Last ned - Bergen Næringsråd

info 

www.bergen-chamber.no 

tema: 

Entreprenørskap 

06 

NR.6 2006 

Ungdom utvikler 

Connect har 150 

Jobber for stor 

Bergen 5+ fra morgen 

gode idéer 

frivillige eksperter 

forskningspark 

til kveld 

side 6 side 8 side 16 side 20

Det er verd å legge merke til at 

innovasjon og entreprenørskap 

står som strategiske og viktige 

satsingsområder i Strategisk 

Næringsplan Bergensregionen 

(SNP), i Hordaland fylkes Regionale 

Utviklingsprogram (RUP), i Bergenscenarier 

2020 og at det er en 

kjernevirksomhet i Innovasjon 

Norge. Bergen Næringsråd 

har også temaet som en av 

toppsakene. 

Entreprenørskap fortjener derfor 

plass som hovedtema i vårt INFOblad. 

Vi finner eksempler på at det skjer 

mye. Men det blir likevel for små 

resultater i forhold til det potensiale 

Bergensregionen bør ha, med sine 

mange sterke kunnskapsmiljøer. 

Nasjonale sammenligninger viser 

dette. 

Olav Kyrres gt. 11 

Postboks 843, 5807 Bergen 

Telefon: 55 55 39 00 

Faks: 55 55 39 01 

Nettside: www.bergen-chamber.no 

Ansvarlig red.: Helge S. Dyrnes 

Red.: Kari Amble og Nor PR 

Red. avsluttet 28.11 

Forsidebilde: AG2 

leder 

Helge S. Dyrnes 

Entreprenørskap: 

alle snakker om det 

Systemet av aktører som tilbyr 

tjenester for entreprenører, er svært 

fragmentert. Kompetansen som har 

virkemidlene sitter hver for seg, og 

utgjør ikke et handlingsrettet, samlet 

og sterkt miljø. I den forbindelse er 

det positivt at Universitetet i Bergen 

(UiB), NHH og Høgskolen i Bergen 

har samlet sine ressurser innen 

utdanning i entreprenørskap i et 

prosjekt med navnet Nyskapingskompetanse. 

Også Connect Vest er 

en interessant modell, som samler 

erfaren breddekompetanse i møte 

med den enkelte entreprenør. 

Internasjonale erfaringer tilsier 

at det er viktig at de mange 

virkemiddel-aktørene må 

synliggjøres bedre. Dette bør skje 

både i forhold til hverandre, og i 

forhold til potensielle gründere. 

Aktørene må samspille og 

samordne, og det må skapes 

Utforming og produksjon: 

Reklamebyrået AG2 

Tlf.: 55 32 17 00 

E-post: post@agbyra.no 

Trykkeri: Designtrykkeriet 

Tlf.: 55 20 77 88 

Opplag: 3200 

Ved ettertrykk skal det henvises 

til kilde. 

noen felles arenaer, også fysiske 

mellom potensielle entreprenører 

og støtteapparatet, for å skape 

god grobunn for kreativitet og 

entreprenørskap. Det er god grunn 

til å lytte til erfaringene fra Åbo, som 

kan være en rollemodell for oss, for 

å komme fra snakk til handling og 

resultater. 

Det er i riktig retning at 

byrådsleder, sammen med 

partnere, vil arrangere en 

entreprenørskapsdag den 13.mars 

2007. Entreprenørskapsdagen har 

fått navnet ”GROW – nyskaping 

i Bergen”. Dette skal bli et årlig 

arrangement og en møteplass med 

stor bredde. Bergen Næringsråd 

vil legge inn ressurser i dette 

partnerskapet. 

Vi har heldigvis også noen viktige 

fysiske arenaer: 

USF Verftet er en viktig arena 

for kulturbasert næringsutvikling. 

Utviklingen av Marineholmen kan 

bli det samme for forskningsbasert 

næringsutvikling. Dette er 

understreket i Bergenscenarier 

2020 (BS2020). Her skal unge 

Annonser og bilag: 

Tlf.: 55 32 17 00 – 

Trine Gunnlaugsson 

trine.gunnlaugsson@agbyra.no 

Priser: 

1/1 side 4 farger kr. 17 000,- 

1/2 side 4 farger kr. 9 500,- 

1/4 side 4 farger kr. 5 000,- 

Priser eks. mva. 

Rabatter ved årsavtaler. 

få impulser til kunnskap og 

kreativitet i det nye Vitensenteret 

VilVite. Her legges det til rette for 

inkubator-arealer, og her samles 

ikke minst viktige forskningsmiljøer 

og kapitalforvaltningsmiljøer. Blant 

annet forskningsmiljøer som er 

globalt ledende i det hovedområdet 

som BS 2020 skal ta tak i: Klima og 

bærekraftig utvikling. 

Under avsnittet om områdeutvikling 

i Strategisk Næringsplan utpekes 

Marineholmen til et kraftsenter 

for høyteknologisenter og 

forskningspark. 

Men når dette skrives (29.11.06) 

er en av overskriftene i Bergens 

Tidende:” Barneskole stopper 

høyteknologi-senter”! 

Vi regner selvsagt med at Bergen 

Kommune ikke vil snakke med 

to tunger om entreprenør-skap 

i Strategisk Næringsplan og i 

skolebruksplanen. Det krever 

rollen som godt vertskap for 

næringsutvikling 

Tips oss! Kari Amble tlf: 55 55 39 06 kari.amble@bergen-chamber.no 

Bergen Nœringsråd har følgende 

e-post adresser: 

helge.dyrnes@bergen-chamber.no 

kari.amble@bergen-chamber.no 

morten.mikkelsen@bergen-chamber.no 

hans-martin.moxnes@bergen-chamber.no 

torbjorn.torsvik@bergen-chamber.no 

For øvrig kan generell post til Bergen 

Næringsråd sendes til: 

firmapost@bergen-chamber.no

tema: 


Samarbeider om 

innovasjons- og 

entreprenørskapsutdanning 

- Vi vil skape entusiasme og engasjement rundt 

innovasjon og nyskapning, sier høgskolelektor 

Atle Våge. Universitet i Bergen, NHH og Høgskolen 

i Bergen går sammen om å styrke bergensk 

nyskapingskompetanse. 

I flere år har de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen jobbet sammen 

for å styrke byens evne til innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Alle 

erkjenner at dette er svært viktige satsingsområder for fremtiden, men det 

er ikke blitt fart i sakene før nå. 

Dette året etablerte Universitetet i Bergen, NHH og Høgskolen i Bergen 

samarbeidsprosjektet Nyskapingskompetanse. Styret for Nyskapingskompetanse 

består av Tom Skauge (HiB), Mette Myrmell Torrissen (UiB) og 

Eirik Vatne (NHH). Styret arbeider først og fremst på tre felt: Gründerskolen, 

Inkubator og fag på tvers. 

Gründerskolen 

Gründerskolen har allerede eksistert i ca 10 år. Den ble opprinnelig etablert 

av BI i Oslo, men representerer i dag et samarbeidsprosjekt mellom alle 

universitetene og en rekke høyskoler i Norge. Programmet koordineres av 

Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Oslo. Gjennom et forkurs 

om våren skal studenter gjennom dette programmet oppnå en mastergrad. 

Etter forkurset får studentene reise utenlands for å lære mer. 

I Bergen har man imidlertid ønsket å gjøre mer for studentene - og ikke 

minst for det bergenske næringsliv. Hvorfor skal studenter med verdifull 

gründerkompetanse forsvinne ut av byen i utplasseringsperioden? Dette 

er noe av bakgrunnen for etableringen av Program for Entreprenørskap. 

I dette høst-studiet skal studentene heve kompetansen innen fag som 

produktutvikling, entreprenørskap, innovasjonsteknikk, total kvalitetsledelse 

og industrielle rettigheter. Kurset i entreprenørskap er praktisk rettet og 

utdanner studentene på bachelor-nivå. Utdanningen gjennomføres for 

første gang høsten 2007. 

Inkubator 

Med begrepet inkubator menes i denne sammenheng et sted der studenter 

får praktisk hjelp til å starte egen bedrift. Alt man trenger for å kvalifisere for 

en plass ved inkubatoren, er en god forretningsidé, et ønske om å etablere 

eget firma og en tilknytning til utdanningsinstitusjonen. For tiden finnes 

det to ulike inkubatorer i Bergen. Ved Karrieresenteret ved Universitetet i 

Bergen finnes inkubatoren Akademikerbedriftene som for tiden består av 

elleve nyetablerte bedrifter. Ved inkubatoren på Høgskolen i Bergen får 

syv bedrifter oppstartshjelp. Hjelpen pågår i maksimalt tre år. Styret for 

prosjektet Nyskapningskompetanse arbeider for tiden med å samordne de 

to inkubatorene. Etter hvert ønsker man dessuten å fusjonere disse to med 

en inkubator som allerede finnes i Sarsia-miljøet på Marineholmen. Det 

- Av og til kan det være 

en fordel å ikke være 

for akademisk når man 

vil starte egen bedrift, 

sier høgskolelektor Atle 

Våge, som er primus 

motor for utdanningssamarbeid 

om Innovasjon 

og entreprenørskap. 

jobbes også med å lokalisere inkubatorene i et felles miljø på Vitensenteret 

i Bergen. 

Fag på tvers 

Det tredje temaet som styret for Nyskapingskompetanse arbeider med, er 

fag på tvers. Her skal de tre høyere utdanningsinstitusjonene identifisere 

egne, aktuelle nyskapingsfag og fjerne hindringer som studentene møter 

dersom man ønsker å få med seg moduler på tvers av de ordinære 

utdanningsinstitusjonsgrensene. Arbeidet er allerede i full gang, og det 

legges opp til å finne gode, permanente løsninger med virkning fra høsten 

2007. Intensjonen er at et eget nettsted etter hvert skal gi mer informasjon 

om dette. 

Verdt å vite om nyskaping 

Det er lett å gå seg vill i jungelen av prosjekter, arrangementer og aktører 

innenfor temaet innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. 

Her er en oversikt: 

Senter for nyskaping: Et faglig senter ved Høgskolen i Bergen. 

Ledes av høgskolelektor Atle Våge. Han er også sekretær for styret for 

Nyskapingskompetanse. 

Senter for entreprenørskap. Et faglig senter ved Universitetet 

i Oslo.I Bergen er Senter for entreprenørskap en visjonder målet er å 

forene alle entreprenørskapskreftene ved høyere utdanningsinstitusjoner 


Program for entreprenørskap. Et utdanningsprogram ved 

Høgskolen i Bergen der studenter får hospitere ved lokale bedrifter. 

Nyskapingskompetanse. Et samarbeidsprosjekt mellom 

Universitetet i Bergen, NHH og Høgskolen i Bergen. 

Gründerskolen. Et samarbeidsprosjekt mellom alle universitetene 

og en rekke høgskoler i Norge. 

Bergen Teknologioverføring (BTO). Et aksjeselskap som skal 

fremme kommersiell utnyttelse av forskningsresultater. Syv bergenske 

forskningsinstitusjoner står bak. 

Entreprenørskapsdagen i Bergen. Et initiativ fra Bergen 

kommune der målet er å skape en arena for entreprenørskap i Bergen. 

Bygger på ”The European Day of the Entrepreneur” og planlegges for 

første gang 17. april 2007. 

NyskapingsCup. En idékonkurranse for studenter og ansatte ved 

høgskolene i Bergen, Ålesund, Stord/Haugesund og Sogn og Fjordane, 

samt NHH og Universitetet i Stavanger. 

Innovasjonsdagen. Et årlig arangement der studenter møter 

næringslivet. Ble gjennomført 15. november 2006. 

Innovasjon Norge. Myndighetenes organ for å ivareta norske 

bedrifter interesser og samfunnets behov for næringsutvikling. 

Underlagt Nærings- og handelsdepartementet. 

info 6-06 

3

tema: 


Samarbeider om 

innovasjons- og 

entreprenørskapsutdanning 

- Vi vil skape entusiasme og engasjement rundt 

innovasjon og nyskapning, sier høgskolelektor 

Atle Våge. Universitet i Bergen, NHH og Høgskolen 

i Bergen går sammen om å styrke bergensk 

nyskapingskompetanse. 

I flere år har de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen jobbet sammen 

for å styrke byens evne til innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Alle 

erkjenner at dette er svært viktige satsingsområder for fremtiden, men det 

er ikke blitt fart i sakene før nå. 

Dette året etablerte Universitetet i Bergen, NHH og Høgskolen i Bergen 

samarbeidsprosjektet Nyskapingskompetanse. Styret for Nyskapingskompetanse 

består av Tom Skauge (HiB), Mette Myrmell Torrissen (UiB) og 

Eirik Vatne (NHH). Styret arbeider først og fremst på tre felt: Gründerskolen, 

Inkubator og fag på tvers. 

Gründerskolen 

Gründerskolen har allerede eksistert i ca 10 år. Den ble opprinnelig etablert 

av BI i Oslo, men representerer i dag et samarbeidsprosjekt mellom alle 

universitetene og en rekke høyskoler i Norge. Programmet koordineres av 

Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Oslo. Gjennom et forkurs 

om våren skal studenter gjennom dette programmet oppnå en mastergrad. 

Etter forkurset får studentene reise utenlands for å lære mer. 

I Bergen har man imidlertid ønsket å gjøre mer for studentene - og ikke 

minst for det bergenske næringsliv. Hvorfor skal studenter med verdifull 

gründerkompetanse forsvinne ut av byen i utplasseringsperioden? Dette 

er noe av bakgrunnen for etableringen av Program for Entreprenørskap. 

I dette høst-studiet skal studentene heve kompetansen innen fag som 

produktutvikling, entreprenørskap, innovasjonsteknikk, total kvalitetsledelse 

og industrielle rettigheter. Kurset i entreprenørskap er praktisk rettet og 

utdanner studentene på bachelor-nivå. Utdanningen gjennomføres for 

første gang høsten 2007. 

Inkubator 

Med begrepet inkubator menes i denne sammenheng et sted der studenter 

får praktisk hjelp til å starte egen bedrift. Alt man trenger for å kvalifisere for 

en plass ved inkubatoren, er en god forretningsidé, et ønske om å etablere 

eget firma og en tilknytning til utdanningsinstitusjonen. For tiden finnes 

det to ulike inkubatorer i Bergen. Ved Karrieresenteret ved Universitetet i 

Bergen finnes inkubatoren Akademikerbedriftene som for tiden består av 

elleve nyetablerte bedrifter. Ved inkubatoren på Høgskolen i Bergen får 

syv bedrifter oppstartshjelp. Hjelpen pågår i maksimalt tre år. Styret for 

prosjektet Nyskapningskompetanse arbeider for tiden med å samordne de 

to inkubatorene. Etter hvert ønsker man dessuten å fusjonere disse to med 

en inkubator som allerede finnes i Sarsia-miljøet på Marineholmen. Det 

- Av og til kan det være 

en fordel å ikke være 

for akademisk når man 

vil starte egen bedrift, 

sier høgskolelektor Atle 

Våge, som er primus 

motor for utdanningssamarbeid 

om Innovasjon 

og entreprenørskap. 

jobbes også med å lokalisere inkubatorene i et felles miljø på Vitensenteret 


Fag på tvers 

Det tredje temaet som styret for Nyskapingskompetanse arbeider med, er 

fag på tvers. Her skal de tre høyere utdanningsinstitusjonene identifisere 

egne, aktuelle nyskapingsfag og fjerne hindringer som studentene møter 

dersom man ønsker å få med seg moduler på tvers av de ordinære 

utdanningsinstitusjonsgrensene. Arbeidet er allerede i full gang, og det 

legges opp til å finne gode, permanente løsninger med virkning fra høsten 

2007. Intensjonen er at et eget nettsted etter hvert skal gi mer informasjon 

om dette. 

Verdt å vite om nyskaping 

Det er lett å gå seg vill i jungelen av prosjekter, arrangementer og aktører 

innenfor temaet innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. 

Her er en oversikt: 

Senter for nyskaping: Et faglig senter ved Høgskolen i Bergen. 

Ledes av høgskolelektor Atle Våge. Han er også sekretær for styret for 

Nyskapingskompetanse. 

Senter for entreprenørskap. Et faglig senter ved Universitetet 

i Oslo.I Bergen er Senter for entreprenørskap en visjonder målet er å 

forene alle entreprenørskapskreftene ved høyere utdanningsinstitusjoner 


Program for entreprenørskap. Et utdanningsprogram ved 

Høgskolen i Bergen der studenter får hospitere ved lokale bedrifter. 

Nyskapingskompetanse. Et samarbeidsprosjekt mellom 

Universitetet i Bergen, NHH og Høgskolen i Bergen. 

Gründerskolen. Et samarbeidsprosjekt mellom alle universitetene 

og en rekke høgskoler i Norge. 

Bergen Teknologioverføring (BTO). Et aksjeselskap som skal 

fremme kommersiell utnyttelse av forskningsresultater. Syv bergenske 

forskningsinstitusjoner står bak. 

Entreprenørskapsdagen i Bergen. Et initiativ fra Bergen 

kommune der målet er å skape en arena for entreprenørskap i Bergen. 

Bygger på ”The European Day of the Entrepreneur” og planlegges for 

første gang 17. april 2007. 

NyskapingsCup. En idékonkurranse for studenter og ansatte ved 

høgskolene i Bergen, Ålesund, Stord/Haugesund og Sogn og Fjordane, 

samt NHH og Universitetet i Stavanger. 

Innovasjonsdagen. Et årlig arangement der studenter møter 

næringslivet. Ble gjennomført 15. november 2006. 

Innovasjon Norge. Myndighetenes organ for å ivareta norske 

bedrifter interesser og samfunnets behov for næringsutvikling. 

Underlagt Nærings- og handelsdepartementet. 

info 6-06 

3

tema: 



eller papirmølle? 

- Kutt møtene og involver aktørene. Rådet kommer fra Malin Brännback, professor i 

foretaksøkonomi ved Åbo Akademi. Hun roper et varsku og stiller spørsmål om hvorvidt 

innovasjonssystemene er i stand til å produsere det vi ønsker og har behov for. 

Åbo (Turku) er Finlands eldste by. Den ble grunnlagt i 1229, var hovedstad 

frem til 1812 og har i alle år vært en betydelig handels- og sjøfartsby. Ikke 

så rart da at det er her man finner noen av Finlands fremste ressurser 

innen foretaksøkonomi. Som vennskapsbyen Bergen, er Åbo bygget av 

kremmere som har utvist godt entreprenørskap. 

– Ja, jeg tror dette historiske aspektet har betydning, men det er nok 

ikke avgjørende for hvorvidt man faktisk vil lykkes med 

innovasjonssystemene. Det har imidlertid hatt en direkte 

innvirkning på f.eks. prosessen med de såkalte Centres of 

Technology i Finland, der Åbo kommer til å få sentre for 

bioteknologi, marin teknologi og skipsindustri. Spesielt for 

marin teknologi har man også en enorm mengde underleverandører, 

ofte veldig små selskaper. Faktisk er det slik 

her at man må etablere nye selskaper, blant annet for å 

jobbe med Aker Yards, sier Brännback. 

Vil endre holdninger 

Brännback, som også tok opp temaet i Bergen i vår i 

forbindelse med et Finland-seminar i Bergen Næringsråd, 

er skeptisk til innovasjonssystemene, og lister opp en 

rekke utfordringer som må nedkjempes før systemene kan fungere etter 

hensikten. Hun mener det er tvilsomt om de klarer å generere foretak slik 

de burde gjøre. Samtidig presiserer hun at det stadig pågår et arbeid for å 

forsøke å videreutvikle systemene og få de til å bli mer effektive. Dette har 

med holdninger å gjøre, hevder Brännback. 

– Først og fremst må folk i større grad faktisk ville starte foretak, og da må 

dette alternativet gjøres like – eller mer – attraktivt enn andre alternativer. 

Det mangler også gode insentiver som faktisk gjør det å starte foretak til et 

,, 

Innovasjonssystemene 

fungerer 

ikke etter 

hensikten 

Malin Brännback 

Finske Åbo (Turku) er som vennskapsbyen Bergen bygget opp av kremmere som har utvist godt entreprenørskap. (Foto: Åbo stad) 

like godt karrierealternativ som det å bli ansatt i et stort selskap. Dette betyr 

at vi nok taler om en ganske lang holdningsendrende prosess, sier hun. 

Savner entreprenørenes deltakelse 

I Åbo har man igangsatt et omfattende arbeid for å møte utfordringene. 

Siden i vår har professorer og forskere fra universitet og 

høyskoler, og byråkrater, vært involvert i et strategisk 

arbeid. Men Brännback er skeptisk til hvorvidt dette har 

vært god bruk av ressurser. Hun savner handlekraft. 

– Vi sitter nok fortsatt mest i møter, og arbeidet er 

dessverre ikke gjort på en måned. Noe direkte resultat vil 

nok ikke komme før om et par år. Når det er sagt, så er 

dette blitt en massiv konsentrasjon av ressurser, faktisk 

mer omfattende enn jeg hadde sett for meg. Et problem 

jeg har påpekt er imidlertid at besetningen i dette arbeidet 

mangler deltakelse fra de potensielle entreprenørene. 

Jeg mener at den manglende koblingen av professorer, 

forskere og byråkrater og entreprenørene – at ikke disse 

samhandler fra starten – er et problem. Her er det et gap som klart må 

dekkes inn dersom prosjektet skal lykkes, sier Brännback. 

Et annet problem i Åbo er at det fokuseres mer på kvantitet enn kvalitet. 

– Vi har for eksempel fem kurs om kommersialisering av innovasjon, som 

jeg mener er fire for mye. Ingen vil heller gi avkall på sitt eget. Delvis har 

jo dette å gjøre med at man skal forsvare sine posisjoner, og dessverre 

ser det ut til at dette er viktigere enn helhet og kvalitet, avslutter Malin 

Brännback. 

info 6-06 

5

6 

tema: 

info 6-06 


Mange unge 

entreprenører 

i Hordaland 

Fire gründerspirer på Fana Gymnas, (fra venstre mot høyre) Pernille Moen, Tarje Størksen, Maria Lygre og Ola Erstad, trenger investorer for å realisere drømmen om 

masseproduksjon av såkalte ”laptables”. 

Tallet på ungdoms- og elevbedrifter i Hordaland er i sterk vekst. - Det er opprettet bedrifter innen alt fra produksjon 

og salg av mjød, smykker og klær til utvikling av et spesialbord for PCer, sier daglig leder for Ungt Entreprenørskap 

i Hordaland, Inger Grete Strømme. 

Ungt Entreprenørskap er en ideell organisasjon med avdelinger i hvert 

fylke, der formålet er å fremme entreprenørskap og kreativitet blant unge. 

Den pedagogiske plattformen er tuftet på ”learning by doing”, noe som har 

resultert i tusenvis av elevbedrifter, ungdomsbedrifter 

og studentbedrifter over hele landet, i henholdsvis 

grunnskolen, videregående skole og på høyskole- og 

universitetsnivå. 

– Det er klart størst økning for grunnskolen og videregående 

skole. I grunnskolen har vi hittil i år registrert 

88 bedrifter. I videregående ser det ut til å bli 140 

nye ungdomsbedrifter, fra 23 skoler og med cirka 

700 involverte elever. Siden vi startet i 2001 er det 

opprettet 527 ungdomsbedrifter med over 2500 elever 

som ledere og medarbeidere, sier Strømme. 

,, 

Ungt Entreprenørskap har hatt med forskningsaktører 

i prosjektene siden opprettelsen i 1997, og kan etter 

hvert vise til gode resultater av det pedagogiske opplegget. – I landet 

som helhet har 16,5 prosent av dem som har deltatt i et ungdomsbedriftsprosjekt 

i videregående skole etablert egen bedrift. 

Vi er 

avhengige 

av at 

næringslivet 

bidrar med 

kompetanse 

Det er rundt regnet dobbelt så mange som etablerer bedrift blant dem som 

har vært gjennom dette konseptet enn ellers i samfunnet. Jungelklubben 

barnepark ble for eksempel startet på Sartor senter, og den er blitt 

videreført av senteret nå i etterkant, sier Strømme. Hun 

presiserer at det viktigste for dem er at de får med seg 

næringslivet. 

– Vi er avhengige av det lokale næringslivet for å lykkes 

med dette. De må bidra med sin kompetanse. Alle som 

deltar i et prosjekt gjennom Ungt Entreprenørskap må ha 

en mentor fra næringslivet, sier hun. 

Ola Erstad, Pernille Moen, Tarje Størksen og Maria Lygre 

fra Fana Gymnas har deltatt i et prosjekt i regi av Ungt 

Entreprenørskap. De utviklet et PC-underlag – et såkalt 

”laptable” – som de på sikt kunne tenke seg å sette i 

produksjon. Problemet er imidlertid at de trenger cirka 

200.000 kroner for å kunne realisere drømmen. 

Inger Grete Strømme tror imidlertid at de to har store sjanser for å lykkes. 

– Vi ser at de som virkelig står for forretningsidéen sin, og tror på den 

100 prosent, har mye større sjanse for å lykkes enn andre.

Ledende verft 

– ledende bank 

Direktør for divisjon Bedriftsmarked i Sparebanken Vest, Henning Nordgulen, foran isbryteren «Yury Topchev». 

Banken har byggefinansiert skipet for Havyard Leirvik. 

Havyard Leirvik er blant Vestlandets ledende verft for avanserte 

offshorefartøy og isbrytere. Det siste året har selskapet arbeidet med 

å ferdigstille de to første fartøyene som skal bryte isen for Shtokman, 

verdens største offshore gassfelt. «Yury Topchev» er spesialkonstruert 

for å tåle stor slitasje under ekstreme klimatiske forhold. Om kort tid 

legger giganten fra kai, klar for det russiske gasseventyret. 

Sparebanken Vest er finansiell partner for Havyard Leirvik og en rekke 

andre ledende bedrifter på Vestlandet. Med stor innsikt i næringslivet 

i regionen har våre rådgivere en styrke vi deler med selskaper som 

Havyard Leirvik: Kompetanse er vår viktigste valuta.

8 

info 6-06 

,, 

Connect 

Vest-Norge 

har 150 

frivillige 

eksperter 

Daglig leder i Connect Vest-Norge, Torstein Skage, jobber for å effektivisere bedrifters 

ferd mot bedre lønnsomhet og vekst. 

tema: 


Spring- 

brettet 

til suksess 

Connect Vest-Norge kobler entreprenører og 

vekstselskaper med ekspertkompetanse, investorer og 

samarbeidspartnere. Slik sett fremstår vi som en viktig 

katalysator for å gi bedrifter i vekst en enda raskere og 

bedre utvikling mot suksess, sier daglig leder i Connect 

Vest-Norge, Torstein Skage. 

For å få et innblikk i denne virksomheten fikk INFO være ”flue på veggen” 

da Connect Vest-Norge nylig holdt et såkalt Pre-Springbrett. Connect Vest- 

Norge er en ikke-kommersiell medlemsforening for næringslivet, som per 

i dag har rundt 150 ressurspersoner knyttet til seg fra medlemsbedriftene. 

Nettverket på Vestlandet har siden 2001 koblet 76 vekstselskaper med 

eksperter fra sine medlemsbedrifter. Konseptet er å koble entreprenører 

og vekstselskaper med kompetanse, investorer og samarbeidspartnere. 

Denne gangen var det Karmøy-firmaet Vestigo AS som ønsket å 

kvalitetssikre sine vekststrategier og få anbefalinger til forbedringsområder. 

Et ekspertpanel bestående av fem personer, hvorav noen tidligere gründere 

og andre med bransjekompetanse, formidlet kvalifiserte synspunkter på 

hvordan dette selskapet bør utvikle sitt potensial i markedet. 

Prosess i flere trinn 

I forkant av Pre-Springbrettet med Vestigo forklarte Skage hvordan 

Connect-prosessen skrider frem. 

Ekspertene og Karmøy-firmaet Vestigo AS. Fra venstre mot høyre: Frode B. Larsen (tidligere gründer i selskapet Solution Infrastructure Management AS), Helge E. Dalseg 

(styreformann i Institutt for Foretaksutvikling AS), Jacob Grieg Eide (administrerende direktør i Maritime Colours AS), Magne Arne Brekke (administrerende direktør i BB Visual 

Group), Gunnar Skaar (rådgiver i Norsk Industrikompetanse AS) og Bent Thorleif Kolbeinsen (daglig leder i Vestigo AS).

- Et vekstselskap som ønsker å delta må oppfylle visse kvalifiseringskriterier. 

Slike kan eksempelvis være stort vekstpotensial, dokumenterte 

muligheter for flere arbeidsplasser regionalt og lønnsomhet for 

investorene. Første steg i prosessen er et kvalifiseringsmøte, med 

deltakelse fra entreprenøren og representanter fra Connect. Etter at 

de innledende kvalifiseringskriteriene er kartlagt og oppfylt, settes det 

i gang en prosess der forretningsplan og strategier oppdateres og 

et ekspertpanel samles til en første evaluering – et Pre-Springbrett. 

Fokus for et Pre-Springbrett er å gi anbefalinger til den mest 

ideelle vekststrategi. Én slik anbefaling fra ekspertene kan være at 

vekstselskapet bør få eksterne investorer med frisk kapital inn på 

eiersiden. Da kan vekstselskapet gå videre i prosessen og teste ut sin 

investorpresentasjon og sitt investortilbud gjennom et Springbrett. Til 

slutt kan vekstselskapet delta på et investorforum eller partnerforum med 

potensielle investorer eller samarbeidspartnere. 

Vekst og internasjonalisering 

Pre-Springbrettet med Vestigo var det 76. i rekken. Spredningen i 

forretningsområder tyder på at vekstselskapene som søker råd hos 

Connect har varierende utfordringer, men de er som regel alltid knyttet til 

et ønske om ytterligere vekst, og gjerne internasjonalisering. 

Vestigo leverer softwarebaserte databaseløsninger for styring av 

vedlikehold, og er i dag ledende på dette området på Haugalandet. 

Daglig leder Bent Thorleif Kolbeinsen var under Pre-Springbrettet klar 

på at de nå var beredt til å tenke større. De konkrete utfordringene han 

fokuserte på var blant annet produktforbedring, markedsposisjonering og 

salgsprosessen. 

Etter en fyldig firmapresentasjon åpnet Skage for innspill fra 

ekspertpanelet. Dette var en relativt åpen prosess, der umiddelbare 

tilbakemeldinger ble gitt rundt bordet. Deretter gikk man mer konkret 

til verks på selskapets hovedutfordringer. I løpet av det tre timer lange 

møtet fikk Kolbeinsen viktige innspill han kunne ta med seg i det videre 

arbeidet mot ytterligere kommersiell vekst. 

Detaljer om hvilke råd Vestigo fikk på møtet kan ikke gjengis her av 

hensyn til konfidensialitet for Vestigo. – Vi forsøker å være så konkrete 

som mulig, og gjør også opptak av dialogen på video. Selskapet som 

søker råd kan på denne måten i ro og mak fordøye de anbefalingene 

som ekspertene foreslår, og få oversikt over hva de bør fokusere på 

fremover, fremholder Skage. 

150 frivillige ressurspersoner 

– Vi har nå rundt 150 frivillige ressurspersoner som kan inngå i et 

ekspertpanel. Først sender vi ut en beskrivelse av selskapet og deres 

utfordringer til ressurspersonene. De som har kompetanse som er 

relevant i forhold til det aktuelle firmaet melder seg. Tre til fem eksperter 

i deltar panelet på Pre-Springbrettet, i tillegg til entreprenøren og 

representanter fra Connect. Ekspertpanelet gir kvalifisert tilbakemelding 

på forretningsplanen, og kommer med innspill til videre arbeid for å 

lykkes kommersielt. Dersom vekstselskapet går videre i prosessen til 

Springbrett, samler vi flere eksperter – seks til tolv – for å gå mer inn 

i dybden i selve tilbudet som fremlegges investorene. Hovedformålet 

med dette er å se på finansiering og mulige strategiske partnere. 

Det siste leddet i prosessen er et investor- eller partnerforum. Her 

lar vi entreprenøren møte næringslivet og potensielle investorer eller 

samarbeidspartnere, forteller Skage. 

En overvekt av Connect Vest-Norges 150 ressurspersoner kommer 

fra sektorene IKT, olje, gass, energi og avansert industri, og brorparten 

besitter kompetanse innen områdene strategi, marked, finansiering, 

kommersialisering og jus. I tillegg skal Connect Vest-Norge satse 

ytterligere på marin sektor og kulturnæringene, som er områder hvor 

regionen har komparative fortrinn. 

Vestigo AS 

Vestigo AS utvikler softwarebaserte databaseløsninger for styring av 

vedlikehold, et såkalt Object Control System (OCS). Løsningene er 

utviklet for at bedrifter skal kunne holde oversikt over vedlikeholdsobjekter 

via PC. De som utfører vedlikeholdet rapporterer inn via 

SMS / MMS til en database, slik at man i et enkelt grensesnitt kan 

undersøke hva slags vedlikehold som er utført, av hvem, hvordan 

etc. Daglig leder i selskapet er Bent Thorleif Kolbeinsen. Vestigo AS 

har to fast ansatte og kontor på Karmøy. 

Connect Vest-Norge 

Connect Vest-Norge skal hjelpe entreprenører og vekstselskaper 

ved å koble dem mot kompetanse, kapital og samarbeidspartnere. 

Connect Vest-Norge skal gi medlemmene verdi i form av informasjon 

om nye selskaper, teknologier, konsepter, kompetanse, nye 

kunder, nettverk og investeringsmuligheter. Foreningen er finansiert 

av medlemsinntekter, sponsorinntekter og offentlige midler. 

Les mer på www.connectvest.no. 

Connect-prosessen 

1. Kvalifiseringsmøter 

Deltakere: Entreprenør / daglig leder 

Representanter fra Connect 

Plan frem mot evt. Pre-Springbrett eller 

Springbrett legges. Kan innebære 

oppdatering av forretningsplan, 

utarbeidelse av presentasjoner etc. 

2. Forberedelse til Pre-Springbrett (hvis behov) 

Deltakere: Entreprenør / daglig leder, styremedlemmer 

Representanter fra Connect 

3. Pre-Springbrett 


Fire til åtte Connect-eksperter 

4. Springbrett 


Seks til tolv Connect-eksperter 

5. Investor- eller partnerforum 

Deltakere: Entreprenør / daglig leder 

Investorer; private / Business Angels, 

såkornfond, venturefond etc. 

Potensielle utviklings-, teknologi-, 

distribusjonspartnere etc. 

Interessenter fra næringslivet / det offentlige 

etc. 

Connect-eksperter 

info 6-06 

9

Dukanendrebilletteninntil 

30 minutter før avgang 

Du kan endre navn, dato, avgangstid og 

strekning på alle våre billetter. Rabatterte billetter 

kan endres mot et gebyr. Våre fullt fleksible billetter 

belastes ved avreise og kan endres gebyrfritt. 

Du kan velge mellom 

mange avganger 

Vi flyr over 80 ruter til mer enn 50 destinasjoner og 

har over 1000 avganger i uken, både innenlands 

og i resten av Europa. 

Du kan bruke kredittkort 

som billett 

Kreditt- og debetkort kan benyttes som billett 

uavhengig av prisklasse og hvordan reisen er betalt. 

Foreløpig gjelder dette kun på våre innenlandsruter. 

Har du bare håndbagasje kan du gå 

rett til utgangen. 

Denmestfleksible 

måtenåreisepå 

Årsrapport 2005 

Annual report 2005

tema: 


God vitenskap gir nyttige 

anvendelser 

- Vi syntes det var rart at folk 

som jobbet i klekkerier ofte fikk 

så nydelig hud på hendene, sier 

professor Bernt Walther ved 

Universitetet i Bergen. Forskerne 

fant ut hvorfor, og mente 

kunnskapen kunne brukes til noe 

nyttig. Resultatet ble blant annet 

hudkremen Zona. 

Bernt Walther viser til internasjonale undersøkelser som fastslår at 

det er sammenheng mellom god grunnforskning og kommersielle spinoff 

bedrifter. Ikke enhver vitenskapelig nyvinning gir direkte praktisk 

anvendelse, men kommersiell bruk av forskningsresultater øker utbyttet og 

gleden av forskningen. 

Selv studerte Walther medisin ved Universitetet i Oslo. Deretter ble 

han rekruttert til en forskerkarriere i USA hvor han til slutt ble professor 

i medisin. I dag arbeider han ved Molekylærbiologisk institutt i 

Høyteknologisenteret på Marineholmen. 

- Det er et langt sprang fra et prestisjetungt forskningsmiljø i San Francisco, 

der mange kolleger siden fikk Nobelpriser, til å jobbe med fisk i Bergen, sier 

Walther med et smil. Han legger ikke skjul på at noen er forundret over de 

veivalgene han har tatt. 

Fant hemmelighet i klekke-enzym 

Varenavnet Zona er ett resultat av forskningen hans. Han forklarer 

opprinnelsen slik: 

- Folk som jobbet i klekkerier fikk ofte nydelig hud på hendene. Vi syntes 

det var rart. Da vi fant ut hvorfor, mente vi kunnskapen kunne brukes til noe 

nyttig, forteller Walther. 

Forskningen har gitt spin-off i form av åtte ulike produkter basert på 

patenter som professor Walther står bak. Opphavet til varenavnet Zona 

ligger i klekke-enzymet Zonase, som er grunnen til at ørsmå fiskelarver 

makter å bryte igjennom fiskeeggets harde proteinskall for å starte livet som 

fisk. 

Professoren fikk gehør for tankegangen i næringslivet, men ikke blant 

sine egne i universitetsmiljøet. Ikke sjelden er det slik at forskning som får 

Professor Bernt Walther forlot et prestisjetungt forskermiljø i San Francisco for å jobbe med fisk i Bergen. 

respons i næringslivet mister finansiell støtte ved universitetene, og gis 

preg av å være sekunda vare. 

- Uhistorisk og feil, sier Walther. - Det finnes gode eksempler på at 

grunnforsking ikke må være uforståelig for å være god vitenskap. At 

vitenskap er relevant for industri og helse, øker samfunnets forståelse 

for vitenskap. Noen vil huske at det franske folk i takknemlighet bygget 

Pasteur-instituttet for private midler, fremholder bergenseren. 

Patentbeskyttelse på gen 

- Da vi oppdaget fødselsenzymets besynderlige egenskaper, ønsket vi 

patentbeskyttelse. Alle sa det var umulig å ta patent på et gen, men fra 

2001 har vi likevel fått det over hele verden. Målet deretter var å kunne 

bruke enzymet til noe nyttig, forklarer Walther. 

Han roser Bolaks AS i Fusa for deres engasjement da arbeidet med å 

finne fødselsenzymet pågikk. Det utbyttet de fikk var nyttig viten om 

lakseindustrien, og kanskje en betydelig økonomisk gevinst i det nye 

selskapet Aqua Bio Technology (ABT), som ble etablert i Bergen. 

Øker folks livskvalitet 

Walther mener forskere ikke bør skygge unna områder som kan bidra til 

noe nyttig, blant annet til å bedre livskvaliteten til folk. For det er nettopp 

det Zona har gjort. Etter at teamet til Walther maktet å isolere enzym i 

klekkevannet og renfremstille det, økte bevisstheten rundt hva enzymet 

faktisk kunne gjøre for mennesker. Det brøt ned døde hudceller på 

menneskehud og bidro til at det ble dannet nye, friske celler. Aller viktigst, 

zonase er det første enzym i sitt slag som ikke skader levende celler. 

Neste steg var å skape grunnlag for inntjening, og løsningen fant man 

innenfor kosmetikkindustrien. Suksess ble oppnådd gjennom outsourcing 

og samarbeid med andre firmaer. Steget fra grunnforskning til anvendt 

info 6-06 

>> 

11

12 

tema: 

info 6-06 


,, 

Det er fint 

å se at folk 

som har 

kroniske 

plager kan 

bli hjulpet 

forskning og kommersialisering var bare mulig ved å likestille kompetanse 

innen forskning, bedriftsledelse og juss. Firmaet ble raskt forsøkt kjøpt opp, 

men gründerne lot seg ikke friste. Flaskehalsen ble å skaffe midler til ny 

forskning, men dette lyktes etter hvert blant annet ved støtte fra Innovasjon 

Norge. Det er allerede bl.a. dokumentert god effekt av Zona på hodebunn 

og solbrenthet, og det gir rom for satsing på nye kosmetiske produkter. 

Finner nye anvendelsesområder 

- Med nye ingredienser kan vi gi produktet egenskaper som kan utnyttes 

med god effekt på traurige hudproblemer. For enkelte er det snakk om å få 

en total omveltning av hverdagen. Meget gode effekter registreres på folk 

med psoriasis, atopisk eksem, sårskader og hudbetennelser. Man ser også 

for seg varianter som vil kunne brukes ved brannskader. 

- Det er fint å se at folk som har hatt kroniske plager kan bli hjulpet, og jeg 

er glad jeg har kunnet forfølge ting som har praktisk relevans for folk. Jeg 

mener det er et tankekors at et nytt produkt blir holdt for mindre verdifullt 

enn publikasjoner som ”ingen” leser, sier den frittalende professoren. 

Walther takker de kommersielle aktørene i næringslivet som har gjort hans 

grunnforskning mulig. Og han har tro på at de vitenskapelige resultatene vil 

ha betydelig interesse når de blir publisert. 

Zona er nå å finne i 23 land. Produsentselskapet ABT har etablert seg i C. 

Sundts gate. 

Walther har sin hovedstilling på Universitetet i Bergen. Men i motsetning 

til mange kolleger trives han best med å forfølge praktiske gevinster av 

forskningen. Han mener kommersialisering av farmasøytiske produkter 

gjennom nye selskaper med utgangspunkt i forskningsmiljøet i Bergen vil gi 

mange og spennende utfordringer. 

Mange marineentreprenører 

Her er mer spennende entreprenørskap 

fra marin sektor i Bergen: 

Intervet Norbio 

Bergensfirmaet Intervet Norbio har utviklet vaksiner og andre 

produkter for bekjempelse av sykdom i oppdrettsanlegg. 

På slutten av 1980-tallet var det krise i næringen. Bare 60 

prosent av fisken nådde slaktemoden alder, og mange av dem 

som levde så lenge, hadde betydelige mengder antibiotika i 

kroppen. Antibiotika ble tilsatt fôret og store mengder havnet 

i vannmassene rundt oppdrettsanleggene. De negative 

miljøeffektene, i form av påvirkning på naturlig bakterieflora og 

risiko for utvikling av bakterier som var motstandsdyktige mot 

antibiotika, var åpenbare. Dette førte til aktiv forskningsinnsats for 

å bedre fiskens helsetilstand. 

I dag blir praktisk talt ingen oppdrettsfisk behandlet med 

antibiotika og dødeligheten er minimal, mye takket være Intervet 

Norbio. Selskapet utviklet den første kommersielle fiskevaksinen 

basert på moderne bioteknologi i verden, og står i dag bak om 

lag halvparten av alle fiskehelseprodukter som blir brukt i norsk 

oppdrettsnæring. 

PatoGen Analyse 

PatoGen Analyse AS holder til i Ålesund, men er etablert med 

bakgrunn i forskermiljøet i Bergen. 

Selskapet bistår akvakulturnæringen i fiskehelserelaterte 

problemstillinger, ofte i samarbeid med lokale fiskehelsetjenester. 

Selskapet ble stiftet våren 2003, utfører bl.a. analyser på laks, 

ørret, torsk og kveite. Eksempel på bruk av analysene er kontroll 

av stamfisk, egg/melke, settefisk og matfisk for å sannsynliggjøre 

fravær av kjente agens (sykdomsvirkende årsak). 

Havbruksinstituttet 

Havbruksinstituttet ble stiftet for å yte tjenester innen 

kvalitetssikring av smolt og bidra med rådgivingstjenester innen 

kvalitetssikring, produksjonsoptimalisering og kvalitet på laks og 

ørret. 

Bedriftens smolttest er blitt en bransjestandard og 

oppdragsmengden øker år for år. Rådgiving og prosjektdeltakelse 

inn mot marin fisk og lakseoppdrett er også et viktig og økende 

forretningsområde. Havbruksinstituttet representerer også flere 

internasjonalt godt renommerte utstyrs- og teknologileverandører, 

med salgsagentur for deres produkter i Norge eller Norden. 

Biosense Laboratories 

Professor Anders Goksøyr tok pant i sitt eget hus for å starte 

selskapet Biosense i Bergen i 1996. Prosjektet var basert på egen 

forskning. Produktet han satset på var tester for rimelig, hurtig og 

enkel diagnostisering av miljøforurensing. 

Hovedproduktet er antistoffer for såkalte biomarkør-proteiner fra 

fisk og skalldyr. Biomarkør-proteiner kan fortelle om organsimen 

har vært utsatt for miljøgifter. 

Goksøyr har uttalt at for ham handlet prosjektet mye om sin plikt 

som forsker til å formidle resultater fra forskningen. ”Dette er en 

plikt som ikke bare dreier seg om å fortelle hva vi driver med til 

media, men også til å formidle og omforme forskningsresultater til 

samfunnsnyttige formål.” 

Selskapet fikk sitt markedsmessige gjennombrudd da det fikk 

i oppdrag å teste et stoff Statoil brukte for å få råoljen raskere 

gjennom rørene fra Nordsjøen til oljeraffineriet på Mongstad. Ved 

hjelp av blodprøver fra fisk som svømte i tanker med vann fra 

renseanlegget, fastslo Biosense at det var hormonhemmende 

stoffer i de 20-30 tonnene med flytforbedrer som ble anvendt årlig.

www.colorline.no 

Fristende dufter 

Tre 100g lys med duft 

av Chocolate Fondant, Apple Pi 

Sweet Cherry jam Kr 135,- 

Andre dufter : Rhubarb compote 

Marzipan 

Innbydende innpakning 

Kløverhuset - TLF: 55 55 87 00 

 

 

 

 

En bukett deilige roser 

Eau des 4 Reines 20ml Kr 159,- 

Rose Bonbon Lip Gloss 5ml Kr 85,- 

Rose Velvet Hand Cream 75ml Kr 120,- 139,- 

Rose Pearlescent Body Cream 

00ml Kr 269,- 

135 

,- 

 

 

til leie: 

Sentrumsnære 

næringseiendommer 

på Minde, i Åsane og 

i Fyllingsdalen. 

Conrad Mohrsvei 11 - Bergen 

Telefon 55 30 08 10 

E-post: 

post@frydenborgeiendom.no 

www.frydenborgeiendom.no

I de siste tiårene er det blitt vanlig å drive rederivirksomhet til dels adskilt 

fra driften av skipene. Bygging, kjøp og salg av skip krever en annen 

kompetanse enn å avtale lasting, lossing, samt drive opplæring og løpende 

følge opp besetningsmedlemmene. For Viken Shipping har det imidlertid 

gitt suksess å jobbe med utvikling av rederienheten og driften under ett. På 

Årskonferansen Bergen 5 + redegjorde styreformann og aksjonær Hans 

Olav Lindal for virksomheten: 

Driver globalt og integrert 

– Vi driver en global, integrert virksomhet, fortalte Lindal på link fra London. 

Han hevdet at bransjen i moderne tid har vært styrt av aksjonærer som 

langt på vei oppfatter rederivirksomhetene som finansielle objekter. I Viken 

er man opptatt av å drive rederivirksomheten ut med basis i bredest mulig 

kompetanse om næringen. 

14 

Årskonferansen 2006 

Går motstrøms i shipping 

med suksess 

,, 

For 13 år siden stiftet Tom Steckmest og Hans Olav Lindal rederiet Viken Shipping med 

50.000 kroner i aksjekapital. Nå har de 25 bulk- og tankskip i flåten og har i år også kjøpt 

shipmanagement-selskapet Wallem Group. Ved også å satse på drift av skip går Viken 

motstrøms i shipping-bransjen. Hardt arbeid og godt entreprenørskap har gitt fremragende 

resultater. 

info 6-06 

Styreformann i Viken Shipping, Hans Olav Lindal, redegjorde for rederiets strategi og virksomhet på link fra London. (Alle fotos: Oddmund Lunde). 

Vi driver 

en global, 

integrert 

virksomhet 

Flåten til Viken Shipping er verd milliarder. Ledelsen er opptatt av at 

skipene skal holde høy kvalitet. 12 av de 25 skipene er levert i løpet av 

de siste fem årene, og samtlige går på langsiktige befraktningsavtaler, 

bl.a. med oljeselskapene Total og Shell. Også mannskapet skal være 

det beste. Derfor har rederiet satset svært mye på gode opplærings- og 

informasjonssystemer slik at logistikk og drift går så smertefritt som 

overhode mulig. Lønnsomheten er god; årsresultatet i 2005 ble 22,2 

millioner dollar. 

Wallem kjøpt hjem til Bergen 

I vår ble det gjennomført oppkjøp av Wallem Group i Hong Kong, som 

har mer enn hundre års historie tilbake til Tom Steckmest sin bestefar, 

Haakon Wallem. Wallem Shipmanagement Norway ledes nå fra Bergen 

og disponerer ca 6.500 sjøfolk på 250 skip verden over. På land har 

selskapene til sammen en stab på 600 personer fordelt på 50 kontorer

Sagt under Årskonferansen Bergen 5+ 

- Vi står på terskelen til en grønn 

revolusjon. Profitten blir grønn 

og velgerne blir grønnere. 

- Det handler om bærekraftig 

utvikling. Da må vi ikke bare 

spørre ”What’s in it for me?” 

- Mange blir bekymret for tanken 

om ikke å klare og henge med i 

den teknologiske utviklingen. 

- Det er greit å finne 

grunnideen, men det å 

kommersialisere den, er en 

vel så stor utfordring. 

- Hver gang det lå en båt 

ved kaien løp jeg om bord 

og spurte hva gøy vi skulle 

finne på. 

Haakon Karlsen jr., 

”High Tech-bonde” fra Lyngen i Troms 

- Faren oppstår når du slutter å 

oppgradere programvaren din. 

Harald Schjelderup, prosjektleder Bergenscenarier 2020 Hege R. Eriksen, forskningsdirektør ved Unifob helse ved Universitetet i Bergen 

Administrerende direktør i Wallem Shipmanagement Norway, Odd Are Sletten 

- Det er ikke noe problem 

å se på TV, høre på mp3spilleren, 

snakke med venner 

og gjøre lekser samtidig. 

Thomas Lien, 16 år 

i 20 land. På Årskonferansen fortalte administrerende direktør Odd Are 

Sletten i Wallem Shipmanagement Norway hvordan man med utstrakt 

bruk av teknologiske hjelpemidler om bord og i landorganisasjonene 

sikrer at skipene drives effektiv og uavhengig av tidsforskjellene på 

kloden. 

Arbeidet med å integrere virksomhetene i Viken Shipping og Wallem 

Group skal være sluttført til våren. Som i andre bransjer er det stor rift 

om de gode hodene, både i Norge og internasjonalt. Dessuten setter 

både myndigheter og klassifiseringsselskap stadig høyere krav til 

skipstransport til havs. Historien til Tom Steckmest og Hans Olav Lindal 

tyder likevel på at de har bedre forutsetninger for å mestre utfordringene 

enn de fleste andre. 

info 6-06 

15

16 

lederportrettet 

info 6-06 

Entreprenør 

par excellance 

,, 

Jeg er 

velsignet 

med god 

helse, og 

har alltid likt 

å arbeide 

- Entreprenørskap er et begrep som favner 

om så mye. Jeg har gjennom årene hatt gleden 

av å bidra til mange prosesser som har ført til 

nyskaping og vekst både innenfor etablerte 

virksomheter og i nye, gründerbaserte 

foretak. I de siste 10 -15 årene har utvikling 

av arbeidsplasser innenfor forskningsbaserte 

virksomheter vært det som har opptatt meg 

mest. Å skape bro mellom forskning og faktura 

er uhyre krevende og risikofylt, men fabelaktig 

morsomt når en får det til. Og nå løsner det 

virkelig.

I mer enn en mannsalder har høyesterettsadvokat Jan Einar Greve (73) 

utøvet sterk innflytelse over utviklingen i det bergenske næringsliv, først 

og fremst gjennom en lang rekke styreverv. Også på stiftelsesmøtet for 

såkornfondet Sarsia Seed i september ble Greve bedt om å lede styret. 

Dette er et av fire nasjonale såkornfond der staten stiller opp med halvparten 

av kapitalen. Totalt forvalter denne nyskapningen på Marineholmen 

333,5 millioner kroner. Pengene skal investeres i nye virksomheter basert 

på teknologisk orientert forskning innenfor områdene helse og energi. 

Jan Einar Greve stod ikke på listen da BA nylig kåret Bergens 100 mest 

kjente personer. Men da BT for to år siden kåret byens mektigste personer 

kom ”gudfaren” i det bergenske næringsliv høyt på listen. Og selv om han 

ikke aktivt oppsøker rampelyset, er også Greve i blant kilde til store overskrifter. 

Som da han BT i fjor sommer refset kapitalkreftene i Bergen for 

mangel på samfunnsansvar. Bakgrunnen var at invitasjonen til å gå inn 

med risikokapital i det planlagte såkornfondet stort sett var blitt møtt med 

øredøvende taushet. 

Budskapet ble hørt - og oppfattet 

- Stilt overfor det faktum at det blant investorer i de andre universitetsbyene 

ble uttrykt stor entusiasme og vilje til å gå inn i et spleiselag med staten, 

syntes jeg det var ille dersom vi i Bergen ikke grep denne muligheten til å 

legge det finansielt grunnlag for nye, forskningsbaserte virksomheter. 

Ikke et vondt ord sagt om dem som satser penger i shipping, seismikk, fisk, 

kultur - eller eiendom for den saks skyld; mitt anliggende 

var utelukkende å få noen til også å se de mulighetene 

som kan følge av at de beste forskningsbaserte idéene blir 

kommersialisert. 

BT presenterte imidlertid mine synspunkter med en 

overskrift som det ikke var dekning for i intervjuet. 

Da ble det leven, for å si det forsiktig. 

BT-oppslaget førte til at Greve fikk det travelt med å ringe 

til sine mange forbindelser og forklare hva han egentlig 

mente, og om hva som stod på spill. Vel ett år senere 

konstaterer han med tilfredshet at budskapet ble oppfattet. 

Både institusjonelle og private investorer har stilt opp med 

alt fra én til 20 millioner kroner, og organisasjonen som skal forvalte midlene 

i Sarsia Seed er på plass. Dette selskapet inngår som en viktig del av det 

samlede investerings- og forvaltningsmiljøet som de siste årene har vokst 

frem i Høyteknologisenteret på Marineholmen. Jan Einar Greve har hatt en 

finger med i det aller meste. Tiden var derfor kanskje inne for å trekke seg 

litt tilbake - vel vitende om at driftige mennesker nå gjennomfører det som 

har vært hans kongstanke; å skape nye virksomheter og arbeidsplasser i 

randsonen mellom Universitetet, forskningsinstitusjonene og markedene 

nasjonalt og globalt. 

Årene går - Greve består 

- Spørsmålet er betimelig i høyeste grad. Men for meg har gleden over å 

få være med på å skape noe nytt blitt en basill som har bitt meg så sterkt 

at jeg ikke har merket at årene har gått. Jeg er velsignet med god helse, 

og har alltid likt å arbeide. Og når man i omgivelsene fortsatt mener jeg har 

evner og ferdigheter som kan være verdifulle, så stiller jeg gjerne opp. 

Det han brenner mest for er å gjøre hele det gamle verftsområdet til 

tidligere Mjellem & Karlsen til del av en kunnskapspark som starter i sør 

på Marineholmen med Høyteknologisenteret. Greve var krumtapp da dette 

bygget ble reist i 1990 og senere utvidet. 25 000 kvadratmeter er blitt for 

lite til å huse alle de institusjonene og virksomhetene som ønsker å tilhøre 

kunnskapsmiljøet langs Puddefjorden. På nabotomten har Høyteknologisenteret 

nå et nytt kompleks under bygging, der blant annet det populærvitenskaplige 

vitensenteret, VILVITE, blir lokalisert. 

Vil bygge mye mer på Marineholmen 

- Det har skjedd fantastisk mye positivt de siste årene. Jeg tenker da ikke 

minst Hydros generøse 100 millioners-gave til innhold i senteret som skal 

stimulere kunnskapsbegjæret blant barn og ungdom. Samtidig har byens 

,, 

Bergen 

kan ikke 

leve av 

boliger 

politikere gjennom den nye reguleringsplanen lagt rammebetingelser for 

området som kan gi grunnlag for investeringer i ny bygingsmasse på totalt 

rundt 100 000 kvadratmeter. Dette fremsynet gjør det mulig å virkeliggjøre 

visjonen om å skape en oase av kunnskapsbaserte institusjoner og 

bedrifter, omkranset av Puddefjorden og Nygårdsparkens grønne lunger, 

og med Universitetet som nær nabo. Alternativet var å bygge boliger, 

men Bergen kan ikke leve av boliger. Det som nå skjer er byutvikling og 

entreprenørskap av godt merke, fastslår Jan Einar Greve. 

Han mener utvikling av næringsvirksomhet ikke skal være til hinder for at 

sjøfronten også gjøres tilgjengelig for allmenheten. - Bygningene trekkes 

tilbake for å gi plass til alle som vil spasere langs kaien og videre forbi 

gamle Nygårdsbro til gangstien rundt Lungegårdsvannet. Men miljøaktivistene 

må ikke bli så dogmatiske at de ikke kan akseptere at kaiområdet 

sperres den dagen et forskningsskip legger til og trenger plassen 

for å losse og laste. Det må dog knuses noen egg for å lage omelett. 

Brenner for regionen 

Høyesterettsadvokaten fører et sprog som sensor for skriftlig eksamen 

ved det juridiske fakultet i 1959 ved Universitetet i Oslo mente var en 

overlevning fra 1800-tallet. Og når Greve beriker en forsamling med sin 

veltalenhet, blir det ikke sjelden hvisket om ”erkebergenseren” langs 

benkeradene. 

- Noen ergrer seg nok over min måte å uttrykke meg på, 

mens andre forhåpentligvis har latt seg begeistre av mitt 

engasjement. Men min opplevelse av ”erkebergenser” er 

den som i ett og alt ser Bergen som verdens navle, og i så 

måte betakker jeg meg for karakteristikken. Tvert imot, en 

navle kan ikke eksistere uten en kropp, og jeg har mang 

en gang fremholdt at Bergen har forsømt sitt omland. 

Jeg brenner for regionen, og er meget glad for at det i 

byen er en økende erkjennelse av behovet for samarbeid 

med nabokommunene - både politisk og i næringslivet. 

Samhandling er helt nødvendig for at de store mulighetene 

Vårherre har gitt oss kan utnyttes enda bedre. 

ByGarasjen - en befrielse 

Jan Einar Greves engasjement og meritter spenner vidt og bredt. Som 

styreleder for AS Nygårdstangen i mer enn 30 år har han hatt det øverste 

ansvaret for tilrettelegging og utbygging av tre terminalanlegg for kollektivtrafikk, 

ByGarasjen og Bergen Storsenter. Selskapet er et privat samarbeidsselskap 

med kommunale styrerepresentanter. Så mange grå hår har Greve 

aldri hatt på sitt klare hode, men like fullt har dialogen med kommunale, 

fylkeskommunale og statlige myndigheter om disponering av arealene 

i området Nygårdstangen / Nonneseter til tider vært både krevende og 

anstrengt. - Enkelte mener ByGarasjen er en styggedom som aller helst 

bør rives. Men faktum er at byen med 2 700 parkeringsplasser på Nygårdstangen 

er befridd fra å drukne i privatbiler. Og i tillegg gir driften gode bidrag 

til en slunken kommunekasse. 

Jan Einar Greve: - 2.700 parkeringsplasser på Nygårdstangen har befridd byen 

fra å drukne i privatbiler. (Alle fotos: Oddmund Lunde). 

info 6-06 

>> 

17

,, 

Det må 

dog knuses 

noen egg 

for å lage 

omelett 

18 

>> 

info 6-06 

lederportrettet 

Jan Einar Greve var selv politiker for Høyre i tolv år; i tidligere Fana 

kommune og i det første bystyret etter kommunesammenslåingen i 

1972. Han ledet også i bygningsrådet i den nye stor-kommunen i fem år. 

Da det ved inngangen til 1976 bød seg større muligheter i det politiske 

landskapet, måtte han gjøre et valg. Greve bestemte seg for å droppe 

politikken, og angrer ikke på det. Han jobbet på dette tidspunktet aktivt 

med fusjonen mellom Bergens Kreditbank og Bergens Privatbank, og 

var styreformann i nyskapningen Bergen Bank i ti år. Senere ledet han 

også styret i Vesta Forsikring i en årrekke. At byens to store lokomotiver 

innen bank og forsikring nå ledes fra Oslo og København gjør ham ikke 

mismodig. 

Jamrer ikke for hovedkontorene 

- Denne jamringen over at hovedkontor flyttes fra Bergen er etter min 

oppfatning unødvendig. Vi må huske at Norge er et lite land i Europas 

utkant. I dette perspektivet er også Oslo en filialby, og i København og 

Stockholm må man innstille seg på det samme. Det saken står om for 

vår region er å utvise entreprenørskap og legge til rette for nyskaping på 

områder vi har kompetanse og naturgitte fortrinn. Det har vi da også klart, 

ikke minst innen shipping, fiskeri og i den petroleumsrelaterte industrien. 

Kapitalen vil alltid søke seg til virksomheter som viser evne til verdiskaping, 

enten de nå ligger på Marineholmen, Nøstet eller i Austevoll. Av dette 

følger også at det i bergensregionen i dag er et levende finansmiljø, som 

både i størrelse og kompetanse langt overgår det vi hadde for noen årtier 

tilbake. 

Som styreleder i Bergens Tidende har for øvrig Greve arbeidet iherdig 

for at nyskapningen Media Norge får sitt hovedkontor i Bergen. - Det har 

selvsagt en betydning, ikke fordi administrasjonen blir ruvende hva angår 

antall ansatte, men fordi det bidrar til å forsterke byens sentrale stilling og 

posisjon i det norske mediebildet. Samarbeidet mellom de fire regionale 

mediehusene og Schibsted har vokst frem i erkjennelsen av at de hver for 

seg ikke vil kunne løfte de investeringene som er nødvendige for å innfri 

markedets forventninger og behov for informasjons- og underholdningstjenester 

i alle kanaler - vel å merke uten at den enkelte redaktørs 

uavhengighet skal bli berørt. Med en omsetning på over 5 milliarder 

kroner fra starten vil det mediekonsernet bli betydelig også i internasjonal 

sammenheng. 

Oppgitt over oppgittheten 

At et knippe ”blåruss” kommer til å få få utfordrende arbeidsoppgaver i det 

nye mediekonsernet er hevet over tvil. Men ellers nærer ikke Jan Einar 

Greve den samme bekymring som andre over at de fleste uteksaminerte 

kandidater fra NHH forlater byen. - Gud fri og bevare oss hvis alle hadde 

blitt værende; da hadde jo byen druknet i siviløkonomer, smiler han, før 

han igjen blir alvorlig: 

- Hjerneflukt eller kompetanseflukt, sies det med oppgitt mine. Hvis det 

er noe som gjør meg oppgitt er det nettopp denne oppgittheten. Vi lever 

i den vakreste byen i en av verdens mest ressursrike regioner. Vi har et 

variert og fremgangsrikt næringsliv, og gode offentlige tjenester. Alt er på 

vår side dersom vi våger å utnytte mulighetene. Det er i bunn og grunn det 

entreprenørskap handler om. 

7 kjappe... 

1 

2 

3 

4 

5 

? 

6 

7 

- Hvordan slapper du best av? 

- Rhodondendron er blitt en lidenskap, og jeg steller 

i hagen en times tid nesten hver dag året rundt. Men 

aller best kobler jeg av i godstolen med en sigar og en 

bunke gode dokumenter. 

- Hvilken avis leser du først hver dag? 

BT, DN og Finansavisen ligger alle på trappen om 

morgenen, og det varierer hvilken av disse jeg tar for 

meg først. Som styreleder i BT har jeg også stor glede 

av å følge med i lokalavisene BT eier. 

- Ditt favorittprogram på TV? 

Prøver som regel å få med meg Dagsrevyen. Ellers 

ser jeg lite fjernsyn, men kan i blant bli fristet av en 

god film eller konsert. 

- Branns sølvmedalje – årets største skuffelse? 

Nei, den skuffelsen gikk fort over. Jeg sa faktisk før 

seriefinalen at RBK kom til å bli for sterke. Men jeg 

har hatt mange gledesstunder på Stadion i år sammen 

med to barnebarn. 

- Hvem bør etterfølge Herman Friele som ordfører? 

Det bør bli en kvinne, og jeg mener både Trude 

Drevland og Ruth Grung vil gjøre en god jobb. 

- Din favoritt blant byfjellene? 

Jeg foretrekker turen fra Fløien opp til Blåmannen, 

videre til Rundemannen og gjennom Isdalen. 

- Hva vil du bli mest glad for å finne under juletreet? 

Hjemmelagde presanger fra mine seks barnebarn. 

,, 

Jamringen 

over at 

hovedkontor 

flyttes fra 

Bergen er 

unødvendig

Magazine Magaz Magazi 

 

 

Page 2 

Page 3 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Page 4 

22 5 2006 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Page 16 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kald Juletallerken 

Med gode smaker fra Bellevues store Julebord... 

Muligheter for reservasjon av eget "Chambre Séparée" 

Forhåndsbestilling på tlf: 55 33 69 99 

 

TLF: 55 33 69 99 

W W W . B E L L E V U E . N O 

ARTGARDEN

20 

PÅ TORGET 

info 6-06 

På Torget er en møteplass der medlemmene kan bidra med sine 

meninger og annen informasjon. Her finner du også møteoversikt 

og annen serviceinformasjon fra Bergen Næringsråd. 

Har du noe på hjertet, ta kontakt med Kari Amble tlf: 55 55 39 06 

kari.amble@bergen-chamber.no 

Medlemmer skaper 5 + energi 

- Det at nærmere 300 

medlemmer fra bedrifter, 

forskning, forvaltning, 

politikk og høyere 

utdanning deltar på 

Årskonferansen gir oss 

virkelig inspirasjon. 

Bergen Næringsråd 

arbeider hardt for at 

denne konferansen, 

som arrangeres hvert 

år 17. november, skal 

gi faglig oppdatering, 

opplevelse og energi, sier 

administrerende direktør 

Helge S. Dyrnes. 

Tema for konferansen 

var sanntid, og publikum 

møtte blant andre 

professor Jon Bing og 

high-tech-bonden Haakon 

Karlsen jr, som bruker 

mobiltelefoniteknologi for 

å overvåke sauene sine. 

Senere på kvelden var det 

duket for den tradisjonelle 

årsmiddagen, med 

nærmere 400 gallakledde 

og feststemte personer. 

Foto: Oddmund Lunde og Gyrid Cecilie Nygaard

Styret i 


Marit Warncke, styreleder 

Harald Nævdal, nestleder 

Kristijane Cook Bulukin 

Elin Bolann 

Gisle Johanson 

Erik Bøckmann 

Johannes D. Neteland 

Velkommen til nye 

medlemsbedrifter 

Byggmester Kjell Aarvik AS 

Consis Bergen Vekst og Utvikling AS 

Cornelius as 

Fana Bygginvest as 

First Securities ASA 

Flex Bygg AS 

Flo 

Hotel Ullensvang 

JS Brigaden 

Lavendelhagen As, Avd. L'occitane 

Reisemål Hardanger Fjord AS 

Rolls Royce Marine AS Dep. 

Engine 

Sparebanken Sogn og Fjordane 


Total Storage Solutions Norge AS 

Aabø & Co Bergen AS 

Møter i Bergen Næringsråd 

desember 2006 / januar 2007 

04.12.2006 

Møteplass Marin 

15.12.2006 

Julelunsj med utdeling av 

Sunnivaprisen 

12.01.2007 

Lunsjmøte: Det årlige finansmøtet 

- hvor går veien i 2007? 

17.01.2007 

Lunsjmøte: Presentasjon av 

Næringsbarometeret 

Skriv til oss! 15–20 setninger! Send det til: kari.amble@bergen-chamber.no. Eller skriv til: Kari Amble, Bergen Næringsråd, Postboks 843, 5807 Bergen. 

Merk konvolutten ”På torget”. Innlegg kan bli forkortet. 

Nytt fra Nett Hovednyheter fra høsten 06: 

Bergenscenarier satser grønt 

Publisert 20.11.06 

Et av hovedtemaene for Bergenscenarier 2020 blir miljø og bærekraftig utvikling. 

Det kom frem på Årskonferansen Bergen 5 + der prosjektleder Harald Schjelderup 

holdt en engasjert appell om mulighetene som følger av å satse grønt. 

Fra Bergen til Oslo på 2,5 timer 


Med høyhastighetstog over Haukeli vil det være mulig å reise fra Bergen til 

Oslo på under tre timer, fra sentrum til sentrum. Nøkkelen til suksess er hyppige 

avganger og høy hastighet, sier Jørg Westermann i Norsk Bane AS 

Innovasjon på menyen 


Da innovasjonskaféen ble arrangert 24. oktober måtte deltakerne selv stå for 

læring og kunnskapsoverføring. Det var et veldig bra seminar, som ga nye 

tanker rundt det å være en innovativ bedrift. Det sier Svenn Krosness i Ispirix, 

som lager programvare for mobilt internett. 

Tettere samarbeid mellom NHH-studenter og 

næringsliv 


Næringslivsutvalget ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Bergen Næringsråd 

samarbeider om å arrangere Karrieredagen i 2007. Hovedmålet med ”Karriere 

Bergen” er at næringslivet i Bergen skal få muligheten til å bli kjent med 

studentene ved NHH. 

Bruk utenlandske studenter 

Les mer om våre møter på www.bergen-chamber.no! 

Under denne vignetten finner du et utvalg nyheter fra Bergen Næringsråd som du kan lese 

mer om på www.bergen-chamber.no. Der finner du også siste nytt fra våre medlemsbedrifter. 


- Studenter fra andre verdensdeler reiser hjem fra Bergen som gode bergensambassadører. 

Hvert år bor det nærmere 1 300 utenlandske studenter i 

Bergen. Bruk dem mens de er her. Og bruk dem når de har reist hjem igjen. 

Det sier Gunn Mangerud, direktør ved Senter for Internasjonalisering av Høyere 

Utdanning (SIU). (SIU). 

www.bergen-chamber.no 

Legatmottakere 

Bergen Næringsråd deler 

hvert år ut legater på 

stiftelsesdagen 17.11. 

155 000 kroner ble i år 

fordelt på 18 mottakere. 

Gratulerer til: 

Gunn Randi Skaret, 

Cecilie Christensen, 

Maren Holm-Larsen 

Byggmestrenes Servicekontor 

A/S, 

Stiftelsen Blikkenslagermestrenes 

Opplæringskontor, 

Yrkeslabyrinten, 

Sissel Nybø Berven, 

Kjersti Sundland, 

Real Ones DA, 

Swan, 

Kjell Arild Birkeland, 

Sigmund Elias Holm, 

Carl Olav Wickmann, 

Bibbi Irminger Thomassen, 

Are Blytt, 

Bjørn Inge Nøkling, 

Aina Lervaag Nordø, 

Anne Linn Smedby 

info 6-06 

21

Verdiøkende tjenester. 

Verdier for våre klienter 

skapes gjennom overføring 

av kompetanse, 

kvalitet og service. 

Vår multidisiplinære 

kunnskapsorganisasjon 

er tuftet nettopp på 

dette. 

Postboks 6013 Postterminalen, 5892 Bergen 

Tlf: 55 21 81 00, Fax: 55 21 81 33, www.deloitte.no 

Deloitte er en av Norges ledende multidisiplinære tjenesteytende virksomheter 

med ca 700 ansatte. Deloitte er organisert i tre selvstendige enheter: 

Deloitte Statsautoriserte Revisorer AS, Deloitte Consulting AS og Deloitte 

Advokatfirma DA. Våre klienter finnes såvel blant store internasjonale 

bransjeledende foretak som blant små bedrifter som er typiske for det norske 

næringslivet. Internasjonalt utgjør vi en del av Deloitte Touche Tohmatsu 

med mer enn 120.000 ansatte i 150 land. 

Internasjonal og mangfoldig 

næringsvirksomhet med base i 


www.grieg.no 

GRIEG MATURITAS AS, Holding Selskap | GRIEG SHIPPING GROUP, 

Rederivirksonhet | KS JOACHIM GRIEG & CO, Skipsmegling 

GRIEG SEAFOOD AS, Fiskeoppdrett 

GRIEG LOGISTICS, Global logistikk| MARIS, Maritime Informasjonssystemer 

GRIEG INVESTOR, Investeringsrådgivning 

GRIEG GROUP RESOURCES AS, Konserntjenester 

Per Rene Larsen 

Dag Bratbergsengen 

KUNSTHÅNDVERK OG GAVER 

spesielle 

firmagaver 

stort utvalg 

av 

kunstglass 

fra lokale og 

skandinaviske 

glassblåsere 

Marie Braathen 


fra krus til 

skulpturer 

utført av 

mer enn 50 

keramikere 

personlige 

gaver i alle 

prisklasser 

Olav Kyrresgt. 7 (inng Rådhusgt.) 55317027 - Lagunen 55137620 

 

 

GRAND SELSKAPSLOKALER • OLE BULLSPLASS 1 5014 BERGEN 

Bronse fra Harjes 


AG Byråene/AG2

Bergen Næringsråds hovedsamarbeidspartnere 2006:

Skråblikk 

I denne spalten blir store og små 

begivenheter i politikk og næringsliv 

kommentert. Har du gode historier 

og tips, er redaktøren glad for 

innspill! 

Reise ved årets slutt 

Det er som det skal være: Brann vinner alle de 

kampene som ikke er viktige når sesongen er over, 

regnet øser ned og flommen går mens kraftprisen 

stiger parallelt med vannstanden. Næringsrådet 

lyser opp i novembermørket med digitalisert årskonferanse 

og mens Harald Schjelderup snakker 

om miljøbyen Bergen, øser forretningsdrivende 

på Bryggen butikken for vann og venter på neste 

springflo! 

Mens noen fabler om høyhastighetstog til Oslo, 

ser denne spaltist frem til å avlegge strekningen 

Bystasjonen – Puddefjordsbroen på under en halv 

time- med buss. Det ville i så fall være fartsrekord. 

Bussene er som Brann; aldri i rute, ikke når de kaller 

seg Tide en gang. 

Dessuten graves det så mye i sentrum at drosjene 

har fått enda en grunn til ikke å kjøre inn til sentrum. 

Da kong Haakon den 7. i sin tid ville vite hvor 

gammel Bergen var, kunne daværende ordfører 

Tjønneland svare at byens alder var et økonomisk 

spørsmål. Hvis arkeologene fikk penger å grave for, 

ble byen eldre for hvert funn Slik det graves i byen 

nå, er vi snart satt tilbake til steinalderen… 

Blant de mer tyngende plikter som påhviler ekte og 

uekte bergensere, er at man av og til må besøke 

hovedstaden. Noen greier å avgrense denne 

plikttjenesten til hver gang Brann er i cupfinalen, 

da er det nok bergensere i hovedstaden til at man 

ikke føler seg ensom! Andre må ta den tunge reisen 

over fjellet litt oftere. Myndigheter som må snakkes 

te’, og ellers må hovedstaden bevise sin eksistensberettigelse 

ved å plage resten av landet med stort 

og smått. Oslo ligger veldig avsides til for folk flest. 

Denne spaltist har ikke vært noen flittig bruker 

av osloflyet, desto større ble sjokket da vi forsøkte 

denne reisemåten nylig. På Gardermoen ble vi 

møtt av fire køer på et par hundre meters lengde. 

Etter hvert som køen sneglet seg mot målet, 

nemlig sikkerhetskontrollen, ble vi mer og mer 

urolige. Noen kontrollører gikk rundt og viftet med 

en pipedippedutt som skulle avdekke eventuelle 

bomber i skoene til passasjerene. Vi har til dags 

dato hatt et godt forhold til både skobutikker 

og skomakere i Bergen, men nå begynte vi å 

bli urolige. Kunne det tenkes at en eller annen 

saboterende innstilt i skobransjen hadde plantet 

en bombe i skoene? Var siste halvsåling egentlig 

nødvendig? Hva er straffen for å bringe med seg 

bomber i sko? Hvordan utløser man en bombe: er 

ikke tåfisen sterk nok i seg selv? 

Slike tanker gjorde vi oss helt til vi kom frem til den 

rødkledde damen som ba oss om å løfte på benene 

for å sjekke skoene: ”Det er i orden!” var det glade 

budskap. Mye har vi rotet med i livet, men skoene 

har vi alltid hatt orden på! Høyre sko på ditto fot og 

omvendt. Av hensyn til den allmenne sikkerhetssituasjon 

lot vi være å kommentere dette, spøk blir 

fort misforstått i den spente internasjonale situasjon 

som tydeligvis har oppstått i Oslo. 

Da vi kom frem til selve sikkerhetskontrollen ble vi 

for alvor betenkt. Her var det største strippehow 

vi noensinne har sett, i full gang. Folk av begge 

kjønn måtte av med sko, jakker, hårspenner, nøkler, 

vesker, beltespenner, og ellers alt som måtte finnes 

av løse gjenstander på en gjennomreisende. Det 

piper her og der, folk blir tatt inn i avlukke og strippet 

for det meste, både klær og verdighet. Vi passerte 

den fryktede scanningmaskinen med de bangeste 

anelser: vi har nemlig gull i tennene og bly i ræven! 

Bli ikke forundret om du ser passasjerer storme 

gjennom avgangshallen på Gardermoen med sko i 

hånden, vesker åpne, flagrende hår og løs skjorte. 

De fleste som omsider når frem til flyene, er så utslitt 

etter springmarsjen og stresset, at hjertekompresjon 

og oksygentilførsel blir en del av flypakken. 

Når du omsider dumper ned i flysetet, presset 

innimellom to herrer som buler ut over sine plasser 

og gjør tilværelsen uutholdelig for deg som er i 

midten, er det du trekker følgende konklusjon: Ka 

honen e’ det de reker etter! Kan di ikkje holde seg 

heme? 

Det er med andre ord på tide å gjeninnføre det 

som var Herrens mening med hele den norske 

delen av skaperverket: at Bergen skulle være 

hovedstaden. 

Med dette hjertesukk vil vi for egen del avstå fra 

å kommentere nok en vellykket årskonferanse i 

Næringsrådet, der ikke noe klikket fordi fremtiden og 

nåtiden og sann tid (?) bare var et tasteklikk unna. 

For vår del er det en erfaring at det meste er ikke 

et klikk unna: det meste klikker før den sanne tid er 

der. 

Årsmøtemiddagen var også som vanlig uvanlig 

vellykket: men til liks med de fleste av dem som 

kom med på dette eksklusive evenemang, kan vi 

heller ikke avlevere noe pålitelig referat: alle var der 

jo likevel! 

I skrivende stund er vi i ferd med å gå inn i den søte 

juletid, og har lagt bak oss de fleste sure oppstøt i 

form av julebord. I det vi trekker det siste kalenderblad 

fra 2006, legger vi av oss alle gode forsetter og 

gjør som Brann: vi går for gull i 2007. 

Godt nytt år. 

Skråtass 

B-POST 

Returadresse: 


Olav Kyrresgt. 11 

Postboks 843, 

5807 Bergen 

Skråtass er et uberørt og uavhengig element av BN

Last ned - Bergen Næringsråd

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?