Oppgave 1:
Oppgave 1:
Oppgave 1:
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
DS-108 Fysikk<br />
Eksamen 17.08.2007 kl 09 00 - 13 00 . Side 1 av 3.<br />
<strong>Oppgave</strong> 1: (4%+ (3% + 5%) + (3% + 5%) + 5% = 25%)<br />
En toatomig ideell gass har molar varmekapasitet ved konstant volum<br />
konstant<br />
7 γ = . I en starttilstand A har denne gassen trykk p 5<br />
A p0<br />
temperatur T = T . Gassen går nå gjennom denne syklusen:<br />
A<br />
0<br />
5 C V = R og adiabat-<br />
2<br />
= , volum V V og<br />
A = 0<br />
1<br />
1. Gassen presses først sammen isotermt til en tilstand B der volumet er V = V .<br />
2. Deretter utvides gassen adiabatisk til en tilstand C der volumet er VC = V0.<br />
3. Til slutt føres gassen tilbake til tilstand A mens volumet holdes konstant.<br />
a) Tegn inn denne syklusen i et pV-diagram.<br />
b) 1) Finn trykket p B i tilstand B.<br />
B 3 0<br />
2) Beregn det arbeidet som gassen utfører og den varmen som gassen tilføres under<br />
prosessen A→B. c) 1) Finn temperaturen TC og trykket p C i tilstand C.<br />
2) Beregn det arbeidet som gassen utfører og den varmen som gassen tilføres under<br />
prosessen B→C. d) Beregn det arbeidet som gassen utfører og den varmen som gassen tilføres under<br />
prosessen C→A. <strong>Oppgave</strong> 2: (6% + (6% + 6%) + 7% = 25%)<br />
a) En kloss glir uten å rotere nedover et skråplan som har en helningsvinkel θ med<br />
horisontalplanet. Bruk Newtons 2. lov til å vise at så lenge klossen glir, har den en<br />
akselerasjon<br />
ak= g( sinθ − μcosθ) ned langs skråplanet, der g er tyngdens akselerasjon og μ er friksjonskoeffisienten<br />
mellom kloss og skråplan. Vi skiller ikke mellom statisk og kinetisk friksjon.<br />
<br />
b) Skråplanet gis en helningsvinkel θ = 30 med horisontalplanet. Så sender vi en partikkel<br />
rett oppover skråplanet fra skråplanets fot med en startfart v 0 = 5.00m/s . Det er ingen<br />
friksjon mellom partikkelen og skråplanet. Partikkelen kommer da akkurat til toppen av<br />
skråplanet før den snur.<br />
1) Hvor langt er skråplanet?<br />
2) Hvor lang tid tar det fra partikkelen starter til den snur på toppen av skråplanet?<br />
<br />
c) Skråplanet har fremdeles en helningsvinkel θ = 30 med horisontalplanet. Vi plasserer<br />
klossen fra del a) av oppgaven på toppen av skråplanet, og slipper den samtidig som vi<br />
sender partikkelen fra del b) av oppgaven rett oppover fra skråplanets fot med en startfart<br />
v 0 = 5.00m/s . Partikkelen og klossen kolliderer ikke. Klossen bruker like lang tid på å gli<br />
ned skråplanet som partikkelen bruker på å bevege seg opp skråplanet og tilbake, slik at<br />
partikkelen og klossen kommer samtidig ned til skråplanets fot.<br />
Finn friksjonskoeffisienten μ mellom kloss og skråplan.<br />
Høgskolen i Tromsø, avd. for ingeniør- og økonomifag.<br />
Bjørn Davidsen
<strong>Oppgave</strong> 3: (10% + (3% + 12%) = 25%)<br />
DS-108 Fysikk<br />
Eksamen 17.08.2007 kl 09 00 - 13 00 . Side 2 av 3.<br />
En kloss A med masse m A = 2m<br />
kan gli uten friksjon på en horisontalt underlag. Klossen er<br />
festet med ei masseløs, ustrekkelig snor til en annen kloss B som har masse mB= m.<br />
Snora<br />
kan gli uten friksjon over ei lett trinse, slik at snora er horisontal mellom kloss A og trinsa, og<br />
kloss B henger fritt slik figuren ovenfor viser.<br />
a) Bestem akselerasjonen til klossene når de slippes.<br />
b) Vi bytter ut kloss B med en sylinder S som har radius R og masse mS= m.<br />
Snora vikles<br />
opp på sylinderen. Når sylinderen slippes, vikles snora av sylinderen uten å gli. Sylinderaksens<br />
retning endres ikke. La aA være klossens akselerasjon, mens aC , α og R er<br />
henholdsvis akselerasjonen til sylinderens massesenter, sylinderens vinkelakselerasjon og<br />
sylinderens radius.<br />
1) Forklar at aC = aA + α R.<br />
2) Finn klossens akselerasjon og akselerasjonen til sylinderens massesenter.<br />
a<br />
aA C<br />
<strong>Oppgave</strong> 4: (12%)<br />
Et varmeelement som yter 600 Watt senkes ned i en beholder som inneholder 200 gram vann<br />
med temperaturen 20 C . Varmeelementet står på i 10 minutter. I løpet av den tiden varmes<br />
alt vannet opp til 100 , og noe av vannet fordamper. Hvor mye vann fordamper når vi ser<br />
bort fra varmetap til beholderen og til omgivelsene, og antar at dampen har temperatur 100 .<br />
Ingen damp kondenseres tilbake til beholderen.<br />
<br />
<br />
C<br />
<br />
C<br />
c = 4190J/ kg ⋅ K .<br />
Vannets spesifikke varmekapasitet er ( )<br />
6<br />
Vannets spesifikke fordampingsvarme er L = 2.256 ⋅10<br />
J/kg .<br />
Høgskolen i Tromsø, avd. for ingeniør- og økonomifag.<br />
Bjørn Davidsen
<strong>Oppgave</strong> 5: (13%)<br />
DS-108 Fysikk<br />
Eksamen 17.08.2007 kl 09 00 - 13 00 . Side 3 av 3.<br />
To homogene, jamntykke staver A og B med samme tverrsnitt<br />
er satt sammen til en sammenhengende stav slik figuren viser.<br />
Stav A er 0.20 m lang, og er laget av et stoff som har<br />
3 3<br />
massetetthet ρ = 4.30 ⋅10<br />
kg/m .<br />
A<br />
Stav B er 1.80 m lang, og er laget av et stoff som har<br />
3 3<br />
massetetthet ρ = 0.75⋅10kg/m .<br />
B<br />
Den sammensatte staven plasseres i en væske med ukjent<br />
massetetthet ρ X . Da vil hele stav A og 1.40 m av stav B være<br />
nedsenket i væsken.<br />
Finn væskens massetetthet ρ X .<br />
Høgskolen i Tromsø, avd. for ingeniør- og økonomifag.<br />
Bjørn Davidsen