Utkast rapport Barn og unge Siri Gjesdahl ... - Helse Midt-Norge

En av de mest sentrale britiske forskerne
påpeker at unge omsorgsgivere har mye til felles
uansett hvor de bor og hvor utviklet de
nasjonale velferdssystemene er (Becker, 2007).
Unge omsorgsgivere har vært en skjult gruppe
i alle land, men alle har behov for å bli anerkjent,
identifisert, vurdert og støttet som en
særegen gruppe «sårbare barn». I følge Becker
(2007) ser det ut til at jo mer landspesifikk
forskningen rundt unge omsorgsgiver er, jo
større sannsynlighet er det for at politikken og
det lovlige rammeverk er på plass. Videre hevder
Becker at politikere i denne forbindelse ser
ut til å foretrekke egen forskningsbase i sine
politiske avgjørelser og utformingen av velferdstiltak,
selv om forskning fra andre land
viser samme eller lignende resultater.
Mangel på et nasjonalt kunnskapsfundament
blir tydelig i Sosial- og helsedirektoratets
veileder (2007) Psykisk helsearbeid for
barn og unge i Kommunene. Det er positivt at
veilederen oppfordrer til økt bruk av hjemmebaserte
tjenester, men denne oppfordringen
kan på den andre siden være svært vanskelig
for kommunene å følge opp, når
plikten til å ha barneansvarlig helsepersonell
er lagt til spesialisthelsetjenesten og veilederen
ikke gir noen retningslinjer i arbeidet,
eller er med på å øke kompetansen til det helsepersonell
som skal vurdere når omsorgsoppgaver
blir for belastende. En vurdering
som er vanskelig nok i seg selv, da omsorgsarbeidet
som oftest foregår i det skjulte (Becker,
2007). Veilederen viser ikke til kartleggingsverktøy
som kan gi helsepersonell økt
kunnskap i vurderingen av behovet for «nødvendig
oppfølging». Den redegjør heller ikke
for medvirkende faktorer til økt omsorgsbelastning
eller viser til mulige konsekvenser for
barnas utdanning, utvikling og trivsel på lik
linje med den britiske regjeringen.
Skjulte unge omsorgsgivere • 213
TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID Vol. 7 • Nr. 3 • 2010
Barn vil hjelpe sine foreldre og ofte på
bekostning av egne behov, uavhengig av budskapet
i Helsedirektoratets (2010b) informasjonsbrosjyre.
Det er deres mestrings- og
overlevelsesstrategi. Da det rapporteres om
mangler og svikt i det psykiske helsearbeidet i
kommunene og innenfor psykisk helsevern
(Norges forskningsråd, 2009; Helsetilsynet,
2007, 2009b, 2010; Riksrevisjonen, 2008;
Grut, 2007) er det viktig å merke seg at også
mange norske pårørende barn er utsatt for,
for belastende omsorgoppgaver.
Den uformelle omsorgen de britiske unge
omsorgsgiverne gir er, i følge Bolas et al.
(2007) en ressurs for kommunehelsetjenesten.
Den skotske regjering utførte i 2004 en survey
som viste at Skottland har ca. 100 000 unge
omsorgsgivere (The Princess Royal Trust for
Carers, 2009). Da Skottland er et land vi
befolkningsmessig kan sammenligne oss med,
viser det seg at barneombud Hjermann
(2007) påstand om at Norge har tusenvis av
barn og unge som utfører ubetalt omsorgsarbeid
i familien, sannsynligvis kan være korrekt.
Hjermann argumenterer for at vi har
barnearbeid i Norge da barns omsorgsarbeid
ofte går ut over skole, leksearbeid og fritid.
Konklusjon
Barns uformelle omsorgsarbeid er ikke anerkjent
som barnearbeid, men forskning viser
at belastende omsorgoppgaver ofte går
bekostningen av barnas utdanning, utvikling
og livskvalitet. Det vil være viktig at også den
norske regjeringen er tydelig i sin helsepolitiske
respons ovenfor helsetjenestene, i forhold
til at pårørende barn er utsatt for å få
for belastende omsorgsoppgaver der behandlings-
og helsetjenestene blir utilgjengelig for
den forelder som har behov for hjelp, og at
barna er særlig utsatt der foreldre har udek-