter i grunnkonstruksjonen 

er VPIen allikevel forskjellig i 

grunnidé og utførelse. Scouten er som en Rega 

på steroider. Der Rega hele tiden etterstreber en 

lettest mulig konstruksjon velger isteden VPI å 

gå for mest mulig masse. Selv Scouten - den 

minste og letteste spilleren i VPIs sortiment – 

veier hele 14 kilo (uten støvlokk) mot en typisk 

Regas vekt på en fire-fem kilo (med støvlokk). Vi 

finner vesentlig mer masse både i motorkonstruksjon, 

chassis og tallerken. 

… som en Rega 

på steroider … 

Selve chassiset består av en 29 mm MDF-plate 

forsterket med en kraftig stålplate i bunn. 

Chassiset er koblet til underlaget med 4 ben 

bestående av koner med avrundede spisser. 

Konene er skrudd gjennom MDF-platen med 

gummipakninger i kontaktflatene på undersiden. 

Direkte koblet til MDF-platen finner vi også 

lageret (akryl/messing mot aksling i stål) som 

holder opp platetallerkenen. Tallerkenen er formet 

i 32 mm hvit/transparent akryl og brukes 

uten platematte. Det følger med en platestrammer 

som skrues direkte på sentertappen mot en 

liten gummiskive mellom tallerken og plate. 

På venstre side av chassiset er det frest en 

utsparing for å gi plass til platespillerens motor. 

Vekselstrømsmotoren er montert i et eget lite – 

men tungt – stålchassis som står på 4 bløte 

gummiben. Motoren driver platetallerkenen via 

en rund rem av silikongummi. Hastighet velges 

til 33 eller 45 rpm ved å flytte remmen opp eller 

med på motorens remhjul. Selve motoren er 

svært kraftig og rask for å være motoren på en 

remdrevet platespiller, og akselererer platetallerkenen 

til full hastighet på et blunk. 

JMW-9 tonearmen er også skrudd direkte i 

chassiset. Den er av unipivot-typen der hele 

armens bevegelige masse er balansert på en 

tynn nålespiss. For i det hele tatt å klare denne 

balansekunsten er selve lagringspunktet plassert 

høyt i lagerhuset, mens massen i armen er plassert 

lavt – i en tung ring nederst på lagerhuset, i 

to lodd plassert på denne ringen og i det asymmetriske 

loddet (se tegning). Ved vridning – og 

fastskruing – av det asymmetriske loddet er det 

også mulig å justere armen - og pickupens - 

horisontale plassering (HTA). 

Som et praktisk resultat ved bruk av stående 

nålelager kan hele den bevegelige delen av 

armen; skjell, armrør, lagerhus og motvektslodd 

- løftes av basen for enkel montering og 

demontering av pickupen. Man løsner ganske 

enkelt pluggen med signalledningene som forbinder 

armen med kontaktboksen og løfter av 

den bevegelige delen. 

JMW-9armen har ingen konvensjonell justering 

av antiskating, men hardere eller løsere 

tvinning av signalkabelen skal appellere mer 

eller mindre torsjonskrefter til armen og på 

denne måten gi variabel antiskating. Dette er 

ikke et fullgodt system, noe som gjenspeiler seg 

i at det faktisk er mulig å bestille et (pirat-) antiskatingkit 

til JMW-armer på Internet. 

Armen forbindes med RIAA (platespillerforsterker) 

via vanlige phonoledninger (RCA-RCA) 

og jordledning. Det følger ingen signalkabler 

med spilleren, så man står her fritt til å velge 

selv. Velg en høykvalitets skjermet kabel til jobben 

– selv brukte jeg mest en eldre SAEC MC 

kabel. 

Høyden på armbasen kan enkelt justeres opp 

og ned for å gi pickupen korrekt vertikal justering 

(VTA). 

Armens lengde og geometri er identisk med 

den vi finner på Regaarmer så JMW-9 kan 

erstatte Regaarmer i andre spillere og 

Regaarmer kan erstatte JMW-9 på Scouten. 

Det er mulig å etterbestille remhjulsadapter 

for avspilling av 78-plater og støvlokk til VPI 

Scout. 

Lyd 

Jeg har alltid likt lyden på de erkeamerikanske 

platespillerne. De VPI og SOTA spillerne jeg har 

prøvd tidligere har alltid hatt en lydkarakteristikk 

som sammenfaller helt med min smak. De 

gir en stor muskuløs lyd der det er mer nivå i de 

nedre oktavene enn det man finner i tilsvarende 

europeiske spillere. Mer kjøtt på beinet. Som har 

"det rette trykket i mellombassen" som redaktøren 

ville ha uttrykket det. 

VPI Scout skuffer på ingen måte mine forventninger. 

Den overgår faktisk klart de forventningene 

jeg hadde, da jeg mener at denne "billigmodellen" 

overgår de 10-15 år gamle 

"mellommodellene" jeg har prøvd tidligere. 

"Mellommodeller" i betydningen spillere som 

koster 2-3 ganger så mye som Scouten. 

Mye av grunnen til Scoutens overlegne ytelse 

ligger nok i JMW-9armen som glatt kan konkurrere 

med de virkelig dyre europeiske og japan- 

5/2004 

77

ske armene. JMW-9 viste seg å være rosinen i 

pølsa. Til tross for at vi snakker om en unipivotarm 

er JMW-9 utrolig lettvint å jobbe med. Her 

er det nesten ingen tendenser til "viggle-vaggle" 

som man typisk opplever med Mørch UP- 

4-, Hadcock- og Black Widdow-armene. Dette 

skyldes større masse og fornuftig geometri på 

lagrene, noe som gir en god følelse ved betjening 

av armen. Armen "føles" nesten som den 

er lagret i fire punkter i stedet for ett. 

Bevegelig masse på JMW-9 oppgis til 8,7 g 

noe som indikerer ideelle arbeidsbetingelser for 

medium complianse (typisk MM-) pickuper men 

virker for meg tyngre. Kanskje derfor fungerer 

også armen utmerket i sammen med lavcompliante 

pickuper og jeg vil på grunn av klangkarakteristikken 

anbefale å bruke en god MC-pickup 

i denne armen. De tre pickupene jeg hadde 

til rådighet i testperioden var alle av MC-typen 

og hadde alle en complianse på 15. På grunn 

av Scoutens og JMW-9armens samlede varme 

klangkarakteristikk vil jeg anbefale pickuper 

med nøytral til slank klang. Spilleren ga et greit 

resultat med Tchurugi Cerraloy og Benz ACE, 

men det var først når jeg monterte Lyra Helikon 

at lynet slo ned. 

Kombinasjonen satt som skitt i kram snø! 

Haka på knærne og alt det der. Dette er en 

kombinasjon som høres ut som om produktene 

er skapt for hverandre – og dette er faktisk ikke 

så langt unna sannheten. Etter en rask sjekk 

med vår mann i Japan; Stig Inge Bjørge, fikk jeg 

vite at Helikon pickupen ble utviklet med en 

78 

5/2004 

…satt som skitt 

i kram snø… 

Rockport platespiller med Graham tonearm som 

referanse. Ha! En tung stiv remdrevet amerikansk 

platespiller med en tung unipivot amerikansk 

arm. Kanskje ingen overraskelse at kombinasjonen 

Scout/Helikon spiller så godt som 

den gjør. 

Nå er det vel de som vil påstå at det er galskap 

å montere en sytten tusen kroners pickup 

på en spiller/arm-kombinasjon til "bare" femten 

tusen, men når kombinasjonen spiller så godt 

som her ser jeg ingen grunn til å tvile. Jeg tror 

det skal være svært vanskelig å finne en annen 

ny rigg som spiller like godt for tilsvarende 

penger uavhengig av hvordan man fordeler kronene. 

Det gjør meg selvfølgelig også spent på 

hvordan Helikonen ville fungert i de større 

modellene fra VPI. Sikle – sikle. 

Andre pickuper som bør gjøre en god jobb på 

Scouten er Dynavector 17D (Mk. II), Dynavector 

23R (Mk. II) og flere av pickupene i Ortofons 

1000- og Kontrapunkt-serien. Det hadde også 

vært spennende å høre hvordan armen fungerte 

sammen med Denon 103D, Decca London og 

EMT – selv om jeg er noe mer usikker på resultatet 

med disse. 

VPI Scout leverer som sagt en lyd som har 

VPI Scout: 

Remdrevet stiv platespiller. 

Hastigheter: 33 + 45 rpm 

Dimensjoner: 483 x 178 x 330 mm. 

Vekt: 14,0 kg. 

JMW-9: 

Unipivot 9" tonearm. 

Lengde: 230 mm. 

Effektiv masse: 8,7 g. 

Importør: TAA/Lyric 

Pris: Kr. 14.990,- 

mye til felles med de tidligere modellene jeg har 

hørt av amerikanske spillere. Den har noe mer 

nivå i nedre mellomtone og bass enn sine europeiske 

konkurrenter. Men forskjellen ligger ikke 

bare i nivå, men også i kontrollen i disse områdene. 

Scouten matchet med en pickup som 

Helikonen gir en maktdemonstrasjon i bassområdet 

og leverer det vi i gamle dager betegnet 

som "stålbass". En bassgjengivelse som går 

helt ned i kjelleren. 

Mellomtonen og diskanten er heller ikke til å 

kimse av, særlig når man tar prisen med i 

betraktningen, men man er som sagt avhengig 

av en litt fresk pickup for at disse toneavsnittene 

havner i skyggen av bassen. Jeg savnet til 

tider også litt raffinement i dette toneområdet. 

En Rega er kanskje bedre på lett kammermusikk, 

men spiller man musikk som inneholder 

reell bassinformasjon tar VPIen alle poengene. 

Den er bare rå på Rock and Roll. 

Det er fort gjort å sammenligne Scouten og 

konkurrentene med biler. 

VPI Scout er som en Dodge Viper; en tung 

slodde av en amerikansk sportsbil med bigblock 

V8er, masse sylindervolum og masser av hestekrefter. 

De engelske konkurrentene i Linn/Rega klanen 

kan sammenlignes med en klassisk engelsk 

sportsbil; en mye lettere sak med bare 4-6 sylin-

dere, en brøkdel av sylindervolumet og vesentlig 

mindre hestekrefter. 

De to bilene har omtrent samme akselrasjon, 

toppfart og kjøreegenskaper på flatmark, men 

den amerikanske bilen har også vesentlig mer 

dreimoment – noe som gir følelsen av mer kraft. 

Den har bedre klatreegenskaper og takler en 

campingvogn eller to uten problemer. Og den er 

mørkere i (motor-) klangen! 

Hvilke av bilene man velger blir et spørsmål 

om smak og bruksområde. Jeg personlig foretrekker 

amerikaneren når vi snakker platespillere, 

men når det gjelder bilene kan ingen amerikansk 

slodde ta plassen som Jaguar E-type 

kabriolet har i den drømmen min der jeg vinner 

stort i Lotto. 

Er det så ingenting negativt å si om Scouten? 

Jo da. Ingen platespiller er perfekt, og særlig 

ikke en til 15.000. 

- Det må sies at finishen på spilleren er funksjonell, 

men litt røff. VPI Scout ser ikke ut som 

en (veldig) dyr spiller. Den er ikke en spiller man 

kjøper for å demonstrere sin gode smak i forhold 

til snobbete naboer. Da bør man heller 

velge en av de større modellene fra VPI, en 

Oracle eller en Michell. 

- Platestrammeren fungerte ikke på testeksemplaret. 

Uansett hvor mye eller hardt jeg 

skrudde var det ikke mulig å stramme platene 

ned til tallerkenens overflate. En annen (tynnere) 

gummiforing ville sannsynligvis fikset dette problemet. 

Problem er dessuten et for sterkt uttrykk 

da jeg ikke opplevde vanskeligheter med avspil- 

ling av en eneste plate i løpet av testperioden - 

så lenge jeg unnlot å bruke 

platestrammeren/gummiforingen. Akrylen i platetallerkenen 

suger til seg vinylen så platestrammer 

som regel ikke er nødvendig. 

- Jeg savnet antiskating. Uansett tweeking av 

armen opplevde jeg at sentrum av lydbildet ble 

trukket litt mot venstre høyttaler. Sammen med 

ARC SP-8 var dette aldri et problem – takket 

være balansekontrollen – men sammen med 

forsterker som mangler balansekontroll kan det 

være et irritasjonsmoment. Hadde jeg selv kjøpt 

spilleren ville jeg brukt noen lapper på en pirat 

antiskating for å fikse dette. 

Ikke la deg skremme av disse negative tingene. 

To av de tre tingene bør greit kunne fikses, 

og ingen av problemene - selv ikke i utgangspunktet 

- kommer i veien for VPI Scouts evne til 

å formidle musikk. Dette er en spiller man kjøper 

for lydkvaliteten og ingen annen grunn. 

Konklusjon 

Har du kommet så langt som dette har du sikkert 

forstått at jeg er svært begeistret for VPI 

Scout/JWM-9. Betatt er vel det rette ordet. Ikke 

forelsket nok til å kaste ut min trofaste gamle 

Forsellspiller (som ville vært latterlig mange 

ganger dyrere enn VPIen i dag), men forelsket 

nok til at jeg ville vurdert å kjøpe VPIen om 

"gamla " hadde takket for seg. VPI Scout er en 

tung remdrevet amerikansk platespiller som gir 

et svært godt alternativ til de europeiske pinglespillerne. 

JMW-9 armen er prikken over ièn og 

løfter platespilleren opp i en klasse som tidligere 

bare har vært preget av langt dyrere spillere. Så 

konklusjonen må være klar; VPI Scout er en platespiller 

som må høres av alle som er på jakt 

etter den aller beste spilleren i prisklassen under 

Kr. 20.000,- Må høres - hører du! 

Takk for oppmerksomheten 

Anvendt utstyr: 

Pickuper: Tchurugi + 

Lyra Helikon + Benz ACE 

Platespiller/arm: Forsell + 

Thorens TD-125/Syrinx 3 

Trafoer/RIAAer: Lundahl + NLE-17 + 

ARC SP-8 + Kaneda 

Digitalt: Philips DV-963SA + 

Vincent CD-S6 

Linjetrinn: DIY SRPP + 

ARC SP-8 + Kaneda 

Effektforsterkere: Golden Tube SE-40 + 

Cayin 1205 

Høyttalere: Martin Logan CLS m/ 

dipol SUB 

Kabler: Kimber + Silk 

5/2004 

79

Etter inntoget av surroundforsterkere siste 

10 år har mange forsterkerprodusenter i 

det rimelige prissegmentet dessverre i 

større og større grad falt for fristelsen til 

bevisst å markedsføre receivere med alt for høye 

og feilaktige wattverdier. 

Daglig kan man finne annonser og brosjyrer 

for receivere som alle konkurerer om å tilby flest 

mulig watt til lavest mulig pris. Receivere på 

f.eks. fantastiske 5x100-120 watt til kr. 3990,er 

ikke uvanlig, mens andre mer ærlige produsenter 

er "frekke" nok til å forlange hele 5990 

eller kanskje enda mer for usle 5x50watt. De 

reelle ytelser er ofte noe helt annet enn hva 

reklamen sier... 

Klasse A/B 

Teknisk sett er de fleste receivere og forsterkere 

bygget som "Klasse AB" forsterkere, med minimal 

klasse A drift (tomgangstrøm). En klasse AB 

forsterker (med lite klasse A drift) har i praksis 

en virkningsgrad på rundt 60% (teoretisk 70% 

med svært mye forvrengning) 

Virkningsgraden til en forsterker sier noe om 

hvor stor delen av effekten den trekker fra lysnettet 

(230v) som går med til lyd i høyttalerne 

og hvor mye som går med til varme i forsterkeren. 

For at en forsterker skal kunne gi f.eks 

2x100watt (til sammen 200watt) må den i det 

minste ha en strømforsyning som kan trekke 

330watt fra lysnettet, regnet med 60% virkningsgrad, 

der 130 watt går med til varme i forsterkeren. 

(60%x330watt=200watt til lyd og 

40%x330watt=130watt til varme) 

Går man kr. 3990,- receivere på 5x100watt 

(til sammen500watt) litt etter i sømmene er det 

ikke uvanlig at disse kun kan trekke 200- 

250watt/VA fra lysnettet. Maks trekk fra lysnettet 

står som oftest på baksiden av reciveren i 

nærheten av nettledningen. Det må derfor dreie 

seg om en teknisk sensasjon når et elektrisk 

produkt kan yte hele 500watt samtidig som det 

bare trekker 200-250watt fra strømnettet! 

80 

G 

S 

Gjest eskribent: Roar Moen, høyt t a lerprodusent 

Juksewatt! 

I dette debattinnlegget som vi 

har mottatt fra Roar Moen hos 

Patos Audio A/S, finner vi en 

alvorlig advarsel om å kjøpe for 

svake og billige forsterkere 

med "juksewatt". Heldigvis kan 

dette lureriet særdeles enkelt 

avsløres ved å titte på EU-godkjennelsen 

på baksiden! 

5/2004 

Den harde sannhet 

Sannheten er selvfølgelig noe helt annet. Hvis 

forsterkeren kan trekke 200watt fra lysnettet 

kan den i beste fall gi til sammen 120 watt lyd 

til høyttalerne. 60%x200watt=120Watt. Fordelt 

på to kanaler blir dette maksimalt 2x60 watt 

eventuelt 5x24 watt kontinuerlig i surround!!!!! 

Forskjellen mellom 5x100 reklamewatt og 

maksimalt 5x24 ærlige watt kan bare beskrives 

som lureri. Dette kan nærmest sammenlignes 

med å kjøpe en bil med 200 HK som i virkeligheten 

yder knappe 50 HK. De fleste hadde vel 

klaget på dette? En forsterker som markedsføres 

og selges som 5x100watt SKAL kunne gi til 

sammen 500watt kontinuerlig, med 100 watt i 

hver kanal der alle kanaler drives samtidig!!! Å 

bare måle effekten i kun en av de fem kanalene 

for så å gange denne ene kanalen med fem er å 

anse som ren svindel. Hvis da ikke forsterkeren 

markedsføres som 1x100 watt. 

For å kunne vite noe om hvor mye watt en 

forsterker kan gi er det derfor mer viktig å ta en 

kikk på baksiden for å se hvor mange watt den 

kan trekke fra lysnettet. Forsterkeren til

kr. 5990,- på 5x50 ærlige watt (420 watt eller 

mer fra lysnettet) til kr. 5990,- kan fort vise seg 

å være det beste kjøpet, både med mest watt i 

forhold til pris og ikke minst best lydkvalitet. 

I den senere tid er det blitt mer og mer vanlig 

med "klasse D" forsterkere/ digitalforsterkere. 

Disse forsterkerne kjennetegnes ved å ha en 

høy virkningsgrad på 90-95%. De vil med andre 

ord utnytte mesteparten av den effekten de kan 

trekke fra lysnettet til effekt til høyttalerne med 

minimalt varmetap i forsterkeren. Disse forsterkerne 

kan derfor lages små og kompakte med 

minimalt med kjøling. Men også her er det selvfølgelig 

teoretisk umulig at en forsterker kan gi 

mer effekt til høyttalerne enn den kan trekker 

fra lysnettet. 

"Overdimensjonert" 

strømforsyning: 

Til nå har vi sett på hva som er et minstekrav 

med hensyn til strømforsyning for å få 

ønsket/spesifisert effekt fra forsterkeren. Det vil 

alltid være en fordel om forsterkeren har en 

"større" strømforsyning enn hva som strengt 

tatt er nødvendig for å kunne gi den spesifiserte 

effekten i 8 ohm. En forsterker på f.eks 2x70 

watt i 8 ohm ( til sammen 140 watt) kan i teorien 

klare seg med en strømforsyning på bare 

230watt. (60%virkningsgrad x 230watt 

=140watt lyd). I praksis er selv en 8 ohms høyttaler 

en vesentlig vanskeligere belastning for 

forsterkeren enn en ren 8 ohms motstand. 

Derfor vil det alltid være en stor fordel med en 

"overdimensjonert" strømforsyning. Hvis i tillegg 

høyttalerne dine er 4 ohm, som mange 

høyttalere er, vil forsterkeren raskt miste "pusten" 

ved ikke å ha overskudd til å drive dem på 

en god måte. I realiteten vil en forsterker som 

dette gi mindre effekt i 4 ohm enn 8 ohm siden 

strømforsyningen i forsterkeren tømmes fullstendig. 

En god kvalitetsforsterker har gjerne en 

"overdimensjonert" strømforsyning. Det vil si at 

forsterkeren har en strømforsyning som er 

dimensjonert til å øke tilgjengelig maks effekt 

når høyttalerbelastningen faller fra 8 til 4 ohm 

og videre til 2 ohms last. En forsterker med 

"perfekt" strømforsyning (uendelig stor) skal 

kunne doble effekten når høyttalerbelastningen/impedansen 

synker fra 8 til 4 ohm og igjen 

fra 4 til 2 ohm. I praksis er dette sjeldent. 

Strømsvak eller strømsterk? 

Hvis man f.eks. tar utgangspunkt i en strømforsyning 

som kan trekke 500 watt / VA kan vi 

med denne få en forsterker som kan gi til sammen 

ca. maksimalt 300 watt med lyd (60 % 

virkningsgrad x 500watt=300 watt lyd).Ved å 

definere forskjellig spenning på sekundærsiden 

av strømforsyningen/transformatoren kan en 

500watt strømforsyning brukes til å lage en 

relativt strømsterk forsterker på 2x70 watt( til 

sammen 140watt) i 8 ohm eller en strømsvak 

forsterker på 2x150 watt (til sammen 300watt)i 

8 ohm. I det første eksempelet med en strømsterk 

forsterker (ofte skandinavisk) på 2x70watt 

i 8 ohm har vi bare brukt litt under halvparten 

av tilgjengelig effekt til lyd (140 av til sammen 

300 watt) i 8 ohm. Denne forsterkeren har overskudd 

til å yte mer når høyttalerbelastningen fra 

høyttalerne går under 8 ohm. 

Forsterkeren som i utgangspunktet er oppgitt 

til bare 2x70watt i 8 ohm høyttalerlast vil da 

typisk ha et overskudd til å kunne gi ca 2x120- 

130watt i 4 ohm og ca maksimalt 2x150 watt i 

2 ohm. Mange høyttalere er i dag i realiteten på 

4 ohm (selv om det ofte påståes 6-8ohm). Med 

den andre forsterkeren på 2x150 watt i 8 ohm 

har vi allerede nådd den maksimale effekten 

som strømforsyningen kan gi i 8 ohm. Hvis forsterkeren 

belastes hardere med f.eks 4 ohms 

høyttalere vil strømforsyningen tømmes fullstendig 

uten å kunne gi mer effekt. Resultatet vil bli 

en forsterker som har høy spenning og lite 

strøm slik at den mister kontroll og styring av 

basselementene når det spilles høyt. 

Når 4 ohm er dobbelt effekt 

Ved å kjøpe en forsterker med "overdimensjonert" 

strømforsyning får man nesten dobbelt så 

mange watt som forsterkeren er spesifisert til å 

gi ved 4 ohms høyttalere. I tillegg får man ofte 

vesentlig bedre lydkvalitet og en forsterker som 

spiller med god kontroll og overskudd uten at 

strømforsyningen tvinges i kne når man spiller 

høyt. 

I praksis kan man derfor ofte oppleve at en 

kvalitetsforsterker på 2x70 watt i 8 ohm og med 

"overdimensjonert strømforsyning" spiller 

vesentlig bedre med mer kontroll og i tillegg 

høyere enn en billig forsterker med "underdimensjonert 

strømforsyning" på 2x150 watt i 8 

ohm. 

Konklusjonene må bli at du sjelden får mer 

enn du betaler for og at strømforsyningen i forsterkeren 

er den beste målestokk for å finne ut 

hvor mye forsterkeren kan gi av effekt. 

Ved kjøp av en kvalitetsforsterker med 

"færre" papirwatt til litt høyere pris får du 

sannsynligvis også en forsterker med vesentlig 

bedre lydkvalitet og som spiller mer musikalsk 

enn en billigere forsterker med "flere" watt. 

Hvordan måle watt? 

Det finnes er rekke forskjellige målestandarder 

for måling av effekt (watt). En watt vil likevel 

alltid være en watt og er definert som følgende: 

Forskjellen på de forskjellige målestandarder 

som alle skal definere wattstyrke er at det stilles 

forskjellige kvalitetskrav med hensyn på forvrengningen 

som tillates under måling. Noen av 

de mest brukte målestandarder er FTC, DIN og 

"RMS" som igjen ofte refererer til måling gjort 

ved en gitt motstand (impedans), ofte 8 eller 4 

ohm. 

Av disse målestandardene er FTC den strengeste 

normen, der målt kontinuerlig effekt skal 

kunne avgis i hele det hørbare frekvensområdet 

fra 20-20000Hz med en forvrengning under 

0,5%. 

DIN normen derimot tillater høyere forvrengning 

og er kun målt ved 1000Hz. 

En måling som angir antall "RMS" watt i en 

gitt impedans er ingen egentlig 

målestandard/norm. "RMS" betyr bare det 

samme som kontinuerlig effekt. En "RMS" 

måling refererer vanligvis ikke til nivå på forvrengning 

eller frekvensområdet og vil derfor 

bare si noe om hvor mye effekt forsterkeren kan 

gi uten å ta hensyn til forvrengning. 

Forskjellen på målt effekt for en forsterker 

etter FTC eller DIN normen, forutsatt at målingen 

er gjort med samme impedans, blir sjelden 

over 10 %, der en og samme forsterker vil gi litt 

høyere måling etter DIN normen enn i forhold til 

den strengere FTC normen. En måling etter DIN 

normen vil ofte bli tilsvarende en "RMS" 

måling. 

Useriøse målinger 

Andre mer useriøse måter å oppgi effekt på 

som "Musikk effekt" og "maks effekt" sier 

ingen ting om reelle effektverdier. Det sier bare 

noe om hvor mye effekt forsterkeren kan gi i et 

svært kort øyeblikk(en sinusperiode). I realiteten 

er det slik at jo høyere "musikk / maks effekt" 

som oppgis i forhold til kontinuerlig effekt, jo 

dårligere og mer underdimensjonert er forsterkerens 

strømforsyning. Ideelt sett vil en forsterker 

med en uendelig stor/ "perfekt" strømforsyning 

gi den samme "musikk/maks effekt" som 

kontinuerlig effekt. En uendelig stor/"perfekt" 

strømforsyning vil gi den samme spenningen til 

forsterkeren uansett belastning. Spenningen i et 

kort øyeblikk fra strømforsyningen vil da også 

være det samme som spenningen ved kontinuerlig 

drift. 

Er strømforsyningen underdimensjonert vil 

spenningen synke mye når den belastes. Jo dårligere 

dimensjonert strømforsyning, jo mer vil 

spenningen synke ved belastning. Forsterkeren 

kan da gi en relativt høy "musikk/maks" effekt i 

et svært kort øyeblikk (i det kondensatorene i 

strømforsyningen tømmes for strøm) før selve 

strømforsyningen/transformatoren tvinges i kne 

og spenningen går ned. En forsterker som har 

dårlig dimensjonert strømforsyning vil gi svært 

mye forvrengning / "klipping" med dårlig styring 

av høyttalerne når den belastes hardt i det 

man passerer grensa for maksimal effekt av hva 

den kan gi. Resultatet blir gjerne "sprengte" 

diskanter og basselementer som "bunner". 

Det er et faktum at de aller fleste reklamasjoner 

som skyldes sprengte elementer kan føres 

tilbake til "underdimensjonerte" strømforsyninger 

i "billige" forsterkere. Selv om vi i Patos 

selvfølgelig vil at du skal kjøpe våre beste og 

dyreste høyttalere, så vil vi advare mot at man 

bruker for stor del av budsjettet på høyttaleren. 

Uten en god forsterker vil du aldri oppleve mye 

av den omtanke og uendelighet av tolmodig lytting 

som ligger bak en vellykket høyttaler. 

Høyttalere trenger gode forsterkere og forsterkere 

trenger gode høyttalere. 

5/2004 

Med hilsen 

Roar Moen 

Patos Audio A/S 

81

Gruppe t est e f f e k t forst erkere, de l 2: 

Transistor 

eller digitalt? 

av Jan Myrvold, Håkon Rognlien, Anders Rosness og Knut Vadseth 

I lyttepanelet også Tore Dag Nilsen 

Digtalforsterkere har kommet 

for fullt med nesten sensasjonell 

"ren" lyd sammen 

med masser av krefter til moderat 

pris. Men også noen av de mer prisnøkterne 

transistorprodusentene leverer særdeles 

store forsterkere til liten pris. Rotel til 500 kroner 

pr. kilo og to kroner og femti øre pr. levert 

watt, virker uslåelig. Inntil digitalpioneeren Tact 

halverer prisen over natta... 

Da Tact kom med verdens første digitalforsterker 

(150 watt) for 5-6 år siden, fikk denne en 

helt sensasjonelt positiv mottagelse i hjemlandet 

Danmark (High Fidelity) og i det engelske 

"What Hi-Fi". Det var da også en særdeles vellydende 

forsterker med usedvanlig klarhet og 

mangel på hørbar gruff. Riktignok var prisen 

relativt høy (kr. 70.000 med innebygget kontrollforsterker), 

men det er likevel litt rart at markedet 

ikke har kastet ut både rør- og transistorkonstruksjoner 

om de ulike digitalforsterkere lydmessig 

virkelig var så entydig mye bedre enn de 

"gammeldagse" konstruksjonene? Særlig når 

de siste såkalte digitalforsterkere (vi er litt romslige 

med begrepet) har rast i pris de siste par 

årene. Dette ikke minst på grunn av den populære 

ICE forsterkermodul fra danske B&0. 

Vi har denne gangen latt rørfriken Håkon 

Rognlien teste den siste Tact forsterkeren. Dette 

fordi vi gjerne ville høre om han fant noen konkrete 

mangler i lyden å henge høreluren på. 

Håkon har også tidligere evaluert den første 

digitale effektforsterkeren til norske Embla med 

mange positive klapp på skulderen til konstruktør 

Tom Helgesen. For å dobbeltsjekke Håkons 

rørbaserte ører med noen presumtivt mer transistor/digitallyd 

tolerante, lot vi Anders Rosness 

også få en grundig lytt. I tillegg var også hele 

lydpanelet i sving med sin mer begrensede vurdering. 

Slik som vi også gjorde det med de 

andre forsterkerene; både siste versjon 300 watter 

(8ohm!)fra Embla og to transistorbaserte 

storforsterkere fra Parasound og Rotel. 

I utgangspunktet lå prisene på alle de testede 

forsterkerne på rundt tyve tusen kroner. Men 

innen vi var ferdig, kostet Tact’en under TI 

tusen! I lys av dette, ber vi om at alle Håkons 

mer kritiske kommentarer blir vurdert gjennom 

et forsiktig rosa filter. Men vi har selvsagt tatt 

hensyn til denne kraftige prisjusteringen i konklusjonen, 

i "second opinion" og ved testpanelets 

vurdering. Det store flertall av oss vurderer 

da også Tact’en som den opplagte "best buy" 

kandidaten på grunn av at den nå koster under 

halvparten av de andre. Men den hadde blitt 

slått av de fleste om den hadde beholdt den 

gamle prisen! 

Og minst to av de resterende forsterkerne er 

så gode, at de bare er en heldig kabelkombinasjon 

unna å være ekte high-end i konkurranse 

med mange ganger så dyre effektforsterkere i 

superklassen! 

Om vi så ender opp med transistor eller digitalt 

som vår absolutte favoritt, får du simpelthen 

finne ut ved å bla om til de påfølgende sider... 

5/2004 

83

Gruppe t est: Rot e l RB-1090 e f f e k t forst erker 

Tungvekter 

Rotel RB-1090 er en av "klassikerne" 

på hi-fi markedet med 

en rekke strålende tester i 

scrapboka. Den opprinnelige 

lave prisen på under 20 K har 

knapt nok steget på disse 

årene. Dette må derfor være 

en av de billigste forsterkerne 

på markedet enten man regner 

i kilopris eller i pris i forhold til 

den formidable effekten; av 

enkelte blader målt til mer enn 

2x450 watt i 8 ohm! 


Lyttepanel:Tore Dag Nilsen, 

Jan Myhrvold og Anders Rosness 

84 

5/2004 

Dette er en av de mest bemerkelsesverdige 

kjøpene i kategorien "tung" hi-fi: en 

solid bygget forsterker på nærmere 40 

kilo som med sine betydelig mer enn 

400 Watt i 8 ohm pr. kanal er en av de kraftigste 

på markedet, en av de mest velbygde og 

også en av de smarteste. Selvfølgelig er her 

både balansert og ubalansert inngang som skiftes 

med en enkel bryter, og her er doble terminaler 

for biwiring. Høyttalertereminalene er 

rimelige og usexy, men faktisk meget anvendelige 

og kjent for å gjøre lite galt med lyden. 

Rotel RB- 1090 

Den elegant frontplaten er formet som gode 

bærehåndtak, en nødvendighet om man skal 

slepe på forsterkeren helt alene. Smart er det 

også at man kan sette den i bærbar posisjon 

rett ned på gulvet hvor fire ben tar solid imot 

og beskytter all teknikken på baksiden. Så kan 

man enkelt vippe den over før man skyver den 

vanlig horsisontalt på plass med innebygde hjul. 

Prisen for alt dette er altså under tyve tusen 

kroner, en pris som ikke har rørt på seg på 

mange år. Selvfølgelig er det hele produsert i 

Kina, et land som Rotel var med på å åpne opp 

som spesialist på kvalitets lydutstyr til en rimelig 

penge. 

Jeg husker å ha vært med på en gruppetest 

av denne forsterkeren for noen år siden i 

Lyd&Bilde hvor en smule innvending var en noe 

mørk klangbalanse. Dette kan likevel passe fint 

til mange høyttalere som tenderer å låte litt lyst 

(for ikke snakke om lyse kabler). 

Dessverre opplevde vi også at oppløsningen 

og detaljeringen ikke var helt på høyde med 

enkelte dyrere forsterkere som Electrocompaniet 

AW 180, Dynamic Precisison 6,4 P og et par 

tidligere kraftkarer fra amerikanske Adcom og 

Parasound. 

Jeg må innrømme at dette resultatet var noe 

forskjellig fra en stor test i Stereophile som syntes 

denne var bedre enn f.eks. Parasound (eldre 

versjon) som kostet ti tusinger mer her hjemme.

Jeg mener også at The Absolute Sound var enda noe mer positive enn 

oss. 

Det var uansett spennende å gjøre et gjenhør med et opplagt godt 

kjøp: Spørsmålet er om den har seriøs konkurranse til prisen og eventuelt 

om den mørke klangbalansen for mange kan være mer en velsignelse 

enn et problem... 

Helicon/Respons 

Da jeg allerede hadde Dali Helicon 800 høyttalerne koblet opp, var 

det disse som formidlet gjenhøret med Rotel RB-1090. Og dette var 

da noe helt annet enn jeg hadde forventet? Bassen var dyp, fyldig 

og fin, men øvre mellomtone syntes noe pågående. Totalt sett var 

dette uansett ingen typisk mørktklingende forsterker, men heller en 

klangbalanse med en smule slank grunntone ved 200-500 Hz. 

Denne forsiktige nedre mellomtone/øvre bassområdet gjorde også 

at lyden låt litt "to-veis" uten den sammenheng som man kunne 

ønske seg. Diskanten var meget brukbar, men uten samme glatthet 

og generelt ikke helt i klasse med Hegel fra testen foran i bladet. 

Oppløsning og detaljering opplevde jeg noe bedre enn jeg husket 

det, men var forberedt på at dette psykoakustisk delvis kunne skyldes 

litt mer nivå på øvre mellomtone enn i grunntoneområdet. 

Da jeg skiftet til mine vanlige Respons Grande referansehøyttalere, 

ble frekvensgangen atter slik som erindret; en generelt jevn 

men litt pæreformet klangbalanse med fyldig bass og mellomtone 

og en litt tilbakelent diskant. Fremdeles var det likevel en smule 

savn av sammenheng mellom bass og mellomtone/diskant. Jeg fikk 

heller ikke den holografiske "magien" som de beste forsterkere 

makter sammen med gode høyttalere. 

Jeg prøvde de fleste av de testede forsterkere med begge høyttalere, 

men opplevde ikke så stor forskjell i opplevd klangbalanse på 

noen av de andre. Uansett er dette en påminnelse om at en forsterker 

er helt avhgengig av høyttalere for å gi lyd og at kombinasjonen 

ikke alltid blir som tenkt ved å vurdere de ulike produktene hver for 

seg! 

Lyd ifølge testpanelet 

Jan Myrvold: 

"Varm og smigrende klangbalanse, men likevel ikke like fast i fisken 

som flere andre i dette bladet. Overtonestrukturen på felene er en 

smule matte og kontrabassen mangler litt av attakket. Fin forsterker 

med masser av krefter, men litt kjedelig da krydderet i diskant 

mangler samtidig som alle transientene virker en smule runde i kantene." 

Tore Dag Nilsen: 

"Varm og godslig bamse med rik og snill klang med mye 

tyngde og mye varme. Men litt avslepet i toppen og mangler 

både dynamikk og oppløsning oppover i frekvensgangen. 

Likevel et meget greit kjøp, men med absolutt konkurranse 

fra både Embla og særlig nye Parasound som imidlertid 

begge koster noe mer. 


Ganske nyansert, men litt frempå i øvre mellomtone og en 

smule to-veis med tilbakelent grunntoneområde. Ikke helt 

det samme grepet om mellomtonen som de beste med 

tilbakelente stemmer og et litt matt og uspennende piano. 

Mangler også den optimale holografi som de fleste dyrere 

forsterkere i dette Fidelity demonstrerte for oss. 

Konklusjon 

Dette er en kraftkar av en forsterker og et funn om du faktisk 

trenger såpass mye krefter for å sparke liv i vanskelige 

høyttalere. Særlig i et kombinert hjemmekino/stereo anlegg 

virker denne THX Ultra godkjente forsterkeren fremdeles å 

være et godt kjøp. Men klangbalansen og lydkvaliteten står 

ikke helt i forhold til musklene. Dette kan (tross Stereophile) 

neppe kalles noen high-end forsterkere, men mer som en 

meget brukbar mellomklasse forsterkere med usedvanlige 

krefter. Dette er da også helt tilfredstillende slik Rotel RB-1090 er priset. 

Selvfølgelig er dette uansett den perfekte forsterker til dere som har 

klangmessige særegenheter som komplementerer lyden slik vi i Fidelity 

opplevde den. 

Pris: kr. 19.998,- 

Importør: Neby Hi-Fi Concept A/S

Gruppe t est: Ta cT SDA 2175 semidigital e f f e k t forst erker 

TacT og tone 

TacT har tydeligvis satt seg fore å revolusjonere hifi-industrien. 

Og de akter å gjøre det i det digitale domene, ser det ut for. 

Fidelity har fått låne TacT’s semidigitale effekttrinn SDA2175, en 

nett sak på 2x200W.... 

86 5/2004 


Haakon.rognlien@c2i.net

Elegant byggverk 

Undertegnedes første virkelige møte med et 

semidigitalt effekttrinn var i form av de norske 

Embla forsterkerne med sin silkeglatte lyd og 

eminente oppløsning. Mens Embla’ene var 

monoblokker, lette og nokså tynnkledde, er TacT 

SDA 2175 en slank, elegant boks med fin byggekvalitet, 

og den kjennes også noe mer konsentrert 

ut i vekta enn sine norske slektninger. 

På forsiden finnes en enkel bryter og to grønne 

dioder, stilrent og greit. Baksiden huser innganger, 

fritt valg mellom balansert og single 

ended, mens høyttalerterminalene er av god 

WBT kvalitet. I det 

hele tatt meget tillitvekkendebygningmessig 

sett. 

Det analoge inngangssignaletforsterkes 

digitalt via puls 

bredde modulasjon 

(PWM), et prinsipp 

som er meget effektivt 

og strømbesparende, 

slik at man altså kan 

hente mer effekt ut av 

en ellers moderat 

strømforsyning. SDA 

2175 leverer altså 200 

Watt pr kanal i 8 

Ohm, økende til 375 i 

4 Ohm, og den påstås 

stabil ned til 1 Ohm. 

Disse data oppnås 

med moderat vekt 

(drøyt 15 kilo) og 

fysisk størrelse. Den 

blir ikke mer enn lunken 

selv med relativt 

hard kjør. 

Lang vei å gå 

La oss gå rett på sak. Jeg finner dette 

effekttrinnet betydelig vanskeligere å 

kombinere med vellykket resultat enn tilfellet 

var med Embla. TacT SDA er ikke 

like silkeglatt, og langt fra så tilgivende 

som nordmannen. Spørsmålet er om 

dette er et kvalitetstegn, eller om det er 

tegn på lydmessige svakheter. Veldig vanskelig 

å svare på, i grunn. Sikkert er det 

at der Embla konsekvent var silkeglatt, er 

denne mer påholden på en noe lukket 

og overdimensjonert nedre mellomtone 

samt hard øvre mellomtone og diskant. 

Bortsett fra det at det er ikke så enkelt 

heller, for dette er egenskaper du kan 

loppe av den, når du bare sirkler inn 

hvorfor dette skjer. 

Dette fenomenet kan være såpass 

utpreget at det oppstår en klar disharmoni 

i gjengivelsen, der det mest fremtredende 

altså er den kontrasten som 

oppstår mellom en overfokusert unyansert 

nedre mellomtone, og en klar hardhet 

lengre opp i frekvensene. 

Så innledningsvis låt Hans Thessink 

svært skarp i s’ene, mens cymbalene trommeslageren 

bidro med, var skarp og uten de store 

nyanser å gripe fatt i for lett irriterte øreganger. 

Mens Mozarts klarinettkvintett i A-dur ble en 

selsom affære, med mystisk og hul instrumentklang, 

med metalliske felestrenger på toppen. 

Noe av dette går det dog an å leve med, dersom 

musikken i det minste har underholdningsverdi. 

Men slik ble det ikke her, og denne unnlatelsen 

er utilgivelig. Stadig tok jeg meg selv i å 

tenke på noe helt annet enn hvordan musikken 

ble formidlet.. 

Testpanelet lytter til Tact: 

Tore Dag Nilsen: 

"Overraskende bra i forhold til den nedsatte prisen. Her er fin 

klang, ryddig mellomtone og meget brukbart med krefter. 

Bassen henger likevel litt på en en-tone frekvens. Tact mangler 

også en smule oppløsning i toppen og blir lett litt kornet og røff 

ved kompleks musikk og sterke partier. Uansett er jeg imponert 

over forholdet pris/ytelse. 

Jan Myrvold: 

"Virker umiddelbart ganske åpen og med god romfølelse. 

Mangler hverken kropp eller fylde. Her går det dypt med artikulert 

bassgjengivelse. En smule mudder og støy ødelegger litt av 

dyamikken, men tilgis greit i forhold til prisen. Roter likevel en 

smule til ved kompleks akustisk musikk og mangler den organiske 

lyden som gjør at de aller beste låter "naturlig". 


"Litt "klinisk" i låta men ellers bra tøff og med meget brukbar 

bass og en utmerket gjengivelse av det vanskelige pianoet. 

Perspektiv og holografi er greit på plass. Transientene virker 

overbevisende livaktige, men mellomtonen kan virke en smule 

for stram etter min smak." 

Om å finne fram 

Det er bare å sette i gang å strippe bort unødvendig 

staffasje. Finn frem det mest nøytrale 

utstyret du rår over, og tingene faller så smått 

på plass. For det som ble nevnt i forrige avsnitt 

er, selv om det er lett nok å irritere seg over det, 

ikke såpass overdimensjonert at det ikke kan 

rettes på. Vi kan like gjerne si at dette effekttrinnet 

er såpass kresent og gjennomsiktig at det 

ubønnhørlig fokuserer på samarbeidspartnernes 

svakheter, og kombinerer dette med sin egen 

karakter, noe som altså kan falle uheldig ut. 

Således bort med signalkilder med fyldig klang. 

Finn tak i de mest 

"gjennomsiktige" 

kablene du kan betale 

for, samt relativt analytiske 

høyttalere, og 

musikken kommer 

tydelig fram. Svært 

tydelig. 

Så bit deg merke i 

det som er sagt så 

langt. Mye av årsakene 

til de beskrevne 

problemstillinger bunner 

nemlig i undertegnes 

preferanser, jeg 

leter først etter nerven 

og klangen i mellomtonen, 

men dersom 

konstruktøren, som i 

dette tilfelle, har et 

komplett annet fokus, 

kan slike situasjoner 

fort oppstå. Målet 

med dette effekttrinnet 

er definitivt å 

grave så mye detaljer 

som mulig ut av punktene 

i plata, suge så mye informasjon 

som mulig gjennom kablene, 

og dytte hele faderullan så 

uskadd som tenkbart ut gjennom 

høyttalerne. Vi snakker altså nesten 

om en kulturkollisjon! 

Musikk i flomlys 

Jeg vil dog hevde et par unntak 

fra ovennevnte, og det gjelder diskantelementene 

i høyttalerne som 

benyttes. For hardheten i de øvre 

luftlag er temmelig konsekvent, 

noe som med fordel kan tilslipes 

noe av en typisk silkedome, disse 

låter som kjent litt mer silke enn 

sine moderne metallkamerater. 

Likeledes bør et nennsomt kabelvalg 

utgjøre toppen av kransekaka, 

for på denne måten å kombinere 

maksimal oppløsning med 

mykhet og luftighet i toppen. 

Og når ting har funnet sin 

plass, skjer det spennende ting. 

Thessink blir rett og slett mer 

spennende kun i kraft av en god 

innspilling! Ørene og hjernen er 

5/2004 

87

nå med på reisen med skjerpede sanser, og 

oppdager stadig små nyheter som tidligere har 

vært skjult i hjerte- og smerte-faktor. Inspirert av 

suksessen sender vi Lisa Ekdahl og hennes tolkninger 

av Salvador Poe’s sanger inn i spilleren. 

Lattermilde Lisa leker i øregangene, stemmen 

hennes er søt til det ekstreme, men hun er søt 

mer i kraft av den sterke belysning enn av sin 

sangtolkning. Vi kan nesten høre hvilken farge 

hun har på øyenskyggen, ikke sant, men neppe 

bemerke hva hun tenker på, den fagre Lisa, 

mens sangen stråler mot oss i flomlyset. 

Om å være både pen og slem 

Lar vi igjen Anthony Michaelson berike våre sinn 

med sitt klarinettspill, er plass og tydelighet 

rundt orkesteret helt ekstrem, men her kan jeg 

ikke fri meg fra tanken om et noe for analytisk 

uttrykk, så å si alle andre anlegg formidler 

denne klarinetten med et varmere fargespekter. 

Men det er fortsatt besnærende, dørgende svart 

stillhet rundt instrumentene, og detaljene presenteres 

med skarp belysning. Dog er det en 

ting jeg ikke får heller denne digitalkunstneren 

til å utføre, og det er brutale handlinger. 

Bånndrag og solar plexus-slående bassanslag 

oppleves ikke, kort og greit. Tung, moderne rock 

må underbygges av et eller annet utømmelig i 

strømforsyning og utgangstrinn for å være helt 

troverdig. Ved å bytte over på en norsk 150watter 

av konvensjonell art, forsvinner noe av 

detaljene, mens den brutale kraften en del 

musikk rent faktisk inneholder, vender tilbake. 

Og jeg skjems ikke over å si at jeg har savnet 

den.... 

Klare valg 

TacT SDA 2175 er moderne til fingerspissene. 

Den har i utgangspunktet en mer konvensjonell 

klangstruktur enn enkelte av sine digitaliserte 

slektninger i effekttrinn-familien, dog ikke uten 

at den har klare likheter med den digitale virkeligheten 

også. Foreløpig anser jeg at denne 

betoningen er riktig måte å gjøre det på; dynamikk 

og detaljering bør nok ikke kamufleres bak 

et nymotens, kunstig silkeklede. 

Som det går fram av artikkelen er dette 

neppe førstevalget for rørfolket. Selv når den 

88 

5/2004 

mates av en fullblods rør pre-amp, er det analyse 

og detaljer som preger gjengivelsen, når 

den arbeider optimalt, vel og merke. For det er 

bare så alt for lett å bomme litt i sporveksleren 

når du setter opp et anlegg med denne type 

forsterkere. Her må alt stemme fra kilden og 

hele veien ut. Finn en glassklar CD-spiller, luftige 

glatte signalkabler, en stram og rimelig nøytral 

pre-amp med mye krefter i bunn, igjen er 

nøytralitet og åpenhet i høyttalerkablene 

meget viktig, før det hele munner ut i et sett 

høyttalere som er hurtige og presise, men ikke 

heller mot hardhet i noen del av frekvensspekteret. 

Og til sist: 

Når alt er under kontroll i resten av anlegget 

vil TacT SDA 2175 besnære med ekstrem presisjon, 

store rom og et detaljregn du knapt 

finner maken til. Men husk at dette fokuset 

ikke nødvendigvis passer inn på rølpete 70talls 

innspillinger eller på vorspiel med Cerwin 

Vega på høyt volum. Dette er et redskap til 

musikkanalyse på høyt plan. Og om det er 

veien du vil gå, vil du oppdage at prisen på 

dette effekttrinnet er slik satt at konkurrentene 

møter mer enn normale utfordringer. De som 

har satt seg fore å slå TacT SDA 2175 på hjemmebane 

skal pinadø tidlig opp om mårran! 

TacT SDA 2175 semidigital effektforsterker, 

2 x 200 W / 8 Ohm, 9998,- 

(Satt ned fra 16998,- !!) 

Importør, Hi-Fi Klubben ( 

www.hifiklubben.no) 

PS og NB! Etter at testen var skrevet, oppsto 

det fenomen at Hifi-klubben satte ned prisen 

på dette effekttrinnet med hele 6000,- kroner! 

Selvsagt influerer dette på totalbedømmelsen. 

Om jeg i utgangspunktet hadde en viss skepsis 

til en del av gjengivelsen, ville det være tøvete 

å holde dette i mot et effekttrinn i denne prisklassen. 

Forsøk å parre TacT 2175 med eksempelvis 

Parasounds glitrende pre i samme prisklasse, 

plus en oppegående CD-spiller, og jeg 

lover at dette er et fantastisk kupp, verken mer 

eller mindre! 

Utstyr benyttet til denne testen: 

Signalkilder: Naim CD5 med Flatcap 2, ZAP 

CD, Audio Note DAC 1.1x 

Pre-amp: Audio Note M5 

Høyttalere: Proac Tablette Reference 8 

Signature, Monitor Audio Studio 6, Klipsch RF5 

Kabler: MIT, Synergistic, DBL 

Referanser: Audio Note P4 monoblokker, 

Musical Innovations MI5 effekttrinn 

Second opinion: 

Jeg skulle bare 

låne den litt… 

T idlig denne værmessig triste sommeren 

samlet det seg godt med produkter til test 

i heimen. Litt tilfeldig fikk jeg låne Tact-forsterkeren 

SDA 2175 etter Håkon – men prioriteringen 

gjorde at den sto lenge utilsluttet i 

stua. Da øyeblikket endelig kom, var det som 

lynet slo ned i heimen! Jeg burde vært forberedt, 

tatt i betraktning at jeg burde vite hva P. 

Lyngdorf er kapabel til. Men med en pris på 

1000 Euro var forventningene ikke de høyeste. 

Her var faktisk et produkt som for en stund 

gjorde meg totalt kald i forhold til det som 

foregikk utendørs – her var sol og moro nok 

foran anlegget! 

Rør eller transistor – etter dette kan jeg 

komme til å miste interessen en gang for alle. 

Når denne forsterkeren kan prestere slike 

naturstridige musikalske evner til en så til de 

grader rimelig pris – ja da er det fremtiden som 

nok en gang banker på døra. Bare hør på den 

bassgjengivelsen! Jeg lover - denne forsterkeren 

får 6,5 tommere i bassrefleks til å gi deg en 

på trynet som du neppe har opplevd, uansett 

hva du måtte ha koplet til av forsterkere før. 

Oppover er det technicolor og kjøtt og blod i 

lange baner – du forventer bare å lukte svetten 

til artistene, og blir litt skuffet siden forsterkeren 

ikke kan bidra med det…. 

Det er bare å starte på A og spille gjennom 

platesamlingen på nytt – denne forsterkeren får 

fram uhørte detaljer og nye dimensjoner som 

kun artistene selv kan ha vært klar over til nå! 

Ok – den har et par skjønnhetsfeil – men til 

den prisen? Helt i toppen kan den ha tendenser 

til å stikke litt – en slags mangel på nyansering 

som man kanskje kan irritere seg over – 

hvis man er sur og absolutt vil. Jeg gidder ikke. 

Tonalt er den ellers aldeles utmerket. Den indre 

dynamikken er sensasjonelt bra. Det svarte bakteppet 

er totalt – her er ingen misfarginger eller 

skjemmende resonanser. Det er dype lydbilder, 

det er digert og det er totalt uberørt av cresendoer. 

Det er vanvittig detaljert og musikerne 

engasjerer som om de var til stede i rommet. Et 

vanvittig sluttrinn til en suveren pris! 

La det være med det så lenge – jeg har hørt 

fremtiden! 

Anders Rosness

Gruppe t est: Embl a power digitale powerblok ker 

Nyoppstanden! 

Embla var i følge norrøn 

mytologi jordens første 

kvinne, i likhet med den første 

mann - Askur - skapt av 

trær. Dagens Embla er skapt 

av Tom Helgesen på Hamar 

og er blottet for alt som 

lukter av tre. Bortsett fra en 

absolutt tilstedeværende 

tredimensjonalitet! 

av Jan Myrvold 

90 5/2004

Teknisk rute Embla: 

COENIA 

Mono forsterker med ICE-teknologi 

Switch-mode strømforsyning 

Vern mot feilkobling etc. 

Mer enn 300 watt (8ohm) 

Mer enn 600 watt (4 ohm) 

Max strømstyrke mer enn 50A 

Frekvensområde 5-30.000 Hz (-3dB) 

Frekvensområde 20-20.000 Hz (+/-0,2dB) 

THD: mindre enn 0.005% 

(1 KHz, 5Wrms, 8ohm) 

S/N-114 dB (A-veiet ved 600Wrms/4ohm) 

Dempningsfaktor:Mer enn 300 

Input ubalansert: 1 Mohm 

Input balansert: 25 Kohm 

Forsterkning: 27dB 

Størrelse 105x125x380mm 

Vekt: 5 kg 

Pris: kr. 24.000 (par) 

Forhandler: Eltek 

Driftige dansker 

1994 huskes best av nordmenn flest for et mindre 

sportsarrangement i og omkring 

Gudbrandsdalens sydlige ende, deriblant Hamar. 

Lenger syd i Skandinavia derimot, var noen 

visjonære daner konsentrert om å utvikle små 

forsterkermoduler som i første rekke skulle 

implementeres i Bang&Olufsens aktive høyttalere. 

Det ikke ukjente elektronikkonsernet satser 

da betydelige summer på forskning og utvikling, 

og de headhunter den da relativt nyutdannede 

Karsten Nielsen som sammen med landsmannen 

Michael Andersen fikk utfordringen med å 

utvikle denne forsterkerteknologien som vi i dag 

kjenner som den patenterte ICEpower. 

Bang&Olufsen har siden hatt stor suksess 

med sine aktive høyttalere, men den unge fremadstormende 

Nielsen ønsket å videreutvikle 

disse forsterkerløsningene for et videre brukspotensial 

og stiftet i 1999 bedriften PowerHouse i 

samarbeid med sin oppdragsgiver B&O. Dette 

firmaet er nå en selvstendig virksomhet som i 

dag sysselsetter flere titalls ansatte. 

ICE står for Intelligent, Compact, Efficient. 

Nevnte herrers udiskutable kunnskaper og 

knowhow har resultert i utviklingen av teknologi 

som har gjort det mulig å lage svært effektive 

forsterkere som verken krever store arkitektoniske 

utfordringer rent arealmessig, eller ukritisk 

inntak av kosttilskudd uten WADA-sertifisering 

for å manøvreres i ønsket posisjon i de respektive 

stuers hyller eller hifimøblement. 

Minimalisme i praksis 

I norskproduserte Emblas tilfelle snakker vi om 

noen små elegante og stilrene bokser i børstet 

aluminiumsfinish med de ytterst beskjedne 

yttermålene 17 x 11 x 36cm, og nålen gjør 

knapt utslag når man legger de på vekten. 

Dette skal altså yte ca 350W ved 8Ohm og hele 

600W ved 4Ohm! Egentlig ikke til å tro, spesielt 

der de står i min stue side ved side med mine 

atskillig mer synlige AW180 fra Skårer. At de er 

små og kompakte skal dog ikke brukes mot 

den, tvert imot! 

Vi snakker altså her om noen ganske så små 

bokser til høyeffektforsterkere å være, og jeg 

fryder meg over den stilrene formgivningen de 

har fått. Dette må vel treffe den gjengse 

Bonyttabonnent rett i Cor. Skal man ut å konkurrere 

på det store internasjonale markedet for 

hi-fi, er god design i dag et must. Embla forsvarer 

norsk og skandinavisk designs rykte med 

glans. 

Den ellers helt glatte frontplaten har fått innfelt 

en liten mørk rød glassplate med en liten 

rød lysdiode som angir hvilken modus apparatet 

står i. Dioden blinker når forsterkeren står i 

standby modus, og lyser konstant når apparatet 

er slått på. Baksiden har fått en tilsvarende 

grønn diode som angir hvilken inngang som er i 

operasjon. 

Foruten brønn for nettkabel finner vi på baksiden 

som nevnt to innganger. En single ended 

for RCA og en balansert for XLRkontakter. 

Embla er utstyrt med ett sett isolerte høyttalerterminaler 

av god kvalitet, og som kan ta imot 

kabler terminert med bananplugger og vanlig 

avisolert, uterminert kabel. Dessverre tar de ikke 

imot spadeterminerte kabler. Alt er ryddig arrangert 

og gjør det uproblematisk å koble til de 

ulike tilslutninger. Minimalistisk funksjonalisme i 

praksis. 

Moderne teknologi 

Embla benytter seg av den tidligere nevnte 

digitalteknologien (klasse D) ICEpower, og baserer 

sine produkter på såkalt Pulse Width 

Modulation (PWM) som utmerker seg med ekstremt 

lav forvrenging og høy dempefaktor. Dette 

tilsier at man da får en forsterker som kan gjengi 

musikken tilnærmet ufarget gjennom et 

meget vidt frekvensområde. I tillegg er dette en 

uhyre kompakt forsterkerteknologi hvor svært 

lite av energiomsetningen går tapt og derfor 

kan produsere oppsiktsvekkende høy effekt og 

dermed drive det meste av høyttalere. 

Andre særtrekk med denne type forsterkere 

er at de er svært støysvake og utvikler nesten 

ingen varme da mesteparten av energien jo blir 

omsatt i signaler til høyttalerne. Ikke forvent at 

disse boksene vil avlaste sentralfyringen, peisen 

eller hva man måtte benytte seg av som varmekilde 

gjennom kalde høst og vintermåneder. 

Disse blir aldri mer enn lett lunkne selv etter 

flere timers sammenhengende bruk! Til gjengjeld 

slipper det lokale e-verket å frykte overbelastning 

av nettet da denne type forsterkere 

bruker svært lite strøm. Kanskje ingen ulempe 

for oss potensielle eiere heller med de strømprisene 

vi har hatt de siste vintrene her til lands? 

Embla er også et stjerneeksempel på hvor 

stille og støysvake slike forsterkere kan være, og 

man hører nesten ingen form for sus eller annen 

støy fra høyttalerelementene mellom musikknumrene, 

selv på høyttalere med svært høy følsomhet. 

Brum er så definitivt et ikketema for 

Embla. 

Blant klodens mange hififantaster vil det erfaringsmessig 

alltid vekke en viss skepsis hos 

enkelte individer når elektronikkteknologien 

finner nye retninger. For noen er nok fortsatt 

"digital" nærmest som fyord å regne i denne 

sammenheng, og uttales ikke i utrengsmål når 

"den absolutte og eneste sannhet" skal forfektes. 

Å avfeie klasse D teknologi som noe unyttig 

nymotens påfunn er dog etter min mening jevngodt 

med en opptakssøknad til Flat Earth 

Society, selv om jeg fortsatt lar meg begeistre av 

de musikalsk tonale kvaliteter et godt gammelags 

elektronrør kan formidle. 

Matching 

Samtidig som undertegnede nedfeller disse linjer 

sitter nevnte Tom Helgesen ved Mjøsa og 

arbeider på spreng med å konstruere en fullfunksjons 

kontroll/forforsterker som er tiltenkt 

rollen som en naturlig partner til disse monoforsterkerne. 

Jeg vet på nåværende tidspunkt så 

godt som intet av interesse om det produktet, 

men Fidelity kommer helt sikkert med en grundig 

test når et ferdig eksemplar foreligger. 

Mens vi venter på nevnte produkt, bør det 

ikke være noe større problem å finne en forfor- 

5/2004 

91

92 

Benyttet utstyr: 

Electrocompaniet EMC1 cd spiller 

Electrocompaniet EC 4.5 forforsterker 

EAR Yoshino 864 rørforforsterker 

Electrocompaniet AW 180 effektforsterkere 

Pro Ac Response 1s høyttalere 

Revel Performa M20 høyttalere 

Revel Performa M22 høyttalere 

5/2004 

Wire World Equinox III+ signalkabler 

Synergistic Researsch signalkabler 

DBL høyttalerkabler 

Kimber Monocle 1x høyttalerkabler 

Atacama rack 

Base vibrasjonsdemping 

Revel og Target høyttalerstativer 

Soundcare dempeføtter 

sterker som kan fungere godt sammen med 

disse effekttrinnene. Alle Emblas effektforsterkere 

er konstruert med høy følsomhet på både 

sine single ended og balanserte innganger, som 

for øvrig i alle fall på denne er helt separate, og 

man veksler enkelt mellom disse med å trykke 

på den knøttlille av/på bryteren på forsterkerens 

bakside. At de er fullstendig separate betyr også 

at man kan tilkoble to forskjellige forforsterkere 

eller signalkilder samtidig. Hendig, hvertfall for 

en skribentspire som finner det nødvendig å 

prøve ulike elektronikkombinasjoner. 

Undertegnede har under testperioden hovedsakelig 

benyttet min egen de Paravicini - konstruerte 

EAR 864 som forforsterker, og det etter 

min smak med godt lydmessig resultat. EAR 

864 er en rørbasert preamp, og er kjent for å 

måle tilnærmet likt en tradisjonell transistorforsterker. 

I motsetning til mange andre rørforsterkere 

er EAR 864 kjent for å formidle en stram 

og artikulert bassgjengivelse, og med sin typisk 

varme klangkarakter en god match til disse digitalsluttrinnene 

som noen kanskje mener er litt 

slanke eller kjølige. Har man en forforsterker 

eller programkilde med typisk lett eller lys 

karakter kan man jo alltids balansere klangkaraten 

ved å være nøye med kabelvalget, slik at 

man unngår at det hele tipper over i den ene 

eller annen retning. 

Av det utstyret jeg ellers har rådd over under 

denne testen, fikk jeg etter mitt skjønn det 

beste resultatet sammen med de meget gode 

Revel Performa M22 stativhøyttalere (test i 

neste nummer), forbundet med kabler fra DBL. 

På signalsiden brukte jeg hovedsakelig de 

balanserte kablene fra Synergistic Researsch 

med aktiv skjerming. Programkilden har hovedsakelig 

vært Electrocompaniet EMC1med 

24bit/192KHz dac og upsampling. Altså komponenter 

som leverer plenty av kraft og fylde. 

Oppløst og luftig 

Når man kobler til disse forsterkerenhetene fra 

Embla blir man alltid nærmest overrumplet av 

den usedvanlig friske og vidåpne luftigheten 

musikken blir presentert med. Assosiasjoner til 

norske fjellvidder og tindrende ren luft er umulig 

å komme utenom. Her er det snakk om milevis 

av åpent landskap med god plass og musikken 

renner gjennom lydlandskapet som en klukkende 

fjellbekk, for å si det med banale nasjonalromantiske 

klisjeer. Alle som har vært innom 

av både leg og lærd under testperioden har 

kommentert nettopp hvor klar og åpen musikken 

låter med disse småtassene av noen kraftverk. 

Jeg har nok hørt forsterkere med noenlunde 

tilsvarende egenskaper, men enkelte av disse 

har hatt en tendens til å rote det noe til når 

musikken blir tilspisset og dramatisk, for eksempel 

ved høye crescendoer. Da kan det ha en tendens 

til å flise seg opp, spesielt i øvre mellomtone 

og oppover, men jeg syns Embla med denne 

modellen løser også denne oppgaven fint. 

Instrumenter og stemmer bevarer sine klangmessige 

egenskaper og stoffelighet på en imponerende 

måte uansett hvor kakofoniske vendinger 

arrangementene tar, og fremstår fortsatt

med klart definerte kanter uten å lyde påfallende 

skarpt. Selv tradisjonelt krevende kvinnestemmer, 

som eksempelvis Barb Jungrs Quartier 

Latin fra en av Linn og Hi-FI News´ samleplater 

kommer fra dette med mer enn hederlig resultat. 

Men selv om Embla (som kvinner flest) er 

nøye med smådetaljene, er hun absolutt ikke 

en forsterker kun for detaljfetisjistene - så langt 

i fra! Forrige utgave av Emblas monoblokker 

avslørte etter en tids lytting at de nok var en 

anelse for lette i nedre oktaver, og kunne derfor 

kanskje virke en smule statiske i måten å servere 

musikken på. Det er derfor hyggelig å konstatere 

at dette problemet ikke er voldsomt 

fremtredene på denne modellen. Denne utgaven 

av Embla kan sparke godt ifra helt fra bunnen 

av og formidler musikken med et fyldig og 

meget stødig rytmisk fundament. Men jeg sitter 

likevel igjen med inntrykket av at det etter min 

smak og oppfatning fortsatt gjerne kunne vært 

enda litt mer fylde i øvre bass/nedre mellomtone 

uten at dette hadde gått særlig utover åpenhet 

og romfølelse. Uansett, takket være den åpenbare 

forbedringen fra forrige modell finner jeg 

nå Embla som en engasjerende og organisk 

lydende forsterker, og lyder nå klart mer likt mer 

konvensjonelle analoge effektforsterkere av god 

kvalitet, men jeg syns fortsatt at for eksempel 

en forsterker som mine oppgraderte (riktignok 

nesten dobbelt så dyre) Electrocompaniet AW 

180 har mer å by på når det gjelder musikalsk 

varme og kropp. 

Men hurtigheten i transientene denne lettbente 

og fotrappe hedmarkingen fremviser kan 

man ikke klage på. Her er musikken ute av 

startblokkene før det amerikanske sprintlandslaget 

rekker å trekke opp injeksjonssprøytene 

sine! Man kan jo leke litt med tanken på hva 

fem av disse monoblokkene kan gjøre med et 

hjemmekinoanlegg hvor det spilles mye action 

og katastrofefilm? Jeg, som kun har brukt disse 

forsterkerne i et tradisjonelt tokanalsystem for 

musikklytting , ble også veldig begeistret for 

den ro og totale, nattsvarte stillheten mellom 

transientene. Rett og slett briljant! 

Guttemusikken 

Med Tom Waits´ Big In Japan snurrende i plateskuffen 

hører man tydelig lyden av både skinn 

og kasse i basstrommen - for ikke å snakke om 

smellet i skarptrommen - jo da, her kommer 

guttemusikken! Embla viser gjentatte klare prov 

på at de oppgitte data om effekt ikke er dikt og 

forbannet løgn med måten de holder høyttalerelementene 

i politigrep på, selv når musikken 

blir like utagerende og festlig som sørlandspiker 

med dronningsambisjoner. Grofe´s Niagara Falls 

er bare ett av mange eksempler. 

Mellomtoneområdet er som antydet noe av 

det mest luftige man kan komme over av 

dagens hi-fi. Er du ikke fornøyd med den enorme 

romfølelse som formidles her, bør du likegodt 

flytte til Melkeveien med en gang! Dette 

åpner for et lydbilde fullt av mikrodetaljer, og 

gang på gang blir jeg oppmerksom på bitte små 

detaljer jeg ikke kan huske å ha lagt merke til 

selv på plater jeg har hørt hundrevis av ganger 

Testpanelet lytter til Embla 

" Lynrask, tørr, tøff og åpen med bra bass 

og med realistisk dynamikk!", åpner 

Anders Rosness:"God og naturlig klang 

slik at man nesten "ser" instrumenter og 

sangere. Embla går ikke fullt så dypt som 

de fysisk helt store forsterkerne og er kanskje 

en tanke "Hi-Fi " i forhold til større og 

dyrerer greier. Uansett er dette berre lekkert; 

en slags kildeklar Doxa-lyd, men muligens 

enda kjappere! (Doxa er en kjent forsterker 

fra Kristiansand bygget av Knut 

Øystein Lauvland, for tiden ikke på det 

åpne markedet. red) 

Også Jan Myrvold fikk befestet sin positive 

oppfatning av de nye monoblokkene 

fra Embla , og noterte disse hovedpunktene 

fra gruppetesten: 

" Fremragende instrumentklang! 

Kontante transienter, stram og fin bass, 

åpen og en herlig luftig mellomtone med 

fremragende detaljering. Her er en nesten 

visuell presentasjon av artistene samtidig 

som lydbildet forblir ryddig og rolig selv 

når det går hardt for seg i musikken. På 

randen av det analytiske, muligens, men 

holder foreløpig fint for meg. Gleder meg 

vilt til å fortsette testen hjemme på eget 

utstyr!" 

Tore Dag Nilsen avslutter med visse kritiske 

kommentarer, men er likevel enig i at 

dette er et stort sprang fremover fra forrige 

Embla modell. Og en hel klasse bedre enn 

Tact! "Her er mesteparten av smågrumset 

fra Tact’en borte, og tross liten vekt og lekker 

design i et minimalt kabinett, opplever 

vi dynamikk og kontroll nesten som de 

største og beste transistorforsterkerne. Og 

hastigheten på lyden går nærmest 

gjennom lysmuren! " mener han. Så kommer 

den kritiske kloa: 

" Likevel en litt kald og uengasjert lyd 

som kastrerer informasjonsmengden oppover 

og skaper litt "Hi-Fi " . Uansett foruroligende 

bra, sett fra de fleste konkurrenters 

ståsted, " avslutter Tore Dag Nilsen som 

etter at alle forsterkerne var testet uansett 

mente at Embla som testens mest " imponerende" 

med overraskende god lyd til å 

være så liten og strømsnill. Og relativt 

rimelig, selvfølgelig... 

tidligere. Plutselig hører man en bakgrunnsvokal 

langt , langt bak i lydbildet, egentlig så tett opp 

til ledevokalen at man på en mindre luftig forsterker 

ikke har en sjanse til å oppfatte den 

uten hodetelefoner. Men sånn virker det kanskje 

ofte når man får et nytt produkt som skal 

dissekeres? 

Derimot sitter jeg som tidligere nevnt igjen 

med inntrykket av at det av og til savnes litt 

kropp mellom den dypeste bassgjengivelsen og 

den uvant åpne mellomtonen. En mer glidende 

og harmonisk overgang med litt mer kjøtt på 

beinet akkurat her er kanskje det som skal til 

for å gjøre denne forsterkeren fullstendig uimotståelig? 

Denne problemstillingen er vel først og 

fremst et spørsmål om smak og behag hos den 

enkelte lytter, men det kan kanskje også ha 

sammenheng med at disse forsterkerne kan 

være nådeløst avslørende på mindre heldige 

innspillinger. Spesielt på en del eldre innspillinger 

som i originaltapping er mastret for vinylformatet, 

som for eksempel Jethro Tulls "Songs 

From the Wood" og Beach Boys´"Pet Sounds" 

kunne oppleves lett pistrete. Men uansett - foretrekker 

man høy oppløsning fremfor det typisk 

varme og fyldige er Embla et meget hett alternativ. 

Tredimensjonaliteten disse monoblokkene kan 

skilte med - og da spesielt sammen med de 

utsøkte monitorhøyttalerne Revel Performa M22 

er intet mindre enn fremragende. Prøv filmmusikken 

til Coppola´s "One from the heart" og 

spill åpningssekvensen der noen kaster mynt og 

krone - uansett hvor langt du sitter fra høyttalerne 

strekker du nesten automatisk ut armen 

for å fange mynten du hører danse på bordet 

rett foran nesen på deg! Og når du slipper løs 

den berømte bikkja til Roger Waters på 

"Amused to Death" sitter du igjen med en lei 

følelse av allerede å skylde Falken kr 900-. 

I tillegg til disse egenskapene kan Embla 

altså også vise til en særdeles ren og strukturert 

klang. Pianotoner, klokkeklang, cymbaler -You 

name it- alt er …… klingende i ordets rette 

forstand., uten at man opplever lyden som sensurert 

eller filtrert for bilyder av ulike typer som 

friksjonen mellom bue og strenger eller fingre 

som løper opp og ned over gitarhalsen. 

Mikrodetaljeringen er rett og slett førsteklasses. 

Problemer med ubehagelig skarpe eller fresende 

sibilanter har nesten ikke forekommet 

uansett hvilke høyttalere og kabler jeg benyttet 

under testperioden, her er det kvaliteten på innspillingene 

som blir avgjørende. Diskanten oppleves 

i det hele tatt som både luftig og sprø 

med god definisjon, men som med all annen 

elektronikk spiller selvsagt kabelvalg en betydelig 

rolle for å oppnå det beste resultat. 

Konklusjon 

Alf Prøysens Lars var som kjent på Hamar med 

slakt. Hamarbaserte Tom Helgesens Embla er 

det derimot ingen grunn til å slakte enten man 

finner to dusin tusenlapper svinedyrt eller grisebillig. 

Embla power monoblokker er et produkt 

som med sine gode lydmessige egenskaper, elegante 

formgivning og store brukspotensial kan 

konkurrere med flere langt dyrere forsterkere. 

5/2004 

93

Gruppe t est: Parasound A-21 

Himla gøy! 

De store monoblokkene JC-1 fra John Curl og Parasound, jafset 

raskt med seg en rekke "Årets forsterker" utnevnelser fra de 

ledende amerikanske og engelske hifi blader som likestiller den 

med noen av verdens dyreste high-endere. Dette synes å være er 

en forsiktig nedskalert versjon med 2x250 watt i samme kabinett 

og med den samme høye gøyfaktoren pluss flott musikalsk pondus. 

Vi startet testen med den vellykkede Dali 

Helicon 800 til nesten dobbelt pris av 

denne amerikanske "budsjett" highenderen. 

For å finne eventuelle begrensninger, 

måtte vi raskt skifte skifte til de beste 

høyttalere vi har i huset, den siste Respons 

Grande. Disse er tungdrevne, men kan til gjengjeld 

kvittere med strålende bra lyd med fenomenal 

kropp og kjempemye gøy. Om forsterkeren 

fikser det! 

Denne nedskalerte versjonen av kjempesuksessen 

JC-1 viste seg omgående Responsene 

verdig. For også her var masser av kropp og 

masser av musikalsk moro pluss den overlegne 

lyden av en virkelig STOR forsterker. Og som 

med de større monoblokkene, var her et attakk i 

presensområdet som gav den hermetiske musikken 

masser av liv... 

Parasound A-21 

Dette er såvidt vi vet den første testen av A-21 i 

noe hi-fi magasin! Bare Stian Gårdsvoll har tidligere 

gitt den sin anbefaling på nettstedet 

94 

5/2004 

audiophile.no. Årsaken er enkel; alle bladene 

går for enten den mye dyrere, men også de 

utrolig imponerende monoblokkene JC-1 som 

regnes som Curls mesterstykke og helt i toppskiktet 

tross en noenlunde moderat pris. Eller de 

går for A-51 som er en 5 kanals versjon av A-21 

(med små kompromisser når det gjelder strømforsyning) 

for det det svært så hotte multikanal 

markedet. Hvis man da ikke velger A-23 som er 

budsjettversjonen av A-21 med 125 watt i 8 

ohm, men med muligheter for brokopling. 

Denne ble testet av Jan Myrvold i nummer 8. 

A-21 med 2x250 watt i 8ohm og 750 kontinuerlige 

watt i brokopling (8ohm, selvsagt), er 

med sine knappe 30 kilo og rålekkert kabinett, 

er etter vår mening uansett et av de mer interessante 

kjøpene for den typiske Fidelity leser. 

Forsterkeren er forøvrig THX Ultra 2 sertifisert, 

noe som uansett viser at her er muskler og en 

standardisert referansefølsomhet på 1 volt inn 

for 28,8 volt ut. Inngangsimpedansen er forøvrig 

33 kohm ubalansert og det dobbelte med 

balansert XLR inngang. Signal/støyforhold opp- 

Tekst og foto: 

Knut Vadseth 

gis til mer enn 112 dB. Som med andre forsterkere 

som kan benyttes i en hjemmekino, er her 

flere muligheter for automatisk påslag og en 

rekke avanserte beskyttelseskretser. Her finnes 

også en gainjustering ved inngangen som kan 

forenkle oppsettet i multikanal, men som også 

kan ødelegge lyden aldri så lite??? 

John Curl har benyttet MOSFETs i drivertrinnet, 

mens JFET’er sitter på inngangen. Det hevdes 

at her ikke er noen kondiser i signalveien. 

Ringkjernetrafoen er på 1,2 kVA. Selv om det 

var umulig å avsløre dette uten direkte 

sammenlikning, blir det påpekt at kretsløsningen 

til John Curl IKKE er lik eller nesten lik med 

statusproduktet JC-1. Dette på samme måte 

som analogdelen i surrounddekoderen C-1 og 

C-2 ikke er identisk med den analoge forforsterkeren 

P-3, en av våre favoritter i prisklassen. 

San Francisco firmaet Parasound utvikler og produserer 

elektronikk i store deler av verden-også 

i Finland og Norge (!).

Testpanelet 


"Dynamisk og oppløst lyd med god separasjon 

og luft mellom instrumenter og aktører. Ganske 

stram klangbalanse, men med glimrende kropp 

med betydelig dynamisk kontrast og virilitet i 

grunntoneområdet. Stemmer flott artikulert, 

men aldri tynne. Balansen mellom de harde 

steinveggene, det sto-o-ore rommet og den 

organiske stemmeklangen, var nesten perfekt 

på den vanskelige kirkemusikken. Realistisk lyd 

som samtidig er både lett, luftig og lekker." 


"Den opplagte vinneren i denne delen av gruppetesten; 

en veldig inspirerende og god sak til 

en meget gunstig pris i forhold til kreftene, utseende 

og ikke minst lydkvaliteten. Bare en ørliten 

hardhet oppover avslører at dette ikke er helt 

samme klasse som Hegel og DP til dobbelt 

ganger prisen. Går heller ikke like dypt nedover, 

muligens, men har generelt bra pondus og en 

fin mellomtone.En samtidig både behagelig og 

tøff forsterker svært tett på de mye dyrere." 

Jan Myrvold 

"Flott dynamisk kontrast med fint attakk i transientene 

men samtidig nesten gjennomsiktig og 

oppløst med fint utpenslede detaljer. Mangler 

litt tyngde helt nederst i forhold til superforsterkerne 

til Hegel og DP, men den har en varm og 

frodig klangbalanse uten å bli plump eller for 

feit. Her var ingen sløring av detaljer og kropp 

og her er luft i massevis. Kvinnestemmer er dristig 

gjengitt med høy "femme fatale" faktor. 

Ingen feiging denne rimelige forsterkeren som 

opplagt gir svært mye for pengene." 

Konklusjon 

Enda en råbra forsterker som har utseende som 

en dyrere forsterkere, har byggekvalitet som en 

dyrere forsterkere, har krefter som en dyrere forsterker. 

Og som det aller viktigste; også lydmessig 

er Parasound A-21 særdeles tett på mye 

Importør: NCMS,Høvik 

Pris: kr. 24.790,- 

dyrere greier! Den har en aldeles lekker kropp 

med frodig nedre mellomtone, solid dypbass og 

en modig og småfrekk øvre mellomtone som gir 

musikken høy gøyfaktor. En usedvanlig blanding 

av myk varme og kjappe, glitrende transienter! 

Om det var noen begrensninger i dypbassen, 

var det i tilfelle meget beskjedent. En smule 

hardhet og antydning til "flising" i diskanten 

var litt mer påtagelig, men også dette vil av 

mange oppleves som "distinkt" diskant. Det er 

svært ofte at diskanten selv på de beste highend 

forsterkere låter omtrent slik før de er skikkelig 

innspilt. Om også Parasound A-21 skulle 

vise seg å bli enda bedre etter ytterligere innspillingstid 

(den ble imidlertid lovet å være 

"brukbart" innspilt før levering til test), peker 

den skikkelig nese av "dom fine". 

Uansett er Parasound A-21, som man skjønner, 

et flott produkt og etter vår samlede oppfatning 

"vinner" av denne delen av gruppetesten 

med oppkomlingen Embla hakk i hæl. 

5/2004 

95

Neste nummer! kommer 

Multikanal og bilde! 

Neste nummer blir et spesialnummer med utvidet multikanal og bilde! For de av 

dere som nå snapper etter pusten og tenker på utviklingen av et visst annet blad, 

må jeg likevel understreke at minst 50 av de redaksjonelle sidene skal inneholde 

mer tradisjonelt 2-kanal stoff. Det er mer enn hva de fleste av de internasjonale 

hi-fi bladene kan tilby når du skreller vekk annonser og tabeller... 

Nå vil ALT stoffet om plasma og projektorer komme som tillegg 

til de vanlige 100 sidene. Denne biten finansieres simpelthen 

av nye annonsører. Så får vi se hvor mange "ekstra" 

sider det blir. Vi tester også det produktet TAS tydeligvis ikke 

vet om; verdens første high-end analoge multikanal forforsterkere 

med justerbar fantom senterkanal! En fantastisk løsning 

fra Holfi for de av oss som vet at den beste senterkanalen 

for den musikalske hjemmekino faktisk er NULL senterkanal! 

Vi vil prøve å gi en oversikt over markedet for high-end bilde, 

samtdig som vi tester det vi antar er blant de beste tilbudene 

av projektorer i budsjett og mellomprisklassen. Vi behøver jo 

ikke nødvendigvis å begynne helt på toppen? 

Forsterkere 

Bortsett fra en meget lovende rørforsterker på 2x 200 watt 

fra Rogue, har vi ingen ny effektforsterker på tapetet, men er 

svært nyskjerrig på den nye Adyton. Vi får se... 

Men vi planlegger en direkte sammenlikning av et knippe av 

de rimeligste forforsterkerne som ligger rundt 10 tusen kroner. 

Vi lar blant annet Hegel gå i strupen på Parasound (eller 

omvendt) i en forrykende omkamp, men håper også at Embla 

har fått ferdig sine greier. MÅ en pre koste mer enn tyve 

tusen for å være virkelig bra? Tips om "ukjente" high-endere 

til lite penger mottas med takk! 

96 5/2004 

DVD/CD 

i slutten av oktober / 

begynnelsen av november 

Vi planlegger å titte på den siste DVD multispilleren til Linn 

som altså avtaster det hele pluss at den har innebygd forforsterker 

i 5 kanaler! Relativt kostbar og ikke fullt så strålende 

bra som vår dobbelt så dyre Unidisc referanse. Men uansett 

langt bedre enn de masseproduserte greiene. Og noe av det 

enkleste vi vet om betjeningsmessig. Og så tar den nesten 

ingen plass. Og så er det nesten ingen kabler.... 

Vi går også videre med den svært roste modell A-11 fra 

Denon, og finner noen overraskende løsninger for å få enda 

bedre lyd ut fra CD-sporet. En av disse er en 10 år gammel 

DAC! 

Ellers jobber Håkon med å samle et representativt utvalg av 

de siste CD/DVD spillere i 5-10 tusen kroners klassen. Er DVD i 

ferd med å utkonkurrere CDspillere også for vanlige 16 bits 

plater? 

Hjemme hos 

Stig Arne Skilbrei har besøkt sin gamle navnebror og kompis 

Stig Inge Bjørge i Japan. Sammen har de besøkt en ivrig 

musikkentusiast som har samlet et av verdens aller beste stereoanlegg 

med noe av det beste hi-fi utstyr som er produsert 

på kloden. Stig Inge Bjørge er som mange vet en av verdens 

mest kjente hi-fi guruer og produsent av blant annet Lyra 

Helikon-pickup’en. Han hevder at dette er det overlegent 

beste anlegget han har hørt, inkludert superanlegg fra samtlige 

internasjonale messer som han besøker i alle verdensdeler 

mange ganger i året.

Kabler 

Vi var selv ganske overrasket over 

hvor enkelt det var å skjelne 

mellom de enkelte høyttalerkabler 

i dette nummeret. Vi fortsetter 

gruppetesten med å sjekke ut signalkabler 

og strømkabler. Flere av 

kablene har fått "aktiv" 12 volts 

skjerming som enkelte hevder forbedrer 

lyden og øker stillheten 

betydelig. Husk å gi oss respons 

på disse testene slik at vi kan 

fange opp eventuelle motsetninger 

mellom våre resultater med lesernes. 

Høyttalere 

Vi arbeider for tiden med en høyttaler om på en rekke punkter 

er det overlegent beste vi har hørt; Megaline fra Dali. Etter 

at Dali kom med en helt nye serie høyttalere med usedvanlig 

tiltalende utseende sammen med god lyd, er det blitt svært 

mye Dali. Men har du først funnet et nytt jordbærsted, plukker 

du med deg det du finner? 

Dali Megaline har vært på markedet i nærmere 10 år, men har 

knapt nok solgt et eneste eksemplar til hi-fi entusiaster i 

Skandinavia. Etter en strålende test i The Absolute Sound, bråvåkner 

interessen også her hjemme. Fidelity trakk vinnerloddet 

og fikk det eneste demoeksemplaret til evaluering. Også 

sagnombruste Peter 

Lyngdorf, stifter av Hi-Fi 

Klubben og nå hovedaksjonær 

i TacT, var synlig 

stolt over en høyttaler 

han i sin tid selv var med 

på å utvikle. Og Mr. 

Lyngdorf presenterer 

noen særdeles utradisjonelle 

løsninger når det 

gjelder sub-woofere og 

romkorreksjon. 

Av andre utsøkte eksemplarer 

av arten høyttalere, 

nå på stativ, kan vi også 

love test av Revels nye M- 

22 som er en oppgradering 

av den kritikerroste 

M-20. Denne skrøt også vi 

veldig av i nr. 1. Jan Myrvold mener den nye er bedre enn den 

gamle på svært mange punkter. Han burde vite hva han snakker 

om da han eier et par M-20 fra før. 

Men også Sonus Faber Stradivarius, JM Lab Utopia Bee og et 

gjenhør med klassikeren Audio Physic Virgo, står på menyen. 

Vi tror at minst en av disse blir med på neste bordsetning. 

Ha en strålende musikalsk høst i så 

mange lydkanaler som du lyster! 

Hilsen 

Knut og redaksjonen i Fidelity

Kensington - AudioPax

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?