Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

More documents

Recommendations

Info

■ COLOMBIA Colombia er verdens farligste land for fagorganiserte. Nå er den tidligere lederen for landets største fagorganisasjon, Angelino Garzón, blitt ny visepresident og lover store endringer. Ensom svale eller ny trend? TEKST: Richard Skretteberg/COLOMBIA Få trodde på større endringer da Juan Manuel Santos tok over etter president Álvaro Uribe i august 2010. Det lå i kortene at Santos ville holde samme kurs som forgjengeren og det kom som en overraskelse da Angelino Garzón ble valgt til visepresident. Garzón hadde tidligere vært leder av Colombias største fagorganisasjon, CUT. Det er mulig Garzón også ble overrasket. To dager etter innsettelsen ble han rammet av hjerteinfarkt. Men den tidligere guvernøren i Valle del Cauca og arbeids- og sosialminister under regjeringen til Andrés Pastrana Arango fra 2000 til 2002, kom raskt på beina, og har siden vært en utradisjonell stemme i det colombianske regjeringsapparatet. Kontrolltiltakene både ved innkjørselen til og inne i presidentpalasset i Bogota er relativt diskrete og effektive. Utenfor ser man like mange i dress eller skjørt som i uniform. Fristelsen til å la dette bli et bilde på endringer kommer snikende. Men etter lang fartstid i landet har jeg lært at man skal ikke skue hunden på hårene, aller minst i Colombia. UTfordringEr i Kø Den 63 år gamle visepresidenten tar imot Perspektiv med et smil og et fast håndtrykk. Han spiller opp til sitt folkelige ima- 32 PersPektiv NR. 04.2011 ge og praten kommer raskt i gang, da jeg innledende spør om hva president Santos har oppnådd etter vel ett år ved makten. – Vi har jobbet med å finne helhetlige løsninger for å konsolidere situasjonen. Første prioritet er økonomien. Vårt mål er en økonomisk vekst på fem prosent. Vi hadde seks prosent vekst første halvår, mens tallet for 2010 var 4,4 prosent, forteller Garzón. Før jeg rekker å problematisere tallrekken er Garzón rask til å trekke frem noen sosiale utfordringer: Arbeidsledigheten på nær 12 prosent skal reduseres. Det samme skal antallet fattige, som ifølge FN utgjør omlag 21 millioner, eller mellom 40 og 50 prosent av befolkningen. – I tillegg må vi få til en rettferdig løsning på den væpnede konflikten, men for å lykkes må menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett integreres i det politiske arbeidet, sier han. «VicTimS Law» Dette har jeg hørt colombianske politikere si siden 1980-tallet, men ingen jeg har snakket med tidligere har sagt det med større engasjement. Garzón viser til Victims Law. Loven ble sett på som så viktig at selveste FNs generalsekretær Ban Kimoon var til stede, da den ble vedtatt av det colombianske senatet i juni i år. Victims Law skal gi kompensasjon og jord tilbake til konfliktens ofre, en enorm utfordring både juridisk, politisk og økonomisk. Loven innebærer at regjeringen erkjenner at det pågår en væpnet konflikt og at også den colombianske staten og dens aktører har begått brudd på menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett. Garzón vet at gjennomføringen av denne loven er avgjørende for regjeringens omdømme og jeg spør ham derfor om han kan kommentere flere analytikeres skepsis til at loven i det hele tatt lar seg gjennomføre. – Loven representerer et viktig budskap både til det colombianske og internasjonale samfunnet om at staten skal være mer sensitiv med hensyn til voldens ofre og hardere mot de som utøver volden. Loven representerer en fremgang for ofrenes søken etter sannhet, rettferdighet, forsoning og fred, og den er utformet for å fremme erstatningskrav og tilbakeføring av jord innen 10 år. miLLionEr på fLUKT Utgangspunktet er at fire millioner mennesker er drevet på flukt i Colombia, noe som tilsvarer omlag én million familier. Kvinner, urfolk og afro-colombianerne er spesielt sårbare grupper og de utgjør også en uforholdsmessig stor andel av de internt fordrevne. Dette betyr at man må gi erstatning eller tilbakeføre jord til om lag 100 000 familier i året, 8500 per må-
ViSEprESidEnT: Det kom som en overraskelse da Angelino Garzón ble utnevnt til visepresident. Nå varsler den tidligere fagforeningslederen store endringer og lover å jobbe hardt for å finne en mer helhetlig løsning på landets problemer. Han er særlig opptatt av å hjelpe de mange som er forevet fra sine hjem. Foto: Edgar Montero Rodriguez. ned eller 350 familier per dag. Dette vil kreve nær dialog med lokale myndigheter og ulike sektorer i sivilsamfunnet. Den colombianske regjeringen har budsjettert med 25 milliarder dollar over 10 år. – Dette er en formidabel oppgave, men regjeringen har vilje til å klare utfordringen, med eller uten internasjonal hjelp. Vi har innenfor rammen av Victims Law anerkjent at det pågår en væpnet konflikt i Colombia. Nasjonen har hatt en uavbrutt voldsspiral de siste 50 årene, der gerilja, kriminelle bander, narkokarteller, paramilitære grupper og vanlige gatekriminelle har operert. Narkopengene har lagt grunnlaget for korrupsjon og straffefrihet. Vi skal bekjempe disse gruppene ved hjelp av både militære, politiske og juridiske midler, sier Garzón. anErKjEnnEr KonfLiKTEn At den colombianske regjeringen erkjenner at det pågår en væpnet konflikt er svært positivt og representerer noe nytt. Garzón forsetter med å si at døren til fred ikke er stengt, men at geriljaen først må løslate alle gisler. Han mener bruken av landminer og tvangsrekruttering av barn må stoppes umiddelbart, før han med en retorisk snert legger til: – Den mest revolusjonære beslutningen de illegale gruppene kan ta er å slutte med bruk av vold. Deretter legger han med en selverkjennende undertone til: – Vår konstitusjon garanterer befolkningens rett til å leve i fred og staten plikter å garantere disse rettighetene. Garzón understreker at menneskerettighetsforkjempere, lokale ledere for sivilsamfunnet, journalister og andre utsatte grupper må beskyttes samtidig som den sosiale profilen må styrkes. Han forteller at det planlegges en stor konferanse i november 2012, der myndighetene og representanter for det sivile og det internasjonale samfunnet er invitert. Målsettingen er å finne mekanismer for å styrke menneskerettighetene og internasjonal rett, slik at Colombia kan fremstå som en moderne stat. nyE TonEr – Vi må skape en kultur som fremmer menneskerettighetene og som utvikler den sosiale dialogen. Alle har rett til å komme med kritikk av regjeringen, understreker Garzón. Dette representerer noe nytt i forhold PersPektiv NR. 04.2011 33
Page 1 and 2: ISSN 1891-2230 RETUR UKE 4 Et utEnr
Page 3 and 4: Innhold 0411 PERSPEKTIV - ET uTENRI
Page 5 and 6: Vi støtter Flyktninghjelpen 17. de
Page 7 and 8: PersPektiv NR. 04.2011 7
Page 9 and 10: 242 HJELPEARBEIDERE BLE DREPT, KIDN
Page 11 and 12: AKTIVISTEN: Jan Egeland har hatt p
Page 13 and 14: AFGHANISTAN: I følge FN (UNAMA) bl
Page 15 and 16: ■ ■ To millioner barn er drept
Page 17 and 18: KRIGSREGNSKAPET OPPGAVE: Krig og ko
Page 19 and 20: ■ ■ Seksualisert vold er et øk
Page 21 and 22: EKSEMPLER: LAND I KRIG SOMALIA 2,3
Page 23 and 24: 7 000 000 000 VERDENs BEFOLKNING HA
Page 27 and 28: IRAK: I 2007 besøkte Jolie Irak fo
Page 29 and 30: kENYA: Demonstrasjoner Kenyas hoved
Page 31: Myndighetene omgjorde landområdet
Page 35 and 36: Analyse 15 måneder og ett lokalval
Page 37 and 38: Al Jazeera inn i varmen Al Jazeera
Page 39 and 40: ■ ■ Den kalde krigen som eksist
Page 41 and 42: ■ ■ Vi i vesten har kringkastet
Page 43 and 44: zeeras engelske nyhetssending. mene
Page 45 and 46: Slugger’n USA beveger seg inn i h
Page 47 and 48: t o av dem var generalene Jorge Raf
Page 49 and 50: Kidnappet som barn Horacio ble kidn
Page 51 and 52: afGhanisTan: Flere hundre tusen bar
Page 53 and 54: stAtsFiENDE i Fritt FAll: 2010 var
Page 55 and 56: Dagens fattige bor med andre ord i
Page 59 and 60: fra Kongo, men har vært bosatt i B
Page 61 and 62: 10 000 UNEscO Norge støtter palest
Page 63 and 64: ■ ■ Det representerer en trusse
Page 65 and 66: Diplomaten I snart 50 år har ETA k
Page 67 and 68: BEDRIFTSGAVER SOM GIR HÅP OG GLEDE

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?