Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

More documents

Recommendations

Info

■ MENNESKERETTIGHETER I AFRIKA khARTOUM: Tilhengere av Sudans president Omar al-Bashir viser sin støtte til presidenten og protesterer mot Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har anklaget presidenten for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under konflikten i Darfur. Foto: Scanpix. dusert fra tiden før folkemordet i 1994, og at de har færre angrep fra militser. – Spørsmålet i Rwanda er ikke lenger beskyttelse mot massedrap. Nå er spørsmålet om regimet er tilstrekkelig demokratisk og om det kan kalles en rettsstat, sier Møse. spØRsMål OM TId Det er fortsatt vanskelig å spå hvilken virkning den nye domstolen vil ha. Ved godkjenningen av domstolen, kan statene velge om de vil tillate klager kun fra staten, eller om også individer og organisasjoner skal kunne henvende seg til domstolen. Jo flere stater som kun tillater klager fra staten selv, jo dårligere blir rettssikkerheten for folk flest. Da vil individer få liten beskyttelse av den internasjonale domstolen. Mange stiller også spørsmål ved om statene vil godta å bli dømt av en internasjonal institusjon. Ju- 30 PersPektiv NR. 04.2011 rist Njål Høstmælingen mener domstolen får større aksept, fordi den er afrikansk: – Jo nærmere domstolen er, jo lettere er det å akseptere kritikken. Å dømmes lokalt av sine egne er langt mer akseptabelt for en afrikansk statsleder enn å dømmes i Europa, mener Høstmælingen. Maina Kiai fra Kenya tror mange afrikanske ledere er nervøse for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag, fordi de ikke har noen mulighet til å kontrollere beslutningene derfra. Kiai håper nervøsiteten vil gjøre at den nye afrikanske domstolen kommer raskt i gang. – Om statene vil følge opp straff de blir idømt av en internasjonal menneskerettighetsdomstol? Det er et spørsmål om tid, overtalelse og aktivisme. En dom har liten funksjon i seg selv. Det er myndigheter og politikere som må gjennomføre sanksjonene. Vår oppgave som afrikanere er å fortsette å legge press på statene, sier Kiai. ■ FAkTA RETTssIkkERhET I AFRIkA ■ Alle afrikanere kan dømmes etter nasjonale domstoler. I de fleste tilfeller er dette nasjonale regler, kun enkelte domstoler bruker menneskerettighetene. ■ De afrikanske menneskerettighetene i Banjul-charteret håndheves per i dag av den internasjonale African Commission of Human and People´s Rights, og African Court of Human and People´s Rights. ■ Denne domstolen skal slås sammen med African Court of Justice. Den nye domstolen, African Court of Justice and Human Rights (ACJHR) skal kunne dømme både menneskerettighetsspørsmål og andre spørsmål om internasjonal rett. Det er foreløpig usikkert hva sanksjonene vil bli. Dersom statene ikke følger opp sanksjonene, kan de straffes med økonomiske og politiske tiltak fra Den afrikanske union. ■ Afrikanere kan også dømmes for brudd på internasjonal strafferett. Dette gjør International Criminal Court i Haag (ICC). Per i dag er nesten utelukkende afrikanere tiltalt av ICC. Dette har vakt sterke reaksjoner hos flere afrikanske stater, og flere statsledere har uttalt at de har liten tillit til ICC. ■ FNs menneskerettigheter er ratifisert av flere afrikanske land, men FN har ingen sanksjonsmuligheter. sENTRAlE hENdElsER sOM hAR påVIRkET MENNEskERETTIGhETENE I AFRIkA: 1960- OG 70-åRENE: Militærkupp, diktaturer og geriljaer gjør situasjonen prekær for millioner av afrikanere. Afrikanske menneskerettigheter og en institusjon som kan håndheve dem etterspørres. 1981: Banjul-charteret med afrikanske menneskerettigheter vedtas. 1986: Banjul-charteret trer i kraft. 1987: African Commission of Human and People´s Rights blir opprettet. 1998: African Court of Human and People´s Rights blir vedtatt som den første afrikanske menneskerettighetsdomstol. 1994: Folkemord i Rwanda. Ifølge FN blir i nærheten av en million mennesker drept. I Sør-Afrika avsluttes apartheid-regimet. 2004: Domstolen åpnes. Samme år vedtar Den afrikanske union å slå domstolen sammen med African Court of Justice, til African Court of Justice and Human Rights. 2011: Det er fortsatt uvisst når den nye domstolen ACJHR vil åpnes. Femten stater må godkjenne domstolen før åpning. Per i dag er det kun tre stater som har ratifisert den nye domstolen.
Myndighetene omgjorde landområdet deres til rubin-gruver og nasjonalpark for safariturisme. Nå kan Endorois-folket i Kenya vinne landet sitt tilbake. Nytt håp for Endorois-folket I flere århundrer holdt Endorois-folket til i området rundt Lake Bogoria i Kenya. De var nært knyttet til innsjøen, både for landbrukets skyld og fordi de anså innsjøen for å være hellig. Så lenge de kunne huske hadde stammen på om lag 60 000 personer levd på dyrehold, birøkt og landbruk. Men på 1970-tallet ble Endorois-folket tvangsflyttet fra regionen av kenyanske myndigheter, uten forhåndsvarsel, kompensasjon eller noen alternativer til bosted. spA OG sAFARI I dag gir et enkelt internettsøk på Lake Bogoria tilbud om safariturer, spa-hoteller og reiseguider. Lite fortelles om stammen som har mistet livsgrunnlaget og mulighetene til å forsørge seg selv. De fleste av stammemedlemmene lever nå i dyp fattigdom, langt fra rent vann og nok mat til dyrehold. De færreste har råd til utdanning. De kan heller ikke fortsette med religiøse seremonier på steder som er hellige i deres religion. Siden 1993 har Endorois-folket søkt juridisk rådgivning, og arbeidet for å få bo i og bruke Lake Bogoria via rettssystemet. At Endorois-folket hadde levd i området i mange århundrer, var ifølge kenyansk høyesterett ikke tilstrekkelig grunnlag for å oppnå eiendomsrett. Dermed tapte Endorois-folket i de kenyanske domstolene, til tross for at Kenya har forpliktet seg til å overholde de afrikanske menneskerettighetene i Banjul-charteret. hIsTORIsk Men etter å ha tatt saken videre til den internasjonale African Commission on Human and People’s Rights, ser situasjonen nå lysere ut. Kommisjonen uttalte i februar 2010 at kenyanske myndigheter hadde krenket Endorois-folkets eiendomsrett, rett til naturressursene i området og ret- FEIRER: Eldre fra Endorois-stammen feirer med en rituell handling etter at African Commission on Human and People’s Rights har slått fast at kenyanske myndigheter har krenket Endorois-folkets rettigheter. Foto: Scanpix ten til helse, kultur og religion. Kommisjonen bestemte at stammen måtte gis økonomisk kompensasjon og rett til å flytte tilbake til området. Det er første gang en internasjonal kommisjon har tatt stilling til en afrikansk stamme og deres landrettigheter. – Endorois-avgjørelsen, som den første i sitt slag, kan hjelpe mange andre som har blitt forvist fra sine landområder, uttalte juridisk rådgiver i Human Rights Watch, Clive Baldwin, som bisto Endorois-folket i saken. lITE hAR skJEdd Men avgjørelsen er ikke juridisk bindende. Slaget er ikke vunnet før politikerne følger opp avgjørelsen fra den overnasjonale kommisjonen. Og lite har skjedd mer enn ett år etter at kommisjonen krevde at Kenya ga landområdet tilbake til Endoro- is-folket. De siste årene har stammen mottatt fire prosent av inntektene fra turismen i området: Om lag 17 000 kroner fordelt på 60 000 stammemedlemmer per år. Det tilsvarer tredve øre per person. Myndigheter og representanter for stammefolket er i forhandlinger om hvordan saken kan løses, men partene har ikke meldt om framgang. Kommisjonen kan heller ikke straffe Kenya for å unnlate å følge opp saken. Hvis Endorois-saken eller lignende saker kommer opp for den nye African Court of Justice and Human Rights, vil statene være juridisk bundet til å følge opp domstolens beslutning. Domstolen vil også, med mandat fra Den afrikanske union, kunne gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner overfor stater. Inntil videre kan ikke Endorois-folket gjøre annet enn å håpe på politisk velvilje. ■ PersPektiv NR. 04.2011 31
Page 1 and 2: ISSN 1891-2230 RETUR UKE 4 Et utEnr
Page 3 and 4: Innhold 0411 PERSPEKTIV - ET uTENRI
Page 5 and 6: Vi støtter Flyktninghjelpen 17. de
Page 7 and 8: PersPektiv NR. 04.2011 7
Page 9 and 10: 242 HJELPEARBEIDERE BLE DREPT, KIDN
Page 11 and 12: AKTIVISTEN: Jan Egeland har hatt p
Page 13 and 14: AFGHANISTAN: I følge FN (UNAMA) bl
Page 15 and 16: ■ ■ To millioner barn er drept
Page 17 and 18: KRIGSREGNSKAPET OPPGAVE: Krig og ko
Page 19 and 20: ■ ■ Seksualisert vold er et øk
Page 21 and 22: EKSEMPLER: LAND I KRIG SOMALIA 2,3
Page 23 and 24: 7 000 000 000 VERDENs BEFOLKNING HA
Page 27 and 28: IRAK: I 2007 besøkte Jolie Irak fo
Page 29: kENYA: Demonstrasjoner Kenyas hoved
Page 33 and 34: ViSEprESidEnT: Det kom som en overr
Page 35 and 36: Analyse 15 måneder og ett lokalval
Page 37 and 38: Al Jazeera inn i varmen Al Jazeera
Page 39 and 40: ■ ■ Den kalde krigen som eksist
Page 41 and 42: ■ ■ Vi i vesten har kringkastet
Page 43 and 44: zeeras engelske nyhetssending. mene
Page 45 and 46: Slugger’n USA beveger seg inn i h
Page 47 and 48: t o av dem var generalene Jorge Raf
Page 49 and 50: Kidnappet som barn Horacio ble kidn
Page 51 and 52: afGhanisTan: Flere hundre tusen bar
Page 53 and 54: stAtsFiENDE i Fritt FAll: 2010 var
Page 55 and 56: Dagens fattige bor med andre ord i
Page 59 and 60: fra Kongo, men har vært bosatt i B
Page 61 and 62: 10 000 UNEscO Norge støtter palest
Page 63 and 64: ■ ■ Det representerer en trusse
Page 65 and 66: Diplomaten I snart 50 år har ETA k
Page 67 and 68: BEDRIFTSGAVER SOM GIR HÅP OG GLEDE

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?