Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

More documents

Recommendations

Info

■ MENNESKERETTIGHETER I AFRIKA 28 PersPektiv NR. 04.2011 Afrikansk papirtiger? Folkemord, barnesoldater, massevoldtekter, diktatorer, HIV/AIDS, sultepidemier og undertrykking av minoriteter: En overflatisk oppsummering av mediadekningen av kontinentet Afrika tegner et dystert bilde av situasjonen for kontinentets én milliard innbyggere. Nyere afrikansk historie er en historie om brutal undertrykkelse og fattigdom, men også om forsøk på stabilisering og forbedring. Allerede i 1981 ble den afrikanske menneskerettighetskonvensjonen, Banjul-charteret, vedtatt. Den var laget av afrikanske jurister, og gav rettigheter ikke bare til individer, men også til folkeslag, stammer og familier. I tillegg inneholdt konvensjonen plikter for alle afrikanere; plikt til å sørge for familien og foreldre, plikt til å arbeide og fremme solidaritet og afrikansk kultur. – Det har vært veldig viktig at Banjulcharteret var et afrikansk initiativ, og at de afrikanske menneskerettighetene har vært tilpasset afrikansk kultur, sier kenyaneren Maina Kiai, den forhenværende lederen for For 25 år siden fikk Afrika egne menneskerettigheter. Siden har de blitt brutt i stor skala, og fortsatt straffes nesten ingen. Nå håper mange at en ny domstol for menneskerettigheter kan gi bedre vern. TEksT: Agnete Moland Klevstrand tenketanken International Council of Human Rights Policy i Genève og initiativtaker til Kenya Human Rights Commission. Han forklarer at FNs menneskerettigheter, selv om de er ratifisert av mange afrikanske land, ikke vektlegges - verken politisk eller juridisk. Banjul-charteret har blitt det langt viktigste verktøyet aktivister kan bruke overfor afrikanske lands myndigheter. – Den letteste måten en afrikansk stat kan frita seg for ansvar, er ved å si at reglene er vestlige, mener Kiai. FORsIkTIG FREMGANG Faktum er at én milliard afrikanere skulle ha vært beskyttet av menneskerettighetene siden charteret trådte i kraft i 1986. Siden har verden vært vitne til massive menneskerettighetsbrudd både overfor individer og store folkegrupper i Afrika. Har Banjul-charteret gjort noen forskjell? – Forskjellen har vært moralsk. Regler kan ikke stoppe ugjerninger, det er det politiet som gjør. Vi har reglene, men vi har ikke hatt noe effektivt internasjonalt politi, sier Kiai. Han synes det er vanskelig å si noe om charteret har gitt noen faktisk beskyttelse mot overgrep. Likevel mener Kiai at charterets betydning har økt de siste årene, fordi den jevne afrikaner i dag kjenner sin ytringsfrihet og andre grunnleggende menneskerettigheter. – Det har vært en lang prosess, men nå snakker selv vanlige folk om menneskerettigheter. Problemet er at det er vanskelig å få rett, selv om man har det, sier Kiai. Fram til nå har rettighetene vært håndhevet av en kommisjon og en domstol. Kommisjonens uttalelser har vært av varierende kvalitet, og avgjørelsene har ikke vært juridisk bindende for statene. Mange har kritisert kommisjonen for å være en formell institusjon uten noen reell betydning – en papirtiger. Fra 2004 har også en domstol, African Court of Human and People´s Rights (ACJHR), kunnet håndheve
kENYA: Demonstrasjoner Kenyas hovedstad Nairobi 18. januar 2011 til støtte for Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har etterlyst seks mistenke for volden etter valgene i 2008. Foto: Scanpix. charteret, men det skulle ta fem år før den avsa en dom. Allerede samme år som domstolen trådte i kraft, bestemte Den afrikanske union at domstolen skulle slås sammen med en annen domstol. Sammenslåingen har skapt store forsinkelser for driften av den første domstolen. Den nye domstolen, African Court of Justice and Human Rights (ACJHR), trenger ratifisering fra 15 afrikanske land for å tre i kraft. Foreløpig har kun tre stater ratifisert, og det er uvisst når den nye domstolen vil være i funksjon. NY GIV? Njål Høstmælingen og Andreas Kravik ved International Law and Politics Institute i Oslo mener Norge og andre stater må støtte opp om den nye domstolen. – Mekanismen er på plass. Nå må andre stater bidra, slik at det blir en effektiv mekanisme, sier Høstmælingen. Han nevner diplomatisk press, juridisk rådgivning og økonomisk støtte fra land som Norge som nødvendige bidrag. ■ ■ Det har vært en lang prosess, men nå snakker selv vanlige folk om menneskerettigheter. Problemet er at det er vanskelig å få rett, selv om man har det. MAINA kIAI initiativtaker til Kenya Human Rights Commission – Mange saker er politisk sensitive. Derfor er det viktig at nasjonale domstoler kan gjemme seg bak, eller vise til, internasjonale domstoler ved upopulære avgjørelser, sier Kravik, som idag er rådgiver i rettsavdelingen i UD. Høyesterettsdommer og tidligere president ved FNs straffedomstol for Rwanda, Erik Møse, er i utgangspunktet positiv til den nye domstolen ACJHR. – På den ene siden skal man være optimistisk og idealistisk, og gripe den politiske viljen når den er der, sier Møse. Han håper den nye domstolen vil gi en ny giv til arbeidet for menneskerettigheter i Afrika. – Men så spørs det da, hvordan det blir når hverdagen melder seg. Vi er jo redde for at dette skal bli en ny papirtiger. Møse tror det er færre krenkelser i dag enn for et halvt århundre siden, men påpeker at menneskerettighetssituasjonen varierer sterkt fra land til land. Fra Rwanda kan han fortelle at volden er klart re- PersPektiv NR. 04.2011 29
Page 1 and 2: ISSN 1891-2230 RETUR UKE 4 Et utEnr
Page 3 and 4: Innhold 0411 PERSPEKTIV - ET uTENRI
Page 5 and 6: Vi støtter Flyktninghjelpen 17. de
Page 7 and 8: PersPektiv NR. 04.2011 7
Page 9 and 10: 242 HJELPEARBEIDERE BLE DREPT, KIDN
Page 11 and 12: AKTIVISTEN: Jan Egeland har hatt p
Page 13 and 14: AFGHANISTAN: I følge FN (UNAMA) bl
Page 15 and 16: ■ ■ To millioner barn er drept
Page 17 and 18: KRIGSREGNSKAPET OPPGAVE: Krig og ko
Page 19 and 20: ■ ■ Seksualisert vold er et øk
Page 21 and 22: EKSEMPLER: LAND I KRIG SOMALIA 2,3
Page 23 and 24: 7 000 000 000 VERDENs BEFOLKNING HA
Page 27: IRAK: I 2007 besøkte Jolie Irak fo
Page 31 and 32: Myndighetene omgjorde landområdet
Page 33 and 34: ViSEprESidEnT: Det kom som en overr
Page 35 and 36: Analyse 15 måneder og ett lokalval
Page 37 and 38: Al Jazeera inn i varmen Al Jazeera
Page 39 and 40: ■ ■ Den kalde krigen som eksist
Page 41 and 42: ■ ■ Vi i vesten har kringkastet
Page 43 and 44: zeeras engelske nyhetssending. mene
Page 45 and 46: Slugger’n USA beveger seg inn i h
Page 47 and 48: t o av dem var generalene Jorge Raf
Page 49 and 50: Kidnappet som barn Horacio ble kidn
Page 51 and 52: afGhanisTan: Flere hundre tusen bar
Page 53 and 54: stAtsFiENDE i Fritt FAll: 2010 var
Page 55 and 56: Dagens fattige bor med andre ord i
Page 59 and 60: fra Kongo, men har vært bosatt i B
Page 61 and 62: 10 000 UNEscO Norge støtter palest
Page 63 and 64: ■ ■ Det representerer en trusse
Page 65 and 66: Diplomaten I snart 50 år har ETA k
Page 67 and 68: BEDRIFTSGAVER SOM GIR HÅP OG GLEDE

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?