Årsberetning 2007 - NSL

Årsberetning 2007 

NSL 

Norske sjømatbedrifters 

LaNdsforeNiNg 

Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Servicekontor

innholdsfortegnelse 

1. REGNSKAP 3 

1.1 RESULTATREGNSKAP 3 

1.2 BALANSE 4 

NOTE 1 - REGNSKAPSPRINSIPPER 5 

NOTE 2 - LØNNSKOSTN., ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE MM. 5 

NOTE 3 - BUNDNE MIDLER 6 

NOTE 4 - AKSJER, ANDELER OG OBLIGASJONER I ANDRE FORETAK M.V. 6 

NOTE 5 - EGENKAPITAL 6 

NOTE 6 - PENSJONER 6 

NOTE 7 - PANTSTILLELSER, GARANTIER M.V. 7 

2. ORGANISASJONEN 8 

2.1 PERSONALET 8 

Arbeidsmiljø og sykefravær 8 

2.2 TILLITSVALGTE I 2007 8 

Bransjeutvalg i Norske Sjømatbedrifters Servicekontor 8 

2.3 AKTIVITETER I BRANSJEUTVALGENE 9 

2.3.1 Fiskematutvalget 9 

2.3.2 Eksportørutvalget for laks og ørret 10 

2.3.3 Fiskehandler- og fiskegrossistutvalget 10 

2.3.4 Eksportørutvalget for hvitfisk/pelagisk 10 

2.3.5 Utvalg for foredling av laks 10 

2.3.6 Utvalg for oppdrett 11 

2.4 REPRESENTASJON 11 

Eksportutvalget for fisk 11 

2.5 MEDLEMSSITUASJONEN 11 

3. VIKTIGE SAKER 12 

3.1 KVALITETEN PÅ FERSK FISK 12 

3.2 FANGSTDATO 12 

3.3 MARINT VERDISKAPNINGSPROGRAM (MVP) 12 

3.4 FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS FORSKNINGSFOND (FHF) 12 

3.5 MARKEDSFØRING AV SJØMAT I NORGE 13 

3.6 PRISFORHANDLINGER FISKESALGSLAGENE 13 

3.7 REGULERINGSMØTET 13 

3.8 ERSTATNINGSORDNING VED SANERING 13 

3.9 MAKSIMAL TILLATT BIOMASSE (MTB) 14 

3.10 AREALAVGIFT 14 

3.11 TILDELINGSKRITERIER FOR NYE LAKSEKONSESJONER 14 

3.12 OVERTREDELSESGEBYR 14 

3.13 SALG AV AVLSSELSKAPET AQUA GEN 15 

3.14 PANCREAS DISEASE (PD) 15 

3.15 ARBEIDET I LAKS- OG ØRRETSAKEN 15 

3.16 HANDEL MED PELAGISK FISK TIL RUSSLAND 17 

3.17 TRANSPORTUTFORDRINGER 17 

3.18 LAKSERAPPORTEN 18 

3.19 HØRINGSUTTALELSER 17 

nsl • årsberetning • 2007 1

4. FAGBLADET NORSK SJØMAT 19 

5. ÅRSMØTET 19 

6. FOU PROSJEKTER 20 

6.1 OPPLÆRING AV ANSATTE I FISKEDISK 20 

6.2 SUPERFERSK FISK MED RIKTIG KVALITET 20 

6.3 SJØMAT SOM FASTFOOD 20 

6.4 KATEGORIUTVIKLING AV FARSEPRODUKTER I DAGLIGVAREHANDELEN 21 

6.5 SPORBARHET I INNENLANDSMARKEDET FOR FERSK HVITFISK (TRAINS) 21 

6.6 DOKUMENTASJON AV AT SJØMAT ER SUNT 22 

6.7 OPTIMALISERING AV KVALITETEN PÅ FRYST HVITLAKSMASSE (STAVSILD) 23 

6.8 ANVENDELSE AV PRE-RIGOR FILET AV LAKS SOM RÅSTOFF TIL SALTING OG RØYKING 23 

6.9 TILTAKSPAKKE TASKEKRABBE 23 

6.10 SKATTEFUNNPROSJEKTER/ MARINT VERDISKAPNINGSPROGRAM 24 

6.11 KVEIS I FERSK FISK 24 

6.12 FORPROSJEKT: STRATEGIUTVIKLING I FORHOLD TIL FOREDLINGSINDUSTRIEN 25 

6.13 CRUSTASEA 25 

6.14 FRESHLABEL 26 

6.15 MULIG NYTT SKJELLPROSJEKT ”MUSSELTRANS” 26 

6.16 FORPROSJEKTER- SÆRSKILT STRATEGIARBEID FOR FOU/FHF 2007 26 

7. FORMIDLING OG STUDIETURER 27 

7.1 LAKSEDAGENE OG OPPDRETTSDAGENE PÅ HELL 2007 27 

7.2 KRABBEKONFERANSEN 2007 27 

7.3 AQUA-NOR 2007 27 

7.3.1 NSL 27 

7.3.2 FIAS felles stand 27 

7.3.3 Trygg Mat seminar 27 

7.4 FELLES REISE TIL IFFA-MESSEN 27 

7.5 EUROPEAN SEAFOOD EXPOSITION 2007 28 

7.6 STUDIETUR TIL ENGLAND 28 

7.7 ANUGA-MESSEN I KØLN - VERDENS STØRSTE NÆRINGSMIDDELMESSE 28 

7.8 NORDISK RÅD FOR FISKEHANDLERE (NRF) 28 

7.9 FISKENS DAG 28 

7.10 MESSETUR TIL “CHINA FISHERIES & SEAFOOD EXPO” DALIAN 28 

8. KONKURRANSER 29 

8.1 NM I SJØMATPRODUKTER FOR HÅNDVERKSBEDRIFTER 29 

8.2 NM I SJØMAT 30 

8.3 NM I RØKT OG GRAVET LAKS 30 

9. FIAS 31 

9.1 INNKJØPSAVTALER 31 

2 nsl • årsberetning • 2007

1. regnskap 

1.1 RESULTATREGNSKAP 

Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Servicekontor 

Resultatregnskap pr 31. desember - konsern 

Note 2007 2006 

Driftsinntekter 

Salgsinntekter 12 905 557 11 764 214 

Annen driftsinntekt 1 401 268 1 640 747 

Sum driftsinntekter 14 306 825 13 404 961 

Driftskostnader 

Lønnskostnad 2 5 172 996 4 654 850 

Avskrivning 0 0 

Annen driftskostnad 2 9 410 892 9 322 296 

Sum driftskostnader 14 583 888 13 977 146 

Driftsresultat -277 063 -572 185 

Finansinntekter og finanskostnader 

Annen renteinntekt 31 536 24 976 

Annen rentekostnad 47 483 51 598 

Netto finansinntekt -15 947 -26 622 

Ordinært resultat før skattekostnad -293 010 -598 807 

Årets resultat -293 010 -598 807 

Overføringer: 

Overført fra/til annen egenkapital -293 010 -598 807 


1. regnskap 

1.2 BALANSE 

Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Servicekontor 

Balanse pr 31. desember - konsern 

Note 2007 2006 

Anleggsmidler 

Finansielle anleggsmidler 

Investering i aksjer og andeler 4 26 000 26 000 

Sum anleggsmidler 26 000 26 000 

Omløpsmidler 

Fordringer 

Kundefordringer 1 2 353 484 3 213 627 

Andre fordringer 2 153 042 802 199 

Sum fordringer 4 506 526 4 015 826 

Bankinnskudd, kontanter og lignende 3 1 867 844 1 114 669 

Sum omløpsmidler 6 374 370 5 130 495 

Sum eiendeler 6 400 370 5 156 495 

Egenkapital 

Opptjent egenkapital 

Annen egenkapital 5 2 135 116 2 028 125 

Sum egenkapital 2 135 116 2 028 125 

Gjeld 

Avsetning for forpliktelse 

Pensjonsforpliktelse 6 43 347 45 000 

Kortsiktig gjeld 

Gjeld til kredittinstitusjoner 1 235 540 1 761 533 

Leverandørgjeld 1 691 847 297 638 

Skyldige offentlige avgifter 227 091 365 030 

Annen kortsiktig gjeld 1 067 429 659 169 

Sum kortsiktig gjeld 4 221 907 3 083 370 

Sum egenkapital og gjeld 6 400 370 5 156 495 


Note 1 - Regnskapsprinsipper 

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak. 

Konsolideringsprinsipper 

Konsernregnskapet omfatter Norske Sjømatbedrifters Servicekontor og Norske Sjømatbedrifters Landsforening. 

Konsernregnskapet utarbeides etter ensartede prinsipper, ved at de følger de samme regnskapsprinsipper. 

Interne transaksjoner, fordringer og gjeld elimineres. 

Klassifisering og vurdering av balanseposter 

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år, samt poster som knytter 

seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. 

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt 

beløp på etableringstidspunktet. 

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å 

være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. 

Fordringer 

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet 

tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. 

Varige driftsmidler 

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en 

kostpris som overstiger kr 15.000. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, 

mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. 

Selskapet har pr. 31.12.2007 ingen varige driftsmidler. 

Note 2 - Lønnskostn., antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm. 

Lønnskostnader 2007 2006 

Lønninger 3 787 677 3 655 449 

Folketrygdavgift 596 631 577 751 

Andre ytelser 788 688 421 650 

Sum 5 172 966 4 654 850 

Gjennomsnittlig antall årsverk 9 9 

Ledende personer Lønn Annen godtgjørelse 

Daglig leder 692 302 0 

Styret 66 000 

Revisor: 

Revisjonshonoraret for 2007 utgjør i NSL kr 60 000, inkl. bistand. 

Revisjonshonoraret for 2007 utgjør i NSS kr 67 000. Alle beløp er ekskl. mva. 


1. regnskap 

Note 3 - Bundne midler 

I posten inngår bundne bankinnskudd med kr 211 136. 

Note 4 - Aksjer, andeler og obligasjoner i andre foretak m.v. 

6 nsl • årsberetning • 2007 

Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi 

Anleggsmidler 

Norsk Sjømatsenter 25 000 25 000 

De Norske Bykredittforeninger 5% 1 000 1 000 

Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS 6% 0 0 

Sum andeler 26 000 26 000 

Note 5 - Egenkapital 

Annen egenkapital Sum 

Egenkapital 1.1.2007 2 028 125 2 028 125 

Årets underskudd -293 010 -293 010 

Korreksjon av regnskapsmessige forhold før 2007 400 000 400 000 

Egenkapital 31.12.2007 2 135 116 2 135 116 

Note 6 - Pensjoner 

NSS har en pensjonsordning etter ytelsesprinsippet som omfatter alle ansatte (9 personer) og gir den ansatte 

rett til definerte framtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd 

pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra Folketrygden. Pensjonsordningen er organisert gjennom et 

forsikringsselskap. 

2007 2006 

Opptjente pensjonsforpliktelser 993 347 650 000 

Verdi av pensjonsmidler 950 000 605 000 

Underfinansiert ordning pr. 31.12. 43 347 45 000 

Økonomiske forutsetninger som er lagt til grunn: 

Diskonteringsrente 5,30 % 

Forventet lønnsregulering og G-regulering 4,25 % 

Forventet pensjonsregulering 1,75 % 

Forventet avkastning på fondsmidlene 5,50 % 

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger 

innen forsikring.

Note 7 - Pantstillelser, garantier m.v. 

2007 2006 

Pantesikret gjeld (1 235 540) 1 761 533 

Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet 

Driftsløsøre, inventar m.m. 0 0 

Kundefordringer 2 077 280 3 213 627 

Sum bokført verdi 2 077 280 3 213 627 

31. desember 2007 

13. mars 2008 

Odd Steinsbø Bård Sekkingstad Per Mjelva 

styreformann 

Tore Alfheim Rolf Jentoft Jan Ove Morlandstø 

Kjetil Holen Jarle Myking Sigurd Sande 

Leif Rune Pedersen Håvard Y. Jørgensen 

Konst.adm.dir. 


2. organisasJonen 

2.1 PERSONALET 

Ved kontoret har følgende personer vært ansatt i 2007: 

Ingebrigt Overby Adm. direktør i NSL/NSS og FIAS 

Håvard Y. Jørgensen Ass. direktør i NSL/NSS 

Frode Kvamstad Markedssjef i FIAS 

Elin Mikkelborg Regnskap 

Edel Gjære Lundereng Sekretær 

Leif Harald Hanssen Fagsjef hvitfisk/pelagisk 

Håkon Brønstad Fagsjef oppdrett t.o.m. 31.03 

Kristin Sæther Fagsjef oppdrett f.o.m. 01.08 

Geir Tevasvold FOU-koordinator t.o.m. 28.02 

Kristin Lauritzsen Utviklingssjef f.o.m. 14.08 

Kari Merete Griegel Fagsjef Norge f.o.m. 01.08 

Kathrine Schjetne Annonsesalg 

I tillegg har NSL en fast avtale med Ole Jacob Holen om kjøp av konsulenttjenester. 

Arbeidsmiljø og sykefravær 

Sykefraværet i 2007 har vært ca. 134 dager totalt. Herav 29 egenmeldingsdager og 106 sykemeldingsdager. Det 

er ikke rapportert om skader og ulykker på arbeidsplassen. Bedriften har som mål å være en arbeidsplass der det 

råder full likestilling mellom kvinner og menn. Av våre 10 ansatte er 6 kvinner. 

Virksomhetens bransje medfører verken forurensning eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. 

2.2 TILLITSVALGTE I 2007 

Ved årets utgang har vi følgende tillitsvalgte i NSL og NSS: 

Leder: Odd Steinsbø 

Nestleder: Per Mjelva, Marine Sales AS 

Styremedlem: Bård Sekkingstad, Sekkingstad AS 

Styremedlem: Tore Alfheim, Lerøy Alfheim AS 

1. varamedlem: Ketil Rismark, Ravnkloa Fisk og Skalldyr AS 

2. varamedlem: Jan Brekke Jensen, W. Køltzow AS 

3. varamedlem: Johnny Remø, Br. Remø AS 

4. varamedlem: Fredrik Møller, Fredriks Fisk 

Bransjeutvalg i Norske Sjømatbedrifters Servicekontor: 

Eksportørutvalget for laks og ørret: Leder: Jan Ove Morlandstø, Salmon Brands AS 

Nestleder: Jan Tore Rakvåg, West Fish Norwegian Salmon AS 

Medlem: Arthur Rønningen, Nils Williksen AS 

Medlem: Stein Martinsen, Norway Royal Salmon AS 

Sekretær: Håvard Y. Jørgensen, NSL 


Oppdrettsutvalget: Leder: Leif Rune Pedersen, Salmon Group AS 

Nestleder: Roald Dolmen, Midt Norsk Havbruk 

Medlem: Roger Bekken, Måsøval Fiskeoppdrett AS 

Medlem: Håkon Solberg, Framnessmolt AS 

Sekretær: Kristin Sæther, NSL 

Utvalg for foredling av laks: Leder: Jarle Myking, Norsk Sjømat AS 

Nestleder: Geir Eikemo, Espevær Røykeri AS 

Medlem: Jonny Remø, Br. Remø AS 

Medlem: Kato Fredriksen, Vega Delikatesse AS 

Sekretær: Håvard Y. Jørgensen, NSL 

Eksportørutvalget for hvitfisk Leder: Rolf Jentoft, Rolf Jentoft AS 

og pelagisk: Nestleder: Nils Williksen, Nils Williksen AS 

Medlem: Per Olav Mevold, Vikomar AS 

Medlem: Sigbjørn Folland, Sigurd Folland AS 

Medlem: Jon Georg Lund, Titran Canning Co AS 

Sekretær: Leif Harald Hanssen, NSL 

Utvalget for fiskehandler/ Leder: Kjetil Holen, Knutstad & Holen AS 

fiskegrossist: Nestleder: Reidar Fredriksen, Fiskeeksperten Reinhartsen AS 

Medlem: Jon Kallerød, Jeløy Fisk og Vilt AS 

Medlem: Kjell Henry Olsen, Brødrene Berggren AS 

Sekretær: Ingebrigt Overby, NSL 

Utvalget for fiskematindustrien: Leder: Sigurd Sande, Domstein Enghav Haugesund AS 

Nestleder: Sigvald Rist, Lofotprodukt AS 

Medlem: Hans Chr. Berggren, AS Berggren 

Medlem: Marit Hjønnevåg, Br. Hjønnevåg AS 

Sekretær: Ingebrigt Overby, NSL 

Lederne av de 6 ovenfor nevnte utvalg danner styret i Servicekontoret. 

Rolf Jentoft er valgt til styrets leder, og de 5 andre er medlemmer. 

Valgkomité: Leder: Henry Ståle Farstad, Smefa AS 

Nestleder: Christer Andersen, Gla’laksen 

Medlem: Odd Fjelde, Harald Haagensen Trading AS 

Medlem: Terje Haarberg, Lerøy Trondheim AS 

2.3 AKTIVITETER I BRANSJEUTVALGENE 

2.3.1 Fiskematutvalget 

Det ble avholdt ett møte i utvalget i perioden, og det har vært arbeidet med følgende saker: 

– Dokumentasjon av sunnhet og helseeffekter av sjømat, og lovendringer av bruken av slike påstander. 

Ny forordning er nå ute til høring. Mattilsynet utarbeider en positivliste for påstander og det må søkes 

om godkjenning av nye påstander. 

– NSL har vært med i referansegruppen for utarbeidelse av sunnhetsmerking av mat. Nøkkelhullet ble valgt. 

Fiskeprodukter kommer svært gunstig ut, med nye nordiske kriterier. 


2. organisasJonen 

– FOU-prosjekter som har involvert fiskematindustrien: 

• Sjømat som Fastfood 

• Kategoriutvikling av farseprodukter i dagligvarehandelen 

• Dokumentasjon av at sjømat er sunt 

– Felles markedsføring for fiskematbedrifter i Norsk Sjømat 

– Arrangering av Fiskens Dag under Matfestivalen i Ålesund 

2.3.2 Eksportørutvalget for laks og ørret 

Det har vært en god og jevn dialog med utvalgets medlemmer i 2007. Også i 2007 har det vært lagt ned store 

ressurser for våre lakseeksportører. Sommeren 2007 ble det startet nyvurdering av tiltakene mot ørret og laks. 

Parallelt med dette arbeidet pågikk også WTO saken. Eksportrestriksjoner til Russland har også påført næringen 

store belastninger i form av konkurransevridning og utestengning fra et etablert marked. NSL har i samarbeid 

med næring og myndigheter jobbet kontinuerlig for å fjerne handelsrestriksjonene. 

2.3.3 Fiskehandler- og fiskegrossistutvalget 

Det ble avholdt to møter i utvalget i perioden, og det har vært arbeidet med følgende saker: 

– Kriterier, måling og kontroll av kvaliteten på fersk fisk. Forbrukerrådet har sagt seg villig til å høre på 

anbefaling fra næringen angående målemetode og utførelse av test. 

– NM i Sjømat under Matfestivalen i Ålesund. 

– Fiskens Dag under Matfestivalen i Ålesund. 

– Nordisk råd for fiskehandlere, revisjon av de nordiske reglene. 

– Fiskeri- og kystdepartementets Fersk fisk strategi og merking med fangstdato. 

– Mattilsynets tilsynskampanje 2007 - fersk, sporbar fisk. 

– Utvikling av et IT-basert interaktivt opplæringsprogram for ansatte i fiskediskene i dagligvarehandelen. 

– FOU-prosjekter som har involvert fiskegrossistene og fiskehandlerne: 

• Super fersk fisk med riktig kvalitet 

• Sporbarhet i innenlandsmarkedet for fersk hvitfisk (TRAINS) 

2.3.4 Eksportørutvalget for hvitfisk/pelagisk 

Det har i 2007 vært avholdt to møter i Eksportørutvalget for hvitfisk og pelagisk, ett fysisk møte og ett telefonmøte. 

Arbeidet i utvalget har for en stor grad dreid seg om spørsmål vedrørende kvotefastsettelse, reguleringer og 

prisfastsettelse. NSL har vært representert i prisdrøftelsene på fisk i førstehånd i Norges Råfisklag, Sunnmøre og 

Romsdal Fiskesalgslag og Vest-Norges Fiskesalgslag. 

Utvalget har i tillegg hatt følgende saker/saksområder til behandling i 2007: 

– Russiske kjøpefartøy i seinotfisket 

– Mattilsynet – vedrørende bruk av sjøvann og oppbevaring i vann og is i fiskeindustrien 

– Fiskeri- og kystdepartementet/Salgslagene – føringstilskudd 

– Fiskeridirektoratet – kysttorskgruppens innstilling 

– Andre høringssaker 

2.3.5 Utvalg for foredling av laks 

Det er avholdt et telefonmøte i meldingsåret. Det har i 2007 vært jobbet med flere konkrete prosjekter knyttet 

til denne medlemsgruppen: 

– Handlingsplan Laks. Dette er en handlingsplan laget av NSL og FHL på vegne av Fiskeri- og havbruksnæringens 

forskningsfond (FHF). Planen peker på en rekke viktige FOU-områder for norsk foredlingsindustri. Tiltakene 

i planen er gjennomført, og NSL har hatt prosjektlederansvar for enkeltprosjekter i planen. Ett prosjekt 

har tatt for seg en sammenligning av lakseslakterier, med hensyn til mengde restblod i filet, et annet prosjekt 

har vært knyttet til mulighetene for salting og røyking av pre-rigor råstoff. 

– Møte i Forum For Røykt Sjømat (FFRS) 10 mai, 17 oppmøtte. Forumet er åpent for alle som er knyttet til denne 


delen av næringen. FFRS skal gi innspill til Handlingsplan Laks, formidle kunnskap og skape rom for samarbeid 

og erfaringsutveksling. 

– Etter ønske fra utvalget ble det gjennomført et forprosjekt om forhold som påvirker mulighetene for å drive med 

foredling av laks og ørret i Norge. Prosjektet ble finansiert av FHF og ble presentert januar 2008 på Sjømatdagene. 

2.3.6 Utvalg for oppdrett 

Det ble avholdt 7 møter i 2007, herunder 3 fysiske møter. Oppdrettsutvalget har hatt følgende saker/saksområder 

til behandling: 

– Regjeringens ”Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring” 

– Etablering av Erstatningsordning ved pålegg om utslakting av oppdrettsfisk 

– Dagens konsesjonsordning og mulige endringer 

– Sjømatdagene 

– Innspill til handlingsplan for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) 

– Bekjempelse av PD i oppdrettsnæringen 

– Kriterier for nye tildelinger av laksekonsesjoner 

– Synliggjøring av NSL som organisasjon for oppdrettere 

– MTB 

– Gebyr for overtredelse av MTB 

– Utredning om mulig arealavgift 

– Salg av AquaGen 

– Diverse høringsnotat 

2.4 REPRESENTASJON 

Eksportutvalget for fisk 

NSL har i 2007 har hatt følgende medlemsbedrifter representert i EFFs markedsgrupper: 

– Markedsgruppen for laks og ørret • Jarle Myking, Norsk Sjømat AS 

• Arthur Rønningen, Nils Williksen AS 

– Markedsgruppen for konvensjonell • Rolf Jentoft, Rolf Jentoft AS 

– Markedsgruppen for pelagisk • Kristofer Reiten, Vikomar 

– Markedsgruppen for Norge • Ole Jakob Holen, Knutstad & Holen AS 

• Kjell Henry Olsen, Br. Berggren AS 

– Markedsgruppen for hvitfisk • Per Mjelva, Marine Sales AS 

Styret i Eksportutvalget for fisk besluttet i styremøte 27. juni i 2006 å opprette en egen markedsgruppe for 

markedsadgang laks og ørret. Markedsgruppen skal bestå av 4 medlemmer hvorav to skal innstilles fra FHL og 

ett medlem fra henholdsvis NSL og NNN. 

I 2007 utgjorde følgende personer markedsgruppen: 

Leder: Ole-Eirik Lerøy Lerøy Seafood Group ASA 

Medlem: Tarald Sivertsen Mainstream Norway AS 

Medlem: Odd Steinsbø Norway Royal Salmon AS 

Medlem: Jan-Egil Pedersen NNN 

2.5 MEDLEMSSITUASJONEN 

Foreningen hadde ved årsskiftet 174 medlemmer. 


3. viktige saker 

3.1 KVALITETEN PÅ FERSK FISK 

Media har også i 2007 satt fokus på kvaliteten på 

fersk fisk flere ganger. Mange av våre medlemmer 

har stilt spørsmålstegn ved målemetodene og resultatene 

som ble presentert. 

Forbrukerrådet foretok en test av fersk fisk i manuelle 

disker. Det ble ikke tatt hensyn til NSL sin anmodning 

om å bruke en annen metode enn tidligere, før 

igangsettelse av testen. 

I etterkant hadde forbrukerrådet, NSL, grossister og 

dagligvarekjedene et møte hvor det ble diskutert 

hvordan testen ble planlagt, gjennomført og formidlet 

til media. Forbrukerrådet sa seg villig til å høre 

på forslag fra næringen ved valg av metode i forbindelse 

med nye tester. 

I samarbeid med SINTEF har NSL et prosjekt ”Superfersk 

fisk med riktig kvalitet” som skal ta for 

seg hele verdikjeden for å finne løsninger som skal 

gi bedre kvalitet og lengre holdbarhet på fersk fisk 

som omsettes i det norske markedet. Prosjektet er 

et brukerstyrt prosjekt og er finansiert av Norges 

Forskningsråd. NSL har i samarbeid med SINTEF og 

Fiskeriforskning et prosjekt ”Sporbarhet i innenlandsmarkedet 

for fersk hvitfisk (TRAINS)”som skal etablere 

praktiske løsninger for sporbarhet av fersk fisk 

fra fiskebåt til fiskedisk. Prosjektet er finansiert av 

FHF og Innovasjon Norge. NSL har startet arbeidet 

med å få etablert et prosjekt kalt ”Forbrukeroppfatning 

fersk fisk” hvor hovedmålet er å komme fram 

til de best egnede målemetodene som beskriver forbrukerens 

oppfatning av fersk fisk. Med best egnede 

målemetoder menes mest praktisk anvendelige og 

kostnadseffektive målemetoder i forhold til ståsted i 

verdikjeden; fersk fisk innlandsmarkedet. 

3.2 FANGSTDATO 

Fiskeri- og kystdepartementets fersk fisk strategi ble 

lansert høsten 2007. Ett av tiltakene i denne strategien 

var ønsket om å innføre merking med fangstdato. 

Ønsket ble innlemmet i høringen av endring av 

merkeforskriften som ble sent til høring høst 2007. 

Oppsummert her er NSL sitt svar til høringen: 

Endring av merkeforskriften bestod av innføring av 

merking med fangstområde, art/handelsbetegnelse, 

produksjonsmetode (vill/oppdrett), som er en EU 

tilpasning og fangstdato, som er et nasjonalt ønske. 

Forslaget om fangstdato er ønsket fordi forbrukeren 


ønsker mer informasjon, når kvaliteten på fisken skal 

bedømmes. NSL stiller seg positiv til innføring av de 

EU tilpassede merkekravene. 

NSL er ikke enig i at fersk fisk skal merkes med fangstdato. 

Ved eksport av fisk vil merking med fangstdato 

være konkurranse-vridende i forhold til andre 

land som ikke merker med fangsdato. Det vil være en 

kraftig forskjellsbehandling hvis fisk skal merkes med 

fangst-/slaktedato når dette i dag ikke gjøres på kjøtt. 

Kvaliteten til fersk fisk påvirkes av en rekke momenter, 

som temperaturforløpet ved transport og oppbevaring, 

hvilket fangstredskap som er brukt, hvilken 

sesong fisken er fanget i, samt hygienen ved behandling 

og oppbevaring av fisken. Det er ikke alene nok 

å bedømme kvalitet ut i fra tid. En sterk økning i svinnet 

blir resultatet, da mange forbrukere vil velge bort 

fisk av god kvalitet fordi deres subjektive oppfatning 

av hvor gammel fisk bør være, ikke stemmer med alderen 

på den fisken som er tilgjengelig. NSL mener 

at en merking med fangstdato alene ikke gir god nok 

informasjon. Det vil være et stort behov for kunnskap 

om kvalitetsbedømming i tillegg, noe den vanlige forbruker 

ikke har. Myndighetene burde heller investere 

i og motivere til kompetanseheving blant de som til 

daglig bedømmer fiskens kvalitet og bruksområde. 

3.3 MARINT VERDISKAPNINGSPROGRAM (MVP) 

Norsk landbruksnæring har i mange år hatt et verdiskapningsprogram 

som gir tilskudd til næringsutvikling 

av bransjen. Marint verdiskapningsprogram ble etablert 

av Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 og ført 

videre i 2007 med en totalramme på 65 mill. kr. 

NSL har vært en aktiv pådriver for å få programmet 

på plass. Det skal gi tilskudd til kommersielt nettverkssamarbeid 

som er rettet mot økt verdiskapning 

i markedet. Flere av NSL’s medlemmer har fått 

tilskudd til prosjekter. Arbeidsgruppen for MVP har 

planlagt å ha 3 møter i 2008. Høgskolen i Nordland 

og BI/Universitetet i Oxford har satt i gang et følgeforskningsprosjekt, 

som skal evaluere effektene av 

MVP på sjømatnæringen. 

3.4 FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS 

FORSKNINGSFOND (FHF) 

NSL fikk ny FOU-koordinator med tittel utviklingssjef 

for stillingen pr. 14. august 2007. Kristin Lauritzsen

le ansatt etter tidligere Geir Tevasvold. Disse personene 

har vært kontaktpersoner overfor FHF. 

I 2007 har NSL hatt tre programmer løpende finansiert 

av FHF og Innovasjon Norge: 

– Handlingsplan Innlandsmarkedet med 

fagansvarlig Ingebrigt Overby, NSL 

– Handlingsplan Laks som ble koordinert i 

samarbeid med FHL. Håvard Y. Jørgensen har 

vært ansvarlig ved NSL 

– Handlingsplan Krabbe 

Leif Harald Hanssen ved NSL har vært sekretær for 

Krabbeutvalget og ansvarlig for prosjektene 

I 2007 kom evalueringsrapporten av FHF, og NSL har 

påpekt urimeligheten ved at: 

– NSL ikke er representert i styret til FHF 

– NSL ikke har samme prosjektfinansiering av 

FOU-koordinatorer, som FHL og Norges Fiskarlag 

– NSL bør være representert i styret til FHF 

3.5 MARKEDSFØRING AV SJØMAT I NORGE 

Arbeidet med generisk markedsføring av sjømat ble 

videreført 2007. Markedsføring av sjømat er svært aktuelt 

i forhold til den tverrdepartementale handlingsplanen 

for et sunnere kosthold i befolkningen, hvor 

økt forbruk av sjømat er et av tiltakene man ønsker 

å satse på. NSL har arbeidet med å synliggjøre forskjellene 

i markedsføring av fisk og kjøtt, blant annet 

i media. Generisk markedsføring av sjømat i Norge 

var også en av de aktuelle sakene i NSLs forespørsel 

om et møte med politisk ledelse i Fiskeri- og kystdepartementet, 

som ble sendt i november 2007. 

3.6 PRISFORHANDLINGER FISKESALGSLAGENE 

NSL deltar nå i prisforhandlingene i samtlige torskesalgslag; 

Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal 

Fiskesalgslag(SUROFI) og Vestnorges Fiskesalslag. 

I forbindelse med fastsettelse av minstepris på 

taskekrabbe, stavsild(kvitlaks) og alle typer villfanget 

skjell i Norges Råfisklags distrikt, ledet Leif Harald 

Hanssen fra NSL forhandlingene på vegne av industrien. 

I prisdrøftelsene med SUROFI krevde NSL en protokolltilførsel 

i forbindelse med fastsettelse av minstepris- 

en på sei. Den fastsatte minstepris på sei ekskluderer 

etter vår oppfatning sei til fersk anvendelse. 

Enkelte fiskeslag er mer ømfintlige for svingninger i 

markedet enn andre, og det har medført at NSL etter 

påtrykk fra kjøpergruppen har bedt om suspensjon 

av minsteprisen på enkelte fiskeslag i deler av året. 

Dette har vedrørt prisen på lyr, lysing og kveite. 

Norges Råfisklag har nå gitt signaler om at man er 

villige til å se på om det finnes mulighet for å finne et 

mer fleksibelt system for prisfastsettelse for enkelte 

fiskeslag, for å fange opp svingningene i markedet. 

Arbeidet med dette vil bli gjort i 2008. 

3.7 REGULERINGSMØTET 

NSL har deltatt med representanter i Reguleringsmøtene 

i Fiskeridirektoratet i mai og november 

2007. I reguleringsmøtene har næringen anledning 

til å komme med innspill til reguleringen og gjennomføringen 

av de ulike fiskerier. 

3.8 ERSTATNINGSORDNING VED SANERING 

NSL har i flere år arbeidet for etablering av en erstatningsordning 

for dekning av tap i forbindelse 

med pålagt utslakting av oppdrettsfisk. Vi har sett 

flere eksempler på at små og mellomstore oppdrettere 

må selge anleggene etter sykdomsutbrudd og 

pålegg om nedslakting av hele biomassen. Vi finner 

det helt uholdbart at enkeltoppdrettere blir pålagt å 

bære det hele og fulle ansvaret for bekjempelse av 

visse sykdommer i oppdrettsnæringen, uten at Staten 

eller næringa for øvrig bidrar økonomisk overfor 

den rammede aktøren. 

Regjeringa har i sin ”Strategi for en konkurransedyktig 

norsk havbruksnæring” sagt at de vil utrede oppretting 

av et næringsfinansiert fond til delvis dekning av 

oppdretters egenandel av forsikring. NSL står fast ved 

at det er et stort behov for å få på plass en ordning 

som begrenser tapet for den enkelte oppdretter som 

rammes av sykdomsutbrudd. NSL mener finansieringen 

av ordningen bør være delt mellom Staten og 

oppdretterne, og eventuelt forsikrings-selskapene. 

Den må være obligatorisk for samtlige oppdrettere. 

Det må også innvilges et sykdomsamnesti, slik at 



oppdretterne ikke risikerer straffereaksjoner ved innrapportering 

av sykdom, eller mistanke om sådan. 

På den måten kan en kartlegge sykdomstilfellene og 

få et inntrykk av det totale spredningsbildet. Det er 

helt nødvendig å ha full oversikt over hvor sykdommen 

finnes for å få til en effektiv bekjempelse eller 

begrensning. Dagens bekjempelsesregime, hvor en 

hele tiden er på etterskudd og stort sett har konsentrert 

seg om saneringsslakting, har utspilt sin rolle. 

3.9 MAKSIMAL TILLATT BIOMASSE (MTB) 

1. januar 2005 ble MTB innført som nytt produksjonsregulerende 

system i oppdrettsnæringa. Erfaringen 

med dette systemet har vist at etablering og håndheving 

av regelverket har hatt en klar negativ effekt 

for små aktører i næringa. Regulering av produksjonstoppene 

for hver konsesjon oppleves som konkurransevridende 

for små og mellomstore aktører. 

Aktører med flere konsesjoner (MTB-er) har større 

mulighet til å utnytte produksjonsvolumet enn mindre 

aktører. Større selskaper kan dermed ha en jevn 

produksjon over året, mens dette er vanskelig for aktører 

med få konsesjoner. 

NSL har foreslått at MTB beregnes som et gjennomsnitt 

over en periode på 1 år. Dette vil gi bedre muligheter 

for de små aktørene til å utnytte sine produksjonsmuligheter 

enn ved innmelding av stående biomasse på 

gitte datoer, slik regelverket sier i dag. Dette innebærer 

at en til forskjell fra dagens ordning kan overstige 

MTB i perioder, bare gjennomsnittet over året ikke 

overstiger MTB totalt. En snitt MTB gjennom året vil 

også være med på å fjerne en del grensetilfeller rundt 

overskridelse av MTB. En gjennomsnittsberegning vil 

også motvirke at uforutsette hendelser utløser overtredelsesgebyr 

for enkeltaktører. 

3.10 AREALAVGIFT 

Regjeringens ”Strategi for en konkurransedyktig 

norsk havbruksnæring” signaliserer en mulig innføring 

av avgift for bruk av areal i kystsonen. Høsten 

2007 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående 

av statssekretærer fra flere departement som har 

startet utredning av dette. 

NSL har gitt både skriftlig og muntlig innspill til arbeidsgruppen. 

Vi ser gjerne en omdisponering av da- 


gens skatter og avgifter fra stat til kommunene. Arealavgiften 

må imidlertid komme som en omfordeling 

av det næringa allerede betaler til staten, slik at det 

samlede skatte- og avgiftstrykket ikke øker. Staten 

tar i dag inn vederlag for konsesjonene, 

og både Fiskeridirektoratet og Mattilsynet tar gebyrer 

for å utøve forvaltningsoppgaver for oppdrettsnæringa. 

Fra begynnelsen av 2008 har også Fylkesmannen 

i flere regioner innført gebyrer for tilsvarende forvaltningsoppgaver. 

NSL mener næringa er tjent med 

at lokalsamfunnene får sin del av dette. 

Regjeringen har sagt at den vil ta endelig stilling til 

spørsmål om arealavgift i forbindelse med statsbudsjettet 

for 2009. 

3.11 TILDELINGSKRITERIER FOR NYE 

LAKSEKONSESJONER 

Regjeringen har sagt at det skal gjennomføres en ny 

runde med tildeling av laksekonsesjoner i 2009. Tildelingskriteriene 

skal utarbeides fram mot framlegging 

av statsbudsjett for 2009. 

For fortsatt å sikre Norges posisjon som leverandør 

av oppdrettslaks i et økende marked, mener oppdrettsutvalget 

det er rom for økning av produksjonsvolumet, 

slik regjerningen sier i strategimeldingen. 

Effekten av tildeling av nye konsesjoner i 2009, vil 

ikke komme før i 2010 og 2011. Utvalget mener derfor 

det bør gis en økning i MTB for dagens aktører, 

for å imøtekomme etterspørselen etter norsk laks. 

Dersom den annonserte tildelingen av nye konsesjoner 

skal styrke mindre aktører og bidra til nyrekruttering, 

bør konsesjonene tildeles gratis. Enkeltkonsesjonærene 

som kjøpte konsesjoner til 5 mill. ved 

siste tildelingsrunde, er neppe ferdige med nedbetaling 

av konsesjonslånet. En konsesjonsavgift vil 

uansett tappe bedriftene for egenkapital og således 

gjøre de til lett bytte for oppkjøp. 

3.12 OVERTREDELSESGEBYR 

I 2007 ble det fastsatt en reaksjonsforskrift som åpnet 

for forvaltningsreaksjoner ved overtredelse av 

akvakulturregelverket. Dette resulterte i at Fiskeridirektoratet 

i løpet av høsten 2007 skrev ut overtredelsesgebyr 

for totalt 90 millioner kroner, til

oppdrettere som hadde for høy innmeldt biomasse. 

Etter korrigeringer av informasjon og dialog mellom 

næring og forvaltning ble samlet overtredelsesgebyr 

redusert til ca 30 millioner. Likevel har enkeltaktører 

fått bøter på flere millioner kroner. 

NSL mener praksisen som ble fulgt høsten 2007 mht 

ilegging av overtredelsesgebyr, treffer oppdrettere 

tilfeldig og ikke har den preventive virkningen som 

var tilsiktet. I flere av sakene har overskridelsene 

vært en følge av utenforliggende forhold, men likevel 

er oppdretterne påført store økonomiske belastninger. 

Gebyrene er basert på prognoser, og det har blitt 

benyttet ulike grunnlag for innrapporterte prognoser. 

De er bl.a. basert på variabler som svinnprosent, 

temperatur, fôrfaktor m.m. Vi vet for eksempel at 

variasjoner i fôrfaktor, satt til 1,1 eller 1,3, har mye å 

si for prognosen. Etter vår vurdering er det uriktig å 

basere bøtelegging på et slikt ”flytende” grunnlag. 

Informasjonen rundt handteringen av overtredelsesgebyr 

har vært mangelfull. Sammenlignet med informasjonsflyten 

næringsaktørene har vært vant med fra 

forvaltningen, har informasjonen om overtredelsesgebyrene 

vært svært mangelfull. Det ekstremt høye 

bøtenivå som ilegges mener NSL er helt urimelig, 

sammenlignet med bøtelegging som blir gjort ellers 

i samfunnet. 

Forsettlig overtredelser skal straffes. Det må imidlertid 

ikke være slik at uforutsette hendelser og uforskyldte 

endringer skal danne grunnlaget for å skrive 

ut milliongebyrer. 

NSL har bedt Fiskeri- og kystministeren om å revurdere 

praksisen ved dagens ordning, som medfører 

unødig mye støy og advokathjelp for å få korrigert 

størrelsen på overtredelsesgebyrene. NSL ønsker en 

dialog med forvaltningen om hva som er korrekt i 

forhold til overskridelser. 

3.13 SALG AV AVLSSELSKAPET AQUA GEN 

NSL har vært aksjonær i avlsselskapet Aqua Gen. 

Høsten 2007 ble det kjent at en gruppe aksjonærer 

hadde akseptert et bud fra det tyske selskapet EW 

Group GmbH på gruppens 50,2 % aksjeandel i Aqua 

Gen AS. Dette salget utløste forkjøpsrett hos øvrige 

aksjonærer. 

Det ble da foretatt en sondering av mulighetene til 

å hevde forkjøpsretten. Flere personer og bedrifter 

tilknyttet NSL deltok i arbeidet, og styreleder frontet 

saken i media. Arbeidet førte imidlertid ikke fram. 

3.14 PANCREAS DISEASE (PD) 

Antall sykdomsutbrudd av Pancreas Disease (PD) i 

Norge økte betydelig i 2007 i forhold til året før. PD 

var trolig den mest tapsbringende sykdommen i oppdrett 

på Vestlandet dette året. Mattilsynet har utarbeidet 

en tiltaksplan for systematisk bekjempelse 

av PD. I løpet av 2007 ble PD vedtatt oppgradert til 

B-sykdom, og det ble også vedtatt en egen soneforskrift 

for bekjempelse av PD for området Egersund 

– Hustadvika. 

Parallelt med de tiltakene Mattilsynet har iverksatt 

har oppdretterne i området etablert et eget 3-årig 

prosjekt for å bekjempe PD. Dette arbeidet ledes av 

en styringsgruppe, hvor NSL er representert med Leif- 

Rune Pedersen, leder i oppdrettsutvalget. Pedersen 

har fått rollen som nestleder av styringsgruppen for 

PD-bekjempelse på Vestlandet. Målet for arbeidet er 

å redusere antall utbrudd og arbeide forebyggende 

mot sykdommen, slik at den ikke blir et permanent 

problem. Veterinær Paul Nergård er tilsatt for å lede 

prosjektet. 

3.15 ARBEIDET I LAKS- OG ØRRETSAKEN 

Meldingsåret har vært fylt av mange og store oppgaver 

knyttet til markedsadgang for laks og ørret til EU 

og Russland. NSL har lagt betydelige administrative 

ressurser inn i dette arbeidet. Oppsummert i begivenheter 

og hendelser i meldingsåret ser listen slik ut: 

Russlandsaken 

Januar 2006 kunne bare bedrifter som var godkjent 

av russiske veterinærmyndigheter eksportere fersk 

laks og ørret til i Russland. I november 2006 ble forbudet 

utvidet slik at det også rammet eksporten av 

frossen laks og ørret. 

NSL har gjennom hele 2007 jobbet aktivt for å få flere 

bedrifter godkjent for salg til det Russiske markedet. 

NSL mener at forbudet skaper en uholdbar konkurransevridning 

for de bedriftene som ikke har fått 

tilgang. Eksportstansen til Russland har i særs grad 

rammet frittstående eksportører og tradere. 



I 2007 har det vært flere besøk av Russiske inspektører 

på norske anlegg. Det har vist seg vanskelig 

å få en skikkelig dialog med russiske myndigheter, 

og forutsigbarheten i inspeksjonene har vært lav. 

Tilbakemeldingen etter inspeksjonene har også vært 

mangelfull. 

Det er viktig å presisere at alle bedriftene som ble 

inspisert av russiske myndigheter allerede var godkjente 

av Mattilsynet i samsvar med norsk og EU/ 

EØS-regelverk for produksjon av fisk og fiskevarer 

for innenlands og utenlands omsetning. 

Januar 2007 var følgende bedrifter godkjent for eksport 

til Russland: 

H 107 Brandasund fiskeforedling 

SF 364 Martin Birknes eftf. 

T 126 Lerøy Aurora AS 

N 169 Nordlaks Produkter AS 

N 742 Høllalaks AS 

ST 337 Lerøy Midnor AS 

ST 400 Marine Harvest Norway AS, avd. Ulvan 

ST 423 Salmar AS 

M 394 Pan Fish Norway AS, avd. Eggebønes 

Desember 2007 var følgende bedrifter godkjente for 

eksport til Russland. 

T 126 Lerøy Aurora AS *) 

N 169 Nordlaks Produkter AS Godkjent pr 19.06.07 

N 742 Høllalaks AS Godkjent pr 19.06.07 

ST 337 Lerøy Midnor AS Godkjent pr 19.06.07 

ST 400 Marine Harvest Godkjent pr 19.06.07 

Norway AS, avd. Ulvan 

ST 423 Salmar AS Godkjent pr 19.06.07 

M 394 Pan Fish Norway AS, Godkjent pr 19.06.07 

avd. Eggebønes 

SF 222 Slakteriet AS Godkjent pr 19.06.07 

SF 364 Martin Birknes Eftf. AS Godkjent pr 19.06.07 

H 82 Bremnes Seashore AS Godkjent pr 19.06.07 

F-480 Grieg Seafood Godkjent 21.09.07 

Finnmark AS 

T-380 Flakstadvåg Laks AS Godkjent 21.09.07 

H-107 Brandasund Godkjent 21.09.07 

Fiskeforedling AS 

H-120 Feie Røykeri AS Godkjent 21.09.07 

*) Midlertidig stengt for eksport pga bygging av ny fabrikk. 

Nyvurdering av dumpingsaken på laks: 

Åpnet 21. april 2007, gjelder dumping (og ikke 


skade). Undersøkelsesperiode er hele 2006. 

Nyvurderingen forventet slutt innen 21.07.2008. 

Opprinnelig undersøkelsesperiode var 01.10.2003 - 

30.09.2004, midlertidig avgifter fra 6,8 til 24,5% fra 

27.04.2005. Minstepris (eventuelt variable dumpingavgifter) 

ble innført fra 18.01.2006 for fem år. 

Nyvurderingen er basert på en anmodning februar 

2007 fra fem medlemsland: Italia, Litauen, Polen, 

Portugal og Spania. Bakgrunnen for nyvurderingen er 

trolig misnøye med Storbritannias holdning i sko og 

andre dumpingssaker. I undersøkelsen ble svarfristen 

for spørreskjema (på hele 68 sider) satt til 9. august, 

senere forlenget til 31. august. Nyvurderingen involverte 

30 selskap, det var et meget arbeidskrevende 

spørreskjema, i en hektisk tid av året. De utvalgte 

bedriftene dekket omtrent 62% av eksporten til EU. 

Nyvurdering av dumpingsaken på ørret: 

Åpnet 15. mai 2007, gjelder dumping (og ikke 

skade). Undersøkelsesperioden er 1. april 2006 - 31. 

mars 2007. Nyvurderingen forventes avsluttet innen 

15.08.2008. Opprinnelig undersøkelsesperiode: 

01.10.2001 - 30.09.2002, midlertidig avgift 21,4% 

fra 19.09.2003, deretter dumpingavgift 19,9% fra 

12.03.2004 for fem år. Nyvurderingen er basert på 

henvendelse fra PWC. Undersøkelsen var meget arbeidskrevende 

for bedriftene. 20 selskap først, deretter 

redusert til 15. Omtrent 60% av eksporten i den 

aktuelle perioden ble brukt i utvalget, totalt var eksporten 

til EU ca 4.500 t. 

WTO saken 

I januar 2006 vedtok EU et nytt femårig minsteprisregime 

på norsk laks. Som følge av dette stevnet 

Stoltenberg-regjeringen EU inn for WTO sitt 

tvisteløsningsorgan. Endelig utfall i saken er ventet 

i september 2008. 

- 10.08.2007: WTO-panelets rapport på 337 sider 

ble forelagt partene 10. august. 

- 16.11.2007: Rapporten ble først offentliggjort 

16. november etter oversettelse til WTOs tre 

offisielle språk. 

Norge vant på 22 punkter hvor EU har brutt WTOregelverket. 

Panelet konkluderte med at EUs tiltak 

mot norsk laks strider mot WTOs regelverk. 

22 punkter gikk i Norges favør. Dette er det høyeste 

antall brudd som noensinne er funnet av et WTOpanel 

i en anti-dumpingsak. På 15 punkter konklud-

erte Panelet med at EU ikke hadde brutt WTOs antidumpingavtale, 

mens det av prosess¬økonomiske 

grunner ikke tar stilling til 10 punkter som følge av 

at Panelet har løst tvisten om disse anførslene på 

andre punkter. 

Hovedfunn i WTO panelets rapport 

• Panelet konkluderte at Europakommisjonen 

iverksatte undersøkelsen av norsk laksenæring 

på feil grunnlag, uten at hele EUs ”hjemmeindustri” 

støttet klagen. 

• Panelet sa at EU ikke kan begrense 

antidumping¬undersøkelsen til situasjonen for 

skotske oppdrettere alene. 

• EU skulle også ha vurdert situasjonen for sine 

filetprodusenter i andre deler av EU når både 

hel fisk og laksefileter var omfattet av undersøkelsen. 

• Panelet fastslo også at EU tok feil i at deres 

”hjemmeindustri” var skadet. 

• Panelet fant feil i EUs utvalg av de undersøkte 

norske selskapene. 

• Panelet fant en rekke feil i beregningene (bl.a. 

kostnadene), noe som har betydning for utregningen 

av dumpingmarginene for de norske 

selskapene. 

• Norge fikk medhold i at EUs beregninger av 

minsteprisene som ble innført på norsk laks, er 

uriktige. 

Resultatet av WTO kjennelsen forventes implementert 

innen september 2008. 

NSL tror dommen vil føre til en justering (reduksjon) 

av minstepris, eller bortfall av minstepris. 

Næringens sak mot EU 

Som en respons på urettmessige straffetiltak mot 

norsk oppdrettsnæring, stevnet NSL og FHL i samarbeid 

med Salmar Farming AS, Hydrotech AS, Hallvard 

Lerøy AS og Lerøy Midnor AS, EU inn for EF domstolen 

i Luxemburg. Stevningen ble gjort på vegne av 

næringen. Saken føres av næringens advokat Trond 

S. Paulsen. 

I all hovedsak har dette vært en skriftlig prosedyre. 

Den skriftlige prosedyren er avsluttet i desember 

2006. Rettsmøtet, som tar noen timer, kan komme 

så sent som i 2009. Endelig dom kan komme inntil 

6 mnd etter dette. Vinneren får saksomkostningene 

dekket av motparten. 

Egen sak 

Fjord Seafood Norway AS, Fjord Seafood Scotland 

Farming Ltd og Alsaker Fjordbruk AS fører en egen 

sak mot EU sitt råd. Saken føres av advokatfirmaet 

Schjødt. Følger samme tidsplan som næringens sak. 

USA-saken 

Fra og med 1990 har Norge hatt eksportforbud på 

hel sløyd laks til USA (noen unntak). 

I den nevnte perioden har en kunnet eksportere filet 

fra Norge til USA uten straffetoll. Fraktkostnader på 2 

USD/kg, og økende konkurranse med chilensk og kanadisk 

fersk laks, har gjort det amerikanske markedet 

uinteressant. Dette bekreftes da eksportørene 

som har hatt markedstilgang til USA, ikke ha benyttet 

seg av denne. Det har vært dialog mellom norske 

myndigheter, NSL og amerikanske myndigheter 

i 2007. 

Ved utgangen av 2007 står saken fremdeles uendret. 

3.16 HANDEL MED PELAGISK FISK TIL 

RUSSLAND 

Meldingsåret har vært fylt av mange og store oppgaver 

knyttet til markedsadgang for pelagisk fisk til 

Russland. Oppsummert i begivenheter og hendelser i 

meldingsåret ser listen slik ut: 

I et møte 28.09.2007 mellom Den Russiske Veterinærtjenesten 

(DNV) og Mattilsynet var det enighet 

om at det ikke var hensiktsmessig å endre det eksisterende 

regimet for eksport av pelagisk fisk mellom 

Norge og Russland. Den 30. oktober var tonen 

endret, og i et brev fra DNV ble det sagt at det fra og 

med 15. november bare var lov å importere pelagisk 

fisk fra syv norske virksomheter som russerne hadde 

inspisert og godkjent. 

Etter stor aktivitet fra norske myndigheter og næringen, 

ble fristen først endret til 15. desember, deretter 

25. januar 2008. Ved utgangen av 2007 gikk 

handelen med pelagisk fisk til Russland mer eller 

mindre som normalt. 

3.17 TRANSPORTUTFORDRINGER 

I 2007 har NSL jobbet jevnt for å løse transportutfordringene, 

som i økende grad har skapt vansker for 


næringen. Problemene har i første rekke vært knyttet 

til transport av fisk via terminal, og da spesielt 

via NorCargo sin terminal på Skårer. Situasjonen har 

vært alvorlig, og NSL har lagt saken frem for Fiskeri- 

og Kystdepartementet og Samferdselsdepartementet. 

NorCargo er eid av Posten Norge, som igjen eies 

av Samferdselsdepartementet og den Norske stat. 

Ved utgangen av 2007 er det enda store utfordringer 

på transportsiden i norsk fiskerinæring. 

3.18 LAKSERAPPORTEN 

I 2007 gav NSL ut Lakserapporten hver uke. Lakserapporten 

er basert på innrapporterte tall (priser) fra 

eksportører. Prisene er for superior laks i ulike størrelser, 

FCA Oslo. NSL utarbeidet rapporten i samarbeid 

med FHL. Frem til uke 43 bestod Lakserapporten 

av en prognosepris og en pris med faktisk omsetning 

fra forrige uke. Prognoseprisen ble fjernet etter uke 

43, da den kunne utgjøre en fare for brudd på konkurranselovgivningen 

mht innsidetall og handel med aksjer. 

Videre ble innrapporterte tall gjort tilgjengelig 

for hele næringen ved samme tidspunkt. Også dette 

ble gjort i uke 43. NSL har gjennom 2007 jobbet jevnt 

for å forbedre Lakserapporten. 

3.19 HØRINGSUTTALELSER 

NSL har gitt høringsuttalelser i forbindelse med 

følgende saker: 

• Forskrift om endring av forskrift om grenseverdier 

for rester av veterinærpreparater i næringsmidler 

av animalsk opprinnelse 

(til Mattilsynet) 

• Handlingsplan mot pankreassjukdom med 

tilhørende forskrifter 



• Regler for verdisertifisering av fangstbasert 

akvakultur, samt regler for økologisk akvakultur, 

tilleggsregler for blåskjell 

(til Debio) 

• Ny forskrift om transport av akvakulturdyr 


• Forslag om endring av regelverket for fangstbasert 

akvakultur – endrede regler for lagring 

av fisk i mellomlagringsmerd 

(til Fiskeri- og Kystdepartementet) 

• Forskriftsendringer som følge av nye 

EU-forordninger om tilsetningsstoffer i fôr 


• Forskrift om grenseverdier for rester av 

veterinærpreparater i næringsmidler 


• Forskriftsendringer i forbindelse med innføring 

av ny ordning for stamfisktillatelser for oppdrett 

av laks, ørret og regnbueørret 


• Endringer i Tilsetningsstoff-forskriften 


• Forskrift om sikkerhetsmekanisme ved import 

av landbruksvarer fra utviklingsland omfattet av 

ordningen for generelle tollpreferanser, GSP 

(til Landbruksdepartementet) 

• Innspill til utredning om betaling for bruk av 

areal i kystsonen 

(til Finansdepartementet) 

• Evaluering av Fiskeri og havbruksnæringens 

forskningsfond, FHF 


• Høring av utkast til forskrift om nasjonale 

bestemmelser om detaljhandel i henhold til 

forordning nr. 853/2004 (H2) 


• Høring vedrørende utkast til endring av forskrift 

om merking av næringsmidler, Merkeforskriften 

(til Mattilsynet)

4. fagbladet norsk sJømat 

Bladet Norsk Sjømat hadde et bra år 

i 2007. Gjennom 6 utgivelser har NSL 

satt søkelyset på mange aktuelle saker. 

5. årsmøtet 

NSLs årsmøte i 2007 ble arrangert i Lisboa Portugal, 19.04. til 

22.04. Turen inkluderte butikk og bedriftsbesøk. 56 personer 

deltok på turen, 30 av disse var stemmeberettiget. 

Foruten ordinære årsmøtesaker ble det orientert om følgende: 

– forholdet Portugal – Norge v/Den norske ambassade, Lisboa 

– det portugisiske markedet for norsk fisk v/Eksportutvalget 

for fisk 

Besøk hos foredlingsbedriften GELPEIXE. 


6. fou prosJekter 

6.1 OPPLÆRING AV ANSATTE I FISKEDISK 

For å sikre forbrukerne god kvalitet og tilstrekkelig 

holdbarhet på fersk fisk, er det nødvendig med faglig 

kompetanse og erfaring i alle ledd i verdikjeden. Ikke 

minst i detaljistleddet hos dagligvarekjedene der det 

er stor turnover på de ansatte. NSL har i samarbeid 

med dagligvare-kjedene som har manuelt betjente 

fiskedisker, Eksportutvalget for fisk og Innovasjon 

Norge, utviklet et IT-basert interaktivt opplæringsprogram 

for disse medarbeiderne. Programmet er 

ferdigutviklet, og kan lastes ned via NSL’s hjemmeside 

www.nsl.no. Programmet ble laget på bakgrunn 

av ønsker fra dagligvaresektoren som bruker slike 

interaktive opplæringsprogram på de ulike fagområdene 

fisk, kjøtt, frukt/grønt og lignende. Programmet 

er distribuert til dagligvarekjedene og brukes av 

ansatte i butikkene. 

6.2 SUPERFERSK FISK MED RIKTIG KVALITET 

Sammen med SINTEF har NSL et brukerstyrt innovasjonsprosjekt 

(BIP) via Matprogrammet til Norges 

Forskningsråd. Prosjektet startet høsten 2007 og vil 

etter planen pågå ut 2009. 

Det involverer hele verdikjeden fra flåte til detaljist. 

Prosjektet har som mål å finne løsninger som gir mindre 

fangstskader, bedre ombordhåndtering, forbedret informasjonsflyt 

og kjølekjede. Dette slik at holdbarheten 

forlenges med minimum 3 dager regnet fra fangsttidspunkt 

til konsumentkjøp. De største utfordringene 

med dagens omsetning av fersk brettpakket fisk er 

logistikk, kvalitet og holdbarhet. Prosjektet vil forsøke 

å bedre disse forholdene, og evt. påpeke svakheter i 

kjeden som man evt. kan studere nærmere. 

Prosjektets oppstartsmøte ble holdt i september 

2007 hos SINTEF Fiskeri og Havbruk hvor alle bedriftspartene 

i prosjektet var til stede. Prosjektplanene 

ble gjennomgått og diskutert i detalj. I oktober 2007 

ble det utført et forskningstokt med linefangst og pakking 

av villtorsk og hyse ombord på MS Havstjerna. 

Fisken ble landet hos Snorre Seafood AS i Måløy og 

ført videre henholdsvis som superkjølt og lagret på 

is. Deretter ble begge forsøksgruppene transportert 

via NorCargo til NorCargo’s kjølelager i Trondheim 

og videre til Lerøy-Haarberg AS i Trondheim, hvor 

den ble vurdert. Derfra ble fisken distribuert til matvarehuset 

Ultra og Ica Maxi på Moholt i Trondheim. 

Tid- og temperaturforløpet ble kartlagt gjennom hele 


verdikjeden fra fangst (0 døgn) til detaljist (7 døgn). 

Det ble dessuten tatt prøver av fiskekjøttet for ulike 

mikrobiologiske og kjemiske analyser etter 0, 1, 6 og 

7 døgns kjølelagring. I tillegg ble et forskningstokt 

gjennomført i desember 2007 utenfor Hammerfest, 

med bruk av flere trålere fra Akers Seafood AS. Så 

langt har man ikke oppnådd målet å dokumentere 

3 døgns økt holdbarhet. Resultatene blir brukt til å 

planlegge nye forsøk i 2008. 

6.3 SJØMAT SOM FASTFOOD 

NSL og Matforsk har etablert et prosjekt finansiert 

via Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond 

(FHF). Prosjektet skal utvikle produkter av sjømat for 

Fastfoodkjedene, hvor de deltakende bedriftene skal 

gjennomføre pilotprosjekter mot dagens eller framtidige 

kunder. Produktene skal tilfredsstille forbrukernes 

krav om smak i forhold til andre hurtigmatprodukter 

på markedet. De skal kunne tilberedes ved 

hjelp av utstyret og ingrediensene Fastfoodkjedene 

bruker i dag uten at de gir sjenerende lukt til andre 

produkter eller lokalene. Utkast til konsepter, som de 

deltagende bedrifter kan velge å bruke, skal utvikles. 

Arbeidet har i 2007 vært rettet mot å utvikle lakseburgere 

med ulike mengder ryggkjøtt fra laks tilsatt. 

Det er gjennomført flere prøveproduksjoner i laboratorieskala 

(16/4, 2/5, 3/5 og 7/11) ved Matforsk hvor 

ulike andeler ryggbeinkjøtt fra henholdsvis Williksen 

AS og Marine Harvest AS ble blandet inn. Det har 

vært flere planleggingsmøter og en prosjektsamling 

ved Matforsk den 12. juni med 12 deltagere i tillegg 

til inviterte foredragsholdere og prosjektmedarbeidere. 

I løpet av samlingen ble det gjennomført 2 

smakstester. Det ble utviklet ulike laksekarbonader/ 

burgere, og 3 produkter ble valgt ut for videre arbeid 

i prosjektet. 

To resepter ble valgt for optimalisering i trinn 3 som 

omfatter videreutvikling og optimalisering av laksekarbonader 

og lakseburgere. Hovedutfordringene 

mhp råstoffet var et høyt fettinnhold på ca. 22%, 

mengden blodflekker/nyrevev og holdbarheten på 

fryst ryggbeinkjøtt. Produktene ble testet sensorisk 

etter 1 ukes fryselagring av ryggbeinråstoffet. 

Resultatene ble dessverre nedslående i andre forsøksrunde. 

Samtlige tre produkter hadde en tydelig 

usmak og ga en fettaktig hinne i ganen med emmen 

ettersmak. Ryggbeinråstoffet ble framstilt etter

samme metode første og andre gang men likevel ble 

resultatene svært forskjellige. Årsaken til forskjellene 

er sannsynligvis kvalitetsvariasjoner i lakseråstoffet. 

Konklusjonen ble at ryggbeinkjøtt fra laks ikke egner 

seg for produksjon til Fastfood. NSL vil videre 

fokusere på bruk av optimalt råstoff til produktene. 

Prosjektet vil bli vridd slik at man først tar utgangspunkt 

i en kartlegging av markedets krav og preferanser, 

og deretter utvikler nye produkter basert 

på kartleggingen av markedet. Prosjektet vil derfor 

bli utvidet og ført videre til medio 2009. Planen er 

å presentere de nye resultatene for sjømatnæringen 

under Sjømatdagene 2009. 

6.4 KATEGORIUTVIKLING AV FARSE- 

PRODUKTER I DAGLIGVAREHANDELEN 

Fiskemat har hatt en synkende markedsandel av 

sjømatomsetningen i Norge de siste årene med unntak 

av ferskpakkede karbonader med mer fisk, nye 

smaker og nye navn. NSL har i samarbeid med Norconserv 

et prosjekt som skal utvikle næringens evne 

til å modernisere eksisterende produkter, og utvike 

nye produkter som er av kategorien ”ready to eat” 

eller ”ready to cook”. Det vil skje en heving av kompetansen 

når det gjelder teknologiske foredlingsprosesser, 

nye pakkemetoder og ny emballering. 

Prosjektet er finansierte via Fiskeri- og havbruksnæringens 

forskningsfond (FHF). Målet er å snu 

den negative trenden for farseprodukter i det norske 

markedet vha tiltakene som er nevnt, slik at omsetningen 

øker med +1% i 2007, +2% i 2008 og +3% i 

2009. 

Kurset ”Hvordan kan produsenter av fiskemat knekke 

kjedekoden?” ble forsøkt gjennomført 22.-23. oktober 

i Oslo. Alle NSL’s medlemsbedrifter ble inviterte 

til å delta på kurset. 

JF Consulting og Balanza Markeds- og kompetanseledelse 

var innleid for å lede kurset. 

I tillegg ble det gjort forsøk på å starte et nettverk av 

bedrifter inn mot kategoriutvikling av farseprodukter 

til dagligvarehandelen. Her ble 12 utvalgte NSL bedrifter 

spesielt invitert til å delta. Dessverre måtte NSL 

avlyse begge de planlagte arrangementene i oktober 

2007 pga for lav påmelding fra medlemsbedriftene. 

De ble forsøkt mobilisert med direkte telefonkontakt, 

men uten at det lyktes å øke påmeldingen av den 

grunn. NSL planlegger nye framstøt mot bedriftene 

for i siste halvdel av 2008. 

NSL har signert en oppdragskontrakt med Norconserv 

som faglig leder av prosjektet. Planen er å høste 

erfaringer med en markedstilpasset produktutviklingsprosess 

fra NSL’s prosjekt ”Sjømat som Fastfood” 

og anvende disse i kategoriutviklingsprosjektet. 

Så snart nettverket av NSL-bedrifter er etablert, vil 

de som forplikter seg til å delta aktivt i prosjektet, 

få velge seg et konkret utviklingskonsept som de 

skal få faglig støtte og veiledning til å gjennomføre. 

Det er planlagt 3 fellessamlinger for bedriftene i nettverksarbeidet. 

6.5 SPORBARHET I INNENLANDSMARKEDET 

FOR FERSK HVITFISK (TRAINS) 

Sporbarhetsprosjektet er finansiert via Fiskeri- og 

havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Innovasjon 

Norge (IN). Målet er å innføre Tracefish 

standardens anbefalinger i norsk sjømatindustri. Det 

vil skje gjennom implementering av elektronisk verdikjedesporing 

i utvalgte kjeder. Grunnlaget vil bli lagt 

på bedriftenes data- og informasjonssystem, med 

unik global identifisering av vareenhetene i kjeden. 

Implementeringen skal skje ved: 

1. Import/eksport av standardiserte meldinger 

(Tracefish teknisk standard), mellom datasystemer 

levert av ulike IKT-leverandører til næringen. 

2. Elektronisk eksport og import av sporbarhetsdata 

i standard format, som spesifisert i TraceFish XML, 

blir mulig. Videre organisering av gjennomgående 

sporbarhet i hele kjeden overlates til fiskebedriftene 

og IKT-leverandørene. 

Erfaringer og effekter vil bli sammenstilt og dokumentert 

vitenskapelig. 

Det gjelder spesielt: 

• Tekniske og organisatoriske utfordringer 

• Erfaringer fra gjennomføring av 

endringsprosessene 

• Dokumentasjon av effektene av innføring av 

Tracefish, særlig kost/nyttevurderinger 

Erfaringene vil komme hele den norske Sjømatindustrien 

til gode. Det vil dessuten bli lagt til rette for å ta 



ut synergi med annen næringsmiddelindustri. Formidlingen 

av resultatene vil bli gjort i samarbeid mellom 

organisasjonene FHL, NSL og Norges Fiskarlag. 

Oppstartsmøtet for TRAINS var den 21. august 2007 

i Oslo. Her deltok 21 deltagere og 3 observatører. 

Viktige sporbarhetsbegreper ble forklart og hva som 

skal gjøres i prosjektet. Geir Kuvås fra Landbruksdepartementet 

introduserte regjeringens e-sporingsprosjekt 

som skal samkjøre alt arbeid med sporbarhet 

når det gjelder matvarer produsert i Norge. 

Bedriftene Vikomar AS, Naustvik Gruppen AS, Coop 

Norge, Råfisklaget og TraceTracker Innovation ASA 

holdt separate innlegg om sitt arbeid med sporbarhet. 

Det ble til slutt gjort en oppsummering og diskusjon 

rundt hovedpunktene i prosjektet. 

En kartlegging av material- og informasjonsflyten for 

fersk fisk ble gjennomført hos henholdsvis Naustvik 

Oslo AS den 22. august, Coop Mega Bærum den 13. 

september og Vikomar AS den 14. september i år. 

Rapporter om informasjonsoverføringen mellom bedriftene 

er utarbeidet. Det er etablert en metode for å 

mappe enkeltlinjer på sluttseddel til unike koder. Sunnmøre 

og Romsdal Fiskesalgslag (SUROFI) vil koordinere 

sitt sporbarhetsarbeid med Norges Råfisklags og 

Norges Sildesalgslags aktiviteter for å gjøre informasjonen 

på sluttseddelen sporbar. Fiskeriforskning tok 

initiativet til et felles IT-møte den 31. oktober 2007. 

Hensikten var å presentere behovene og nytten av 

en standard for elektronisk informasjonsutveksling 

(TraceCore XML). I tillegg til å utveksle erfaringer ved 

integrasjon og tilpasning av standarden. 

Det 30. oktober -07 var det et prosjektmøte hos 

Vikomar AS på Bud hvor resultatene fra kartleggingen 

av bedriftene (finne utfordringene og barrierene 

i forhold til sporbarhet), ble presentert og videre aktiviteter 

planlagt. Vikomar AS ble inkludert i prosjektet 

for å sikre at mottaksleddet blir ivaretatt. En revidert 

prosjektbeskrivelse og et revidert budsjett ble 

sendt til Innovasjon Norge for godkjenning. Den 4. 

og 5. desember 2007 ble det gjennomført nye sporbarhetsmøter 

for henholdsvis TRAINS-prosjektet og 

for det omfattende e-sporings-prosjektet som ledes 

av Geir Kuvås ved Landbruks og Matdepartementet. 

Under TRAINS møtet ble statusen og utfordringene 

for prosjektet presentert av Kine Mari Karlsen fra 

Fiskeriforskning. En samarbeidskontrakt mellom alle 

bedriftspartene i prosjektet og NSL 

ble signert ved årsskiftet. 


6.6 DOKUMENTASJON AV AT SJØMAT ER SUNT 

Forbrukerne i og utenfor Norge stiller økende krav til 

maten de spiser. Det er krav om at produktene ikke 

skal være helseskadelige, de skal helst være sunne 

og ha en forebyggende eller kurerende virkning på 

bestemte sykdommer eller lidelser. Tidligere var relativt 

få mennesker opptatt av sammenhengen mellom 

mat og effektene den har på helsen. Nå er det 

nesten allment vedtatt at maten vi spiser skal være 

sunn. 

Sjømat inneholder flere av de mest helsefremmende 

næringsstoffene vi kjenner. Den representerer et 

naturlig alternativ til en rekke helsekostprodukter/ 

piller, og den er vår viktigste kilde til langkjedede 

flerumettede fettsyrer (PUFA). PUFA fettsyrene beskytter 

mot hjerte-/karsykdommer, diabetes, flere 

typer kreft og er viktige for hjernens utvikling og 

funksjon. Ved å inkludere mer sjømat i kostholdet, 

kan vi innta viktige næringsstoffer i sin naturlige form 

samtidig som vi automatisk spiser mindre av annen 

usunn mat. Vårt kosthold vil bli sunnere. 

Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens 

forskningsfond (FHF). Målet er å samle dagens 

tilgjengelige dokumentasjon om sammenhengen 

mellom sjømatinntak og virkningene på helsa vår. Informasjonen 

skal gjøres tilgjengelig for næringen på 

en lettfattelig og objektiv måte. I neste omgang kan 

bedriftene bruke informasjonen til markedsføring 

av sjømat generelt. Prosjektet blir koordinert med 

et nordisk nettverksprosjekt ”MARIFUNC” når det 

gjelder bruk av tilgjengelig dokumentasjon fra prosjektet 

(www.marifunc.org ). 

Informasjonen fra MARIFUNC vil bidra til at det blir 

utarbeidet en populærvitenskapelig brosjyre om helseaspektene 

ved å innta sjømat, på tilsvarende måte 

som er gjort ved Irish Sea Fisheries Board (BIM) i Irland. 

NSL’s brosjyre vil bli skrevet på norsk. Fiskeriforskning 

vil tilrettelegge informasjonen som skal 

brukes i den norske brosjyren. 

Brosjyren vil: 

– være et referansedokument for NSL, industripartnere, 

dietetikere, medisinere, lærere, sykepleiere, 

studenter og for folk flest som er interessert i 

helsefordelene ved å spise sjømat 

– ha ernæringsrelatert informasjon med fokus på 

norsk kosthold og levesett

Det vil bli laget tre populærvitenskapelige artikler og/ 

eller fire nyhetsbrev. En medarbeider med journalistisk 

bakgrunn vil delta i utformingen av artiklene/ 

nyhetsbrevene basert på informasjonen nevnt over. 

6.7 OPTIMALISERING AV KVALITETEN PÅ 

FRYST HVITLAKSMASSE (STAVSILD) 

Den norske fiskematindustrien har i flere år benyttet 

fryst hvitlaksmasse til produksjon av fiskemat på 

grunn av den spesielt gode vannbindingsevnen til 

fiskekjøttet. I de siste årene har industrien erfart at 

kvaliteten på norsk hvitlaksmasse er redusert, og at 

fryst hvitlaksmasse fra utlandet er mer jevn på kvaliteten 

og derfor blir foretrukket. 

Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens 

forskningsfond (FHF). Målet er å øke kvaliteten 

på norsk blokkfrossen hvitlaksmasse og derigjennom 

øke verdiskapningen for norsk fiskeindustri. Prosjektet 

skal avdekke viktige forhold knyttet til kvaliteten 

på fryst hvitlaksmasse. De tre leddene (fangst, foredling, 

distribusjon) i verdikjeden skal analyseres for 

å øke kvaliteten. Sentrale aktører innen de ulike leddene 

har deltatt for å sikre praktisk innsikt og erfaring 

knyttet til prosessen. Prosjektet er delt inn i to faser; 

en kartleggings- og en forsknings-/optimaliseringsfase. 

Finansieringen omfatter kun kartleggingsfasen. 

Oppstartsmøtet ble gjennomført den 29. november 

2007 i Trondheim. Modolv Sjøset AS, Rørvik Fiskemat 

AS deltok fra foredlingssiden og ”Selvåg Senior” og 

”Norfisk” deltok fra flåtesiden. I tillegg til MaxMat AS 

i Bodø, vil alle disse være med i prosjektet. Fiskeriforskning 

er leid inn som faglig leder av prosjektet. Det 

praktiske arbeidet vil starte i mars 2008 i forbindelse 

med neste hvitlakssesong. 

6.8 ANVENDELSE AV PRE-RIGOR FILET AV 

LAKS SOM RÅSTOFF TIL SALTING OG RØYKING 

Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom NSL, 

Norconserv og Fiskeriforskning og ble avsluttet i januar 

2007. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond 

(FHF) finansierte prosjektet. Forsøkene viste at 

det er mulig å injeksjonssalte laksefilet pre-rigor og 

likevel oppnå fullt ut tilfredsstillende resultater med 

hensyn til produktutbytte etter prosessen. Det ble 

funnet at graden av gaping var mindre for pre-rigor 

enn for post-rigor råstoff. Pre-rigor filetene krympet 

totalt 7-11% gjennom prosessen mens post-rigor 

fileter krympet ubetydelig. Det var ingen forskjell i 

utbyttet mellom de to råstoffvariantene. Instrumentell 

fargemåling viste at pre-rigor produsert røkt laks 

var signifikant rødere og mer gul på farge, enn postrigor 

framstilt røkt laks. Etter 35 døgns kjølelagring 

var imidlertid forskjellene omtrent utlignet. 

Effekten av temperatur under tørke og røykeprosess 

med hensyn på kvalitetsegenskapene, ble undersøkt. 

Det viser seg at tørke- og røyketemperatur 

påvirker prosessutbyttet signifikant, og at man kan 

styre utbyttet ved å regulere parametrene innenfor 

et intervall på 7% poeng for pre-rigor injeksjonssaltede 

fileter. 

Pre-rigor injeksjonssaltede og røykte fileter (direkteprosessert), 

pre-rigor injeksjonssaltede og tørrsaltede 

og røykte fileter (kombisaltet) og post-rigor tørrsaltet 

og røykt filet (tradisjonell), ble undersøkt etter prosessering 

og kjølelagring i 14, 35 og 48 dager. Holdbarheten 

med hensyn på mikrobiologisk innhold, 

sensorisk kvalitet, farge, saltinnhold og vektutbytte 

ble undersøkt hos de tre variantene. Etter 48 døgns 

kjølelagring, var den mikrobiologiske grenseverdien 

ikke overskredet for noen av produktene. Sensorisk 

ble den direkteprosesserte varianten vurdert å ha 

mindre røyksmak, mindre fasthet, mer ”fethet”, mindre 

tyggemotstand og mer klebrighet enn de andre 

to variantene. Saltinnholdet i de tre variantene var 

relativt likt etter 48 døgn. 

Forsøkene ble utført både hos Norconserv og hos 

Fiskeriforskning. Basert på resultatene kan man si at 

kombisalting, er en egnet metode for pre-rigor råstoff 

som gir et ønsket saltinnhold. Injeksjon ga også 

god saltfordeling i muskelen, mens tørrsalting ga 

en tørrere overflate. Ved kombisalting oppnår man 

de tradisjonelle egenskapene og beholder samtidig 

utbyttet. Et oppfølgingsprosjekt på pre-rigor prosessering 

til røkt laks, vil bli søkt etablert i 2008. Dette 

prosjektet vil fokusere på hvordan rødfargen kan 

beholdes i fiskekjøttet i størst mulig grad gjennom 

salte- og røykeprosessen. 

6.9 TILTAKSPAKKE TASKEKRABBE 

NSL har i beretningsperioden utført sekretariatsfunksjonen 

for det nasjonale Krabbeutvalget. 



Krabbeutvalget har følgende sammensetning: 

– Jan Erik Strøm, Fiskeslagslagenes Samarbeidsråd 

– Anton Fjeldvær, NSL 

– Tor Løkeland, NSL 

– Alf Albrigtsen, Fiskeridirektoratet 

– Bjørn Morvik, Norges Fiskarlag 

Arbeidet for Krabbeutvalget består i sekretærfunksjon 

for utvalget, tilrettelegging og gjennomføring av den 

årlige Krabbekonferansen samt oppfølging av prosjekter 

Krabbeutvalget har initiert og som er finansiert 

over Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond. 

I 2007 er det arbeidet spesielt med følgende prosjekter 

på krabbe: 

Ressurskartlegging 

Havforskningsinstituttet har fortsatt arbeidet med ressurskartlegging 

i tråd med det som har vært gjennomført 

tidligere år. Arbeidet skjer i samarbeid med LURprogrammet. 

Arbeidet for 2007 har kommet i gang og det er kontakt 

med ca 20 fiskere som foretar den registreringen som 

prosjektet krever. På den konferansen som ble arrangert 

på Karmøy våren 2007 kom det fram at man ønsket 

at Rogalandskysten på nytt kom med i arbeidet. HI har 

nå engasjert 3 fiskere i Rogaland som skal levere data 

fra 2007-sesongen. 

Det forutsettes at arbeidet videreføres i 2008 på 

samme nivå som i år. 

Spesialisert teinefiske med større kystbåt 

Krabbeutvalget bevilget midler til utvikling av et fiskefartøy 

(inntil 15m) spesialisert for teinefiske. Prosjektet 

ble lagt på is grunnet for lav pris på kongssnegle, og 

fiskeren har besluttet å kun fiske krabbe i kombinasjon 

med tradisjonelt garnfiske. 

Krabbeutvalget vil vurdere om det kunne være hensiktsmessig 

å omdefinere prosjektet til et mer generelt 

prosjekt, hvor man får engasjert en arbeidsgruppe 

hvor interesserte fiskere deltar og man kobler dette 

opp sammen med andre prosjekter. 

Dette kan f.eks være: 

– LUR-programmet (kongssnegle) 

– Oppgradering av fartøy for levendefangst 


Rekruttering av krabbefiskere 

HitraMat AS har gjennomført rekrutteringsmøter i Bodø 

og på Fosen i 2007 for å sette ytterligere fokus på mulighetene 

i krabbefisket, og for å få yngre fiskere til å 

satse på fiske etter taskekrabbe. 

Oppforing av taksekrabbe 

Krifo Fisk AS i Roan er i gang med et forsøk med oppforing 

av taskekrabbe. Anlegget som benyttes er landbasert. 

Utnyttelse av bur/leggmat og rogn i fiskemat 

Rørvik Fisk AS gjennomfører et prosjekt for å utnytte 

restprodukter fra taskekrabbe i fiskemat, blant annet 

krabbekaker. 

MAP-pakking av krabbeklør 

Titran Canning AS har gjennomført et forsøk med MAPpakking 

av krabbeklør for å forlenge holdbarheten på 

produktet. Markedet har ikke respondert på produktet 

og konklusjonen var at det ikke var tilstrekkelig interesse 

for produktet, selv om det viste seg at man kunne 

oppnå lengre holdbarhet på produktet ved MAP-pakking. 

Prosjektet vil ikke bli videreført. 

6.10 SKATTEFUNNPROSJEKTER/ MARINT 

VERDISKAPNINGSPROGRAM 

NSL har i samarbeid med SINTEF videreført muligheten 

for medlemmene til å ha fokus på bruk av skattefunnordningen, 

men kontakten har i større grad gått utenom 

NSL sine medarbeidere og mer vært som en direkte 

kontakt mellom medlemsbedrifter og SINTEF. 

I mange tilfeller egner medlemsbedriftenes virksomhet 

seg til støtteberettiget tiltak, gjerne fra Innovasjon 

Norge (Marint verdiskapningsprogram), Norges Forskningsråd, 

fylkes/kommunevise tiltaksmidler og lignende. 

NSL yter gjerne bistand for å få kartlagt mulighetene, 

og kan bistå i så vel søknadsprosessen som i oppfølgings- 

og rapporteringsprosessen. 

6.11 KVEIS I FERSK FISK 

NSL fikk høsten 2007 innvilget et prosjekt på reduksjon 

av parasitten kveis som naturlig forekommer i fiskekjøttet 

til hvitfisk. Målet er å undersøke mulighetene for å 

redusere antallet kveis i torskemuskelen ved å legge 

rund torsk i issørpe noen timer før den sløyes.

Fiskere har observert at kveisen vandrer fra muskelen 

og inn mot innvollene når rund torsk ligger i issørpe. 

Det blir forklart med at kveisen flykter bort fra kuldefronten 

som beveger seg innover i fisken, det vil si at 

kveisen søker mot et varmere område. 

For å avkrefte eller bekrefte disse observasjonene, skal 

forholdene undersøkes systematisk av Fiskeriforskning. 

De skal variere lagringsbetingelsene for rund torsk 

i laboratorieforsøk for å finne ut hvilken betydning de 

har. Resultatene fra forsøkene skal benyttes til å velge 

ut et par varianter, som skal undersøkes i større skala 

ombord i båt. 

Det er planlagt å gjennomføre tre gjentatte storskala undersøkelser 

hvor torsken blir behandlet, kjølt og transportert 

på to ulike måter etter bløgging. De foreslåtte 

behandlingsmåtene vil bli justert etter innspill fra næringen 

og fra resultatene fra laboratorieforsøkene. Etter 20 

timer skal fisken fileteres og filetene skal pakkes i tette 

plastposer og fryses raskt inn. Antall kveis i hver filet vil 

deretter bli registrert, ved en nøye gjennomlysning av 

hver filet. Etter en slik opptelling, kan en sammenlikne 

antallet kveis for hver av behandlingsmåtene. 

NSL har avtalt et samarbeid med Fiskeriforskning som 

FoU partner. Prosjektarbeidet har planlagt oppstart i 

januar/februar 2008 og vil etter planen være avsluttet 

innen juni 2008. 

6.12 FORPROSJEKT: STRATEGIUTVIKLING I 

FORHOLD TIL FOREDLINGSINDUSTRIEN 

På 1970-tallet bestod filetsektoren av nærmere 100 

fabrikker. De fleste av disse har gått konkurs eller har 

flagget ut sin virksomhet til andre land. I dag er det kun 

12 filetbedrifter igjen, på eksportsiden. Samtidig som 

produkter fra fiskeri- og havbruksnæringen har økende 

eksportverdi, går andelen bearbeidede produkter jevnt 

tilbake. Hvordan kan denne utviklingen forklares, hva 

har de gjenværende bedriftene gjort for å overleve. Og 

hva er årsakene til at eksporten endrer seg mot større 

andeler ubearbeidede produkter? 

De siste 10-15 årene er det blitt gjennomført en rekke 

studier av lønnsomheten og rammebetingelsene til 

foredlingsindustrien (Fiskeriforskning og Norges Fiskerihøgskole) 

samt studier av ringvirkningene (SINTEF 

Fiskeri og Havbruk). Foredlingsutvalget til NSL ønsker å 

framskaffe en oversikt over alle disse undersøkelsene, 

og på bakgrunn av disse få svar på om årsakene til 

dagens negative utvikling for foredlingsindustrien er 

klarlagt og dokumentert i rapporter eller artikler. 

Målet med forprosjektet var å framskaffe en oversikt 

over alle forskningsprosjekter som har vært gjennomført 

eller pågår, når det gjelder fiskeforedlingsindustriens 

lønnsomhet og rammebetingelser, samt ringvirkningene 

av den. Deretter ble det vurdert om det var 

behov for å etablere nye forskningsprosjekter. 

Forstudien fokuserte på: 

a. Hovedkonklusjonene 

b. Grunnlaget for å gjennomføre en forsknings- og 

næringspolitisk prosess 

Rapporten fra forprosjektet vil inneholde kvalitative 

konklusjoner samt en del statstikk som underbygger 

konklusjonene. Den vil innholde referanselister som 

skiller mellom de mest vesentlige publikasjonene og 

utfyllende litteratur. Noe plass vil også bli brukt til 

å begrunne hva som trengs av ny kunnskap innen 

fagfeltet. 

Høsten 2007 ble det gjennomført et telefonmøte mellom 

medlemmene i Foredlingsutvalget til NSL og forsker 

Edgar Henriksen ved Fiskeriforskning. Deretter kom 

prosjektarbeidet i gang. Resultatene fra prosjektet ble 

presentert under Industridagene 2008 som en del av 

Sjømatdagene 22.-24. januar 2008. Det vil bli publisert 

som en populærvitenskaplig artikkel i bladet Norsk Sjømat 

og dessuten vil en oppdragsrapport bli skrevet. 

6.13 CRUSTASEA 

NSL er koordinator for et pågående EU-prosjekt på 

krabbe. Målet med prosjektet er å etablere beste metode 

når det gjelder kvalitetssortering og utprøving av 

teknologi for transport av krabbe. Det vil si målet er å 

redusere og eliminere dødeligheten og kvalitetstapet 

etter fangst for dermed å øke markedsmulighetene for 

skalldyr. Fordi NSL er formell koordinator av prosjektet 

medfører dette en stor grad av involvering i prosjektet. 

Arbeidets omfang anslås å være 0.5 årsverk. Teknologisk 

Institutt (TI) i Oslo er faglig leder av prosjektet. 

Partnerne i prosjektet representerer forsknings- og 

innovasjonsmiljø, fiskeriorganisasjoner, foredlingsindustri, 

leverandørindustri, og kommer fra Island, Italia, 

Irland, Storbritannia, Spania, Portugal og Norge. 

Foruten NSL er Teknologisk Institutt, Møreforsking, 

Matforsk, HitraMat AS og Datadesign AS norske partnere 

i prosjektet. Leif Harald Hanssen, NSL er koordinator 

for prosjektet, mens Hilde Skarra, Teknologisk 

Institutt er prosjektleder. Prosjektperioden går over 3 

år: September 2006 – August 2009. Den totale bud- 


sjettrammen for prosjektet er på 20 mill NOK, hvorav 

finansieringen fra EU utgjør 13,6 mill NOK (68%). 

Nærmere informasjon om prosjektet kan finnes på 

www.crustasea.com 

6.14 FRESHLABEL 

NSL deltar i et EU-finansiert prosjekt – FreshLabel – 

sammen med 21 partnere fra 9 europeiske land. Prosjektets 

hovedmål er å utvikle et skreddersydd system 

for felles anvendelse for kjøtt- og fiskeindustrien i 

Europa, hvor man kontrollerer kjølekjeden og utvikler 

en forpakning som gir nødvendig informasjon basert 

på tid og temperatur. NSL er tilknyttet som referansepartner 

til prosjektet. Prosjektet baserer seg på å 

prøve ut ny teknologi når det gjelder å spore produkters 

tid og temperaturforløp fram til konsumenten. 

Teknologien er patentert i flere land og prøves nå 

ut på ulike matvarer som er følsomme for temperatursvingninger 

i forhold til kvalitetsreduksjon. En 

merkeindikator på produktet vil vise tid- og temperaturforløpet 

og restholdbarheten. Teknologien ble 

presentert av den tyske prosjektkoordinatoren for 

prosjektet under Industridagene som en del av Sjømatdagene 

22.-24. januar 2008. I tillegg til NSL er 

Brødrene Remø AS norsk partner i prosjektet. 

Prosjektet har en total kostnad på 19 mill NOK, hvorav 

EU finansierer 12,5 mill NOK. Prosjektperioden 

løper fra oktober 2005 – september 2008. 

Nærmere informasjon om prosjektet kan finnes på 

www.freshlabel.net 

6.15 MULIG NYTT SKJELLPROSJEKT 

”MUSSELTRANS” 

NSL har fått innvilget en Step 1 søknad ”MusselTrans” 

til etablering av et nytt prosjekt for EU’s 7 rammeprogram 

under forutsetning av at NSL blir koordinator 

for prosjektet. NSL har høsten 2007 hatt møte med 

Teknologisk Institutt i Oslo for å planlegge skrivingen 

av en full Step 2 søknad ”MusselTrans” for sektoren 

”Research for SME Associations”. 

Formålet med prosjektet er å utvikle beste praksis 

og mer effektiv teknologi for håndtering, kvalitetssortering 

og transport i skjellnæringa. De foreløpige 


planene omfatter 14 partnere fra 8 land (Norge, Nederland, 

Portugal, Irland, Storbritannia, Island, Frankrike 

og Tyskland). NSL er tiltenkt rollen som formell 

koordinator og Teknologisk Institutt som faglig leder 

av prosjektet. Dersom prosjektet blir innvilget og 

gjennomført, vil det få stor nytteverdi for skjellnæringa. 

Søknad step 2 ble sendt til EU den 27. november 

2007 og den har her passert det første godkjenningstrinnet. 

Endelig svar på søknaden vil komme i løpet 

av 2008. 

6.16 FORPROSJEKTER- SÆRSKILT 

STRATEGIARBEID FOR FOU/FHF 2007 

Det ble utført en studietur, en workshop og diverse 

møtevirksomhet i regi av FHF i forbindelse med utarbeidelsen 

av Handlingsplanen 2008. 

NSL arrangerte seinhøsten 2007, en FoU formidlingssamling 

for sitt styre samt de tillitsvalgte i 

fagutvalgene til NSL. De store linjene for FoU-arbeidet 

til NSL ble diskutert her og videre planer for FoU 

arbeidet fastlagt.

7. formidling og studieturer 

7.1 LAKSEDAGENE OG OPPDRETTSDAGENE PÅ 

HELL 2007 

Laksedagene og Oppdrettsdagene, 22. til 24. januar 

2007, var et samarbeid mellom SpareBank1 Midt-Norge, 

AKVAGroup ASA, VESO, If skadeforsikring og NSL. 

Med 270 deltakere var konferansen en suksess, og 

befestet sin posisjon som en av de største laksekonferansene 

i Norge. 

Markedsprisen 2007 

Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) har 

siden 1994 kåret Årets Lakseeksportør. Hensikten er å 

hedre en eksportør av norsk laks, lakseprodukter og/ 

eller ørret som har utmerket seg på en positiv måte 

innenfor ett eller flere av følgende områder: 

• Salg og markedsbearbeiding 

• Samarbeid 

• Produktutvikling 

• Kvalitet 

• Struktur og omstilling 

• Økonomi 

I forbindelse med Laksedagene og Oppdrettsdagene i 

2007 besluttet NSL at prisen fra og med 2007 skulle 

utvides til å omfatte all eksport av fisk og sjømat fra 

Norge – og omdøpes til «Markedsprisen». 

Markedsprisen 2007 gikk til Nordlaks AS fra Stokmarknes. 

Juryen for Markedsprisen 2007 bestod av Lars 

Liabø fra Kontali Analyse, Olav Jamtøy fra AKVA Group, 

Merete Kristiansen fra EFF og Gustav-Erik Blaalid fra 

Norsk Fiskeoppdrett. 

7.2 KRABBEKONFERANSEN 2007 

Krabbekonferansen i 2007 ble arrangert på Scandic 

Prinsen hotell i Trondheim i januar med 79 deltakere. 

På konferansen ble følgende tema behandlet: 

• Havforskningsinstituttet: resultater fra 

ressurskartleggingsprosjektet 

• Gjennomgang av krabbesesongen 2006 

• Markedssituasjonen for taskekrabbe – hvordan 

oppfattes produkter av taskekrabbe i 

varehandelen? 

• Hva betyr design for mersalg av krabbeprodukter? 

• Oppdatering av situasjonen med AZA(algegift) 

i taskekrabbe 

• Rekruttering av nye og unge fiskere til fisket etter 

taskekrabbe – hva kan gjøres? 

• Presentasjon av gjennomførte og pågående 

prosjekter 

– RSW i kystflåten 

– Fangstbehandling av taskekrabbe 

– Biprodukter fra taskekrabbe som foringrediens 

til torsk 

– Status i CrustaSea 

7.3 AQUA-NOR 2007 

7.3.1 NSL 

NSL deltok med egen stand under Aqua-Nor 14. – 17. 

august i Trondheim. Messen ble meget godt besøkt 

og et stort antall medlemmer, leverandører og andre 

interesserte besøkte NSLs stand. 

Deltakelse på messen gir anledning til profilering av 

NSL, Norsk Sjømat og FIAS, samtidig som det er en unik 

mulighet til å møte medlemsbedrifter, viktige forbindelser 

og ikke minst presentere det brede spekter av 

områder NSL arbeider innenfor. 

7.3.2 FIAS felles stand 

Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS (FIAS) arrangerte 

en felles stand for noen av leverandørene. FIAS hadde 

ca. 80 kvadratmeter, og 14 leverandører var med på 

denne standen for å vise litt hva FIAS representerer og 

arbeider med. Standen hadde felles profil og var godt 

mottatt både blant utstillerne og besøkende bedrifter. 

Denne aktiviteten vil også bli fulgt opp på Nor Fishing 

i 2008. 

7.3.3 Trygg Mat seminar 

NSL arrangerte sammen med Aquatic AS, for 6. året 

på rad, en konferanse under Aqua Nor 2007. Dato for 

arrangementet var torsdag 16. august og ble holdt på 

messeområdet. 

Fra Fiskehelse til Trygg Mat var årets tittel. Vi satte 

fokus på kvalitetssikring i havbruksnæringen og hadde 

også en bolk for tiltak mot smittespredning. 

Til slutt hadde vi fokus på fersk fisk til forbruker. 

7.4 FELLES REISE TIL IFFA-MESSEN 

IFFA-messen er Europas største prosess- og utstyrsmesse 

som arrangeres hvert 3. år i Frankfurt. Dette er 

en messe som er regnet for næringsmiddelindustriens 

mekka både med tanke på teknologiske nyvinninger 

og maskiner for næringsmiddelindustrien. Derfor 

burde mange innen fiskeindustrien også kjenne sin 


esøkelsestid for å få med seg trender og nyheter på 

maskin- og utstyrssiden. På den teknologiske siden er 

det fokus på slakting, prosessering, pakking, transport, 

lager, hygiene og salg. 

Parallelt med maskinmessen arrangeres IFFA Delicat 

som presenterer trender innen delikatesser, spesialiteter 

og gourmet-mat. Her finner man spennende 

ferske produkter innen kjøtt, fisk og pasta, men også 

frosne delikatesser. Her kan det være mange gode 

ideer å plukke opp for innovative bedrifter som tenker 

på produktutvikling og vil følge med i nye trender 

på kontinentet. Det var ca. 20 deltakere fra både 

medlemsbedrifter og leverandører. 

7.5 EUROPEAN SEAFOOD EXPOSITION 2007 

NSL arrangerte også i 2007 felles tur til sjømatmessen 

Europea Seafood Exposition i Brüssel. Turen var 

fulltegnet med 90 deltakere, og som tidligere år ble 

det også denne gangen foretatt en butikkrunde. Etter 

hvert har dette blitt det årlige møtestedet for alle som 

selger sjømat i det europeiske markedet, og kan vise 

til deltakere fra over 140 ulike land. 

7.6 STUDIETUR TIL ENGLAND 

FIAS arrangerte en studietur til England for å besøke 

en av Youngs Bluecrest største fabrikker i Grimsby. Vi 

besøkte også leverandører før turen gikk videre til 

London. Der deltok vi på European Fish and Seafood 

Conferance 2007. En konferanse som ble arrangert 

av Norconserv og Campden & Chorleywood Food Research 

Association og UK Sea Fish Industry. 

Vi hadde møte med Sainsbury i London og hadde en 

gjennomgang av en av deres butikker. 

Det var 16 deltakere. 

7.7 ANUGA-MESSEN I KØLN 

- verdens største næringsmiddelmesse 

Messen fant sted i Køln 13.-17. oktober 2007, men 

NSL arrangerte denne fellesturen til ANUGA-messen 

fra mandag 15. oktober til torsdag 18. oktober. Målgruppen 

for denne messeturen var foredlingsbedrifter 

innen næringsmiddelindustrien i Norge. Vi var 20 

deltakere; både medlemsbedrifter og leverandører. 

ANUGA er en av verdens største matvaremesser. Mes- 


sen arrangeres hvert annet år, og det var over 6.000 

utstillere fra over 100 forskjellige land denne gang. 

Et besøk her vil gi nyttig kunnskap om trender og utviklingstrekk 

i store deler av næringsmiddelindustrien. 

Nytt av året er en egen avdeling for fersk hurtigmat av 

bl.a. fisk. Mer info på www.koelnmesse.de. 

7.8 NORDISK RÅD FOR FISKEHANDLERE (NRF) 

Det ble arrangert årsmøte i Nordisk Råd for Fiskehandlere 

i Gøteborg 5. mars 2007. 

Saker som ble tatt opp var Nordisk Mesterskap 2008 

og valg av nytt sekretariat. 

7.9 FISKENS DAG 

Fiskens Dag er fagdagen for alle som produserer og 

omsetter sjømat i det norske markedet. Fiskens Dag 

2007 ble arrangert under Matfestivalen i Ålesund og 

ca. 60 deltok på konferansen. Temaet var som tidligere 

hvilke muligheter bedriftene har for å øke sjømatomsetningen 

i Norge. Innleggene på konferansen 

omhandlet blant annet kapasitetskrisen i transportnæringen 

og sporbarhet. Fra Domstein Enghav as fikk 

vi presentert strategier og resultater, mens Sibylla fortalte 

hvilke krav de stiller til sine leverandører av nye 

produkter. Mattilsynet leverte resultatene fra tilsynskampanjen 

2007 i fiskedisk og EFF gav oss status 

for det norske sjømatmarkedet. 

7.10 MESSETUR TIL “CHINA FISHERIES & 

SEAFOOD EXPO” DALIAN 

NSL arrangerte i november 2007 messetur i forbindelse 

med China Fisheries & Seafood Expo, som denne 

gang ble arrangert i Dalian. 22 personer deltok på 

turen til Kina. 

I tillegg til besøk på messen, var det lagt opp til bedriftsbesøk 

både i Dalian og Qingdao, hvor deltakerne 

på turen fikk besøkt kinesisk fiskeindustri. Det var 

også lagt opp til besøk på fiskemarkedet og hos hypermarkedskjeder 

i Beijing. 

Under messa holdt Eksportutvalget for fisk i Kina og 

Indonesia, en orientering om de asiatiske sjømatmarkedene, 

i tillegg til at deltakerne i gruppen hadde 

anledning til å delta på de arrangementer EFF hadde 

under messen.

8. konkurranser 

8.1 NM I SJØMATPRODUKTER FOR HÅNDVERKSBEDRIFTER 

NSL arrangerte i 2007 NM i Sjømatprodukter for håndverksbedrifter, og kåret Norges beste fiskekake, fiskekarbonade, 

ferdigrett, fiskepudding og åpen klasse. Tema for åpen klasse var ”hurtigmat”. 

Målet med konkurransen er å oppmuntre håndverksbedriftene til å tenke nytt og kreativt for å fremme utviklingen 

av nåværende og nye produkter basert på sjømat. 

Konkurransen ble arrangert i samarbeid med Tine BA og Arne B. Corneliussen AS. 

Vinnerne av NM i Sjømatprodukter for håndverksbedrifter 2007 ble: 

Klasse: Fiskekaker 

Gull: Brødrene Berggren AS, Sandefjord 

Sølv: Dalen Fisk og Fiskemat AS, Ålesund 

Bronse: Knutstad & Holen AS, Hamar 

Klasse: Fiskekarbonader 

Gull: Knutstad & Holen AS, Hamar 

Sølv: Dalen Fisk og Fiskemat AS, Ålesund 

Bronse: Brødrene Berggren AS, Sandefjord 

Klasse: Fiskepudding 

Gull: Brødrene Berggren AS, Sandefjord 

Sølv: Tre Søstre AS (Søstrene Hagelin), Bergen 

Bronse: Knutstad & Holen AS, Hamar 

Klasse: Ferdigretter 

Gull: Jeløy Fisk og Vilt AS, Moss 

Sølv: Fiskeeksperten Reinhartsen AS, Kristiansand 

Bronse: Tre Søstre AS (Madam Bergren), Bergen 

Klasse: Åpen Klasse - hurtigmat 

Gull: SeaSnacks fra Fiskeeksperten Reinhartsen AS, Kristiansand 

Sølv: Ørretpølse fra Knutstad & Holen AS, Hamar 

Bronse: Scampigrill fra Mathuset Jacobs, Oslo 

Juryleder: 

Frode Kvamstad 

Juryen bestod av: 

Bård Monsen Arne B. Corneliussen AS 

Marie Steinslien Tine FOU 

Morten Kjærnes World Pac Norge AS 

Tom Jubal Tidligere ansatt i NOPO - Norske Potetindustrier AS 

Jørn Nerlien Alimenta AS 

Frank Jacob Johansen Toro AS 

Tilberedningen ble utført av Morten Moe, ansatt i Maestro Storkjøkken. 


8.2 NM I SJØMAT 

Finalen i NM i Sjømat for fiskehandlere i faghandelen og dagligvarehandelen ble avholdt under Matfestivalen i 

Ålesund. Før finalen var det avholdt tre kvalifiseringsrunder rundt om i landet. Konkurransen er et samarbeid mellom 

NSL og de tre dagligvarekjedene med manuelt betjente ferskvaredisker. I tillegg er konkurransen økonomisk 

støttet av myndigheter, EFF, Fiskesalgslagene, Oslo Fiskehall og Fiskehandlerne i NSL. 

Vinnerne av NM i Sjømat 2007 ble: 

Gull: Bjørnar Amdahl fra Meny Grønland 

Sølv: Klas Roger Arvesen fra Meny Indre Havn Sandefjord 

Bronse: Johnny Guthe fra Meny Indre Havn Sandefjord 

Dommerpanelet bestod av: 

Ole Jacob Holen Knutstad & Holen 

Britt Kristiansen Kurs og Opplæringskontor for matfagene 

Svend Bodin ICA Norge 

Sissel Myran Meny / Norgesgruppen 

Rikke Eg Nielsen COOP 

8.3 NM I RØKT OG GRAVET LAKS 

NSL gjennomførte NM i røkt og gravet laks under Aqua Nor i Trondheim. 

Vinnerne av NM i røkt og gravet laks ble: 

Kaldrøkt 

1 premie: Holmefjord Lakseprodukter AS 

2 premie: Seafood Farmers of Norway AS 

3 premie: Sjømat 

Varmrøkt 

1 premie: Leica Fiskeprodukter AS 

2 premie: Flekkefjord Fisk og Skalldyr AS 

3 premie: Maritim Food AS 

Gravet laks 

1 premie: Gjendemsjø Fisk AS 

2 premie: Fiskeeksperten Reinhartsen AS 

3 premie: Coast Sotrafish AS 

Åpen klasse (kun vinner i denne klassen) 

1 premie: Holmefjord Lakseprodukter AS 

Fagjuryen bestod av: 

Fridrik Sigurdsson SINTEF Fiskeri og Havbruk (juryleder) 

Anne Kari Hansen Mattilsynet 

Roar Hildonen To rom og kjøkken 

Forberedelser og arbeid utført i forbindelse med arrangementet: Anne Fehren og Kjersti Monsen 


9. fias 

9.1 INNKJØPSAVTALER 

NSL har sitt eget innkjøpsselskap, Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS (FIAS). Alle NSL-medlemmer kan kjøpe seg 

inn i innkjøpsselskapet med en aksje à 3361 kroner og bli aksjonær i selskapet. Formålet er å inngå innkjøpsavtaler 

som gir aksjonærene kostnadsbesparelser, minst tilsvarende det de betaler i kontingent og serviceavgift. 

Målet er at alle som er medlemmer/aksjonærer benytter flest mulig av de avtalene som er inngått og er lojale mot 

NSL/FIAS. 

Tilslutningen til de aller fleste avtalene er økende, dvs. ca. 15% omsetningsøkning på avtalene i 2007. FIAS samarbeider 

med Norsk Kjøtthandel, som er et tilsvarende innkjøpslag innen kjøttnæringen. Vi forhandler avtaler i fellesskap 

og vi utnytter det volumet som vi representerer til å oppnå enda bedre betingelser til våre bedrifter. 

NSL og FIAS har til sammen 41 avtaler på et bredt spekter av produktområder. 

FIAS har 175 aksjonærer ved årsskiftet. Informasjon om avtaler og betingelser er tilgjengelig både på egne hjemmesider 

og i kataloger som oppdateres en gang hvert år. 

Avtaler som alle NSL - medlemmer kan benytte: 

PRODUKTOMRÅDER LEVERANDØR 

Lakseesker for laks og ørret FIAS sin egen eske 

Hotell Thon Hotels 

Rica Hotels 

Rekvisita Corporated express 

Rekvisita Norengros AS 

Forsikringsavtale If Skadeforsikring 

Transportforsikring Codan Forsikring AS 

Obligatorisk Tjenestepensjon OTP Vital ASA 

Analysetjenester Eurofins AS 

Sukker Jørgen Sørensen & Co AS 

Fyringsolje, diesel, marin Statoil Norge AS 

Gassolje, bensin,el.strøm, 

Telefonitjenester Telenor fastnett 

Telenor Mobil 

Telehuset AS 

\Ventelo Norge AS 


Avtaler som kun FIAS-aksjonærer kan benytte: 

PRODUKTOMRÅDER LEVERANDØR 

Pappemballasje Peterson Emballasje AS 

Gaveesker Laks/Ørret FIAS 

Eskeprodukter, sjaktel-esker Trondhjems Eskefabrikk AS 

Maskiner, produksjons-rekvisita Bokken AS 

Plastkar, paller, kasser, beholdere Norplasta AS 

Etiketter, veieutstyr, dataprogrammer m.v. Skanem AS 


Lexit AS 

Rengjøringsmidler, maskiner og utstyr Ecolab AS 

Rengjøringsmidler, maskiner og utstyr ACO Norge AS 

Konsulenttjenester og renholdsutstyr/deler Aquatic AS og Hygienteknikk AS 

Arbeidsklær Bekken & Strøm Yrkesklær AS 

Truck og jekketraller 

Krydder og krydderblandinger, Ingredia AS 

tilsetningsstoffer og stivelser ABC avd. Ørako AS 

Vakuumfilm og poser, laksebrett Tommen Gram AS 

Skinnemaskiner, fiskedisker, ismaskiner, J. Navestad AS 

røykeskap, reoler T. Myhrvold AS 

PE og HD. film.poser og sekker Rani Plast AS, C/O Desom AS 

Plastbeger og skåler Ferch Norden AS 

Programvare og datasystemer Maritech AS 

Slanger og vedlikeholdsrekvisita TESS-slanger-service-DVHP 

Skadedyr / næringsmiddelhygiene Anticimex AS 

Pelias AS 

Vask og leie av arbeidstøy Berendsen tekstil og service AS 

Bemanningsløsninger Adecco Norge AS 

Lager og transportutstyr J.O.Bretteville AS 

Transportbånd Intralox inc. Europe

NSL 

Norske sjømatbedrifters LaNdsforeNiNg 

Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim • Tlf: 73 84 14 00• Fax: 73 84 14 01 • E-post: post@nsl.no 

www.nsl.no

Årsberetning 2007 - NSL

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?