Utkast rapport Barn og unge Siri Gjesdahl ... - Helse Midt-Norge

More documents

Recommendations

Info

ning på i hvor stor grad barna blir omsorgsgivere (Aldridge & Becker, 2003). Særlig utsatt er pårørende barn der foreldrene har udekkede behov for hjemmebaserte tjenester og tett oppfølging (Becker, 2007). Aldridge & Beckers (2003) undersøkelse viste at selv der foreldre mottok både uformell og offentlige hjelp og støtte, kunne de bli tungt avhengig av barnas umiddelbare praktiske og emosjonelle omsorg. Dette kan også være situasjonen i Norge. Bakgrunnen for foreldrenes avhengighet av barna på tross av ulike hjelpetiltak, viste seg i Storbritannia å ha sammenheng med følgende forhold: • Helsepersonell responderte ikke på forelderens behov så fort som nødvendig eller gav så fleksibel hjelp som foreldrene trengte. • Helsepersonellet i kommunene ble ofte endret eller tilbudet tilbaketrukket. • Øvrig familie eller venner bodde ofte ikke nære nok til å kunne gi umiddelbar og fleksibel assistanse ved behov. • Vennskap var sjeldent etablert med nære naboer på grunn av foreldrenes tendens til å ville skjule eller skjerme sin lidelse ovenfor andre beboere i lokalsamfunnet. • Umiddelbar familie og venner kunne av og til ha manglende forståelse og bedømmelse av konsekvensene av psykisk sykdom. Få hjelpeinstanser eller andre rundt den syke forelder enn barna kunne tilby fleksibel hjelp i hjemmet, emosjonell støtte og ha tilstrekkelig innsikt i den psykiske lidelsens natur. Når foreldrene var skilt eller alene med ansvar for barna, var deres muligheter for hjelp til husarbeid og emosjonell støtte i enda større grad begrenset. Selv når foreldrene levde sammen viste det seg at barn ga forskjellig og mer Skjulte unge omsorgsgivere • 211 TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID Vol. 7 • Nr. 3 • 2010 effektiv assistanse og omsorg, enn ektefellen. Mødrene i denne undersøkelsen var avhengig av barna på grunn av at ektefellen ofte var i arbeid og hadde lange arbeidsdager, ikke forstod sykdommen eller ikke ville snakke om ektefellens psykiske lidelse (Aldridge & Becker, 2003). Andre medvirkende faktorer er; sykdommens omfang og alvorlighet, at barna bor sammen med den syke forelder eller med syk aleneforelder, barnas kjærlighet og tilknytning til forelderen, barn og unge uten søsken, jenter er mer utsatt enn gutter, eldre barn kan utføre mer omsorgarbeid, lav inntekt, mangel på valg og andre alternativer (Dearden & Becker, 2002; Becker, 2007). Det er med andre ord mange ulike faktorer medvirkende til at barn og unge får for belastende omsorgsoppgaver, i hvilken grad, og hvordan de mestrer oppgaven. Kort oppsummert; problemstillingen er kompleks. Konsekvenser – positive og negative «Å ta ansvar og gi omsorg» er en mestringsstrategi som har både positive og negative konsekvenser. Barnas omsorg kan på den ene siden fremme opplevelsen av å ha verdi, gi økt kunnskap, forståelse, omsorgskompetanse, ansvarsfølelse, styrke foreldre-barn relasjon, følelsen av å være inkludert og øke følelsen av kontroll over situasjonen (Aldridge & Becker, 2003; Winton, 2003; Haugeland, 2006a; Becker & Becker, 2008). På den andre siden påpeker Clarkson et al. (2008) at de positive konsekvensene barna melder om, ikke kan veie opp for mulig tap av utdanning, utvikling, livskvalitet og sosiale muligheter. Britisk forskning viser at unge omsorgsgivere som ikke får tilstrekkelig med emosjonell- og praktisk støtte er utsatt for konsekvenser som: • Begrensede muligheter for sosialt nettverk og for utvikling av vennskap
TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID Vol. 7 • Nr. 3 • 2010 212 • Kallander • Færre muligheter for å ta del i fritidsaktiviteter og andre aktiviteter • Manglende forståelse fra venner rundt barnas situasjon og hverdag som omsorgsgivere • Skoleproblemer • Helseproblemer • Emosjonelle problemer • Stigma «by association», spesielt ved psykiske lidelse eller rusproblemer hos forelderen • Frykt for profesjonelle intervensjoner som kan føre til familieseparasjon • Taushet og hemmeligholdende atferd på grunn av frykten for allmenn fiendtlighet eller straffende profesjonelle responser • Vanskelig for vellykket transaksjon fra barndom til voksen • Begrenset horisont og ambisjoner for fremtiden • Fattigdom og sosial eksklusjon Dette er konsekvenser som høyst sannsynligvis også rammer norske unge omsorgsgivere og som fortjener en langt tydeligere helsepolitisk respons for å forebygge at de blir fanget i en omsorgsrolle. Diskusjon Norske myndigheter sammenligner seg ofte med andre nordiske land, og i et nordisk perspektiv skiller ikke Norge seg nevneverdig ut. I Storbritannia finner vi imidlertid en langt tydeligere helsepolitisk respons. Deres helsepolitiske respons er bygget på forskning gjennom 20 år, noe som har gitt Storbritannia et solid fundament for et kunnskapsperspektiv. Forskningen har vært svært viktig for den økte oppmerksomheten og endring av Storbritannias lovverk, politikk og yrkespraksis. I følge Becker (2007) ligger Australia bare noen få år etter Storbritannia i utvikling av kunnskap, gode rutiner, praksis og tiltak, mens USA ligger ca. 10 år bak. Kunnskapsperspektivet har spredd seg og refereres til i både amerikansk, australsk og canadisk litteratur, men er ikke utbredt i de nordiske landene. Det er oppsiktsvekkende at den britiske forskningen i så liten grad har blitt referert til i norske offentlig dokumenter, veiledere og litteratur. Fellestrekket mellom den britiske og norske forståelsen er i dag forståelsen for at alle grupper pårørende barn og unge kan ha behov for nødvendig oppfølging. Det som skiller den norske helsepolitiske responsen fra den britiske, er den britiske regjeringens tydelighet i forhold til hvilken av de offentlige helsetjenestene som har ansvar for oppfølging og forebygging av problemstillingen unge omsorgsgivere. Selv om Helsedirektoratet (2010a, 2010b) presiserer at pårørende barn ikke skal ivareta foreldrenes behov, men skal forbli i sin rolle og ikke ta på seg voksenoppgaver, fremstår det likevel uklart om det er helsepersonell i spesialisthelsetjenesten eller kommunen som har hovedansvaret for å følge opp unge omsorgsgivere og for å forebygge. Den britiske regjeringen legger ansvaret til den lokale helsetjenesten. De har ansvar for at pårørende barns utdanning, utvikling og livskvalitet ikke blir berørt av for belastende omsorgsoppgaver, og skal bidra til at barn får den støtte og hjelp de har behov for og sørge for at de ikke blir fanget i rollen som omsorgsgiver (Directgov, 2010). Som et resultat av nasjonale kartlegginger har britiske helsepolitiske strategier, tiltak og rettigheter blitt utformet parallelt med kunnskapsutvikling (HM Goverment, 1995, 1999, 2000, 2001, 2008; Department of Health, 1999).
Page 1 and 2: TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID
Page 5: TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID
Page 11: TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID

Utkast rapport Barn og unge Siri Gjesdahl ... - Helse Midt-Norge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?